Arbeidet med å utvikle Gjøvik Sykehus har vært en lang og kronglete kamp. Motkreftene har vært mange. I mange år sto striden mellom Vestoppland og Lillehammer/Gudbrandsdalen.  

Størk Hansen

Da Fylkestinget i 1997 vedtok å etablere Oppland Sentralsykehus (Gjøvik. Lillehammer og Reinsvoll, OSS) fikk man en rask – nesten utrolig – positiv utvikling til befolkningens beste. Det hadde flere grunner: Innstillingen til alle ansatte gjennom konstruktivt samarbeid var på topp. Den faglige kompetansen nådde nye mål og regionsoppgaver ble overført (strålebehandling av kreftsyke).

OSS ble ett av landets mest kostnadseffektive sentralsykehus. Etableringen av DMS-ene på Fagernes og Otta med store muligheter for videreutvikling ble realisert. Dermed kunne man også realisere det felles mål om tilnærmet likeverdig helsetilbud uansett alder, bosted og økonomi. OSS fikk utad et svært godt renommé med bla mange søkere til ledige stillinger. OSS kunne tilrettelegge for å realisere de 4 lovpålagte oppgavene: Behandling. Utdanning. Forskning og Undervisning.

Denne suksessen til OSS skyldes bla organiseringen (bla funksjonsfordelinger mellom sykehusene Lillehammer, Gjøvik og Reinsvoll) samt valget av ledelsesmodell.

Etter at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet vedtok foretaksmodellen i 2001, ble nye standarder innført i helsevesenet. Bedriftsøkonomisk tankegang med vekt på balanse hadde større prioritet enn et godt helsetilbud til befolkningen.

Mye av tankegangen bak var å erstatte de folkevalgtes politiske kontroll over sykehusene og erstatte de med direktører fra det private næringslivet. De skulle ikke stå til ansvar for noen gruppe, parti og aller minst ovenfor befolkningen. Over hele landet ble det laget omfattende planer for å legge ned sengeplasser, fødestuer og dette ble vedtatt fort for å få til en omfattende strukturendring av hele spesialisthelsetjenesten, her var funksjonsfordelinger et viktig redskap for å bygge opp under den utviklingen en ville ha. Formålet med hele foretaksmodellen var/er å få et stadig sterkere søkelys på bedriftsøkonomiske styrings og ledelsesprinsipper som organisatorisk rettesnor for de offentlige sykehusene.  Det vil også si at alle sykehusene skal konkurrere med hverandre.

Oppland fylke ble slått sammen med Hedmark fylke til Sykehus Innlandet (SI). Denne beslutningen har ført til en omfattende nedbygging av helsetilbudet i Oppland. Gjøvik Sykehus har på ingen måte unngått disse nedskjæringene, snarer tvert imot. (Bilag 1

Oppland var som tidligere beskrevet godt drevet. Det var Oppland sentralsykehus, Gjøvik Sykehus, som fikk tildelt den eneste regionaloppgaven som til nå eksisterer i Sykehuset Innlandet. Kreftbehandlingen ble lagt til Oppland/Gjøvik fordi vi der hadde alt av funksjoner som skulle til. I tillegg kommer det soleklare faktum at Gjøvik, Lillehammer og Reinsvoll var de definitivt største sykehusene når det gjaldt opptaksområder og faglig kompetanse. Stråleenheten var i drift fra 29.08.02 og kunne etter to års drift dokumentere store fremganger i kreftbehandlingen i innlandet. Tilbudet og resultatene var omtrent på samme nivå som Oslo befolkningen hadde

Hedmark var ikke i nærheten av å få denne regionsoppgaven. Avstemmingen i det utvalget som avgjorde dette ble 8 stemmer for Gjøvik og 2 stemmer for Hedmark. En stemme fra Hedmark stemte for denne løsningen Dette fordi Oppland hadde gjort jobben med å fordele funksjoner seg imellom og at det i fylket bare var tre sentralsykehusenheter, Lillehammer, Reinsvoll og Gjøvik. Økonomisk var det en avgrunn mellom de to fylkene. I Hedmark var situasjonen den motsatte: Ikke tre, men fem sykehus, og de var dessuten preget av et meget dårlig samarbeid.

