Belgia har vedtatt å anerkjenne Palestina som stat, men utenriksminister Maxime Prévot sa at anerkjennelsen først ville skje etter at Hamas løslater alle israelske gisler og ikke lenger forvalter Palestina. Dette skriver Politico .

Belgia vil bli med i gruppa av land som vil anerkjenne staten Palestina på FNs generalforsamling denne måneden, og vil innføre sanksjoner mot Israel på grunn av krigen i Gaza, kunngjorde utenriksminister Maxime Prévot .

Det er i dag etter uoffisielle opptelleringer minst 151 av FNs 193 medlemsland som vil anerkjenne Palestina.

Men Belgia er svært betinget i sin anerkjennelse. Anerkjennelsen av Palestina vil bare bli formalisert dersom Hamas løslater alle gjenværende israelske gisler som ble kidnappet i angrepet 7. oktober 2023, og den militante gruppa «ikke lenger har noen rolle i forvaltningen av Palestina», sa Prévot.

I mellomtida vil Belgia også innføre «faste sanksjoner» mot den israelske regjeringen, sa Prévot. Tiltakene inkluderer et forbud mot import av produkter fra ulovlige bosetninger, en gjennomgang av offentlige anskaffelsesregler med israelske selskaper og restriksjoner på konsulær bistand til belgiere som bor i ulovlige bosetninger.

Prévot sa at to «ekstremistiske» israelske ministre, flere «voldelige bosettere» og Hamas-ledere ville bli utpekt som «persona non grata» i Belgia. Selv om han ikke navnga ministrene, er det sannsynlig at de er Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich, som har blitt sanksjonert av andre land, inkludert Storbritannia, for anklager om at de oppfordrer til vold mot palestinere på Vestbredden.

«Dette handler ikke om å sanksjonere det israelske folket, men om å sikre at regjeringen deres respekterer internasjonal og humanitærrett og tar grep for å prøve å endre situasjonen på bakken», sa Prévot.

Per september 2025 har flere europeiske land innført eller støttet sanksjoner mot Israel, hovedsakelig rettet mot spesifikke personer, organisasjoner eller aktiviteter som svar på menneskerettighetsbrudd eller ulovlige bosetninger. Her er en oversikt over europeiske land som har tatt skritt mot sanksjoner mot Israel, basert på tilgjengelig informasjon:

1. Belgia: Belgia har innført sanksjoner, inkludert forbud mot import fra israelske bosetninger på Vestbredden og reiserestriksjoner for enkelte israelske ministre. Belgia har også kunngjort planer om å anerkjenne Palestina som en selvstendig stat i september 2025.
2. Frankrike: Frankrike har støttet krav om å suspendere EUs assosieringsavtale med Israel på grunn av den humanitære krisa i Gaza. Frankrike har også innført sanksjoner mot ekstremistiske israelske bosettere på Vestbredden og i Øst-Jerusalem som er ansvarlige for alvorlige menneskerettighetsbrudd mot palestinere.
3. Spania: Spania har stanset våpeneksport til Israel og støttet forslag om å suspendere assosieringsavtalen med Israel. Spania har også anerkjent Palestina som en selvstendig stat, noe som øker det diplomatiske presset på Israel.
4. Irland: Irland har foreslått sanksjoner mot Israel og støttet krav om å suspendere assosieringsavtalen på grunn av Israels krigføring i Gaza. Irland har også anerkjent Palestina som en selvstendig stat.
5. Tyskland: Tyskland har redusert deler av sin direkte våpeneksport til Israel, men har avvist å støtte økonomiske sanksjoner eller suspensjon av assosieringsavtalen, da landet tradisjonelt har en forsiktig holdning til kritikk av Israel.
6. Storbritannia: Storbritannia har innført sanksjoner mot to israelske ministre, Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich, med reisebegrensninger og frysing av eiendeler på grunn av deres uttalelser og handlinger knyttet til Gaza og Vestbredden. Storbritannia har også kunngjort planer om å anerkjenne Palestina i september 2025.
7. Norge: Norge har sluttet seg til EUs sanksjoner mot ekstremistiske israelske bosettere på Vestbredden, inkludert frysing av økonomiske midler og reiserestriksjoner for fem personer og tre organisasjoner som står bak alvorlige menneskerettighetsbrudd mot palestinere, men altså ingen sanksjoner mot Israel som stat.
8. Danmark: Danmark har ikke innført direkte sanksjoner mot Israel, men statsminister Mette Frederiksen har uttrykt støtte til strengere sanksjoner via EU, inkludert muligheten for å suspendere deler av assosieringsavtalen. Danmark jobber for å samle støtte i EU for økonomisk press på Israel, men mangler tilstrekkelig støtte fra andre medlemsland, særlig Tyskland.
9. EU som helhet: EU har innført sanksjoner mot ekstremistiske israelske bosettere og voldelige aktivister som hindrer humanitær bistand til Gaza, samt mot Hamas og Palestinsk Islamsk Jihad for deres handlinger under terrorangrep i oktober 2023. Disse sanksjonene inkluderer frysing av økonomiske midler og reiserestriksjoner. Det er imidlertid ingen enighet i EU om å suspendere assosieringsavtalen med Israel, da land som Tyskland, Østerrike, Italia og Ungarn motsetter seg dette.

Oljefondet selger seg ned i Israel

Oljefondet har vært utsatt for massiv kritikk for sine store investeringer i Israel. Dette har presset Oljefondet til å selge seg ned. Per 14. august 2025 hadde Oljefondet redusert sine investeringer i israelske selskaper fra 61 til 38 selskaper, og verdien av investeringene falt fra 23 milliarder kroner per 30. juni 2025 til 19 milliarder kroner. Dette inkluderer nedsalg av seks mindre selskaper siden 11. august 2025. Totalt har fondet solgt seg ut av 23 israelske selskaper siden investeringene ble satt under lupa, inkludert 11 selskaper etter avsløringer om deres tilknytning til Gaza-konflikten.

Oljefondet har gjort betydelig profitt på folkemordet og det er bare på grunn av voldsom kritikk at fondet selger seg litt ned. Fortsatt har fondet beholdt mesteparten av investeringene. Det sitter tydeligvis langt inne å straffe folkemord.

Seks personer, inkludert et barn, har bukket under for akutt underernæring de siste 24 timene, mens Israel trapper opp sine dødelige angrep mot Gaza før sitt store varslede angrep.

Av nyhetsdesken i The Cradle .

Minst 89 palestinere, inkludert over et dusin barn, har dødd av sult på Gazastripen bare de siste 11 dagene, mens Israel fortsetter sin brutale beleiring samtidig som de forbereder seg på et massivt angrep for å erobre og okkupere Gaza by.

«Helsedepartementet på Gazastripen registrerte seks dødsfall de siste 24 timene på grunn av hungersnød og underernæring, inkludert ett barn, noe som bringer det totale antallet dødsfall på grunn av underernæring opp i 367 martyrer, inkludert 131 barn», sa Gazas helsedepartement i en uttalelse 3. september.

«Siden kunngjøringen om IPC er det registrert 89 dødsfall, inkludert 16 barn», fortsatte departementets uttalelse.

Helsedepartementets uttalelse refererte til en rapport utgitt 22. august av den FN-støttede globale sultmonitoren Integrated Food Phase Classification (IPC).

Rapporten markerte den første offisielle erklæringen om at hungersnød faktisk har innhentet Gaza som et resultat av blokaden innført av Israel.

Den bemerket at hungersnøden hovedsakelig finner sted i Gaza by og omkringliggende byer, hjem til rundt 500.000 palestinere, og la til at sulten ville spre seg til Deir al-Balah i sentrum av Gaza og den sørlige byen Khan Yunis innen slutten av september. Innen den tid vil totalt over 640.000 mennesker stå overfor «katastrofale nivåer» av matusikkerhet – klassifisert som IPC fase 5 – over hele Gazastripen.

FN har blitt forbigått i hjelpeleveranser av den amerikansk-israelske Gaza Humanitarian Foundation (GHF) – der israelske styrker og amerikanske entreprenører daglig åpner ild mot sultende hjelpesøkere på dårlig drevne distribusjonssteder.

Minst et dusin palestinere ble drept tirsdag mens de søkte hjelp, ifølge helsedepartementet.

Gaza er fortsatt under total israelsk blokade. Hjelpen som siver inn er ikke på langt nær nok til å dekke befolkningens behov.

Israelske styrker opererer nå i utkanten av Gaza by, og ødelegger infrastruktur og forårsaker masseødeleggelser i forkant av det storstilte angrepet og invasjonen.

Minst 120 palestinere er drept av israelske angrep over hele Gaza siden tirsdag morgen.

Israel sier at operasjonen for å okkupere Gaza by har som mål å ødelegge Hamas’ militære evner, sikre løslatelse av fanger, etablere sikkerhetskontroll over området og demilitarisere Gazastripen.

---

Les også:

Lovløsheten tar mer og mer over i verden: Amerikanske militære har senket en båt i internasjonalt farvann utenfor kysten av Venezuela og drept 11 mennesker. De påstår at båten var full av narkotika. Dette skjer uten dokumentasjon, og uten at mediene spør hvorfor de ikke boret den lille båten først, undersøkte lasten og eventuelt arresterte de mistenkte. Drapsinstinktet overkjører alle rettsprinsipper.

Øyvind Andresen.

USA har de siste ukene økt sin flåte av krigsskip utenfor kysten av Venezuela. Det er totalt sju fartøy og flere tusen soldater.  Bakgrunn for dette er at president Trump i all hemmelighet har signert et direktiv til Pentagon om å begynne å bruke militærmakt mot visse latinamerikanske narkotikakarteller som hans administrasjon har ansett som terrororganisasjoner, ifølge en artikkel i New York Times 8. august .

Ute etter skalpen til Maduro

Amerikanske myndigheter har samtidig kunngjort på sine offisielle nettsider at de lover en dusør på opptil 50 millioner dollar for den som kan bidra til at Venezuelas president Nicolás Maduro Moros blir arrestert. Han beskyldes for å være leder av narkokartellet «Cartel de los Soles» som skal ha  samarbeidet nært med den colombianske geriljaen FARC som USA har terrorstemplet. Maduro skal ha forsynt FARC med våpen i bytte mot kokain og koordinert narkosmugling med kartenarkoller i Honduras og andre land.

Det er laget en plakat som minner om de vi husker fra Westernfilmene der det er satt en dusør på skurkens hode: Dead or alive!. Nå er ikke plakaten undertegnet den lokale sheriffen, men DEA (Drug Enforcement Administration) som er en amerikansk etat som skal bekjempe narkokriminalitet.

Det er mye å kritisere Maduro for, men å påstå at han – uten dokumentasjon – er leder av et narkokartell, er helt meningsløst. Verdens største militærmakt – og vår nærmeste allierte – truer altså et statsoverhode i en suveren stat på livet! Dette er gangstermetoder.

Det kan settes spørsmålstegn ved om «Solkartellet» i det hele tatt finnes. Colombias president Gustavo Petro benekter det . Narkokarteller finnes over hele kloden, men Venezuela er ikke kjent for å være noe viktig produsent- eller transittland for kokain i Latin-Amerika.

Årsaken til beskyldningene mot Maduro er at USA regner Maduros styre i Venezuela for å være illegalt. Det er derfor sannsynlig at USA utpeker Maduro som narkokonge for å få på plass et USA-vennlig styre i Venezuela.

Ny intervensjon i et latinamerikansk land?

Men de som kjenner litt til latinamerikansk historie, veit at USA har spilt en avgjørende rolle i en lang rekke statskupp, militære aksjoner og regimeskifter i Latin-Amerika. Dette har skjedd minst 40 til 50 ganger, også i Venezuela – i et kuppforsøk i 2002 mot Maduros forgjenger Hugo Chavez. Dette er grunnen til at nye militære aksjoner møter massiv motstand i Latin-Amerika og verden for øvrig.

