I nesten 30 år har Arktis blitt ansett som «eksepsjonelt» fordi regionen forble isolert fra tradisjonell geopolitisk konkurranse. Denne eksepsjonaliteten stammet fra den avdøde sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjovs tale i Murmansk i 1987, der han oppfordret til at Arktis skulle være en «fredssone».

Av Pavel Devyatkin , Anatol Lieven og Artin DerSimonian

(Utdrag. Hele artikkelen finner du her: Restoring Arctic Exceptionalism: The Path Toward Sustainable Cooperation .)

Gorbatsjov oppfordret også til sirkumpolart samarbeid, demilitarisering og innkalling av et «felles arktisk forskningsråd», som senere inspirerte grunnleggelsen av Arktisk råd i 1996. I mesteparten av perioden etter den kalde krigen oppfylte Arktis Gorbatsjovs visjon: å blomstre som et sted for vitenskapelig samarbeid, urfolksledelse og med fravær av militær konkurranse.

De politiske konsekvensene av krigen i Ukraina satte imidlertid brått en stopper for regionens isolasjon fra de konvensjonelle kravene i geopolitikken. I 2022 suspenderte Arktisk råds syv vestlige medlemsstater midlertidig fulle møter i rådet, noe som førte til erklæringer om at arktisk eksepsjonalisme var død, forstyrret eller korrumpert. Denne suspensjonen var dessverre ikke det første, men snarere det mest betydningsfulle og nylige bruddet med arktisk eksepsjonalisme.

(Eksepsjonalisme betyr tanken om at noe(n), især en stat, er eksepsjonell, enestående og derfor unntatt fra bestemte utviklingstendenser e.l.)

I årevis var klimaendringer – og smeltingen av Arktis’ forhistoriske is – ikke lenger en fjern trussel, men et presserende problem som endret geografien, livene og levebrødet til menneskene i regionen. Tvister om klimaendringer, og spørsmålet om hva man skulle gjøre med dem, førte også til splid blant Arktis’ tidligere samarbeidsvillige stormakter. I 2019 klarte ikke Arktisk råds ministermøte i Rovaniemi, Finland, å produsere en felles erklæring fordi den daværende amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo var uenig i å bruke begrepet «klimaendringer» i det foreslåtte dokumentet.

Samtidig begynte militariseringen av regionen å vise sitt stygge ansikt igjen; rivaliseringen mellom USA, Russland og Kina intensiverte seg, og den smeltende isen i Arktis åpnet tidligere utilgjengelige områder for kommersiell og militær konkurranse. Russland begynte å holde militærøvelser utformet for å beskytte den nordlige sjøruten og oppgraderte den administrative statusen til Nordflåten, og etablerte det nordlige militærdistriktet i 2021, som senere ble innlemmet i det større, gjenopprettede Leningrad militærdistrikt etter Finlands inntreden i NATO i 2023. Russland og Kina signerte en samarbeidsavtale mellom sine kystvakter i 2023 og fløy i fellesskap bombefly innenfor Alaskas luftidentifikasjonssone i 2024. USA har på sin side vist interesse for å annektere Grønland på grunn av sine naturressurser og strategiske beliggenhet, samt Canada . Finlands og Sveriges inntreden i NATO, og USAs bilaterale forsvarsavtaler med disse statene, har også endret maktbalansen i Arktis.

Arktiske relasjoner er i dag i en overgangsfase. Militarisering og konkurranse øker, men er ennå ikke permanente. Det finnes en mulighet – hvis den utnyttes – til å snu denne nedadgående trenden og gjenopprette arktisk eksepsjonalisme.

---

Se intervju med Anatol Lieven av Glenn Diesen:

Les også:

Både Glenn Diesen og Per-Gunnar Skotåm kommer på Mot Dag-konferansen 18. og 19. oktober. Du har en unik mulighet til å treffe dem der.

Det er nå solgt over 160 av totalt 250 billetter. Det vil være lurt å sikre seg en billett nå. Det gjør du her .

---

Se også:

EU-kommisjonen innrømmer: Koronavaksiner ble godkjent uten fullstendige sikkerhetsdata, skriver hovedstrømsavisa Berliner Zeitung.

Hva betyr denne avgjørelsen for ansvar og risikoen for befolkninga?

EU-kommisjonen har innrømmet at koronavaksinene ble gitt til befolkninga uten tilstrekkelige sikkerhetsdata. Det østerrikske parlamentsmedlemmet Gerald Hauser (FPÖ) spurte i en uttalelse: «Hvorfor informerte ikke kommisjonen innbyggerne om at effekten og sikkerheten til genvaksinene – som fastsatt i traktaten – ikke var garantert?»

Den 20. november 2020 signerte EU-kommisjonen forhåndskjøpsavtalen for COVID-19-vaksinen fra BioNTech og Pfizer. Side 48 og 49 i avtalen sier: «Medlemslandene aksepterer at vaksinens langsiktige effekter og effekt er ukjent, og at ukjente bivirkninger kan oppstå». Nå har EU-kommisjonen svart.

EU-kommisjonen: Data om koronavaksinasjon var ikke tilgjengelig

Les:

«Betinget markedsføringstillatelse er gitt for de første koronavirusvaksinene. Denne spesielle typen tillatelse letter tilgangen til medisiner som må fylle et medisinsk behandlingshull i nødsituasjoner som koronaviruspandemien, mens et komplett datadokument ennå ikke er tilgjengelig», uttalte EU-kommisjonen i sitt svar i slutten av august.

Det ble videre påpekt at reguleringsmyndighetene kan godkjenne slike legemidler under visse betingelser når tilstrekkelige data viser at fordelene ved legemidlet oppveier risikoen. Etter godkjenning kreves det «strenge beskyttelsestiltak» og «kontroller». Hauser kritiserte imidlertid: «Dette degraderer alle vaksinerte personer i EU til testpersoner».

Juridiske implikasjoner

Denne innrømmelsen kan åpne for søksmål om manglende informeret samtykke (jf. Nürnberg-koden). EU-domstolen har allerede kritisert Kommisjonen for manglende åpenhet i Pfizergate. Potensial for erstatningskrav fra dem med bivirkninger (f.eks. via nasjonale fond som i Norge).

Undergraver tilliten til myndigheter og farmasøytisk industri. Kritikere ser det som bevis på at profitt (EU betalte milliarder til Pfizer) gikk foran sikkerhet, og at skeptikere ble sensurert unødvendig.

