Det israelske forsvarsdepartementet (ledet av Amir Baram og forsvarsminister Israel Katz) har besluttet å stoppe alle nye innkjøp av våpen fra Frankrike. Dette er del av en breiere strategi for å øke Israels militære sjølstendighet etter Gaza-krigen. Eksisterende kontrakter vil trolig bli respektert, men fremtidig samarbeid reduseres kraftig. De nevner Frankrikes våpenembargo og andre «fiendtlige» tiltak som bakgrunn. Ynetnews (engelsk versjon av Yedioth Ahronoth):
«Israel halts French defense purchases amid arms embargo».

The Jerusalem Post:
«Israel halts defense sales to France, sources tell ‘Post’»
Her rapporteres det at Israel stopper både innkjøp og salg av forsvarsutstyr til Frankrike på grunn av forverrede relasjoner og Paris’ «hostile stance» de siste årene.

Israel Hayom (engelsk):
«Israel halts all defense trade with France»
Avisa fokuserer på at direktør-general Amir Baram har instruert om å skalere ned all procurement fra Frankrike og i stedet prioritere israelsk produksjon eller allierte land.

Dette vedtaket er mest symbolsk.

I 2024 betilte Israel våpen fra Frankrike for ca. 27 millioner euro. Dette utgjorde bare 0,13% av Frankrikes totale våpenordrer globalt i 2024. Mye av dette dreide seg om komponenter (f.eks. til ammunisjon, ildledelse, overvåking eller imaging-utstyr), og en stor del var ment for re-eksport til tredjeland eller integrasjon i defensive systemer (som deler til Iron Dome). Frankrike har understreket at de ikke leverer «våpen til bruk i Gaza» eller offensive systemer.

Israelske våpenkjøp fra Frankrike har vært på nivået titalls millioner euro per år (hovedsakelig komponenter), mot titalls milliarder fra USA + Tyskland. Det er en dråpe i havet i Israels totale forsvarsbudsjett og import.

Den nylige israelske beslutninga om å stoppe alle nye innkjøp fra Frankrike og omdirigere midler til israelsk produksjon eller allierte land, har derfor begrenset praktisk økonomisk effekt for Israel. Det er mer et politisk og symbolsk signal om å straffe det Israel oppfatter som en «fiendtlig holdning» fra fransk side. For Frankrike er tapet også marginalt – Israel var aldri en stor kunde.

De største våpenleverandørene til Israel er:

USA: Ca. 66–69% av Israels totale import av tyngre våpen.
Dette inkluderer kampfly (F-15, F-16, F-35), pansrede kjøretøy, presisjonsstyrte bomber, missiler og mye av missilforsvaret (som deler til Iron Dome). USA gir også årlig militær bistand på rundt 3–4 milliarder USD gjennom Foreign Military Financing (FMF).

Tyskland: Ca. 31–33%.
Hovedleveranser er ubåter (Dolphin-klassen), torpeder, komponenter til luftforsvar, ammunisjon og annet utstyr. Tyskland har historisk en spesiell relasjon til Israel, og leveransene har vært relativt stabile selv under spenninger.

Italia: Ca. 1% (noen kilder oppgir 0,9–1,3%).
Dette dreier seg hovedsakelig om lette helikoptre og marinekanoner (ofte til ubåter eller fregatter levert av Tyskland).

Norge eksporterer ikke våpen direkte til Israel.

Men norske selskaper (som Nammo, delvis statseid) har produksjon i USA. Våpen/ammunisjon produsert der kan følge amerikanske regler og ende opp hos Israel via amerikansk militærhjelp eller salg. Eksempler inkluderer ammunisjon funnet på Gazastripen som stammer fra Nammo-fabrikker i USA.

Komponenter til F-35-fly produseres i Norge og integreres i fly som USA leverer til Israel. Dette er et kjent «smutthull» som har ført til kritikk fra blant annet Redd Barna og Amnesty.