call_end

    • St chevron_right

      Trump godkjente militære operasjoner i utlandet for å angripe latinamerikanske karteller

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 11 august 2025 • 2 minutes

    Utenriksminister Marco Rubio kunngjorde en dusør på 50 millioner dollar for den venezuelanske president Maduro og sa at USA var forberedt på å slå ned på karteller.

    Av Kyle Anzalone .

    Antiwar.com , 8. august 2025

    President Donald Trump har beordret det amerikanske militæret til å iverksette direkte tiltak mot latinamerikanske karteller, inkludert å utføre operasjoner på utenlandsk jord. Utenriksminister Marco Rubio har stemplet Venezuelas president Maduro som leder av et kartell og tilbyr en belønning på 50 millioner dollar for pågripelsen av ham.

    New York Times rapporterer : «President Trump har i all hemmelighet signert et direktiv til Pentagon om å begynne å bruke militærmakt mot visse latinamerikanske narkotikakarteller, som hans administrasjon har ansett som terroristorganisasjoner» .

    Times legger til: «Ordren sørger for et offisielt grunnlag for muligheten for direkte militære operasjoner til sjøs og på utenlandsk jord mot karteller».

    Siden president Donald Trump kom tilbake til Det hvite hus, har utenriks- og finansdepartementene listet flere latinamerikanske karteller som spesielt utpekte globale terrorister. De utpekte gjengene inkluderer Tren de Aragua (TdA), Mara Salvatrucha (MS-13) og Cártel de Sinaloa. I juli ble Cartel de los Soles (Solenes kartell) lagt til listen.

    På torsdag forklarte Rubio at det å plassere karteller på SDGT-listen, tillater bruk av «andre elementer av amerikansk makt, etterretningsbyråer, forsvarsdepartementet, hva som helst, for å angripe disse gruppene, dersom vi har en mulighet til å gjøre det».

    Han la til: «Vi må begynne å behandle dem som væpnede terrororganisasjoner, ikke bare som organisasjoner for narkotikahandel».

    Utenriksminister Rubio har hevdet at Venezuelas president Maduro er lederen av Cartel de los Soles. Torsdag sa han at utenriksdepartementet tilbød en dusør på 50 millioner dollar på Maduro.

    «Utenriksdepartementet og justisdepartementet øker belønningen for arrestasjonen av diktator Nicolás Maduro, til 50 millioner dollar for brudd på amerikanske antinarkotikalover» , skrev Rubio på X. «Maduro er lederen av det hensynsløse Los Soles-kartellet, en narko-terroristorganisasjon som har tatt over Venezuela. Maduro MÅ stilles for retten» .

    Times-rapporten spesifiserte ikke hvilke land som kunne bli angrepet, eller hva som ville skje dersom lokale tropper sto imot de utenlandske militæroperasjonene på deres egen jord. Svartelistede karteller er basert i flere latinamerikanske land, inkludert Venezuela, El Salvador og Mexico.

    Den meksikanske regjeringen avviste et forslag fra Trump tidligere i år, som ville ha tillatt det amerikanske militæret å angripe karteller i Mexico. Times bemerker at CIA for tiden gjennomfører overvåkingsflyvninger over Mexico.

    Kongressen har ikke autorisert Trump til å angripe karteller, så enhver militær handling ville være grunnlovsstridig. Imidlertid har presidenten og Kongressen lenge ignorert den konstitusjonelle prosessen for krigføring.


    Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:

    Trump Authorized Military Operations on Foreign Soil to Target Latin American Cartels

    Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

    Kyle Anzalone er meningsredaktør for Antiwar.com og nyhetsredaktør for Libertarian Institute . Han er vert for The Kyle Anzalone Show og er medvert for Conflicts of Interest sammen med Connor Freeman .

    • St chevron_right

      Havnearbeidere i Italia vinner kamp mot våpenforsendelser til Israel

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 11 august 2025 • 2 minutes

    Havnearbeidere i Italia sikrer seier, rederier kunngjør retur av våpenlast bestemt for Israel, den sendes nå tilbake til opprinnelsesstedet.

    Av Ana Vračar

    peoples dispatch , 4. august 2025

    Italienske havnearbeidere sikret en betydelig seier i deres pågående motstand mot militarisering og våpenoverføringer, da rederier bestemte seg for at de ikke ville losse militærlast bestemt for Israel, fra fartøyet COSCO Shipping Pisces – og returnerte heller containerne til opprinnelsesstedet. Kunngjøringen kom bare dager før en planlagt 24-timers streik den 5. august, i Genova, lansert for å protestere mot bruken av italienske havner til våpenforsendelser som denne.

    «Vi ble informert i dag om at de tre containerne med militært utstyr, bestemt for La Spezia og transportert ombord på COSCO Pisces, ikke vil bli losset i verken Genova eller La Spezia» , uttalte fagforeningen Unione Sindacale di Base (USB) torsdag. «Denne beslutningen markerer et håndgripelig resultat av fagforeningsaksjoner og presset utøvd av USB» .

    Les mer: Italiensk by sier nei til krigsskip og våpen til Israel

    Dette resultatet føyer seg til en voksende liste over fagforenings-ledede aksjoner over hele Europa, i solidaritet med Palestina og mot det pågående folkemordet i Gaza, der minst 60.000 mennesker har blitt drept av den israelske okkupasjonen. «Fra Hellas til Liguria, som tidligere demonstrert med støtte fra franske havnearbeidere, har nettverket av havnearbeidere over hele Europa og Middelhavet vist at det er mulig, legitimt og nødvendig å stoppe krigens logistikk» , skrev USB.

    Genova havn, Italia.

    Etter kunngjøringen ble streiken 5. august avlyst. Havnearbeidere i Genova har imidlertid lovet å fortsette å mobilisere mot våpenhandelen. De har også kunngjort planer om en internasjonal forsamling 26.–27. september, som har som mål å legge grunnlaget for en sektoromfattende streik. «Vi er ikke alene: Vår kamp forener Marseille, Pireus, Hamburg, Tanger» , erklærte fagforeningsmedlemmer tidligere i juli. «Hvis krigen kommer gjennom havnene, må responsen komme fra havnene».

    Les mer: «Disarmiamoli!» bringer 30 000 til Roma, mot NATO og krig

    USBs logistikk-arbeidere fortsetter å utvide sin kampanje på prinsippet om at streiker er et legitimt verktøy i kampen mot krig, militarisering og tvungen involvering av arbeidere i våpenhandel. Mens de står overfor institusjonell motstand, er de fortsatt målbevisste i sin avvisning av krig. «Lov 146/1990 taler klart: Krigsoperasjoner er ikke essensielle tjenester, og en streik er legitim dersom den tjener til å forsvare kollektiv sikkerhet og konstitusjonell orden» , bemerket fagforeningen. «Å stoppe våpen er ikke bare et politisk valg, det er en rettighet».

    Les også:

    Lokalt, fra Genova til Brescia , forstyrrer arbeidernes handlinger kjedene som gir næring til massakrer og væpnet konflikt, understreket USB. Deres mobilisering mot våpenhandelen, inkludert streiker, støttes av en voksende internasjonal solidaritetsblokk.

    «Havnearbeidere i Europa, Middelhavet og andre steder, vil ikke bli medskyldige til den morderiske staten Israel og dens allierte – USA, NATO og EU» , skrev All-Workers Militant Front (PAME) i en støtteerklæring til havnearbeidere i Italia. «De vil ikke tillate havner og infrastruktur å bli krigsinstrumenter for imperialistenes nedslakting av mennesker».