Kritikken var velkjent da det skjedde

I oktober 2022 skrev dr. Joseph Mercola :

«Nødgodkjenningene for Pfizers og Modernas bivalente COVID-19-boostere er basert på foreløpige testresultater fra bare åtte mus, og disse dataene har ikke engang blitt offentliggjort».

Basert på antistoffresponsen hos åtte mus har Biden-administrasjonen bestilt 171 millioner doser av de to boosterne.

En ny analyse av data fra Pfizers og Modernas COVID-19-vaksinestudier fant at vaksinene til sammen var assosiert med en risikoøkning for alvorlige bivirkninger av spesiell interesse med en rate på 12,5 per 10 000 vaksinerte. Samtidig var risikoreduksjonen for COVID-19-sykehusinnleggelse bare 2,3 per 10 000 deltakere for Pfizer og 6,4 per 10 000 for Moderna.

I følge en fersk risiko-nytte-analyse av en tredje boosterdose for universitetsstudenter, vil boosteren forårsake 18 til 98 alvorlige bivirkninger for hver COVID-19-sykehusinnleggelse som forhindres.

En rekke toppledere i det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet (FDA), Centers for Disease Control and Prevention (CDC) og National Institutes of Health har angivelig alvorlige bekymringer om retningen vi går i, men er for redde til å si ifra eller protestere.

Man kan med andre ord ikke påberope seg mangel på advarsler.

Alle regler for hvordan vaksiner skal utvikles ble brutt og alle muligheter for grundig analyse av sikkerhetsrisiko ble tilsidesatt for ett eneste motiv: Maksimal profitt for investorene.

Og enda de visste at vaksinene ikke var testet tvang de hundrevis av millioner mennesker til å ta vaksinene.

Ouagadougou – Burkina Fasos president, kaptein Ibrahim Traoré, har annonsert et endelig forbud mot det kontroversielle prosjektet støttet av Bill Gates, som introduserte genmodifiserte mygg som kritikere sier gjør malariabærende mygg farligere.

Initiativet, kjent som Target Malaria, er finansiert av Bill & Melinda Gates Foundation og Open Philanthropy, sistnevnte opererer gjennom Silicon Valley Community Foundation.

Nå som Burkina Faso trekker seg, fortsetter prosjektet i Ghana og Uganda. De fleste av de modifiserte myggene produseres i USA, Italia og Storbritannia.

«Innhegningene som inneholder de genmodifiserte myggene har vært forseglet siden 18. august 2025, og alle prøver vil bli destruert i henhold til en spesifisert protokoll», sa regjeringa til Ibrahim Traoré i sin uttalelse.

Prosjektet har møtt økende kritikk for å bruke Afrika som et testområde, med støtte fra Den afrikanske union (AU). Motstandere anklager AU for å bøye seg for press fra det de kaller nykolonialistiske og kapitalistiske oligarker som Gates, uten å ivareta afrikansk folks velferd.

Avgjørelsen har skapt debatt over hele Afrika og Det globale sør. Kritikere hevder at slike initiativer representerer en moderne form for nykolonialisme, der utenlandske aktører behandler afrikanske befolkninger som forsøkspersoner – og trekker sammenligninger med kolonial medisinsk utnyttelse og den beryktede Tuskegee-syfilisstudien, som så svarte mennesker bli bevisst smittet av syfilis.

En kommentator roste tiltaket på sosiale medier: «Jeg er stolt av regjeringen min … Afrikanske land må holde seg unna disse organisasjonene. De er ikke i Afrika for vårt eget beste. Vi må ta vare på våre egne helsesystemer. Kast dem ut!»

Tilhengere av forbudet knytter også økningen i malariatilfeller mellom 2019 og 2021 til genmodifiserte mygg. «Disse GMO-myggene gjør de naturlige myggene farligere», tvitret en kommentator.

Kritikken av Target Malaria

1. Etiske bekymringer og manglende samtykke

• Kritikere hevder at prosjektet utnytter Afrika som et «testlaboratorium» for eksperimentell teknologi uten tilstrekkelig lokalt samtykke eller transparens. Lokale aktivister, som koalisjonen CVAB i Burkina Faso, beskriver det som «uforutsigbart og etisk problematisk», og krever «sikrere alternativer» som vaksiner og myggnett.
• Det har vært anklager om at Gates Foundation og vestlige donorer presser gjennom prosjekter som undergraver afrikansk suverenitet, med støtte fra Den afrikanske union (AU) som noen ser som «neokolonialistisk».

2. Miljø- og biosikkerhetsrisikoer

• Frykt for utilsiktede konsekvenser av å slippe GMO-mygg løs, inkludert forstyrrelser i økosystemer, tap av biologisk mangfold og effekter på matkjeder eller andre arter. Kritikere peker på manglende langtidsdata om teknologiens påvirkning, og noen hevder det kan gjøre malaria-mygg «mer farlige».
• Burkina Fasos regjering siterte eksplisitt «biosikkerhetsrisikoer» og «lav innvirkning» som grunner til stengingen, og understreket behovet for «lokalt utviklede, tryggere alternativer».

3. Sosio-økonomiske og politiske implikasjoner

• Prosjektet ses som del av en bredere vestlig innblanding i afrikansk helsepolitikk, knyttet til Gates’ filantropi og kritikk mot «populasjonskontroll».
• I Burkina Faso, der malaria drepte over 16.000 i 2023, prioriterer regjeringa nå nasjonale tiltak som vaksiner og forebygging fremfor «eksperimentelle» løsninger fra utlandet.

Les også:

Gaza har blitt Tel Avivs utstillingslokale for privatisert utryddelse, der teknologiselskaper, leiesoldater og hjelpekontraktører samarbeider i en skalerbar modell av industrielt folkemord som selges til allierte over hele verden.

Aymun Moosavi , The Cradle.

Den israelske okkupasjonsstaten har gjort krigen mot palestinere til en privatisert drapsindustri. Gaza er der teknologiselskaper, leiesoldater og konsulentgiganter orkestrerer overvåking, fordrivelse og massedød for profitt. Bortsett fra å være kolonial krigføring, er det også en prototype for global eksport av industriell utryddelse, ompakket som sikkerhetsinnovasjon. Denne datadrevne og profittfokuserte modellen, som testes på palestinere i dag, vil bli distribuert andre steder i morgen. En voksende liste over private firmaer opererer nå som folkemordets usynlige hånd. Tjenestene deres spenner fra å identifisere mål for luftangrep til å konstruere hungersnød og legge til rette for massefordrivelse.

