Har du lyst på å vite hvorfor prisene ble skrudd opp…?

ESA (EFTAs overvåkningsorgan) følger allerede nøye med på Stortingets krumspring….

ESA har sendt en formell henvendelse til Finansdepartementet hvor de ber om en redegjørelse for hvordan avgiftskuttet på bensin og diesel samsvarer med Innsatsfordelingsforordningen (ESR) under Protokoll 31.

Siri Hermo.

ESA påpeker at Norge har juridisk bindende utslippsmål for 2026.

Ved å sette veibruksavgiften til null, stimulerer staten til økt forbruk av fossilt brennstoff.

ESA varsler at dersom dette fører til at Norge bryter sitt årlige utslippstak, vil ikke staten få godkjent regnskapet sitt.

Da må Norge kjøpe «utslippskvoter» fra andre land til en pris som langt overstiger det man «sparer» i avgifter.

«Forurenser betaler»prinsippet (Artikkel 191 i EU-traktaten):

Dette prinsippet er en del av det rettslige fundamentet i EØS-avtalen.

ESA argumenterer for at når staten fjerner avgiften helt, bryter de prinsippet om at forurenser skal bære kostnaden.

De ser også på om dette kan regnes som ulovlig statsstøtte til norsk transportnæring og landbruk, noe som vrir konkurransen i det indre markedet mot naboland som Danmark som holder sine avgifter høye i tråd med Fit for 55.

ESA minner i sin korrespondanse om at Norge er forpliktet til å innføre det nye kvotesystemet for vei (ETS2) fra 2027/28.

Ved å sette avgiften til null nå, skaper politikerne et «kunstig lavt» prisnivå som vil føre til et enda voldsommere prissjokk når EU-kvotene slår inn om kort tid.

ESA mener dette er uansvarlig politikk som undergraver EUs langsiktige klimamål i Agenda 2030.

Ovenforstående forklarer hvorfor bensinprisen fortsatt er høy mange steder i dag.

Selskapene har fått signaler om at dette kuttet kan bli kortvarig, eller bli møtt med mot-avgifter fra EU.

Ingen tør å sette ned prisen for fullt så lenge den juridiske saken med ESA henger over dem.

De priser rett og slett inn risikoen for at staten blir tvunget til å omgjøre vedtaket i løpet av få uker.

Stortingets vedtak fremstår som en desperat handling for å blidgjøre velgerne, men EØS-jussen fungerer som en effektiv sperre.

ESA sitter med stoppeklokka, og Protokoll 31 sørger for at regningen for den billige dieselen uansett havner hos skattebetalerne i form av bøter til Brussel.

Visste bensinstasjonene at Norge allerede var under lupen hos ESA da de satte opp prisene i går kveld…?

Svaret er et rungende JA: Bensinstasjonene (eller rettere sagt oljeselskapene bak dem) styres ikke av Stortingets vedtak, men av globale markedspriser og juridisk risikoanalyse.

De store drivstoffselskapene (som Circle K, Shell/St1 og Uno-X) har juridiske avdelinger som overvåker alt som skjer i Brussel og hos ESA.

De visste om lupen: Selskapene er fullstendig klare over at et norsk avgiftskutt som bryter med Protokoll 31 (Fit for 55), vil bli utfordret.

Når de satte opp prisen i går kveld (tirsdag), før de satte den ned etter midnatt, var det for å sikre marginene sine i et marked som er juridisk ustabilt.

De vet at dersom ESA tvinger Norge til å gjeninnføre avgiftene med tilbakevirkende kraft, er det selskapene som sitter med regningen hvis de har solgt for billig.

Akkurat som med strømmen (Energipakke 3/ACER), er drivstoffmarkedet i Norge en del av det indre markedet.

Prisen på bensin og diesel i Norge styres i stor grad av prisen på de europeiske børsene (f.eks. i Rotterdam).

EØS-avtalen forbyr Norge å drive med nasjonal prisregulering. Selskapene står derfor fritt til å ignorere politikernes «ønsker» om billigere bensin, så lenge de følger markedets logikk.

De styrer etter profitt og risiko, ikke etter norske distriktspolitiske behov.

Selskapene er allerede i gang med å rigge seg for 2027/28, når kvoteplikten for vei inntrer (ETS2).

Hvem styrer valget? Det gjør i økende grad algoritmer som regner ut selskapenes samlede «utslippsrisiko».

Hvis et selskap selger for mye billig diesel i Norge i dag, øker det deres behov for å kjøpe dyre kvoter i fremtiden.

Derfor holder de prisene kunstig høye for å «bremse» forbruket i tråd med EUs langsiktige mål, uavhengig av hva Stortinget vedtar om veibruksavgiften.

Beredskap vs. Kapital:

Dette er det mørkeste punktet.

For bonden er drivstoffet et beredskapsmiddel.

For oljeselskapene er det en handelsvare i et europeisk system.

Når jussen i EØS prioriterer det frie markedet og klimamålene i Agenda 2030, har selskapene ryggdekning for å ignorere nasjonale krisetiltak.

De styres av sine aksjonærer og EUs regelverk, ikke av norske bønders overlevelsesevne.

Bensinstasjonene satte opp prisen fordi de opererer i et juridisk rom der Brussel (ESA/EU) har mer makt over prisdannelsen enn Oslo (Stortinget).

De vet at «billig-festen» 1. april er på lånt tid og i strid med den overordnede klimajussen.

Dagens faktum:

Stortinget vedtar kutt.

Selskapene priser inn risikoen for sanksjoner fra ESA.

Bonden betaler fortsatt prisen for den juridiske «trakten» (Vedlegg IV).

Siri Hermo