Jared Kushner (Trump sin svigersønn og tidligere rådgiver for Midtøsten) er sentral i planene om å gjenoppbygge Gaza som en moderne, dystopisk, økonomisk, handels- og finanshub (ofte kalt en slags «Riviera of the Middle East» eller «New Gaza»).

Hva går planen ut på?

I januar 2026 presenterte Kushner en detaljert «master plan» under World Economic Forum i Davos, kalt noe slikt som «New Gaza» eller del av «Project Sunrise». Planen inkluderer:

• Omvandling av Gaza til et high-tech kystområde med skyskrapere, luksusstrender, turisme, havn, flyplass, tog- og logistikknav, industri- og handelsområder.
• Mål: gjøre Gaza til et «blomstrende økonomisk senter» (lignende Singapore eller en finans- og handels-hub) innen 2035.
• Kostnadsestimat: Rundt 25–30 milliarder dollar (noen varianter nevner opptil 112 milliarder totalt over tid, med amerikansk bidrag).
• Fokus på sikkerhet/demilitarisering først, deretter massiv gjenoppbygging med private investeringer og eiendomsutvikling.

Les:

Gaza 2026 An update to ‘Project Sunrise’

Han har beskrevet det som «amazing investment opportunities» og vist renderinger av futuristiske bydeler, blant annet «New Rafah» med boliger, infrastruktur og økonomiske soner. Planen er knyttet til Trump-administrasjonen og involverer også figurer som Steve Witkoff.

wsj.com

Bakgrunn og kritikkIdeen bygger på tidligere uttalelser fra Trump og Kushner om at Gaza har «stort potensial» som kysteiendom hvis sikkerheten er på plass. Kritikere (både palestinske grupper og andre) kaller det en «eiendomsutviklingsplan» som ignorerer palestinske rettigheter, ser ut som «kolonialisme» eller «disguised theft», og peker på at lokalbefolkningen ikke er konsultert. Kushner selv understreker at det skal være til fordel for Gazas folk, men forutsetter at Hamas er ute av bildet og sikkerheten er sikret.

The Peace Council Template

Planen er fortsatt på visjonsstadiet – den er ikke implementert, og det er store praktiske, politiske og humanitære utfordringer.

Kort sagt: Kushner er en av de mest sentrale aktørene bak ideen om å gjøre Gaza om til nettopp en handels- og finanshub gjennom massiv gjenoppbygging og dermed utslette det Gaza som var. Det er offentlig kjent og mye omtalt i internasjonale medier.

Jared Kushner presenterte «New Gaza»-planen (master planen for å gjøre Gaza om til en moderne handels-, finans- og turist-hub med skyskrapere, havn, flyplass, high-tech soner osv.) på World Economic Forum i Davos i januar 2026.

Det skjedde rundt 22. januar 2026, der han holdt en presentasjon med lysbilder som viste futuristiske renderinger av den nye byen. Han gjorde det i forbindelse med at Trump-administrasjonen lanserte sin «Board of Peace» under WEF-møtet. Kushner snakket om «amazing investment opportunities», free market-prinsipper og en innfaset gjenoppbygging som starter med Rafah og deretter Gaza City.

nbcnews.com

Flere store medier dekket det direkte:

• BBC, NYT, The Guardian, Al Jazeera, DW, AP og flere rapporterte fra presentasjonen i Davos.
• Det var video og slides som viste glass-tårn, luksusområder og økonomiske soner langs kysten.

Planen er mildt sagt kontroversiell og på idéstadiet, men presentasjonen der er godt dokumentert.

How Jared Kushner’s Gaza plan would erase Palestinian culture

Dette henger sammen med ideen om å lage en «silkevei» fra India via Saudi-Arabia til Gaza.

Kushners «New Gaza»-plan er eksplisitt koblet til den større visjonen om en moderne «Silkevei» (eller snarere en vestlig alternativ handelsrute) fra India via Saudi-Arabia (og andre Gulf-stater) til Europa, med Gaza som et strategisk endepunkt/logistikk-knutepunkt ved Middelhavet.

