Portforbud, reisenekt, isolasjon, medisinsk tvang … I forslaget til ny smittevernlov gis myndighetene varige og vide fullmakter. Høringsfristen er i dag, 8. april.

Julia Schreiner Benito.

Du kan sende inn ditt høringssvar her.

Hvilke rammer skal «beredskap» ha? Inngrep som fratar oss frihet, bør aldri inngå i myndighetenes verktøykasse. Hvis slike fullmakter gjøres permanente, flyttes grensene for «normalt». Unntak kan bli varig. Forslaget til ny smittevernlov innebærer brede fullmakter og tiltak som kan endre vår hverdag, for eksempel:

• du kan bli pålagt å holde deg hjemme uten en konkret individuell vurdering
• du kan isoleres og settes i karantene
• du kan nektes å reise, bruke kollektivtransport eller delta i arrangementer
• barn kan bli utestengt fra skole eller fritidsaktiviteter
• tilgang til arbeid eller tjenester kan bli koblet til helseopplysninger
• din kroppslige autonomi utfordres

Personvern og kontroll

Forslaget åpner for bruk av digitale løsninger for å kontrollere helsestatus. Vi kan måtte dokumentere egen helse for å delta i samfunnet. Vi kan bli avkrevd å oppgi helseopplysninger for å jobbe, reise eller delta i sosiale aktiviteter. En slik utvikling endrer forholdet mellom borger og myndigheter i autoritær retning.

Manglende individuell vurdering

Brede fullmakter kan brukes uten at individ og den enkelte situasjon vurderes. Avgjørelser som får store konsekvenser for individet, kan tas standardisert. Når myndighetene får vide fullmakter, blir det også viktigere hvem som tar beslutningene, og hvordan disse etterprøves. Hvem har rett til å definere «unntak»? Hvis de samme myndigheter definerer situasjonen og sitter med fullmaktene, svekkes demokratisk kontroll.

LES OGSÅ Maskefall etter pandemien

«Unntak» kan bli permanent

Ord som «midlertidig», «unntak» og «ekstraordinært» høres betryggende ut. Historien viser imidlertid at slike begreper kan brukes til å utvide makt. Det som tidligere krevde en krise, kan siden begrunnes med «føre var», «beredskap» eller «samfunnshensyn». Slik kan rammene for «normalt» forskyves.

Historien gir flere eksempler. Under Riksdagsbrannen i Berlin i 1933 ble det innført omfattende unntakslover som skulle være midlertidige. I praksis ble de brukt til å oppheve grunnleggende rettigheter. I nyere tid har også flere land etter 11. september innført midlertidige sikkerhets- og overvåkningstiltak som senere er blitt permanente. Under COVID-19 så vi hvordan ekstraordinære tiltak ble innført raskt og inngripende, og hvor vanskelig det var å rulle dem tilbake.

Når unntak først er etablert i lovverket, gir det risiko maktmisbruk.

Gode intensjoner er ikke nok i lovgivning. Om vi ikke også tar høyde for hvordan makt kan svekke demokratiet, kan det koste frihet.

Avgjørende:

• inngripende tiltak skal kun brukes i ekstraordinære situasjoner
• ingen tiltak uten konkret og etterprøvbar faglig begrunnelse
• enhver regulering som berører medisinske inngrep eller helserelaterte tiltak, må bygge på prinsippet om frivillighet og informert samtykke
• tvungne eller indirekte pressbaserte tiltak som påvirker individets valg over egen kropp, må avvises
• løpende uavhengig kontroll
• tiltak skal ikke gjøres permanente
• hver enkelt sak må vurderes individuelt
• folk må ha reell mulighet til å si imot og få prøvd sin sak
• grunnleggende rettigheter må ikke svekkes gjennom generelle fullmakter
• for å sikre demokratisk legitimitet, må slike tiltak kun kunne vedtas ved kvalifisert flertall (minimum 2/3) i Stortinget

Forslaget bør enten avvises i sin nåværende form, eller revideres. For hva slags samfunn ønsker vi? Et der unntakstilstand blir normalen, eller et der myndighetenes makt er tydelig begrenset, også i kriser? Makten skal være folkets, og når dette foreslås endret, må det skje med folkets uttrykkelige samtykke.

LES OGSÅ Stor usikkerhet om hva PCR-testene faktisk målte

Lovforslaget bør endres og ikke vedtas uten en bindende folkeavstemning.

---

Denne artikkelen ble publisert av Helsemagasinet.