I dag har konvensjonelle bomber den kolossale kraften til mindre atombomber. USA/Biden/Trump har forsynt og forsyner Israel med enorme 2000-punds bomber som kan ødelegge og drepe alt innenfor et stort område.

John Graversgaard.

Hiroshima var et sandhedens øjeblik, et ”instant of truth” , for at bruge et udtryk fra Hannah Arendt. I en verden hvor vi er ved at drukne i en kultur hvor vold, grusomhed og massemord banker på vores nethinde konstant. Moderne industriel krigsførelse har udslettet skellet mellem soldater og civile. Det som ikke er til at tænke på, er blevet normaliseret. At dræbe civile i den militære nødvendighed navn er en arv som rækker fra Hiroshima til nedslagtningen af civile i nutidens Gaza.

Billederne af ødelæggelserne i Gaza bringer billeder frem som ligner Hiroshima/Nagasaki. Gaza er derfor i dag blevet et øjeblik af sandhed i en verden af løgn og fortielse. Flygtningelejre i Gaza bombes hensynsløst og store områder er reduceret til murbrokker. En kort våbenhvile gav anledning til at beboerne kunne grave i ruinerne hvor mange tusinder fortsat ligger døde i over et år.

Atombomben som USA kastede ned over Hiroshima d. 6. aug. 1945 udslettede på et øjeblik 70.000 mennesker og 70.000 døde efterfølgende. Et masseødelæggelsesvåben som blev lovprist af politikere og militærfolk, men som også på grusom vis udslettede skellet mellem civile og soldater. Denne avancerede teknologiske masseødelæggelse ser vi i dag raffineret gennem udvikling af konventionelle våben af enorm slagkraft. Kombineret med avanceret digital satellitstyring kan de ødelægge store beboelsesområder med skræmmende effektivitet.

I dag har Israel fortsat denne form for total krigsførelse i Gaza, hvor en bevæbnet modstandsbevægelse forsøger at forsvare palæstinensisk jord mod besættelse. Mistanke om en modstandsmand i en bygning er nok til at sende hele bygningen i grus med alle beboerne som ofre. Det er også oplyst at man vælger at bombe når familien samles til aftensmåltidet..voila!

Dette er en Hiroshima mentalitet, hvor skellet mellem militære og civile er udvisket. Hele familier og slægter slagtes kynisk. Fordi vi kan, så gør vi det, synes at være den militære og politiske option. Ligesom man kunne kaste atombomben. En teknologisk fanatisme, hvor nye våben afprøves på levende mennesker og stanken af brændt kød ikke forstyrrer udøverne eller politikerne som slipper helvedet løs.

Brug af AI styrede våben til styrke muligheden for at udslette fjendtlige må, så hurtigt som muligt og styrke trangen til at lave softwaren tage beslutningerne, ikke operatørerne. Biden’s Air Force Secretary Frank Kendall put it: ”If you have a human in the loop, you will lose”( Hartung, 2025 ).

Drivende i denne udvikling er de store private techfimaer ejet af superrige oligarker med tæt forbindelse til Pentagon. En uhellig alliance om at kontrollere verden og om nødvendigt med vold gennemtvinge såkaldt amerikanske værdier. Palantir ejet af oligarken Peter Thiel og med Alan Karp som CEO har ikke lagt skjul på deres støtte til masseudryddelse og folkemord i Gaza. Samtidigt vender det såkaldt liberale vesten ryggen til og griber ikke ind mod dette slagteri som sker for åbent tæppe. Alan Karp har udtalt: «USA og dets allierede i udlandet bør uden forsinkelse forpligte sig til at lancere et nyt Manhattan-projekt for at bevare den eksklusive kontrol over de mest sofistikerede former for kunstig intelligens til slagmarken – målretningssystemerne og sværmene af droner og robotter, der vil blive århundredets mest kraftfulde våben.» ( Hartung,2025 )

---

Les og se:

Satellite images reveal wide destruction in Gaza City as Israel steps up assault

USAs tjenestemenn sa at de gjentatte droneangrepene ble utført av Special Operations Command, og at flere angrep kan komme snart.

Av Nick Turse

The Intercept, 10. september 2025.

Folk om bord på båten som USAs militære ødela utenfor kysten av Venezuela sist tirsdag, skal ha overlevd et første angrep, ifølge to amerikanske tjenestemenn som er kjent med saken. De ble deretter drept kort tid etter i et oppfølgingsangrep.

Båten var under amerikansk overvåking i en betydelig periode. De om bord oppdaget tilsynelatende de amerikanske luftressursene og endret fartøyets kurs. Amerikanske tjenestemenn sa at båten så ut til å ha snudd tilbake mot land, hvoretter den ble utsatt for flere angrep. Tre kilder, inkludert senator Rand Paul, R-Ky., sa at båten ble angrepet av en eller flere droner .

Et fåtall ansatte i Senatet og Representantenes hus mottok på tirsdag, hver for seg, svært hemmeligstemplede orienteringer om angrepet. Ingen senatorer eller medlemmer av Representantenes hus var til stede, sa folk som er kjent med orienteringene, til The Intercept.

To tjenestemenn som var kjent med angrepet ble etterlatt med inntrykk av at flere angrep i Karibia ville komme i ukene som kommer.

Flere kilder sier at Special Operations Command, eller SOCOM, utførte den dødelige operasjonen. Dette anses som svært uvanlig gitt alle de andre militære ressursene som er basert i regionen.

Oberst Allie Weiskopf, SOCOMs direktør for offentlige anliggender, ville ikke kommentere kommandoens involvering i angrepet. «Vi har ikke noe til dere», sa hun til The Intercept.

Som svar på spørsmål fra The Intercept, sendte talsperson for Pentagon Sean Parnell denne uttalelsen: «Narkoterrorister som forgifter det amerikanske folket vil ikke finne noen trygg havn i internasjonalt farvann eller noe sted på vår halvkule. Dette angrepet sendte en klar melding: Hvis dere smugler narkotika mot våre kyster, vil USAs militære bruke alle verktøy vi har til rådighet for å stoppe dere umiddelbart».

President Donald Trump sa at han autoriserte angrepet og la ut en redigert video på sosiale medier i forrige uke, som viser en firemotors hurtigbåt som skjærer gjennom vannet med mange mennesker om bord. En eksplosjon ødelegger deretter båten. Trump sa at angrepet drepte 11 mennesker som han karakteriserte som «narkoterrorister» . Administrasjonen har ikke tilbudt noe bevis for å støtte disse påstandene.

