-
St
chevron_right
Digitalisering i eldreomsorgen – overvåking og sårbarhet
nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 24 mars 2026 • 9 minutes
Lenge snakket politikerne om å skaffe flere «varme hender» i eldreomsorgen, den tida er over.
Kommunene bekymrer seg for eldrebølgen, og det er store utfordringer i eldreomsorgen i kommunene. Det mangler sykehjem, tilrettelagte boliger og sist, men ikke minst folk. Det er ikke rart, dette er en sektor med lav lønn, lav bemanning, høy belastning og høyt sykefravær.
Romy Rohmann.Kommunene har ikke penger til alle oppgaver de er pålagt, så da er det nok ikke de eldre som prioriteres, og flere blir det av dem.
Nå jakter kommunene på «digitale hjelpere» som kan erstatte og supplere disse hendene, og med dette kan det også spares penger sies det.
For å bøte på manglende tilrettelagte institusjoner, ønskes det at de eldre skal bo hjemme så lenge som mulig, og gjerne enda lenger.
De som fortsatt bor hjemme, har over tid fått mer av sin hjelp digitalisert.
I mai 2025 kom helsedirektoratet med en rapport etter utprøving av dette. Erfaringsrapport: Spredning av digital hjemmeoppfølging 2022-2024:
En nasjonal brukerundersøkelse fra desember 2024 viser at 92 prosent av brukerne er fornøyde eller svært fornøyde med tjenesten. Pasientene rapporterer økt mestring, trygghet og livskvalitet, og mange opplever at de får hjelp når de trenger det – før tilstanden forverres.
– Jeg føler meg tryggere og mer i kontroll over egen helse, sier en pasient med KOLS som har deltatt i prosjektet.
Effektivisering og samarbeid
Helsepersonell melder om bedre beslutningsstøtte og mer målrettet oppfølging. I Ullensaker kommune har samarbeid med Ahus vist tydelig reduksjon i bruk av akuttjenester og institusjonsplasser. Flere kommuner rapporterer også færre sykehusinnleggelser og redusert behov for hjemmesykepleie.
Prosjektet har styrket samarbeidet i helsefellesskapene og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Felles prosjekter, workshops og støtte fra InnoMed og statsforvaltere har vært avgjørende for fremdriften.
Utfordringer og veien videre
Til tross for de positive resultatene, peker rapporten på flere barrierer som manglende finansieringsmodeller, utfordringer med datadeling og integrasjon med journalsystemer, samt behov for bedre gevinstoppfølging.
– Ved utgangen av 2024 hadde 16 av 19 helsefellesskap etablert tilbudet, og ytterligere to er i gang i 2025. Vi anbefaler at digital hjemmeoppfølging videreføres som et prioritert område, i tett samarbeid med KS og helseteknologiordningen. Dette er ikke slutten, men starten på en ny måte å levere helsetjenester på, sier Aunan. (divisjonsdirektør Lucie Aunan i Helsedirektoratet)
Digital hjemmesykepleie er en moderne form for helsehjelp der teknologi brukes til å gi trygghet, oppfølging og pleie i eget hjem, ofte som et supplement til eller erstatning for fysiske besøk. Det kalles velferdsteknologi og har åpnet et helt nytt marked for tilbydere.
Sensio er et slikt firma som tilbyr velferdsteknologi. De skriver på sin hjemmeside:
Sensio er markedsledende i Norden innen velferdsteknologi og løser dagens og morgendagens omsorgsutfordringer til beste for både beboere, pasienter, helsepersonell og samfunnet. Vi leverer sensorer, systemer og plattformer som radikalt forbedrer kvaliteten og effektiviteten i eldreomsorgen, blant annet gjennom forhindring av fall, digitalt tilsyn, varslingsløsninger og mobile trygghetsalarmer.
Sensio ble startet i 2009 og har i dag flere hundre kunder i Norge, Sverige, Danmark, Island, England, Frankrike og Tyskland. Totalt betjener vi mer enn 50 % av alle eldreomsorgsleverandører i Norge, Sverige og Danmark og har i løpet av de siste 5 årene hatt over 50 % årlig vekst.
Stadig flere eldre og demenssyke må i årene fremover motta omsorgstjenester hjemme. Innføring og bruk av velferdsteknologi er åpenbart en del av nøkkelen til å møte denne utviklingen. Med riktig bruk av velferdsteknologi kan kommunene ikke bare møte utfordringene, men skape en tryggere, mer bærekraftig og mer effektiv omsorgstjeneste for fremtiden.