Gaza er der folkemord møter kapitalisme

Siden tidlig på 2000-tallet har private militærselskaper (PMC-er) blitt dypt involvert i krigsøkonomien. Firmaer som Blackwater (nå Academi) og Dyncorp International markerte et sentralt skifte, og trådte inn i roller som tradisjonelt har vært holdt av nasjonale militærstyrker.

Disse selskapene , som i utgangspunktet fokuserte på sikkerhet og logistikk i Irak og Afghanistan, har utvidet virksomheten sin, og tilbyr kampstøtte og fungerer som sentrale aktører i krigssoner over hele verden, inkludert i deler av Afrika, Jemen og Haiti. Ironien er tydelig: De forente arabiske emirater har blitt et nytt knutepunkt for disse private militærselskapene, som finner tilflukt i Gulfstaten, hvor leiesoldater får spesielle privilegier fra lokale myndigheter.

Private selskaper utviklet seg fra fjerne entreprenører til aktive krigsagenter, som opererte ustraffet. Dette la grunnlaget for den nåværende modellen, der ikke-militært personell påvirker politiske resultater uten begrensninger eller regulering. Et annet lag med støtte kommer fra private ideelle organisasjoner. En fersk rapport fra Drop Site News avslører hvordan amerikanske organisasjoner som American Friends of Judea and Samaria (AFJS) og Friends of Israel utnytter sin skattefrie status i henhold til 501(c)(3) for å kanalisere donasjoner direkte til israelske militære operasjoner og bosetninger. Disse gruppene leverer utstyr som termiske droner, hjelmer, vester og førstehjelpsutstyr til enheter som 646. fallskjermjegerbrigade, selv inne i Gaza. Utover logistikk støtter de bosetningsprosjekter, lobbyer for annektering av den okkuperte Vestbredden, driver utdanningskampanjer som fremmer israelsk suverenitet og støtter militær innsats i Libanon mot Hizbollah.

Fremveksten av kunstig intelligens (KI) utvidet omfanget av akseptable krigsaktører, og åpnet nye, lukrative muligheter innen overvåking og etterretningsinnsamling. Israel har omfavnet denne modellen, men anvendt den med skremmende presisjon. Eliteenheten Unit 8200 , okkupasjonsstatens digitale hjerne, har slått sammen militær overvåking med bedriftsteknologi for å skape verdens første KI-assisterte folkemord. Verktøy som Lavender og The Gospel skanner nå palestinsk kommunikasjon ved hjelp av dialektgjenkjenning og metadata for å automatisk generere drapslister.

Disse verktøyene, hovedsakelig fokusert på arabiske dialekter, ble utviklet for å overvåke palestinere og andre arabisktalende befolkningsgrupper. Selskaper som Palantir, Google, Meta og Microsoft Azure har angivelig tilrettelagt disse prosjektene, og bistått i utviklingen av Lavender og andre overvåkingssystemer. Gulfstatene, spesielt Saudi-Arabia, investerer i globale overvåkingsteknologiselskaper som gir næring til folkemordsmaskineriet.

Med AI-systemer som bestemmer hvem som lever og dør, har grensen mellom militær kommando og bedriftsalgoritmer så godt som forsvunnet. Selve infrastrukturen i Israels okkupasjon, fra overvåking til attentat, har blitt outsourcet, strømlinjeformet og solgt.

Fra kamptestede våpen til algoritmisk apartheid

Israels økonomi er bygget på militarisert kapitalisme. Bare i år støttes våpensalget på 14,8 milliarder dollar av en markedsføringslinje som er like kynisk som den er effektiv: « kamptestet » på palestinere. Et godt eksempel er Smartshooters våpen, et israelsk firma, som har blitt lagret av det britiske militæret siden juni 2023 i en avtale på 4,6 millioner pund (5,7 millioner dollar). Smartshooters teknologi har blitt brukt av okkupasjonshærens elite Maglan-enhet og Golani-brigaden under angrepet på Gaza.

Journalisten Antony Loewenstein ble sitert av Declassified for å si:

«Smartshooter er bare ett av mange israelske selskaper som tester utstyr på okkuperte palestinere. Det er en svært lønnsom virksomhet, og nedslaktningen i Gaza bremser ikke handelen. Tvert imot øker den på grunn av at mange nasjoner tiltrekkes av den israelske modellen for undertrykkelse og kontroll».

I dag er Israels våpen- og teknologisektorer umulige å skille fra hverandre. Overvåkingsprogramvare, AI-drevne drapslister og automatiserte målrettingssystemer er pakket sammen med rifler og droner. Krigføring har blitt en sandkasse for teknologisk innovasjon, og har gjort Gaza til et laboratorium der privatisert folkemord perfeksjoneres. Denne fusjonen har tillatt Tel Aviv å industrialisere okkupasjonen sin, og skapt et modulært undertrykkelsessystem som kan eksporteres globalt. Det som startet som militarisering av teknologi har blitt noe langt farligere: teknologisering av folkemord.

McGenocide

Israels modell for folkemord har internasjonale kjøpere. En fersk overskrift i Haaretz , «Hvorfor fremtiden for israelsk forsvar ligger i India», fremhevet de gjensidige fordelene ved forsvarspartnerskapet mellom Israel og India. For Tel Aviv reduserer det avhengigheten av Vesten, mens India får en viss strategisk innflytelse i Vest-Asia. Mellom 2001 og 2021 importerte India israelsk forsvarsteknologi til en verdi av 4,2 milliarder dollar, inkludert avanserte droner og militære komponenter.

Nylig ble Europa Israels største våpenkjøper, og sto for opptil 54 prosent av den totale eksporten i 2024. I kjølvannet av Brexit og uforutsigbarheten i USAs president Donald Trumps administrasjon har Storbritannia spesielt styrket sin forsvarskoordinering med Israel i et forsøk på å reposisjonere seg som en sentral, relevant aktør i en multipolar orden. Rapporter tyder på at London forbereder en avtale på 2,69 milliarder dollar med Elbit Systems, Israels største våpenprodusent, for å trene 60 000 britiske soldater årlig.

Dette forholdet ble dypere tidligere i år da det ble avslørt at et britisk militærakademi trente okkupasjonshærens soldater, hvorav mange har blitt involvert i krigsforbrytelser under konfliktene i Gaza og Libanon. Den samme Elbit leverer 85 prosent av okkupasjonshærens droner og har gjentatte ganger vært mål for den forbudte Palestine Action for sin direkte rolle i krigsforbrytelser. London har ikke bare skjermet selskapet, men også trappet opp fellesoperasjoner.

