Pål Steigan har vært en av de mest markante og kontroversielle stemmene i norsk offentlighet i flere tiår. Selv mener han drivkraften bak engasjementet ble lagt allerede i barndommen.

Denne artikkelen var den mest leste på iNyheter den dagen den bl publisert.

Av Helge Lurås.

iNyheter.

– Jeg er veldig preget av foreldrene mine. De kodet meg til å bli en motstandsmann, sier Steigan (76).

I et podkastintervju med iNyheters Shurika Hansen forteller redaktøren i steigan.no om et liv formet av krigserfaringer, ideologi og en grunnleggende skepsis til makt.

En oppvekst preget av krigen

Begge foreldrene hans deltok i motstandsarbeidet under andre verdenskrig. Faren satt flere år i tysk fangenskap, mens moren arbeidet i det illegale nettverket.

– Faren min satt to og et halvt år i tysk fangenskap. Moren min gikk hele krigen som kurér for motstandsbevegelsen. Hun fraktet hemmelige papirer og hjalp folk å flykte til Sverige, forteller han.

Hun var også involvert i illegal pressevirksomhet.

– Hun satt i ledelsen for LOs illegale avis i flere år. Det var en del av oppveksten min, disse historiene.

Steigan beskriver hvordan foreldrenes erfaringer og verdier satte dype spor.

– Jeg vokste opp med fortellinger om motstand, om å stå opp mot urett. Det preget meg sterkt.

Tidlig politisk engasjement

Allerede som tenåring ble han politisk aktiv.

– Jeg var en politisk opposisjonell fra jeg var 13–14 år. Det kom ganske naturlig ut fra det jeg hadde med meg hjemmefra.

Han beskriver en oppdragelse preget av både litteratur og klare moralske idealer.

– Moren min leste dikt og tekster for meg. Blant annet «Du må ikke sove» og Ibsens «En folkefiende». Den er sterkest som står alene. Slike ting setter seg.

Gjennom ungdomsårene utviklet han en stadig sterkere politisk bevissthet, som senere førte ham inn i den marxistiske bevegelsen.

Et liv i politikk og aktivisme

Steigan har vært politisk aktiv i mer enn seks tiår.

– Jeg har vært aktiv fra jeg var 14 år til nå, og jeg fyller 77. Det er over 60 år med politisk arbeid.

Han var blant annet med på å starte både AKP (ml) og avisen Klassekampen.

– Jeg har vært med på det meste. Det har vært et langt liv i politisk kamp.

Navnet Steigan har også en spesiell historie.

– Vi var bare fire mennesker i verden som het Steigan. Det var et navn faren min fant på mens han satt på Grini. Det betyr noe sånt som mannen fra gården ved den bratte veien, sier han.

Tvil som metode

Til tross for sterke overbevisninger understreker Steigan at han ikke ser på seg selv som skråsikker.

– Jeg bruker tvil som et verktøy. Jeg er veldig sjelden helt sikker på noe som helst.

Han beskriver hvordan han etter Sovjetunionens fall gikk grundig gjennom egne standpunkter.

– Da det systemet kollapset, måtte jeg tenke gjennom hva som var riktig og hva som var feil i det jeg hadde stått for. Jeg forkastet noe og beholdt noe.

Han mener fortsatt at enkelte analyser fra marxismen står seg.

– Analysen av forholdet mellom arbeid og kapital er fortsatt relevant. Det samme gjelder forståelsen av imperialisme.

Samtidig legger han vekt på at teori alltid må testes mot virkeligheten.

– Du må alltid ut og undersøke. Ingenting er evig sant. Alt må prøves i praksis.

Sannhet må bevises i praksis

Han trekker frem to tekster som var avgjørende for hans politiske utvikling i ungdommen.

– Jeg leste Marx’ teser om Feuerbach og en tekst av Mao om bondebevegelsen i Hunan. Begge understreket det samme: Du må undersøke virkeligheten selv.

Dette har blitt et grunnleggende prinsipp for ham.

– Sannheten må bevises igjen og igjen. Du kan ikke bare stole på teorier eller autoriteter.

Han mener denne tilnærmingen også preger arbeidet hans som redaktør.

– Jeg går til kildene. Hvis noen hevder noe, så prøver jeg å finne ut hva som faktisk står i dokumentene.

Et liv i opposisjon

Gjennom hele karrieren har Steigan vært en kontroversiell figur i norsk offentlighet. Selv ser han det som en naturlig konsekvens av rollen han har valgt.

– Jeg har alltid stått i opposisjon. Det ligger i det jeg er og det jeg har med meg.

Han mener det er nødvendig å utfordre etablerte sannheter.

– Hvis ingen gjør det, så stivner samfunnet. Da får du ikke utvikling.

For Steigan handler det i bunn og grunn om verdier han fikk med seg hjemmefra.

– Solidaritet, nasjonal selvbestemmelse, demokrati og frihet. Det er det jeg har forsøkt å stå for hele livet.

Og han har ingen planer om å gi seg.

– Så lenge jeg er i stand til det, kommer jeg til å fortsette.

Se hele samtalen under.

Les også: