Trumps manøver for å svekke BRICS slår tilbake. Prøver han fortsatt å vinne Russland for å beseire Kina?

Larry Johnson.

Jeg la ut dette bildet (under, red.) av pressemeldingen som omtaler møtet mellom utenriksministrene i Russland og India fordi det gir enda et bevis på at Donald Trumps forsøk på å splitte BRICS er i ferd med å mislykkes. Og dette er relevant i lys av det som har skjedd mellom Washington, Russland og europeerne siden toppmøtet forrige fredag.

Det er sant at Donald Trump lyktes i å gjenopplive et vennlig forhold til Vladimir Putin under toppmøtet i Alaska sist fredag, og det er klart at begge menn virker seriøse når det gjelder å holde kommunikasjonslinjene åpne. Men spørsmålene gjenstår om Trumps egentlige mål: Er Trump oppriktig i sitt ønske om å skape tettere bånd til Russland, eller følger han strategien skissert av A. Wess Mitchell — som er en venn av viseforsvarsminister Elbridge Colby — i hans artikkel fra august 2021 i The National Interest : A Strategy for Avoiding Two-Front War ?

Kjernen i Mitchells argument er at USA må overbevise Russland om at Kina er den virkelige fienden, og at USA må sikre Russlands samarbeid i en amerikansk kampanje for å omringe Kina.

Dette er ikke bare en tilfeldig tidligere amerikansk diplomat som mener noe. Mitchell har imponerende akademiske meritter og fungerte som assisterende utenriksminister for europeiske og eurasiske saker under Trumps første periode. Mitchell leder for tiden en tenketank, og fra den posisjonen fikk han i oppdrag fra ‘Pentagon’s Office of Net Assessment’ å skrive en lengre versjon av dette dokumentet, som ble levert til Pentagon høsten 2020. Med andre ord: Mitchell ble bedt om å gi det amerikanske forsvarsdepartementet en strategisk visjon for hvordan man skal forholde seg til Russland og Kina. Jeg siterer — tilgi meg for det lange sitatet — de mest vesentlige delene av Mitchells dokument:

DEN STØRSTE risikoen USA står overfor i det 21. århundret, bortsett fra et direkte atomangrep, er en tofrontskrig som involverer landets sterkeste militære rivaler, Kina og Russland. (…) Gitt disse høye innsatsene må det å unngå en tofrontskrig med Kina og Russland være blant de fremste målene for dagens amerikanske storstrategi. (…)

Å forhindre slike scenarioer bør ikke bare være en bekymring for det amerikanske militæret; det er også oppgaven til amerikansk diplomati. Diplomati i sin høyeste form har historisk blitt brukt nettopp til dette formålet: som et instrument for å omorganisere makt i rom og tid for å unngå å måtte kjempe mot flere fiender samtidig. Denne rollen — sekvenseringen av rivaliseringer — bør være hovedfokus for amerikansk diplomati i dag. (…)

Selv om denne oppgaven ikke vil være lett, kan covid-19 gi en uventet mulighet. Ved å øke maktforskjellen mellom Kina og Russland har pandemien forsterket Russlands økonomiske avhengighet av Kina som kilde til kapital, markeder og internasjonal politisk støtte. Paradoksalt nok vil denne økte avhengigheten trolig øke Russlands frykt for å bli en sidevogn til Beijings ambisjoner, og skape insentiver for Moskva til å reorientere sin utenrikspolitikk. (…)

I stedet for å forsøke å lokke eller vinne Russland over i en forsonlig holdning, bør vi presentere det med en kombinasjon av uoverstigelige hindringer for vestlig ekspansjon (inkludert, om nødvendig, ved å påføre det et langt mer alvorlig nederlag enn det hittil har opplevd i Ukraina), samtidig som vi tilbyr nye muligheter for samarbeid, investering og vekst i Russlands østlige regioner. Enkelt sagt, målet bør være å løse USAs simultanitetsproblem ved å gi Russland insentiver til å være mindre av en europeisk makt — og mer av en asiatisk. (…)

Målet for vårt diplomati overfor Russland — og kjernen i vår strategi for å unngå en tofrontskrig — bør være å skjerpe Russlands dilemma og sørge for at, etter hvert som dets frykt for Kina modnes, har det levedyktige alternativer for utenrikspolitikk utover aggresjon mot Vesten. En slik tilnærming vil ikke operere ut fra premisset om at USA kan fri til eller vinne Russland over i en forsonlig posisjon. Tvert imot, premisset er at dersom noen reduksjon i spenningen med Russland fortsatt er mulig, vil det skyldes at russiske ledere — basert på en kald vurdering av egne interesser — konkluderer med at avspenning med Vesten ivaretar deres sikkerhetsbehov bedre enn deres nåværende, aggressive politikk. (…)

USA bør ønske å se Russland lide et militært tilbakeslag av en slik størrelse at det får landets ledere til å revurdere sine antakelser om hvor uproblematisk det postsovjetiske rommet er som en sone for strategisk ekspansjon. Amerika kan bidra til dette utfallet, omtrent som det gjorde i Afghanistan: ved å gi lokale aktører midler til å motstå Russland i større omfang enn hittil, og oppmuntre europeiske allierte til å gjøre det samme. Vi bør også øke kostnadene ved cyberangrep og andre angrep på USA, blant annet gjennom gjengjeldende angrep på russisk kritisk infrastruktur og sanksjonering av Putins indre krets og sekundærmarkedet for russiske statsobligasjoner.

Der har du det! Hovedårsaken til krigen i Ukraina — som USA fremprovoserte — var å påføre Russland et nederlag som ville tvinge landet til å slutte seg til «Team USA» og hjelpe Amerika med å temme Kina. Selv om Mitchell er en smart fyr, kan du selv lese at han totalt undervurderte konsekvensene av å forsøke å isolere og svekke Russland. I stedet for å overbevise Putin om å underkaste seg Washingtons hegemoniske ledelse og avvise tettere bånd til Kina, har det motsatte skjedd. Russland og Kina har nå tettere økonomiske, diplomatiske, politiske og militære bånd enn noen gang tidligere i de to nasjonenes historie.

