Plutselig er det blitt lov i Vesten å snakke om korrupsjonen i Ukraina. Demonstrasjonene i Kiev og andre byer hadde vestlig støtte. Men de vil ennå ikke røre ved det faktum at Ukraina er gjennomkorrupt. Det er ikke et land der det finnes en del korrupsjon – det er en mafistat der korrupsjonen ER systemet.

Newsweek har gitt plass til en kronikk med tittelen: How Long Will Americans Tolerate Ukrainian Corruption? Den er skrevet av Trump-rådgiveren Steve Cortes .

Hvor lenge vil amerikanere tolerere ukrainsk korrupsjon?

Cortes skriver:

Intervensjonistiske politikere som Lindsey Graham og Joe Biden posisjonerte stadig USAs støtte til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj som en «kamp for demokrati» mot den autokratiske Russlands president Vladimir Putin.

Men fortjener våre antatte allierte i Kyiv slik smiger?

Nylige handlinger tyder på at Zelenskyj og hans effektive medpresident, Andrij Jermak, selv opptrer på svært autoritære måter – og i økende grad avslører for verden at de ikke er transparente og pålitelige partnere for USA.

Korrupsjon er fortsatt en del av ukrainsk politikk og styresett, og starter på de aller høyeste nivåene i administrasjonen i Kyiv. Bare denne uken ble kontoret som er ansvarlig for å bekjempe og straffeforfølge korrupsjon raidet i et utenomrettslig angrep på anstendighet og rettssikkerhet. Denne raiden lukter – og den lukter gangsterisme, ikke demokrati.

Med tanke på disse taktikkene er det ikke rart at amerikanere i økende grad innser at det rett og slett ikke er god politikk å sende lånte penger for 175 milliarder dollar til korrupte ledere i Ukraina. Faktisk skader det USAs nasjonale sikkerhet å sende fjell av lånte midler til kleptokrater, samtidig som det gjør landet vårt fattigere.

Kanskje av disse grunnene viser amerikanerne nå en ny preferanse for tilbaketrekning fra krigen mellom Ukraina og Russland. Et flertall på 62 prosent av amerikanerne sier nå at Amerika bør trekke seg fra krigen hvis de to partene ikke kan finne en fredelig løsning, nå som president Donald Trump har holdt løftet sitt om å kreve direkte samtaler mellom regjeringene til Zelensky og Putin. Selv blant demokratene støtter 45 prosent en slik tilbaketrekning. Blant unge amerikanere i alderen 25–44 år er det hele 69 prosent som støtter tilbaketrekning.

Disse tallene har steget dramatisk av to hovedgrunner. For det første har krigen nådd en tilsynelatende fastlåst situasjon, noe som tvinger frem en forhandlet løsning snarere enn massive nye amerikanske utgifter. For det andre blir amerikanske borgere mer bevisste på de tvilsomme handlingene til tjenestemennene som mottar hjelpen.

EU holder tilbake 1,5 milliarder euro i støtte på grunn av korrupsjon

New York Times skriver: E.U. Cuts Aid to Ukraine Over Corruption Concerns .

Den europeiske union sa fredag at de ville holde tilbake 1,5 milliarder euro, eller 1,7 milliarder dollar, fra et samlet fond på 4,5 milliarder euro, hvis utbetaling er avhengig av å oppnå standarder for god styring, og som ikke kan brukes til militære kjøp. Avgjørelsen er imidlertid ikke endelig, og finansieringen kan gjenopprettes hvis Ukraina oppfyller visse standarder.

Og Politico følger opp med overskriften Why are Ukrainians mad at Zelenskyy?

Det er slutt på at vestlige konsernmedier omtaler den ukrainske skuespilleren som «den nye Churchill» eller sammenlikner ham med Abraham Lincoln.

NRK: Hyller Zelenskyjs tale til EU: – Han er vår tids Churchill .

Zelensky and Churchill Are True Leaders – The New York Times

Trump’s Former Advisor Compares Zelensky to Abraham Lincoln

Nå får lesere og seere ane at Zelensky mer er å sammenlikne med lederen for et forbrytersyndikat. Dette er vestlig narrativkontroll. Krigen i Ukraina er tapt og nederlaget vil bli fryktelig. Det er derfor om å gjøre å fordele skyld før korthuset raser. De siterte medieomtalene likner på det Robert Louis Stevenson i romanen Sjørøverøya kaller «det sorte merket» , der en sjørøver som var dømt til døden av andre pirater fikk vite det gjennom at han fikk overlevert dommen på et stykke papir.

Zelensky mister sjarmen mens Russlands momentum på slagmarken akselererer

I en nylig kommentar skrev tidligere CIA-analytiker Larry Johnson:

Mens Washington og dets europeiske lakeier vil være konsentrert om samtalene i Istanbul mellom Russland og Ukraina, kan Zelenskys dager være talte.

Dette kom etter at Zelensky hadde slått til mot kontrollorganene NABU og SAP. Disse kontrolleres direkte av USAs ambassade i Kiev.

Zelenskys handling utløser protester over hele Ukraina. Dette kommer rett etter Seymour Hershs siste innlegg på Substack, som spår Zelenskys nært forestående fall:

Zelensky er på listen for eksil, hvis president Donald Trump bestemmer seg for å ringe. Hvis Zelensky nekter å forlate sitt kontor, som er det mest sannsynlige, sa en involvert amerikansk embetsrepresentant til meg: «Han kommer til å gå med makt. Ballen er på hans banehalvdel». Det er mange i Washington og i Ukraina som mener at den eskalerende luftkrigen med Russland må ta slutt snart, mens det fortsatt er en sjanse til å inngå et forlik med presidenten, Vladimir Putin.

Det er indikasjoner på at Zelensky vet hva som kommer. Han har nettopp skiftet eller sparket tre tjenestemenn: forsvarsministeren, statsministeren og ambassadøren til USA. Som den amerikanske embetsrepresentanten fortalte meg, Zelensky «begynner å lese faresignalene».

Tjenestemannen la til at hva som skjer videre, når det gjelder politisk vold i Kiev og andre steder, avhenger i stor grad «av i hvilken grad befolkningen har nådd det punktet der de ikke har noe annet valg. Zelensky vil ikke gå frivillig, men med føttene først.

Den samme tendensen kommer også klart fram i artikkelen fra The Spectator:

Alt dette har å gjøre med at Vestens krig mot Russland i Ukraina er tapt.

Norge fortsetter å øse skattepenger til Kiev – korrupsjon ingen hindring

I mars 2025 økte partiene på Stortinget Ukraina-støtten med 50 milliarder kroner . Med det ble den samlede rammen for Nansen-programmet økt til 205 milliarder kroner. Før dette vedtaket så det slik ut:

Støre: Norge er klare til å betale for ett Patriot-system til Ukraina.

Det er opplagt at Zelensky har mistet himmelens mandat og USA vil velte den økonomiske byrden over på EU. Og når EU nøler står den dummeste gutten i klasse, Norge, klar til å betale regninga.

Eller som George Galloway sier: Alt dette har vi sagt hele tida!

Dette er 220. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.

Lars Birkelund.

12. juli

Det er litt drøyt å kalle Norge en politistat, men Norge driver i den retningen grunnet krigspolitikken, som har pågått nesten uten opphold siden 1999 og som fører til at Regjeringen (Norge) og Stortinget får mer og mer å skjule, flere og flere liv på samvittigheten. Her Jan-Erik Gaup om hva han opplevde.

https://www.facebook.com/photo?fbid=10239653701261985&set=a.3469657221571

13. juli

Hva norske politikere burde ha lært av krigen i Georgia i 2008.

1. At Russland, som andre land, er villig til å bruke makt når de ser seg truet. Altså burde norske regjeringer og storting ha sluttet å føre en Russland-fiendtlig politikk allerede da, i stedet for å støtte flere NATO-utvidelser, kuppet mot Janukovitsj osv.

2. Regjeringen og Stortinget bør også skjønne betydningen av at Russland trakk seg ut av Georgia, i en situasjon der Russland lett kunne ha overtatt hele Georgia (Georgia kapitulerte etter fem dager).

Det at Russland likevel trakk seg ut av Georgia betyr at vi kan se bort fra konspirasjonsteorien om at Russland ønsker å overta hele Ukraina, og flere europeiske land, sjøl om det skal sies at de tre baltiske ’ministatene’ ligger lagelig til for hugg, slik de oppfører seg.

Krigen i 2008 begynte med at Georgia angrep Sør-Ossetia, som brøt ut av Georgia i 1991, i et forsøk på å gjeninnlemme Sør-Ossetia. Ti russiske soldater som var stasjonert i Sør-Ossetia ble drept under angrepet. https://www.reuters.com/article/us-georgia-russia-report-idUSTRE58T4MO20090930/

Mikheil Saakasjvili, som da var Georgias president, var en USA-marionett, innsatt som følge av en ’revolusjon’ i 2003. Han trodde etter alt å dømme at angrepet og gjeninnlemmelsen av Sør-Ossetia ville føre til at Georgia ble tatt inn i NATO. Og det hadde antagelig skjedd hvis ikke Russland hadde intervenert. Men fortsatt insisterer NATO, regjeringen og Stortinget på at Georgia skal bli med i NATO.

Seinere samme dag:

Flertallet av ukrainerne har for lengst innsett at det er umulig å vinne krigen og vil derfor ha en øyeblikkelig slutt på den, sjøl om det betyr å miste territorium. Dette mens r egjeringen og Stortinget oppmuntrer mer og mer motvillige ukrainere til å krige videre.

Ukrainere blir kidnappet på gata der de blir tvangsrekruttert for å bli regjeringen/stortingets kanonføde mot Russland, mens norske ‘eksperter’, er propagandister for mer krig snarere enn å være eksperter på sine felt.

Men det finnes unntak. Amund Osflaten er hovedlærer i landmilitær teori og doktrine ved Krigsskolen og sier at vi må innse at Ukraina har tapt; «alternativt må vi gå til direkte krig mot Russland». https://www.forsvaretsforum.no/atomsikkerhet-atomvapen-beredskap/ekspert-forbi-punktet-der-krigen-kan-vinnes/444397

Bør NATO/Norge risikere atomkrig for et land som ikke er med i NATO og som har en regjering som kan takke seg sjøl og NATO/Norge for at det ble krig?

Svaret gir seg sjøl. Men ikke for norske politikere. De innser nok i økende grad at de ikke kan vinne krigen, men håper på et mirakel som skal redde deres ære. Som at Putin blir styrtet eller dør. Men det vil ikke forandre noen ting, bortsett fra at russerne blir enda mer bestemte på å fortsette til NATO, Norge og Kiev kapitulerer.

Seinere samme dag:

Putin om hvordan han tok feil av Vestens motiver.

«Jeg trodde at motsetningene med Vesten først og fremst var ideologiske. Det virket logisk på den tiden – den kalde krigen, forskjellige verdenssyn, verdier, samfunnets organisering. Men selv da ideologien forsvant, da Sovjetunionen opphørte å eksistere, fortsatte det samme, nesten rutinemessige avviket fra Russlands interesser. Og det var ikke på grunn av ideer, men på grunn av jakten på fordeler – geopolitiske, økonomiske, strategiske» .

14. juli

Rita Koefoed Khairbek er syrisk alawitt som har bodd i Norge i mange år. Legg merke til hvordan hun beskriver de pågående myrderiene i Syria og sammenlign med hvordan NRK og andre norske medier beskriver dem i dag. https://www.facebook.com/photo?fbid=30530730056570884&set=a.451767128227240

Seinere samme dag:

2017: «Norges militære støtte til syriske opprørere er lite gjennomtenkt og uklok, mener oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets høgskole».

https://www.nrk.no/norge/militaerekspert_-_-uklokt-av-norge-a-stotte-syriske-opprorere_-1.13453661

Tenke seg til at det var nødvendig å fortelle norske regjeringer og storting at det var uklokt med militær støtte til opprørere i Syria. Dette var i virkeligheten islamistiske terrorister som knapt var syrere, de kom fra opptil 100 forskjellige land, lokket til Syria med penger fra Norge og en rekke andre land, som Saudi Arabia, Qatar og USA.

Men enda verre er det at norske regjeringer og storting likevel fortsatte med det. Dette var i 2017. Men faktum er at Norge begynte å støtte slike i 2012 og at det allerede da var kjent at opprørerne var knyttet til Al Qaeda. Ja, Al Qaeda, de som skal ha stått bak 911. Syriske «moderate opprørere», som de ble kalt av norske medier, sa blant annet at de ville utrydde alle alawitter, 3 millioner mennesker hvorav de fleste i Syria. Og nå som de har stjålet makta i Syria, med norsk støtte, har de holdt på med det i flere måneder.

Den norske støtten til islamistiske terrorister i Syria begynte som sagt i 2012. Men i 2017 begynte regjeringen til Erna Solberg i tillegg å trene slike terrorister, fortsatt med støtte fra de fleste partiene på Stortinget (støtten var ikke lenger unison). Dette ble offisielt avsluttet noen år seinere. Men Norges støtte til islamistiske terrorister i Syria fortsatte på andre måter. Derfor klarte ikke Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide å skjule sin glede da terroristene til slutt klarte å stjele makta i Syria i desember i fjor. Like etterpå gikk de inn for å oppheve sanksjonene mot Syria, sanksjoner som hadde drept og drevet syrere på flukt siden 2011, men som altså ble opphevet etter at Al Qaeda stjal makta i Syria.

Dette er så ille at de fleste har vanskelig for å tro det. Og derfor vil de ikke tro det. Men det er dessverre sant.

«Forsvarsdepartementet vil ikke opplyse hvor i Jordan de norske soldatene er stasjonert, hvilke opprørsgrupper som nyter godt av den norske militærstøtten, hvor i Syria de opererer og hvilke erfaringer man har gjort så langt».

Sjølsagt ville ikke Forsvarsdepartementet si det.

«Heier frykter blant annet at opprørerne som får norsk militærstøtte, til tross for løfter om det motsatte, også vil rette våpnene mot syriske regjeringsstyrker og deres allierte».

Nettopp, det var det, kamp mot regjeringsstyrkene, som var meningen med støtten og Al Qaeda ble brukt til formålet. https://www.nrk.no/norge/militaerekspert_-_-uklokt-av-norge-a-stotte-syriske-opprorere_-1.13453661

Norske regjeringer og Storting har siden 2011 vært blant verdens verste. Det er det heller ikke mange som liker å tro eller vite. Og det er ikke hyggelig å måtte si det. Men også det er dessverre sant.

---

Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok

I Norge har innbyggerne i to folkeavstemninger sagt nei til norsk medlemskap, men er innmeldt i EU gjennom EØS. Norge er EUs mest underdanige medlem som ikke tør si nei til noe som helst. Norges styrende elite vil ha oss inn i EU. EU-tilhengerne karakteriserer EU som « gode og snille EU » når det passer. Nå passer det ikke, nå truer EU med høy toll på norsk ferrosilisium — er «slem» — og da kommer den norske underdanigheten fram.

Ove Bengt Berg.

NRK tier om norsk energimakt

Statsmediet i Norge, NRK, er veldig ivrig på å få Norge inn i EU. Både Ugo Fermariello i Dagsnytt 18 i går og Ida Creed i Dagsrevyen litt seinere spurte aggressivt alle intervjuobjekter « Men er EØS nok, da? ». Underforstått, ikke bare reelt medlem av EU, men også formelt medlem av EU må Norge bli for å kunne slippe EU-toll og ta del i EUs «herligheter», les økende interne konflikter.

Det er vel bare i Norge at vi har ledere som ikke tør se betydningen av egne verdier og hele tida tenker at vi er bare et null og at alle andre er mye kjekkere og mektigere. Norge forsyner EU med 32 prosent av den gassen EU nå så sårt trenger etter at de sjøl har valgt å strupe egen energiproduksjon gjennom det grønne skiftet. For: Hvorfor spurte verken Fermariello eller Creed om ikke Norge kunne true med å stanse salget av en tredel av gassen EU får nå, og to prosent av elektrisiteten, som mottiltak? Tror de to på vegne av NRK-redaktøren at det Norge som får all den energien sin fra EU? Vi må vel tro det?

Michael Baldwin, leder EU-kommisjonens generaldirektorat for energi, sier at EU trenger norsk gass i rørene til 2049.

Det vi ser er at det er enda viktigere for statens eget presseorgan å være underordna under og krype for den politiske ledelsen enn for den politiske ledelsen i Norge å krype for EU.

Hvorfor skal vi kreves for penger og påtvinges å måtte finne oss i sånne politiske propagandaorgan som NRK?

---

Denne artikkelen ble publisert av Politikus .

Nukewatch UK forklarer hvordan de sporet bombene som ble fløyet over Atlanterhavet.

Av nukewatch.org, 22. juli 2025

Nye bevis tyder på at amerikanske atomvåpen med over 20 ganger så stor kraft som Hiroshima-bomben ble fraktet til England i forrige uke.

Arsenalet er under kontroll av president Donald Trump og kan brukes uten britisk godkjenning.