Tech gigantene får innpass de fleste steder, jeg skreiv for kort tid sida om hvordan de store tech-gigantenes får makt over landbruksproduksjonen.
Store selskaper som Microsoft, Amazon og Google, altså: «Big Tech» har formet store deler av den digitale verden. Nå får de også stadig større innflytelse over landbruket.
Et økende antall leverandører tilbyr nå ulike former for digitalt tilsyn som f.eks. kan gi beskjed om når en bruker er ute av stolen sin, ute av sengen, forlater rommet, er for lenge på badet eller går ut av inngangsdøren.
Aktiviteten på Doffin.no viser at kommuner stadig etterlyser kjøp av slik velferdsteknologi – gjerne som del av en større pakke. Digitalt tilsyn er en av de digitale tjenestene som har økt mest de siste årene
I 2022 var det 11 351 brukere som hadde digitalt tilsyn, 2023 hadde dette økt til 15 183 og i 2024 var tallet 18 157
Brukere av kommunalt tildelte helse- og omsorgstjenester: https://statistikk.fhi.no/kpr/bEPWc1K_Jgjv0sX2maeeoQ
Eksempler på digitalt tilsyn:
- sensorer som sengematter/sensorlaken som registrerer fravær fra seng eller epilepsianfall
- bevegelsessensorer i rom som detekterer bevegelse
- døralarm som varsler ved passering
- falldetektorer som registrerer brå bevegelser etterfulgt av stillstand
- kameratilsyn utløst av sensorer ved hendelser (for eksempel fall, passering)
- kameratilsyn som åpnes/settes på av personale ved avtalte tidspunkt
Kilde: Helsedirektoratet
Ifølge KS opplever kommunene at denne utviklingen gir fordeler for brukerne, pårørende og tjenestene.
Men digitalt tilsyn – både i privat og offentlig regi – utfordrer personvernet, og det er bestemte kriterier og retningslinjer som skal oppfylles for at kommunene skal kunne ta slik teknologi i bruk.
Samtykkebasert overvåkning kan man vel kalle det!
Det er ikke bare mangel på personell som fører til økt etterspørsel etter ulike systemer for digitalt tilsyn. Trang kommuneøkonomi førte til at flere kommuner i fjor signaliserte at de ville satse mer på digitalt tilsyn for å spare penger.
Ulike regnestykker viser at kommunene sitter igjen med en pen gevinst hver måned ved f.eks. å erstatte tilsyn av sykepleier som kjører ut til brukere, med digitalt tilsyn. Digitalt tilsyn er ifølge eksperter ett av tilbudene innen velferdsteknologi med stor effektiviseringsgevinst. Så erfaringsmessig vil dette komme for fullt inn i eldreomsorgen framover. En rapport som er utarbeidet av: Oslo Economics, på oppdrag av Oppdrag av KS i Desember 2024, viser dette (Rapportnummer: 2024-102)
Anne Gamme, som er Fagleder i avdeling helse og velferd i KS sier dette i et intervju med Alltinget:
– Det vil være helt nødvendig å ta i bruk digitalt tilsyn for å skape bærekraftig velferd, som en av flere løsninger. Men samtykke er alltid en forutsetning for å ta det i bruk overfor den enkelte. Og mange ønsker seg det selv, sier Anne Gamme. Hun er myndigetskontakt og fagleder i avdeling Helse og velferd i KS.
– Kan man i praksis reservere seg mot slik digital overvåkning på et sykehjem der det innføres i stor skala på alle rom? Har dere hørt noen gjøre det?
– Ja, selvsagt vil det være mulig, siden det skjer på den enkeltes rom, men vi har ingen konkrete eksempler som vi er kjent med, sier hun.
Digitalt tilsyn kan utføres ved hjelp av kameraer, sensorer eller radarteknologi. Gamme påpeker at samtaler med bruker og/eller pårørende skal avklare om noen motsetter seg bruk av slik teknologi.
I likhet med statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet misliker hun begrepet «digital overvåkning» når tilsynet utføres ved hjelp av slik teknologi.
– Begrepet digital overvåkning gir negative assosiasjoner til manglende hensyn til personvern. Begrepet digitalt tilsyn er mer presist og er knyttet til trygghet og pasientsikkerhet, sier hun.
KS spår en «mye større utbredelse» av slik teknologi enn det er i dag.
