Du spiser mat hver dag, mest sannsynlig opptil flere ganger for dagen. Matproduksjon er grunnleggende viktig for deg og det er viktig for Norges sjølforsyning og beredskap.

Romy Rohmann.

Vi har en av verdens laveste sjølforsyningsgrad – den er bare på 34%.

På tross av fine ord og politikere som har snakket om økt beredskap over lang tid, legges det ned gårdsbruk hver dag i landet vårt. 

Gårdene blir større og større, det er færre bønder som produserer mat, disse er nedsylta i gjeld og avhengig av maskiner og teknologi som ikke kan erstattes, repareres eller vedlikeholdes dersom det oppstår problemer med import eller svikt i teknologi ved strøm- eller databrudd.

Dette har jeg bla skrevet om her:

Flere steder i vårt land er det bare en enkelt bonde aleine på sin gård, uten nabobønder, dersom noe går galt er det ingen rundt som kan bistå dersom noe svikter.  

Bonden er i tillegg avhengig av at transportsystemene fungerer, sjøl er han avhengig av importerte varer, og hans råvarer skal antakelig ganske langt av sted før de foreldes. De tidligere lokale meierier og slakterier er sentralisert, dyr sendes langt for å slaktes, melka blir kjørt langt til meieriene og dersom transporten ikke fungerer, kommer det i siste instans ingenting fram til deg som er vant til å gå å handle det du trenger i din nærmeste butikk.  

På Dieselbrølets aksjoner sto bønder fram og fortalte hvor lite det egentlig hjalp med kutt i drivstoffavgifta.

https://www.tv2.no/nyheter/dieselbrolet-er-i-gang-tross-kutt-bare-en-drape-i-havet/18701940

Vi bor i et langstrakt land, de fleste bor i byer og tettsteder der det ikke produseres mat. Veit du hvordan det står til med reserveløsningene? Jeg vil påstå at vi verken har matberedskap i hele landet og heller ingen plan dersom ei krise skulle oppstå.

Beredskapsåret 2026 – Kommuner skal utarbeide beredskapsplaner – for uten mat og drikke…. Ja du veit.

Det vi ser er at våre politikere tenker militærberedskap i hovedsak, det hjelper ikke med noe av dette dersom det ikke finnes mat å få.

Den enkelte skal ha et lager for ei uke, men hva etter det?

Regjeringa har lenge hatt et mål om å øke sjølforsyninga til 50% og sjøl om vi hadde nådd det, hjelper det lite dersom vi ikke har bygd opp større beredskapslagre i landet vårt.

Det er kanskje på tide å se til de landene som har tatt beredskap på alvor.  

Forsvarets Forum publiserte en debattartikkel i mars med overskrifta:

Mat er operativ evne

Matvaresikkerhet er ikke lenger bare næringspolitikk. Det er sikkerhetspolitikk.

Eivind Olsen Leder Parat Forsvar skriver dette:

De siste årene har vist hvor sårbare globale forsyningskjeder er. Pandemi, krig i Europa, geopolitisk rivalisering og økende proteksjonisme har gjort det tydelig at åpne økonomier som Norge ikke kan ta stabil handel for gitt.

For Forsvaret er tilgang på mat helt avgjørende for utholdenheten.

Norge er en del av et internasjonalt handelssystem. Det er en styrke. Men handel kan ikke være vår eneste beredskapsstrategi. Når eksportrestriksjoner innføres over natten, og transportlinjer forstyrres, må vi ha egen kapasitet. Hvor god er Forsvarets beredskap knyttet til mat?

Forsvarets utholdenhet

Matproduksjon og foredling er en del av den nasjonale motstandskraften. Evnen til å levere mat til egen befolkning – og til egne styrker – i fred, krise og krig er grunnleggende. 

Økt selvforsyning, robuste verdikjeder og produksjon spredt over hele landet handler om operativ evne. Har vi sørget for at personellet som skal lage mat, har god nok opplæring og kunnskap om ernæring?

Totalforsvarsåret har minnet oss om at sivile og militære ressurser henger tett sammen. Samfunnets samlede motstandskraft avgjør Forsvarets utholdenhet. I den diskusjonen snakker vi mye om industri, energi og transport. Vi snakker mindre om mat.

Vi i Parat mener vi må snakke mye mer om mat. 

I midten av mars sendte Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) et brev til alle landets kommuner, hvor hun ber dem gjøre seg beredt i tilfelle kriser eller krig rammer Norge.

https://www.tv2.no/nyheter/kommunene-bes-rustes-for-krig-og-krise/18664192

Men er det slik at matberedskapsplaner kan spises?

Det er ikke slik at det er planer og dokumenter som holder folk i live. Det er faktisk mat!

Matberedskap diskuteres noe på et overordnet nivå, mens den operative kapasiteten lokalt er totalt fraværende.

Matproduksjonen er avhengig av innsatsfaktorer som frø, gjødsel, drivstoff, energi, maskiner og reservedeler. Den er avhengig av logistikk, distribusjon og fungerende betalingssystemer. Den er avhengig av at hele verdikjeden fungerer.

Vi har erfaringer fra dårlig vær og strømbrudd de siste årene som viser hvor raskt disse systemene ramler sammen.

Matberedskap må bygges nedenfra, lokalt og over hele landet. Det må finnes bønder og mat produsenter over det ganske land, det må finnes meierier, slakterier og matforedlingsindustri også lokalt.

Jordbruksforhandlingene handler om betingelsene for hvordan landbruket og matforsyninga skal være framover – derfor er jordbruksforhandlingene viktige for deg, for oss alle som trenger mat på bordet hver dag.