Den amerikanske presidenten James Monroe utformet i 1823 en egen doktrine om at USA hadde rett til å gripe inn i latinamerikanske land «for å beskytte dem mot europeisk innblanding». I en ny tolkning ble doktrinen endret til å bety at USA står fritt til å ha internasjonal politimakt på kontinentet. Det vil si at de i praksis griper inn militært om deres egne eller deres alliertes økonomiske og politiske interesser er truet.

Partiet Fred og Rettferdighet har sammen med organisasjonen Progressive International skrevet en resolusjon der de fordømmer den militære opptrappingen mot Venezuela, og oppfordrer progressive krefter til å stå imot amerikansk intervensjon. De skriver: «Et direkte angrep på Venezuela ville bare bane vei for en ny kampanje for å dominere Latin-Amerika under banneret av en ny Monroe-doktrine. Vi kan ikke tillate at dette mørke kapittelet i historien gjentar seg i dag».

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Øyvind Andresen.

Boris Pistorius sier at EU ikke har «noe ansvar og ingen kompetanse når det gjelder å utplassere tropper» .

Av Dave DeCamp.

Antiwar.com , 1. september 2025.

Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius, kritiserte mandag EU-kommisjonens president Ursula von der Leyens kommentarer om europeiske planer om å utplassere tropper til Ukraina.

Pistorius sa at det var «fundamentalt feil» å diskutere troppeutplasseringen, før Ukraina og Russland holder fredsforhandlinger.

«EU har ikke noe ansvar og ingen kompetanse når det gjelder å utplassere tropper – for noen eller for noe» , sa han, ifølge POLITICO. «Å diskutere dette offentlig, på dette tidspunktet, anser jeg for å være helt feil» .

Von der Leyen sa til Financial Times på søndag, at europeiske hovedsteder utarbeider «ganske presise planer», for en utplassering av soldater til Ukraina som del av en potensiell fredsavtale, en idé Moskva gjentatte ganger har avvist. Hun hevdet at ideen har støtte fra president Trump, som har antydet at USA kan gi luftstøtte til europeiske tropper på bakken.

Pistorius erkjente at europeiske regjeringer diskuterer «hva som kan være mulig» , men la til at det å diskutere «dette offentlig, på dette tidspunktet, anser jeg for å være helt feil» .

Russiske tjenestemenn har sagt at Moskva må være involvert i alle samtaler om fremtidige sikkerhetsgarantier for Ukraina, og insisteringen på en europeisk utplassering av tropper kan være det som fører til at fredsprosessen faller fra hverandre.

Mens Pistorius er forsiktig med fredsprosessen, har den tyske kansleren Friedrich Merz gjort det klart at han er klar for at krigen kan fortsette på ubestemt tid.

Da han på søndag ble spurt om han tror en våpenhvile kan oppnås innen et år, sa han: «Jeg forbereder meg mentalt på det faktum at denne krigen kan trekke ut i lang tid. Vi prøver å få slutt på den så raskt som mulig, men absolutt ikke på bekostning av Ukrainas kapitulasjon» .

---

Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:

German Defense Minister Criticizes von der Leyen’s Talk of Sending Troops to Ukraine

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave.

---

Se også:

I den offentlige debatten brukes ordet «fascisme» i hytt og pine. Det brukes for å sverte motstandere og det rettes ofte mot overflatefenomener, slik som kritikken mot Elon Musk og høyrearmen hans. For ti år siden skrev en svensk historiker at den norske bunaden angivelig er «fascistisk». Men det er ikke vanskelig å finne ut av hva fascismen var og er. Man kan gå til røttene og se på hvordan fascismen ble skapt.

Pål Steigan.

Fascismen som ideologi og program oppsto i Italia, og det er fullt mulig å studere fascismens dokumenter, erklæringer og praksis for å se hva den sto for, og det er ikke riktig å redusere den til ultranasjonalisme. (Ultranasjonalismen var normen og ikke unntaket blant de imperialistiske statene på den tida.)

Ordet fascisme er avledet av fasces , som var et maktsymbol i Romerriket. Det var et knippe av kjepper bundet sammen med ei øks. Kjeppene symboliserte embetsmannens rett til å utøve piskestraff. Øksa symboliserte dødsstraffen.

Dette viser i hvor stor grad autoritet og vold er sentrale for fascismen. Benito Mussolini mente at mens det nittende århundre hadde vært sosialismens og liberalismens århundre, så skulle det tjuende århundre være århundret til den totalitære og voldelige staten. Samfunnet skulle være militarisert.

Mussolini erkjente at fagforeningene hadde spilt en viktig historisk rolle, men i fascismen skulle klassekampen erstattes av klassesamarbeid. Arbeidere, sjefer og eiere skulle organiseres i korporasjoner ovenfra og ned. Disse korporasjonene skulle igjen underordnes den autoritære fascistiske staten. Fagforeninger utenom korporasjonene skulle forbys.

Den fascistiske staten skulle være altomfattende og ta seg av alle sider ved livet til undersåttene, alt fra det åndelige til idrett, kultur, arbeid og økonomi. Samfunnsborgerne hadde å vise disiplin og lydighet. Til gjengjeld ville den fascistiske staten være en sosial stat, som sørget for velferd, skolegang, boliger, helsevesen og så videre.

Mussolini ville gjenreise Romerrikets storhet, og det er lett å se i alle symbolene og proklamasjonene. I dette inngikk det også en revansjisme for å gjenerobre områder som Italia hadde tapt i historias gang, som den franske rivieraen inkludert Nice, Korsika, Ticino i Sveits, Dalmatiakysten i Jugoslavia, Malta pluss en del til. I denne forstand var fascismen ultranasjonalistisk, men dette trekket skiller den ikke fra annen imperialisme i samtida. (Husk at på denne tida hersket Storbritannia over store deler av verden, og så på det som sin naturlige rett.)

I familiepolitikken var fascismen sterkt patriarkalsk. Kvinner fikk statlig støtte til å være hjemme og føde barn.

Fascistisk modernisme skiller seg ikke fra annen modernisme: Casa del Fascismo, Como.