Utenriksminister Marco Rubio gjorde det også klart at USA kunne ha stoppet skipet og arrestert mannskapet, men valgte å drepe dem i stedet. «I stedet for å stoppe den, på presidentens ordre, sprengte vi det – og det vil skje igjen» , skrøt han .

Brian Finucane, en tidligere advokat i utenriksdepartementet som er ekspert på antiterrorspørsmål og krigens lover, sa at de nye detaljene, selv om de var forferdelige, ikke endret de underliggende juridiske spørsmålene.

«Den amerikanske presidenten hevder makten til å engasjere seg i overlagt drap på mennesker utenfor væpnet konflikt» , sa han til The Intercept. «Det er ingen bevis for at disse menneskene var lovlige mål. Trump-administrasjonen har ikke fastslått at det var en væpnet konflikt, har ikke fastslått at loven om væpnet konflikt styrte slike fiendtligheter, og har ikke fastslått at menneskene ombord på fartøyet, selve fartøyet eller dets last, var lovlige mål under krigens lover».

Kongressmedlemmer fra begge partier har uttrykt bekymring over angrepet. Paul sa til The Intercept at selv om han ikke motsatte seg bruken av droner i krig, protesterte han mot at USA summarisk drepte mennesker uten rettferdig juridisk prosess.

«I løpet av min tid i Senatet har jeg vært den fremste kritikeren av at droner blir brukt mot sivile, spesielt amerikanere» , sa Paul , medlem av Senatets komité for utenriksrelasjoner. «Det nylige droneangrepet på en liten hurtigbåt, over 3.000 kilometer fra kysten vår, uten identifikasjon av passasjerene eller innholdet i båten, er på ingen måte en del av en erklært krig og trosser våre langvarige kystvaktregler for engasjement som inkluderer: advarsler om å stoppe, ikke-dødelig makt for å fange, og til slutt dødelig makt i selvforsvar eller i tilfeller av motstand».

I forrige uke sa en høytstående Pentagon-tjenestemann som snakket med Intercept på betingelse av anonymitet, at angrepet i Karibia var et kriminelt angrep på sivile , og sa at Trump-administrasjonen banet vei for det, ved å sparke de øverste juridiske myndighetene i hæren og luftforsvaret tidligere i år.

«USA retter seg nå direkte mot sivile. Narkotikasmuglere kan være kriminelle, men de er ikke stridende» , sa tjenestemannen i krigsdepartementet. «Da Trump sparket militærets toppadvokater, så resten skriften på veggen, og i stedet for å være en kritisk kontrollfunksjon, gir de nå blankofullmakt og er medskyldige i denne forbrytelsen» .

Denne artikkelen er hentet fra The Intercept:

U.S. Attacked Boat Near Venezuela Multiple Times to Kill Survivors

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

En tverrpolitisk gruppe senatorer introduserer et nytt lovforslag som vil plassere Russland og Hviterussland på listen over statssponsorer av terrorisme.

Av Kyle Anzalone .

The Libertarian Institute , 11. september 2025

Senator Lindsey Graham driver lobbyvirksomhet overfor president Donald Trump for å støtte lovgivning som vil legge 500% toll på Kina og India for handel med Russland.

Graham (R-SC) får selskap av senatorene Richard Blumenthal (D-CT), Amy Klobuchar (D-MN) og Katie Britt (R-AL), som på torsdag kunngjorde lovgivningen for å legge Russland og Hviterussland til listen over statssponsorer av terror. Senatorene hevdet at Russland har kidnappet 19.000 ukrainske barn.

«Det er vanskelig å komme på den listen. Vel, la meg fortelle deg, Russland har fortjent retten til å være på denne listen» , sa Graham. «Vi skal prøve å skape en ny front mot Putins Russland. Russerne har invadert Ukraina, og de har kidnappet, tror vi, 19.546 ukrainske barn vekk fra deres familier i Ukraina» .

Se også:

Moskva sier at barna ble flyttet fra barnehjem i ukrainske krigssoner for deres sikkerhet.

I tillegg presser Graham Det hvite hus til å støtte et lovforslag i Kongressen som vil legge massive tollsatser på Russlands handelspartnere. Før Kongressens sommerferie hadde ikke president Donald Trump gitt grønt lys for at Senatet skulle ta opp saken.

Trump har imidlertid nylig uttrykt at India og Russland nå er i en blokk ledet av Kina, og lagt en toll på 50% på New Delhi. Graham sa at han snakket med Det hvite hus om lovforslaget og tror han gjorde fremskritt i å få Trumps støtte.

Hvis presidenten gir sin godkjenning til lovgivningen, vil den sannsynligvis raskt gå gjennom i Senatet, ettersom lovforslaget har samlet 80 medsponsorer.

Denne artikkelen er hentet fra The Libertarian Institute:

Senators Seek to Ramp Up Economic War on Russia

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Se også:

«Som «Strategic Outreach Director» for Israels generalkonsulat i det sørvestlige USA, brukte jeg de siste åtte og et halvt årene på å forråde landet mitt på vegne av den israelske regjeringen, bruke teologi som et geopolitisk verktøy og samtidig mistet jeg min tro på Gud».

Av Brandt Burleson

The Libertarian Institute, 9. september 2025

Sun Tzu skrev: «All krigføring er basert på bedrag» . Du har hørt mange historier om den israelske regjeringen som lurer og manipulerer amerikanske tjenestemenn, styrer landet vårt i retning av finansiering og til og med utkjemping av krigene deres. La meg fortelle dere en til: Israel utnytter den religiøse troen til amerikanske kristne, og fremmer en viss smak av fanatisme for å styrke en dommedagskult, i et forskrudd forsøk på å tjene interessene til denne stadig mer folkemorderiske apartheidstaten. Jeg vet dette, fordi jeg var en sentral nyttig idiot i denne psykologiske operasjonen.

Som «Strategic Outreach Director» for Israels generalkonsulat i det sørvestlige USA, brukte jeg de siste åtte og et halvt årene på å forråde landet mitt på vegne av den israelske regjeringen, bruke teologi som et geopolitisk verktøy og samtidig mistet jeg min tro på Gud.

Dispensasjonalistisk endetidstro* er den kristne endetidstroen på at alle sanne troende vil bli rykket opp til himmelen og innleder en syvårig trengselens periode under styre av antikrist, hvor de etterlatte vil måtte tåle usigelig lidelse før dommens dag og en evighet fanget i helvete. Siden «Israel» spiller en sentral rolle i denne apokalyptiske fantasien, er tilhengere av dette synet pålagt å fremme ubetinget støtte til den moderne israelske regjeringen, som de ser på som manifestasjonen av det bibelske Israel. Disse tilhengerne heier i virkeligheten på Armageddon. Tro kan være veldig kraftfull, og det trengs ikke et geni for å forstå hvordan denne troen er en nasjonal sårbarhet for sikkerheten, av bibelske proporsjoner. En som har fanget sinnene til senator Ted Cruz (R-TX), USAs ambassadør til Israel Mike Huckabee og utallige andre i vår regjering.

Bevisene for denne fangsten er overveldende og ubestridelige. Ambassadør Huckabee har plassert en stor del av sin politiske karriere i tjeneste for dette trossystemet og har ikke lagt skjul på sine synspunkter. Han har sagt: «Jeg tror Israel har skjøte til Judea og Samaria … Det finnes ikke noe slikt som en okkupasjon» . Legg merke til bruken av det bibelske uttrykket «Judea og Samaria» i stedet for Vestbredden. Huckabee har antydet at du ikke kan forstå den geopolitiske situasjonen i Midtøsten, uten å forstå historien om Abraham, Isak og Jakob. Nylig tvitret president Donald Trump en personlig tekst fra Huckabee, en tekst som pastor Franklin Graham videreformidlet , og antydet at Gud sparte Donald Trumps liv i Butler, Pennsylvania fordi han har en spesiell hensikt for presidenten, som en slags amerikansk frelserfigur. Det ser ut til at denne personkulten rundt Trump har blitt en fullverdig kult.

Jeg møtte personlig ambassadør Huckabee på et veldig imponerende pro-israelsk arrangement, han talte og jeg deltok i nettverksformål som en funksjon av min tidligere jobb. Dette arrangementet ble organisert av Michael Evans, en tidligere messiansk jøde som ble evangelisk kristen. Evans er en mangeårig personlig venn av Israels statsminister Benjamin Netanyahu og leder både Jerusalem Prayer Team og Friends of Zion Museum i Israel. Før han ble kastet ut av Facebook, hadde Jerusalem Prayer Team syttisju millioner følgere. Han er en av de minst anerkjente og mest innflytelsesrike personene i den kristne sionistbevegelsen.

Ambassadør Huckabee har til og med referert til 1. Mosebok 12:3 i sine offisielle bemerkninger, og sier : «Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne … Jeg vil være på den velsignende siden, ikke den forbannede siden». Dette er det samme verset som senator Cruz, som forsøkte å sitere en bok som angivelig er grunnleggende for hans visjon av verden, ikke helt kunne huske da han ble ydmyket i et intervju med Tucker Carlson. Dette er filteret USAs utenrikspolitikk blir forvrengt gjennom.

I løpet av min tjeneste for den israelske regjeringen brukte jeg dette verset utallige ganger, og inkorporerte det i alle slags strategiske kommunikasjoner og bemerkninger som generalkonsulen ville levere eller som jeg ville levere på vegne av konsulatet ved dusinvis av arrangementer. Disse arrangementene i Texas, New Mexico, Louisiana, Arkansas, Oklahoma og Kansas varierte fra det som i hovedsak var motivasjons-samlinger for Israel, i megakirker og taler på søndagsgudstjenesten, til minnearrangementer om Holocaust, til opptredener på kristne TV-nettverk som Daystar og Victory Channel, til pastorlunsjer der ledere som representerte dusinvis av menigheter ville være til stede for å høre orienteringer fra israelske diplomater. Blant hovedtalerne var tidligere israelsk ambassadør til USA og nåværende minister for strategiske anliggender Ron Dermer, som ville forklare hvorfor menighetsledere bør støtte Israel og få flokken sin til å støtte Israel ved å stemme på folkevalgte, som uten tvil vil gjøre den israelske regjeringens bud.

Jeg planla til og med en delegasjon av pastorer for å besøke Israel og identifiserte spesifikt fremtredende ledere som ikke hadde besøkt landet før, for å dra på en regjeringsgodkjent, hellig propagandaturné. En av disse pastorene sitter i styret for den store kristne organisasjonen Promise Keepers og leder Houston Mayor’s Ministerial Advisory Board. Flere har fremtredende posisjoner i Southern Baptist Convention, det største protestantiske kirkesamfunnet i Amerika, hvis ledelse nylig var involvert i den systematiserte tildekkingen av seksuelle overgrep. I løpet av min tid på konsulatet ville vi ha direkte kontakt med ikke mindre enn fire ledere som ble anklaget for seksuelt misbruk av kvinner eller mindreårige. To av disse tilfellene var vi klar over før vi tok kontakt, og dette tallet ville faktisk vært høyere, hvis jeg ikke hadde løyet til generalkonsulen ved å si at jeg kontaktet mennesker de ville at jeg skulle nå, når jeg aldri gjorde det.

Det amerikanske pastorrådet og konsulatets støtte til det høyreekstreme Holy Land Redemption Fund, som «forløser land» på Vestbredden, kan være det mest urovekkende vi var involvert i. Denne gruppen er ledet av Motti Isaak og skaffer seg land på Vestbredden under tvilsomme omstendigheter, for å flytte flere israelske bosettere inn og endre «fakta på bakken» . Vi møtte Isaak på konsulatet, hjalp til med å koordinere møter mellom ham og fremtredende pastorer, og gjorde til og med et nett-arrangement med gruppen. En pastor jeg hjalp til med å knytte til dette fanatiske nybyggerprosjektet på Vestbredden, ble valgt inn i bystyret i Houston. En annen var Kenneth Copeland; du husker ham kanskje som pastoren som uten hell bønnfalt Gud om å gi ham makten til bokstavelig talt å blåse COVID bort. Copeland er verdt anslagsvis 300 millioner dollar, noe som sannsynligvis gjør ham til den rikeste pastoren i verden. Motti Issak fortalte meg at Kenneth Copeland har vært en stor donor til Holy Land Redemption Foundation siden vi introduserte dem.