Teamet vårt ved Nukewatch UK observerte et spesialfly med bombene da det landet på RAF Lakenheath i Suffolk 17. juli, etter å ha sporet reisen og overvåket radiomeldinger.

Transportflyet, en gigantisk C-17 Globemaster (flynummer RCH4574 eller Reach 4574) hadde tatt av fra Lewis-McChord-basen i delstaten Washington, to dager tidligere.

Oppdraget hadde blitt tildelt en elite-enhet, topptrent innen transport, kalt 62nd Airlift Wing , som fungerer som det amerikanske luftforsvarets viktigste kjernefysiske lufttransportstyrke.

C-17-flyet som foretok flyvningen var på et høyt prioritert oppdrag og fløy over det kontinentale USA til Kirtland Air Force base i Albuquerque, New Mexico.

Det er knutepunktet for det amerikanske luftforsvarets kjernefysiske operasjoner, hvor det største anlegget for lagring av atomvåpen i verden ligger: Kirtland Underground Munitions Maintenance and Storage Complex .

Dette lagrer en betydelig del av det amerikanske atomvåpenarsenalet, inkludert gravitasjonsbomber og stridshoder.

Reach 4574 lander på Lakenheath 17. juli. (Foto: Nukewatch UK)

Lasting

I Kirtland lastet flyet nesten helt sikkert opptil 20 nyproduserte B61-12 atomvåpen – en modernisert versjon av det amerikanske luftforsvarets viktigste kjernefysiske gravitasjonsbombe, med større nøyaktighet enn eldre varianter av våpenet.

Produksjonen av B61-12-varianten ble fullført i desember 2024, og våpenet rulles for tiden ut for utplassering.

Mens flyet var i Kirtland ble det parkert på Pad 5 – den delen av flybasen som er beregnet for håndtering av farlig last.

Andre fly på flyplassen ble gitt en advarsel om ikke å fly over Pad 5 i en periode på over fem timer, som ble avsluttet først da C-17 hadde tatt av.

Midt på kvelden lokal tid den 16. juli tok Reach 4574 av, og piloten minnet bakkekontrolløren om at flyet hadde «farlig last» om bord.

Flyet fløy gjennom natten over Atlanterhavet, og møtte to KC-46 tankfly fra Pease Air National Guard-basen og McGuire Air Force-basen for å fylle drivstoff over havet, øst for New York.

I en koordinert operasjon forlot også et annet C-17-fly Lewis-McChord den 15. juli og fløy til Ramstein Air Force Base i Tyskland (stoppet kort ved Lakenheath) for å være i beredskap i tilfelle en feil eller nødsituasjon som involverte primærflyet.

Dette beredskapsflyet kan ha vært lastet med kjernefysisk beredskapsutstyr for å håndtere en ulykke med primærflyet.

Reach 4574 nærmet seg Storbritannia og fløy sør for Irland, fløy deretter opp Bristolkanalen, skar over Nord-Devon og fløy nord-vestover langs en korridor som tok det nær Oxford og Milton Keynes, men unngikk å fly over store befolkningssentre.

Lossing

Flyet landet på Lakenheath flybase klokken 12.50 lokal tid. Teamet vårt ventet utenfor for å overvåke ankomsten og lossingen.

Basens sikkerhet var på et uvanlig høyt nivå, med USAFs sikkerhetspatruljer og politibiler som patruljerte innenfor basens sikkerhetsgjerde.

Sivilkledd (men merket) personell fra Air Force Office of Special Investigations patruljerte utenfor.

Etter landing takset flyet til et område av basen kjent som «Victor Ramp» – et sted nær senteret som er utpekt for lasting og lossing av farlig last.

Under hele losseoperasjonen ble flyet ledsaget av en US Air Force brannbil, stasjonert ved siden av flyets høyre vinge, og brannbilen gjorde også et sveip langs rullebanen før flyet landet.

Sikkerhetskjøretøy omringet losseområdet og en rekke kjøretøy nærmet seg flyet for losseoperasjonen, og plasserte seg nær flyets bakre nedtrekksrampe.

Etter lossing beveget en konvoi på flere kjøretøy seg veldig sakte med blinkende røde lys, til en beskyttet flyhangar nær losseområdet og forsvant ut av syne.

Blant kjøretøyene som ble sett losse flyene var MHU83 Aircraft Aerial Munitions Lift Trucks , brukt av det amerikanske luftforsvaret for lasting og lossing av ammunisjon fra fly, og sertifisert for håndtering av atomvåpen.

Mens Reach 4574 var på Lakenheath, fløy ingen andre flyvninger fra basen, og en streng flyforbudsrestriksjon var på plass i en radius på 2,5 nautiske mil rundt basen i Lakenheath Aerodrome Traffic Zone-området.

Flyet tok av fra Lakenheath på slutten av ettermiddagen den 18. juli og fløy rett tilbake til Lewis-McChord.

Amerikanske og britiske myndigheter nektet å kommentere da de ble spurt av journalister om hva som var om bord.

Sterke signaler

Vi tror at dette flyet leverte et parti atomvåpen, av typen B61-12. Lakenheath er vert for F-15E Strike Eagle og F-35A Lightning-fly, som begge er sertifisert til å bære B61-12 kjernefysiske gravitasjonsbomber.

Under store deler av den kalde krigen ble atomvåpen lagret på Lakenheath, men i 2008 ble de i all stillhet fjernet fra basen etter konsolidering av det amerikanske atomvåpenarsenalet i Europa.

Siden 2022 har atomrelatert infrastruktur ved Lakenheath, inkludert forsterkede flythangarer og et «sikkerhets-dormitorium*», blitt oppgradert , noe som har gitt opphav til spekulasjoner om at atomvåpen ville returnere til Suffolk.

*(Lager for atomvåpen: NMHB2020rev_Ch8.pdf , O.a.)

Se også: RAF Lakenheath: Plans progress to bring US nuclear weapons to Suffolk , O.a.)

62. Airlift Wing gjennomfører regelmessig Prime Nuclear Airlift-oppdrag over Atlanterhavet, for å transportere materialer og utstyr til flybaser i Europa.

Nukewatch har aktivt sporet disse flyvningene i tre år, og har brukt arkiverte sporingsdata for å analysere flyreiser siden begynnelsen av 2020.

I løpet av denne perioden har oppdragene inkludert sporadiske operasjoner som har vært uvanlig komplekse, med opptil syv fly som stand-by-fly og for tanking under flyvning.

I tillegg til operasjoner som involverer kjernevåpen, gjennomfører enheten også oppdrag som transporterer spesielt kjernefysisk materiale som transporteres til flere av NATOs atombaser i Europa i fast rekkefølge, og gjennomfører også oppdrag som involverer trening med bakkepersonell på flere atombaser.

Det er mulig at de tidligste av disse oppdragene var trenings- og øvingsflyvninger for levering av nye B61-12 atombomber til Europa, med nyere flyvninger som faktisk transporterte atombombene over Atlanterhavet for utplassering på baser i Europa.

Nær hjemmet

Nukewatch har observert at Lakenheath har vært involvert i mange av disse oppdragene, i første omgang som et sted for å basere et beredskapsfly i Europa – muligens for bruk av et kjernefysisk beredskapsteam.

Mer nylig ser det ut til at Lakenheath har vært involvert i en rekke «arbeids»-øvelser og sikkerhetsøvelser som involverte fly fra 62. Airlift Wing, for å forberede basen for ankomsten av atomvåpen, som kulminerte i en storstilt øvelse over to dager 10.–11. juni 2025, som kan ha vært en generalprøve for operasjonen der atombombene ble levert.

Dagen før Reach 4574 landet på Lakenheath flybase, ble det holdt en «stille time» fra kl. 9-10 – en sesjon der alt basepersonell blir orientert av høyere offiserer om viktige saker.

Det er sannsynlig at orienteringen fant sted for å informere ansatte ved basen om at Lakenheath formelt hadde blitt «utpekt» for sin kjernefysiske rolle og for å forklare ordninger for leveringsoperasjonen neste dag.

Det kan forventes at Prime Nuclear Airlift Force-flyvninger til Lakenheath og andre europeiske atomvåpenbaser vil fortsette med jevne mellomrom i overskuelig fremtid.

Disse flyvningene er nødvendige for å levere materialer som kreves for atomprogrammet B61-12 (for eksempel tritium, en radioaktiv gass som er involvert i å øke en kjernefysisk eksplosjon og som har relativt kort halveringstid og trenger regelmessig påfyll); for å transportere last til og fra USA for service og vedlikehold; og for nød-, sikkerhets- og treningsøvelser for mannskapet.

