Trumps tale onsdag kveld ga ingen nye opplysninger. Men sammen med hans trusler om å bombe Iran «tilbake til steinalderen», peker det mot en ytterligere opptrapping av krigen.Trump og noen rundt ham skjønner fortsatt ikke Iran.

Av Moon of Alabama.

De har i sitt eget liv aldri hatt noen prinsipper de ikke var villige til å avvike fra dersom det kunne tjene penger. Iran derimot har prinsipper som ikke er til salgs. Det er hinsides Trumps fatteevne at noe slikt finnes:

I et telefonintervju morgenen etter [2. april] sa Trump til TIME at Iran var ivrige etter å inngå en avtale for å avslutte kampene. «Hvorfor skulle de ikke ringe? Vi sprengte jo de tre store broene deres i natt», sier presidenten. «De blir knust. De sier at Trump ikke forhandler med Iran. Jeg mener, det er egentlig en ganske enkel forhandling».

Iran fungerer ikke slik. Det styres ikke av folk som selger seg ut. Trump og hans tilhengere er fortsatt dypt fanget i illusjoner om sin reelle makt. Ta for eksempel Washington Posts kommentator Marc Thiessen, som hevder at USA har de militære midlene til å vinne krigen i løpet av noen få uker:

I stedet for å vente på at Iran skal godta betingelsene han har lagt på bordet, kan [Trump] ganske enkelt påtvinge fredsvilkårene han har fastsatt ensidig.

Her er hvordan det kan gjøres i fem trinn:

Fullfør alle gjenværende militære oppgaver. Trump sa at krigen vil «fortsette til målene våre er fullstendig oppnådd». Så hvilke oppgaver gjenstår? Beslaglegge eller ødelegge Irans fisjonable materiale slik at regimet ikke raskt kan gjenoppta atomprogrammet (eller gi det Trump kaller «atomstøv» til terrorister for en skitten bombe). Ta ut alle gjenværende mål på militærets liste. Gjennomfør den innovative planen som kilder sier Centcom-sjef admiral Brad Cooper har utarbeidet for å åpne Hormuzstredet med makt, og overlat deretter oppdraget til en multinasjonal armada bestående av land som mottar olje fra stredet – land som må ta ansvar for å holde det åpent. Alternativt kan USA kreve en betydelig «eskorteavgift» for hvert skip som passerer gjennom stredet, en avgift som frafalles for land som deltar i oppdraget. Til slutt enten ta kontroll over Kharg-øya ved å erobre eller blokkere den – denne nøkkelen til Irans oljeeksport – eller ødelegge den for å lamme Irans evne til å finansiere terrorproxies og militær gjenoppbygging.

Hvis USA fullfører disse oppgavene, vil de ha et kvelertak på Iran, og regimet vil aldri igjen kunne holde verdensøkonomien som gissel. Amerikanske militærsjefer mener at disse målene kan nås i løpet av de neste to til tre ukene…

Trump, sannsynligvis etter å ha lest Thiessens pamflett, synes å være enig:

«Med litt mer tid kan vi enkelt ÅPNE HORMUZSTREDET, TA OLJEN, & TJENE EN FORMUE. DET VILLE VÆRE EN «GUSHER» FOR VERDEN??? President DONALD J. TRUMP».

(TS: 03. apr. 08:22 ET)

Irans anrikede uran er gjemt under et fjell. En storstilt kommandooperasjon under ild ville kreve uker for å grave det ut. Kharg kan ødelegges like lett av USA som Iran kan ødelegge alle oljehavner på vestsiden av Golfen. Resultatet ville bli enda mer alvorlig økonomisk skade:

Prisen på Dated Brent, olje som handles i Nordsjøen, nådde torsdag 141,36 dollar per fat, opp fra 128,46 dollar dagen før, ifølge analyseselskapet S&P Global.

Det finnes ingen måte å «åpne» Hormuzstredet på så lenge Iran kontrollerer kysten langs det. Heller ikke finnes det de over 100 000 amerikanske soldatene som trengs for å ta og sikre denne kysten.

Det er i stredet krigen vil bli avgjort:

Teherans evne til å kontrollere denne internasjonale sjøveien, som tidligere fraktet en femtedel av verdens oljeforsyning, har blitt Irans største pressmiddel mot USA, nabolandene i Golfen og den globale økonomien. Hvorvidt krigen ender i seier eller nederlag for Iran, avhenger først og fremst av om Teheran kommer ut av konflikten med fortsatt kontroll over stredet – og dermed nøklene til de globale energimarkedene.

De siste dagene har USA og Israel bombet over 600 sykehus og medisinske fasiliteter i Iran, inkludert det høyt respekterte Pasteur-instituttet. De angrep også hjemmet til en tidligere iransk utenriksminister som angivelig var involvert i fredssamtaler med visepresident JD Vance via Pakistan.

Iran slo tilbake. Det store Mina Al-Ahmadi-raffineriet i Kuwait brenner etter et droneangrep. En stor gassinstallasjon i Emiratene ble også truffet. Flere branner var synlige over industrielle anlegg i Bahrain. Flere militære og industrielle mål i Israel ble skadet. Iran har truet med å angripe broer i Golfstatene etter at USA ødela en nybygd bro i Iran.I dag ble et amerikansk jagerfly skutt ned i iransk luftrom – et luftrom USA angivelig kontrollerer.

Men alt dette er småting sammenlignet med hva som står på spill for USAs globale stilling. Ifølge Alfred Mahans teorier avhenger USAs status som global supermakt av marinens kontroll over sjøveiene:

Mahan mente at nasjonal storhet var uløselig knyttet til havet, dets kommersielle bruk i fredstid og kontroll over det i krigstid […] Mahans rammeverk var inspirert av Jomini og la vekt på strategiske lokasjoner (som kvelningspunkter, kanaler og bunkringsstasjoner), samt kvantifiserbare nivåer av kampkraft i en flåte.

I krigen mot Houthi-bevegelsen hadde USA og marinen allerede mislyktes i å åpne Rødehavet. En mer offentlig fiasko med å holde Hormuzstredet under kontroll vil påføre deres globale image enorm skade. Hvis USA mislykkes i å underlegge seg Iran og gjenåpne stredet, vil de miste statusen som global supermakt.Det er derfor USA trolig vil eskalere mye videre.

---

Denne artikkelen ble publisert av Moon of Alabama.