Se også:

Mens det er mange israelske partnere til disse kristne sionistene som selv er fanatiske – tenk på forsvarsminister Israel Katz’ nylige innlegg om å skape «den førstefødtes pest» – engasjerer mange israelske partnere seg i dette på en fullstendig kynisk måte. Larry Huch, pastor i New Beginnings Church i DFW, er en rockestjerne i den kristne sionistbevegelsen. Han sa en gang: «Hvis vi mister Jerusalem – det jeg tror av hele mitt hjerte – hvis vi mister Jerusalem, vil vi utsette Messias’ komme. Det er derfor fienden i den åndelige verden [Satan] ønsker å bli kvitt Jerusalem. For enten du tror han kommer for første gang eller andre gang, det alle vet er at han kommer til Jerusalem» . Tidlig i min tid på konsulatet reiste jeg sammen med konsul Daniel Agranov til et av disse nevnte motivasjons-stevnene for Israel, i New Beginnings-kirken, som ble organisert i samarbeid med Israel Allies Foundation, en pro-israelsk Washington-basert lobbyorganisasjon. Konsul Agranov, pastor Huch og senator Cruz var alle planlagt å tale. Da jeg kjørte i bilen på vei til kirken, forklarte jeg teologien i den dispensasjonalistiske endetidstroen, som ligger til grunn for mye evangelisk støtte til Israel, til konsul Agranov. Han svarte:

«Disse folkene gir meg faen meg frysninger. Hva skjer når de går tilbake til å tro at deres Gud ikke liker oss igjen?» Dette var omtrent en time før han ville gå på scenen og si hvor takknemlig han var for kristen støtte, mens han utbrøt «Israel ber om fred» , hentet fra kommentarene jeg skrev. Det siste jeg hørte var at Daniel Agranov fortsatt er en israelsk diplomat.

Den største av disse motivasjons-stevnene for Israel er den årlige «Night to Honor Israel», arrangert av grunnleggeren av Christians United for Israel, pastor John Hagee fra Cornerstone Church i San Antonio. Generalkonsulen talte på dette arrangementet hvert år, og kom vanligvis med bemerkninger som jeg skrev. Her er et eksempel .

Jeg kan allerede høre de falske anklagene om antisemittisme som kommer min vei. Tenk på Mohammed Ibrahim . Han er en amerikansk 16-åring som har tilbrakt over seks måneder i et israelsk fangehull på Vestbredden, ute av stand til å snakke med familien sin, fordi han angivelig kastet steiner i en tom gate. Det har blitt rapportert at han har gått ned over ti kilo og utviklet skabb. Fetteren hans ble slått i hjel av israelske bosettere. De skulle tilbringe denne sommeren med å jobbe i en iskrembutikk i Florida. I USA derimot, for bare noen uker siden, ble Tom Alexandrovich , en israelsk myndighetsperson, arrestert i en stikkoperasjon for å ha bedt om sex fra en mindreårig. Han ble løslatt mot kausjon og flyktet tilbake til Israel.

Sammenstillingen som vises, er like imponerende som den er skammelig. Israelske tjenestemenn som gjør arbeid for regjeringen, kommer hit for å voldta amerikanske barn i en eller annen motbydelig sexturisme og blir løslatt. I mellomtiden råtner amerikanske barn i israelske fengsler uten noen meningsfull rettsprosess. Dette fortsetter med likegyldighet fra regjeringen din, når de kanaliserer mer og mer av pengene dine til Guds utvalgte regjering. Ikke la noen, noen gang fortelle deg at du er en fanatiker fordi du er plaget av disse tingenes tilstand, og ikke la noen, noen gang fortelle deg at denne regjeringen taler for alle amerikanske jøder – eller til og med alle israelske jøder, for den saks skyld.

Jeg sier ikke at du trenger å bli ateist som meg (selv om jeg vil oppfordre til det). Jeg sier at hvis en enhet kan kapre troen din, kan de bruke den til å kapre regjeringen din. Du gjør klokt i å være på vakt.

Denne artikkelen er hentet fra The Libertarian Institute:

I Helped Israel Propagandize American Christians

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Brandt Burleson har en MA i internasjonale anliggender fra American University. Han jobbet som strategisk oppsøkende direktør for Israels generalkonsulat i det sørvestlige USA i over åtte år. Før det planla han forretnings- og policyprogrammer for Asia Society Texas Center. Burleson bor i Houston med sin kone og spiller en slem gitar.

Se også:

Investigating America’s Richest Pastor: Kenneth Copeland

Vær med Kenneth Copeland å blåse bort Covid, til tonene fra Andre Antunes:

Kenneth Copeland Returns! [Wind of God] [Heavy Metal Remix]

*Hva er «Premillennial dispensationalism» på norsk? Konteksten er eskatologisk, der enkelte kristne tror på en apokalypse som innbefatter Antikrist, Israel og Jesu gjenkomst.

Copilot

På norsk kan «Premillennial dispensationalism» oversettes og forklares som:

Premillennial dispensasjonalisme

Dette er en eskatologisk (endetidsrelatert) teologisk retning innen visse evangelikale og fundamentalistiske kristne miljøer, særlig i USA. Den kombinerer to hovedideer:

1. Premillennialisme : Troen på at Jesus Kristus vil komme tilbake før det tusenårige fredsriket (millennium) begynner. Dette står i kontrast til postmillennialisme og amillennialisme.
2. Dispensasjonalisme : En måte å lese Bibelen på der historien er delt inn i ulike «dispensasjoner» eller tidsaldre, hvor Gud handler med menneskene på forskjellige måter. En sentral tanke er at Gud har en særskilt plan for Israel som er adskilt fra Kirken.

Kjennetegn ved premillennial dispensasjonalisme:

• En bokstavelig tolkning av Bibelens profetier , spesielt i Daniel og Johannes’ åpenbaring.
• Troen på en «bortrykkelse» (engelsk: rapture ) , der de troende tas opp til himmelen før en stor trengselstid.
• Antikrist vil regjere under denne trengselstiden.
• Israel spiller en sentral rolle i endetidens begivenheter, og gjenopprettelsen av staten Israel i 1948 ses ofte som en oppfyllelse av profeti.
• Jesu gjenkomst avslutter trengselstiden og innleder det tusenårige riket.

På norsk kan man omtale dette som:

• Premillennial dispensasjonalisme
• Før-millennial dispensasjonalisme
• Dispensasjonalistisk endetidstro

Forskerne ved Oslo universitetssykehus undersøkte pasienter med nyoppstått kronisk hodepine etter covid-19-sykdom eller vaksinen. De sammenlignet disse med friske som har hatt covid eller blitt vaksinert, men ikke fått hodepine.

Av Helsemagasinet vitenskap og fornuft.

Det er første gang det er påvist endringer i blodprøver som kan forklare sammenhengen mellom langvarig hodepine, covid-vaksine og covid, sier professor i nevrologi Anne Hege Aamodt til NRK. Hun er overlege ved Oslo universitetssykehus, OUS.