Det er viktig å forstå at leveringen av B61-12 atomvåpen til Lakenheath ikke har noe å gjøre med den nylige kunngjøringen fra statsminister Keir Starmer, om at Storbritannia vil kjøpe et lite antall F-35A, fly som kan føre atomvåpen, til Royal Air Force.

Storbritannia har ennå ikke kjøpt disse flyene, og en lang periode med trening og sertifisering vil bli pålagt av amerikanske myndigheter før RAF blir ansett som kompetent til å delta i NATOs taktiske atomoppdrag.

Foreløpig ser det ikke ut til at doktrine og operasjonelle ordninger for noen kjernefysisk rolle til RAF, har blitt utviklet.

Den britiske regjeringen har kanskje ikke engang blitt varslet om at våpnene nå er stasjonert på Lakenheath.

Langt fra å beskytte europeere i krigstid, vil disse atomvåpnene bidra til å gjøre Europa til en radioaktiv ødemark.

Til tross for de betydelige problemene og risikoene som er involvert i å lagre disse masseødeleggelsesvåpnene i Europa, har verken USA eller den britiske regjeringen brydd seg med å informere innbyggerne eller parlamentet om at de har blitt utplassert her.

For mer informasjon, besøk nettstedet til Nukewatch UK.

---

Denne artikkelen er hentet fra DeClassified UK , først publisert på Nukewatch UK:

The inside story of how America sent nuclear weapons to Britain

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Om forfatteren:

Nukewatch UK overvåker bevegelsen av atomvåpen.

De som kjenner meg veit at jeg elsker å dra med telt, sovepose og det jeg trenger for å være i den norske fjellheimen. I år har det vært aldeles strålende, og i tillegg til noen favorittsteder har jeg også besøkt nye destinasjoner.

Romy Rohmann.

Det beste er sjølsagt steder med lite turisme, men med ei aktiv seterdrift. Men nå må en lete lenge etter det, det var noe annet tidligere.  I 1950 var det antakelig omkring 22.000 gårdsbruk med seter.

På 1960-70-tallet var det en offentlig satsing på fellessetre, der flere bruk gikk sammen, men det var fortsatt slik at de fleste hadde seterdrift, men så gikk det nedover.

I juli 2023 skreiv vi dette på steigan.no:

I årets jordbruksoppgjør ble det noe økning i midler til setring gjennom Regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP) og gjennom en styrket SMIL-ordningen (spesielle miljøtiltak i jordbruket) rom for lokal prioritering av tiltak knyttet til seterdrift. Det er også en enighet om en styrking av utmarksbeitetilskuddet.

Dette kan bety at nedgangen i seterdrifta ikke blir like stor framover – det må være lov å drømme litt også.

På grunn av naturgitte forhold knyttet til klima, topografi og jordsmonn er det svært begrenset tilgang til dyrkbare arealer i Norge. Utmarka har vært en svært viktig ressurs for norsk jordbruk, og seterdrift var en viktig del av dette. Rundt 1950 var det antakelig omkring 22 000 gårdsbruk med seter.

I 2022 var det var det 865 melkebruk som mottok tilskudd til drift av seter. Det var totalt 742 setre, fordelt på 662 enkeltsetre og 80 fellessetre. Bare de siste 20 årene er antall setre i Norge omtrent halvert.

Dette har sjølsagt også sin forklaring i nedgangen i antall melkeprodusenter og redusert lønnsomhet i seterdrifta, men kampen om utmarka har også vært en viktig faktor.

Da var mange optimistiske og daværende landbruksminister Pollestad så på oppgangen som en seier.

Etter en liten oppgang, ei økning på 5, i seterdrifta i 2023 går det dessverre igjen den gale veien.

Den 7.april -25 skriver Norsk seterkultur dette:

Nedgangen i seterdrifta fortsetter

Etter en liten oppgang med 5 seterbrukere i 2023, ser vi at nedleggingstrenden fortsetter i 2024. Størst frafall har vært i det største seterfylket, Innlandet

Helt ferske data fra Landbruksdirektoratet viser igjen nedslående nyheter. Etter en liten oppgang på 5 i 2023, er vi tilbake til avvikling med nedgang på total 7 setre 2024. Størst nedgang er det i Innlandet der 13 seterbrukere har lagt ned drifta. I 2024 var det registrert 409 seterbrukere i Innlandet.

I Østfold/Buskerud/Oslo/Akershus var det en positiv utvikling i 2023 med økning fra 71 til 77 seterbrukere. Dette har holdt seg stabilt i 2024. Det samme gjelder Rogaland som økte fra 1 til 3 setre i 2023.

Litt optimisme er å spore i Vestland og Møre og Romsdal som hadde økning på henholdsvis 2 og 3 setre fra 2023 til 2024.

I 2024 foredlet 82 seterbrukere melka selv, mens det var 20 besøkssetre (de siste fordelt på fylkene Oslo/Viken, Trøndelag og Vestfold & Telemark)

(Privat bilde RR)

Som vi også har skrevet om her på Steigan.no har den norske seterkulturen kommet på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Dette skjedde i desember 2024 og støtte til seterdrifta blei opp spesielt og gitt økt støtte til gjennom jordbrukets tilskottsordninger i år.

Når vi veit at beitedyra trengs for å ta vare på kulturlandskapet og stoppe gjengroing, noe som får store konsekvenser for artsmangfoldet, Når vi veit at om kulturlandskap blir borte forsvinner mangfoldet av blomster og dermed også insektene som er avhengige av bla blomstene. Når vi veit alt dette veit vi at vi trenger aktiv seterdrift.

Dette biologiske mangfoldet som vi finner i utmarka og på fjellet er også med på å gi variasjon i fôret for dyr på beite. Beitedyra får rikelig med mosjon, og beiting i godt gras kan gi bedre vomfunksjon hos storfe. Næringsinnholdet i melka blir også mye bedre når dyra får beite fritt.

Vi veit at en kan se og smake forskjell på melka bare etter kort tid på setra. Både norske og svenske forskere har funnet at plantene og urtene beitedyra spiser på fjellet, bidrar til høyt innhold av gunstige fettsyrer, antioksidanter og vitaminer, og dette påvirker både melka og kjøttet.

Vi skriver mer om dette her:

Da jeg var budeie. (Privat bilde RR)

Skal du ut på tur i sommer er det mulig å besøke ei seter, har du tid og lyst til å lære vil jeg anbefale et opphold, eller en svært trivelig, ja og arbeidsom sommerjobb. Sist jeg var budeie var i 2009.

Grunnlaget for et demokratisk samfunn er at allmennheten og media skal ha tilgang til informasjon. Uten å vite hva som skjer og planlegges kan vi heller ikke påvirke prosessene i samfunnet. Det gjelder ikke minst i saker som påvirker miljøet gjennom naturinngrep og forurensing.

Svein Lund.

Derfor har vi i Norge i tillegg til lov om offentlighet i forvaltningen en egen miljøinformasjonslov. Vi er vant med at det er sjølsagt at når en potensiell utbygger søker om en reguleringsplan, en utslippstillatelse eller en driftskonsesjon for ei gruve, så er søknad og begrunna vedtak offentlig, og hvert trinn i prosessen skal på offentlig høring. Blant det som er offentlig for alle er konsekvensutredningene som vedtaka bygger på.

Dette er ikke bare et prinsipp i Norge, men i alle land som regner seg som demokratiske. I tilknytning til FNs økonomikommisjon for Europa (UNECE) har EU og 46 land slutta seg til Konvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker vedrørende miljø (Århuskonvensjonen).

1 Om denne sier UNECE bl.a.:

• Kobler miljørettigheter og menneskerettigheter.
• Fastslår at bærekraftig utvikling bare kan oppnås gjennom involvering av alle interessenter.
• Kobler myndighetenes ansvarlighet og miljøvern.
• Fokuserer på samhandling mellom offentligheten og offentlige myndigheter i en demokratisk kontekst.

Med dette har både Norge og EU forplikta seg til å gi alle parter og allmennheten den informasjon som er nødvendig for å kunne ivareta både egne interesser og generelle miljøinteresser når myndighetene behandler miljøsaker.

Mineralutvinning hører utvilsomt under dette, da den fører til både store naturinngrep og stor forurensing.

Dette var teorien. Praksis er noe helt annet. Nussir ASAs plan om kobbergruve i Finnmark har vært omstridt fra den blei lansert før 2010. Det er skrevet et utall av innlegg, artikler og forskningsrapporter om saka. Planen har møtt motstand fra bl.a. miljø-, fiskeri- og sameorganisasjoner og anleggsstart er både i 2021 og 2025 stansa av aksjoner. Motstand og forsinkelser har ført til at gruveprosjektet har fått vanskelig med å finne investorer og et smelteverk har trukket seg fra avtale.