For å forstå hva som har forårsaket denne fortvilete situasjonen for Sykehusene i Oppland, må vi gå tilbake i tiden. Ikke så langt, men til 2002. Da ble en del strategier lagt og vedtatt satt ut i livet. Vedtakene ble satt i verk i andre halvår i 2003.

Mange strategiske kirurgiske funksjoner ble tatt fra Oppland. Dette tappet sykehusene for store pengesummer i og med at kirurgiske inngrep ble betalt mye bedre enn annen behandling innen sykehusene. (Noe av dette er i ettertid rettet noe opp)

Før omorganiseringen ble i iverksatt, mottok adm.dir Torbjørn Almlid og styreleder for Sykehus Innlandet. Peter Pay, et klart budskap, i brevs form fra adm.dir ved Radiumhospitalet og fagansvarlig overlege for strålesatellitten ved OSS (Gjøvik) – samt primærhelsetjenesten. Her ble de anmodet om at OSS ikke måtte nedbygges. Anmodningen ble dessverre ikke tatt til følge. Dette har hatt alvorlige konsekvenser for driften av stråleenheten. (innlandets eneste regionsoppgave) og for videreutviklingen av DMS – ene. Og for hele helsetilbudet til befolkningen i Oppland.

Resultatene lot ikke vente på seg, fra å være av landets best drevende sykehus, ble sykehusene i Oppland redusert til underskudds foretak. For Hamar sykehus ble det et motsatt resultat.

Alt dette skulle bygge opp om drømmen om et storsykehus nær Hamar.

Pga av en omfattende motstandskamp har denne politikken lidd et foreløpig nederlag, men resultatene av denne mislykkede visjonen og strategien er det sykehusene i Oppland som betaler for.

Å bruke begrepene underskudd og overskudd på så viktige emosjonelle saker som sykehusdrift er sterkt omstridt i befolkningen. Det blir fullstendig feil. (Kan et sykehus eller en skole gå med overskudd?) Men det er viktig for samfunnet å ha viktige måltall som måler effektiviteten og ikke minst ha sammenlignbare tall for hele Sykehus Norge.

Tallene og begrepene som sier noe om dette er tallene fra Samdata. De viser klart at Oppland sentralsykehus (OSS) og Gjøvik Sykehus spesielt har vært godt drevet. Helt til det nye styret begynte med sine nye strategier for å virkeliggjøre drømmene om kun et storsykehus i hele SI området

Vi har sett på Netto driftsutgifter pr korrigerte opphold.

Vi har sett på reelt kostnadsnivå i Norge og sammenlignet

Vi har sjekket ut fylkeskommunens nettodriftsutgifter til somatisks sykehus

Og vi har sett på nettoutgifter pr innbygger.

ÅR	Netto driftsutgifter pr korrigerte opphold.	Reelt kostnadsnivå i Norge.(Snitt = 1.00	FylkeskommunensNetto drifts.utg til somatiske sykehus.	F.kommunensNetto.utg. per innbygger
2000
SSH Hedmark	Kr 25336,-	1.06	559.190.000	Kr 2989,-
Oppland SSH	Kr 22442,-	0.94	496.558.000	Kr 2720,-
2001
SSH Hedmark	Kr 27961,-	1.09	571.258.000	Kr 3039,-
SSH Oppland	Kr 25083,-	0.98	487.790.000	Kr 2659,-
2002
SSH Hedmark	Kr 27166.-	1.05
SSH Oppland	Kr 24408,-	0.94

 Alle sykehusene i Norge ble målt på denne måten. (Alle tall er fra Samdata)

Tallene er helt klare og taler for seg selv

.Motstandskampen mot funksjonsfordelingene og planene om et storsykehus.

–       En viktig effekt av dette vedtaket (Funksjonsfordelinger) var at det rådet full forvirring om hvor pasientene skulle kjøres ved akutte lidelser.