Aamodt har ledet studien , som har fulgt pasientene gjennom ett år. De ble undersøkt av nevrolog og utredet med MR av hjernen, og det er tatt blodprøver.

Professor Anne Hege Aamodt ved OUS ledet studien. Foto: NTNU.

– Vi ser at det er en høy forekomst av kronisk migrenepreget hodepine, som kom da de fikk covid-19 eller vaksine, sier Aamodt.

Hun uttaler at det er «store tall» når studien viser at hos ca. én av fem, vedvarer hodepinen. For covid-vaksinen mangler forskerne gode nok data til å anslå hvor mange som har vedvarende hodepine.

– Det er viktig å få frem at noen har fått helt nyoppstått hodepine den dagen de fikk covid-vaksine, og sliter fortsatt , sier hun i nevnte artikkel.

185 personer har inntil nå søkt om erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning, NPE, på bakgrunn av vedvarende hodepine eller migrene som de mener skyldes covid-vaksiner. 12 av dem er innvilget. NPS avslag begrunnes typisk ved at «det ikke finnes solid nok forskning som viser sammenheng.»

LES OGSÅ Hodepine og migrene

Helsemagasineet har belyst vaksineskader og manglende erstatning i en rekke artikler.

---

Fem år etter vaksinering: – Vi har ikke fått våre liv tilbake.

---

Om studien

• Forskerne har studert drøyt 100 personer som fikk hodepine innen en uke etter covid-19 eller vaksinasjon og som fortsatt hadde hodepine av ulike typer et halvt år senere. Samt 16 personer uten plager.
• Forskerne tok blodprøver og målte nivået av bestemte proteiner som har betydning for betennelse.
• Endrede plasmanivåer av løselige markører, som kan bety endringer i proteiner kalt amyloid, ble funnet hos pasienter med vedvarende hodepine etter SARS-CoV-2-vaksine og hos dem med vedvarende hodepine etter covid-sykdom. I sistnevnte gruppe fant forskerne også en viss kobling til kognitive symptomer.
• Amyloidose er en sjelden sykdom som skyldes avleiring av spesielle proteiner, amyloid, i kroppens organer. Flere kroniske sykdommer disponerer for amyloidose, ifølge FHI.
• Forskerne fant mye overlapp i nivåer av disse proteinene mellom gruppene, men at det i gjennomsnitt var høyere nivå av amolyoid blant hodepine-pasientene seks måneder senere enn blant friske.
  
  Kilde: Altered amyloid plasma profile in patients with disabling headaches after SARS-CoV-2 infection and vaccination og FHI.

---

Denne artikkelen ble publisert av Helsemagasinet vitenskap og fornuft .

Denne studien er også omtalt av NRK:

Mener covid-vaksine ga migrene – ny studie ser mulig sammenheng

---

Flertallet av amerikanere mistenker nå at COVID-19-«vaksiner» forårsaket massedødsfall

En @Rasmussen_Poll -undersøkelse viser at 56% av amerikanske velgere mener at COVID-vaksiner forårsaket betydelige dødsfall – og 42% sier at CDC-ansatte bør sparkes for sin pandemirespons. Det som en gang ble kalt en «konspirasjonsteori» har nå blitt den vanlige oppfatningen. Den offentlige opinionen er i endring – og de vil ha HANDLING.

Burkina Faso har brutt med sine gamle koloniherrer i Paris og når de nå innleder et samarbeid med både Kina og Russland er det en helt annen type relasjon. De eksemplene vi kjenner er likeverdige og balanserte, og vi har ikke klart å finne nykoloniale trekk i Kinas opptreden. Ibrahim Traoré og hans mannskap i Ouagadougou vet hva de vil og forhandler ut fra en helt ny type styrke.

Etter å ha nasjonalisert gullutvinning og videreforedling av gull har landets årlige produksjon økt.

Burkina Faso er Afrikas fjerde største gullprodusent og ligger globalt sett på omtrent 13. plass blant verdens gullproduserende land i 2025. Landet produserer anslagsvis 57 tonn gull årlig, basert på tilgjengelige data fra 2023 og 2024. Verdens totale gullproduksjon i 2023 var ca. 3100 tonn. Prisen på gull var ca. $2642 per unse i januar 2025, forventet å nå $2795-$3000 i løpet av 2025. Dette sikrer Burkina Faso gode inntekter nå som landet kontrollerer hele næringskjeden sjøl.

Avtalene med Kina

Per september 2025 har Kina og Burkina Faso inngått flere betydelige avtaler som styrker deres bilaterale samarbeid, med fokus på økonomisk utvikling, infrastruktur og sosial fremgang.

Her er en oversikt basert på tilgjengelig informasjon:

• Januar 2025: Garanti-avtale på 17 milliarder CFA francs.
  Den 24. eller 25. januar signerte Kinas ambassadør til Burkina Faso, Lu Shan, og Burkinas utenriksminister, Karamoko Jean Marie Traoré, en donasjonsavtale verdt 17 milliarder CFA francs (ca. 26 millioner euro). Denne hjelpen er uten motytelse og skal finansiere prosjekter innen strategiske sektorer, som infrastruktur, og reflekterer løfter gitt under Forumet for kinesisk-afrikansk samarbeid (FOCAC) i september 2024 i Peking. Avtalen understreker Kinas støtte til Burkinas utviklingsmål og suverenitet.
• Mars 2025: Innvielse av sementfabrikk (CISINOB SA)
  Den 20. mars innviet president Ibrahim Traoré sementfabrikken CISINOB SA i Laongo. Med en daglig produksjonskapasitet på 2000 tonn, er dette et resultat av et partnerskap med Kina som skaper arbeidsplasser, spesielt for ungdom, og symboliserer et gjensidig fordelaktig samarbeid.
• Juni 2025: Avtaler for sør-sør-samarbeid
  Den 26. juni signerte president Traoré avtaler med åtte land, inkludert Kina, for å styrke sør-sør-samarbeid. Disse avtalene fokuserer på økonomisk og sosial utvikling, og Kinas rolle inkluderer støtte til handel, teknologi og landbruk, i tråd med Burkinas mål om å redusere vestlig innflytelse.
• Senere i 2025: Øvrige prosjekter
  • Smart Burkina-prosjektet: Et samarbeid med kinesiske selskaper som Huawei inkluderer et 800 kilometer langt optisk fibernettverk for å koble sammen store byer, med fokus på digitalisering. Dette er en viderføring av Thomas Sankaras drøm fra 1980-tallet.
  • Solenergi til flyplass: Kina har forpliktet seg til å investere 49 millioner dollar i solenergi for en ny flyplass i Burkina Faso, noe som støtter landets energimål.
  • Juncao-teknologikurs: Et treningsprogram støttet av Kina ble lansert for å forbedre matvaresikkerhet og levestandarder for bønder gjennom avansert landbruksteknologi.