Jeg må understreke at store deler av beslutningstakerne i Washington fortsatt er overbevist om at Russland og Kina ikke er naturlige allierte, og at Vesten på en eller annen måte kan fremprovosere en «skilsmisse» mellom de to. Men Washingtons tunge sanksjoner mot Russland, den massive støtten til Ukraina i krigen mot Russland, og aggressive trusler mot Kina har, som nevnt ovenfor, gjort de to til nære venner og allierte. Du kan også legge til India og Brasil på den listen. For ett år siden var disse to landene ikke spesielt entusiastiske til BRICS … nå er de det. Siden Trump avla president-eden i januar, har han klart å skape en felles vilje og formål blant BRICS-landene.

Selv om Trump og hans team for øyeblikket er fokusert på å få til en fredsavtale mellom Ukraina og Russland, tror jeg ikke de fullt ut forstår hvor komplisert denne oppgaven er — og de ser heller ikke ut til å innse at den egentlige saken Russland vil insistere på å få løst, er trusselen NATO utgjør mot Russland . Inntil denne grunnårsaken blir adressert, vil Russland fortsette sin utmattelseskrig mot Ukraina og fortsette uunngåelig i retning vestover, mot Kiev.

---

Jeg diskuterte noe av dette i dag med Danni Davis:

Richard Wolff: Western Capitalism is Killing Itself

Professor Richard Wolff diskuterer hvorfor kapitalismens interne motsetninger må tas opp og håndteres, som i stedet har blitt ignorert i flere tiår.

Dette er 233. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.

Lars Birkelund.

13. august

«Tirsdag ble KNM Roald Amundsen det første norske krigsskipet i Japan, melder Sjøforsvaret». https://www.forsvaretsforum.no/asia-fregatt-japan/norsk-fregatt-har-ankommet-japan/450971 ’

Forholdet mellom Russland og Kina er bedre enn noen gang, i alle fall siden 1950-tallet. De to landene kan nå regnes som allierte, men likevel vil ikke Kina inngå i en forpliktende militær allianse med Russland. Hvorfor? Fordi Kina ikke vil bli dratt inn i Russlands kriger.

De som gikk i mot at Norge skulle bli med i NATO i 1949 argumenterte på samme måte som Kina gjør nå. Og de fikk rett allerede året etter, da USA dro med seg Norge og øvrige NATO-land inn i krigen mot Nord-Korea.

Siden 1999 har Norge vært i kriger/okkupasjoner nesten opphold, til dels flere samtidig, alle sammen på grunn av USA/NATO. Nå forbereder USA krig mot Kina. Og igjen stiller regjeringen og Stortinget opp, med det de kaller Forsvaret og «trening» med de amerikanske hangarskipene USS America og USS George Washington, samt japanske JS Kaga.

Igjen: dette er forberedelser til krig mot Kina, alt annet er løgn. For hva pokker har Norge å forsvare i Japan? Like lite som Norge hadde noe å forsvare da Norge bomba Jugoslavia og Libya. Det dreier seg rett og slett om imperialisme med løgner som påskudd.

Seinere samme dag:

VG koker igjen suppe på en spiker, for å skade Norges eneste fredsparti, Fred og Rettferdighet (FOR). Nå ved ‘journalistene’ Isak Løve Pilskog Loe og Eiliv Frich Flydal. For det at Russland (og andre land) ØNSKER å bruke nordmenn til å påvirke politikken i sin retning er ingen nyhet.

Men hvilke land er det som faktisk har påvirkning på Norges politikk? Det følger av politikken til regjeringen og Stortinget, som har vært antirussisk siden 1949. Og hvilke land har påvirket Norge til det? Det er USA, USA, USA og USA med hjelp av NATO. Fra og med 1990-tallet med stadig mer hjelp fra EU. Sist, men ikke minst: Hva har USA/NATO/EU gjort for å få så stor innflytelse på Norges politikk?

Hvis Isak Løve Pilskog Loe og Eiliv Frich Flydal hadde vært journalister i stedet for ‘journalister’, hadde de avslørt løgnene Norges krigføring mot Russland bygger på i stedet for å hjelpe politikerne med å føre krig.

Det er som nevnt FOR de ønsker å skade, ved å portrettere Glenn Diesen som russisk påvirkningsagent. Først mot slutten nevnes to andre nordmenn som Russland har hatt planer om å bruke: Lars Georg Fordal og daværende leder i Det internasjonale Barentssekretariatet, Markus Karlsen. https://www.vg.no/nyheter/i/RzA8oO/russland-oensket-stortingskandidat-glenn-diesen-til-paavirkningsoperasjon

Seinere samme dag:

De «redaktørstyrte» mediene skal liksom være gullstandarden, blir vi fortalt. Hvor mange ganger har de siden 2022 sagt at Russland er på konkursens rand, at Russland er i ferd med å gå tom for våpen, at Putin er døden nær osv?

Seinere samme dag:

Dagbladet s «eksperter» hevder at Putin er «i stand til å drepe sin datter». Det var en ny vri.  Tidligere hevdet de at han var døden nær, at Russland var i ferd med å gå tom for våpen osv. Husk det neste gang en norsk politiker sier at du kun kan stole på «redaktørstyrte medier».

«Must be exterminated». Her kommer den sjette av mine ‘krigsdagbøker’ på engelsk, på Substack. ‘Dagbøkene’ er basert på mine daglige notater på Facebook fra Russlands invasjon 24. februar 2022, og vil forhåpentligvis gi nyttige og kanskje tankevekkende tilbakeblikk på krigen, hvordan den utviklet seg og hvordan synet på krigen utviklet seg. Abonner gjerne og del videre, om du vil.
https://substack.com/home/post/p-170823496

Seinere samme dag:

Thomas Spence har 40 års erfaring som journalist og fortalte på Dagsnytt 18 i dag om hvordan «redaktørstyrte» medier egentlig styres av alskens lobbyister. Blant lobbyistene er naturligvis USA, NATO, EU og Israel i forskjellige forkledninger.