Den sentrale lenken er IMEC – India–Middle East–Europe Economic Corridor. Dette er et stort infrastrukturprosjekt lansert i 2023 under G20 (med støtte fra USA, India, Saudi-Arabia, UAE, Jordan, Israel og EU). Målet er å skape en handels- og energikoridor som inkluderer:

• Sjø- og jernbaneforbindelse fra India til Gulfen (spesielt UAE/Saudi).
• Vei- og jernbanenett gjennom Saudi-Arabia, Jordan og Israel.
• Deretter videre til Europa via Middelhavet.

IMEC er ment som et vestlig alternativ til Kinas «Belt and Road Initiative» (den nye silkeveien). Den skal frakte varer, energi og data raskere og billigere, med fokus på high-tech, grønn energi og logistikk.

https://www.timesofisrael.com/kushner-presents-plan-for-glitzy-gaza-rebuild-aiming-for-catastrophic-success

Kushners plan for Gaza integreres direkte inn i dette:

• Han foreslår en ny havn, ny flyplass, godstog-linje og logistikk-korridor i Gaza.
• Dette skal knytte Gaza til det regionale nettverket – spesielt via en «trilateral crossing» ved Rafah og nye veier/jernbane som kobler til Israel, Egypt og videre nordover/sørøstover mot Saudi-Arabia.
• Gaza blir tenkt som et økonomisk hub (handels-, finans- og teknologisenter) som kan fungere som et mediterrant «knutepunkt» for IMEC-varer som skal videre til Europa.
• Flere kilder fra presentasjonen i Davos og rundt «Board of Peace» nevner eksplisitt at «New Gaza» foldes inn i IMEC for å skape en sammenhengende korridor.

facebook.com

Hvorfor passer det sammen?

• Geografisk: Gaza ligger ideelt plassert ved kysten – en moderne havn der kunne ta imot skip fra Gulfen/India-ruten og sende gods videre til Europa (eller omvendt).
• Økonomisk: Planen snakker om «free market Gaza» med industriområder, data-sentre og turisme, som passer perfekt inn i IMECs visjon om en bredere økonomisk integrasjon i Midtøsten.
• Politisk: Det hele er del av Trump-administrasjonens breiere Midtøsten-strategi (Abraham-avtalene 2.0), der normalisering mellom Israel, Saudi-Arabia og andre arabiske stater skal gi «sikkerhet og økonomisk vekst» – med Gaza som en «demonstrasjonsprosjekt» for hva fred + investeringer kan gi.

Kushners Davos-presentasjon og IMEC er to sider av samme mynt – Gaza skal ikke bare gjenoppbygges, men bli et aktivt ledd i denne nye «silkeveien» fra øst til vest.

Det er nettopp derfor det trekkes frem i forbindelse med Saudi-Arabia, UAE og India.

Det er opplagt ikke plass til Gazas opprinnelige innbyggere i denne planen. Planen forutsetter nærmest total etnisk rensing av Gaza og massiv fordrivelse av palestinerne.

Dette er et av de mest kontroversielle og sentrale punktene i kritikken mot Kushners «New Gaza»-plan – og det er god grunn til å stille spørsmålet.

Hva sier planen selv om de nåværende innbyggerne?

Kushner og støttespillerne (inkludert Trump-administrasjonen) understreker gjentatte ganger at planen er «for the people of Gaza». De sier den skal gi palestinere jobb, bolig og økonomiske muligheter i et moderne, demilitarisert område med fri markedsøkonomi. Planen inkluderer blant annet bygging av rundt 100.000 permanente boligenheter pluss midlertidige løsninger under gjenoppbyggingen.

commondreams.org

De beskriver en fasevis tilnærming:

• Først sikkerhet og rydning.
• Deretter gjenoppbygging der folk får «et sted å bo, jobbe og leve».
• Målet er en by som kan huse «mange mennesker», potensielt 2–3 millioner i et mer urbant, høyhusbasert oppsett.

Kushner har sagt at det handler om å skape «opportunity and dignity» for palestinerne.

