Krigen har allerede krevd mange sivile liv, ført millioner på flukt, undergravd FNs autoritet og økt faren for både en regional storkonflikt og en global økonomisk krise. Krigen er et lenge varslet oppgjør der USA forsøker å styrke sin stilling som dominerende makt i verden og Kina blir sett på som den eneste jevnbyrdige rivalen.

Denne kronikken er skrevet av Espen Øyulvstad, Per Mathisen og Øyvind Andresen på vegne av styret i Antikrigs-Initiativet Agder. Den ble publisert i Fædrelandsvennen 24/3 - 2026

28. februar angrep USA og Israel Iran for andre gang på under ett år. Begge angrepene bryter med FN-charterets forbud om bruk av makt (art. 2 og 4) og er ikke godkjent av Sikkerhetsrådet. Påberopt selvforsvar (art. 51) kan ikke rettferdiggjøre angrepene mot Irans konservative prestestyre. Kongressen er ikke blitt konsultert.

Etter sitt angrep på Iran, fordømte USA Iran i Sikkerhetsrådet 28. februar, for gjengjeldelsesangrep mot USAs baser i Midtøsten. USA skylder dermed på landet de gikk til krig mot. Flere av USAs allierte i Europa falt fort inn i folden og fordømte Irans gjengjeldelse, men ikke USAs aggresjon mot Iran. (FN)

President Trump sier at angrepene var nødvendige fordi Iran ikke ville gi slipp på målet om atomvåpen.

Det argumentet fremstår i et tvilsomt lys. For ti år siden inngikk Iran en avtale som hindret Iran å utvikle atomvåpen, Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), som ble vedtatt av FNs Sikkerhetsråd i resolusjon 2231. President Trump trakk USA fra avtalen i 2018. (FN)

USA og Israel drepte Khamenei og flere personer i landets lederskap, handlinger som Iran har rett til å forsvare seg mot. (Consortium News)

Begge krigene ble startet midt i forhandlingene mellom USA og Iran. Omans utenriksminister meglet mellom partene og fortalte om gjennombrudd i forhandlingene, slik at en avtale var innen rekkevidde. USA styrker her sin rolle som avtale-udyktig stat. (Antiwar)

Krigene bærer preg av Israel og USAs ønske om regimeskifte, i henhold til Clean Breake – doktrinen. Dette betyr i praksis økonomisk krigføring gjennom sanksjoner, støtte til forskjellige grupperinger i håp om opprør og til slutt halshoggingsangrep mot Irans ledelse. Resultatet er om lag 1.500 drepte, 3,2 millioner mennesker på flukt, men ingen tegn til overgivelse.

En rekke av Irans naboland huser USAs militærbaser. De er ikke begeistret for angrepene fra Iran. I tillegg opplevde de at president Trump dro dem inn i en krig de ikke ønsker og oppfatter som unødvendig. Flere av dem mener at USA ikke delte noen planer, handlet forhastet og ikke vurderte de politiske og økonomiske konsekvensene for sine allierte. Erfaringene deres med at USAs militære beskyttelse ikke har fungert som lovet, kan tvinge frem en revurdering av egen sikkerhetspolitikk og forsøk på å knytte seg til nye avtaler med andre makter. (Consortium News)

Iran kontrollerer nå hvilke skip som får gå gjennom Hormuz-stredet, der om lag 20% av verdens olje eksporteres, noe som raskt førte til økte priser. USA gikk med på begrenset salg av russisk olje, noe som i løpet av et par uker med krig har gitt Russland en begrenset inntekt på nesten 70 milliarder kroner, samt en politisk seier og tilsvarende tap for president Trump. (NRK)

USAs statsgjeld er på nærmere 40.000 milliarder dollar og betaler nå om lag to mrd. hver dag til ødeleggelsen av verdensøkonomien. De seks første dagene av krigen hadde en prislapp på 11,3 milliarder dollar, ifølge Reuters. Consortium News

EU er stadig mer politisk og økonomisk svekket og må nå betale en høy pris for både krigen mot Iran og i Ukraina. De høye olje- og gassprisene forverrer situasjonen i økonomier som alt er i tilbakegang. Det er også rimelig å anta at det er de fattigste landene i verden som vil lide mest.

USAs mål er å forsvare sin 35-år gamle rolle som dominerende makt i verden, mot Kina, sin eneste jevnbyrdige rival. Israels mål er å etablere et Stor-Israel som regional stormakt over flere hundre millioner mennesker, fra Nilen til Eufrat, som nylig uttalt av USAs ambassadør til Israel, Mike Huckabee. (Consortium News)

USA og Israel har til nå ikke nådd sitt mål om rask seier i Iran. Vil USAs massive militærbudsjett, 877 militærbaser, en galopperende utenlands-gjeld, flere kriger og indre spenninger hjemme – føre til at supermakten forstrekker seg og må ta til takke med å være en av flere stormakter? (World BEYOND War)

Det er lite eller ingen støtte i historien for at kriger for regimeskifte virker. Tvert imot styrkes ekstreme krefter, inkludert styre i Iran, med enda større lidelser for de menneskene USA hevder å hjelpe.

Antikrigs-Initiativet krever at

• Norge må i klare ordelag fordømme USA og Israel for det brutale angrepet på Iran
• Norge må kreve at all aggresjon mot Iran skal opphøre 
• Norge må jobbe aktivt for at internasjonale konflikter og kriger, inkludert Iran-krigen, må løses gjennom FN-systemet og reelt diplomati

Styret i Antikrigs-Initiativet Agder,

Espen Øyulvstad, Per Mathisen, Øyvind Andresen