14. august

Fred og Rettferdighet (FOR) er det partiet som er sterkest og klarest når det gjelder støtte til Palestina og kritikk av Israel. Likevel vil ikke Palestinakomiteen i Norge inkludere FOR blant partiene man bør stemme på hvis man støtter Palestina. Ledelsen i komiteen bedriver slik partipolitikk på bekostning av sin kamp for Palestina mot Israel.

Seinere samme dag:

Verden, og Norge, hadde blitt et bedre og fredeligere sted uten «redaktørstyrte» medier, som nesten uten unntak tjener mørke krefter, som USAs neokonservative.

Til og med lokalavisen for Horten, Gjengangeren.no, som i 2023 hadde et gjennomsnittligt totalopplag (papir og digitalt) på 6.408 eksemplarer, deltar i krigspropagandaen mot Russland og brønnpissingen mot Glenn Diesen og Fred og Rettferdighet (FOR). For fred er det verste mediene vet. I dag ved redaktør Torgeir Lorentzen, i et nytt forsøk på 1) å få Diesen sparket fra jobben sin. 2) Å hindre at det kommer et fredsparti på Stortinget.

Lorentzen bruker kun meningene til Diesens motstandere/fiender mot ham og juger dessuten når han sier at Diesen ikke har kommentert. For det gjorde Diesen i går, gjengitt av steigan.no i dag: «Norske medier går fra vondt til verre til fullstendig patetisk».

Seinere samme dag:

Norge ble med i NATO etter en kampanje av skremselspropaganda og andre skitne tricks, som inkluderte løgner om kommunistisk sabotasje. Nå brukes lignende skremselsproapganda for å holde Norge i NATO og for å opprettholde krigsmoralen.

Det var USA som sprengte Nord Stream. Den offisielle vestlige historien går riktignok ut på at Ukraina gjorde det. Men det kan i så fall ikke ha blitt gjort uten USA eller andre alliertes medvirkning. Men i Norge blir vi sjølsagt fortalt at det kun kan være Russland som planlegger framtidige tilfeller av sabotasje.

Det er et paradoks til, og det er at Vesten gjør så mye for å hjelpe det regimet som Vesten sjøl sier ødela en så viktig del av vestlig infrastruktur, som Nord Stream var. Med andre ord vet vi at vestlige ledere er svindlere av verste sort.

---

Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok

Hvis noen spør meg om jeg er bekymret for at USA/NATO eller Russland skal starte en ny krig i Europa, – om det vil være USA/NATO eller Russlands ansvar, vil jeg svare at det igjen er USA/ NATO som provosere fram en konflikt, som de har gjort så mange ganger før.

Olav Boye.

Olav Boye er tidligere leder i Drammen Arbeiderparti og Buskerud SV, nå i Fred og rettferdighet – FOR.

Norge og Europa må kvitte seg med NATO og sende militære styrker fra USA tilbake til hjemlandet. Det gjelder ikke minst den kriminelle etterretningsorganisasjonen CIA. Europa og Norge må avslutte alle sanksjoner mot Russland og starte forhandlinger om en all-europeisk sikkerhetsordning. USA må settes på sidelinjen i slike forhandlinger, fordi de vil fortsette sitt grep på Europas politikk og økonomi. Det siste nå er at USA ønsker å overta North Stream-kablene, for å gjøre profitt på salg av gass fra Russland til Europa. Europa må løsrive seg fra USA, – økonomisk, militært og politisk, for å skape fred og utvikling i Europa.

Hvis NATO hadde blitt lagt ned samtidig som Warszawapakten ble nedlagt, hadde det ikke vært krig i Europa i dag. Det er flere årsaker til krigen i Ukraina, alle skyldes USA/NATO/EU. Når Sovjetunionen ble avsluttet ble Russland klart svekket på grunn av Boris Jeltsins mislykkede tilnærming til Vesten. Opprettelsen av en russisk føderasjon førte til at millioner av etniske russere havnet utenfor Føderasjonen og mistet sine rettigheter i Russland. Situasjonen i Ukraina viser hvordan millioner av etniske russere, i spesielt Øst-Ukraina, blir angrepet av ukrainske militære under ledelse av fascistiske ultranasjonalister fra Vest-Ukraina. Før Russland gikk inn i Ukraina med en begrenset militærstyrke i 2022, var 14.000 drept av ukrainske styrker i eget land. Donbass regionene hadde organiserte seg med egen milits for å forsvare seg mot angrepene, mens Russland vegret seg for å involvere seg i konflikten. NATO-propagandaen forteller oss at Russland vil ha tilbake områdene fra Sovjetunionen og angripe land i Europa, noe som ikke henger på greip i virkelighetens verden.

Etter flere nedgangsår på 1990-tallet kom president Putin til makten i 2000. Folk flest hadde mistet halvparten av sin levestandard og arbeidsledigheten økte dramatisk. En gruppe oligarker forsynte seg av verdiene i Russland, mange av dem dro til utlandet med sine milliardverdier, andre valgte å bli i Russland og aksepterte Putins politikk, de kriminelle havnet i fengsel. Putin og hans folk ble Russlands redning, – de ryddet opp i økonomien og løftet Russland opp til gode økonomiske kår og skapte tillit blant det store flertallet av russere. Ved siste presidentvalg fikk Putin 70 prosent av stemmene, – de tre andre kandidatene delte de restere millioner av velgerne. Russland er ikke et diktatur, men et land med en president med solid tillit hos det russiske folk. Hva med Arbeiderpartipartiregjeringen med 20 prosent oppslutning?