Kritikerne slakter planen

Flere uavhengige analyser og palestinske stemmer peker på at planen i praksis legger opp til betydelig færre boliger for den opprinnelige befolkningen enn det som fantes før krigen:

• Gaza hadde før krigen rundt 2,3 millioner innbyggere på et svært tett befolket område. Planens utforming og kart viser store arealer omgjort til skyskrapere, industri- og handelsområder, turistanlegg, havn og logistikksoner – altså mer kommersiell bruk enn bolig for alle.
• NPR og andre medier har konkludert at planen «leaves far less room for Palestinian housing than existed before the war», noe som tyder på en mindre palestinsk befolkning i «det nye Gaza».

npr.org

• Al Jazeera og andre viser kart der historiske boligområder og landsbyer erstattes av glass-tårn og økonomiske soner, og beskriver det som å behandle Gaza som «vacant beachfront property».

aljazeera.com

• Palestinske aktører og kritikere (fra venstre og høyre) kaller det «disguised theft», «real estate pitch» eller en form for etnisk rensing ved at mange vil bli priset ut, tvunget til midlertidige leirer i sentrale deler av Gaza, eller presset til å emigrere.

truthout.org

Det er også uklart hvor mye plass som faktisk er satt av til rimelige boliger for dem som bodde der før, og om lokalbefolkningen får reell innflytelse eller eierskap – eller om det blir drevet av utenlandske (amerikanske, israelske, gulf-arabiske) investorer.

Realiteten på bakken

Gaza er i dag i stor grad ødelagt etter krigen. Planen forutsetter at Hamas er fjernet, «sikkerheten» er israelsk/amerikansk-kontrollert i en overgangsperiode, og at gjenoppbyggingen skjer under en ny «one authority»-modell. Mange palestinere frykter med rette at dette i praksis betyr at de opprinnelige innbyggerne ikke får returnere fritt til alle områder, eller at det nye Gaza blir et sted der bare de som har råd (eller aksepterer nye vilkår) kan bo.

Planen hevder å være til for Gazas folk og inkluderer boliger, men både uavhengige analyser og palestinske reaksjoner viser at den neppe har plass til alle de opprinnelige innbyggerne på samme nivå som før – verken fysisk, økonomisk eller politisk. Den prioriterer en høyintensiv, investeringsvennlig by fremfor å gjenreise det tette, lavinntekts-samfunnet som fantes. Det er derfor mange ser den som noe helt annet en utviklings- og eiendomsplan enn en ren gjenoppbyggingsplan for befolkningen.

Dette er fortsatt en visjon på papiret, og mye vil avhenge av sikkerhetssituasjonen, finansiering og politiske forhandlinger som ikke er på plass ennå.

Iran er det største hinderet for denne planen

Iran er utvilsomt et av de største – om ikke det aller største – geopolitiske hinderet for både Kushners «New Gaza»-plan og den tilknyttede IMEC-korridoren (den «nye silkeveien» fra India via Saudi-Arabia til Gaza/Europa).

Hvorfor Iran er så kritisk.

Iran og deres motstandsfront (Hamas, Hezbollah, Houthi, tidligere Assad-regimet i Syria) representerer den primære motstanden mot hele visjonen:

• Direkte motstand mot planen: Iran ser «New Gaza» som en del av en amerikansk-israelsk-saudiarabisk aksjon for å normalisere forholdet mellom Israel og arabiske stater, noe som ville svekke Irans innflytelse i regionen. Teheran har alltid vært imot Abraham-avtalene og enhver økonomisk integrasjon som inkluderer Israel. En demilitarisert, økonomisk blomstrende Gaza under vestlig/gulf-innflytelse ville fremme et Stor-Israel og forankre USA på nytt i regionen.

facebook.com

• Proxy-krigføring: Selv om Hamas fortsatt sitter med makt i Gaza (eller deler av det), er det Irans støtte som har gjort dem i stand til å holde ut. Hezbollah i Libanon, Houthi i Jemen og andre grupper kan angripe skip, infrastruktur eller oljeanlegg langs IMEC-ruten – spesielt gjennom Hormuzstredet og Rødehavet. Dette gjør investorer svært skeptiske til å putte milliarder inn i en havn, flyplass eller logistikk-hub i Gaza.