Storbritannia produserer også 15 prosent av alle komponenter til F-35 jagerfly. Disse jetflyene har blitt brukt nådeløst i folkemordet i Gaza, men produksjonen fortsetter, opprettholdt av britiske domstoler til tross for protester. Storbritannia er langt fra nøytralitet og en interessent i Tel Avivs folkemordsinfrastruktur. Våpenindustrien har nå blitt en global virksomhet, som fletter sammen forsvar, teknologi og systemisk undertrykkelse. Israels modell for folkemord, som tjener direkte på dette skjæringspunktet, har spredt seg utover landets grenser, med internasjonale partnere som er medskyldige i suksessen.

Våpngjøring av bistand, omforming av Gaza

Private entreprenører er nå innebygd i alle lag av Israels krigsmaskin, inkludert dens kyniske manipulering av humanitær hjelp. Gaza Humanitarian Foundation (GHF), angivelig opprettet for å legge til rette for bistand, har blitt avslørt for å samarbeide med okkupasjonsstyrkene, lagre etterretning og utplassere private sikkerhetsfirmaer uten humanitær bakgrunn. Rollen til private selskaper strekker seg langt utover fjernovervåkingsassistanse, og infiltrerer mekanismene for humanitær bistand. GHF har gjentatte ganger blitt kritisert for å bryte kjerneprinsippene for bistandslevering, som upartiskhet og uavhengighet. Det har blitt oppdaget at de skyter inn i folkemengder, lagrer etterretning og samarbeider med israelske myndigheter, samtidig som de outsourcer private sikkerhetsfirmaer som Safe Reach Solutions (SRS) og UG Solutions (UGS), to private sikkerhetsfirmaer ledet av personell uten humanitær ekspertise. UGS har nylig blitt avslørt for å ha rekruttert medlemmer av en beryktet anti-islamsk bikergjeng fra USA. Totalt har 2465 palestinere blitt drept og over 17 948 skadet mens de ventet på humanitær hjelp i Gaza, ifølge Gazas helsedepartement.

Hovedproblemet ligger i det faktum at private selskaper ikke er bundet av de samme etiske standardene som tradisjonelle humanitære organisasjoner. Denne mangelen på regulering gjør det mulig for dem å fungere som forlengelser av okkupasjonen, og fremme Israels mål under dekke av bistand med liten eller ingen ansvarlighet. Privatisert bistand er derfor ikke en sekundær detalj, men en sentral del av Israels folkemordsmodell, som forvandler humanitær hjelp til et annet verktøy for okkupasjon.

Brent jord

Både USAs president Donald Trumps « Gaza-rivieraen »-plan og den israelske statsministeren Benjamin Netanyahus visjon om masseutvisning avhenger av en fullstendig nytolkning av Gaza. Trumps plan etter krigen krever en befolkning som er villig til å bli undersåtter av et økonomisk knutepunkt, mens Netanyahu ser for seg et land renset for palestinere, hvor han kan bygge nye ulovlige bosetninger. I motsetning til den keiserlige modellen krever folkemordsmodellen rensing av en befolkning, ettersom det er enklere – og mer effektivt – å eliminere en befolkning enn å gjøre den underdanig. Dette gjør privatiseringen av et Gaza etter krigen ikke bare til et alternativ, men til en nødvendighet.

Ifølge Financial Times (FT) skal Boston Consulting Group (BCG), det amerikanske konsulentselskapet som delvis var ansvarlig for etableringen av GHF, ha fått i oppgave å estimere kostnadene for flyttingen av Gaza-folket som en del av en større gjenoppbyggingsplan etter krigen . Rapporter peker også på den større avhengigheten av amerikanske leiesoldater for å håndtere etterkrigstidens miljø og kontrollere våpenbevegelser, noe som viser hvordan både den imperialistiske modellen og Israels folkemordsmodell er avhengige av hverandre for å opprettholde seg selv.

Humanitær hjelp har vært avgjørende for å realisere denne visjonen. De fire «hjelpedistribusjonsstedene», beskrevet av FN-tjenestemenn som «dødsfeller», har blitt militariserte soner, noe som driver palestinere inn i enda mindre enklaver i sørlige Gaza, noe som bidrar direkte til Israels mål om å fordrive befolkningen fra sine hjem. Dette er ikke krigens fremtid. Det er nåtiden. Og den bygges, testes og selges i Gaza.

---

Denne artikkelen ble publisert av The Cradle.

Kommentar: Oljefondet fortsetter å gjøre profitt på folkemordet

Oljefondet eier fortsatt aksjer i Palantir Technologies Inc. (PLTR). Ifølge siste tilgjengelige data fra SEC-innsendelser (13F-fil) kjøpte fondet en ny posisjon på 17,98 millioner aksjer i fjerde kvartal 2024, til en verdi av rundt 1,36 milliarder dollar. Dette tilsvarer omtrent 0,79 % av selskapets totale aksjekapital. Oljefondet er en av de større institusjonelle eierne i Palantir.

Oljefondet er fortsatt indirekte investert i flere svartelistede israelske selskaper. Det skjer gjennom investeringer i eierselskaper, skriver Aftenposten.

Ifølge Aftenposten gjelder dette blant annet forsvarsselskapet Elbit Systems Ltd., som ble kastet ut av fondet i 2009. Dette skjer gjennom investeringer i Clal Insurance Enterprises Holdings Ltd., som igjen eier en betydelig andel av Elbit, som blant annet produserer militære droner.

I 2023 hadde oljefondet aksjer for 254 millioner kroner i dette selskapet. Ved utløpet av 2024 hadde man solgt seg kraftig ned, men fortsatt eier pensjonsfondet en del av investeringsselskapet, skriver avisen.

Det samme gjelder energiselskapet Paz Retail & Energy Ltd., som ble kastet ut av fondet i mai. Oljefondet har fortsatt millioner i aksjer i tre forskjellige investeringsselskaper som har eierandeler i Paz.

To av disse har i tillegg eierandeler i selskapet Bet Shemesh Engines Holdings, som Etikkrådet skal vurdere på nytt. Så selv om dette selskapet kastes ut, vil altså fondet fremdeles være indirekte investert i selskapet.

Bekymret for Oljefondets Palantir-eierskap

I forrige del nevnte Henrik at han hadde klaget pressen inn for PFU, her gjengis klagen i det følgende:

Av Terje Hansen , Foreningen lov og helse.