Hvis vi ønsker å forstå utviklingen i Ukraina og bakgrunnen for Russlands krig, må vi gå tilbake til 1997 når den amerikaneren politikeren Zbigniew Brzezinski utga boka «The Great Chessboard». Det var blant annet en beskrivelse av at USA og NATO måtte utvikle en krigsstrategi for å svekke Russland og forsyne seg at landets enorme naturressurser. USA og NATO har plassert sine militære styrker i alle landene rundt Russland, i Polen og Romania har de plassert atomvåpen. Norge er en del av denne NATO-strategien, med enorme USA og NATO styrker på norsk jord og stort spionapparat for å kontrollere Russland. Russland har aldri vært en trussel mot Norge, men et enstemmig Storting har vedtatt at vi skal ruste opp med hundretallsmilliarder for å gå til krig mot Russland, på grunn av vårt NATO-medlemskap og USA stormaktgalskap.

Enhver som kan lese om og forstå hva som skjer i Ukraina, vet at det er USA og NATO som står bak angrepet på Ukraina. President Putin ønsket ingen krig med Ukraina, som hadde et vennlig forhold til Russland. Folk i Ukraina avvist medlemskap i EU og NATO, men i 2014 gjennomførte CIA, den amerikanske, kriminelle etterretningsorganisasjonen, – et kupp i Kiev, den folkevalgte presidenten måtte flykte og den nye regjeringen, bestående av fascister fra Vest-Ukraina og håndplukkede folk fra CIA og den amerikanske ambassaden i Kiev. Det nye regime startet en borgerkrig for å kaste ut alle etniske russere i Ukraina, som utgjøre omlag halvparten av befolkningen. De etniske russerne i Øst-Ukraina organiserte milits for å forsvare seg, men først i 2022 valgt Russland å gå inn i Dombas, for å hjelpe sine landsmenn. Alle forslag til fredsløsning, – Minsk I og II, avtalen fra Istanbul, ble støttet av Russland, i noen tilfeller godkjent av Ukraina, men avvist av NATO-USA-EU. Vestens plan om å svekke Russland var ikke gjennomført, kampen i Ukraina måtte fortsette, blant annet ifølge den norske regjeringen.

Alle i det norske Stortinget har godkjent at den norske stat skal bevilge 100 milliarder norske kroner til Ukraina, i tillegg til enorme mengder militært utstyr. Det er ingen kontroll med disse pengene fra Riksrevisjonen, men kilder i USA hevder at 70-80 prosent av pengene til Ukraina går i lommene til korrupte politikere og oligarker. Mange av disse lever i Sveits eller i Florida i eiendommer til titallsmillioner dollar. Hvor kommer pengene til president Zelinskyjs syv eiendommer i Florida, London, Toscana og på spanske kysten? Ingen i Stortinget eller media stiller dette spørsmålet, – er de politiske analfabeter eller lydige kaniner for krigsalliansen NATO? Den amerikanske TV-journalisten Tucker Carlson tok med et TV-team til Sveits og intervjuet ukrainere, som levde i sus og dus, og spedde om seg med pengegaver fra vestlige land som Norge. Mye av de våpnene som vi sender kommer komme ikke til fronten, men selges videre blant annet til terroristregimer i Vest-Asia og Afrika.

Hva må skjer? Hvor lenge skal dette fortsette? Norge må ut av NATO og sende alle amerikanske styrker og dere spionagenter ut av landet. Norge må avslutte sine og NATOs krigstrusler mot Russland og komme fram til avtaler med vårt naboland Russland. Hva med å starte forhandlinger mellom Europa og Russland om en all-europeiske fredsavtale. USA fører en nærmest krigssituasjonen mot de europeiske statene, inkludert Norge, med sine tollsatser og sanksjoner. Norge og EU må fristille seg fra USA økonomisk, militært og politisk, la USA få praktisere sitt eget USA førest. I stedet for USA som eneste supermakt, må Norge og Europa ta inn over seg, at Russland, India, Kina, Brasil, Sør-Afrika og en rekke andre land kan etablert et globalt, ikke militært samarbeid, BRICS. Skal Norge følge USA og NATO i deres krigstrusler mot BRICS-landene? Hvor er Stortingets utenrikspolitiske analfabeter?

Om noen dager skal vi ha valg til nytt Storting. I dag har vi et militært organisert Storting som følger NATO og EUs markedsliberalisme. Hva slags folkestyre er dette?  Hvor er norsk suverenitet? Det store flertall vil fortsatt stemme på krigspartiene. Jeg vil stemme på et nytt parti som boikottes av NRK, andre TV-kanaler og det meste av aviser. Skjer dette i folkestyrets navn? Under Elvefestivalen i Drammen, kunne krigspartiene plassere seg på byens torg, mens mitt antikrigsparti «Fred og rettferdighet» var henvist til Gamle kirke plass. De fleste som representerte sine partier på stands, hadde ikke kunnskaper til å svare på folks spørsmål, spesielt om forsvars- og utenrikspolitikk. De som ikke vil gi sin stemme til krig og opprustning og 100 milliarder til det korrupte Ukraina, men i stedet til norsk velferd, kan stemme på FOR, det vil si: Fred og rettferdighet.

olav.boye@gmail.com

Volker Turk kaller sanksjonene et «angrep på rettsstaten» , og krever at de trekkes tilbake.

Av Beyza Binnur Dönmez

Anadolu News ,  21. august 2025

FNs sjef for menneskerettigheter sa torsdag at USAs innføring av ytterligere sanksjoner mot dommere og viseaktorer i Den internasjonale straffedomstolen (ICC), bør få det internasjonale samfunnet til å iverksette tiltak for å beskytte dem.

«Den nådeløse intensiveringen av amerikanske represalier mot internasjonale institusjoner og deres personell må stoppe» , sa Volker Turk i en uttalelse.

Han understreket at sanksjonering av dommere og påtalemyndigheter på nasjonalt, regionalt eller internasjonalt nivå for å oppfylle deres mandat i samsvar med folkerettslige standarder, «er et angrep på rettsstaten og tærer på rettferdigheten» .