Oppsummert noen hovedpunkter ved fascismen:

• Den autoritære, voldelige og militariserte staten.
• Klassesamarbeid i stedet for klassekamp.
• En korporativ stat med en sammensmelting ovenfra mellom staten og næringslivet.
• En patriarkalsk og altomfattende stat.
• Førerprinsippet, Mussolini så seg i rollen som en romersk keiser, Il Duce, fyrsten.
• Modernisme og futurisme, fascistene så på seg sjøl som en morderniserende kraft.
• En patriarkalsk familie, anti-homofili.
• Revansjistisk, imperialistisk, nasjonalistisk og rasistisk.
• Anti-demokratisk.
• Anti-liberalistisk.
• Anti-sosialistisk.
• Anti-kommunistisk.

Fascismen var et svar på klassekonfliktene i samtida. Det var en mulig løsning på kapitalismens problemer. For å slå ned klassekampen og hindre en sosialistisk revolusjon og samtidig revitalisere den italienske kapitalismen, fant fascismen løsninga i en korporativ, altomfattende og autoritær stat.

Den svenske historikeren Henrik Arnstad sa til Klassekampen at «- Fascismen er en utpreget middelklasseideologi» Dette er så upresist at det blir helt feil. Fascismen var først og fremst til fordel for de store kapitalistene i industrien og de store jordeierne, latifundistene . Det var ingen tilfeldighet at Italias største industrikapitalist Giovanni Agnelli (FIAT) var en sterk tilhenger av fascismen og sørget for å profittere på den.

Det man kan si er at fascismen svarte på småborgerskapets redsel for krisa og for arbeiderbevegelsen, og at det derfor utgjorde et massegrunnlag for fascismen. Men fascismen var en ideologi for storkapitalens uinnskrenkede og voldelige diktatur.

I sitt opprinnelige manifest tok fascistene også opp progressive saker, som stemmerett for kvinner, minstelønn, førtitimers uke og lavere pensjonsalder. Til å begynne med fantes det også ei gruppe med fascistiske feminister , men de ble fort marginalisert. Fascismen var opprinnelig ikke spesielt anti-semittisk . Fem framtredende jøder var blant partiets første medlemmer, og grupper av jøder var også med på den fascistiske marsjen mot Roma i 1922. Fascisten Italo Balbo , som ble generalguvernør over det erobrede Libya, var prinsipiell motstander av de anti-jødiske lovene som ble innført med Mussolinis allianse med Hitler. Fra siste halvdel av trettiåra var den italienske fascismen utvetydig anti-semittisk.

Da Italia erobret Libya ble svært mange muslimer drept, men siden etablerte fascistene et godt forhold til islam. Staten bygde moskeer og da Mussolini besøkte Libya i 1937, erklærte han seg som Islams beskytter og lot seg overrekke et sverd («islams sverd») som skulle symbolisere dette. Muslimer ble oppmuntret til å slutte seg til fascistpartiet. Italia rekrutterte 30.000 muslimer som sloss på aksemaktenes side i Nord-Afrika.

Det at fascismen var en ideologi for storkapitalens uinnskrenkede og voldelige diktatur der statlig og privat kapital gikk sammen i et korporativt system gir oss en nøkkel til å forstå fascismens rolle i dag. Dagens korporative og totalitære skiller seg fra den opprinnelige fascismen på en del underordnede punkter, slik som for eksempel familiepolitikken og førerprinsippet. Men kapitalismen er i det som må kunne kalles en eksistensiell krise og for å undertrykke klassekampen og beholde kontrollen griper den til mer og mer totalitær metoder og den private finanskapitalen sikrer seg kontroll over all samfunnsmessig kapital. I den forstand er den totalitære kapitalismen vi ser i dag et ektefødt barn av og en videreføring av fascismen.

Italienske havnearbeidere har truet med å «stenge ned hele Europa» og blokkere alle forsendelser til Israel dersom kommunikasjonen med den siste hjelpeflotiljen på vei til Gaza går tapt. Trusselen markerer en betydelig opptrapping i havnearbeidernes lange historie med arbeidsaksjoner i solidaritet med Palestina.

av Polly Smythe , Novaramedia .

Havnearbeideren talte under en prosesjon i havnen i Genova – en av Italias to største handelshavner – på vegne av Unione Sindacale di Base (USB), et syndikat av ulike grasrotforeninger i Italia og antatt å være det største i sitt slag, og sa : «Hvis vi mister kontakten med båtene våre, med kameratene våre – om det så bare er i 20 minutter – vil vi stenge ned hele Europa».

«Våre unge kvinner og menn må komme tilbake uten en skramme, og all denne lasten, som tilhører folket og skal til folket, må nå frem til bestemmelsesstedet, helt ned til den siste kassen».

«13.000–14.000 containere forlater denne regionen hvert år til Israel. Ikke en eneste spiker vil forlate lenger», fortsatte han.

I en uttalelse sa USB at de var «klare til å mobilisere for å forsvare flotiljen. Arbeidere kan spille en avgjørende rolle … vi må være klare til å reagere med alle former for kamp som står til vår disposisjon».

«Som mange av oss gjentar i disse dager, kan vi ikke stå og se på … Hvis de blokkerer flotiljen, blokkerer vi alt!»

Den globale Sumud-flotiljeekspedisjonen, som satte seil søndag , er det største marineoppdraget noensinne for å bryte Israels beleiring og levere humanitære forsyninger til Gaza, med rundt 20 fartøy som frakter delegater fra minst 44 land (selv om noen har blitt tvunget til å snu på grunn av dårlig vær).

Mens skip hovedsakelig avgikk fra Barcelona, ​​avgikk også noen fartøy fra den italienske havna.

Om bord på flotiljen er den svenske klimarettferdighetsforkjemperen Greta Thunberg, tidligere ordfører i Barcelona Ada Colau og Novara Media-bidragsyter Kieran Andrieu. Det er det tredje forsøket på å levere hjelp sjøveien i år og det 38. forsøket fra flotiljekoalisjonen.

Siden 2010 har alle hjelpeflotiljeoppdrag enten blitt avlyttet eller angrepet av israelske styrker. Om bord på det siste fartøyet i juli var Chris Smalls , medgründer av Amazonas fagforening. Han og besetningsmedlemmene hans ble avlyttet av Israel og tatt i varetekt, hvor Smalls angivelig ble slått av IDF-soldater.