19. september 2025

Klage til PFU på Nettavisen og ABC Nyheter

Den 03. juli 2024 skrev Nettavisen denne saken:

Filter Nyheter, Norgesdemokratene | Politimann anklager norske politikere for å dekke over massemord i video (nettavisen.no)

Og ABC Nyheter skrev samme sak:

Politimann anklager norske politikere for å dekke over massemord i video | ABC Nyheter

Jeg er den omtalte politimannen. Denne saken er interessant for allmenheten av flere grunner. Hvis jeg har rett i mine krasse beskyldninger, noe veldig mye tyder på, har saken av helt selvsagte årsaker enorm offentlig interesse. Men er det slik at disse beskyldningene har kommet uten å ha noe fundament eller saklig begrunnelse, er det også av offentlig interesse. Det essensielle i begge tilfeller er bakgrunnen for beskyldningene; altså hva de baserer seg på.

Både Nettavisen og ABC Nyheter skriver altså en kort «tabloid» artikkel uten å ta med ett ord om hva beskyldningene baserer seg på. Filter Nyheter gjør for så vidt det samme, men de har i det minste latt meg få komme med et tilsvar.

Det er presseetisk ganske utrolig å skrive om en slik sak og samtidig utelatte 100% hva beskyldningene faktisk bygger på. Dette må da være et soleklart brudd på Vær varsom-plakaten 1.2 hvor det heter:

Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

Altså debatt , samfunnskritikk og at ulike syn kommer til uttrykk .

Jeg sendte ABC Nyheter og Nettavisen et tilsvar hvor all informasjonen jeg savner at de omtalte, og som strengt talt er det eneste viktige i denne saken, er beskrevet. Nettavisen avslo med å bare si at «dette trykker vi ikke», uten begrunnelse, og har siden ikke svart når jeg spurte om begrunnelse. ABC Nyheter har ikke en gang svart på den første henvendelsen.

Én ting er at det er utrolig journalistikk å ikke ta med noe av begrunnelsene jeg har for uttalelsene mine. Det andre er at det ligger implisitt en beskyldning mot meg i hele den ganske irrelevante, vridde og tabloide saksfremstillingen til ABC Nyhetene og Nettavisen, for ved å ikke ta med noe av bakgrunnen for uttalelsene skaper de inntrykk av at jeg kommer med grove beskyldninger uten å ha noe grunnlag for det.

Etter VVP 4.14 og 4.15 har man rett til tilsvar noe jeg mener er brutt i denne saken.

Svaret fra PFU

Innstilling til PFU:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det ligger i redigeringsretten, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 2.1, å bestemme vinkling og hva som skal omtales, så lenge man innfrir øvrige presseetiske krav i publiseringen. Som PFU har påpekt flere ganger må man kunne forenkle i journalistikken. Det betyr at det alltid vil kunne være momenter i en sak som ikke kommer med. Det sentrale presseetisk sett er at det ikke utelates opplysninger som innebærer at omtalen blir feil, jf. VVP 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll.

Utvalget konstaterer at det i dette tilfellet handler om en sitatsak; ABC Nyheter refererer til hva Filter Nyheter har skrevet om og sitert klager på, samt hva som er kilden for Filter Nyheters omtale – et videointervju med klager, gjort av partiet Norgesdemokratene. ABC Nyheter lenker til Filter Nyheters publisering, og refererer også til hva klager har svart i et kort tilsvar til Filter Nyheter om saken. Derigjennom fremgår det for publikum hva klager mener, og PFU finner at klagers rett på å få komme til orde er ivaretatt på akseptabelt vis.

For øvrig minner utvalget om at den som ytrer seg i offentligheten, slik klager har gjort, må regne med og også akseptere at ens ytringer kan bli omtalt, diskutert og kritisert. At et medium gjengir hva noen har ytret og ment i offentligheten innebærer samtidig ikke automatisk en rett til tilsvar.
På generelt grunnlag vil utvalget likevel oppfordre mediene til å vise raushet når omtalte parter ønsker å komme til orde for å utdype sitt syn. Samtidig minner utvalget om at det også stilles krav til den som ber om å få komme til orde; tilsvar kan blant annet nektes om man ikke holder seg til saken eller om kritikken inngår i en løpende meningsutveksling, jf. VVP 4.15.

I dette tilfellet kan PFU ikke se at klager er feilsitert. Det er heller ikke anført eller godtgjort konkrete feil i det publiserte. For øvrig registrerer utvalget at klager verken er omtalt med navn eller bilde i ABC Nyheters publisering.

ABC Nyheter har ikke brutt god presseskikk» .

Kommentar:

Legg først merke til at punktet VVP 1.2, som var hovedessensen i klagen, er helt utelatt fra PFUs redegjørelse.

PFU påpeker også at det bør være tillatt at momenter av en sak ikke kommer med. I dette tilfellet blir det jo litt som dette, ifølge PFU: at det i omtalen av en sak må være tillatt at hele saken ikke kommer med

Saken er videre prinsippielt interessant, fordi dette viser at Vær Varsom-plakaten i realiteten er et luftslott i flere henseender. VVP. 1.2 sier altså: «Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk». Dette er altså pressens informasjonsplikt, og plikt til å slippe til ulike syn.

Eller enda bedre formulert: pressen har plikt til å belyse ALLE sider av en sak! Denne plikten er beviselig, og har vært det lenge, et 100% luftslott.

Dette delen av VVP gjelder altså ikke, og dette er erklært offisielt av PFU, i tillegg til av man naturligvis ser dette daglig i pressens virksomhet for øvrig. Derfor vil det korrekte være å faktisk fjerne hele denne paragrafen fra VVP, at den står der blir bare latterlig.

Henriks poeng var at VVP 1.2 var brutt, altså dette med at ingenting av det sentrale for saken; nemlig bakgrunn og begrunnelsen for påstandene, var omtalt i artiklene. Henrik mente derfor at han hadde krav på å få inn et kommentarinnlegg/leserinnlegg som da ville veid opp for bruddet på VVP 1.2. Dette ble blankt avfeid av konsernmediene selv, og deretter PFU, og det vi alle egentlig vet ble dermed offisielt stadfestet, at pressen ikke har noen plikt å opplyse folk.

Hvis jeg nå kort skal trekke inn temaet pressestøtte – det ovennevnte er jo naturligvis ene og alene grunn til at all pressestøtte fra staten til disse mediene også må avvikles; det er jo bare hvis VVP 1.2 reelt sett gjelder at pressestøtte ville hatt noe legitimitet overhodet (og trolig ikke en gang da, kanskje).

Henrik hadde i denne føljetongen også spurt en av Norges fremste medieforskere om saken, som svarte ham slik:

Hei,  jeg tror du har et litt for idealistisk bilde av presseetikken. I praksis handler ”god presseskikk” om noen felles ’kjøreregler’ for svært ulike typer redaksjoner.

