Heliumeksporten fra Gulfen (spesielt fra Qatar) er i praksis stanset eller kraftig redusert.

Qatar er verdens største heliumprodusent utenfor USA og står for omtrent en tredjedel av den globale forsyninga (ca. 63 millioner kubikkmeter i 2025, ifølge USGS). Helium produseres som biprodukt ved gassutvinning og LNG-produksjon ved Ras Laffan-anlegget. I mars 2026 ble produksjonen der rammet av iranske drone- og missilangrep i forbindelse med krigen mot Iran. QatarEnergy stanset all LNG- og heliumproduksjon 2. mars 2026, erklærte force majeure og meldte om «omfattende skader» som vil ta år å reparere. Samtidig er Hormuzstredet blokkert, noe som hindrer skipsfrakt av eventuell gjenværende helium.

Resultatet er at en stor del av eksporten (opptil 30% av global tilførsel) er ute av markedet. QatarEnergy har selv annonsert en årlig kutt i heliumeksport på 14%, men den reelle effekten er langt større på kort sikt fordi anlegget ligger nede og beholdere med flytende helium har kort holdbarhet (helium «lekker ut» etter 35–48 dager).

Helium er kritisk for flere høyteknologiske og medisinske områder. Mangelen rammer allerede nå:

Halvleder- og chipproduksjon: Helium brukes til kjøling, lekkasjedeteksjon og presisjonsprosesser i litografi. Chipfabrikker har lager for noen uker/måneder, men prisene har allerede steget 40–100 % (i noen tilfeller doblet). Dette kan føre til forsinkelser i produksjon av chips til AI, datamaskiner, smarttelefoner og bilindustri. Noen teknologibedrifter rapporterer allerede om problemer i forsyningskjeden.

Medisinsk bruk (MRI-scannere): Ca. 30% av helium går til å kjøle ned supraledende magneter i MR-maskiner. Mangelen kan gi forsinkelser i scanning, høyere kostnader og i verste fall redusert kapasitet på sykehus.

Andre sektorer: Romfart (raketter og satellitter), vitenskapelig forskning, sveising og enkelte industrielle prosesser rammes også. Prisene på spotmarkedet har skutt i været, og leverandører innfører allerede rasjonering og tilleggsavgifter.

Langsiktige effekter: Skadene på Ras Laffan betyr at Qatars eksportkapasitet vil være redusert i flere år selv etter at krigen eventuelt tar slutt. Dette understreker hvor sårbar den globale heliumforsyningen er – den er konsentrert rundt få anlegg og avhengig av ustabile geopolitiske områder. Andre produsenter (USA, Russland, Algerie) kan ikke umiddelbart fylle gapet fullt ut. Russland kan få en midlertidig fordel i markedet mot Kina.

En av mange kaskadeeffekter av krigen

Vi har varslet om at det kommer til å bli en kaskade av negative virkninger av krigen mot Iran. Heliummangelen er en av dem.

Helium produseres som et biprodukt av naturgass/LNG-prosessering. Når QatarEnergy stanser produksjonen ved Ras Laffan (verdens største slik hub), stopper ikke bare LNG-eksporten (ca. 17% av Qatars kapasitet ute, med skader som kan ta 3–5 år å reparere), men også heliumutvinningen. Qatar sto for rundt 1/3 av global heliumforsyning før krigen.

Andre kaskadeeffekter vi allerede ser eller venter

Vi har spurt KI-systemet Grok om eksempler på andre kaskadeeffekter:

---

• LNG og energi: Qatar er en av verdens største LNG-eksportører. Redusert kapasitet driver opp priser på flytende naturgass, spesielt til Asia og Europa. Dette kan gi høyere strøm- og oppvarmingskostnader, og påvirke industri som bruker gass som råvare (f.eks. gjødselproduksjon).
• Gjødsel og mat: Qatar og Gulfen eksporterer ammoniakk, urea og svovel – kritiske ingredienser i kunstgjødsel. Forstyrrelser her kan øke matpriser globalt, særlig i importavhengige land i Asia og Afrika. Høyere energipriser forsterker dette, siden gjødselproduksjon er energiintensiv.
• Aluminium og metaller: Gulf-land (inkl. UAE, Saudi) produserer en betydelig del av verdens aluminium ved hjelp av billig gasskraft. Redusert energitilgang eller høyere priser kan ramme denne produksjonen, som igjen påvirker bilindustri, bygg, emballasje og elektronikk.
• Semikonduktorer og AI: Dette er kanskje den mest kritiske for høyteknologi. Helium brukes til kjøling av wafers, lekkasjedeteksjon og presisjonsprosesser i chip-fabrikker (spesielt i Taiwan, Sør-Korea, Japan). Noen teknobedrifter rapporterer allerede produksjonsforsinkelser eller rasjonering. Med AI-boomens enorme etterspørsel etter avanserte chips, kan dette forsinke leveranser av datamaskiner, smarttelefoner, biler og servere. Prisene på helium har steget 40–100%, og spotmarkedet er kaotisk. reuters.com
• Medisin: MRI-scannere avhenger av flytende helium for å holde magnetene kalde. Mangelen kan føre til færre undersøkelser, lengre ventetider og høyere kostnader på sykehus – særlig i land som importerer mye fra Qatar.
• Andre sektorer: Romfart (raketter, satellitter), vitenskapelig forskning, sveising og visse industrielle prosesser merker også effekten. Helium er vanskelig å lagre lenge (det lekker ut av beholdere), så forsyningskjeden er ekstremt sårbar.

---

Dette understreker at krigen mot Iran er et knallhardt slag mot verdensøkonomien, mot global industri og handel og mot kritiske forsyningskjeder. Globalismens store argument var «just in time»-produksjon. Man behøvde angivelig ikke å holde lager fordi de globale forsyningskjedene ville bringe varer, deler og innsatsfaktorer fram til produksjonslinja akkurat i tide til å bli brukt. Denne illusjonen er knust. Og de som ikke har lager, for eksempel av mat, risikerer sult.