I tillegg til aktivister, journalister og politikere, frakter den nyeste flotiljen også store mengder humanitær hjelp. Den italienske hjelpeaksjonen ble organisert av kampanjegruppen Music for Peace og Calp, et kollektiv for autonome havnearbeidere tilknyttet USB. Mens man opprinnelig håpet å samle inn 40 tonn nødhjelp, samlet aksjonen til slutt inn over 250 tonn.

Anslagsvis 40.000 mennesker tok til gatene i Genova forrige lørdag i en fakkeltog for å markere skipenes avreise.

Andrieu sa: «Jeg føler det samme som alle andre om bord på flotiljen angående [havnearbeidernes] kunngjøring: rørt over all forventning».

«Det har lenge vært klart at Israel fortsatt har de gamle maktstrukturene på sin side, men verdens folk er for Gaza og for Palestina – og maktstrukturer uten folk faller alltid før eller siden».

Han la til: «I likhet med folkemengdene som møtte opp i tusentall for å ta imot oss i Barcelona, ​​er havnearbeidernes holdning et sterkt uttrykk for kjærlighet og solidaritet for Palestina, og en holdning vi bærer tett inntil oss når vi setter kursen mot Gaza.»

Trusselen fra den genovesiske havnearbeideren er ikke en engangsprotest. USB blokkerte passasjen for skip som fraktet militært utstyr i juni og august , og arbeiderne ropte at de «ikke vil jobbe for krig» under forrige måneds stans.

USB er ikke alene om å protestere mot håndtering av militære forsendelser til og fra Israel. I Hellas , Frankrike og Marokko har havnearbeidere mobilisert mot folkemordet i Gaza. I Sverige ble den nasjonale nestlederen i Havnearbeiderforbundet sparket etter at fagforeningen blokkerte militærlast til og fra Israel.

I 2024 lanserte den palestinske ungdomsbevegelsen en kampanje rettet mot skipsgiganten Maersk , med påstand om at de hadde sendt militærlast til Israel under folkemordet.

Siden 2010 har havnearbeidere blokkert israelske skip og militærlast, blant annet i Canada og Sør-Afrika . I USA organiserte det San Francisco-baserte Arab Resource and Organizing Center havneblokader i 2014 og 2021.

«Når regjeringen svikter, skal fagforeningene være arbeiderklassens skjold», sa Smalls til Novara Media i et intervju i august.

USB ble kontaktet for kommentar.

Polly Smythe er Novara Medias korrespondent for arbeiderbevegelsen.

---

Her er oversettelsen av talen til en av havnearbeidernes ledere i Genova, før avreisen til skipene i Global Sumud-flotiljen:

«Jeg vil at dette skal være klart for alle — virkelig for alle: rundt midten av september vil disse båtene ankomme nær kysten av Gaza, nær den kritiske sonen. Hvis vi mister kontakten med båtene våre, med kameratene våre, om så bare i tjue minutter, vil vi blokkere hele Europa. Jeg har skrevet det ned, så jeg ikke glemmer det. Sammen med fagforeningen vår, sammen med alle havnearbeiderne som står sammen med oss, sammen med hele byen Genova … fra denne regionen går 13–14 tusen containere hvert år til Israel, ikke en eneste spiker vil lenger forlate havna».

Vi vil sette i gang en internasjonal streik, vi vil blokkere veiene, vi vil blokkere skolene, vi vil blokkere alt. Våre unge kvinner og menn må komme tilbake uten en skramme, og all denne lasten, som tilhører folket og skal til folket, må nå sin destinasjon, helt ned til den siste esken. Det er alt jeg har å si».

Havnearbeiderne i Genova har også vist sin holdning i andre viktige kamper:

International Association of Genocide Scholars vedtok en resolusjon med støtte fra 86% av medlemmene, som fastslo at Israel begikk folkemord.

Av Dave DeCamp.

Antiwar.com , 1. september 2025.

Verdens største sammenslutning av forskere på folkemord har konkludert med at Israel begår folkemord i Gaza , og vedtok en resolusjon som tok avgjørelsen med godkjenning fra 86% av medlemmene.

International Association of Genocide Scholars, som har rundt 500 medlemmer, sa i resolusjonen , at Israels «politikk og handlinger i Gaza oppfyller den juridiske definisjonen av folkemord i artikkel II i FNs konvensjon om forebygging og straff av forbrytelsen folkemord (1948)».

Resolusjonen erkjente at siden Hamas-angrepet 7.oktober 2023, har den israelske regjeringen begått «systematiske og utbredte forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og folkemord, inkludert vilkårlige og bevisste angrep mot sivile og sivil infrastruktur» .

Den sa at Israels handlinger mot palestinere har inkludert «tortur, vilkårlig fengsling og seksuell og reproduktiv vold; bevisste angrep på medisinsk fagpersonell, humanitære hjelpearbeidere og journalister; og den bevisste berøvelsen av mat, vann, medisiner og elektrisitet som er avgjørende for befolkningens overlevelse» .

Resolusjonen bekreftet at israelske embetsrepresentanter kom med «uttalelser om ‘intensjon om å ødelegge’, karakteriserte palestinere i Gaza i sin helhet som fiender og ‘menneskelige dyr’ og uttalte intensjonen om å påføre Gaza ‘maksimal skade’, ‘jevne Gaza’ med jorden og gjøre Gaza til ‘helvete’» .

Konklusjonen til sammenslutningen av forskere på folkemord (IAGS), er i tråd med mange ledende menneskerettighetsorganisasjoner, inkludert israelske grupper , og avgjørelser som folkemords- og Holocaust-forskere har kommet frem til individuelt. «Folk som er eksperter på studiet av folkemord kan se denne situasjonen for hva den er» , sa Melanie O’Brien, president for IAGS og professor i internasjonal rett ved University of Western Australia, til Associated Press .

Antiwar.com ba USAs utenriksdepartement om en kommentar til resolusjonen fra IAGS, men har ennå ikke fått svar. Den amerikanske regjeringen har gjentatte ganger benektet at Israel begår folkemord i Gaza, siden USAs embetsrepresentanter ville være implisert på grunn av Israels avhengighet av USAs militærhjelp, for å gjennomføre militære operasjoner.