---

Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.

Les også:

Forleden hørte jeg et opptak av en samtale mellom en pasient og en kreftlege. Jeg måtte spole tilbake, for legen sa da ikke det??

Julia Schreiner Benito.

Joda, det gjorde han. Datteren til kvinnen med «uhelbredelig» bukspyttkjertelkreft tok opp seansen i frykt for at onkologen skulle opptre så brutalt som Radiumhospitalets system hadde virket.

Den kreftsyke kvinnen (66), hennes ektemann og deres to barn er samlet hos kreftlegen i forbindelse med at moren er oppgitt av systemet. Det er spredning til lunger, lymfer og buk.
– Vi kan ikke behandle din kreft mer, sier onkologen.
– Jeg vet at det finnes forskning på at bukspyttkjertelkreft kan knyttes til soppinfeksjon, hva med behandling mot sopp, spør datteren med opptakeren.

– Det der høres ut som medaljongene til sjaman Durek, svarer onkologen.
– Men jeg hørte om en med terminal kreft som ble behandlet mot soppinfeksjon, det tok kreften også, sier datteren.

– Da har hun sikkert fått annen behandling også.

– Nei, bare mot sopp.

Insisterende

Datteren fremholder at dette må være verdt et forsøk, og nå blir onkologen mer insisterende:
– Dette er ikke en sykdom vi kan helbrede, dette vil hun dø av og med, og vi må forholde oss til det vi gjør i Norge og at vi er fagpersoner som er de mest oppdaterte på faglitteraturen!

– Mange fagpersoner vil være uenig med deg, sier datteren.

LES OGSÅ Håp mot kreft – lev lengre og bedre med naturterapi!

– Ja, som sjaman Durek.

– Slutt å referere til ham, vær så snill, sier datteren før hun gir opp samtalen.

Hennes mor går nå til en biopat og føler seg ivaretatt.

Hvor god kan skolemedisinsk behandling være når kreft er den vanligste dødsårsaken i Norge?

Utenfor systemet avvises som «alternativt»

Onkologen er i godt selskap når han hånlig avviser det meste utenfor sitt system som «alternativt». Nylig hadde Helsemagasinet en kronikk i Forskersonen: «Dette er kanskje den mest banebrytende erkjennelsen innen moderne kreftbehandling» lyder tittelen. Blant annet viser vi til at naturstoffer som virker mot kreft, favoriserer vekst av tarmmikrober som øker kroppens evne til å holde kreftsvulster i sjakk. Og vi problematiserer at Kreftforeningen fortsatt bruker forskningsmillioner på kirurgi, stråleterapi og cellegifter og knapt noe på tiltak innen livsstil og kosthold. Biolog Sigrid Bratlie svarer: «Et debattinnlegg skrevet av representanter for et alternativt helsemagasin er fullt av feil».

Hun avslutter: «Har du flere spørsmål om kreftbehandling, så snakk med kreftlegene. De er bedre enn både meg og formidlere av alternative helseråd til å gi de beste medisinske rådene».

I stedet for ydmykt å erkjenne og beklage at pasienten må bli sin egen forsker og lege, tyr mange «eksperter» til hån og arroganse.

Kreft den vanligste dødsårsaken i Norge

Hvor god kan skolemedisinsk behandling være når kreft er den vanligste dødsårsaken i Norge? Risikoen for alle kreftformer er doblet siden 1950-tallet, en økning som ikke bare kan forklares med aldring. Dagens protokoller er basert på statistikk, ikke presisjonsmedisin. Da kan vi snakke om flaks og uflaks – en annen type uflaks enn den onkologene typisk forklarer kreft med:
– Nei, det er ikke noe du kan gjøre selv, annet enn å trene og spise sunt. (Les offentlige ernæringsråd.) Kreft skyldes genfeil og uflaks, overlat dette til oss.

LES OGSÅ Når skolemedisinen blir dogmatisk: Feil bruk av begrepet evidensbasert medisin

Offentlig kreftbehandling har intet system for å bruke kosthold, naturmidler, livsstil, skreddersydde tilskudd og gjenbruksmedisiner. Mulighetene er mange, stort sett rimelige og med få eller ingen bivirkninger. I stedet for ydmykt å erkjenne og beklage at pasienten må bli sin egen forsker og lege, tyr mange «eksperter» til hån og arroganse.

Forskning blir ikke til anvendt praksis

«Legene er så overarbeidet, de har ikke tid til å sette seg inn ny forskning», unnskyldes det med. Jeg håper at det er forklaringen, men jeg frykter at skylapper forklarer mer. For hva skjedde da VG i 2014 la det fram på fat for enhver? Et fyldig oppslag om Pomi-T-studien , enda en stor, dobbeltblindet, randomisert, placebokontrollert studie som viste signifikant effekt av tilskudd med ekstrakter fra granateple, grønn te, brokkoli og gurkemeie – alle rike på polyfenoler – denne gangen på prostatakreft? Ingenting! Dette skjedde til tross for at Kreftforeningen uttalte at dette var en «kjempespennende, stor studie».

Kreft er så komplisert, gjentok biolog Sigrid Bratlie i den mye omtalte podkasten hos Wolfgang Wee 4. juni.
Vel, kreft kan også forenkles: Kreftceller har en annen energiomsetning enn friske celler, og dette kan vi påvirke.

Det er etablert kunnskap at kreftceller har ti kjennetegn som skiller dem fra friske celler . Ett av dem er inflammasjon, et annet at kreftceller bruker langt mer sukker (glukose) enn friske celler.

Kjenner du noen kreftpasienter som kan gi informert samtykke før forløpet starter?

Informert samtykke umulig

Kjenner du noen i det offentlige systemet som forteller deg hvor lite som skal til for at produsenten kan kalle en cellegift for «effektiv»? Siden 1992 har en ikke behøvd å bevise at pasienten lever lenger på cellegift enn uten. Det holder å vise at svulsten krymper, eller at tilbakefall uteblir en viss periode.

LES OGSÅ Brystkreft og prostatakreft – en uteglemt årsaksfaktor

Kjenner du noen kreftpasienter som kan gi informert samtykke før forløpet starter? Altså den forholdsmessige informasjonen som viser til mulige fordeler og ulemper av en kreftbehandling?

Om du søker på melatonin/cancer, curcumin/cancer eller Metformin/cancer, finner du tusenvis av studier i databasen PubMed. Kjenner du noen kreftpasienter som får vite slikt av kreftlegen?

Ikke jeg heller, så denne forskningen styrker kun forskerens karriere og stopper før den når pasienten.