–       Akuttberedskapen var ødelagt, spesielt ille gikk det ut over den kirurgiske beredskapen. Resultatet ble at pasientene ble kjørt rundt fra det ene til det andre sykehuset.

–       Alt dette var helt etter de strategiske planene som var lagt.

–       Hele forvirringen og planløsheten skulle bygge opp om et unisont krav om at nå fikk det bli orden på sykehusene. Storsykehuset måtte komme så fort som mulig.

–       Politikerne våre satt fast i Torbjørn Almlid`s politikker felle. De var først satt på gangen av den nye foretaksmodellen, etter hvert ble de invitert inn i et råd (Samfunnspanelet) der de ble utsatt for et press om å bli med på utviklingen av et storsykehus. Denne lokaliseringsdebatten om hvor et storsykehus skulle ligge var ødeleggende for motstanden mot nedleggingen av sykehusene i Oppland.

Dette førte til.

–       Full forvirring. Handlingslammelse. Lite samarbeid for å samle seg til kamp for helsetilbudet i Oppland.

 .

–       De hadde gjort opp regnskapet uten revisor, som i dette tilfellet var befolkningen i Oppland og Hedmark. Den fant seg ikke i at noen få personer på toppen av maktpyramiden skulle kunne vedta slike omfattende forandringer uten demokratisk forankring og drøftelser med befolkningen gjennom valgkamper hvor partiene sto fram med sine programmer og fikk tilslutning fra befolkningen for disse programmene.

–      Det var i dette farvannet at Sykehusaksjonen i Oppland ble dannet

–       Sykehusaksjonen hadde sitt utspring i Gjøvik og ble dannet i august 2005 på et møte på Gjøvik Arbeidersamfund. Storsalen var full av mennesker, alle sitteplasser var opptatt og flere kom ikke inn. Møtet valgte en ledelse bestående av mennesker fra forskjellige organisasjoner (bilag 2). Møtet fattet to viktige vedtak, som skulle være aksjonens mål. 1. Reverser alle funksjonsfordelinger. 2. Nei til storsykehus.

–       Oppropet som ble vedtatt gikk som en farsott gjennom organisasjonene i Oppland.

–       Styret la opp omfattende planer for hvordan kampen skulle føres. En ting var klart fra første stund og det var at kampen som skulle føres for hele Oppland. Alle tre sykehusene skulle med.

–        Kampen for Gjøvik. Lillehammer og Reinsvoll sykehus var en forutsetning for å vinne. Hvis hvert sykehus sloss for seg selv, hadde de blitt satt opp mot hverandre og tapt. Styret knyttet til seg mennesker fra Lillehammer og Reinsvoll og ble dermed slagkraftige i hele fylket

–        Sykehusaksjonen fosset fram og var umulig å ignorere.

–       305 lag og foreninger sluttet seg til oppropet og fosset fram som flodbølge og åpnet tidligere stengte dører

–       Den åpnet rommet for politikerne slik at de igjen kunne komme på offensiven og komme ut av den skrustikken som Torbjørn Almlid hadde skrudd dem fast i. Før Sykehusaksjonen i Oppland ble dannet fikk ikke politikerne snakke med helseminister Sylvia Brustad fra Hedmark. Etter hvert ble døren åpnet

Sykehusaksjonen hadde et utstrakt samarbeid med mange politiske partier. Dette var en forutsetning for å lykkes. Nært samarbeid mellom folkelige organisasjoner og politikerne er det som har gjort dette landet så bra som det er. Uten en slik forankring forvitrer demokratiet.

–       Det ble gjennomført møter på stortinget, hos statsråden.  Med ordførerne. og mange lag og foreninger.

–       Det ble tidlig klart at befolkningens motstand og sinne også måtte få utløp i demonstrasjoner mot sykehuspolitikken..

–       Sykehus aksjonen i Oppland hadde et nært samarbeid med forsvarerne av Elverum Sykehus. Etter hvert ble vi enige om en felles aksjons og demonstrasjonsdag.

