Kommisjonen er satt. Den gransker innenfra – og vil derfor ikke se hvordan systemet selv har blitt endret.

Av Susanne Heart.

28. mars 2026

For å avsløre om Norges demokratiske makt har blitt systematisk utarmet av utro tjenere, må man kunne se systemet utenfra. Jeg kan ikke se at noen av medlemmene i kommisjonen har verken systemkunnskapen eller motet som kreves for å se det trollet i øynene.

Jeg har startet en egen granskning i etterkant av Epstein-materialet med ett utgangspunkt: Problemet ligger i systemene, ikke i enkeltpersoner. Det krever et fugleperspektiv for å bli synlig.

Epstein-komplekset handler ikke om enkeltsaker. Det handler om strukturer som over tid flytter makt ut av nasjonal kontroll gjennom institusjoner, avtaler og regelverk, der Epstein-nettverket har vist seg å være sentralt. Mest sannsynlig har vi hatt en hel hær av utro tjenere i Norge gjennom årene. I alle fall siden EØS-prosessen startet, og trolig lenge før. Epstein er ikke hele bildet. Han er et symptom på det.

Verden ligger åpen for oligarkene. De kontrollerer teknologi, medier og sentrale maktposisjoner. En liten gruppe bruker ressurser og nettverk til å stramme grepet om de mange. Resultatet er en gradvis overføring av demokratisk makt fra nasjoner og folkestyre til overnasjonale institusjoner og teknokratiske løsninger styrt av elitenettverk.

Vi er på vei inn i et teknokratisk system der en liten gruppe finansielle og teknologiske maktaktører i praksis overtar styringen på tvers av landegrenser. For enkeltmennesket betyr det at friheten gjøres om til en tillatelse. Deltakelse i samfunnet blir betinget av at du retter deg etter krav du ikke har vært med på å bestemme. Avvik får konsekvenser. Tilgang kan stenges. Muligheter kan fjernes.

Dette er en grense vi ikke kan krysse. For i det øyeblikket frihet ikke lenger er en rett, men noe som gis og kan trekkes tilbake, har vi allerede mistet den.

Da blir spørsmålet enkelt: Hvem skal granske dette?

Medlemmene som nå er utnevnt vil ikke klare det. De er jurister, diplomater, eksperter, akademikere og medieledere fra innsiden av systemet. De har forvaltet det. De har operert i det. De er formet av det. De ser det innenfra, som en gullfisk i en bolle.

Ingen av dem er kjent for å ha utfordret det, tatt oppgjør med hvordan regelverk flytter makt, eller gått inn i koblingene mellom politikk, kapital og institusjoner. Viljen til å stille spørsmål ved egne rammer er fraværende.

Kompetansen deres ligger i å forstå systemet slik det er. Ikke i å avsløre hvordan det har blitt til.

Et konkret eksempel ligger i Epstein-materialet. I en e-post til Børge Brende skriver Epstein at World Economic Forum kan erstatte FN. Det betyr å flytte styring fra en statlig, demokratisk forankret organisasjon til et privat nettverk av toppledere, politikere og finansaktører. Han peker videre på tre områder: cyber, crypto og genetikk.

Cyber gir kontroll over informasjon, kommunikasjon og tilgang. Crypto gir kontroll over penger, eierskap og økonomisk deltakelse. Genetikk gir kontroll over kropp, helse og biologiske data. Dette er kjernen i moderne styring og kontroll.

Han viser også til internasjonal koordinering og trekker paralleller til Trilateral Commission, et lukket elitenettverk for global samordning. Samtidig peker han på “distributed trust” og “internet fallout” – at tilliten til statlige institusjoner svekkes og at internett har redusert sentral kontroll.

Løsningen som beskrives er å flytte makt inn i nye strukturer som kan erstatte dette.

Dette er en konkret modell for hvordan et elitenettverk ser for seg å styre verden. Ikke gjennom demokratiske institusjoner, men gjennom kontroll over informasjon, økonomi og biologi, koordinert på tvers av landegrenser i nettverk som ikke kan velges eller velges bort.

Når Børge Brende svarer bekreftende på dette stiller han seg bak en retning der styring flyttes bort fra demokratiet og inn i strukturer som kan brukes til å kontrollere hva du kan si, hva du kan gjøre, hva du kan eie og hvem som får delta.

Jeg har prøvd å advare mot denne maktoverføringen i mange år.

Det problematiske innholdet i eposten har også blitt løftet politisk. Arild Hermstad (MDG) stilte et direkte spørsmål til utenriksministeren om Brendes uttalelse og om behovet for en ny global arkitektur.

Svaret som kom, sier alt om hvordan systemet forsvarer seg. I stedet for å gå inn i problemstillingen, flyttes fokuset over på at FN fungerer godt, at utfordringene skyldes enkeltland, og at World Economic Forum kun er et supplement. Samtidig avvises behovet for en ny arkitektur, før ansvaret til slutt skyves over på Brende selv.

Utenriksminister Espen Barth Eide gir ikke et svar.

Det er systemet som snakker gjennom han.

I Epstein-kommisjonen sitter det kompetente mennesker. Det er ikke problemet. En dommer dømmer innenfor loven. En diplomat opererer innenfor avtalene. En ekspert evaluerer innenfor mandatet. Hele deres autoritet er bygget på å forvalte rammene, ikke på å utfordre dem.

Kommisjonen er dermed satt til å undersøke konsekvensene av en utvikling den ikke har forutsetninger for å forstå. Den vil lete etter feil innenfor systemet, ikke etter hvordan systemet selv har blitt endret.

Rapportene som vil bli lagt fram er derfor forutsigbare. De vil gi inntrykk av oppgjør, men i praksis bekrefte rammene de skulle utfordret.

Man kan ikke avsløre systemet når man selv er formet av det.

Gullfisken ser ikke bollen.

Her er første del av min granskning:

GRANSKNING DEL 1: Institusjonene som utarmer demokratiet: vaksineindustrien og de globale maktnettverkene

Susanne Heart

·

12. mars

Jeg begynner med vaksineindustrien. Epstein-dokumentene gir et sjeldent innblikk i hvordan global helse, finans, politikk og makt henger sammen. De viser også hvordan norske politikere og institusjoner har vært med på å bygge disse strukturene.

Read full story

---

OVERBLIKKET med Susanne Heart er en leserstøttet publikasjon. For å få nye artikler og støtte arbeidet mitt, kan du vurdere å bli en gratis eller betalende abonnent.