    Denne artikkelen er hentet fra peoples dispatch:

    Dockworkers in Italy win against arms shipment to Israel

    Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad


    Se også:

    European dockworkers demand halt to arms shipments to Israel

    Italian Dockworkers Put Huge Hurt On Israel!

    Germany suspends approval of weapons deliveries to Israel for potential use in Gaza | DW News

    Blind man in wheelchair arrested at Palestine Action protest in London

    • St chevron_right

      Etikkråd uten etikk, politikere uten ryggrad

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 10 august 2025 • 6 minutes

    Oljefondets etikkrådsleder er styreleder i selskap som hadde aktivitet i Israel. Etikkrådet er blitt Oljefondets hvilepute. Mens Oljefodet er storinvestor i et Israel som bedriver folkemord viser Etikkrådet at de ikke er oppgaven voksne.

    Rødts Mímir Kristjánsson skriver på Facebook :

    Altså, dette etikkrådet til Oljefondet.

    * Ingen av de fem medlemmene er etikere.

    * Tre av fem medlemmer, altså flertallet, har næringslivsbakgrunn.

    * Lederen er styreleder eller styremedlem i tre selskaper som Oljefondet selv investerer i.

    * Selskapene han er involvert i har fram til nylig selv hatt virksomhet i Israel (og de selger fremdeles til det israelske markedet).

    Er det virkelig så fjernt å se for seg at når man skal ha et etikkråd som passer på et investeringsfond, så bør det befolkes av folk som har juridisk, etisk, økologisk, utenrikspolitisk og menneskerettslig spisskompetanse?

    (Ja, to av medlemmene i rådet har slik kompetanse, men et flertall har altså først og fremst bakgrunn fra butikk og ikke fra etikk.)

    Hvorfor trenger de helproffe oljefond-forvalterne enda flere næringslivsfolk til å hjelpe dem med etikken? Er virkelig juridisk direktør i Equinor og tidligere konserndirektør i Hydro de rette til å hjelpe andre med etiske vurderinger?

    Og er det for mye å forlange at for å sitte i Oljefondets etikkråd, så kan du ikke være styremedlem eller styreleder i selskaper som Oljefondet selv investerer i? Hvordan skal du kunne skille etikk fra butikk når du selv er styreleder i butikken?

    Leder i Etikkrådet Svein Richard Brandtzæg er styreleder i ett selskap og styremedlem i to selskaper hvor oljefondet hadde investeringer ved årsskiftet.

    * Dormakaba Holding AG, Sveits. Oljefondets investering: 573 millioner kroner, 1,7 prosent eierandel.

    * Mondi PLC, Sveits. Investert: 1,7 milliarder kroner, 2,4 prosent.

    * Rotork PLC, Storbritannia. Investert: 909 millioner kroner, 2,4 prosent.

    – Etikkrådet er informert om dette, og informasjonen er også oppgitt på våre internettsider, skriver Brandtzæg i en melding til NTB.

    Han forklarer at Dormakaba lager låser, døråpnere og tilgangssystemer. Rotork lager aktuatorer til ventiler for prosessanlegg, vannkraft og olje og gass, mens Mondi lager papp- og papiremballasje.

    Brandtzæg sier at Dormakaba tidligere har hatt aktivitet i Israel, men at dette ble avviklet nylig. I fjor omsatte selskapet for 6,3 millioner kroner i Israel.

    – Alle selskapene driver global business, men har ikke produksjon eller egne salgskontorer i Israel etter det jeg kjenner til, skriver han.

    – Likevel, vi selger fortsatt til Israel gjennom tredjepartsdistributører, skriver han.

    Aftenposten: Oljefondet har investert i flere eiere av svartelistede selskaper

    Oljefondet har investert i eiere av selskaper de allerede har svartelistet .

    Oljefondet kastet ut israelsk selskap i mai. Samtidig hadde de kjøpt seg opp i selskapets eiere.

    Oljefondet eide i fjor aksjer for over 170 millioner kroner i et selskap som driver med vedlikehold av israelske kampfly, skriver Aftenposten .

    Oljefondet kjøpte seg inn i selskapet i 2023, og siden krigen på Gazastripen startet har selskapet hatt en kraftig vekst.

    Ledelsen i Oljefondet vil ikke kommentere saken.

    Aftenposten skrev mandag kveld at oljefondet, eller Statens pensjonsfond, har investert i det israelske selskapet Bet Shemesh Engines.

    Ved utgangen av 2023 eide oljefondet 1,28 prosent av aksjene, ifølge fondets egen oversikt, mens eierskapet var steget til 2,09 prosent ett år senere.

    Det israelske selskapet vedlikeholder motorene på F-15- og F-16-kampfly og Apache-kamphelikoptre på oppdrag for det israelske forsvarsdepartementet, ifølge Aftenposten.

    Ifølge avisa opplyser Bet Shemesh Engines Holdings selv i sine rapporter at det har hatt vekst blant annet på grunn av økt aktivitet i forbindelse med Gaza-krigen.

    Støre: – Kommer ikke til å trekke Oljefondet ut av Israel

    Statsministeren mener Oljefondet skal ha de strengeste retningslinjene i verden, men utelukker å trekke seg helt ut av Israel, skriver TV2 .

    Regjeringen har gitt Norges Bank og Etikkrådet drøyt to uker på å undersøke om investeringene bryter med retningslinjene til fondet.

    Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er likevel krystallklar når TV 2 spør om det er aktuelt å selge seg helt ut av landet:

    – Vi kommer ikke til å trekke oljefondet ut av Israel, sier han.

    Støre understreker likevel at det er viktig at retningslinjene til fondet følges.

    De slår blant annet fast at Oljefondet (eller Statens pensjonsfond utland, som det egentlig heter), ikke skal investere i selskaper som bidrar til brudd på folkeretten.

    – Vi skal ikke bidra til folkerettsbrudd eller den ulovlige okkupasjonen. Hvis vi sikrer det, da kan Oljefondet være i Israel, sier statsministeren.

    Statsministeren mener altså at vi kan investere tungt i et land som begår folkemord uten å støtte folkemord. Da har han i alle fall gitt en grei avklaring av hva Arbeiderpartiet mener med etikk og moral. Det minner oss om det gamle ordtaket: Det kreves streng moral for å selge strikk i metervis.

    Det var investeringene i Bet Shemesh Engines, som blant annet utfører vedlikehold på israelske jagerfly som blir brukt i bombingen av Gazastripen, som førte til at investeringene fikk stor oppmerksomhet i mediene.

    FriFagbevegelse omtalte investeringene allerede i begynnelsen av juli. Aftenposten omtalte de samme investeringene denne uken.

    I ettertid har det også blitt kjent at Oljefondet har investert i selskaper som leverer våpen til det israelske forsvaret, ifølge E24.

    Mens regjeringen slo fast at Israel bryter folkeretten og etter at minst 20.000 var drept på Gazastripen, kjøpte Oljefondet seg opp i et israelsk selskap som vedlikeholder kampfly som brukes i bombingen. Det kan ha blitt lønnsomt. https://t.co/CVFUahxLiB

    — Henning Carr Ekroll (@HCEkroll) August 4, 2025

    Norges Bank overlot deler av forvaltningen av Oljefondets Israel-portefølje til et israelsk selskap.

