Den akutte krisa med eksploderende energipriser og gjødselpriser som følge krigen i Midtøsten (spesielt USAs og Israels angrep på Iran) og Irans blokade av Hormuzstredet. Dette har skapt bekymring for matforsyninga i Europa og globalt, siden gjødsel er essensielt for landbruket og energipriser påvirker både produksjon og transport.

Dette er første del av de kaskadeeffektene vi allerede har varslet om.

Hormuzstredet er en kritisk skipsrute. Rundt 35% av global urea-eksport (en viktig nitrogenbasert gjødsel) og en stor del av ammoniakk og olje/gass går normalt gjennom dette stredet.

Urea-prisene har steget kraftig – fra rundt 350–500 USD per tonn før krigen til over 600–800 USD per tonn i slutten av mars 2026 (opptil 40–55% økning på kort tid, avhengig av marked). Naturgasspriser (som utgjør 60–80% av kostnadene ved produksjon av nitrogen-gjødsel) har også skutt i været, noe som forverrer situasjonen. Olje- og drivstoffpriser har steget tilsvarende.

En umiddelbar konsekvens av dette er at bøndene får høyere innsatskostnader, noe som kan føre til lavere avlinger til høsten 2026. Dette truer matvarepriser og forsyning med en forsinkelse på 2–3 måneder. Europa er ekstra sårbar på grunn av avhengighet av importert gjødsel.

Finans-, energi- og sentralbankguvernører fra G7-landa (USA, Canada, Japan, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia) holdt et virtuelt møte mandag 30. mars 2026 for å vurdere den økonomiske effekten av krigen. De prøvde å koordinere tiltak for å stabilisere energimarkedet, inkludert mulig frigjøring av strategiske oljelagre.

G7-landa har uttalt at de er klare til å ta «alle nødvendige tiltak» for å sikre energiforsyningen og unngå større økonomisk kaos. De diskuterer blant annet hvordan man kan dempe effekten på inflasjon, vekst og forsyningskjeder (inkludert gjødsel som påvirker matproduksjon).

Krav om å kutte karbonskatten

EU-landbruksministre møttes i Brussel 30. mars 2026 for å diskutere krisa for bøndene. Temaer inkluderte skyhøye gjødsel- og energipriser, og hvordan dette truer matvaresikkerheten. Frankrike, Italia og andre land ba om umiddelbare tiltak, som midlertidig suspensjon av EUs karbonskatt på importert gjødsel for å senke kostnadene.

En ironisk side som trekkes frem i debatten er EUs avhengighet av russisk gjødsel. Russland er verdens største eksportør av gjødsel, og EU dekket rundt 22% av sine gjødselbehov gjennom eksport fra Russland i 2025 (til tross for sanksjoner). Noen land som Ungarn, Frankrike og Romania har bedt om å lette på tariffer eller sanksjoner mot russisk/hviterussisk gjødsel for å unngå høstsvikt og tomme hyller. Tyskland og andre peker på at europeiske gjødselanlegg sliter med høye gasspriser og stenger ned. Kommisjonen jobber med en «European Fertilizer Sovereignty Plan» for å øke egenproduksjon på lengre sikt.

Flere EU-land (Frankrike, Italia, Ungarn, Romania, Litauen og over et dusin andre) ber om umiddelbar, midlertidig suspensjon av karbonskatten på importert gjødsel – gjerne retroaktivt fra 1. januar 2026 og minst ut krisa (til f.eks. 1. januar 2027). Grunnene er klare:

Bønder betaler nå opptil 70 euro ekstra per hektar bare på første gjødsling, mens salgspriser på korn ikke følger med.

Uten suspensjon risikerer man redusert såing våren 2026, lavere høstavlinger og matvarepriser som stiger fra sommeren/høsten.

Hvis de velger å kutte karbonskatten vetyr det billigere importert gjødsel raskt, lettere for bønder å fullføre vårsåing, lavere risiko for høstsvikt og tomme hyller om 2–3 måneder. Men det kan kollidere med EUs «klimamål» og sanksjonspolitikk mot Russland.

Foreløpig kan vi ikke se at noen av disse politikerne har kommet på at mange av problemene ville la seg løse på kort sikt hvis de fikk USA og Israel til å stanse krigen og opphevet de meningsløse sanksjonene mot Russland.