IAGS-resolusjonen bemerket også Israels statsminister Benjamin Netanyahus støtte til president Trumps tidligere oppfordringer om fjerning av palestinere fra Gaza. Resolusjonen sa at den bekreftet at «Netanyahu har støttet den nåværende amerikanske presidentens plan om å tvangsutvise alle palestinere fra Gazastripen, uten rett til å vende tilbake, i det Navi Pillay, leder for FNs undersøkelseskommisjon for det okkuperte palestinske territoriet, har sagt utgjør etnisk rensing» .

Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:

World’s Leading Genocide Scholars Association Says Israel Is Committing Genocide in Gaza – News From Antiwar.com

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave.

---

Se også:

Kina feirer i dag 3. september 80-årsjubileet for seieren i den kinesiske folkekrigen mot japansk aggresjon og den antifascistiske verdenskrigen.

Denne teksten er hentet fra forordet til The 80th Anniversary of Victory in the Chinese People’s War of Resistance .

Den kinesiske folkekrigen i motstand mot japansk aggresjon (Motstandskrigen) startet med 18. september-hendelsen i 1931 og endte med seier i 1945, og varte i 14 år. Det var ikke bare det kinesiske folkets lengstvarende, største og hardeste kamp mot utenlandsk invasjon for nasjonal frigjøring i moderne tid, men også deres første direkte triumf i kampen for nasjonal frigjøring. Seieren i motstandskrigen markerte et historisk vendepunkt der den kinesiske nasjonen kom seg ut av en alvorlig krise og beveget seg mot den store foryngelsen, med et kraftfullt forsvar av nasjonal suverenitet og territoriell integritet, og fullstendig visket ut den nasjonale ydmykelsen av gjentatte nederlag av utenlandsk aggresjon i moderne tid. Som den viktigste østlige slagmarken i den antifascistiske verdenskrig var motstandskrigen en avgjørende del av den globale kampen mot fascismen.

I Europa kunne Sovjetunionen og deres allierte feire Seiersdagen 9. mai. Men det varte altså nesten fire måneder før den endelige seieren i den globale anti-fascistiske krigen var vunnet gjennom Kinas seier over Japan.

Seieren i motstandskrigen var en stor triumf for den nasjonale ånden med patriotisme i kjernen, en stor triumf for Kinas kommunistiske parti i å spille en sentral rolle, en stor triumf for hele nasjonen i å motstå fienden med enhet og mot, og en stor triumf for det kinesiske folket i kampen mot fascismen sammen med de antifascistiske allierte og folkeslag over hele verden. Seieren viste verden den patriotiske forpliktelsen til å ta ansvar for landets skjebne, den nasjonale integriteten preget av en ukuelig vilje selv i møte med døden, den heroiske ånden til å stå fast mot aggresjon til slutten, og den urokkelige troen på seier opprettholdt av standhaftighet og utholdenhet, som alle bidro betydelig til triumfen i den antifascistiske verdenskrig.

Sovjetunionen og Kina bar hovedbyrden i å nedkjempe fascismen

Her er en tabell som viser estimerte tap (både militære og sivile) for noen av landene med de største tapene under andre verdenskrig, basert på tilgjengelige historiske data. Tallene er estimater og kan variere noe avhengig av kilder, men de gir et bilde av omfanget. Tapene inkluderer dødsfall som følge av krigshandlinger, sult, massakrer og andre krigsrelaterte årsaker.

Land	Estimert antall døde	Merknader
Sovjetunionen	20–27 millioner	Største tap, inkludert sivile (sult, massakrer, krigsfanger) og militære.
Kina	15–20 millioner	Store sivile tap pga. japansk invasjon, sult og krigsrelaterte ødeleggelser.
Tyskland	6,9–7,4 millioner	Inkluderer militære tap, sivile i bombing og etniske tyskere fordrevet senere.
Polen	5,6–6 millioner	Ca. 17% av befolkningen, inkludert store tap i Holocaust og krigshandlinger.
Japan	2,5–3,1 millioner	Militære og sivile tap, inkludert atombombene i Hiroshima og Nagasaki.
Jugoslavia	1–1,7 millioner	Store tap pga. partisan krig, etniske konflikter og tyske repressalier.
Frankrike	550.000–600.000	Inkluderer militære, sivile og tap i kolonier.
Storbritannia	450.000–500.000	Inkluderer sivile tap fra bombing (Blitzen) og militære tap.
Italia	400.000–450.000	Militære og sivile tap, inkludert kamper i Nord-Afrika og Italia.
USA	400.000–420.000	Primært militære tap, svært få sivile tap.

Viktige noter:

• Sovjetunionen og Kina hadde de høyeste tapene på grunn av langvarige og brutale kamper på deres territorium, samt store sivile lidelser.
• Tallene er omtrentlige og basert på historiske estimater fra kilder som faglitteratur og databaser om andre verdenskrig.

Dette er 238. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.

Lars Birkelund.

25. august

Skripal-saken revisited

Konspirasjonsteorier oppstår blant annet når medier og myndigheter forteller historier som er for «gode» til å være sanne. Som når det hevdes at folk overlever nærkontakt med det som skal være et av verdens giftigste stoffer, Novitsjok.

«Hvis Skripalene (Sergej og Julia) faktisk ble forgiftet med Novitsjok, ville de ha dødd enten momentant eller i løpet av noen få sekunder eller minutter».

«Skripalene» skal ha overlevd. Men hvor er de? Det har mediene mistet interessen for etter at de i løpet av noen måneder i 2018 var oppbrukt som midler i propagandaen mot Russland.

https://covertactionmagazine.com/2025/08/13/skripal-poisoning-was-among-more-successful-of-british-mi6-deception-operations/

Les om saka på steigan.no med emneknagg @Skripal

Seinere samme dag:

«Det pågår en fullskala krig i Europa. Det siste halve året har Russland ytterligere trappet opp drone- og missilangrepene mot Ukraina».
https://inyheter.no/25/08/2025/store-besoker-kyiv-for-a-stotte-ukraina-det-pagar-en-fullskala-krig-i-europa/

Det gir seg sjøl at Russland trapper opp når du, Zelensky og NATO trapper opp, Jonas Gahr Støre. Og hvis dere trapper opp ytterligere vil Russland få mer hjelp av land som Kina, India, Iran og Nord-Korea.