    Det har den omstridte økonomiministeren i den sanksjonerte Netanyahu-regjeringen på eiersiden – og en Friends-stjerne som frontfigur. https://t.co/gR4D6RxjUz

    — Henning Carr Ekroll (@HCEkroll) August 7, 2025

    Flere av Oljefondets uhyrligheter i #Gaza blir avslørt av Aftenposten. "Vi" finansierer fordriving av palestinske beduiner. Pekeleken kan begynne: Stoltenberg-Norges Bank-Oljefondet- Etikkutvalget. Kanskje ingen kan noe for det? Genialt oppsett. https://t.co/NcJPm0td1J

    — Thomas Vermes (@TVermes) August 7, 2025

    Hva skal man med et Etikkråd som ikke har etikk? Etter dette vil ingen anbefaling eller godkjenning fra Etikkrådet ha noen etisk betydning. Rådet kan like gjerne legges ned.

    FNs spesialrapportør for Palestina, Francesca Albanese skrev til Oljefondet i mai i år at fondet og etikkrådet allerede burde ha hindret slike investeringer. Så de kan ikke si at de ikke visste.

    3. This stands in stark contrast with Norway's obligations under intl law and may even trigger liability given the intl crimes involved.

    I alerted the government and the Pension/Oil Fund itself, which has an Ethical Council that should have prevented/averted such investments. pic.twitter.com/SQrIFnh3zP

    — Francesca Albanese, UN Special Rapporteur oPt (@FranceskAlbs) August 9, 2025

    Markant økning av Oljefondets investeringer i Israel

    Oljefondet har investert 22 milliarder kroner i 65 selskaper i Israel . Investeringene tok seg voldsomt opp i fjor i følge fondet sjøl.

    Oljefondet har 16-doblet investeringene våre i Israel siden 2004 . Det vi ser nå, er bare toppen av isfjellet.

    En av de største investeringen til Oljefondet i Israel er i Bank Hapoalim BM. Denne banken står allerede på lista over firmaer som bidrar til folkemordet :

    UN Settlements List Companies (13 companies): Bezeq Israeli Telecommunications Corp Ltd., Motorola Solutions Inc., Bank Hapoalim BM, Booking Holdings, Airbnb, Bank Leumi Le-Israel BM, First International Bank of Israel, Expedia Group, eDreams ODEIGEO SA, Israel Discount Bank, Mizrahi Tefahot Bank, Alstom SA, Rami Levi Chain Stores Hashikma Marketing.

    • St chevron_right

      Det finnes en annen vei for norsk landbruk!

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 10 august 2025 • 4 minutes

    Debatten om norsk landbruk går, og godt er det, sjøl om det er den travleste tida for bøndene. Men mattilgang, beredskap og sjølforsyning gjelder oss alle. Det er ikke bare en sak for bønder. Det ser ikke ut som om trenden med nedleggelser av bruk stopper.

    Romy Rohmann.

    AP skryter sjølsagt av «alt de har fått til» for bøndene nå som de har sittet i regjering, men de fleste veit nok at her har det vært mange fine ord, tallfiksing og lite realitet som vanlig.

    I mars i år skreiv jeg her på steigan.no :

    Det er liten grunn til å tro på regjeringserklæringer. Antakelig synger denne regjeringa på siste vers, lite har skjedd og bedre skal det vel ikke bli.

    Valgflesk veit vi jo at bare er lureri, men regjeringserklæringer burde vel være litt mer forpliktende.

    Bøndene har et samfunnsoppdrag, men får de lønn for strevet?

    Dette var før jorbruksoppgjøret men etter at regjerningen hadde langt fram ei stortingsmelding som både skulle tidfeste bøndenes opptrappingsplan med rett tallgrunnlag samt komme med en plan for å nå 50% sjølforsyning.

    Og vi veit alle hvordan det gikk! Ingen andre grupper hadde godtatt ei 20% normering, som betyr en justering av bondens inntekt med 20% før den sammenlignes med inntektene i andre sektorer. Dette var bare EN greie, vi har skrevet flere artikler om årets jordbruksoppgjør her på steigan.no.

    I juli skreiv Reidar Almås, forsker emeritus ved Ruralis, i et innlegg i Nationen blant annet dette:

    Om eg skal oppsummere fire år med eit jordbruksvenleg fleirtal på Stortinget, vart det gode år for bonden.

    Han avslutter også med dette:

    Etter valet er det to realistiske alternativ for jordbrukspolitikken, ei vidareføring av dagens politikk med å stå fast på lovnadene i Hurdalsplattformen, eller ein politikk styrt av ein statsråd frå Høgre eller Frp, med betydelege kutt i overføringane for å finansiere andre formål enn matproduksjon.

    https://www.nationen.no/jordbrukspolitikk-og-kostrad-det-vart-fire-gode-ar-for-bonden/o/5-148-766315

    Dette har sjølsagt ikke fått stå ubesvart. Leder i NBS, Tor Jacob Solberg kom med et godt tilsvar den 8.august. Han mener Almås framstiller norsk jordbrukspolitikk som et enten-eller og mener det finnes en tredje vei.

    Tor Jacob Solberg skriver dette om denne enten eller tenkninga:

    Men denne todelingen er misvisende – den overser en tredje, nødvendig kursendring som vil styrke både produksjon, beredskap og verdiskaping.

    For å øke selvforsyningen må vi heve verdien av den norske maten:

    Han er tydelig på at folk i landet ikke aksepterer en politikk som gradvis svekker norsk matberedskap og vil noe nytt. Han trekker fram 4 viktige områder som blir viktige for å nå målet om økt sjølforsyning og ei bedre lønn til bøndene.

    For å øke selvforsyningen må vi heve verdien av den norske maten:

    1. Rett pris til produsent. Jordbruket må få verktøy som sikrer at bøndene tjener på økt selvforsyning og kvalitet.

    2. Mindre matsvinn. I dag kaster vi 20 prosent av maten vi produserer – et forbedringspotensial både økonomisk og miljømessig.

    3. Offentlige måltider og innkjøp. Flere felles måltider i barnehager, skoler og institusjoner med nærprodusert mat kan styrke folkehelse, lokal verdiskaping og beredskap.

    4. Mangfold og regenerativt jordbruk. Større satsing på økologiske og kretsløpsbaserte systemer gir økt robusthet, kunnskapsdeling og klimanytte.

    Vi må ha landbruk i hele Norge og det betyr også små familieeide og -drevne gårder, dette styrker beredskapen over hele landet.

    Tor Jacob Solberg skriver også:

    Familiejordbruket, med generasjonsoverførende kunnskapsbygging, er idealet for et resilientlandbruk.

    La oss derfor gå den tredje vei: En politikk som løfter verdien på norsk mat, sikrer rettferdige rammevilkår og legger til rette for et bærekraftig, robust og klimavennlig jordbruk. Norsk matproduksjon i et evighetsperspektiv!

    For oss som er med i Mening, mat og mot sin Beredskapskalender kan det være godt å lese hva de skriver denne uka:

    UKENS TEMA 10:

    Matberedskap og Produksjonsmåter

    Vi ser at det tegner seg opp et skille mellom to ulike matsystemer. Det ene matsystemet baserer seg først og fremst på lokale ressurser, benytter lokal fotosyntese, gjenbruker lokale næringsstoffer og driver matproduksjon i en størrelse som tilpasser seg det ressursgrunnlaget man har tilgjengelig.
    Det andre matsystemet er mer fristilt fra ressursgrunnlaget og baserer seg mer på langreiste ressurser og et høyere energiforbruk: Større traktorer og maskiner, mer diesel, mer leiejord, mer kraftfôr, kunstgjødsel, medisiner, sprøytemidler og høyteknologi.

    Dette matsystemet gjør at vi kan produsere masse mat med færre bønder, men det er ikke basert på våre egne ressurser, og det gjør oss ekstremt sårbare.

    Og er du ikke med så er det bare å lese mer her og melde seg på:

    • St chevron_right

      AIPAC angriper kongressrepresentant Marjorie Taylor Greene for å kalle Israels handlinger i Gaza folkemord

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 10 august 2025 • 2 minutes

    Den pro-israelske lobbyen kalte Greenes bemerkninger «motbydelige» .

