Oppskyting av Norges første satellitt fra Andøya måtte stoppes onsdag 25. mars pga. fiskebåter i sikkerhetssonen.

Spekulasjonene om det var sabotasje går, men fiskerne forklarer hendelsen med at de ble plaget med å få opp bruket.

Frode Bygdnes.

Om det hadde vært sabotasje så ville det vært forståelig

Avtalen rakettbasen hadde med fiskerne, gikk ut for 14 måneder siden. Siden den gang har fiskerne blitt ignorert. De får bare meldinger gjennom media: «Andøya Space vil med dette informere om rakettkampanje i perioden 19. mars til 19. april 2026, mellom klokken 16:00 og 24:00 lokal tid.».

8 timer hver dag i en hel måned i det beste fiske med skreiinnsiget til kysten, blir fiskerne bedt om å holde seg unna vestsida av Andøya. Det er det området skreien vandrer på veg til Lofoten. Derfor er denne perioden identisk med perioden kystfiskerne innen torskefisket henter store deler av årsinntekta si. Onsdagens hending var neppe heldig for fiskerne heller. Nye datoer og tidspunkt for oppskyting forstyrrer dem enda mer.

Politiet varsler at det ikke var forbudt å være i sikkerhetssonen, så de vil ikke forfølge fiskebåtene. Ferdselsforbud var bare på land. Så nå ber Isar Aerospace om at myndighetene stenger havområdet mens oppskytinga foregår, men fiskerne svarer med å advare mot strengere regime til havs.

Dette var bare en rakett. Planene er 30 oppskytinger der mest hele vestsida av Andøya er sikkerhetssone på havet. Både Andøya Space og fiskerne er avhengig av været. Lørdagens oppskyting ble igjen utsatt, men denne gangen pga. været. Begge parter trenger godt vær for sin virksomhet. Fiskerne trenger minst to dagers sammenhengende godt vær for å sette bruket sitt. Stadige avbrudd skaper store problemer for dem. Andøya Space må tilpasse seg fiskernes behov. Fiskerne kom først og er grunnlaget for bosettinga. Det alvorlige er at myndighetene ikke har sørget for en avtale mellom to næringer som bruker de samme områdene.

Nå virker det som at politiet blir brukt til å overkjøre fiskerne med å innføre ensidig et ferdselsforbud på havet. Dette er et eksempel på at myndighetene ønsker å ta kontroll over sivilsamfunnet, slik som de også ønsker med beredskapslovene.

Det er kritikkverdig at de ikke har hørt på fiskerne som hevder at en må se på all aktivitet i sammenheng. Fra Andøya har den militære aktiviteten tatt seg kraftig opp. Skytefelt på havet både nord for og øst for Andøya forverrer utøving av fisket.

Skytefeltene til havs dekker omtrent alle fiskefeltene. Fra Andøya prøveskytes det titt og ofte mot øya Ørja med missiler.  Hva som blir liggende igjen i fiskefeltene som skrap og blindgjenere, og om sprengingene skremmer fisken bryr ikke forsvaret seg med.

Arrogansen til Forsvarsdepartementet kom tydelig fram da de godtok at to utrangerte fregatter ble senket, en på Svensgrunnen. Da stilte forsvaret fiskefeltene til disposisjon for amerikanernes nye bombe «Quicsink», sluppet fra deres B2 bombefly. Myndighetene har uten politisk behandling, gjort Andøya med havområdene til et militært øvingsfelt. De militære øvelsene hindrer ikke bare fiskerne. I oktober ble bilferga mellom Refsnes og Flesnes innstilt i 3 timer pga. øvelse. Sikkerhetssone som er oppretta på store deler av Andøya, er utvidet med ferdselsforbud under oppskytinga.

Fra Andøya Space sin nettside

Hva er Andøya Space?

Andøya Spaceport presenteres som en kommersiell romhavn for oppskyting av små satellitter fra Norge. Bak raketten står det tyske selskapet Isar Aerospace. Så var den tyske kansleren Friedrich Merz på besøk på Andøya og generalsekretæren Mark Rutte på besøk til Sætermoen. Rakettoppskytinga presenteres som en måte Europa kan bli uavhengig av USA i disse urolige tider. Isar Aerospace viser til at Europa er med i romkappløpet der Norge nå får ta ytterligere steg inn i den nye romalderen.

En av aksjonærene i Isar Aerospace er Airbus Ventures som har hjemmeadresse i California. En annen eier er NATO Innovation Fund (NIF).

Slike satellitter over polområdene skanner hele jordoverflata. Bare ved polene kan en nå satellittene på hver runde. Det betyr at signalene må tas ned på Svalbard. 100 antenner er satt opp  på Platåberget oppfor Longyearbyen. Disse antennene er en del av NASA sitt kommunikasjonsnettverk. Pga. Svalbardtraktaten heter det seg at det er Kongsberg Våpenfabrikk og Departementet som eier dem, men de er bygd opp av amerikansk kapital slik som Vardøradarene. Signalene går i sann tid direkte til USA.

Like lite som Norge har kontroll over SvalSat på Platåberget, vil vi ha kontroll med dataene fra denne satellitten som skal sendes opp fra Andøya. Vi trenger ikke Andøya Spaceport for å ha kontroll med satellittene når vi har Platåberget på norsk jord. Men viljen til å trosse USA er ikke tilstede.

På Svalbard er det ikke kystfiskere. At satellitten ikke kan skytes opp fra Svalbard må vel bety at den skal brukes til militære formål? Men signalene vil bli tatt ned på Svalbard.

Les også: Svalbard – en ny konfliktøy