–       Den 16/3.06 ble vedtatt som aksjonsdag

–       Dette ble den største demonstrasjonen i Gjøviks historie. mellom 2500 og 3000 personer viste sin motstand mot planene om et storsykehus.

–       Det ble en maktdemonstrasjon uten like. Gjøvik. Lillehammer og Elverum samlet ca 10.000 mennesker i demonstrasjoner denne dagen.

–       Gjennom 2005, 2006 og 2007 ble det arbeidet intens med denne saken og presset ble etter hvert kronet med den ene del seieren etter den andre Funksjoner ble tilbakeført og vedtaket om storsykehus hang i en tynn tråd.

–       I 2007 samarbeidet Fagforbundet, Oppland Legeforeningen og Sykehusaksjonen i Oppland om gjennomføringen av en politisk streik på de tre sykehusene i Oppland, hvor parolegrunnlaget var Sykehusaksjonens verdigrunnlag. Her deltok også store private bedrifter i markeringen og streiken. Dette er helt unikt i landssammenheng og dannet grunnlaget for vedtaket om å stoppe planene om et storsykehus i Hedemark og Oppland Det voldsomme presset og resultatene medførte at Sykehusaksjonen kunne si at jobben var gjort i forhold til det grunnlaget aksjonen ble stiftet på.

I henhold til oppropet. Nei til storsykehus og reversering av funksjonsfordelingen, så kunne de si.

Full seier for aksjonen. Totalt nederlag for de som arbeidet for et storsykehus og sterk svekkelse av den gjeldene strukturen. Den 20/02 .07 ble en stor dag i kampen for å få tilbake et fullverdig helsetilbud til Oppland

Sykehusaksjonen i Oppland la seg selv på is når disse vedtakene kom på plass. De la vekt på at delmålene var nådd og at det dermed ikke var demokratisk grunnlag for å fortsette aksjonen i sin opprinnelige form. De lagene og foreningen som hadde sluttet seg til de to hovedparolene var fornøyd. Styret i Sykehusaksjonen hadde ingen illusjoner om at kampen for blant annet Gjøvik Sykehus var slutt. Det ble opprettet et vokterråd som skulle passe på utviklingen. De har vært i mer eller mindre konstant beredskap for sykehusene i Oppland. Kampen er pr 2011 definitivt ikke slutt. Ideen om et storsykehus er ikke gravlagt, tvert i mot den er igjen gravd opp fra de døde og er relansert som den eneste riktige framtids alternativet.

Bilag 1

Type senge­plasser	Fylke	2003	2009 (1)	Endring
Kirurgiske døgnsenger	HedmarkOppland	178164	162110	-16 (9 %)-54 (33 %)
Indremedi­sin m/ overvåking	HedmarkOppland	193197	184157	-9 (5 %)-40 (20 %)

	Fylke	2000	2001	2002
EffektivitetKostnader	HedmarkOppland	1,060,94	1,090,98	1,050,94
Driftsutgifter pr korrigert opphold	HedmarkOppland	25.33622.442	27.96125.083	27.16624.408

6

Bilag 2.

Styret i Sykehusaksjonen i Oppland.

Leder. Størk Hansen. LO/GLTE

Kasserer. Hans Bjerregård. Østre Toten

Sekretær: Åsne Marit Pladsen. Gjøvik Røde Kors.

Bjørg Brennbakken. Gjøvik Kvinne og Familielag

Eva Nygjordet. Åslundmarkas venner

Rolf Slaastad. Pensjonert overlege Gjøvik Sykehus.

Bjørn Evang. LHL Oppland

Stein Oudenstad. Fagforbundet Reinsvoll

Inger Johanne Holthe. Kolbu Bygdekvinnelag.

Ellen Strande. Bruker

Eldrid Vasslid. Fagforbundet Lillehammer Sykehus

Helge Galtrud. LO i Sør Gudbrandsdalen

Anders Koldem. Ambulansesjåfør og Fagforbundet Gjøvik Sykehus

Inger Grindaker. Gjøvik Kvinne og Familielag

Gretha Slettum. Vindingsatd Sanitetsforening