Raketter til og fra Jemen
Verken USA eller Israel har klart å stanse rakettangrepene fra Jemen mot Israel i solidaritet med Palestina og den folkemordsutslettende krigen i Gaza. Det har gjort Ansaralleh, eller Houthi-bevegelsen, til spydspiss i den såkalte Motstandsaksen som i Vesten blir beskrevet som Irans angrepsvåpen og dermed blir lagt til i forhandlingskabalen med Teheran idet tidsfristen de europeiske stormaktene har satt for å gjeninnføre sanksjoner mot Iran, er i ferd med å løpe ut i ørkensanden.
Peter M. Johansen.
I Libanon setter Hizbollah hælene i sanden: De kommer ikke til å gå med på å la seg avvæpne før Israel er ute av Libanon og respekterer våpenhvilen fra november.
Håner Israels angrep
Houthi-bevegelsen i Jemen lar seg ikke skremme av Israels og USAs bombetokter til å innstille sine rakettangrep, fastslår Mahdi al-Mashat, leder for landets øverste politiske råd
(Majlis as-Siyasiyy al-Ala)
. Umiddelbart etter Israels angrep mot Sana’a var han på lufta med en formaning til dem begge etter Israels flyangrep på hovedstaden torsdag:
– Vår lange arm vil lære dem den nødvendige leksa.
Israel var ute etter ledelsen i Ansarallah (Guds tjenere), den zaidiske vekkelsesbevegelsen og den islamistiske politiske og militære organisasjonen som har sittet med ledelsen i mesteparten av Jemen siden februar 2015. Mashat som har ledet rådet siden april 2018, avviser påstandene fra Israel om at angrepet likviderte flere av Jemens militære og Ansarallahs politiske ledelse. Han betegner det som “falske nyheter”.
– Dere drar den sionistiske enheten [Israel] mot slutten, og dere har gått inn i en utfordring med et folk hvis kamp dere ikke er likeverdige med. Vi har forpurret sammensvergelsene deres til tross for dere, så bare klag så mye dere vil. Deres angrep vil ikke krumme et hår på hodet til selv det minste av våre barn, sa han meget selvbevisst med direkte adresse til statsminister Binyamin Netanyahu.
Dette fortoner seg nærmest som bibelske vendinger om at “hvert hårstrå dere har på hodet, er talt”, slik det heter i Matteus 10:30. Realiteten er derimot at flere sivile mistet livet i rakettangrene som Mashat kaller “mislykket aggresjon”. Det lyder mer som “Grått hår er en vakker krone når det vinnes på rettferdighetens vei” og burde være en mer forståelig påminnelse for den krigerske Netanyahu siden det er hentet fra Salomos ordspråk 16,31. Israels fortelling ble fabrikkert for å skjule at Israel ikke evner å oppnå sine mål, slik Nasr ad-Din, Ansarallahs talsmann påpeker.
Flere av rakettene som blant annet var rettet mot et angivelig våpenarsenal, slo ned i et boligområde i Sana’a, en av verdens høyestliggende hovedsteder på 2300 meter over havet, på høyde med Asmara i Eritrea, og kjent for sine vakre, tusenårige fleretasjers hus i gamlebyen innafor Bab al-Yemen (Jemen-porten), behørig plassert på verdensarvlista til Unesco.
https://en.wikipedia.org/wiki/Old_City_of_Sanaa
Angrepet på Sana’a
Israels væpnede styrker (IDF) hevder at det angrep militærhovedkvarteret til Ansarallah, inne på presidentpalasset, under et stabmøte. De regjeringsvennlige Channel 12
(Keseth 12)
og den kommersielle Channel 14
(Keseth 14)
omtaler angrepet som “eksepsjonelt og betydningsfullt”, nærmest som ekko av Israels hærens radio (“IDF-bølgene”) eller
Galei Tzahal.
Drapsplanen mot Ansarallah-ledelsen var lansert av forsvarsminister Yisrael Katz og forsvarssjef Eyal Zamir. Netanyahu var informert om og innforstått med aksjonen, ifølge rapportene som kanalene refererer til.
Presidentpalasset i Sana’a ligger i bydelen Sabeen i den sørlige delen av hovedstaden, i nærheten av Saleh-moskeen. Rakettene skal ha truffet et bensindepot og to kraftstasjoner inne på komplekset. Ifølge Channel 12 ble en rakettbase truffet.
Planen skulle opprinnelig ha blitt iverksatt søndag, men ble utsatt på grunn av “unøyaktig etterretning”, trolig med tanke på stabsmøtet, selv om det ble gjennomført enkeltraid mot andre mål i Sana’a. Hovedangrepet fant sted etter at IDF avskjærte to droner fra Jemen med mål i Israel. Ansarallah opplyser til Al-Jazeera at hovedkvarteret var tomt og ikke lenger i bruk fordi det er et åpenbart mål for angrep fra USA, Israel, Storbritannia eller andre land.
Israel er i stedet ute etter “bevisst å skade sivile i Jemen, akkurat som det gjør i Gaza,» anklager Mohammed al-Farah i Ansarallahs politbyrå. Jemenittisk media og nyhetsbyrået SABA rapporterte om ti påfølgende eksplosjoner, blant annet i Jabal Attan-området, vest i byen.
Videoer på sosiale medier viser svarte røykskyter som stiger opp fra flere boligkvartal, trolig fra bensinstasjonen på 60. gate, ifølge Ansarallah.
Rundt 40 raketter ble avfyrt under operasjonen med det gammeltestamentlige navnet
Neve Tzedek
(«Rettferdighetens profet»), melder rikskringkasteren KAN.
Det skal ikke hatt som mål å drepe houthi-ledelsen, opplyser en militær kilde til Hærens radio, men var “et budskap” om at “maktas posisjoner er innafor vår rekkevidde”.
Bryter rakettskjoldet
Houthi-bevegelsen holder Israel i full beredskap, Femmer-sektoren innen imamittiske sjiaislam, i motsetning til Tolverne (Athna‘ashariyyah), den største retninga som har utgangspunkt i Irak og Iran.
https://en.wikipedia.org/wiki/Houthis
og
https://no.wikipedia.org/wiki/Tolver-sekten
Israel har flere ganger vært tvunget til å sperre ned Ben-Gurion-flyplassen i Lod utafor Tel Aviv på grunn av innkommende droner og raketter. De fleste blir skutt ned av rakettskjoldet som Israel dekker seg under. Men det har viste seg sårbart under de siste åras tre rakettdueller med Iran. Det vitner ruinene av boligblokker i Tel Aviv om, noe israelere aldri tidligere har sett.
IDF – og USA – vet utmerket godt at Iran sitter på et rakettarsenal som vil bryte gjennom rakettskjoldet om Teheran hadde fyrt av atskillig flere om gangen – og ikke varslet om det på forhånd som nå.
Et Palestine 2-hypersonisk missil traff Ben-Gurion-flyplassen og droner traff Jaffa og havnebyen Ashkelon, melder Ansarallah. Brigadegeneral Yahya Saree, Ansarallahs militære talsmann, hevder at rakettene hadde gått gjennom det israelske rakettskjoldet og skapte «utbredt forvirring i fiendens rekker» og betgener det som “en seier for det undertrykte palestinske folket og deres krigere, og en direkte respons på de sionistiske forbrytelsene, folkemord og sult mot vårt folk på Gazastripa.»
Rakettangrepene har tatt seg opp etter at Ansarallah 27. juli erklærte at de ville trappe opp angrepene på utvalgte deler av skipstrafikken i Rødehavet igjen. De retter seg inn mot “alle skip knyttet til rederier og selskaper som handler med israelske havner”, ifølge Al-Jazeera, “til støtte for Gaza som har vært utsatt for en folkemordskrig siden 7. oktober 2023,” ifølge Ansarallah.
De har dessuten lammet det meste av skipstrafikken til og fra den israelske havnebyen Eilat innerst i Akababukta.
– Jemen, med sitt standhaftige folk, sin kjempende hær og sitt trofaste lederskap, vil forbli ved deres side inntil aggresjonen mot dere er over og beleiringen er opphevet, forsikrer den militære talsmannen, ifølge Al-Mayadeen, den pan-arabiske satellittkanalen som har hovedkontor i Beirut.