– Dette kan gi kommunene bedre muligheter enn i dag til å ivareta brukernes behov på en forsvarlig måte, spesielt med tanke på ressursknapphet og personellmangel. Nasjonale tall viser en jevn økning år for år, sier Anne Gamme.
Helsetilsynet pekte på noen utfordringer med innføringen av dette i ei tilsynsmelding som kom i desember 2025:
Fremtidens omsorg – innføring av velferdsteknologi i kommunene
Ledelse, organisering og ansvar
Innføring og bruk av velferdsteknologi stiller like høye krav til tjenestene som annen aktivitet i helsesektoren. Kommunene må ha et styringssystem som sikrer at velferdsteknologi planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres systematisk. Erfaringer fra Helsetilsynet viser at det kan svikte på én eller flere av disse områdene, og at utfordringene ofte er sammensatte.
Ofte mangler det en helhetlig strategi for teknologi-integrasjon i tjenestene, og uklar ansvars- og oppgavefordeling gir risiko for svikt. Særlig der flere enheter er involvert (tjenestekontor, teknisk drift, hjemmetjeneste, institusjon), er det viktig at ansvar og oppgaver er tydelig plassert for å sikre at varsler eller alarmer fra utstyret oppfattes, og tiltak faktisk iverksettes. Mangel på en overordnet styring som sikrer enhetlig praksis for oppfølging, medfører ofte at tjenestene blir for personavhengig. Dette gir en økt risiko for svikt i helsehjelpen.
En av de store velferdsteknologigigantene i Europa er Systematic Group, de tilbyr både velferdstjenester og Forsvarstjenester – dette er deres hjemmeside.
Nå bruker ikke vi dette firmaet i Norge, men det er tydelig at det er penger å tjene på slike tjenester.
Oslo har inngått en 10-årig avtale med Sensio i 2025
De skriver dette på sine hjemmesider:
Sensio tilbyr en helhetlig eHelse-plattform (Sensio 365) som samler alt i ett brukervennlig grensesnitt med oversikt over alarmer, varsler og data i sanntid. Her er de mest sentrale:
- RoomMate (flaggskipprodukt): Revolusjonerende passiv trygghetssensor (multi-sensor, ofte radar-basert uten invaderende kamera). Oppdager og forebygger fall, varsler om farlige situasjoner (f.eks. nattlig uro, forlatelse av seng/rom), muliggjør digitalt tilsyn som erstatter mange manuelle nattilsyn. Brukes mye i sykehjem, demensomsorg, hjemmetjeneste og nå også sykehus. RoomMate 2.0 er nyere versjon.
- Sensio 365: Skybasert helse- og omsorgsplattform som binder sammen velferdsteknologi, alarmer og data for totaloversikt på mobil eller vaktrom.
- Sensio Insight: AI-drevet beslutningsstøtte og dataanalyse – gjør data til sanntidsinnsikt for bedre prioritering og personsentrert pleie.
Andre produkter:
- Sensio Pocket & Vista (mobile/enheter for varsling).
- IKOS, Safemate (trygghetsalarmer, GPS-lokalisering).
- SensioCare, Sensio Family.
- Medisindispensere, digital samhandlingstavle, kollegavarsling, pasientvarsling.
Tjenester inkluderer digitalt tilsyn som tjeneste, fallalarm/forebygging, eHelse-plattform, data/beslutningsstøtte, trygghetsalarm og implementeringsrådgivning. De tilbyr også gratis rådgivning til kommuner.
–
Viktige milepæler og nyheter
- Stor rammeavtale med Oslo (Helseetaten) på inntil 10 år (inngått 2025).
- Overtagelse av Lyses velferdsteknologi tidligere (2016) og vekst gjennom oppkjøp/integrasjoner.
- Sterk vekst i bruk av RoomMate for å redusere bemanningsbelastning og fallhendelser – mange positive kundehistorier fra kommuner som Asker, Hol m.fl.
- Internasjonal satsing: Utvidelse til UK med ny Country Manager, samt Norden generelt.
- Fokus på bærekraft: Bidrar til å håndtere eldrebølgen og redusere press på helsevesenet.
Godt å vite da at overvåkinga av «bestmor» er bærekraftig – det er tydelig penger å tjene på dette.
Investeringsselskapet Nordic Capital Evolutions kjøpte i fjor en kontrollerende andel i velferdsteknologiselskapet Sensio.