Volker Turk oppfordret til en tilbaketrekking av sanksjonene mot de to dommerne og to viseanklagerne som ble navngitt på onsdag, de fire andre dommerne og en aktor som tidligere er navngitt, samt sanksjonen mot spesialrapportør Francesca Albanese, utnevnt av FNs råd for menneskerettigheter om situasjonen i de okkuperte palestinske områdene.

«I mellomtiden oppfordrer jeg stater til å ta umiddelbare skritt for å beskytte dem alle, inkludert ved å iverksette tiltak for å oppmuntre selskaper som opererer innenfor deres jurisdiksjon, til ikke å implementere sanksjonene mot disse personene» , sa han.

«Stater må trå til for å forsvare institusjonene de har opprettet for å opprettholde og forsvare menneskerettighetene og rettsstaten. De som jobber med å dokumentere, etterforske og straffeforfølge alvorlige brudd på folkeretten skal ikke måtte jobbe i frykt» , la Turk til.

---

Denne artikkelen er hentet fra Anadolu News:

UN rights chief urges protection of ICC officials after new US sanctions

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

---

Mot Dag-konferansen arrangeres 18. og 19. oktober i Oslo under mottoet: Analyser, klokskap, fellesskap! En av foredragsholderne er Halvor Næss som er overlege ved Nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus og professor ved Universitetet i Bergen.

Lesere av steigan.no vil kjenne Halvor Næss fra mange artikler i forbindelse med den såkalte koronapandemien.

Her vil vi bare utheve noen få:

Her stiller Næss et viktig spørsmål i desember 2021:

I november samme år stiller han spørsmålet:

Og her er et tilbakeblikk fra april i år:

Mot Dag-konferansen går av stabelen i Galleri Oslo (bussterminalen) i enden mot Grønland, Adam og Evas konferansesenter. Det er mulig å kjøpe billetter til én av dagene, eller begge!

Meld deg på her .

USAs etterretningsdirektør Tulsi Gabbard har gitt ordre om at all informasjon om fredsforhandlingene mellom Russland og Ukraina skal holdes tilbake fra landets nærmeste allierte.

Eksperter advarer om at tilliten i det historiske etterretningssamarbeidet «Five Eyes» kan bli svekket, melder CBS News, noe som er en nokså skjønnmalende måte å si det på.

Five Eyes er en etterretningsallianse bestående av fem engelsktalende land: USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand. Alliansen ble etablert etter andre verdenskrig, basert på en avtale fra 1946 kalt UKUSA Agreement, som fokuserte på deling av signaletterretning (SIGINT).

Formålet er å samle, analysere og dele etterretningsinformasjon, særlig om trusler mot nasjonal sikkerhet, som terrorisme, cyberangrep og geopolitiske konflikter. Medlemmene har til nå samarbeidet tett gjennom felles teknologiske systemer, som overvåking av kommunikasjon, og utveksler ofte sensitiv informasjon som ikke deles med andre land. Alliansen er kjent for sitt høye nivå av tillit og koordinering, men har også vært kontroversiell, spesielt etter avsløringer om masseovervåking (f.eks. Edward Snowdens lekkasjer om NSA og PRISM-programmet). Gabbards direktiv bryter med alliansens prinsipp om åpen informasjonsdeling og er ganske enkelt en mistillitserklæring til USAs «allierte», og kanskje ikke minst Storbritannia.

I sju tiår har Five Eyes vært et ubrutt brorskap av tillit som bandt de angloamerikanske sammen i signalinnsamling, menneskelig etterretning og den mest sensitive felles analysen av motstandere.

Tulsi Gabbard, som er USAs etterretningsdirektør, utstedte dette direktivet 20. juli 2025 og det forbyr deling av etterretningsinformasjon om fredsforhandlingene mellom Russland og Ukraina med «Five Eyes»-alliansen. Direktivet klassifiserte all relatert informasjon som «NOFORN» (ingen utenlandsk deling), og begrenset distribusjonen til kun de amerikanske byråene som produserte informasjonen.

Dette gjelder ikke diplomatisk eller militær informasjon utenfor forhandlingene. Kritikere, som tidligere etterretningsoffiser Steven Cash og sikkerhetsekspert Sam Vinograd, advarer om at dette kan svekke tilliten og samarbeidet i alliansen, og at det kan føre til at allierte utvikler egne kanaler uten USA. Andre, som tidligere Pentagon-offiser Ezra Cohen, mener slike restriksjoner er rutinemessige når interesser avviker, og at kritikken er overdrevet. Direktivet kommer midt i pågående krig i Ukraina og diplomatiske forsøk på å oppnå fred.

Ordren hennes begrenset ikke bare deling av informasjon – den forbød den formelt. Etterretning om forhandlinger ble stemplet NOFORN, den mest kompromissløse restriksjonen. Det betydde at ikke et ord av analyse, ikke et fragment av avlytting, kunne vises til utenlandske statsborgere, uansett hvor pålitelige de var. Det betydde også at langvarige felles analytiske celler, der britiske og amerikanske offiserer ofte satt side om side, plutselig ble skilt fra hverandre i ei krise som er så akutt som Ukraina-krigen.

Etter at Gabbard utstedte dette direktivet har vi fått demonstrert med all ønskelig tydelighet hvor skarpe motsetningene innen den «atlantiske alliansen» er. Det er bare å vise til møtet mellom Trump og Putin i Alaska og det møtet i Det ovale kontor der Trump demonstrerte for all verden at europeerne er irrelevante.

For Storbritannia, som har investert mer enn noen annen alliert i Ukraina-krigen, var bruddet et bittert signal. Britiske etterretningstjenester hadde lenge vært stolte av en nærmest sømløs integrasjon med Washington, fra kodeknekking i Bletchley Park under andre verdenskrig til felles cyberoperasjoner mot Russland i det tjueførste århundre.