    Dave DeCamp.

    Antiwar.com , 7. august 2025.

    Den pro-israelske lobbygruppa AIPAC angriper kongressrepresentant Marjorie Taylor Greene (R-GA) , etter at hun ble det første republikanske kongressmedlemmet som stemplet Israels handlinger mot palestinerne i Gaza som folkemord.

    Ifølge Al Jazeera kalte AIPAC Greenes bemerkninger «motbydelige» i en pengeinnsamlings-e-post til støttespillere på torsdag og beskyldte henne for å forråde «amerikanske verdier» ved å kalle Israels brutale kampanje i Gaza et folkemord, som bringer Greene på linje med mange menneskerettighetsorganisasjoner og folkemordforskere, inkludert israelske.

    «Du forventer anti-israelsk sverting fra Rashida Tlaib og Ilhan Omar» , sa AIPAC i e-posten, med henvisning til to demokrater i Representantenes hus, kjent for sitt kritiske syn på Israel. «Men nå har Marjorie Taylor Greene sluttet seg til deres rekker – og spyr ut den samme ondskapsfulle retorikken og stemmer mot den amerikansk-israelske alliansen» .

    AIPAC sa at Greene nå var det «nyeste medlemmet av anti-Israel gruppen» og hevdet at hennes syn var et «svik mot amerikanske verdier og en farlig forvrengning av sannheten» .

    Georgia’s @RepMTG explains why AIPAC is attacking her: “I dared to tell the truth.”

    “Israel is not hurting and they are more than capable of not only defending themselves, but annihilating their enemies to the point of genocide. And that’s what’s happening in Gaza.”

    “AIPAC,… pic.twitter.com/fe56Q1sETX

    — One America News (@OANN) August 8, 2025

    Greene har referert til Israels handlinger som folkemord minst to ganger i innlegg på X. I sitt første innlegg sa Greene at det er «den mest sannferdige og enkleste tingen å si at 7. oktober i Israel var forferdelig, og alle gisler må returneres, men det samme gjelder folkemordet, den humanitære krisen og sulten som skjer i Gaza» .

    I et annet innlegg sa kongresskvinnen fra Georgia at mange amerikanere er «imot radikal islamsk terrorisme, men vi er også imot folkemord» . Hun har også gjentatte ganger referert til Israel som «Israel bevæpnet med atomvåpen» , noe som gjør henne til et av de første kongressmedlemmene som direkte tilkjennegir Israels hemmelige atomvåpenarsenal.

    AIPAC er kjent for å bruke store penger på pro-israelske kandidater og kommer sannsynligvis til å finansiere en motstander av Greene når hun stiller til valg igjen. Den pro-israelske gruppen har også rettet seg mot kongressrepresentant Thomas Massie (R-KY), den andre republikaneren i Kongressen som har gitt betydelig kritikk av Israel og som konsekvent stemmer mot bistand til Israel.


    Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:

    AIPAC Attacks Rep. Marjorie Taylor Greene for Calling Israel’s Actions in Gaza Genocide

    Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

    Se også:

    Most Powerful U.S. Jews TARGETING Thomas Massie!

    Thomas Massie NAILS Trump On Epstein Files & Trump Goes SCORCHED EARTH!!

    Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave.

    • St chevron_right

      Eventuell fredsavtale «stor seier for Putin»?

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 9 august 2025 • 2 minutes

    Newsweek skriver: Forslag til fredsavtale mellom USA og Russland: Stor seier for Putin. Dette er en kommentar til en nyhetsartikkel fra Bloomberg som sies å kjenne til hovedtrekkene i det som kalles Trumps fredsplan for Ukraina.

    USA og Russland tar sikte på å få til en fredsavtale som vil sikre Russlands fremgang i Ukraina etter invasjonen for tre og et halvt år siden, ifølge en rapport fra Bloomberg .

    Avtalen ville bety at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj gir fra seg hele det østlige Donbas, Krim og deler av Luhansk og Donetsk, der kampene fortsatt raser, opplyser ikke navngitte kilder til Bloomberg.

    Hvis den blir bekreftet, vil en slik avtale representere en enorm seier for Russlands president Vladimir Putin, skriver Newsweek.

    Ukraina har ikke gått med på den foreslåtte avtalen, rapporterte Bloomberg.

    I henhold til forslaget må Ukraina fjerne tropper fra de østukrainske regionene Luhansk og Donetsk, mens Russland må avslutte de offensive operasjonene i Kherson og Zaporizhzja, rapporterte Bloomberg. Rapporten bemerket også at det er uklart om Moskva vil gi fra seg noe land de for tiden okkuperer.

    Artikkelen i Bloomberg er også referert i Kyiv Post , der man innrømmer at situasjonen for dem som ønsker å fortsette krigen i Ukraina er blitt vanskelig etter at meningsmålinger viser at 69% av ukrainerne ønsker fred nå, sjøl om det betyr å avstå territorium.

    Verken Zelensky eller europeiske ledere er konsultert om fredsplanen. EU får igjen klar beskjed om hvor irrelevante de er. Det samme kan sies om Norge, men enda sterkere.

    Det er klart: Møtet blir i Alaska 15. august

    Trump skrev på Truth Social på fredag at møtet hans med Putin vil finne sted i Alaska 15. august. Kreml-medarbeider Jurij Usjakov bekreftet senere denne informasjonen.

    Den amerikanske senatoren for Alaska, Lisa Murkowski, har uttrykt håp om at det kommende møtet mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin i hennes stat vil bidra til å oppnå fred i Ukraina.

    Alaskas guvernør Mike Dunleavy sa at staten hans var klar til å være vertskap for Trump-Putin-møtet.

    «Det er passende at diskusjoner av global betydning finner sted her. I århundrer har Alaska vært en bro mellom nasjoner, og i dag er vi fortsatt en port for diplomati, handel og sikkerhet i en av de mest strategiske regionene på jorden. Verden vil se på, og Alaska er klar til å være vertskap for dette historiske møtet», skrev Dunleavy.

    I welcome the upcoming meeting between President Donald J. Trump and Russia’s President Putin being held here in the great state of Alaska.

    Alaska is the most strategic location in the world, sitting at the crossroads of North America and Asia, with the Arctic to our north and…

    — Governor Mike Dunleavy (@GovDunleavy) August 8, 2025

    USA kjøpte Alaska av Russland i 1867 for 7,2 millioner dollar.

    Mye står igjen

    Alle ser ut til å ta for gitt at Russland tar kontroll over hele Donbass og at Krim anerkjennes som russisk. Men det gjenstår mye. Russland gikk ikke til krig for territorium. De gikk til krig for å skaffe seg varige sikkerhetsgarantier, og det betyr et nøytralt demilitarisert Ukraina uten NATO-medlemskap og det betyr gjenoppretting av en eller annen form for alleuropeisk sikkerhetsordning. Dessuten har Russland krevd en avnazifisering av Ukraina og et oppgjør med den voldelige antirussiske høyrenasjonalismen.

    Krigshisserne i EU, Tyskland, Storbritannia og Norge kan ikke regne med å få fortsette noen krig i Ukraina dersom det blir en avtale mellom Trump og Putin.

    Professor Glenn Diesen drøfter situasjonen med Gilbert Doctorow:

    YouTube player
    • St chevron_right

      Wir schaffen das

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 9 august 2025 • 13 minutes

    Året var 2015 og Angela Merkel hadde med sitt postulat «wir schaffen das» (vi klarer det) åpnet Tyskland for hundretusener flyktninger som strømmet til på grunn av krigskaoset i Syria. Etter hvert kom det for dagen at mennesker fra andre land i områdene omkring Syria også fulgte med i strømmen av flyktninger, også afghanere.

