Hvis en skjærer gjennom den geopolitiske støyen og forklarer hvorfor bensinprisen i Norge forblir rekordhøy, selv når Trump og Midtøsten dominerer overskriftene, så finner en dette:

Olje i Midtøsten, men regningen skrives i Brussel.

Siri Hermo.

Når Donald Trump tvitrer oljeprisen ned eller Hormuzstredet trues av blokade, ser vi de globale råvareprisene svinge voldsomt.

Men for norske bilister er det en annen, usynlig faktor som låser pumpreprisen på et smertelig høyt nivå: – EUs klimapolitikk og EØS-avtalens Protokoll 31.

Rekordhøy dieselpris: Har bikket 30 kroner literen

Ja, krigen i Midtøsten og angrep på oljefelt presser den globale prisen på råolje oppover.

Når Trump sender signaler om deeskalering, faller prisen markant på børsene i London og New York.

Men i Norge merker vi sjelden det samme fallet på pumpa.

Årsaken er at den norske staten bruker avgifter som en støtdemper som bare virker én vei.

Protokoll 31 er den juridiske låsen for norske drivstoffpriser.

Mens USA kan la bensinprisen flyte fritt med markedet, er Norge juridisk bundet av EØS-avtalens Protokoll 31. Gjennom denne har vi forpliktet oss til EUs klimamål for 2030.

Dette betyr at uansett hvor mye oljeprisen faller globalt, må den norske regjeringen holde drivstoffprisene høye nok til at vi når utslippsmålene våre.

Hvis Jonas senker avgiftene for mye for å hjelpe folk i en krigstid, bryter de utslippskvoten Norge har fått av EU.

Straffen?

Milliarder av norske oljekroner må sendes rett til EU for å kjøpe klimakvoter fra land som har vært «flinkere» enn oss.

Statsbudsjettet som gissel:

FrP og andre foreslår å fjerne veibruksavgiften og CO2-avgiften «ut året» for å dempe sjokket fra Midtøsten….

Men her ligger «bokstavkjeksen»: Regjeringen vet at dersom de gjør dette, øker forbruket.

Da ryker klimaregnskapet overfor EU, og staten må punge ut milliarder i bøter og kvotekjøp.

Det er altså billigere for staten at du betaler 28-30 kroner literen, enn at de må betale EU for dine økte utslipp.

Bak krigsoverskriftene lurer neste juridiske prissjokk.

Fra 2027/28 trer EUs nye kvotesystem (ETS2) i kraft.

Dette vil legge en fast EU-avgift på toppen av alt annet, uavhengig av om det er fred eller krig i Midtøsten.

Den norske regjeringen bruker dagens krise til å «venne» befolkningen til et prisnivå som EU uansett vil kreve om kort tid.

Geopolitikk og Donald Trump bestemmer hva råoljen koster, men EØS-avtalen bestemmer hva du må blø på bensinstasjonen.

Så lenge Norge prioriterer juridisk lojalitet til EUs klimamål (Protokoll 31) foran nasjonal kjøpekraft, vil Midtøsten bare være en praktisk unnskyldning for priser som i realiteten er politisk og juridisk konstruert i Brussel.

Sverige står «friere»

Sverige er fullverdig EU-medlem og er bundet av EUs energibeskatningsdirektiv.

EU setter en minimumssats (et «gulv») for hvor lave avgiftene kan være.

Sverige har nå kuttet sine avgifter helt ned til dette gulvet. De kan ikke gå lavere uten å bryte EU-loven.

Siden vi står utenfor EUs avgiftsområde, har vi ikke et slikt gulv.

Norge kunne juridisk sett satt avgiften til 0 kroner i morgen.

At vi likevel har 5 kroner høyere pris enn Sverige, er derfor et rent norsk politisk valg, ikke et krav fra EØS direkte.

Klimapolitikken (ESR og Protokoll 31).

Her kommer den store konflikten med EUs klimapolitikk inn:

Sverige tar en råsjans. Flott tenker jeg.

Ved å senke avgiftene midt i en krise, risikerer Sverige å øke CO2-utslippene sine.

Dette vil føre til at de bryter målene i Innsatsfordelingsforordningen (ESR).

Norge derimot er «flinkest i klassen»:

Den norske regjeringen nekter å gjøre det samme som Kristersson fordi de er livredde for Protokoll 31.

De prioriterer å nå utslippsmålene for å slippe milliardbøter/kvotekjøp fra EU i 2030, fremfor å gi folk billigere bensin nå.

Midtøsten-argumentet (Verdensmarkedet):

Kristersson peker på krig og uro som årsak til at råvareprisen stiger….

Realiteten:

Oljeprisen er lik for alle.

Men mens Sverige bruker avgiftskutt som en støtdemper for å beskytte folket mot prishoppet i Midtøsten, velger Norge å la hele prisøkningen (pluss norske avgifter) treffe forbrukeren.

Juss:

Ingenting i EØS hindrer Norge i å bruke oljeinntektene som en «støtdemper» slik Sverige gjør, bortsett fra de selvpålagte klimamålene vi har sementert i avtalen med EU.

Hvorfor er forskjellen 5 kroner?

Når Sverige kutter til EU-minimum, blir gapet til Norge enormt.

De 5 kronene består i hovedsak av:

-Lavere svensk CO2-avgift (Sverige har prioritert kjøpekraft).

-Lavere svensk veibruksavgift (Norge beholder denne høy for å tvinge folk over på elbil).

-Reduksjonsplikten:

Sverige har lavere krav til dyrt biodrivstoff enn Norge.

Sverige viser at det er mulig å kutte avgifter selv som EU-medlem, så lenge man tør å utfordre klimamålene sine.

At «pausen» er MIDLERTIDIG er det viktigste juridiske smutthullet Sverige bruker for å blidgjøre EU.

Ved å tidsbegrense kuttet (mai til september), manøvrerer Kristersson-regjeringen i et krevende landskap mellom nødhjelp og klimasvikt.

Når kuttet utløper i september, vil prisene i Sverige hoppe rett opp igjen.

Samtidig nærmer vi oss 2027, da det nye kvotesystemet ETS2 trer i kraft i hele EØS-området.

Norge står juridisk friere enn Sverige til å kutte (fordi vi ikke har EU-gulvet), men vi er politisk mer låst fordi regjeringen har gjort EUs klimapolitikk til sin absolutte førsteprioritet via EØS-avtalen.

Siri Hermo