Krigen mot Iran har allerede skapt det største energisjokket i historie. Det vil ramme verdensøkonomien knallhardt og vil ha ringvirkninger vi knapt har oversikt over i dag.

Er det virkelig det største energisjokket noensinne?

Ja. Opptil 8–11 millioner fat per dag i produksjon og eksport er falt bort (ca. 8–10% av global etterspørsel). Dette overgår tidligere kriser som 1973/1979 eller Irak-krigene med klar margin. Kumulativt kan det bli 400+ millioner fat «tapt» allerede midt i april.

Ødeleggelsen av oljefelt, havner, terminaler og raffinerier i regionen (delvis 30–40% av lokal raffinerikapasitet skadet eller stengt) forsterker virkninga. Det skaper ikke bare mangel på råolje, men også på raffinerte produkter som diesel, flybensin og flytende naturgass.

Dette betyr også at forsyningskjedene rives opp

Den globale infrastrukturen for forsyningskjeden står overfor sin mest alvorlige forstyrrelse i registrert historie, ifølge vurderinger fra Det internasjonale energibyrået (IEA).

Organisasjonens administrerende direktør, Fatih Birol, leverte en sterk advarsel denne uka om den operative katastrofen som utfolder seg i kjølvannet av den amerikansk-israelske krigen mot Iran, og framhevet enestående utfordringer for globale logistikknettverk og distribusjonssystemer.

Under National Press Club of Australia i Canberra på mandag advarte Fatih om at krisa nå overgår selv de mest turbulente periodene i det tjuende århundres energihistorie.

«Denne krisa, som ting står, er nå to oljekriser og en gassulykke satt sammen», sa han.

Denne perfekte stormen av logistikkforstyrrelser skaper kaskadeeffekter gjennom hele den globale transport- og distribusjonsinfrastrukturen.

Den effektive nedleggelsen av Hormuzstredet representerer en eksistensiell trussel mot globale forsyningskjedeoperasjoner.

Atlantic Council er nervøse og mener at krisa vil gagne Russland og Kina.

Hver dag som Hormuzstredet forblir stengt, bringer verdensøkonomien nærmere ei krise. Mens nedleggelsen har akutt påvirket olje- og gassforsyninger og priser, kan den snart sende sjokkbølger gjennom forsyningskjeder for andre varer, for eksempel plast og gjødsel, som er grunnleggende for den globale økonomien og matforsyningen. Denne kaskaden av effekter kan styrke Kina og Russlands geopolitiske innflytelse over berørte forsyningskjeder, samtidig som de skader forbrukere rundt om i verden, inkludert i USA. Hvis Hormuzstredet fortsetter i noen måneder til, kan det bli den største og mest betydningsfulle energi- og forsyningskjedens forstyrrelser i moderne historie, og dessuten føre til en global periode med stagflasjon.

Ifølge en analyse fra Morgan Stanley begynner forstyrrelser som påvirker Hormuzstredet å ha innvirkning som strekker seg langt utover energisektoren. De sekundære konsekvensene utgjør nå en trussel mot verdensomspennende forsyningskjeder, handelsmønstre og industriell produksjon.

Regionen er en betydelig global leverandør av petrokjemikalier, gjødsel og metaller som aluminium. Disse materialene er grunnleggende for internasjonale produksjonsnettverk. Etter hvert som energirelaterte avbrudd blir mer alvorlige, knappheter og logistiske forsinkelser for disse varene vises, øker utgiftene til sektorer, inkludert landbruk, konstruksjon og forbruksvarer.

Morgan Stanleys vurdering indikerer at handelsstrømmer verdt milliarder av dollar kan bli satt i fare, med aluminium og plast fremhevet som spesielt utsatt komponenter for utallige ferdige varer. Gjødselforsyningslinjer er også sett på som skjøre, spesielt for nitrogenbaserte varianter avhengig av naturgass, noe som kan påvirke verdensomspennende landbruksproduksjon.

Hvis krigen varer i ytterligere seks måneder (til rundt september/oktober 2026), blir det en langvarig, systemisk energikrise som går over i en global økonomisk nedtur – med klare trekk av stagflasjon (høy inflasjon + lav vekst). Det er ikke lenger bare et «sjokk», men en strukturell forstyrrelse som tømmer buffere, tvinger rasjonering og omformer forsyningskjeder.

Dette framgår av prognoser basert på analyser fra IEA, Goldman Sachs, Capital Economics og andre kilder per mars 2026.

Transport og frakt: Fraktrater for tankskip og containere holder seg doblet eller høyere. Forsinkelser på 2–4 uker blir normen for Asia–Europa-ruter. Forsikringspremier og krigsrisiko gjør mange ruter ulønnsomme.

Petrokjemi og industri: Mangelen på nafta, LPG og andre mellomprodukter fra Gulfen rammer plast, gjødsel, kjemikalier og farmasi. Gjødselprisene kan stige 50 %+ → dyrere mat og lavere avlinger i 2026/2027-sesongen (spesielt Asia og Afrika).

Globale kjeder: «Just-in-time»-produksjon får store problemer. Bil-, elektronikk- og byggenæringen kutter kapasitet. Analytikere anslår at eksport verdt opptil 1,2 billioner USD årlig blir rammet – ikke bare energi, men også bredere handel.

Gjort med hensikt?

De som startet denne krigen (Israel/USA) visste naturligvis dette.

De, eller deres bakmenn, har hatt tilgang til alle modeller for hva en slik krig ville føre til for verdensøkonomien. Derfor er det svært nærliggende å anta at dette er gjort med hensikt. Man kræsjer systemet for å bane vei for noe annet, slik koronakrisa førte til gigantoverføringer fra verdens folk til de rikeste 0,0001% av verdens befolkning. Slik vil denne krisa ryste hele det finansielle systemet i verden.