Siste året har selskapet likevel gjort to store framsteg, som kan tyde på at de verste problema nå er over. Først blei Nussir ASA sammenslått med kanadiske Blue Moon Metals, noe som ga tilgang på kapital og mulig avsetning for det framtidige produktet.

Så kom 04.06.2025 meldinga om at EU-kommisjonen har valgt ut Nussir som et av 13 strategiske prosjektene i tredjeland. Dette betyr enormt mye for Nussir ASA. Denne statusen kan gi tilgang på ei internasjonal finansiering som kan sikre den nødvendige kapital fram til gruva er i drift og betaler seg sjøl videre.

Den gir ikke minst ei politisk anerkjenning på høyt europeisk nivå, som stempler prosjektet som miljømessig bærekraftig og i samsvar med menneskeretter og urfolksretter. Den avviser alle motstandernes argumenter og legger dem døde. For Nussir ASA er dette den største seiren i hele gruveprosjektets 20-årige historie.

Et slikt vedtak må bygge på ei grundig faglig vurdering. Og denne må kunne etterprøves og argumenteres mot, både under søknadsprosessen og etter at vedtaket er gjort. Men under prosessen fra Nussir ASA søkte om status som strategisk prosjekt våren 2024 til de fikk denne innvilga et år etterpå, har det ikke vært noen åpenhet. Søknaden har ikke vært offentlig og heller ikke de opplysninger og vurderinger som er innhenta underveis. Ingen av de mange motstanderne av prosjektet er bedt om å legge sitt syn fram for EU.

Dagen etter at vedtaket kom, skreiv jeg til både EU-kommisjonen og Næringsdepartementet og EU-kommisjonen og ba om å få sakspapira som dette vedtaket bygde på for Nussir-gruva.

13.06. svarte departementet4: NFDs rolle i Europakommisjonens (Kommisjonen) prosess for utvelgelse av strategiske prosjekter er begrenset til å gi et samtykke til enkeltprosjekter.

Kommisjonen vurderer å tildele status som strategisk. Det er selskapene selv som har søkt direkte til Kommisjonen. Kommisjonen har derfor oversendt enkelte søknadsdokumenter, samt Kommisjonens foreløpige vurdering av de to norske prosjektene som ble tildelt status som strategiske, herunder Nussir. Det vurderes at disse dokumentene ble delt med departementet i fortrolighet, og at dette er dokumenter som kan unntas fra hovedregelen om innsyn i tråd med offl. § 20.

Merinnsyn er vurdert, jf. offl. § 11. Departementet vurderer at vi derfor ikke kan oversende disse dokumentene. Hva gjelder departementets dialog med Kommisjonen har NFD gitt sin støtte i tråd med CRMA art. 7 (7). Departementets brev av 5. mars er vedlagt.

Dette brevet er på engelsk, i oversettelse lyder konklusjonen: Under hensyntagen til dette godkjenner departementet herved at de to ovennevnte prosjektene anerkjennes som strategiske prosjekter i samsvar med CRMA artikkel 7. Godkjenningen gis imidlertid med forbehold om at dersom CRMA innlemmes i EØS-avtalen, kan departementet vurdere godkjenningen på nytt og om nødvendig tilbakekalle den.

Næringsdepartementet nekter altså å formidle sakspapirer og fortelle hva som er deres grunnlag for å tilrå den strategiske statusen. De skriver først at dokumentene kan unntas offentlighet og da de derfor ikke kan oversende dem. Det virker som at når departementet kan holde noe hemmelig, så gjør de det, og hevder at de ikke har lov å dele dem. Stort bedre gikk det ikke med søknaden min om å få dokumenter fra EU. Det første problemet var om jeg i det hele tatt hadde rett til å be om noen dokumenter, siden jeg ikke er borger av EU:

However, as you are not an EU citizen, you are not entitled to make an access to documents request, in accordance with Article 2(1) and (2) of Regulation (EC) No 1049/2001 … Since December 2024, only citizens of the Union and natural or legal persons residing or having their registered office in a Member State have the right to access Commission documents. As such, unless you are a citizen registered living in an EU Member State, we cannot process your access to documents request.

Dette er et svar som bør bekymre både tilhengere og motstandere av EU/EØS i Norge, samt borgere i de alle land der EU nå tillater seg innblanding med å støtte gruveprosjekter. EU gjør vedtak av stor virkning ikke bare for mineralutvinningen, men også for miljøet i disse landa, men nekter borgere i de berørte landa tilgang på informasjon om hva vedtaka bygger på.

Nå er det, av årsaker som er denne artikkelen uvedkommende, slik at undertegna faktisk har registrert opphold i et EU-land. Da jeg dokumenterte dette, var det klart for neste hinder:

We have registered your request under 2025/2977. You should be notified by email. Please note that there is a large number of requests on the Strategic Projects at the moment, and the average time for processing access to documents requests is 15 business days (+15 additional business days in certain circumstances).

3 uker går, så kommer neste: We are currently working on your request. However, we have not yet been able to gather all the elements necessary to carry out a full analysis of your request. As such, we will not be able to send you the reply within the prescribed time limit expiring on 27/06/2025. Therefore, in line with Article 7(3) of Regulation (EC) No 1049/2001, we need to extend this time limit by 15 additional working days. The new time limit expires on 18/07/2025.

Så går det tre uker igjen. Due to the party consultations that are still ongoing, we were not able to finalise the reply to your request by today. Therefore, we are not in a position to complete the handling of your application within the extended time limit of 15 working days, which expires today (18/07/2025). Please be reassured that we are doing our best to be able to send you the reply as soon as possible. We apologise for this additional delay and for any inconvenience this may cause.

Hvilke «party consultations» som er pågående kan vi bare gjette på. Det kan knapt være annet enn konsultasjoner med Nussir ASA, som er redd for å slippe ut sin søknad.

EU-kommisjonen beklager problema forsinkelsen måtte forårsake, men det hjelper lite. Den dagen da avgjørelsen blei publisert starta nedtellinga til fristen 60 dager etterpå for å sende en klage på vedtaket. Da var det ikke lenger snakk om arbeidsdager, da telte alle dager med. Pr. 21.07.2025 har 51 av disse dagene gått og jeg vet ennå ikke om jeg får tilgang til de dokumentene som skal analyseres i klagen.

Dette er ikke bare mitt problem. Representanter for miljøorganisasjoner og samiske organisasjoner har opplevd tilsvarende, både med departementet og EU-kommisjonen.

Gjenstår da sjølsagt dem som er årsak til alt dette: Nussir ASA. De har alle dokumentene som vi etterspør, og ingen hindrer dem å dele dem med seg. Men der er alle dører stengt. Den tida da Nussir var et forbilde i informasjon er for lengst tilbakelagt historie. Nettsida nussir.no er nedlagt eller «currently unavailable» på andre året. Prøver man å kontakte noen tilsette i Nussir er svaret at de har fått ordre om at bare Øystein Rushfeldt skal uttale seg. Prøver man å kontakte han, svarer han at det ikke lenger er han som skal uttale seg, men Blue Moon.

De har ingen ansvarlige som kan norsk, de har bare en telefon i USA eller Canada, oppgitt uten landsnummer og de svarer konsekvent ikke på spørsmål på e-post.

Klagene må altså skrives uten tilgang på søknad, Norges og EUs vurdering. De må bare bygge på kjennskap til den tidligere prosessen i gruvesaka og EUs regelverk, i første rekke CRMA, Vanndirektivet og Mineralavfallsdirektivet.

Å skrive en slik klage er ingen enkel prosess. Det skal gjøres under svært bestemte regler på et svært komplisert skjema. Og dette skal, ironisk nok, gjøres i forhold til nettopp Århus-konvensjonens regler.

Nei, stopp litt. Ikke selve konvensjonen, men EU si fortolking, lovfesta i REGULATION (EC) No 1367/2006 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 6 September 2006 on the application of the provisions of the Aarhus Convention on Access to Information, Public Participation in Decision-making and Access to Justice in Environmental Matters to Community institutions and bodies.

Og her sies det hvem som har rett til å sende en klage:

1. A non-governmental organisation shall be entitled to make a request for internal review in accordance with Article 10, provided that: (a) it is an independent non-profit-making legal person in accordance with a Member State’s national law or practice; (b) it has the primary stated objective of promoting environmental protection in the context of environmental law; (c) it has existed for more than two years and is actively pursuing the objective referred to under (b); (d) the subject matter in respect of which the request for internal review is made is covered by its objective and activities.

