Om du søker på «kolesterol» hos våre mediehus, finner du alt om hvor farlig høyt kolesterol skal være, men knapt noe om den faglige debatten. Én ting er medias bånd, men FHI? Fra Folkehelseinstituttet bør vi kunne forvente mer.

Av Julia Schreiner Benito, journalist i Helsemagasinet

Folkehelseinstituttet meldte nylig at én av to nordmenn over 70 år bruker kolesterolsenkende midler. Fra både FHI og media gis nyheten som en nøktern opplysning, uten ett ord om den faglige debatten eller de mange og alvorlige bivirkningene.

Det er ikke forskningen som er marginal, men den vitenskapelige diskusjonen.

Juks og bivirkninger

I litteraturen er betydelig faglig uenighet om både kolesterol og nytten av statiner, særlig hos eldre. For eksempel fant HUNT-studien fra Trøndelag at kvinner med høyere kolesterol hadde lavere dødelighet enn dem med lavere nivåer. Liknende funn er rapportert i en rekke studier internasjonalt, og det er skrevet mange bøker om temaet, som Det store kolesterolbedraget av Malcolm Kendrick, The great cholesterol con av Anthony Colpo, The cholesterol myths av Uffe Ravnskov og Sofie og Erik Hexebergs Nytt blikk på kolesterol.

Denne metastudien fra  Cochrane Library finner ikke at statiner reduserer risikoen for å dø av hjerte/karsykdommer – med mindre man har påvist hjerte/karlidelser. Den er bare ett av mange eksempler fra litteraturen.

LES OGSÅ Den meningsløse jakten på kolesterol

Statiner er blant historiens mest lønnsomme farmasøytiske legemidler. Prøv å telle nullene i tallet for profitten; jeg ga opp. 

---

Lege Erik Hexeberg i Helsemagasinets podkast: – Kolesterolsenkende gavner meget få.

---

Forskningen er solid, diskusjonen marginal

Det er ikke forskningen som er marginal, men den vitenskapelige diskusjonen, og FHI gjør vondt verre. Anklagen «konspirasjonsteoretiker» er blitt den fremste hos dem som vil stemple uten å anstrenge seg intellektuelt, men den siste tid har vist nok skjulte, mektige allianser. Kanskje er det nå innafor å minne om opprettelsen av FHI i 1929?

Forløperen til FHI, Statens institutt for folkehelse, fikk en million kroner fra Rockefeller Foundation til etableringen. Altså amerikanske oljepenger fra John D. Rockefeller, en av historiens rikeste, som da sårt trengte å renvaske sitt imperium. Denne historien er ikke lett å finne med nettsøk, men lovord om Rockefellers «filantropi», derimot, strømmer på.

Filantropi som metode

Kort fortalt: Da USAs høyesterett i 1911 dømte Rockefeller for korrupsjon og kartellvirksomhet og krevde hans oljeimperium oppløst, ble en «filantropisk» stiftelse løsningen. Den ble verdensomspennende og knyttet til seg en rekke organisasjoner og selskaper som fortsatt påvirker verdenssamfunnet. «The pharmaceutical investment business» ble stiftelsens hjørnestein, og konkurransen fra tradisjonell medisin måtte knuses.

Spanskesyken ble middelet for å knuse konkurrentene

Sammen med mediene ble spanskesyken i 1918 middelet for utstrakte påvirkningskampanjer som førte til en heksejakt på medisiner som stiftelsen ikke kontrollerte. I løpet av de neste 15 årene ble alle medisinske utdannelser i USA, de fleste sykehus og American Medical Association (AMA) smidd i stiftelsens nettverk og kamuflert som veldedighet. Det gjorde dem avhengige av Rockefeller Foundation. Snart var hele kontinenter underlagt stiftelsens forretninger – sminket som filantropi. Jan Kerr Eckbo er blant dem som har dokumentert dette i sin bok Maktens narrespill.

Det er ingen hemmelighet at verdens største fondsforvalterne er blant de største aksjonærene både i legemiddelselskaper og mediekonsern.

Desperasjonen rundt «redaktørstyrte medier»

Den siste tid har vist oss de tåkete bindingene mellom «filantropi», politikk, makt og industri.

LES OGSÅ 10 myter om mat

Mange er rasende og spør om våre makthavere er til å stole på. Det taler for et ærligere media og FHI. Når de i stedet omtaler en massiv økning i statinbruk uten å nevne forskningen som problematiserer premisset, risikerer de flere av slike som meg: en hvis tillit smuldrer.

Nå når ropet «stol kun på redaktørstyre medier» er blitt desperat, bør våre mediehus innse at mot flukten til «alternative medier og podkaster» finnes kun én medisin: ærlighet. Det er ingen hemmelighet at verdens største fondsforvalterne er blant de største aksjonærene både i legemiddelselskaper og mediekonsern.

To spørsmål gjenstår: hvor lurt er det å ta statiner? Og hvordan forvaltes makten? Dessuten gjenstår erkjennelsen at det ikke er bryet verdt å sende kronikker som denne til våre mediehus. Tro meg, vi har prøvd, men svaret lyder typisk «vi mottar daglig flere titalls innlegg og har dessverre ikke plass til denne».

---

Denne artikkelen ble publisert av Helsemagasinet.