geopoliticalmonitor.com

• Trussel mot IMEC: Korridoren går gjennom områder der Iran har stor innflytelse eller kan forstyrre (Hormuz, Rødehavet, Libanon nær Haifa). Eskalering mellom Israel og Iran (inkludert konflikter i 2025 og krigen i 2026) har allerede kastet skygge over prosjektet og gjort Saudi-Arabia og UAE mer forsiktige med å normalisere fullt ut med Israel.

mecouncil.org

Andre store hindre

• Hamas demilitarisering: Kushner jøl sier gjentatte ganger at uten at Hamas legger ned våpnene, «kan vi ikke gjenoppbygge». Dette er en forutsetning, og her spiller Irans rolle inn igjen.
• Israelsk politikk: Netanyahu og deler av den israelske regjeringen er skeptiske eller setter egne betingelser som kan bremse planen.
• Finansiering: Gulf-statene og vestlige donorer er motvillige til å betale før sikkerheten er reell – og de frykter at pengene går tapt i ny krig.
• Palestinsk motstand og humanitære spørsmål: Mange palestinere ser planen som «eiendomsutvikling» på deres bekostning, noe som skaper intern motstand.

Likevel peker de fleste analyser på at uten å «nøytralisere» Iran blir det ekstremt vanskelig å få investorer, sikkerhet og regional støtte på plass. Flere eksperter beskriver Iran som den «formidable hurdle» eller «shadow over IMEC ambitions».

Kort sagt: Iran er neppe bare et hinder – det er det sentrale strategiske hinderet for denne planen (militært, diplomatisk eller gjennom avskrekking) om et «New Gaza» og den bredere økonomiske korridoren.

Hvem er investorene bak IMEC?

IMEC (India–Middle East–Europe Economic Corridor) er primært et statlig initiert prosjekt som skal drives gjennom public-private partnerships (PPP). Det er ikke et enkelt selskap eller fond som eier det, men en samling av land og institusjoner som står bak.

Hovedaktører og signatarer (MoU fra 2023 G20)

Disse landene/institusjonene signerte den opprinnelige avtalen og er de offisielle «backerne»:

• India
• USA
• Saudi-Arabia
• De forente arabiske emirater (UAE)
• Frankrike
• Tyskland
• Italia
• EU (som blokk)

Israel og Jordan er ikke formelle signatarer, men er sentrale i ruten (spesielt Israel via havner som Haifa). Hellas har også vært aktivt involvert som mulig europeisk endepunkt.

imec.international

Finansiering og investorer

IMEC er bevisst designet annerledes enn Kinas Belt and Road (som er statlig kinesisk-finansiert). Her er modellen:

• Primært private investorer – Prosjektet skal tiltrekke seg kommersielle penger fra banker, infrastrukturfonder, logistikk-selskaper og private equity. Det er ikke ment å være fullt statlig finansiert.

bradley.com

• Offentlig støtte og garantier – Regjeringer og multilaterale institusjoner gir risikoreduksjon, lån og politisk forsikring for å gjøre det attraktivt for private aktører. Dette inkluderer:
  • US International Development Finance Corporation (DFC)
  • EU Global Gateway
  • Indias maritime utviklingsfond
  • Gulf-staters sovereign wealth funds (SWF)

Spesifikke offentlige forpliktelser som er nevnt:

• Saudi-Arabia har annonsert 20 milliarder dollar i investeringer.
• UAE har signalisert betydelig støtte (spesielt via egne SWF som Mubadala og ADIA).
• G7-land har en bredere ramme på hundrevis av milliarder til globale infrastrukturprosjekter (Partnership for Global Infrastructure and Investment), der IMEC kan trekkes inn.

trendsresearch.org

Private og kommersielle aktører

De konkrete private investorene er fortsatt på et tidlig stadium (prosjektet er fortsatt mest på planleggings- og MoU-nivå i 2026), men potensielle og involverte inkluderer:

• Infrastrukturselskaper som Adani Group (India) – allerede operatør av Haifa-havnen i Israel, som er tenkt som et nøkkelpunkt.
• Logistikk- og shipping-selskaper (internasjonale aktører som DP World fra UAE er ofte nevnt i lignende prosjekter).
• Sovereign wealth funds fra Gulfen (Saudi PIF, UAE-fond) som både kan investere offentlig og via private kanaler.
• Europeiske og amerikanske banker og fond som deltar via EU Global Gateway eller amerikanske mekanismer.