Disse avtalene gjenspeiler Kinas bredere strategi i Afrika, med vekt på infrastruktur, energi og teknologi, ofte gjennom Belt and Road-initiativet. For Burkina Faso markerer de en dreining mot uavhengighet fra vestlige makter, som Frankrike, og en satsing på selvstendig utvikling under Traorés ledelse.

Akkurat som i Kina formes framtida i Burkina Faso, hvor unge mennesker i alderen 5 til 19 år får opplæring i robotikk, mekanikk, kunstig intelligens, elektronikk og datakoding.

Fra 2019 til 2025 har kostnadene økt fra 0,41 mrd. til 8,43 mrd. (prognose), altså en 20-dobling på seks år. Til sammenligning har strømprisen i samme periode økt 23%. Dette skriver Jonas Kristiansen Nøland på X.

Hvis systemkostnadene hadde fulgt strømprisen, skulle de ligget på rundt 0,5 mrd. i 2025. I stedet er vi på vei mot 8,43 mrd. (prognose) – nesten 17 ganger høyere enn 0,5 mrd.

Hva skjer? I perioden har vi:

• Integrert mesteparten av dagens vind- og solkraft.
• Økt utvekslingskapasiteten på utenlandskabler med nesten 50%.
• Fått økte volumkrav, økt behov for å sikre reserver og mer volatile priser i energi- og balansemarkedene.

𝐆𝐫𝐮𝐧𝐧𝐥𝐚𝐠 𝐟𝐨𝐫 𝐩𝐫𝐨𝐠𝐧𝐨𝐬𝐞𝐧: at første halvår i 2024 utgjorde halve kostnaden for hele 2024. Vi vet kostnaden for første halvår 2025, og antar dermed at den vil øke tilsvarende.

KILDER:

[1] https://publikasjoner.nve.no/rme_rapport/2025/rme_rapport2025_05.pdf

[2] https://statnett.no/globalassets/om-statnett/investorrelasjoner/halvarsrapporter/statnett-halvarsrapport-2025.pdf

[3] https://ourworldindata.org/energy/country

Syke priser

Eivind Salen i Motvind Norge følger opp med det han kaller en syk tråd:

Og så tapper man ned magasinene:

Arbeiderpartiet har nå fått mandat til å videreføre denne galskapen. Det må jo gå bra!

EU-kommisjonen opptrer som om den representerer en supermakt. Men sine 450 millioner innbyggere og sitt indre marked skulle man kanskje tro at det var sant. Men EU har mislykkes på sine egne premisser. Herfra går veien bare utforbakke og de indre konfliktene i unionen kombinert med sterke globale krefter som river og sliter i unionen utenfra vil bli dens endelikt. Da vil Brussel få merke at 450 millioner er mindre enn en tredjedel av befolkninga i henholdsvis Kina og India og at det ikke går an å leve på en ideologisk drøm styrte av et korrupt byråkrati uten kontakt med den materielle virkeligheten.

Vi ser allerede betydninga av at EU ikke er noen militær stormakt. Koalisjonen av de ikke fullt så villige har ikke en gang klart å få med seg Sør- og Mellom-Europa og dens tre Sturmbandfürere, Storbritannia, Frankrike og Tyskland, klarer knapt å skikke sitt eget økonomiske og sosiale bord, for ikke å snakke om å skulle være noe alternativ til BRICS og Det globale sør, eller til USA for den del.

Vi har sett litt på krisene i EU.

Fra koronadiktaturets sjølpålagte ødeleggelser til nederlaget i Ukraina

Finanskrisa i 2008 påførte EU betydelige økonomiske tap, men Tyskland bevarte og styrket sin posisjon i unionen. Tiiåret fra 2010 til 2020 ble preget av stillstand og det ble ikke bedre av migrasjonskrisa fra 2015.

I 2020 gjennomførte EU som resten av verden den vanvittige lockdownpolitikken, som i realiteten var et globalt kupp fra finansfyrstene for å ekspropriere titall billioner dollar fra nasjonalbudsjettene rundt i verden.

Den europeiske unions reelle BNP hadde en nedgang på 6,1% til 8,3%, noe som markerte den dypeste resesjonen siden andre verdenskrig. Dette tilsvarer et BNP-tap på omtrent 800 milliarder euro til 1,1 billioner euro, basert på EUs BNP i 2020 på rundt 13,5 billioner euro (i løpende priser). Andre kvartal 2020 så det bratteste fallet, med en nedgang på 11%. Se også her og her .

Omtrent 49% av EU-virksomhetene opplevde salgsnedgang i 2021, med 20% som forventet permanente jobbtap. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) estimerte et globalt tap på 400 millioner heltidséquivalente jobber i 2020, noe som også rammet EU.

Ideologistyrt energikatastrofe

I den samme perioden har EU innført sitt «grønne skifte» som stort sett har bestått i å gjøre energien veldig mye dyrere for både forbrukere og industrie og å erstatte pålitelige energikilder med ustabile.

EU var i spiss for å utløse statskuppet i Ukraina i 2014 og for å drive landet inn på krigens vei mot Russland. dette har påført unionen enda flere kostnader samtidig som de sanksjonens som unionen er pålagt fra USA har betydd enorme tap av markeder i Russland og å erstatte billig russisk energi med dyr LNG fra USA.

Veksten i EU er anslått til kun 1,1 % i 2025, nedjustert fra tidligere prognoser på grunn av økte tollsatser fra USA og global usikkerhet. Denne krisa rammer særlig industrien, energisektoren, gjeldsnivåene og handelen. Energiprisene for europeisk industri er nesten dobbelt så høye som i USA og Kina, selv etter fallet fra 2022-toppen. Dette har utløst en «deindustrialiseringskrise», spesielt i energiintensive sektorer som kjemikalier, stål og bilindustri.