Canada, med sine tette diasporabånd til Ukraina, blir også stående i mørket, noe som undergravde landets evne til å kalibrere sin politikk. For Australia og New Zealand forsterket ordren mistanken om at når Washingtons strategiske beregninger innsnevres, blir Stillehavspartnere behandlet som annenrangs. Tilliten som lå til grunn for Five Eyes ble kanskje ikke ødelagt på en dag, men den ble unektelig rystet.

Tulsi Gabbard tar krigen mot djupstaten et hakk videre

I et direktiv 20. august gir etterretningsdirektør Tulsi Gabbard beskjed om at 40% av de ansatte i ODNI skal sparkes. ODNI står for Office of the Director of National Intelligence (Kontoret til direktøren for nasjonal etterretning) i USA. Det er en statlig etat opprettet i 2004 for å koordinere og lede arbeidet til de 17 etatene av det amerikanske etterretningsfellesskapet (Intelligence Community), som inkluderer CIA, FBI, NSA og andre.

Gabbard sier rett ut at dette er et første skritt i arbeidet med å luke ut djupstaten fra etterretningsapparatet i USA:

«Det er nå en avkjøling av forholdet mellom USA og Storbritannia, og spesielt mellom CIA og MI6», sier CIA-veteran Larry Johnson til Sputnik.

CIA ser ut til å endre sin rolle i Ukraina. Trump vet at MI6 var djupt involvert i Russiagate.

Glenn Diesen har intervjuet Alex Krainer om den økonomiske kollapsen og slutten på Europa. Alex Krainer er markedsanalytiker, forfatter og tidligere hedgefondforvalter. Krainer diskuterer hvorfor slutten på Ukraina-krigen vil utløse en økonomisk krise i Europa.

Her er et sammendrag av transkripsjonen med tittelen «Alex Krainer: Economic Collapse & the End of Europe», en samtale mellom programleder Glenn og gjesten Alex Krainer, en markedsanalytiker, forfatter og tidligere hedgefondforvalter, tatt opp 10. mars 2025. Diskusjonen utforsker nedgangen i den vestlige politiske og økonomiske orden, finanssystemenes rolle i globale konflikter og fremtiden til Europa, NATO og amerikansk politikk under Trump.

Sammendrag ved Grok:

Introduksjon og kontekst :

Glenn introduserer Alex Krainer, og uttrykker entusiasme for å diskutere den raskt skiftende verden, der geoøkonomi i økende grad overskygger geopolitikk i stormaktsrivalisering. Alex, som refererer til boken sin fra 2021, *Europe*, som den vestlige halvøya av Stor-Eurasia , argumenterer for at den politiske enheten i Vesten etter andre verdenskrig var en skjør konstruksjon, lite egnet for en multipolar verden, og som nå er i ferd med å fragmenteres.

Oppklaring av ordenen etter andre verdenskrig :

Alex forklarer at systemet etter andre verdenskrig, en gang ansett som et permanent «unipolart øyeblikk», kollapser på grunn av interne motsetninger. Etter andre verdenskrig vant Sovjetunionen, USA og vestlige allierte, men Churchills Fulton-tale i 1946 markerte Sovjetunionen som en fiende, splittet alliansen og fødte den kalde krigen og NATO. Til tross for det sovjetiske kollapsen i 1991, utvidet NATO seg mot Russland, noe som eskalerte til en stedfortrederkrig i Ukraina, noe Alex ser som en risiko for ytterligere global konflikt.

Finanssystemet som en drivkraft for aggresjon :

Alex tilskriver vestlig militarisme et gjeldsbasert finanssystem, sentrert i London med satellitter som Wall Street. Penger kommer i omløp som lån som krever sikkerhet, noe som skaper en Ponzi-lignende struktur som krever konstant vekst. Når innenlandsk sikkerhet går tom, søker Vesten den i utlandet gjennom kolonisering og ressursutvinning (f.eks. olje fra Saudi-Arabia), noe som kommer bankeliten til gode samtidig som det gir næring til kriger. Han bemerker at USA initierte over 80% av konfliktene etter andre verdenskrig til tross for offentlig motstand, drevet av dette behovet for «sikkerhet».

(En ponzi-struktur er en form for investeringssvindel der tidlige investorer får utbetalt avkastning fra penger som er hentet inn fra nye, senere investorer, snarere enn fra faktisk verdiskapning eller reell avkastning fra investeringene. Systemet er avhengig av en jevn strøm av nye penger og vil uunngåelig kollapse når tilgangen av nye investorer avtar, noe som skaper en «pyramideeffekt» hvor de som er på toppen beriker seg før systemet rakner.)

Historiske røtter og det britiske imperiet :

Dette systemet, argumenterer Alex, går århundrer tilbake – fra Hellas til Roma, Venezia, Amsterdam og London – og kulminerte i et fortsatt aktivt britisk imperium som var avhengig av amerikansk makt. Han påberoper seg Halford Mackinders hjertelandsteori, som hevder at kontroll over Øst-Europa og det eurasiske «hjertelandet» sikrer global dominans. Tidligere forsøk (f.eks. Tyskland før første verdenskrig, nå Ukraina) på å hindre Russlands fremgang har mislyktes, og presset Russland mot Kina, et skifte Vesten ikke har tilpasset seg.

Endring av amerikansk politikk under Trump :

Alex fremhever en vending i Trump-administrasjonen, eksemplifisert ved Marco Rubios påstand om at ordenen etter andre verdenskrig er foreldet og våpenbasert mot USA. Å opprettholde imperiet (f.eks. 800–900 militærbaser) har kostet USA dyrt – 36,5 billioner dollar i gjeld – samtidig som det har kommet europeiske og britiske eliter til gode. Med Ukrainas ressurser som minker og Russland som tilbyr 75–90 billioner dollar i felles utvikling, kan Trump forlate Europa til fordel for en pragmatisk Russland-allianse, redusere kostnader og unngå atomrisiko.