«I en avgjørende tid for Ukraina er det viktig å markere støtte til forsvarskampen».

Blant alle de fakta du ignorerer er at et flertall av ukrainerne lenge har ønsket fred, mens du vil at de skal krige videre, Støre.

«På et pressemøte natt til mandag sier Støre at Russland foreløpig ikke viser vilje til forhandlinger».

Hvorfor bør Russland forhandle så lenge hverken du, Z eller NATO er villige til det aller minste kompromiss og så lenge Russland har framgang på slagmarken? Det at du fortsatt insisterer på at Ukraina skal bli med i NATO betyr at du ønsker at krigen skal fortsette, med nordmenns penger og ukrainere som kanonføde, Støre.

Sannheten om Støre, NATO, Regjeringen (Norge) og Stortinget er at de sammen provoserte fram denne krigen. Støre sa sjøl at han trodde Russland var i ferd med å invadere Ukraina, likevel insiserte han på det han visste Russland ikke ville akseptere, nemlig at Ukraina skal bli med i NATO. Det hadde ikke kostet Støre og NATO en kalori å gi en garanti for at Ukraina ikke skal bli med i NATO, slik NATO dessuten lovte i 1990. Dette betyr ikke at Russland hadde rett til å invadere Ukraina. Men rett skal være rett.
De ville ha krigen, da de trodde at de ville få med seg hele verden mot Russland. Nå vender verden seg stadig mer mot dem, kanskje til og med USA, der Trump kan skylde på at det er Bidens krig. Det betyr at Støre, regjeringen og Stortinget har malt seg inn i et hjørne, en situasjon de ikke kan komme seg ut av med æren i behold. Så de fortsetter for å utsette ydmykelsen mens de håper at et mirakel skal skje, hele tiden med nordmenns penger og ukrainere som kanonføde.

Fred og Rettferdighet (FOR) er det eneste partiet som ikke kan klandres for dette, fordi FOR hele tiden har agitert mot politikken. Det gjorde jeg og partiets ledelse også før partiet ble stiftet i 2023. Ja, så langt tilbake som 2013, om ikke lenger. Dette er bakgrunnen for at det blir gjort så mye for å hindre at FOR kommer på Stortinget.

Mvh Lars Birkelund – førstekandidat for FOR i Innlandet.

Seinere samme dag:

Rødt s unnskyldning for å levere våpen til Kiev-regimet er at de kun er for å sende defensive våpen.

Men: for det første protesterer Rødt ikke mot at Regjeringen (Norge) også sender offensive våpen. For det andre kan «defensive» våpen naturligvis også brukes offensivt. Og sjøl om de brukes defensivt kan de gjøre mye skade på Ukraina og ukrainerne. Som når luftvern skyter mot innkommende missiler eller droner, bommer og treffer annet. Og som når de treffer og rester av missiler, droner og lutverngranater faller ned over boliger, sykehus, skoler, barnehager og annet i stedet for de militære målene de var siktet inn mot.

Dette er ikke et forsvar for Russlands krigføring, det er bare en innføring i realiteter som Rødt, Regjeringen (Norge) , Stortinget og deres medier kamuflerer for oss. De hevder at de hjelper Ukraina, men bidrar med ødeleggende våpen til en krig ukrainerne ikke vil ha, i en konflikt som kunne blitt løst med diplomati, dvs. med politikken til Fred og Rettferdighet (FOR) .

Seinere samme dag:

Tysklands leder Friedrich Merz sier nå at tyskernes velferdsstat ikke lenger er bærekraftig og at han vil gjennomføre det han mener er nødvendige reformer. Men han sier ikke hvorfor det er «nødvendig», nemlig den uprovoserte og kostbare krigføringen mot Russland, som inkluderer sprengningen av Nord Stream, som tidligere ga Tyskland billig gass fra Russland.

Dette betyr framfor alt at de fattigste tyskerne skal bli fattigere. Det samme skjer i Norge med den uansvarlige, farlige og destruktive politikken Regjeringen (Norge) og Stortinget fører. Økende priser på strøm, matvarer og annet vil de kommende åra bli fulgt opp av fordobling av prisen på vann, meldte Dagsrevyen for et par uker siden.

Seinere samme dag:

Da jeg gikk på skolen lærte vi at det var «skuddene i Sarajevo» som utløste første verdenskrig.

Når skal vi lære at det var USA og ukrainske fascister som utløste krigen i Ukraina, med et blodig statskupp og at Regjeringen (Norge) med Stortinget støtta det? Krigen er dessuten langt på vei en tredje verdenskrig, da USA/NATO/EU prøver å presse alle til å støtte dem. Dessuten fører denne krigen faktisk til en ny verdensorden, som de to første verdenskrigene (og som slutten på den kalde krigen).

De mest oppvakte blant oss har vist dette siden kuppet i 2014. Men når skal norske medier og myndigheter fortelle sannheten? Kanskje ikke før alle de ansvarlige i Norge/Vesten er døde eller i det minste ikke lenger har mektige stillinger i Norge/Vesten.

Skjønt, NRK sa sannheten i 2014, men det var før sensuren trådte inn.

https://www.nrk.no/urix/disse-far-penger-av-norge-1.11587709

Seinere samme dag:

NATO skal gi 50 milliarder dollar til Kiev-regimet neste år, ifølge RT. Norge skal gi 85 milliarder kroner, eller 8,5 milliarder dollar, hvis vi går ut fra at en dollar er 10 norske kroner.

Dette betyr at Norge, som er et av 32 NATO-land, aleine skal gi 17% eller nesten 1/5 av dette gigantbeløpet til et regime som ikke har fortjent en krone i støtte og til en krig som ikke kan vinnes. Men det er kanskje det som er hensikten med krigen, Jonas Gahr Støre , at den skal vare evig, til glede for dine herrer i USA/NATOs militærindustrielle kompleks? Du var med på å okkupere Afghanistan i 20 år mens du har vært med på å okkupere Irak siden 2003.