• Nøkkeltall og trender:
  • I januar-august 2025 stengte 72 store industribedrifter i EU, det høyeste nivået siden finanskrisa i 2009, med 18.000 oppsigelser i industrien.
  • Bilindustrien, som sysselsetter 13,8 millioner (6,1% av EU-arbeidsstyrken), står overfor en strukturell krise: Høyere produksjonskostnader (30% høyere enn i Kina), avhengighet av forsyningskjeder og treg overgang til elbiler. EU-bilprodusenter krever lettelser i CO₂-regler allerede i 2025.
  • EU mistet 850.000 industrijobber siden 2019.
• Industriell produksjon i eurosonen krymper med 0,7% i 2025.

USAs toll på 15% skader naturligvis EUs handel og produksjonsliv ytterligere.

Samtidig har har de globale konkurrentene styrket seg. Russland har ikke bare taklet sanksjonskrisa, men brukt den til å erstatte import med egenproduksjon og erstattet det europeiske energimarkedet med markedet i Asia.

Dette etterlater EU på tørt land og landene vil bli nødt til å begynne å lete etter utgangsdøra.

På toppen av dette skal de altså mer enn doble militærutgiftene med lånte penger. Det kan ikke gå bra.

Denne skuta er det norske politikere har surret Norge fast til.

Fyrstenes skam og et forestående nasjonalistisk tilbakeslag .

Sikkerhetskonkurranse er hovedkilden til konflikt i det internasjonale systemet, ettersom stater som forfølger nasjonale interesser og egen sikkerhet ofte undergraver andre staters sikkerhet. Evnen til å overskride nasjonalisme ved å forfølge en mer kosmopolitisk verdensorden er derfor et tiltalende forslag. For Tyskland, med sin destruktive historie av radikal etnonasjonalisme og fascisme, har idealistisk internasjonalisme en enorm appell.

Glenn Diesen.

10. september 2024

Men er det mulig å overskride maktkonkurranse når staten er den høyeste suveren? Bør aggressiv maktpolitikk håndteres ved å ignorere nasjonale interesser eller ved å håndtere konkurrerende nasjonale interesser? Kosmopolitisme og liberal idealisme overskrider ikke maktpolitikken og skaper ikke en global landsby, snarere resulterer det i forsømmelse av nasjonale interesser og underordning til fremmede makter. Aggressiv nasjonalisme vil sannsynligvis være den forutsigbare reaksjonen på å ignorere nasjonale interesser.

På begynnelsen av 1800-tallet falt tyskerne for internasjonal idealisme og unnlot å forsvare nasjonale interesser. Kulturell nasjonalisme og økonomisk nasjonalisme ble instrumenter for tyskerne til å balansere Frankrike og gjenopprette verdighet og nasjonale interesser. To århundrer senere er Tyskland nok en gang ikke i stand til å forfølge nasjonale interesser før landet kobler seg fra amerikansk kosmopolitisme, universalisme og hegemoni. Det virker sannsynlig at historien vil gjenta seg ettersom Tyskland vil vende tilbake til kulturell og økonomisk nasjonalisme – eller bli dømt til vasallstatus og irrelevans.

Tysk underordning under Frankrike

På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet representerte Frankrike en kosmopolitisk universell sivilisasjon der utvikling betydde å bli mer lik Frankrike. Napoleon kunne derfor finne noen som var villige til å støtte ham i alle land, selv om internasjonalistiske initiativer vanligvis tjente en fransk nasjonal sak.

Da Napoleon invaderte på begynnelsen av 1800-tallet, overga noen tyske fyrster sin suverenitet og nasjonale interesser til franskmennene med stor entusiasme. I det som ble kjent som «fyrstenes skam», ønsket mange tyske herskere velkommen Napoleons anneksjon av Rhinens vestbredd. En kombinasjon av økonomisk kompensasjon og smiger overfor Frankrike resulterte i at de tyske fyrstene forlot nasjonale interesser og sin verdighet.

Tyskerne og andre europeere ble stadig mer bekymret over Frankrike og den lydigheten som ble krevd av allierte under Napoleons kontinentalsystem. Under dekke av internasjonalisme og kosmopolitisme utviklet det seg et system som primært var til fordel for franske produsenter. Den kulturelle beundringen for Frankrike resulterte i at tyskerne unnlot å videreutvikle sin egen kultur. Mens franskmennene hadde lovet fred under sitt lederskap, fikk europeerne i stedet konstant krig ettersom de ble brukt som instrumenter i krig mot britene.

Hva var løsningen? Tyskland begynte å forfølge kulturell suverenitet og økonomisk suverenitet som forutsetninger for å gjenopprette verdighet, nasjonale interesser og politisk suverenitet. Den kosmopolitiske filosofien til Voltaire og en felles vei til kosmopolitisme og universell sivilisasjon ble utfordret av filosofen Johann Gottfried Herder, som argumenterte for at kulturelle forskjeller burde bevares for å bidra til menneskehetens rikdom. Kultur er et spesielt bånd mellom et særpreget folk, nødvendig for sosial samhørighet og samfunnsmessig verdighet. Herder advarte om at etterligning av fremmede kulturer gjorde folket grunt, kunstig og svakt. I Russland var det lignende bekymringer om at imitasjon av fransk kultur undergravde Russlands unike utvikling og evne til å bidra med noe nytt til verden.

Økonomisk suverenitet var også et krav, slik Friedrich List erkjente at overdreven økonomisk avhengighet også undergravde politisk suverenitet:

«Så lenge inndelingen av menneskeheten i uavhengige nasjoner eksisterer, vil politisk økonomi like ofte være i strid med kosmopolitiske prinsipper… en nasjon ville handle uklokt ved å forsøke å fremme hele menneskehetens velferd på bekostning av sin egen styrke, velferd og uavhengighet».

Tysk underordning under USA

Etter andre verdenskrig svingte pendelen i motsatt retning ettersom tysk nasjonal makt måtte kles opp i internasjonalistiske initiativer. Som kansler Helmut Schmidt argumenterte i 1978:

«Tysk utenrikspolitikk hviler på to store søyler: Det europeiske fellesskapet og Atlanterhavspakten… Det er desto mer nødvendig for oss å kle oss i denne europeiske kappen. Vi trenger denne kappen ikke bare for å dekke vår utenrikspolitiske nakenhet, som Berlin eller Auschwitz, men vi trenger den også for å dekke de stadig økende relative styrkene – økonomisk, politisk, militært – til Forbundsrepublikken Tyskland innenfor Vesten».

