Jordskjelvvalg for Connolly.
Vótáil
Connolly! Og det gjorde de irske velgerne sør for den all-irske grensa, og de stemte stikk imot det som har vært den politiske trenden i Europa de siste åra. Partiuavhengige Catherine Connolly vant med et historisk stort valgskred som ryster de tradisjonelle regjeringskameratene Fianna Fáil (“Skjebnens soldater”) og det konservative Fine Gael (“Irenes familie”) inn i den politiske sjela som de sliter med.
Peter M. Johansen.
Connolly som har hele venstresida i ryggen, tegner til å bli en kraftfull og aktiv forsvarer av irsk gjenforening og nøytralitet, sosiale saker og Palestina-solidaritet. Regjeringspartiene hevder at de må gå i seg selv når politikken de fører til de grader er blitt stemt ned. Og det stanser ikke ved grensa hvor det er flust med juridiske saker og spørsmålet om det irske språket å ta tak i.
På en høystemt dag, mens det ene slående valgresultatet etter det andre fra alle deler av øya,
Éirinn go bragh
(Irland for alltid), tikket inn, er det anledning å hente fram,
don phobal ag an bpobal
, fra folket av folket:
“Fred, enhet, nøytralitet”
Resultatet av fredagens presidentvalg i Irland vil gi gjenlyd – fra Portland i Oregan og Vancouver i British Columbia i Canada på den nordamerikanske vestkysten til Botany Bay, eller Kamay på urspråket
dharawal
, der irske straffanger ble ført i land i Sydney i Australia – og kanskje helt ut til Adamstown på Pitcairn Islands, eller Pitkern Ailen på det lokale kreolspråket
pitkern
, øyene i Stillehavet, som fortsatt er et britisk oversjøisk territorium, der mytteristene på “HMS Bounty” strandet.
Fra stemmelokalet i Donegal (
Dún na nGall
, “utlendingenes fort”), helt nord på vestkysten med blikk vestover helt til Amerika, konstaterer Sinn Féins parlamentariker
(Teachta Dála)
, Pearse Doherty, at Connolly har «fanget sinnene og hjertene» til folk i hans hjemby Donegal, sete for O’Donnell-dynastiet i Tyrconnel i Northern Uí Néill, i det meste av dagens Nord-Irland.
I Donegal fikk den partiuavhengige presidentkandidaten Catherine Connolly 75,01 prosent av stemmene, og TD Doherty har “aldri sett et valg hvor en kandidat” har oppnådd et slikt resultat. 48-årige Doherty som har representert Donegal South-West kan slå seg til tåls med at det har heller ingen andre heller.
Catherine Connoly
Men mer oppsiktsvekkende enn resultatet fra Donegal i
Gaeltachtaí
(de irskspråklige områdene), er hovedstadvalgkretsen Dublin South-Central, hvor Guinness-bryggeriet og St. James’s-sjukehuset er de største arbeidsplassene. Valgkretsen blir omtalt som “Folkerepublikken” fordi det er landets desidert mest radikale valgkrets. Alle kretsens fire
Teachtaí Dála
(TDs) har siden 2020 har kommet fra venstrepartier, og til og med de to TDs fra Labour Party
(Páirtí an Lucht Oibre)
fra 2011 har bakgrunn fra mer radikale partier.
Det har et historisk sus: PLO (Partiet for arbeidende folk) er det gamle partiet som de revolusjonære heltene James Connolly, James “Big Jim” Larkin og William O’Brien stiftet i Clonmel i Tipperary i 1912 som den politiske greina av Irish Trades Union Congress.
Her fikk Connolly ikke mindre enn 78,98 prosent, mot Humphreys 15,68 prosent.
Hun har selv forklarte hvordan hun «lærte sosialisme» ved å være frivillig i en religiøs veldedighetsorganisasjon, og oppdaget at det fantes «en verden utafor meg og søsknene mine». De var mange. Hun var ett av fjorten barn i Galways første sosiale boligfelt, og tapet av moren i ung alder hjalp henne å forstå hva sosial rettferdighet og ulikhet er «fra gulvet» i familiehjemmet som ikke var partipolitisk. De hadde en sterk følelse av hva som var rett og galt:
– Vi kalte det bare ikke politikk», fortalte hun tidligere i år. – Det var en følelse av likhet og sosial rettferdighet.