Kushners «New Gaza»-plan (med havn, logistikk og økonomiske soner) er ment å kobles inn i IMEC, og han har selv snakket om «amazing investment opportunities» for private aktører – men det er ikke dokumentert at han eller hans firma Affinity Partners er direkte investor i IMEC-korridoren selv (selv om han har tette bånd til Gulf-investorer).

Dystopisk «smartby»

Planen har klare trekk av en WEF-inspirert teknokratisk «smart city»-visjon, med vekt på digitalisering, high-tech og moderne teknokratisk «governance».

Kushner, Witkoff draft $112B proposal to develop Gaza into ‘smart city’ with luxury resorts

Hva sier planen selv om teknologi og digitalisering?

I Kushners presentasjon på WEF i Davos (januar 2026) og i den tilknyttede «Project Sunrise»-blueprinten, beskrives «New Gaza» eksplisitt som en high-tech metropolis og smart city:

• Datasentre og AI-drevne anlegg er sentrale i innlandssonene, sammen med avanserte produksjons- og industrisoner.
• Det snakkes om digital infrastruktur, tech-drevet «governance» (teknologistyrt forvaltning) og en økonomi basert på eksport, innovasjon og digital handel.
• Presentasjoner og slides viser transport-, energi- og digital infrastruktur som del av de nye skyskraperne, havna, flyplassen og logistikkhuben.
• Målet er en «free market»-modell med høy sysselsetting, der teknologi (inkludert AI) skal drive vekst og effektivitet.

truthout.org

Noen kilder (spesielt på sosiale medier og kritiske kanaler) hevder at planen også inkluderer digital ID, digitale betalingssystemer og utvidelse av AI-basert smart city-teknologi – med Gaza som testcase før global skalering i sluttfasen. Dette passer inn i visjonen om en «tech-drevet» gjenoppbygging.

Koblingen til IMEC-korridoren (den «nye silkeveien») har også en sterk digital pillar:

• High-speed data-kabler (som Blue-Raman),
• Smart logistics,
• Real-time tracking,
• AI og data analytics for handel og transport.
  Gaza som logistikk- og handelsknutepunkt ville naturlig integreres med dette – en heldigitalisert hub der varer, data og energi flyter sømløst.

Kritikernes syn

Mange kritikere (fra Al Jazeera, Truthout, The Nation og palestinske stemmer) kaller det nettopp en «dystopisk», teknokratisk fantasi:

• En «neokolonial» smart city der tradisjonelle palestinske nabolag erstattes av glass-tårn, data-sentre og turistområder.
• Fokus på investorbasert, top-down utvikling med lite rom for lokal input eller bevaring av eksisterende kultur.
• «Tech-drevet governance» tolkes som økt overvåking, ID-kontroll og en modell der effektivitet og sikkerhet prioriteres over tradisjonell selvstyre.

Til sammenligning med typiske WEF-ideer om «stakeholder kapitalisme», «4. industri-revolusjon» og bærekraftige «smart cities» (Singapore, Dubai, NEOM i Saudi-Arabia), er parallellene tydelige: høy tetthet, grønn energi, digital infrastruktur og privat-offentlig samarbeid.

Dette er en klassisk teknokratisk smart city på WEF-stil – heldigitalisert, med data-sentre, AI, smart «governance» og integrasjon i en større global handels- og digitalkorridor. Det er solgt som «opportunity for everyone», men mange ser det som en visjon der teknologi og marked styrer mer enn folket som bor der. Planen er fortsatt på tegnebrettet, og mye avhenger av sikkerhet og finansiering som ikke er på plass ennå.

Kritikerne peker også på at dette er en del av Benjamin Netanyahus «Stor-Israel»-prosjekt.