Søylene i tysk utvikling var også et fengsel for å sikre dets underordning under USA. I ordene til Lord Hastings Lionel Ismay, NATOs første generalsekretær, ble NATO opprettet for å «holde Sovjetunionen ute, amerikanerne inne og tyskerne nede». Den historiske rollen til Storbritannia og USA hadde alltid vært å forhindre at Tyskland og Russland kom for nær hverandre, da det ville danne et maktsentrum i stand til å utfordre dominansen til den maritime hegemonen i utkanten. Fredstidens allianser som begrenser og opprettholder svakheten til fiender, sikrer også avhengighet og lydighet hos allierte. Akkurat som sin franske forgjenger appellerer USA til kosmopolitisme og universalisme for å forvalte et internasjonalt system som opprettholder en amerikansk nasjonal sak.

Tysklands tilbakegang

Inntil nylig var Tyskland kjent som industrimotoren som drev de europeiske økonomiene fremover, mens landet tilsynelatende hadde lært av sin historie ved å forsøke å heve liberaldemokratiske prinsipper over maktpolitikk.

Denne epoken er nå tilsynelatende over. På bemerkelsesverdig kort tid har Tyskland sluttet å forsvare sine mest grunnleggende nasjonale interesser. Økonomien avindustrialiseres, samfunnet blir mer pessimistisk, den politiske ledelsen har gjenoppdaget entusiasmen for krig, tyske stridsvogner brenner igjen ved Kursk, det er tegn til politisk vold, ytringsfriheten undergraves, og den politiske ustabiliteten åpner døren for alternativer som regjeringen selv avviser.

Den tyske økonomiske modellen brøt sammen da landet kuttet seg av fra Russland – både som en kilde til billig energi og som et enormt eksportmarked for industrivarer. Washington presser også stadig mer på for at Tyskland skal bryte sine økonomiske bånd til Kina, noe som fører til en mindre konkurransedyktig økonomi og en overdreven avhengighet av USA.

Tysk underdanighet ble åpenbar da det var øredøvende taushet etter at landets viktigste energiinfrastruktur ble ødelagt av allierte (USA og Ukraina). Andre europeiske allierte gikk enda lenger: Tsjekkia kalte angrepet «legitimt» og Polen ba Tyskland «holde munn og be om unnskyldning for å ha bygget rørledningen». Samtidig tilbyr USA subsidier for å lokke tysk industri over Atlanteren, mens Tyskland selv avindustrialiseres.

I hjertet av problemet ligger at Tyskland ikke lenger forsvarer sine nasjonale interesser. Når publikum flykter til alternative medier og nye politiske partier, vet ikke regjeringen hvordan den skal reagere. Journalister får politiet på døra, demonstranter blir slått av politiet for å protestere mot et folkemord i Palestina – et folkemord Tyskland har støttet med våpenleveranser. Den tyske utenriksministeren følte seg komfortabel med å erklære at Ukraina vil fortsette å få støtte «uansett hva mine tyske velgere måtte mene».

Mediene er nedlatende når det gjelder politisk vold mot Sahra Wagenknecht på venstresiden, og forsøker til dels å rettferdiggjøre det ved å hevde at hun egentlig er på høyresiden. Samtidig vokser AfD på høyresiden som et resultat av et inkompetent regime uten plan. Elitene i politikk og medier diskuterer til og med om opposisjonspartiet bør forbys. Veksten til AfD sammenlignes med Hitlers fremvekst, men i praksis er partiet det som nå krever en forhandlet fred i Ukraina – mens regjeringen satser på militære løsninger.

EU og Ukraina-krigen

EU har opptrådt dypt irrasjonelt i Ukraina-krigen. Tidligere erkjente europeerne at USAs forsøk på å trekke Ukraina inn i NATO uunngåelig ville føre til en europeisk krig. I 2008 forsøkte de derfor å motsette seg et NATO-medlemskap for Ukraina. Som Angela Merkel senere sa: Moskva ville tolke dette som «en krigserklæring». Likevel gikk de med på løftet om fremtidig medlemskap i 2008 – for å blidgjøre Washington.

I 2014 var Tyskland og Frankrike garantister for en samlingsregjering i Kiev, men da USA presset på for et kupp, ble avtalen brutt. Etter at krigen i Donbas brøt ut som direkte følge av kuppet, forhandlet tyskerne og franskmennene fram Minsk-avtalene. I ettertid har de selv innrømmet at avtalene bare var et påskudd for å kjøpe tid til å væpne Ukraina.

Da Russland invaderte i 2022, var Europa igjen stille mens USA og Storbritannia saboterte fredsforhandlingene i Istanbul og i stedet presset Ukraina til å fortsette krigen.

Selv når Ukraina taper, vil EU ikke diskutere gjenoppretting av landets nøytralitet. I stedet erklærer EUs nye utenrikspolitiske leder at det ikke skal føres noen diplomati med Russland, da Putin er en «krigsforbryter», og at seier betyr å dele Russland opp i mange små nasjoner. Når Ungarn forsøker å fremme diplomati, reiser Orbán til Kiev, Moskva og Beijing – men EU svarer med å straffe Ungarn.

Dermed har EU begrenset seg til det uoppnåelige målet om å beseire verdens største atommakt og en vital handelspartner – samtidig som de avviser enhver diplomatisk løsning.

En mulig nasjonalistisk reaksjon

Å unnlate å forsvare nasjonale interesser etterlater et tomrom som nasjonalistiske politiske krefter vil fylle. Nasjonalisme kan være en bevegelse for nasjonal frigjøring, suverenitet, frihet og velstand – i ånden til Johann Gottfried Herder. Men krisetider kan også frembringe mer destruktive former for nasjonalisme.

Uansett vil det før eller siden komme en politisk korreksjon – eller overkorreksjon.

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Glenn Diesen 10. september 2024.

Ambassadør Chas Freeman diskuterer det dramatiske skiftet fra optimismen på 1990-tallet til kaoset og forfallet i vår tid. Hvordan tilpasser stormaktene seg en verden i rask endring? Ambassadør Freeman er en tidligere assisterende forsvarsminister i USA (1993–94), og mottok de høyeste offentlige tjenesteutmerkelsene fra Forsvarsdepartementet for sine roller i utformingen av et NATO-sentrert europeisk sikkerhetssystem etter den kalde krigen og i å gjenopprette forsvars- og militærforbindelsene med Kina. Han tjenestegjorde som USAs ambassadør i Saudi-Arabia (under operasjonene Desert Shield og Desert Storm). Han var assisterende utenriksminister for afrikanske saker under den historiske amerikanske meklingen av namibisk uavhengighet fra Sør-Afrika og kubansk troppetilbaketrekking fra Angola.