Connolly fikk over 70 prosent i sin egen valgkrets, Galway West (76,84 prosent) og på den andre siden av byen, Galway East (72,75 prosent) og ytterligere tre kretser i hovedstaden, Dublin Central (74,38 prosent), Dublin North-West (73,31 prosent) og Dublin Mid-West (70,83 prosent). Hun fikk over 65 prosent i elleve kretser og mellom 60 og 65 prosent i ytterligere seksten kretser.
Connolly vant i 42 av de 43 valgkretsene, og seieren var særlig stor blant unge velgere.
For flere resultater:
https://en.wikipedia.org/wiki/2025_Irish_presidential_election
Historisk resultat
Før alle førstestemmer og annenpreferanser var i boks, gikk valgskredet inn, slik målingene hadde registrert, og utviklet seg til et jordskjelv. Juristen Connolly (68) fra Galway, “hovedstaden” i
Gaeltacht
, vant med 63,36 prosent av stemmene (914.143), og slo dermed Heather Humphreys, kandidaten fra regjeringspartner Fine Gael, med 29,46 prosent (424.987).
Jim Gavin fra det største koalisjonspartiet Fianna Fáil-The Republican Party
(An Páirtí Poblachtánach)
fikk 7,18 prosent, selv om den populære Gaelic football-spilleren og treneren for Dublin
(Baile Átha Cliath)
og flyoffiseren trakk seg fra valgkampen i begynnelsen av oktober på grunn av kontroverser rundt en husleiebetalingsskandale.
Han trakk seg for seint til å kunne bli strøket av rullene.
Valgseieren er den desidert største i irsk historie. Det første presidentvalget skjedde i 1938 og brakte den partiuavhengige senatoren Douglas Hyde (1880-1949) til Áras an Uachtaráin, presidentresidensen i Phoenix Park i Dublin. Resultatet ligger milevidt over hva de siste målingene antydet: 38 prosent hos Ipsos B&A for Irish Times (14. oktober), 44 prosent hos Red C for Business Post (21. oktober) og 40 prosent hos Ireland Thinks for Irish Independen (21. oktober), til tross for en meget skitten media-og partipolitisk kampanje.
Mens Connolly framsto som en anti-establishmentkandidat, var Humphreys den personifiserte establishment-politikeren. Det blir forsterket av et annet trekk ved valget. Hele 213.738 stemmesedler, 12,90 prosent, ble annullert fordi de var påskrevet med meldinger som tyder på at mange velgere vendte valget og politikken ryggen i protest selv om det ikke er stemmeplikt i Irland.
Meldingene var myntet på myndighetene og lød “Intet demokrati”, “EU-nikkedukker”, “Nei fra meg” og andre fyndige slagord.
Et skår i gleden: Valgdeltakelsen var ikke på mer enn 45,83 prosent.
Fyr i teltet
Connollys støttepartier som nominerte henne, er naturlig nok mer enn godt fornøyd og fikk det til å gjalle i storsalen under gårsdagens innsettelse i Dublin Castle
(Caisleán Bhaile Átha Cliath)
, en jordhøyborg (motte-and-bailey) som er regjeringas konferansesenter på Dame Street. Ann Graves, TD for Sinn Féin (Oss selv) i valgkretsen Dublin Fingal East, tar den forventede seieren til inntekt for at «venstresida er veldig sterk» og peker på at Connolly er «sterk» på et samlet Irland og er en «kvinne med integritet».
Paul Murphy, leder av det trotskistiske People Before Profit
(Pobal Seachas Brabús)
, mener at Connolly er “en stemme for verdiene hun representerer – å forsvare nøytralitet, motsette seg krig og folkemord, og å få slutt på normaliseringa av hjemløshet og ulikhet”, sa Murphy. Han vil at det nå bygges en massebevegelse rundt Connolly.
– Det finnes en lærdom for hele venstresida. Om vi forener og mobiliserer folk, kan vi vinne. For People Before Profit ønsker vi å fortsette dette samarbeidet om saker som nøytralitet, Palestina, bolig og levekostnader, samt å se fram mot neste parlamentsvalget. Folk må bli tilbudt et veldig klart valg – enten at det over hundre år lange styret til Fianna Fáil og Fine Gael fortsetter, eller å få den første venstreorienterte regjeringa i statens historie, sa Murphy, ifølge Irish Republican News.