Blant alle organisasjoner i Norge som har engasjert seg i Nussir-saka, er det trolig bare Naturvernforbundet som fyller disse krava, og forbundet har da også bestemt seg for å klage.

Men stopp igjen: In accordance with a Member State’s national law. Kan det være at bare organisasjoner i EU-land får klage til EU, akkurat som bare EU-borgere kan be om informasjon? Vi kan ikke se at EU har gitt noen klar tolking av dette, men andre miljøorganisasjoner som er engasjert i liknende saker har tolka det slik og går for sikkerhets skyld en omvei.

Noen klager på strategisk status i tredjeland blir derfor sendt med en miljøorganisasjon i et EU-land som formell klager.

Og dette er bare starten. For denne klagen, kalt RIR – Request for Internal Review, er bare første trinn, deretter følger rettssak mot EU-kommisjonen for EU-domstolen. Og da begynner de store utgiftene.

Og siden EU svært nødig dømmer seg sjøl, må man regne med å tape. I mellomtida har gruveselskapa og deres organisasjoner engasjert seg som part i saka på EU-side. Vanlig rettspraksis er da at den tapende part dømmes til å betale alle saksomkostningene til motparten. I dette tilfellet vil da Naturvernforbundet, om det i det hele tatt kommer så langt, kunne bli dømt til å betale alle utgiftene som Nussir ASA, Blue Moon Metals, Norsk Bergindustri og Euromines har klart å oppdrive ved å skrive høyest mulig advokatregninger for å kunne knekke denne plagsomme miljøorganisasjonen økonomisk en gang for alle.

Nå er dette likevel ikke eneste klagemulighet. Det finnes en annen vei, som kalles for Annulment Action. Her er det ikke miljøorganisasjoner, men direkte berørte parter som kan klage. Det vil si grunneiere, nære naboer, rettighetshavere som vil få ødelagt sitt levebrød på grunn av gruva. I Nussir-saka vil det trolig si reinbeitedistriktene Fála og Fiettar.

I prinsippet vil fjordfiskere på Repparfjorden også kunne sende en slik klage, men her er det mer uklart hvem som juridisk kan representere fiskeriinteressene. Om Sametinget eller Samerådet vil gå inn i denne saka er det et uavklart spørsmål om de vil bli godkjent som klagere.

Og ennå finnes det dem som mener EU er vår beste garanti for demokrati og frihet.

Svein Lund medlem av Naturvernforbundet og Nei til EU.

Hvem står bak dette? Flagship Pioneering , grunnleggeren av Moderna, en WEF-partner, har lansert Terrana Biosciences.

Romy Rohmann.

Terrana Biosciences skriver på sin hjemmeside dette:

Om Terrana: En plattformteknologi for å holde landbruket i gang

Terrana er pionerer innen en særegen kategori av nye RNA-baserte plantehelseløsninger. Terranas plattformteknologi tolker naturens språk for å levere hel plantepleie for å bekjempe og forebygge sykdommer og skadedyr, raskt tilpasse seg klimaforhold, forbedre jordhelsen og mer.

Terranas RNA-baserte tilnærming, som opererer utover begrensningene og siloene til tradisjonell frøgenetikk eller planteverntilnærminger, tilbyr løsninger på en rekke problemer og kan brukes på planter fra frø til etter innhøsting.

De skriver at de er den første omfattende RNA-plattformen for landbruk og Terrana kombinerer naturens intelligens med maskinintelligens for å generativt designe allsidige RNA-baserte løsninger for alle aspekter av plantehelse fra frø til stilk – en revolusjon for moderne landbruk.

https://www.terranabio.com

RNA, er en forkortelse for engelsk ribonucleic acid, det vil si ribonukleinsyre på norsk, som er molekyler satt sammen av de fire nukleotidene adenin, cytosin, guanin og uracil. RNA er en kopi av DNA som brukes til å lage proteiner av aminosyrer etter DNA-ets oppskrift.

Selskapets kombinerer farmasøytisk og landbruksteknologisk genteknologi og kunstig intelligens.

Etter å ha sprayet dette på avlingene vil RNA-et komme inn i planten gjennom små rifter i bladene. Med denne metoden kan Terrana laste inn RNA-er som fungerer som «programmerbare plantevaksiner» eller proteiner som kan hjelpe til med insektresistens eller soppdrepende egenskaper. Og disse endringene som gjøres på plantene er arvelige og overføres til neste generasjon av avlinger.

Dette skal sjølsagt gjøres slik at avlingene kan stå rustet til utfordringer som global oppvarming.

De skriver at Terranas misjon er en bærekraftig og rik fremtid for landbruket.

Se også UNSHADOWED med Christian Westbrook, han forteller om dette her:

https://unshadowed.substack.com/p/moderna-founder-launches-aerial-spraying

I Norge har det har vært en lang prosess og debatt om liberaliseringer i Genteknologiloven i norsk landbruk og sommeren 2023 la Genteknologiutvalget fram en rapport hvor flertallet gikk inn for liberalisering av norsk lovverk.

Flertallet i utvalget ønsket blant annet at planter og dyr som er avlet fram ved genteknologiske metoder som kan likne på det man gjøre ved selektiv avl, ikke skulle reguleres på samme restriktive måte som tradisjonelle GMOer.

Mindretallet ønsket at alle genredigerte og genmodifiserte organismer fremdeles skulle risikovurderes av uavhengige instanser, samt kunne spores og merkes.

Stortinget vedtok Genteknologiloven den 20.6 i år og gikk ikke inn for noen store liberaliseringer i Genteknologiloven. Jeg har skrevet om dette her:

Men vi veit jo at det er sterke krefter i Norge som vil tillate dette så vil vil nok oppleve nye kamper om dette framover og dersom slik RNA sprøyting blir tillatt i EU, er det ikke godt å vite. Det blei jo tillatt MRNA vaksinering av folk for ikke så lenge sida. Tjam ikke bare tillatt – påtvunget vil nok mange kalle det.

Mange amerikanske kristne, inkludert høyprofilerte MAGA-påvirkere, har fått nok – og satt en av Israels viktigste baser for vestlig støtte i fare.

Andrew Day

The American Conservative , 23. juli 2025

Mens Israel fortsetter sitt angrep på Gaza, legger til rette for bosettervold på Vestbredden og lanserer angrep på Syria, Libanon og Jemen, legger amerikanske konservative spesielt merke til en form for israelsk krigføring: angrep på kristne i Det hellige land.

En israelsk stridsvogn skjøt i forrige uke på den eneste katolske kirken i Gaza, drepte tre og såret flere alvorlig. På Vestbredden har bosettere de siste ukene intensivert sine angrep på kristne samfunn, inkludert i byen Taybeh, hvor de satte fyr på biler og satte opp et skilt der det sto «det er ingen fremtid for dere her» , blant andre fornærmelser.

Mange amerikanske kristne, inkludert høyprofilerte MAGA-påvirkere, har fått nok – og satt en av Israels viktigste baser for vestlig støtte i fare.

Den tidligere kongressmannen Matt Gaetz, programleder for et populært program på One America News, har brukt plattformen til å rette skåldende kritikk mot Israel. I ett segment denne uken fremhevet Gaetz trakasseringen av kristne av israelere, inkludert vanhelligelse av hellige steder. Times of Israel bemerket i forrige uke andre kritiske uttalelser som Gaetz har rettet mot Israel, og fremstilte dem som «et tegn på en endring i den høyreorienterte opinionen i USA, rundt Israels handlinger mot palestinere» .

Times gjorde rett i å se Gaetz’ eskalerende retorikk som en del av et bredere skifte. Podcasteren Michael Knowles fra Daily Wire sa i forrige uke at hans støtte til den jødiske staten var avtagende, og han stilte spørsmål ved Israels påstand om at det nylige kirkeangrepet i Gaza var en ulykke. «Jeg har i det store og hele støttet staten Israel, egentlig ikke som et ideologisk spørsmål, men som et spørsmål om forsiktighet, og dere mister meg, dere mister meg» , sa Knowles, en troende katolikk.

Selv den amerikanske ambassadøren til Israel og tidligere baptistprest Mike Huckabee – «en så sterk tilhenger av staten Israel som tenkes kan» , observerte Knowles – har kritisert israelsk mishandling av kristne.

Etter bosetternes herjinger i Taybeh besøkte Huckabee den kristne palestinske byen og snakket med samfunnsledere, som fortalte ham om et angrep med bruk av brannstiftelse for to uker siden, som truet en historisk kirke i området. Ambassadøren så ut til å ta budskapet deres til hjertet. «Å vanhellige en kirke, moské eller synagoge er en forbrytelse mot menneskeheten og Gud» , skrev Huckabee på X lørdag.