NATOs tilbakegang :

Alex spår NATOs kollaps, et syn som får stadig større oppmerksomhet (f.eks. Elon Musks nylige X-innlegg). Han argumenterer for at NATOs aggressive rolle i Ukraina (siden 1991), Libya og Jugoslavia undergraver NATOs defensive image. Mange medlemmer (f.eks. Ungarn, Slovakia, Kroatia) kan nekte å følge Artikkel 5-forpliktelsene mot Russland, og Trumps krav om 5 % av BNP-bidraget – noe som er umulig for nasjoner som Tyskland – legger grunnlaget for amerikansk tilbaketrekning, noe som gjør NATO meningsløst.

Europas dystre fremtid :

Uten amerikansk støtte står Europa overfor militarisering og «nazifisering», en prosess Alex sammenligner med Tyskland på 1930-tallet og Ukraina etter 2014. Økonomisk nedgang (f.eks. Ukrainas fall i BNP på 35% fra 1991–2014), ungdomsarbeidsledighet og det økende antallet nynazistgrupper signaliserer denne trenden. Europeiske eliter kan doble innsatsen og risikere krig med Russland eller en redusert global rolle med mindre det skjer radikale lederskifter (f.eks. at Tysklands AfD forlater NATO/EU).

Trumps økonomiske strategi :

Alex ser på Trumps planer – tollsatser, potensiell anneksjon av Canada/Grønland og partnerskap med Russland – som forsøk på å styrke USAs rikdom og motvirke gjeldskrisen. Han tviler imidlertid på om planene er effektive uten å ta tak i gjeldsoverhenget på 36,5 billioner dollar, og advarer om inflasjonsrisiko bare fra tollsatser. Et skifte fra den «dødsdømte» dollaren til nye valutaer er sannsynligvis under diskusjon, men i det skjulte lover det overraskelser.

Konklusjon :

Vesten befinner seg i ukjent territorium, med USA som sannsynligvis vil forlate Europa og NATO som smuldrer opp. Alex oppfordrer til årvåkenhet mot Europas militaristiske nedgang og henviser lyttere til sine X ( @naked_hedgy ) og Substack-plattformer ( I-System Trend Following og Alex Krainer Substack ) for mer.

---

Se også:

Hold på hatten. Russiagate-etterforskningen går i høygir. Dette skriver Matt Taibbi og andre kilder sier at raidet mot John Bolton bare er det første i et større oppgjør med djupstaten i USA.

Matt Taibbi

Fra New York Post klokken 07:12 i morges :

FBI-agenter raidet hjemmet til president Trumps tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton i Washington D.C. fredag ​​morgen i en høyprofilert nasjonal sikkerhetsetterforskning kan The Post eksklusivt avsløre.

Føderale agenter dro til Boltons hus i Bethesda, Maryland, klokken 07.00 i en etterforskning bestilt av FBI-direktør Kash Patel, fortalte en tjenestemann i Trump-administrasjonen til The Post.

«INGEN er hevet over loven … FBI-agenter på oppdrag», sa han i et kryptisk innlegg til X kort tid etter at raidet startet.

Som Post bemerket, anklaget president Donald Trump tidligere Bolton for å ha lekket klassifisert informasjon i memoarene sine fra 2020, « The Room Where it Happened ». Trump anla til og med søksmål for å forsøke å blokkere publiseringen, og hevdet at det var et «brudd på avtaler han signerte som en betingelse for ansettelsen sin og som en betingelse for å få tilgang til svært klassifisert informasjon». Forsøket mislyktes .

«Det er knyttet til klassifiserte dokumenter», sa en tjenestemann i justisdepartementet i morges, og la til at det var en «etterforskning avsluttet av Biden, gjenopplivet av Kash Patel».

Trump-administrasjonen hevder at Bolton ble nektet tillatelse av Det nasjonale sikkerhetsrådet til å publisere boken. Boltons advokater har benektet denne påstanden. Uansett er razziaen en alvorlig eskalering. Den understreker det Racket ble fortalt av en høytstående Trump-tjenestemann for en måned siden, at nylige utgivelser av dokumenter relatert til Russiagate og andre emner ikke er en «hjerter og sinn»-kampanje, men forløpere til rettslige skritt.

Razziaen kommer dagen etter at Patel kunngjorde at «det er inngått avtaler med 10 FBI-varslere (og advokater) som inkluderer en kombinasjon av etterbetaling, sikkerhetsklarering og gjeninnsettelse». Varslerfirmaet Empower Oversight bekrefter at fem av disse avtalene involverer deres klienter , og noen detaljer ble offentliggjort i et brev til FBIs juridiske rådgiver Sam Ramer i mars. Fire av disse navnene forblir anonyme, men ett er Marcus Allen, den tidligere FBI-agenten som er kjent for sitt dramatiske vitnesbyrd til Representantenes hus’ spesialkomité i fjor.

Justisdepartementet bemerker at razziaen og varsleravtalene «ikke er relaterte».

---

Denne artikkelen ble publisert av Racket .

---

Se også:

Vi omgir oss med plastprodukter hele tida, det hjelper lite at vi nå må betale 6 kr. for en plastbærepose og oppfordres til å bruke medbragt handleveske, når det meste av hva vi kjøper i butikken er pakket inn i plast.

Romy Rohmann.

Her kunne butikkene gjort mer, med ferskvaredisker hvor en kunne velge produkt og varen ble pakket inn i papir til kunden hadde vi sluppet noe. Ser du etter i kjøkkenskuffen din er det antakelig flere plastredskaper som kunne vært bytta ut med redskap i tre eller metall.

Du puster inn rundt 70.000 mikroplastpartikler per dag i et innemiljø, dette skriver ScienceAlert i juli. Det er mange flere enn man tidligere har trodd og flere av partiklene er så små at de kan trenge dypt inn i lungene våre.

I studien tok forskere fra Universitetet i Toulouse i Frankrike 16 luftprøver fra sine egne leiligheter og biler, og de analyserte deretter prøvene ved hjelp av en spesiell teknikk kalt «Ramanspektroskopi». På denne måten kunne forskerne måle konsentrasjonen av mikroplast i luften.