Den venstreorienterte og pro-palestinske Connolly som representerer valgkretsen Galway West, har vært sterkt kritisk til USA og EU, selv om Irland er overveldende pro-EU, konstaterer Deutsche Welle. Dét og utsiktene til at Connolly kunne vinne, utløste bråk på slutten av kampanjen. De siste dagene ble preget av et voldsomt angrep på en gruppe valgdeltakere, inkludert Sinn Féins Mary Lou McDonald, nå landets mest populære partileder, i Dublin. To kvinner ble overfalt under tumultene rett nord for sentrum. McDonald unnslapp uskadd.
Humphreys, som vokste opp i en presbyteriansk familie hvor faren var med i den pro-britisk unionistiske Oransjeordenen, forteller at hun og hennes familie har opplevd ubehageligheter og personlige angrep under valgkampen. Det får McDonald til å reagere. Hun sier til BBC News NI at «sekterisk misbruk aldri er akseptabelt».
Humphreys (født Stewart) er født i Drum (An Drom, “ryggen”) i Monaghan i 1960, ett av de tre Ulster-fylkene som ble skilt ut i 1920 for å sikre at det ble protestantisk, unionistisk flertall i Nord-Irland ved delinga i 1921. Hun var TD for Fine Gael og representerte Cavan-Monaghan (2011-24), det andre av de tre fylkene i grevskapet Ulster (Udlaidh).
Dette var den eneste valgkretsen Humpheys vant, med 58,75 mot Connollys 38,33 prosent.
Knock out-kampanje
Taoiseach
(statsminister) Micheál Martin fra Fianna Fáil og
Tánaiste
(visestatsminister) Simon Harris fra Fine Gael forsøker å slå seg til ro med at Connolly vil bli den symbolfiguren som presidentembedet gjerne er, at “hun vil blir president for alle i dette landet” og “at “hennes suksess vil bli Irlands suksess”, slik Harris X’et i går.
President
(Uachtarán na hÉireann)
Michael Daniel Higgins (Mícheál Dónal Ó hUigínn), dikter og kringkaster, sosiolog og tidligere kultur-, kunst- og Gaeltacht-minister for Labour, har imidlertid slått an en mer proaktiv tone som Connelly med varslet og sannsynlighet kommer til å spille opp til, tross sin beskjedne framtoning.
– Jeg vil være en president som lytter og reflekterer, og som snakker når det er nødvendig. Jeg vil være en stemme for fred, en stemme som bygger på vår nøytralitetspolitikk, en stemme som formulerer den eksistensielle trusselen klimaendringene utgjør, og en stemme som anerkjenner det enorme arbeidet som gjøres over hele landet.
– Men budskapet mitt er: bruk stemmen din på alle måter du kan, fordi offentligheten og demokratiet vårt trenger konstruktive spørsmål, og sammen kan vi forme en ny republikk som verdsetter alle, som verdsetter og forkjemper mangfold, og som har tillit til vår egen identitet, vårt irske språk, vårt engelske språk og nye mennesker som har kommet til landet vårt, sa hun i innsettelsestalen.
Den brøyt det vanlige mønsteret med én sekvens på irsk, fulgt av én sekvens på engelsk. Talen ble fullført på gælisk før den engelske versjonen kom.
Ser framover
Det mangler ikke på lovord. BBCs reporter i Dublin innrømmet at han “ikke har sett en slik kampanje før.” Leder for Social Democrats
(Na Daonlathaithe Sóisialta)
, Holly Cairns, omtaler Connollys seier som “et seismisk moment i vår historie”. (Cairns har ledet partiet som ble lansert i juli 2015 av tre uavhengige TDs med Skandinavia som modell, siden mars 2023. SD stilte seg bak Connollys nominasjon.)
– Catherines presidentkandidatur var utrolig, og vokste fra en liten kampanje drevet av dedikerte frivillige til den grasrotbevegelsen det ble. Fra dag én resonnerte budskapet hennes om inkludering, likestilling og sosial rettferdighet med velgere i alle hjørner av Irland.
Sinn Féins McDonald mener at valget peker framover ved å sette irsk enhet i sentrum – der verken Martin og Harris vil ha det fordi de anser at det virker forstyrrende på deres politiske prioriteringer – som de burde ha fått et tydelig varsel om at det ikke har gehør i velgermassen.