I et annet innlegg noen dager tidligere, reagerte Huckabee på brutale drap utenfor landsbyen Sinjil på Vestbredden, der bosettere slo i hjel to palestinere, inkludert en amerikansk statsborger som hadde besøkt familie og venner i det okkuperte territoriet. «Det må være ansvarlighet for denne kriminal- og terrorhandlingen» , skrev Huckabee.

Ambassadøren har rettet sin harme, ikke bare mot israelske bosettere, men også mot israelske tjenestemenn. I et brev til innenriksministeren advarte Huckabee, med henvisning til Israels systematiske avvisning av visum for evangeliske misjoner, at han kunne erklære at den jødiske staten ikke lenger ønsker kristne velkommen. Han truet til og med å beordre gjensidige tiltak rettet mot israelere som reiser til USA.

Israel har ikke råd til å miste ambassadøren. Etter Huckabees kritikk ble visumtvisten raskt løst, noe som betyr at amerikanske kristne kan gjenoppta sine turer i Det hellige land.

Snart vil også mange opinionsdannere i MAGA få sjansen til å se landet der Jesus gikk. «Det israelske utenriksdepartementet vil finansiere en turné i Israel, for påvirkere i USAs sosiale medier tilknyttet konservative retninger som Make America Great Again og America First» , rapporterte Haaretz , en israelsk avis, på søndag.

Det er ingen overraskelse at den israelske regjeringen ser et økende behov for å lansere en ny påvirkningskampanje. Pro-israelske stemmer, inkludert Jonathan Greenblatt fra Anti-Defamation League, har uttrykt bekymring over den brå nedgangen i støtten til Israel rundt om i verden, inkludert i USA. Formålet med det nye initiativet, bemerket Haaretz , vil være å oppmuntre MAGA-påvirkere «til å spre meldinger som er i tråd med den israelske regjeringens politikk» .

PR-strategien er ikke ny. Israel har lenge kurtisert USAs kristne konservative, og vært vertskap for omvisninger på avholdte bibelske steder. I det minste siden statsministertiden til Menachem Begin på 1970-tallet, har den israelske regjeringen sett på amerikanske evangeliske som en strategisk ressurs og forsøkt å holde dem på sin side. USAs pro-israelske lobbygrupper har fulgt etter og dyrket relasjoner med evangeliske ledere.

Historisk sett har israelsk oppsøkende virksomhet gitt resultater, og hjulpet evangeliske og amerikanske konservative til å bli kanskje de mest høylytte ikke-jødiske tilhengerne av Israel i den vestlige verden. Men Israels «Hasbara» – offentlig diplomati som har til hensikt å polere bildet av Israel i utlandet – kan miste kraft.

Forskere ved Northeastern University fant i fjor en sterk generasjonskløft i amerikanernes støtte til den jødiske staten. En Pew Research-undersøkelse publisert i april bekreftet denne forskningen, og fant at et knapt flertall av amerikanske voksne uttrykker en ugunstig oppfatning av Israel, med amerikanere under 50 markant mindre støttende til landet enn etterkrigsgenerasjonen. Begge studiene bemerket at generasjonsskillet viste seg i begge partier.

Allerede under den første Trump-administrasjonen rapporterte Washington Post at yngre republikanere, inkludert evangeliske, var mer på vakt mot Israel enn sine eldre kolleger.

Du trenger ikke å gå gjennom tabeller for å oppdage endringen i meningen. Tidligere denne måneden holdt podcasteren og den tidligere Fox News-verten Tucker Carlson, en oppildnende tale til et publikum av unge, hovedsakelig kristne konservative. Da Carlson erklærte at Jeffrey Epstein, den dømte seksualforbryteren og vanærede finansmannen, hadde vært en israelsk etterretningsressurs, applauderte folkemengden.

Noen protestanter fra X- og Millenniums-generasjonene har fortsatt å forsvare Israel, men de møter stadig hardere motstand. En Twitter-storm brøt ut i helgen etter at Joel Berry, administrerende redaktør for Babylon Bee og en pro-israelsk protestant, så ut til å rasjonalisere kirkeangrepet i Gaza. «Dette vil ikke være lett for folk å høre, men det er bare rundt 200 bekjennende katolikker som fortsatt bor i Gaza, og de støtter alle Hamas» , skrev Berry. Andre kristne slo til, og innlegget ble umiddelbart «ratioed» , og fikk altså flere kommentarer enn liker.

Mens det påfølgende sammenstøtet så ut til å sette katolikker opp mot protestanter, var ikke alle Berrys kritikere medlemmer av den romerske kirken. «Joels syn på dette har vært forferdelig, men det er hans egen ideologi, vær så snill å ikke tilskrive hans tro til de evangeliske kristne» , skrev Auron MacIntyre fra Blaze. «Som evangelisk kristen tror jeg ikke Israel får en blankosjekk for å ødelegge katolske kirker eller drepe deres sognebarn» .

Selvfølgelig gjenspeiler ikke sosiale medier alltid opinionen i den fysiske verden, og høyreorienterte på X har en tendens til å være mer Israel-kritiske enn sentrums-konservative i forstedene. Men hard kritikk av Israel fra både Huckabee og en annen Midtøsten-utsending, USAs ambassadør til Syria Thomas Barrack, viser at det nylige tilbakeslaget ikke har vært utelukkende for online-påvirkere.

Tjenestemenn i Det hvite hus som ser regionen på avstand har også mistet tålmodigheten. «Bibi oppførte seg som en galning. Han bomber alt hele tiden» , sa en tjenestemann til Axios, og brukte Netanyahus kallenavn. Ifølge en annen tjenestemann i Det hvite hus ringte president Donald Trump Netanyahu etter beskytningen av Gazas eneste katolske kirke for å kreve en forklaring.

Etter hvert som det oppstår sprekker på den amerikanske høyresiden over israelsk militarisme og mishandling av kristne, står den jødiske staten overfor en opprivende situasjon, en som i stor grad er Netanyahus skyld.

Helt siden Barack Obama-årene har Netanyahu reagert på USAs intensiverende polarisering ved å ta parti for republikanerne – en taktikk som mange israelere har kritisert for å fremmedgjøre demokrater. Gjennom hele Gaza-krigen, som Netanyahu har brukt som en sjanse til å holde på makten, har republikanerne forblitt en viktig partner for den jødiske staten, midt i en rask nedgang i Israels popularitet over hele verden. Men selv her ser ikke trendlinjene bra ut for Israel.

I løpet av de neste årene og tiårene, når den gamle republikanske garden viker for yngre MAGA-ledere, kan USAs «største allierte» befinne seg venneløs på verdensscenen. Hvis den dagen kommer, vil israelerne se tilbake på Netanyahu, ikke som «Herr Sikkerhet» , som han nå kalles, men som statsministeren som ledet Israel inn i en farlig geopolitisk knipe.

Denne artikkelen er hentet fra The American Conservative:

Is Israel Losing American Christians?  – The American Conservative

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Om forfatteren

Andrew Day er seniorredaktør for The American Conservative . Han har en doktorgrad i statsvitenskap fra Northwestern University. Du kan følge ham på X @AKDay89 .

Les også:

Denne artikkelen er skrevet av Horacio Fariñas. Han er styremedlem i FOR Akershus og kommer opprinnelig fra Bolivia. Fariñas som offentlig ansatt med rådgiverstilling og har bakgrunn som informatiker. Har i flere tiår jobbet med solidaritetsarbeidet for Cuba.

Horacio Fariñas.

Hvorfor trenger Norge FOR?

Norge har for lengst mistet sin politiske, økonomiske og militære selvstendighet. Landet styres ikke lenger av egne lover eller egne «folkevalgte» myndigheter, men i hovedsak av to utenlandske stormakter: USA og EU. Gjennom medlemskapet i den militære mobbealliansen NATO (*) har Norges rolle som vasallstat for USA blitt institusjonalisert og gradvis styrket, slik at vårt land gjør omtrent ikke annet enn å følge ordre fra Washington i omtrent alle vesentlige sammenhenger. Norges politiske og økonomiske avhengighet til EU gjennom EØS har ikke skapt noen motsetninger til vår USA-avhengighet, for det viser seg at selv EU er i stadig større grad avhengig av og underordnet USA. Dette todelte avhengihetsforholdet har forvandlet riket til en de facto koloni uten egen stemme og som har gjort oss ute av stand til å treffe selvstendige beslutninger, annet enn symbolske eller rent administrative.