    Av Irene Myrbostad

    Leserinnlegg.

    Ifølge de siste beregningene tok Tyskland inn 1,5 millioner mennesker i 2015. Flyktningstrømmen var dominert av yngre menn som hadde én fellesnevner, muslimsk patriarkalsk mannskultur. Og dette førte igjen til at en «fremmed» virkelighet introduserte seg med brask og bram på selveste nyttårsaften samme år.

    I Køln hadde feststemte mennesker samlet seg på det romslige området mellom Kølnerdomen og sentralstasjonen for å feire overgangen til det nye året. Men det som skulle vært en «happy» nyttårsfeiring endte som et mareritt for hundrevis av festkledde yngre kvinner som ble angrepet av hensynsløse og målbevisste menn. Metoden deres var ikke bare å angripe kvinnene en til en, men mindre grupper menn isolerte kvinnene individuelt, og minst en gruppe med opptil 30 menn omringet og gikk løs på noen få kvinner. Kvinnene ble altså strategisk presset bort og isolert fra sine venner, for kollektivt å bli overfalt og seksuelt misbrukt. Nyttårsnatten endte i frykt, sjokk og kaos for hundrevis av kvinner. Mer enn et tusentalls kvinner meldte at de ble utsatt for seksuell trakassering og seksuelle overgrep, og det fulgte hundrevis av anmeldelser av seksuelle overgrep, tilfeller av grov voldtekt, ran av mobiltelefoner, og annet.

    Samordnet overfallsstrategi

    Etter hvert som politiets etterforskning skred fram viste det seg at rundt 2000 menn, hovedsakelig nordafrikanere og arabere, hadde stått for overgrepene. En mistanke ble sådd om at en koordinert plan kunne ligge til grunn fordi identiske hendelser utspilte seg i flere andre tyske byer, deriblant Stuttgart, Dusseldorf og Hamburg. Og det faktum at både Finland og Sverige erfarte lignende hendelser med seksuelle overgrep på kvinner i flere byer samme nyttårsaften, understøttet mistanken. Det kom etter hvert fram at mennene på forhånd hadde avtalt på sosiale medier å møtes på de stedene hvor overgrepene etterpå utspilte seg.

    Uforberedte myndigheter

    Hvordan reagerte så de ansvarlige myndighetene i Køln? Et utspill fra ordføreren Henriette Reker satte fokus på kvinnenes «eget ansvar», med vekt på klær og oppførsel og «å holde en meters avstand». Utspillet vakte frustrasjon og protester. Politisjefen Wolfgang Albers ble førtidspensjonert – i praksis avsatt, fordi Albers hadde holdt tilbake «vesentlig informasjon» om mennenes bakgrunn. Politiet hadde ikke hatt noen strategi for et slikt mulig scenario. Mens overgrepene pågikk, hadde ikke politiet nok mannskap tilstede verken til å kunne oppfatte omfanget av hendelsene eller ta kontroll på situasjonen.

    Manglende forståelse for den politiske dimensjon

    Etter de dypt forstemmende angrepene på feirende kvinner, har de tyske myndighetene og politiet stilt med spesielle «sikkerhetssoner for kvinner» på nyttårsfeiringene, og med store politiressurser involvert generelt. Plassen ved Brandenburger Tor i Berlin, der mer enn 60 tusen mennesker kan samles for å oppleve nyttårsstemningen og fyrverkeriet, er omhyggelig bevoktet, i tillegg er Røde Kors utplassert. Men, daværende leder i det tyske politiets fagforening (DPoIG) Rainer Wendt kritiserte tidlig tiltakene med sikkerhetssoner for kvinner. Wendt har presisert at etableringen av slike soner sender et feil budskap, og at det kan oppfattes som at det er noe som heter «sikre» og «usikre» soner. Wendt argumenterte også med at «det mangler forståelse for den politiske dimensjon». Et argument myndighetene ikke fant å kunne ta hensyn til. «Kvinner skal ha rett til å være trygge overalt», uttalte Rainer Wendt til avisen Neuen Osnabrücker Zeitung etter angrepene på kvinner i 2015. Hendelsene nyttårsaften 2015 ble karakterisert som «en fullstendig ny dimensjon av kriminalitet» av politiledelsen. Det tok hele fem år før sakene var rettslig avsluttet med behandling av i alt 1210 anmeldelser. 46 menn ble tiltalt, 36 menn ble dømt, og av disse 36 ble kun to menn dømt for seksuelle overgrep.

    Svenske tilstander

    I Sverige avslørte avisen Dagens Nyheter at seksuelle overgrep mot jenter og yngre kvinner hadde skjedd to år på rad (2016 og 2017) under festivalen We are Sthlm, men at politiet hadde sensurert bort hendelsene «for å ikke gi næring til Sverigedemokraterna». Politiet omtalte derfor festivalen som «rolig» – av politiske årsaker. Det hele endte med at politiet anmeldte seg selv for å ha unndratt å informere om overgrepene. Anmeldelsene fra jentene inneholdt minst en grov voldtekt og rundt 40 seksuelle overgrep. I tillegg et høyt antall anmeldelser av seksuell trakassering av jenter i ulike aldre, mange av dem under 15 år. De skyldige mennene var oppgitt som unge flyktninger og asylsøkere, i stor grad fra Afghanistan. Per i dag har 63% av voldtektsdømte menn innvandrerbakgrunn. Termen «utenlandsk opprinnelse» er ofte foretrukket av politiet og mediene fordi det tilslører at den forholdsvis høye andelen voldtektsdømte menn har muslimsk bakgrunn.

    Franske tilstander

    Den 21. juni i sommer gikk La Fête de la Musique (musikkens dag) av stabelen i Frankrike.

    En negativ, moralsk fordømmende «forhåndsomtale» av festivalen sirkulerte på sosiale medier i forkant. Festivalen ble karakterisert som «haram», begrunnet med at det ville skje «dårlige handlinger» mellom kvinner og menn, at det ville bli brukt alkohol og dop, og at musikk var til hinder for gudstro.

    I løpet av festivalen ble 145 kvinner stukket med sprøyter mens de befant seg i menneskemengden. Ifølge politiets etterforskning kunne det av flere ulike årsaker ikke være full sikkerhet om sprøytene ikke hadde hatt innhold av skadelige stoffer. Mange ble svimle og uvel etter å ha kjent stikk og mange ble innlagt på sykehus for toksikologiske undersøkelser. En økning av HIV, som mange av ofrene fryktet stikkene kunne føre til, er ikke blitt påvist, ifølge franske myndigheter. Under oppklaringen av saken kom det fram at mange av de arresterte 12 mennene er «kjenninger» av politiet, og brorparten eller de fleste er arabere og nordafrikanere, flere uten oppholdstillatelse i Frankrike.

    Men, allerede den 17. juni verserte det på internettet at et forestående angrep med sprøyter på kvinner var oppdaget, via hacking av en bestemt SoMe-konto. Det ble formidlet et varsel med en påstand om at angrepene var planlagt å skje i flere franske byer. Deretter begynte advarslene å sirkulere blant kvinner på sosiale medier og enkelte feministiske fora. Kvinnene fryktet at det dreide seg om en koordinert aksjon basert på kombinasjonen bevisshetsnedsettende injeksjoner og seksuell utnyttelse.