Hva om onkologen så sitt ansvar i å formidle og anvende kunnskap om komplementære tiltak i stedet for å håne pasienten med nedlatende kommentarer om sjaman Durek?

---

Denne artikkelen ble publisert av Helsemagasinet .

Helsemagasinet er en del av Stiftelsen vitenskap og fornuft.

«Så lenge barbariet pågår, må ikke Israel få adgang til noen internasjonal arena til å hvitvaske sitt omdømme», sa den spanske statsministeren nylig. Europeiske kritikere av Israel burde se seg i speilet før de kommer med store ord. Det som nå skjer i Gaza er på ingen måte unikt, den eneste forskjellen er at det nå skjer for hele verdens øyne. Vilkårlige drap og tvungen sult har lenge vært Europas velprøvde fremgangsmåte: Drep alt du kan, påkall Gud, sivilisasjonen eller demokratiet for å rettferdiggjøre deg.

George Chabert.

Allerede før Israel ble opprettet, formulerte den britiske statsministeren Disraeli den gode herskers metode: Ta kontroll over og behold territorier med store naturressurser, bygg marinebaser over hele verden for å kontrollere hav og handelsruter — og «blokker og sult enhver nasjon til underkastelse» hvis de motsetter seg. I løpet av de 120 årene India var britisk koloni, opplevde landet gjentatt hungersnød med titalls millioner døde. Som George Orwell skrev allerede i 1939: «Det er ganske vanlig at bena til en indisk arbeider er tynnere enn armen til en gjennomsnittlig engelskmann. Det skyldes ren sult. Dette er systemet vi alle lever av».

Da kolonitiden tok slutt på 1970-tallet, ble Disraelis fremgangsmåte til dels revidert: Nå skulle verden underlegges gjennom sanksjoner. Ifølge The Lancet Global Health har vestlige sanksjoner i perioden 1971-2021 forårsaket over en halv million dødsfall per år – til sammen over 28 millioner liv. Legger man til bombefelttogene mot tidligere kolonier, blir det snakk om nærmere 50 millioner døde. I det lyset fremstår den tyske kanslerens uttalelse på TV – «Israel gjør dette drittarbeidet på vegne av oss alle» – langt mer treffende enn den spanske statsministerens ord, og kanskje til og med som det ærligste øyeblikket i europeisk politikk.

Del 2 i serien @Oligarker2.

Nå skal vi zoome inn på forbindelsen mellom John Fredriksen og BlackRock! Dette er et fascinerende eksempel på hvordan globale finansgiganter som BlackRock integreres i norske (og internasjonale) shipping-imperier.

Våre lesere vet allerede mye om BlackRock (over 100 artikler). Nå gjør vi noe vi ikke har gjort før, nemlig å se på forbindelsen mellom John Fredriksen og BlackrRock. Opplysningene er hentet fra børsinformasjon, Marketwatch, Morningstar og finanstidsskrifter som blant annet Forbes.

BlackRock, med sine over 10 billioner dollar i forvaltede aktiva, er en investor som ofte kjøper aksjer i børsnoterte selskaper for å representere sine kunders pensjons- og investeringsfond. For Fredriksen betyr dette at BlackRock fungerer som en stor, men ikke-kontrollerende, aksjonær i hans kjernevirksomheter – noe som gir ham tilgang til enorm kapitalstabilitet, men også potensiell press på temaer som ESG (miljø, sosial og styring) så lenge det var aktuelt. Jeg har gravd i de nyeste tilgjengelige dataene (per september 2025), inkludert eierstrukturer, transaksjoner og rapporter fra kilder som TradeWinds, Splash247 og selskapenes offisielle meldinger.

Her er en oversikt over de viktigste koblingene, med søkelys på Fredriksens flaggskip: Frontline (oljetankere), Golden Ocean (bulkskip) og Seadrill (offshore boring). Merk at eierandeler kan svinge med markedet, men BlackRocks posisjon som «major shareholder» (over 5%) utløser rapporteringskrav og dermed bedre innsyn.

Oversikt over BlackRocks eierskap i Fredriksens selskaper

Her er en tabell med de mest relevante investeringene, basert på de siste kjente tallene (2022-2025). Golden Ocean har endret seg dramatisk i 2025 på grunn av et salg, mens Frontline og Seadrill forblir stabile.

Selskap	Fredriksens kontroll (ca. %)	BlackRocks eierskap (ca. %)	Verdi (ca. USD, ved siste transaksjon)	Nøkkeldetaljer
Frontline Ltd. (oljetankere, NYSE/Oslos Børs)	36% (via Hemen Holdings)	5.28% (per nov 2022)	~$153 millioner (2022)	BlackRock økte til nest største aksjonær etter Folketrygdfondet (norsk pensjonsfond). Fredriksen er styreleder; investeringen kom etter sterke markedsutsikter for tankere. Ingen store endringer rapportert i 2025.
Golden Ocean Group (bulkskip, Nasdaq/Oslos Børs)	Tidligere 40.8% (solgt i mars 2025)	5.07% (per sep 2022)	~$93 millioner (2022)	BlackRock ble nr. 2 -aksjonær bak Fredriksen i 2022. I 2025 solgte Fredriksen sin andel til CMB.TECH (Saverys-familien) for ~$1.2 milliarder – BlackRock beholdt trolig sin posisjon som minoritetsaksjonær i det nye eierskapet. Selskapet fusjonerte senere med CMB.TECHs bulkflåte.
Seadrill Ltd. (offshore boring, NYSE)	Majoritetsinteresse (via holdings, ~20-30%)	5-10% (estimert, 2024)	Ikke spesifisert nylig	BlackRock er blant topp eiere etter Fredriksens restrukturering i 2018 (etter konkurs). Fredriksen trakk seg fra styrelederrollen i 2019, men beholder innflytelse. Investeringen knytter seg til oljeboomen i Nordsjøen.