Mediankonsentrasjonen i luftprøvene fra leilighetene var 528 mikroplastpartikler per kubikkmeter, mens nivået var så høyt som 2238 partikler per kubikkmeter i biler.

Av disse partiklene var 94 prosent mindre enn 10 mikrometer, som er små nok til å trenge dypt inn i lungevevet ved inhalering.

Basert på forskningen anslo forskerteamet at voksne mennesker inhalerer omtrent 71.000 mikroplastpartikler fra disse miljøene, hvorav omtrent 68.000 er mindre enn 10 mikrometer.

« Konsentrasjonen vi fant er 100 ganger høyere enn tidligere anslag », sier forskerne i artikkelen.

«I gjennomsnitt tilbringer folk 90 prosent av tiden sin innendørs, inkludert hjemme, på jobb, i butikker, på transport og så videre. De blir stadig utsatt for mikroplastforurensning uten å tenke på det».

Forskerne beregnet hvor mange mikroplastpartikler av forskjellige størrelser mennesker inhalerer hver dag mens de er i et innendørsmiljø. (Nadiia Yakovenko/CC-BY 4.0)

Konsekvensene av mikroplastpartikler i kroppene våre er ennå ikke kjent, men nyere forskning tyder på at det øker risikoen for visse kreftformer, samt at partiklene kan føre til fertilitetsproblemer, hjerneslag og en rekke andre helseproblemer.

Forskerne bak studien etterlyser mer forskning på konsekvensene av mikroplast i kroppen vår, samt måter vi kan redusere eksponeringen på.

https://www.sciencealert.com/study-reveals-the-shocking-amount-of-plastic-we-breathe-in-every-day

Det er også funnet mikroppast i menneskehjerner, men det finnes ennå ikke nok bevis til å si om dette skader oss, har eksperter sagt.

Effektene mikroplast og enda mindre nanoplast har på menneskers helse er ennå ikke fullt ut forstått, men forskere har jobbet med å finne ut mer innen dette relativt nye feltet.

Den mest fremtredende studien som ser på mikroplast i hjerner, ble publisert i tidsskriftet Nature Medicine i februar .

Forskerne testet hjernevev fra 28 personer som døde i 2016 og 24 som døde i fjor i den amerikanske delstaten New Mexico, og fant at mengden mikroplast i prøvene økte over tid.

https://www.sciencealert.com/microplastics-are-infiltrating-your-brain-what-are-the-effects

Vi skreiv på steigan.no i mars 2024 dette: F orskere fant mikroplast i blodårer: Koblet til sykdomsrisiko og dødelighet

Studien peker på en mulig sammenheng mellom forekomst av mikroplast i blodårene og høyere risiko for hjertesykdom, slag og død, ifølge den italienske avisa La Repubblica .

Det er ikke noe bedre i utemiljøet vårt Vi skreiv dette i april 2025:

Plastforurensning er overalt og påvirker landbruk, jordhelse, matsikkerhet og menneskers helse.

Den mest bekymringsfulle effekten av mikroplast, spesielt i sammenheng med denne studien, er deres potensial til å forstyrre reproduktiv helse. Forskere har lenge mistenkt at miljøgifter, spesielt hormonforstyrrende kjemikalier, kan påvirke mannlig fruktbarhet.

Mikroplast har vist seg å inneholde kjemikalier som etterligner hormoner, og potensielt forstyrrer normale biologiske prosesser. Dette kan bidra til den økende frekvensen av mannlig infertilitet og nedgangen i sædkvalitet observert over hele verden. Denne tilstedeværelsen av mikroplast i sæd kan være en av nøkkelfaktorene som forklarer denne urovekkende trenden.

New Study Found Microplastics In Every Single Human Semen Sample

Forskere har for lengst slått alarm om at kvaliteten på menns sædceller stuper skrev forskning.no allerede i 2017:

En gjennomgang av 185 studier viser at vestlige menn har rundt halvparten så mange sædceller som de hadde for 40 år siden. Dette skreiv forskning.no om i 2017. Denne studien bekreftet tilsvarende funn fra 1990-tallet.

I 2024 skriver noen forskere på academic oup dette etter store funn av microplast i testikler hos menn:

Det forskes på mikroplastforekomst i testikler hos hunder og mennesker og dens potensielle sammenheng med sædkvalitet og vekt av testikler og bitestikkler.

https://academic.oup.com/toxsci/article/200/2/235/7673133?login=false

I Norge slippes vi ut i rundt 19.000 tonn mikroplast fra landbaserte kilder hvert år, ifølge en utredning som blei gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet i 2020, noe som sikkert har økt i 2025. Fra sjøbaserte kilder er anslagene litt lavere, men veldig mye av den plasten som slippes ut på land havner til slutt i sjøen. Vi veit en del om hvor dette kommer fra, Bildekk, kunstgressbaner, vedlikehold av båter, tap fra plastproduksjon, plastavfall kastet i naturen, maling og tekstiler laget av plast er betydelige kilder.

Vi veit allerede nå mer enn nok til å iverksette treffsikre tiltak for å redusere dette og forhindre mer forurensning. Slike tiltak bør det sjølsagt jobbes mer med å få ivarksatt.

Naturvernforbundet har denne oversikten:

Vindkraftindustri forurenser og gir store utslipp av microplast: https://www.motvind.org/post/store-sprik-i-anslag-over-utslipp-av-mikroplast-fra-vindturbiner

Vi omgir oss også i våre kjøkken av redskaper som bør byttes ut. https://www.nrk.no/rogaland/kjokkenredskap-kan-gi-store-mengder-mikroplast-i-mat-1.17060597

Som forbrukere bør vi være beviste på hva vi kjøper og på innpakningen det kommer i, og melde ifra om at dette bør endres, helst gjennom beviste kjøp sjølsagt. Vår forbrukermakt er antakelig større enn vi er klar over.