    Den 20. juni, dagen før festivalen, offentliggjorde den selvtitulerte « King of Snapchat », Amine Mojito (hans egentlige navn er Illan Magneron) en gatevideo der han forestilte å stikke forbipasserende intetanende mennesker med sprøyter. Videoen vakte sinne og protester, særlig på bakgrunn av at lignende hendelser har skjedd tidvis i Frankrike de siste årene. Politiet meldte senere at ingen ble reelt stukket av Amine Mojito . Men politiet vektla alvoret i at videoen vakte allmenn harme, bestyrtelse og frykt i hele Frankrike. Mojito som er atskillig mer beryktet enn berømt fordi han er kjent som voldelig og ynder å opptre som «stolt» misogynist, er straffedømt for seksuelle overgrep og vold mot kvinner. Han hadde derfor symptomatisk nok vært borte fra offentligheten i hele åtte år før han iscenesatte den optiske sprøyteterrorhendelsen. Hans såkalte influenserkarriere har vært basert på å lage videoer der kvinner, helst nede på alle fire, blir kalt «keh i Mojito» og får væsker sprøytet over seg og hvor de piskes, ydmykes, nedverdiges og utsettes for vold. «Keh i Mojito» er basert på sammentrekningen av det arabiske ordet «kehba» som oversettes til «prostituert» eller «bitch» på arabisk. Videoene skal ha en stor seermasse. Fredag 27. juni ble Mojito arrestert i hjemmet sitt og varetektsfengslet.

    Willkommenskulturen

    Året 2015 var Tyskland på høyden av velstand og innflytelse, ansett som Europas økonomiske lokomotiv, og det rådde en utbredt oppfatning blant folket at landet var istand til å hanskes med det meste. Den enorme flyktningestrømmen appellerte til en viss type nasjonal bravur der den såkalte willkommenskultur utspilte seg, noe som medvirket til at store deler av befolkningen engasjerte seg for at flyktningene ikke skulle lide unødvendig overlast ved ankomst.

    I ettertid kan det virke som om apparatet rundt Angela Merkel ikke hadde støttet seg på noen realistiske analyser som tok for seg det brå tilskuddet av hundretusener muslimske menn «i sin beste alder», som annet et velkomment tilskudd til billig arbeidskraft. Hva slike mengder med nye mennesker (hovedsakelig menn) kunne innebære for det tyske samfunnet for øvrig og spesielt for de tyske kvinnene på kort eller lang sikt, ble trolig ikke påtenkt. Kanskje var det heller ikke politisk ønskelig. Willkommenskulturen fulgte sin egen agenda, spesifikt som noe de store tyske bedriftene hadde god nytte av. Også viktige samfunnsinstitusjoner og organisasjoner stilte seg positive.

    Problemene meldte seg uunngåelig likevel, for tyskerne og for Angela Merkel.

    Merkel har i ettertid sagt at hun «ville gjort det igjen» i likhet med daværende statsminister Jens Stoltenbergs bemerkelsesverdige utsagn «jeg ville gjort det igjen» (i forbindelse med hans forsvar av den norske bombingen av Libya. Uten sammenligning forøvrig) Dette er interessant for både Merkel og Stoltenberg framstiller de respektive, men helt ulike forholdene som om det ikke fantes alternativer. Kanskje stemmer det for Angela Merkel sin del.

    Nå «spås» det at store flyktning- og immigrantbølger vil begynne å strømme til europeiske land igjen. Det fundamentale spørsmålet er om befolkningene i Europa er klare for det.

    Nemesis

    De grunnleggende årsakene til strømmen av mennesker over de europeiske grensene er det vesten selv som i stor grad har stått for, med sin ustoppelige økonomiske utbytting og sin notoriske hang etter å trenge inn i andre lands anliggender, splitte og krige for å «forbedre» andre lands politiske kulturer. Nå om dagen heter det «kamp mot terror», «innføring av demokrati» og «regimeendring», alt under fanen «beskytte vestlige verdier». At det i hovedsak dreier seg om nyimperialistisk tilgang til naturressurser er det altfor få mennesker forunt å erkjenne, for de fleste prioriterer ikke tiden det tar eller har ikke ork til slike litt mer stedige undersøkelser. Det vi ser er både utformingen og virkningene av rå geopolitikk, noen ganger selvsagt i mer eller mindre «akseptabel» forkledning. Som det også betegnes, utenrikspolitikk «med andre midler».

    Det følbare resultatet er at en tilsynelatende økende gruppe mennesker i europeiske land ofte finner sin åndelige næring i en religiøs, bastant og intolerant islamsk dogmatikk krydret med et historisk betinget nag mot all vestlig og «vantro» kultur, også det som heter vår kristne kultur, slik at disse menneskene konstant yter forskjellige former for en mer eller mindre skjult eller åpen, sosial motstand og bedriver sånn sett et slags «opprør». Det fungerer som motsatt av både integrering og assimilering – enten det kommer fram verbalt, voldelig, eller pågår ved å manipulere ulike systemer som uansett anses som for motvillige, eller også latterlig naive. Dette fenomenet kan oppfattes som en slags påholden, men vedvarende «geriljakrig» mot det samfunnet disse menneskene har valgt å komme til.

    I Frankrike hender det stadig at kirker går opp i flammer, det skyldes neppe bare dårlig vedlikehold. Økende, mer brutal og utspekulert kriminalitet er etablert som en direkte følge av immigrasjon. «Hevnen» rettes tilsynelatende spesielt mot europeiske kvinner og den utnytter deres «nye sårbarheter», i denne forstand nye sårbarheter som et direkte resultat av selve den vestlige kvinnefrigjøringen.

    Kjønnssegregering i Europa

    For europeiske kvinner er det blitt slike tilstander at det diskuteres seriøst om det er nødvendig med egne «trygge» avdelinger, slik som på metroen i Berlin der kvinner daglig utsettes for seksuell trakassering og overgrep. Offentlige badebassenger stenges ned i Tyskland på grunn av trakassering og seksuelle overgrep på unge kvinner. Også på barn. I England har det skapt opprør blant lokalbefolkninger fordi immigranter står bak flere og flere voldtekter og drap (inkludert av barn) og slik skaper utrygghet i lokalsamfunn.

    Typisk nok, er « gender sensitive urban planning » (kjønnssensitiv byplanlegging) satt på samfunnsplanleggernes dagsorden i England. En ny, mer brutal mannskultur brer om seg og setter standarden.

    Noen legger skylden eller hovedansvaret for den negative utviklingen over på «femininiseringen» i politikken og på den «muskelsvake» kvinneandelen i politiet, og at kvinnelig «bløthet» og empati i rettsvesenet og domstolene innebærer for stor innlevelse i de kriminelles bakgrunn på bekostning av ofrenes situasjon. Eksemplet med den såkalte groomingskandalen i England der politi og myndigheter ikke maktet stort mer enn å toe sine hender, mens utsatte og hjelpeløse barn og mindreårige ble manipulert, misbrukt, solgt og massevoldtatt i en rekke engelske byer er et tragisk eksempel på når feil type politikere styrer både politi, barnevern og domstoler. De ubegripelige forholdene fikk anledning til å pågå over flere tiår uten at myndighetene tok reell affære, begrunnet med frykt for rasismeanklager fordi gjerningsmennene har asiatisk/pakistansk opprinnelse, og at voldelige opptøyer kunne komme i kjølvannet på grundig etterforskning, arrestasjoner og tiltaler.

    Enn så lenge merker europeiske kvinner på egen kropp og puls at virkeligheten er i endring. Det er umulig seriøst å benekte at massevoldtekter og andre former for seksuelle og voldelige overgrep eller truende oppførsel har blitt mer vanlig om ikke som en farsott i flere europeiske land, og at kvinner har måttet vike og tilpasse eller endre livsstilen for å sikre den daglige tryggheten sin. Overfall med ran og andre vinningskriminelle handlinger pluss drap har økt betraktelig overalt i vest-Europa, også i Norge. Fenomenet er knyttet til proporsjonene på immigrasjons- og flyktningepolitikken.

    Hyperovervåkning – den endelige løsningen?

    Angela Merkel representerte selve «urmoderen» i Tyskland, ikke minst for sin «uangripelige», trygge måte å kommunisere på. I tillegg er hun respektert av et flertall tyskere på grunn av sin enkle livsstil. Uansett, Angela Merkel åpnet de tyske dørene på vid gap, alt mens tysk økonomi og samfunnsorden ennå fungerte bra. Siden da har mye endret seg i negativ retning for tyskerne, også grunnet det såkalte grønne skiftet, men endringene i demografien byr også på vesentlige utfordringer. En fjerdedel av tysk befolkning har annen herkomst enn etniske tyskere. Det er et åpent spørsmål om selve premissene for sosial omgang med vekt på forhold som særlig angår kvinner kan bli satt på større prøver. Eksemplet med ordføreren i Køln og hennes offentlige reaksjon etter overgrepene på kvinner nyttårsaften 2015 er betegnende for situasjonen.

    Masseinnvandringen, kombinert med «dystopiene» levert fra WHO om at «livsfarlige pandemier» vil utfoldes regelmessig i nærmest uoverskuelig framtid, gjør det også svært mye enklere for europeiske regjeringer å påtvinge befolkningene nye lover som innebærer økende overvåkning med mulighet til rigid kontroll av samfunnsborgerne, ikke minst med hjelp av overvåkningsteknologi hvorav mange av de mest avanserte, «smarte» teknologiene er produsert i Israel. Fra orden til kaos, og til «ny orden» skapt med andre midler, kanskje til andre formål.

    Kroppens private og ukrenkelige autonomi er jo humanismens kjennetegn. Og ja, på dette punkt i historien er sagaen om det ukrenkelige individet blitt selve den menneskelige sivilisasjonens store vandre-prosjekt. En visjon som de mangfoldige erfaringene med all verdens brutale konflikter og kriger med alle deres tenkelige og utenkelige ugjerninger ikke har klart å lamme.

    Men hvis dette kolliderer med en kompakt rekke politisk og sosialt uoverstigelige polariseringer med kraften til å ødelegge både mellommenneskelige og nasjonale relasjoner, og det verken er vilje eller motivasjon i tide til å ta politisk høyde for disse åpenbart fullt mulige katastrofene, så vil det krevende spørsmålet nødvendigvis bli om vi egentlig klarer det.


    Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.

    • St chevron_right

      Spania skrinlegger kjøp av F-35

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 9 august 2025 • 3 minutes

    Ifølge rapporter fra den spanske avisa El País , har den spanske regjeringa besluttet å avbryte planene om å kjøpe amerikanskproduserte F-35 kampfly, og i stedet fokusere på europeiske alternativer som Eurofighter Typhoon og det fremtidige kampflysystemet FCAS (Future Combat Air System). Beslutninga ble bekreftet av forsvarsdepartementet 6. august 2025, og det hevdes at vedtaket er drevet av Spanias ønske om å prioritere europeisk forsvarsindustri, da 85% av de økte forsvarsutgiftene på 10,5 milliarder euro i år skal investeres i Europa. Dette gjør kjøp av amerikanske fly uforenlig med strategien.

    El País rapporterer at regjeringa hadde satt av 6,25 milliarder euro i 2023-budsjettet for nye kampfly, og at det tidligere var interesse for opptil 50 F-35-fly, inkludert F-35B for marinen og F-35A for luftforsvaret. Planene er nå lagt på is på ubestemt tid, delvis på grunn av politiske spenninger med USA, særlig etter at statsminister Pedro Sánchez avviste NATOs mål om å øke forsvarsutgiftene til 5% av BNP, noe som førte til kritikk fra tidligere president Donald Trump.

    For marinen skaper dette utfordringer, da deres Harrier AV-8B-fly skal fases ut innen 2030, og F-35B var det eneste levedyktige alternativet for kort take-off og vertikal landing (STOVL). Uten F-35B vil marinen miste fastvinget flykapasitet fra hangarskipet Juan Carlos I inntil en ny løsning, som et nytt hangarskip eller fly som franske Rafale M, er på plass. For luftforsvaret er situasjonen mindre presserende, da de kan stole på eksisterende Eurofighter-fly frem til FCAS er klar, tidligst i 2040.

    Tidligere i år bekreftet statsminister Pedro Sánchez målet om å øke forsvarsutgiftene mot 2% av BNP i tråd med NATOs retningslinjer, og nektet deretter å øke utgiftene til 5% på et toppmøte i juni. Denne holdningen møtte sterk kritikk fra USAs president Donald Trump, som truet med ekstra tollsatser på spanske varer. Spanias forsvarsdepartement og Lockheed Martin kommenterte ikke umiddelbart rapporten.

    Spanias beslutning om å droppe kjøpet av F-35-fly er primært motivert av en strategisk prioritering av europeisk forsvarsindustri. Imidlertid spiller politiske spenninger med USA, inkludert Trumps trussel om tollsatser, en rolle.

    Kritikk mot F-35-programmet i Sveits

    En meningsmåling fra mars-april 2025 viste at 81% av sveitserne, spesielt i den fransktalende delen av landet, er imot leveringen av F-35-flyene. Opposisjonen, ledet av Stop-F-35-alliansen, samlet inn over 100.000 underskrifter for en folkeavstemning, men regjeringen har nektet å avholde denne, med henvisning til at en forsinkelse ville true sikkerheten og at Lockheed Martins tilbud ville utløpe.Videre har det sveitsiske nasjonalrådets forvaltningskommisjon i juli 2025 satt i gang en granskning av F-35-programmet på grunn av budsjettoverskridelser på over 1,3 milliarder sveitsiske franc, tekniske mangler og reduserte industrielle kompensasjoner.

    Sveitsiske parlamentarikere har også uttrykt bekymring for prisstigninger på opptil 20 % og svakheter i kontraktsgarantiene, spesielt i lys av politiske spenninger med USA under Donald Trumps ledelse. Noen politikere og kommentatorer har tatt til orde for å kansellere kjøpet, men per august 2025 er det ingen offisiell beslutning om å droppe F-35-anskaffelsen.

    India stanser kjøp av våpen fra USA

    New Delhi har utsatt planene om å anskaffe nye amerikanske våpen og fly, ifølge tre indiske tjenestemenn med kjennskap til saken. Dette er Indias første konkrete tegn på misnøye etter at tollsatser på eksport av president Donald Trump trakk båndene til det laveste nivået på flere tiår. Det er Reuters som melder dette.

    India hadde planlagt å sende forsvarsminister Rajnath Singh til Washington i løpet av de kommende ukene for en kunngjøring om noen av kjøpene, men den turen er avlyst, sa to av personene.

    Trump innførte 6. august en ekstra toll på 25% på indiske varer som straff for Delhis kjøp av russisk olje, noe han sa betydde at landet finansierte Russlands invasjon av Ukraina. Det økte den totale tollen på indisk eksport til 50% – blant de høyeste blant alle amerikanske handelspartnere.

    India har understreket at beslutninger om oljeimport fra Russland er suverene og basert på nasjonale interesser, spesielt for å sikre rimelige og stabile energipriser for indiske forbrukere. Utenriksdepartementet i New Delhi har uttalt at kritikken fra USA og andre vestlige land er «uberettiget og urimelig», og pekt på at India ikke vil ofre sin suverenitet.

    India har påpekt hykleriet i vestlige lands kritikk av landets oljehandel med Russland, når land som EU selv opprettholder betydelig handel med Russland (f.eks. 67,5 milliarder euro i varehandel i 2024 og rekordhøye LNG-import på 16,5 millioner tonn). USA importerer også russiske produkter som uran og palladium. India fremhever at deres handel med Russland er drevet av nødvendighet for energisikkerhet, i motsetning til vestlige lands handel som ikke er like kritisk.

    • St chevron_right

      Mellom 2021 og 2024: 200 milliarder i ekstra strømregning

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 9 august 2025 • 4 minutes

    Mellom 2021 og 2024 har husholdninger og næringsliv i Sør-Norge betalt rundt 200 milliarder kroner mer for strøm enn i perioden 2017–2020. Den totale ekstraregningen for hele landet er beregnet til 247 milliarder kroner.

    Av dette har strømstøtten kun dekket cirka 50 milliarder kroner – altså bare 20 prosent. Samtidig har staten fått inn rundt 60 milliarder kroner ekstra i moms som følge av de høye strømprisene. Det betyr at staten i realiteten har tjent mer på moms enn den har gitt tilbake i støtte.

    Strømskandalen har kostet oss dyrt.

    Hvor dyrt? Se her.
    https://t.co/B1zuZeH0oD

    — Eivind Salen (@eisalen) August 8, 2025

    Salen: – Staten tjener på de høye prisene

    I denne artikkelen i Nettavisen , har Motvind Norges Eivind Salen bidratt med bakgrunnstall og analyser: – Strømprisene som tidligere bidro til å dempe inflasjon, er nå inflasjonsdrivende . Momspålegget gjør at staten i praksis ikke taper , men snarere tjener mer , sier Eivind Salen, rådgiver i Motvind Norge.

    Han peker på at strømstøtten fremstår som symbolpolitikk når staten samtidig tar inn mer i moms enn den gir tilbake i støtte.

    Det norske folk har altså betalt 247 milliarder kroner mer for strømmen de siste fire årene.

    Hva med strømstøtten?

    Den dekker ganske nøyaktig 20 prosent av den økte prisen, siden total strømstøtte utbetalt i de fire årene er på ca 50 milliarder.

    Får tilbake på momsen

    Netto har altså det norske folk fått en ekstraregning på 200 milliarder kroner etter at de nye kablene til Tyskland og England ble åpnet og den europeiske energikrisen inntraff. Dette er imidlertid før påslag, moms og avgifter.

    Bare økningen i moms på høyere strømpris er ca 60 milliarder kroner de siste fire årene, ifølge beregningen.

    – Beløpet staten drar inn i ekstra moms som følge av høyere strømpriser, er høyere enn det de gir tilbake i strømstøtte. I praksis dekkes derfor strømstøtten inn bare med den økte momsen, sier Eivind Salen i Motvind, og avslutter:

    – De økte prisene føles urettferdig og treffer folk hardt.

    – Dette er en varslet katastrofe, sier Sofie Marhaug fra Rødt.

    Hun viser til at prisene begynte å stige kraftig etter at utenlandskablene til Tyskland og England ble satt i drift.

    – Hver eneste sommer stiger prisene. Om vinteren sprer prissmitten seg også til Østlandet. Dette var hele tiden en varslet konsekvens.

    Kommentar: Regjeringa har ødelagt et godt strømsystem og plyndrer i stedet folket

    Som Salen peker på i Nettavisen hadde vi tidligere et velfungerende og sosialt strømsystem i Norge. Fordi Ap og Høyre med Støre og Stoltenberg som de absolutte pådriverne har lagt seg flate for EU har vi fått et strømsystem som bare på fire år har kostet folk og næringsliv i Norge 200 milliarder kroner.

    Men hva bruker staten de enorme ekstrainntektene på? I alle fall ikke på skoler, jernbane, helsevesen eller infrastruktur. Noen titals milliarder brukes på subsidier til totalt meningsløs og naturskadelig vindkraft.

    Ukrainakrigen det store pengesluket

    Norge har bevilget betydelige summer til støtte for Ukraina siden Russlands invasjon startet i 2022, primært gjennom Nansen-programmet og andre initiativer. Her er en oversikt basert på tilgjengelig informasjon basert på søk i Grok:

    Total støtte 2022–2025: Norge har bevilget til sammen 141,6 milliarder kroner fra 2022 til 2025. Dette inkluderer både militær, sivil og humanitær støtte.

    Årlig fordeling:

    2022: Omtrent 10,7 milliarder kroner.

    2023: Omtrent 19 milliarder kroner.

    2024: 27 milliarder kroner.

    2025: 84,9 milliarder kroner, hvorav 50 milliarder kroner ble lagt til i mars 2025 for å øke den militære støtten.

    Nansen-programmet: I februar 2023 ble det enighet om en femårig støttepakke på 75 milliarder kroner for 2023–2027, med årlige utbetalinger på omkring 15 milliarder kroner. Høsten 2024 ble programmet forlenget til 2030, og den totale rammen ble økt til 205 milliarder kroner, med et «gulv» for årlig finansiering på 15 milliarder kroner. I 2025 ble støtten økt til 85 milliarder kroner, hvorav 22,5 milliarder går til militær støtte og 12,5 milliarder til humanitær og sivil støtte.

    Spesifikke bidrag:

    Militær støtte inkluderer våpen som panservernvåpen, artillerigranater, luftvernsystemer, stridsvogner og bidrag til internasjonale initiativer, som 1,5 milliarder kroner til en skandinavisk støttepakke koordinert av NATO i 2025.

    Sivil og humanitær støtte (2022–2025): Totalt 37,3 milliarder kroner, fordelt på humanitær bistand (11,4 milliarder), energistøtte (10,7 milliarder), drifts- og budsjettstøtte (11,4 milliarder), og støtte til menneskerettigheter, reformer og Moldova.

    2,4 milliarder kroner ble i 2025 bevilget til Verdensbankens fond for gjenoppbygging og kriserespons i Ukraina.

    Hundrevis av milliarder til militarisering

    Norges forsvarsbudsjett (generelle militærutgifter). Tallene nedenfor er hentet fra statsbudsjettene og relaterte kilder:

    • 2021: Forsvarsbudsjettet var på ca. 64,1 milliarder kroner.
    • 2022: Økte til ca. 68,7 milliarder kroner.
    • 2023: Ca. 76,4 milliarder kroner, delvis drevet av økte investeringer i forsvarsevne og NATOs 2 %-mål.
    • 2024: Budsjettet var på ca. 91 milliarder kroner, inkludert styrking av Forsvaret og økte driftskostnader.
    • 2025: Estimert til ca. 104,1 milliarder kroner, basert på Stortingets budsjettvedtak og økninger for å møte NATOs mål og styrke nasjonal forsvarsevne.

    Totalt for perioden (estimert): Ca. 404,3 milliarder kroner til Norges eget forsvar (2021–2025). Dette inkluderer driftskostnader, investeringer i utstyr som F-35 kampfly, fregatter, ubåter, og styrking av Forsvarets kapasiteter i Nord-Norge.

    Dette er de faktiske prioriteringene til den norske regjeringa. Krig, opprustning og Ukraina framfor alt som har med det norske folkets levevilkår og framtid å gjøre.

    Sofie Marhaug og Rødt kan protestere på strømranet, og det med rette, men de sier ingenting om hva statens ekstra inntekter brukes til, fordi de støtter krigen i Ukraina og militariseringa ev Norge, les: Forsvarsforliket.