Historikk og dynamikk

• Starten på forbindelsen (2022): BlackRock gikk inn tungt i Fredriksens selskaper midt i en shipping-boom. Først Golden Ocean i september (5% for $93M), deretter Frontline i november (5% for $153M). Dette var drevet av høye fraktpriser post-pandemi og energikrise. Fredriksen selv sa (via Frontline-CEO Lars Barstad) at han sa «velkommen» til BlackRock som aksjonær, da det signaliserte tillit til markedet.
• Endringer i 2025: Den store nyheten er salget av Golden Ocean-andelen til CMB.TECH i mars 2025. Dette var en strategisk exit for Fredriksen (81 millioner aksjer for $1.2B), som diversifiserte CMB.TECHs flåte til ~250 bulkskip. BlackRock, som minoritetsaksjonær, var ikke involvert i salget, men beholdt sine ~5% – nå under nytt eierskap. Fredriksens selger for å frigjøre kapital, mens BlackRock sitter igjen med en stabil posisjon. For Seadrill og Frontline er det ingen rapporterte endringer; BlackRock er formelt passiv, men deres stemmerett i generalforsamlinger kan påvirke beslutninger om blant annet utbytte.
• Hvorfor BlackRock investerer her? Som angivelig passiv gigant kjøper de aksjer i alle store børsnoterte selskaper for diversifisering. Fredriksens imperium passer perfekt: Høy volatilitet, flyktighet, (oljepriser, fraktrater) gir avkastning, mens ESG-fokus (dobbelt-skrog tankere i Frontline) matcher det som var BlackRocks bærekraftsmål. BlackRock eier faktisk andeler i nesten alle Fredriksens selskaper, inkludert Mowi (laks) og SFL Corp (skip-leasing).

Kildene snakker stadig om BlackRocks interesse for «bærekraftsmålene». Det bygger på Larry Finks programerklæring som han seinere har trukket tilbake:

Innflytelse og implikasjoner

• For Fredriksen: BlackRock gir stabilitet – deres kapital støtter aksjekurser og gjør det lettere å hente mer finansiering (f.eks. obligasjoner). Men det også press: BlackRock har pushet for karbonreduksjon i shipping, noe som kan tvinge Fredriksen til «grønnere» investeringer (f.eks. LNG-tankere). Hans Kypros-base og holdingselskaper (Hemen/Meisha) holder ham i kontroll, men BlackRocks 5%+ gir dem en stemme i styrerommet.
• For det globale nettverket: Dette er et klassisk eksempel på «Wall Street møter shipping». BlackRock eier indirekte deler av Fredriksens $17+ milliarder formue (per Forbes 2025), og knytter ham tettere til USA/Europa-finans. Sammenlignet med Røkke (mer energi-fokusert), er Fredriksens link mer direkte via noteringer på New York-børsen NYSE.

Enda så stor han er i Norge er John Fredriksen ikke stort mer enn en brikke i BlackRocks spill.

BlackRock er ingen passiv forvalter

BlackRock kalles ofte verdens største forvalter av passive fond, men det er ikke lenger korrekt å omtale selskapet som primært passivt, av flere grunner:

1. Aktiv forvaltning vokser

BlackRock forvalter ikke bare indeksfond og ETF-er, men har en betydelig portefølje med aktivt forvaltede fond, hedgefond og private equity-strukturer. De siste årene har selskapet aktivt økt satsingen på aktive strategier, særlig innen obligasjoner og alternative investeringer.

(ETF, Exchange Trade Funds, er investeringsfond som handles på børser, omtrent som aksjer. De består av en kurv med verdipapirer, som aksjer, obligasjoner eller råvarer, og er utformet for å spore utviklingen til en bestemt markedsindeks eller sektor.)

2. Aktiv eierskapsrolle

Selv når BlackRock tilbyr «passive» indeksfond, utøver de aktiv stemmerett og eierstyring i selskaper. Med sin enorme eierandel i globale selskaper (ofte 5–10% i de største børsnoterte) har BlackRock innflytelse på styresammensetning, klima- og bærekraftstrategier så lege det var aktuelt, og selskapsledelse. Dette gjør rollen langt mer aktiv enn det tradisjonelle bildet av en passiv investor.

3. Teknologi og risikostyring

Gjennom sitt analysesystem Aladdin driver BlackRock med aktiv risikostyring for både interne og eksterne kunder. Dette innebærer kontinuerlige vurderinger og justeringer, som går langt utover «passiv» fondsdrift.

4. Politisk og regulatorisk innflytelse

Selskapet har fått en posisjon der det ikke bare følger markedet, men også påvirker politikk, regulering og samfunnsmessige utviklinger gjennom sine investeringsbeslutninger og partnerskap.

---

I neste artikkel skal vi se på de andre norske «oligarkene»s forhold til de vanlige mistenkte og på strukturen i det globale finansmarkedet.

---

Denne serien har emneknaggen @Oligarker2 .

Myndighetene i Canada krever dokumentasjon på fritak fra militærtjeneste for menn fra Ukraina som søker om permanent oppholdstillatelse. Dette skriver den ukrainske nettavisa strana.today .

I Canada har ukrainske menn møtt en ny utfordring i prosessen med å få oppholdstillatelse. Canadas departement for innvandring og statsborgerskap (IRCC) krever nå nye typer attester fra vernepliktskontor og gir bare sju dager til å levere papirene. På denne måten ønsker Ottawa å redusere antallet flyktninger fra Ukraina.

Dette omtales i et av nettforaene « Ukrainsk Canada».

«Mange ukrainere, menn som har flyttet permanent til Canada – mottar såkalte «lykkebrev» – Procedural Fairness Letters fra det kanadiske immigrasjonsdepartementet (IRCC), der en saksbehandler ber om en offisiell bekreftelse på at mannen er fritatt fra militærtjeneste og ikke har blitt innkalt i krigstid», heter det i meldingen.

I et Telegram-kanalen la man også ut et brev som en leser hadde fått. Dette brevet sendte saksbehandleren etter at søkeren allerede hadde svart på en tilleggs-henvendelse om opplysninger om militærtjeneste eller fravær av slik, der han hadde lagt ved sitt vernepliktsbevis og en forklaring om at han aldri hadde tjenestegjort eller blitt innkalt. Dette var imidlertid ikke tilstrekkelig for den kanadiske immigrasjonsoffiseren.

«I Ukraina er militærtjeneste obligatorisk for menn fra fylte 25 år. Selv om verneplikten ble avskaffet i 2012, ble den gjeninnført i 2014. Etter krigens utbrudd i 2022 ble alle menn mellom 18 og 60 år, som ikke hadde fått fritak, pålagt å registrere seg ved det lokale militærkontoret og gjennomgå legeundersøkelse for mulig tjeneste. Ifølge ditt skjema A (IMM5669) har du oppgitt at du bodde og arbeidet i Ukraina etter at du fylte 25 år. Siden du oppholdt deg i landet i den perioden hvor verneplikten var gjeldende, må du legge frem en bekreftet kopi av dokumentet som viser fritak fra militærtjeneste, eller en bekreftet kopi av militære dokumenter utstedt av relevant ukrainsk myndighet», svarte offiseren.

Han ga sju dager til å levere dokumentene og svaret.

---