Det er i hvert fall ikke til glede for ukrainerne, som lenge har sagt at de vil ha FRED NÅ, også om det betyr å gi opp territorier til Russland.

Uansett vil krigen ta slutt en dag og da vil ikke russerne ha mye godvilje overfor Norge, takket være politikere som Støre, Regjeringen (Norge) og Stortinget , som alle er på feil side av historien.

26. august

Mulonda Rashidi er medlem av Fred og Rettferdighet (FOR) . Her gir han Erna Solberg motstand hun ikke er vant til. Solberg skryter av at hun har vært i Ukraina. Men hun har jo kun snakket med antirusserne/fascistene der. https://www.facebook.com/hildejohannessensmail/videos/1487492512251224

Seinere samme dag:

Musikeren Gabriel Fliflet spurte i Klassekampen hva Fred og Rettferdighet (FOR) mener om «Putins regime». Se også svaret til partileder Marielle Leraand under Fliflet.

Her er mitt svar, som ikke ble publisert:

«FOR er et progressivt parti, ikke et «putinistisk» parti.

Gabriel Fliflet spurte 22. august om hva Fred og Rettferdighet (FOR) mener om «Putins regime». For å svare for meg sjøl: Hvis jeg hadde vært russer ville jeg ikke ha stemt på kristenkonservative Putin eller hans parti Forent Russland, like lite som jeg stemmer på KrF som nordmann. Derfor er jeg ikke «putinist». Av samme grunn er heller ikke FOR et «putinistisk» parti. For da ville vi snarere ha stemt på KrF.

FOR er altså hverken autoritært, antiliberalt, militaristisk eller «dypt reaksjonært», som Fliflet insinuerer. FOR er tvert imot et progressivt parti, det eneste i Norge som 1) ønsker den nye multipolare verdensorden velkommen. 2) tar til orde for enstatsløsningen når det gjelder Israel/Palestina og å trekke tilbake anerkjennelsen av Israel som stat.

Hvem ville jeg ha stemt på hvis jeg hadde vært russer? Det har jeg ikke noe godt svar på, da jeg ikke kjenner Russlands partiflora godt nok. Men hvis Russland har et anti-imperialistisk fredsparti ala FOR, ville jeg ha stemt på det. I mangel av et slikt parti ville jeg kanskje ha stemt på kommunistpartiet.

Så vil sikkert noen innvende at det knapt er noen forskjell på Forent Russland og det russiske kommunistpartiet når det gjelder Ukraina. Men det er det heller ikke på Stortinget. Alle stortingspartiene er enige om å sende våpen til Kiev-regimet. Alle var enige om å bombe Jugoslavia og Libya og alle var/er enige om den destruktive Syria-politikken, fra ytterste høyre til ytterste venstre.

Mvh Lars Birkelund, 1. kandidat for FOR i Innlandet».

Svarene er svært forskjellige, men begge er gode, tør jeg si, noe som viser hvor fritt det tenkes i FOR.

Seinere samme dag:

Løgnen de ble enige om.

Etter at fredskandidaten Calin Georgescu vant første valgomgang i Romania i november i fjor, ble valget annullert. Noe slikt har knapt skjedd i Europa etter andre verdenskrig, bortsett fra i Ukraina.

Romanias valgmyndigheter skyldte på Russland, mens Romanias president sa at det ikke fantes bevis for det. Seinere ble det kjent at Romanias regjeringsparti hadde finansiert Tik tok-kampanjen som Russland fikk skylda for.

Alle vet at USA, NATO og EU har mer innflytelse over NATO og EU-landet Romania enn det Russland har. Likevel ble Klassekampen og de andre «redaktørstyrte» og statstøttede mediene i Norge (og NATO-landene) enige om en løgn som går ut på at kun Russland blandet seg inn valget. Nå har KK til og med nektet å ta inn en annonse som forklarer hva som skjedde.

https://www.facebook.com/photo/?fbid=10164501197197814&set=a.10152142157517814

Seinere samme dag:

Jeg syns denne karikaturen, som ble laget av et anonymt NATO-troll, er bedre enn de jeg har sett av Erna Solberg .

Seinere samme dag:

Russland invaderte Ukraina tidlig torsdag 24. februar 2022. Om kvelden samme dag var Zelensky klar for fred og et nøytralt Ukraina. Han visste naturligvis at nøytralitet var Russlands viktigste krav for å unngå krig og å stanse krigen.

Det visste Jens Stoltenberg også. Men han ville ha krig, så han sa, og sier fortsatt, at Ukraina SKAL bli med i NATO. Det samme gjelder Jonas Gahr Støre, den dag i dag.

Zelensky: «I dag hørte vi fra Moskva at de fortsatt ønsker (…) å snakke om Ukrainas nøytrale status. Vi er ikke redde for å forsvare staten vår. Vi er ikke redde for Russland. Vi er ikke redde for å snakke med Russland. Vi er ikke redde for å si alt om sikkerhetsgarantier for staten vår. Vi er ikke redde for å snakke om nøytral status (…) Vi må snakke om slutten på denne invasjonen. Vi må snakke om våpenhvile».

Hvem fikk Zelensky til å oppgi tanken om fred og nøytralitet? Var det Jonas Gahr Støre, eller Jens Stoltenberg? Det var nok heller Jo Biden, men Støre og Stoltenberg sa ham heller ikke i mot. Hvilket er nok et bevis på at de to er medansvarlige for at Ukraina blir ødelagt. De er i høyeste grad også medansvarlige for at Libya og Syria ble ødelagt. Så vi snakker om vaneforbrytere. https://www.president.gov.ua/en/news/zvernennya-prezidenta-do-ukrayinciv-naprikinci-pershogo-dnya-73149

Seinere samme dag:

«Dette kommentarfeltet er nå stengt», melder regjeringen på Facebook. Det betyr at kritikken ble for pinlig for Jonas Gahr Støre . Og da sikter jeg ikke bare til min kritikk (bildet). Sjekk tråden: https://www.facebook.com/regjeringennorge/posts/1083166810666391

---

Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok