Mer enn to tredjedeler av amerikanske borgere krever en rask slutt på Washingtons krig mot Iran, selv om det betyr at de uttalte målene må oppgis, viser en meningsmåling fra Reuters /Ipsos fra 31. mars.

Av Nyhetsdesken i The Cradle.

Undersøkelsen av 1021 voksne fant at 66 prosent støtter en rask avslutning av USAs engasjement, mens bare 27 prosent er for å fortsette militære operasjoner inntil alle mål er oppnådd. Seks prosent svarte ikke.

Støtten for å forlenge krigen er fortsatt høyere blant republikanere enn demokrater, selv om også blant dem ønsker hele 40 prosent en rask slutt på krigen selv om målene om seier ikke blir nådd.

Samtidig øker den offentlige motstanden mot amerikanske militæraksjoner. Rundt 60 prosent sa at de misliker angrep på Iran, sammenlignet med 35 prosent som støtter dem.

Økonomisk press ser ut til å være en viktig faktor som former opinionen. Bensinprisene har steget til over 4 dollar per gallon for første gang på over tre år, og to tredjedeler av respondentene forventer ytterligere økninger.

Mer enn halvparten sa at krigen vil påvirke deres personlige økonomi negativt, inkludert en betydelig andel av republikanske velgere.

Ipsos-dataene peker også på bredere bekymringer rundt krigens konsekvenser. Et stort flertall uttrykte bekymring for risikoer for amerikanske tropper og den økonomiske byrden av fortsatte militære operasjoner.

Motstanden mot å utplassere soldater på iransk jord er spesielt sterk, med over 75 prosent mot utplassering, mens mer enn dobbelt så mange forventer at forholdene i Vest-Asia og i Iran selv vil forverres snarere enn forbedres i løpet av det kommende året på grunn av det amerikansk-israelske angrepet.

Med mellomvalgene som nærmer seg i november, peker funnene på økende offentlig uro over en kostbar og voksende krig, hvis ettervirkninger fortsetter å belaste både husholdninger og politisk støtte i USA.

Tidligere meningsmålinger som er sitert i undersøkelsen indikerer vedvarende skepsis til at krigen vil styrke den langsiktige amerikanske sikkerheten.

Analytiker Aaron Blake, som skriver for CNN, sier at USAs president Donald Trumps mål i Iran har vært inkonsekvente og gjentatte ganger endret seg, noe som undergraver enhver klar definisjon av suksess.

Blake argumenterer for at USA i stedet for en sammenhengende strategi har gått gjennom motstridende mål.

De opprinnelige målene inkluderte å ødelegge Irans offensive missiler, missilproduksjon, marineinfrastruktur og å forhindre at landet fikk tak i atomvåpen. 

Disse målene ble senere revidert, slått sammen eller erstattet – noen ganger samme dag – noe som avslørte forvirring på høyeste nivå om hva krigen egentlig er ment å oppnå.

Blake antyder at dette ikke bare er dårlig budskap, men en bevisst senking av forventningene, med tidlige løfter om total ødeleggelse som stille ble skalert tilbake til vage mål som å «redusere» kapasiteter.

Resultatet er en krig definert av stadig flyttende målstolper, uklare referansepunkter og et lederskap som ser ut til å improvisere sine mål etter hvert som konflikten utfolder seg.

Den offentlige støtten til president Trump har jevnt og trutt sunket etter hvert som krigen mot Iran intensiveres, med  nye bunnivåer blant stigende drivstoffpriser, økonomisk belastning og økende frykt for at konflikten vil gjøre landet mindre trygt. 

Tidligere meningsmålinger viste at et flertall av amerikanske borgere nå er imot krigen, og knytter den direkte til  forverrede levekår og ustabilitet hjemme.

En meningsmåling utført tidlig i mars av Drop Site News og Zeteo viste at et flertall av amerikanske borgere mener Trump startet krigen mot Iran for å «dekke over» Epstein-skandalen, med 52 prosent som var enige i at han handlet «i det minste delvis for å distrahere» fra den.

Undersøkelsen peker også på bredere mistillit, der nesten halvparten av respondentene sier at Trump er mer «responsiv» overfor Israel enn overfor amerikanske borgere, og halvparten av de uavhengige mener at han «prioriterer israelske interesser fremfor amerikanernes».

---