Avvæpne Hizbollah
Angrepene på Jemen er en del av kampanjen med å eliminere de omkringliggende truslene mot Israel. Et medlem av Ansarallahs politbyrå sier til Al-Jazeera at houthi-bevegelsen har tyngre skyts og “vil doble våre operasjoner og trenge dypere inn i enheten”, kodeord for Israel. – Vi har større militære alternativer enn det vi har avslørt så langt,» sier han.
Ansarallah er de eneste som opprettholder rakettangrepene mot Israel etter at Hizbollah har innstilt sine angrep som følge av de skadene organisasjonen er påført under Israels omfattende bombekrig og den nesten to måneder langs invasjonen i Libanon (1. oktober – 27. november 2024).
https://en.wikipedia.org/wiki/2024_Israeli_invasion_of_Lebanon
Israel har nærmest daglig brutt våpenhvilen med raid nord for Litani-elva, og USA legger nå enormt press på president Joseph Aoun, med bakgrunn som forsvarssjef, og regjeringa til den partiauavhengige statsministeren Nawaf Salam for å avvæpne Hizbollah.
Hizbollahs generalsekretær Sheikh Naim Qassem har nå for første gang opptrådt i uniform for å understreke at Hizbollah mener alvor av å ikke legge ned våpnene under regjeringas press – som i virkeligheten er USAs press.
Regjeringa til Nawaf Salam har sagt ja til planen som USAs ambassadør til Tyrkia, Tom Barrick, har lagt fram. Den sier at Israel må forlate de fem stedene som for Litani-elva hvor de fortsatt holder militære styrker, men vil at avvæpninga av Hizbollah skal skje først.
Hizbollah har langt på vei etterkommet kravet om å trekke seg nord for Litani og overlate området til den libanesiske hæren og FN-styrken UNIFIL uten at det har stanset de israelske flyangrepene i Sør-Libanon, i Beka’a-dalen og andre deler av Libanon.
(se bloggen: “
USA krever Hizbollahs våpen. Vil avvæpne Motstandsaksen
”)
Avvæpninga av Hizbollah dominerer nå fullstendig libanesisk politikk og media. Hizbollahs medieplattform la nylig ut en video av generalsekretær Qassem ute i felten som bakgrunn for hans siste tale hvor han gjentar de politiske posisjonene til landets største parti og militære organisasjon som riktignok er blitt betydelig redusert etter krigen mot Israel.
Det skjer to uker etter at regjeringa til Salam fattet sin beslutning om å godta Barricks plan. Hvor mye økonomisk press USA har lagt på regjeringa, er usagt, men skal en gå ut fra hvordan president Donald “The Don” Trump driver sin utenrikspolitikk med økonomiske tvangsmidler og toll, er det grunn til å anta at det er betydelig. Og her har Libanon, som fortsatt rir høyt på en økonomisk krise, bare marginaler å hente i banken.
Regjeringa hevder at den forsvarer statens monopol på våpenmakt. Hizbollah svarer med at den libanesiske hæren alene ikke har vært – og er fortsatt ikke – i stand til å forsvare landet mot invasjon og okkupasjon. Det går tilbake til borgerkrigen fra 1975 til 1990 og med framveksten av Hizbollah (Guds parti) eller Libanons islamske motstand
(Al-Muqawamah al-Islamiyah fi Lubnan)
i 1982 i Sør-Libanon og Sør-Beirut.
Libanons forsvarere
Libanon ble uavhengig i 1943 med en sekterisk forfatning som Frankrike la igjen. Den tilsa at sunnimuslimene skulle ha statsministeren, de kristne maronittene presidenten og sjiamuslimene presidenten i nasjonalforsamlinga.
Våpenmakta ble splittet opp med ulike militser, og ut av det vokste Hizbollah som den største og best organiserte organisasjonen med betydelig hjelp fra Iran og med Assad-regimet i Syria som juniorpartner. De forsøkte å demme opp for Saudi-Arabias økonomiske innflytelse i kompaniskap med den gamle kolonimakta og USA.
Det motsetningsfylte forholdet kom til synet under den regionaliserte borgerkrigen i Syria, der Hizbollah gikk inn på Assad-regimets side og holdt samtidig al-Qa’ida og Daesh (Den islamske staten) ute av Libanon sammen med den libanesiske hæren. Når president i Baabda-palasset i Beirut har vært en tidligere forsvarssjef, har samarbeidet med Hizbollah vært godt, vel vitende om at det er Hizbollah som har holdt Israel stangen og tvunget dem ut i Sør-Libanon, med unntak av Sheba’a-gårdene før den siste invasjonen.
