-
St
chevron_right
Nei til forslag til ny lov om vern mot smittsomme sykdommer mv. (smittevernloven)
nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 25 mars 2026 • 2 minutes
Høringssvar forslag: Til: Helse- og omsorgsdepartementet
Vedrørende: Høring – forslag til ny lov om vern mot smittsomme sykdommer mv. (smittevernloven)
Her gjengir vi en høringsuttalelse om regjeringas forslag til ny lov om vern mot smittsomme sykdommer. Vi anbefaler at dersom du bruker den som mal, så skriv en personlig ingress.
Uttalelse
Jeg viser til høringsnotatet og avgir med dette en formell uttalelse.
1. Permanente fullmakter og rettsstatlige prinsipper
Jeg tar uttrykkelig avstand fra forslagene i § 4-3 og § 4-3a om å etablere varige fullmakter til å iverksette inngripende tiltak overfor befolkningen. Tiltak som isolasjon, karantene og bevegelsesbegrensninger representerer alvorlige inngrep i grunnleggende rettigheter, og må etter sin art være strengt nødvendige, forholdsmessige og tidsavgrensede. Å etablere permanente hjemler for slike inngrep innebærer en forskyvning av makt fra individ til forvaltning som er uforenlig med grunnleggende rettsstatsprinsipper, herunder legalitetsprinsippet og kravet til forutberegnelighet.
2. Grunnlovs- og menneskerettslige rammer
Lovforslaget må vurderes i lys av Norges forpliktelser etter Grunnloven og internasjonale menneskerettigheter. Jeg viser særlig til: – Grunnloven § 92 (statens plikt til å respektere og sikre menneskerettighetene) – Grunnloven § 93 (vern om liv og forbud mot umenneskelig behandling) – Grunnloven § 102 (rett til privatliv og kroppslig integritet) – Grunnloven § 106 (bevegelsesfrihet) samt Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artiklene 5, 8 og 13. Tiltak som griper inn i disse rettighetene krever et klart, presist og snevert lovgrunnlag, samt konkret og individuell vurdering. Generelle og vidtrekkende fullmakter er ikke forenlige med disse kravene.
3. Definisjonsmakt og demokratisk forankring
Jeg kan ikke støtte en utvikling hvor grunnlaget for å iverksette inngripende tiltak i realiteten påvirkes av overnasjonale organer uten direkte demokratisk forankring i Norge. Beslutninger som gir adgang til å begrense grunnleggende rettigheter må forbli underlagt nasjonal kontroll, politisk ansvar og etterprøvbarhet.
4. Inngrep i kroppslig integritet, privatliv og samfunnsdeltakelse
Forslag som legger til rette for bruk av digitale helsesertifikater eller tilsvarende kontrollsystemer reiser alvorlige rettslige og prinsipielle spørsmål. Koblingen mellom helsedata og tilgang til arbeid, transport eller samfunnsdeltakelse innebærer et inngrep i både privatliv og bevegelsesfrihet, og kan ikke etableres gjennom generelle fullmakter.
5. Manglende samtykke til generelle fullmakter
Jeg presiserer at jeg ikke avgir noe generelt eller forhåndsgitt samtykke til at offentlige myndigheter kan utøve kontroll, inngrep eller beslutninger over min kropp, min bevegelsesfrihet eller mitt liv. Enhver myndighetsutøvelse overfor meg må være konkret, individuelt begrunnet, ha klart hjemmelsgrunnlag i lov og være underlagt full rettssikkerhetskontroll, herunder adgang til kontradiksjon og domstolsprøving. Generelle eller åpne fullmakter som gir adgang til å gripe inn uten slik individuell vurdering, kan ikke anses akseptable. Dette gjelder tilsvarende for mine barn, hvor jeg har et selvstendig og grunnleggende omsorgsansvar.
Konklusjon
På bakgrunn av ovennevnte kan jeg ikke støtte lovforslaget slik det foreligger. Jeg krever at: – alle ekstraordinære fullmakter forblir strengt tidsbegrensede – inngripende tiltak kun kan anvendes etter konkret og individuell vurdering – rettssikkerhetsgarantier, herunder domstolskontroll, sikres fullt ut – nasjonal beslutningsmyndighet opprettholdes – grunnleggende rettigheter gis reell forrang i lovutformingen Lovgivning som åpner for permanente unntaksfullmakter representerer ikke styrket beredskap, men en varig svekkelse av rettssikkerheten.
Med hilsen
Du sender inn høringssvar her.