Denne uka er det fire norske prisområder på strømpristoppen i Nord Pool-området. Med en snittpris på 1,45 kr/kWh søndag ligger prisene i Trøndelag og Møre og Romsdal nesten 30 øre/kWh høyere enn Østlandet (NO1) og cirka 56 øre/kWh høyere enn prisene i Tyskland, skriver Europower.

I Norge koster det 12 øre å produsere én kWh. En pris på 1,45 kr. er dermed 12 ganger så høy som den norske produksjonsprisen. Det skulle ikke være mulig, men regjeringa Støre har klart det umulige. De har gjort landet med det beste og billigste energisystemet i Europa til ei lus i fattigkommisjonen.

Norge har verdens billigste produksjonskostnad på strøm (hovedsakelig vannkraft), likevel opplever spesielt Sør-Norge periodevis skyhøye priser – ofte flere ganger høyere enn produksjonskostnaden.

Vekslende regjeringer har bygd utenlandskabler som har vært redskaper for å gjøre denne kraftpolitikken og priskatastrofen mulig.

De nye kablene til Tyskland og UK har økt eksportkapasiteten betydelig. Analyser (bl.a. fra Statnett og Volue) viser at de har bidratt til 10–25% høyere priser i perioder i Sør-Norge. Strømmen blir «europeisk» i pris, selv om produksjonen er norsk og billig.

Norge er del av Nord Pool og har gjennom EØS-avtalen og ACER (EUs energibyrå) tilpasset seg regler for grenseoverskridende handel. Dette betyr marginalprissetting: Prisen settes etter det dyreste kraftverket som trengs i markedet (ofte gass eller kull i Europa), ikke etter norsk vannkraftkostnad.

Ingen nasjonal prioritering av egen forbruk, strømmen flyter dit prisen er høyest. Når Europa har knapphet (lav vind, høy gasspris, geopolitikk), eksporterer Norge – selv om det tømmer magasiner og driver opp prisen hjemme.

Høy og ustabil pris rammer industri (noen bedrifter har redusert produksjon eller stengt ovner), husholdninger og distrikter.

For å sette et plaster på et blødende sår har regjeringa innført såkalt «Norgespris», fastpris på rundt 40 øre/kWh ekskl. avgifter for husholdninger, frivillig) og forlenget strømstøtte (90% dekning over 77 øre/kWh). Dette koster staten milliarder – budsjettet for 2026 ligger på rundt 11,5 milliarder kroner totalt for støtteordningene. Dette er penger fra skattebetalere og eksportinntekter som brukes til å dempe effektene av en feilslått politikk.

Ingen småreformer kan løse dette. Så lenge Norge er medlem av EØS vil elendigheten fortsette – og bli verre.