Nettopp forholdet til “bosetterne i Palestina”, det vil si Israel, går igjen i sosiale medier blant dem som går inn for en avvæpning av Hizbollah fordi Israels er militært overlegne i alt av våpenarsenal, ikke minst i lufta og til sjøs. På bakken er det bare Hizbollah som har ytt IDF motstand.
Mange tror at Israel slett ikke vil gi opp Sør-Libanon og har siktet rettet mot vannkildene i Antilibanon-fjellene som Litani-elva som er bielv til Jordan-elva.
Folk i Libanon ser hva som skjer i det ofte problematiske nabolandet, der Israel, med hjelp fra USA, har okkupert større deler av Golanhøydene og vil tvinge fram en “sikkerhetsavtale” på Israels premisser. Det innebærer en demilitarisering av den syriske delen av Golanhøyden som Israel ikke allerede har annektert (siden 1981) og forbud av import av våpen som kan ramme Israel, som i praksis åpner hele katalogen på enhver våpenmesse.
“Hvorfor blir den israelske fienden aldri bedt om å legge ned sine våpen? spør en på sosiale medier i Libanon, melder Palestine Chronicle.
Motstand og brutte løfter
Qassem dukket opp i Sør-Beirut mandag under en seremoni til ære for Ali al-Moussawi. Han beskrev regjeringas beslutning som “syndig” og i motstrid til grunnloven.
– Den som vil avvæpne oss, vil ta våre sjeler, og da vil verden se vår styrke, erklærte han salvesfylt. – Forventer dere at vi skal legge ned våpnene etter å ha ofret 5000 krigere og høytstående kommandører?
Om ikke regjeringa trekker beslutninga tilbake, vil den vise seg å ikke være til å stole på med hensyn til å forsvare Libanon, konkluderte Qassem. Og oppfordret de ulike delene av myndighetene til å gå i dialog for å gjenopprette Libanons suverenitet, ruste opp den libanesiske hæren og utarbeide en nasjonal sikkerhetsstrategi for landet.
Det har adresse til Joseph Khalil Aoun, president og fortsatt forsvarssjef, den femte i rekken, som tiltrådte 25. Januar.
– Hæren er primært ansvarlig for å forsvare hjemlandet, og motstandsbevegelsen er fortsatt en støttende kraft som ikke har mistet sin funksjon, fastholdt Hizbollah-sjefen.
Ved innsettelsen uttalte Salam at hans prioriterte intensjon er å unngå ekskludering og å fremme enhet over hele det politiske spekteret. Det skal være en gjenytelse for at Hizbollahs parlamentariske leder, Mohammad Raad, uttalte at Hizbollah “strakte ut sin hånd” ved å bidra til at forsvarssjef Aoun ble valgt til president etter mekling fra Saudi-Arabia – og USA.
Raad anklager opposisjonen for fragmentering og for å ville skyve Hizbollah ut fra makten.
Aoun er ikke i slekt med den forrige presidenten og tidligere forsvarssjef Michel Aoun. men begge er kristne maronitter slik Libanons nasjonalpakt (forfatning) krever.
Motstandsfronten er det eneste alternativet til kapitulasjon overfor Israel, og det eneste vernet mot fienden, slik Hizbollah har vist gjennom 17 år, ifølge den fjerde i rekken av Hizbollahs generalsekretærer etter Subhi at-Tufayli som gikk av i mai 1991, Abbas al-Musawi som ble likvidert i februar 1992, og Hassan Nasrallah som ble drept av en israelsk bunker buster-bombe i Beirut 27. september i fjor.
Israel ville ha nådd Beirut slik det nådde Damaskus uten den libanesiske motstanden, framholdt Qassem med blikk over grensa til hva som nå skjer under fungerende president Ahmed Hussein ash-Shara’a, lederen for al-Qa’idas filial i Syria, Jabhat an-Nusra og deretter Hayat Tahrir ash-Sham.
– Israel kan ødelegge og okkupere, men vi vil konfrontere det defensivt slik at det ikke oppnår sine mål.
Denne artikkelen ble publisert på
bloggen
til Peter M. Johansen.