– Det er sannsynlig at det vil bli en folkeavstemning om irsk enhet under Catherines presidentskap, og regjeringa må begynne å forberede seg på det nå, utfordrer hun. – Dette er en stor dag for Irland. Den irske historias bue er lang, og nå bøyer den seg mot en framtid som tilhører folket. Irlands presidentskap er et nobelt embete som står som Nordstjerna for den irske nasjonens verdier, idealer og håp. I Catherine Connolly har vi en
Uachtarán na hÉireann
[president] som vil beskytte disse verdiene, idealene og håpene med mot, en president som representerer Irland med integritet, visdom og ære.
Kanskje byr anledning på å hente fram og vri litt på en verselinje fra “James Connolly” av Patrick Gavin, framført av Christy Moore, en personlig favoritt:
“They swore they would form a mighty union / That Catherine Connolly’s name might be filled with pride.”
Britisk okkupasjonsjustis
Flere tidligere presidenter har engasjert seg i all-irske saker, det vil si spørsmål som ligger nord for den 499 kilometer lange grensa som deler Erin (Irland). En sak på dagsordenen som interesserer juristen Connolly, er den britiske amnestiloven som er blitt fordømt av advokatforeninger og menneskerettighetsorganisasjoner på begge sider av Irskesjøen og internasjonalt.
Politisk kart over delinga av Irland (wikipedia)Den ble lansert av statsminister Boris Johnson og implementert av statsminister Rishi Sunak. Nå vokser uroen over at statsminister Keir Starmer går tilbake på sitt ord om å reversere loven og vil beholde deler av dem for ikke å legge seg ut med britiske securocrats som befinner seg overalt i statsapparatet.
Tidligere Sinn Féin-president Gerry Adams har nå rykket ut og fordømt den lovgivninga, The Troubles Bill, som Starmer-regjeringa har foreslått i Westminster, fordi den blant annet nekter internerte retten til erstatning for urettmessig fengsling uten rettssak som har blitt erklært ulovlig. Loven som omfatter perioden fra 1968 til 1998, kjent som The Troubles, blir kritisert for “å gjenopplive den kontroversielle Tory-lovgivninga for å blokkere etterforskninga av britiske krigsforbrytelser og fremme en ny historie om konflikten i Storbritannias favør,” ifølge Irish Republican News.
Det gjelder også Gerry Adams (Gearóid Mac Ádhaimh) som nylig fylte 77 år og som satt fengslet etter at britene innførte internering, fengsling uten rettssak, i august 1971 i henhold til Special Powers Act fra 1922.
https://en.wikipedia.org/wiki/Civil_Authorities_(Special_Powers)_Act_(Northern_Ireland)_1922
Adams som ble omtalt som “en av de mest ettersøkte menn i Belfast” i Belfast Telegraph, ble arrestert av britiske soldater i mars 1972 og ble internert på det gamle ubåtdepotskipet “HMS Maidenstone”. Skipet ble sjøsatt i 1937 og ble ombygd i oktober 1969 for å innkvartere to tusen tropper og sendt til Belfast, hvor det i 1971 ble brukt som fengselsskip i “Operasjon Demetrius” for å holde irske republikanere internerte.
“Operation Demetrius” fant sted 9.-10. august og førte til massearrestasjoner og internering av personer som var mistenkte eller ble anklaget for å være involvert i IRA, den irske republikanske hæren
(Óglaigh na hÉireann)
, kjent som Provisional IRA (PIRA) eller Provos.
Adams deltok i de hemmelige og mislykte forhandlingene i London i juni 1972 sammen med Martin McGuinness, IRAs stabssjef Sean Mac Stiofain, Daithi O’Conaill, Seamus Twomey, Ivor Bell og Dublin-advokaten Myles Shevlin under en kort våpenhvile som IRA inngikk med den britiske regjeringa før de møtte innenriksminister William Whitelaw i Cheyne Walk i Chelsea.
Adams ble arrestert på nytt i juli 1973 og internert i HM Prison Maze, det beryktede Maze-fengselet, bedre kjent som Long Kesh eller H-blokkene hvor den berømte sultestreiken med Bobby Sands fant sted.
Starmer bryter Labour-løfter
I 2020 opphevet Storbritannias høyesterett dommen som Adams fikk for å ha forsøkt å rømme på julaften i 1973 og igjen i juli 1974. Dommen banet vei for Adams til å sikre kompensasjon for interneringa. Retten slo fast at midlertidige varetektsforordninger som ikke var autorisert og godkjent av den daværende britiske direktestyreren (Direct Ruler of the Northern Ireland,
riail dhíreach
), var ulovlige. Det antas at over 400 andre internerte er berørt på liknende måte.
https://en.wikipedia.org/wiki/Direct_rule_(Northern_Ireland)
I januar gjorde Starmer det klart at han ville se på «alle tenkelige måter» for å sikre at de berørte ikke fikk erstatning.
Adams anklager derfor London-regjeringa for «hykleri og dobbeltspill».
– I dag, med et pennestrøk, er det som var ulovlig for fem tiår siden blitt lovlig, ettersom den britiske staten endrer reglene for å passe sin egen dagsorden og beskytte sitt eget militærpersonell, bemerket Adams i midten av oktober. Han går nå til rettslige skritt på vegne av mange.
Starmers nye planene vil også inkludere spesielle straffrihetstiltak for tidligere medlemmer av den britiske hæren og RUC (Royal Ulster Constabulary), og vil forhindre at de blir tvunget til å reise til Irland for å avgi vitneforklaring, med juridisk beskyttelse for «alderdom» og mot «cold calling», overraskende besøk eller telefoner fra etterforskere.
– Nok en gang endrer den britiske staten reglene for å beskytte sitt sikkerhetspersonell, samtidig som den nekter andre likebehandling, fastslår Adams og fordømmer forsøkene på å beskytte medlemmer av Crown Forces mot de juridiske konsekvensene av sine kriminelle handlinger.
Adams anklaget den irske regjeringa for å ha samarbeidet med London om den nye «rammelovgivninga». Det er nærliggende å tro at juristen Connolly deler hans oppfatning, og dagen før presidentvalget fikk irene en smertefull påminning da “Soldat F”, den eneste som er blitt stilt for retten for “Bloody Sunday”-massakren i Derry 30. januar 1972, ble frifunnet fordi bevisene er foreldret og har blitt manipulert med, fastslo dommeren Patrick Lynch.
Grenseoverskridende
Det er flust av saker å ta av på begge sider av grensa, som bombingene i Dublin og Monaghan 17. mai 1974, den største terroraksjonen under The Troubles, utført av Ulster Volunteer Force (UVF) med soldater i det tidligere Ulster Defence Regiment (UDR) som ble opprettet i 1970.
https://en.wikipedia.org/wiki/Dublin_and_Monaghan_bombings
– Justiskomiteen i
Oireachtas
[tokammerparlamentet] konkluderte i 2005 med at: «Vi har å gjøre med internasjonale terrorhandlinger som de britiske sikkerhetsstyrkene samarbeidet om”, påpeker Adams. – Den irske regjeringa har nå undertegnet nye lover som vil beskytte de britiske soldatene som er involvert i disse og andre angrep i sør og nord.
Der ligger utfordring overfor både London og Dublin som Connolly sikkert har meninger om – om hun skulle slippe dem løs.
Adams er i hvert fall på hugget, ifølge Irish Republican News: – Britene ønsker å lukke døra for sine tidligere handlinger. Som mange andre vil jeg snakke med mitt juridiske team for å undersøke hvilke alternativer her og i Europa som er åpne for oss.
Det betyr en internasjonalisering som nettopp kan gi rom for ytringer.
London gir seg ikke med det. 10 Downing Street går videre med anken mot en rettsavgjørelse som slo fast at det er ulovlig for myndighetene å ha vetorett over hvilket sensitivt materiale som kan utleveres til etterlatte familier, slik Tory-regjeringene innførte. Amnesty International er involvert i saka, og Amnestys nestleder i Nord-Irland, Grainne Teggart, finner det «dypt skuffende» at London har brakt saka til Høyesterett etter at “lagmannsrettens dom burde ha trukket en klar grense mot den diskrediterte Legacy Act”.
– I stedet drar regjeringa ofrene tilbake til retten, forlenger lidelsen deres og forsvarer det uforsvarlige, mener hun.
Tospråklinjekampen
Et annet interessefelt for Connolly er det keltisk, irske språket,
Gaeilge,
som er anerkjent som det fremste offisielle språket i Irland, selv om et stort flertall av befolkningen har engelsk som førstespråk. Irsk og lavlandsskotsk (Ulster-skotsk) ble formelt anerkjent i Nord-Irland som del av Langfredagavtalen fra 10. april 1998, og fra og med 1. januar 2008 er det offisielt språk i EU.
https://no.wikipedia.org/wiki/Irsk#:~:text=%C2%ABIrsk%C2%BB%20kan%20ogs%C3%A5%20referere%20til,befolkningen%20har%20engelsk%20som%20f%C3%B8rstespr%C3%A5k.
Å fremme irsk i nord har vært en stotrende og stammende affære, men nå har i det minste bystyret i Belfast
(Béal Feirste)
vedtatt en ny språkpolitikk som det språkforkjempende Sinn Féin betegner som “et historisk øyeblikk” eller
nóiméad stairiúil
, etter to år med verbal planlegging.
Politikken har som mål å fjerne barrierer for bruk av irsk språk i det offentlige liv, fremme læring av irsk, støtte promotering av irsk gjennom sine fasiliteter, programmer og arrangementer, og iverksette resolutt tiltak for å fremme og beskytte irsk språk på tvers av sine egne offentlige tjenester, oppsummerer Irish Republican News.
Det inkluderer at Belfast innfører tospråklig skilting i alle offentlige sammenhenger. Det minner om vedtaket 15. juli 2011 i Tromsø kommune etter 37 år med strid om at byen skal hete Tromsø Romssa.
Det er som å «sette Béal Feirste tilbake i byen, ikke bare i logoen vår», gleder bystyremedlem Tomás Ó Néill seg. Han mener at det er blant «den mest progressive irske språkpolitikken vi har sett på denne øya» og peker på at tusenvis nå går på irsk-kurs i løpet av uka. Han anslår at det nå er rundt 50.000 i Belfast – eller Béal Feirste og Bilfawst på lavlandsskotsk – som nå i varierende grad kan irsk.
Den nordirske hovedstaden hadde en anslått befolkning på 352.390 i 2024 og 671.559 innbyggere i storbyområdet.
– Det irskspråklige samfunnet her blomstrer, det er i hjertet av lokalsamfunnene våre over hele Belfast, og vi bør gjøre alt vi kan for å støtte den veksten, mener han, og får følge av partifelle i bystyret, Róis-Máire Donnelly, som tror at politikken vil ha en «utrolig innvirkning» og vil «sette byen i et positivt lys på verdensscenen».
Unionister motsatte seg – dessverre med tanke på holdningene – tiltaket om tospråklighet i Belfast og vurdere å gå rettens vei. Det er et blindspor, blant annet fordi bystyrerepresentant Michael Long fra det “ikke-sekteriske” Alliance Party sa at partiet hans står støtt bak et “riktig” og “positivt” vedtak.
– Vi støtter minoritetsspråkenes rettigheter for et urfolksspråk, sa han og minner om at «det er det samme som skjer i andre deler av Storbritannia, enten det er Wales, Skottland eller Cornwall.»
Det biter ikke på de mest hardnakkede unionistene som siden i sommer har vandalisert tospråklige skilt der de har blitt satt opp i deres kjerneområder. De går løs på skiltene med vinkelslipere. Vedtaket i bystyret rydda unna barrierer for bruk av det irske språket i alle deler av det offentlige liv som svar på hærverket.
I midten av oktober hadde 536 gater i Belfast fått godkjent skilt på begge språk. I en spørreundersøkelse sier bare 985 av de 25.570 beboerne som har blitt kontaktet, at de er mot tospråklig skilting.
I 409 av de 536 gatene var det ikke en eneste motstander, ifølge tallene som Belfast har lagt fram.
Undersøkelsen «motsier fullstendig langvarige klager fra Democratic Unionist Party og andre, som har skrytt av fiktiv massemotstand mot skilting for å forstyrre implementeringen av politikken,» fastslår Ciarán Mac Giolla Bhéin, president i den irske språklobbyen
Conradh na Gaeilge
.
Politisk kart viser dagens deling av Irland (Wikipedia)
Denne artikkelen ble publisert på
bloggen
til Peter M. Johansen.