Veien som har ført til dagens situasjon:

• Norge har etter andre verdens krig deltatt i større eller mindre grad i alle regimeskiftekampanjer rundt om i verden i regi av USA og Storbritania. Har også vært med på å drive anti-sovjetisk og implisitt anti-russisk propaganda til tross for at Nord-Norge ble frigjort fra nazi-okkupasjon ved hjelp av sovjetiske styrker, til en høy pris i form av mange sovjetiske liv som måtte ofres.

• Norge har deltatt direkte eller indirekte i alle angrepskriger som USA har ført rundt i verden etter den kalde krigen, både med og uten formell NATO-involvering. Norges deltakelse i regimeskiftekampanjer har økt i frekvens og omfang mens den anti-russiske retorikken var nesten bare begrenset til å omtale russiske «oligarker» og «russisk mafia», så lenge Russland var styrt av USA-lakeien Jeltsin

• Tre regimeskiftekampanjer krever spesiell omtale: Libya, Syria og Ukraina. Norge var helhjertet med i alle disse tre, fra regjering, de store mediene, «NGO» og Stortinget. I alle tre tilfellene ble det gjennomført et vestlig styrt regimeskifte med dramatiske følger som endte med tre ødelagte land, langvarig krig, massive dødstall, titusener av flyktninger og dystre fremtidsutsikter.

• Palestina er det endelige beviset på at Vesten er ondskapens maktsentrum. Muligens vår tids aller verste tilfelle av maktmisbruk, urett og kynisk ondskap. Det handler ikke bare om at Vesten «tillater» at Israel driver et langvarig folkemord på åpen scene, men at de er aktive parter som støtter, finansierer og bevæpner drepingen av palestinere. Hva gjør den norske regjeringen og Stortinget? De synes synd på de stakkars palestinerne, de har til og med «våget» den rent symbolske handlingen som innebærer å ånnerkjenne Palestina som egen stat (for lite for sent). Men Norge er med på både finansieringen og indirekte bevæpningen av folkemord-staten og de sier at «Israel har rett til å forsvare seg»

• Regjeringen, Stortinget og krigsgalskapen. Fra det tidspunktet det ble fullbyrdet et blodig og nazi-preget statskupp i Ukraina i 2014, ble Norges støtte til det nye regimet uforbeholden, omtrent som man kunne forvente utfra Norges underdanighet overfor USA. Kuppregimet startet en brutal forfølgelse av regimemotstandere, undertrykkelse av minoriteter og radikal stigmatisering av alt russisk, med forbudet mot at russisk talende skulle kunne fortsette å snakke russisk, blant mye annet. Krim gjennomførte folkeavstemming om gjenopptak i den russiske federasjonen, etter flere tiår med høyst ufrivillig ukrainisering. Protester i Øst-Ukraina ble møtt med morderisk vold fra nazi-ledete horder, med Odessa massakren som verste eksempel.

Det ble formidlet intet eller lite om dette i Norge gjennom norske medier. Da ble det opprør. Lugansk og Donetsk (Donbass) gjennomførte folkeavstemminger om uavhengighet. Da startet krigen der ukrainsk militærmakt med vestlig støtte drepte rundt 14 tusen øst-ukrainere frem til 2022. Med avtalene Minsk 1 og Minsk 2 ble det forsøkt av Russland, OECD, Frankrike og Tyskland og skape fred, men Ukrainas regime valgte å ikke oppfylle dem og fortsatte med lav intensiv bombing mot sivile i Donbass i åtte år, helt til februar 2022. Da bestemte de seg for storming og intensiverte bombingen. I tillegg til dette hadde  NATO og vestlige ledere arrogant valgt kort tid tidligere å avvise et russisk forslag om en sikkerhetsavtale som skulle ta hensyn til alle partene i Europa.

Da anerkjente Russland et uavhengig Donbass og startet en «uprovosert» og «fullskala» invasjon, først og fremst for å beskytte Donbass og hindre Ukrainas NATO-medlemskap. Dette startet det som kan betraktes som tidenes anti-russisk hysteri i Vesten. Putin ble den nye Hitler. Russland har begått tidenes megaforbrytelse: å gå til krig mot en europeisk stat (som om det ikke hadde vært den soleklare anglo-amerikanske planen i mange år). Serbia/Jugoslavia var tydeligvis ikke europeisk da den ble brutalt angrepet av NATO, eller handler det kanskje om at man skal skyte landet i stykker før man invaderer, som USA gjorde mot Afghanistan og Irak?

Krigs- og våpenstøtten til Ukraina ble den helt store hovedsaken. Norge ble en hovedgiver, med milliarder på milliarder. Ingen våger å sette grenser. Alle partiene på Stortinget konkurrerer mot hverandre om å fremstå som den mest Ukraina-støttende, milliard-bevilgende og Russland-fordømmende. Etter hvert som tiden har gått, har stemmingen gått fra russofobisk krigshissing til hysterisk russerhat. Nå har man gått over til grenseløs krigsgalskap. Man hevder at en russisk invasjon av hele Europa er nært forestående og man skal ruste til tennene. Man skal bruke milliarder på milliarder for krigstøtte til Ukraina og milliarder på milliarder på å forberede direkte krig mot Russland. Alt dette på bekostning av velferd, skoler, kommuneøkonomi, infrastruktur, helse, og svært mye annet.

FOR står for kursendring:

• FOR angripes ikke med argumenter men ved sverting, hets, stigmatisering, trusler og til og med fysiske angrep. Bare et parti har opplevd lignende behandling: NKP som i årtier ble mobbet og marginalisert, men i motsetning til hva som skjedde i mange europeiske land har partiet overlevd og skal ha honnør for det.

• Vi er ikke så naive at vi tror at man kan drive politikk helt uten å inngå til dels store kompromisser med egen ideologi, prinsipper, moral og andre viktige verdier, men det må være klare og bunnsolide grenser for det. Det vi nå ser er en maktelite som driver en autoritær politikk på steroider, som fører landet til en totalitært samfunn uten rom for politisk dissens. En maktelite som har forvandlet Norge til en overivrig lakei for de mest grådige og aggressive krefter. Krefter som har ingen skrupler og som fører verden enten mot selvutslettelse i rasende fart eller i beste fall mot en ekstrem dystopisk tilværelse for de få og massedød for de fleste.

• Atle Berge er en person med ren samvittighet. Han er ikke en russisk agent eller får penger fra den russiske staten for å støtte FOR. Hans bidrag kommer fra egen lomme og fra egen overbevisning om at FOR står for det rette i norsk politikk. At han ble millardær ved å utvide hans forretning til Russland er ingen forbrytelse og det viser seg at han gjorde det etter oppfordring fra nåværende statsminister i Norge. At Norges regjering prøvde senere å verve ham som spion utgjør enda en moralsk grunn til at han stemmer for fred og diplomati fremfor provokasjoner, krigsgalskap og russerhat. Uansett: Bidragene han gir til FOR kommer fra et fond som han har opprettet med inntekter som han har fått fra hans virksomhet i Norge , ikke i Russland. Det er derfor ingenting galt med at FOR tar i mot hans bidrag. Han gjør det ikke med hensikten om å påvirke vår politikk og vi har vedtekter og klare regler som hindrer slik påvirkning.

• Er vi i FOR russiske agenter, nyttige Putin-idioter, landsvikere, driver vi med russisk propaganda, konspirasjonsteorier eller utgjør en «sikkerhetsrisiko» for riket? Hva tror du selv?

• Jeg avslutter her ved å fremme følgende budskap: Nei til titalls milliarder til våpen og krig. Ja til grunnleggende, ekte og selvstendig forsvar som gjerne kan inngå i en allianse, men uten å måtte forvandle landet til en servil og lydig lakei som følger en stormakts diktater under alle omstendigheter. Vi kan vise verden at det norske folk kan være modig og verdig. Den virkelige lykken er å følge samvittigheten. Ja til helse, velferd, arbeid, bolig og utdanning. Nei til norsk underkastelse overfor USA. Steng USA-basene. Norge ut av NATO. Steng Israels ambassade og utvis Israels ambassadør. La oss få slutt på hykleriet. Nei til EU, nei til EØS og ja til forhandlinger om et handelsavtale med EU som fritar oss fra diktatoriske EU-direktiver. Ja til norsk partnerskap med BRICS.

(*):  Latterlig kalt «forsvarsallianse», på samme måte som i dette landet velges begrepet «forsvar» på en  bedragersk måte i omtrent alle sammenhenger. Norge har aldri etter annen verdens krig måtte «forsvare» seg selv militært, men har i stedet blitt en ivrig deltaker av en aggressiv styrke som brukes stadig mer til å sikre og utvide USAs rolle som verdenshegemon og vestlig økonomisk dominanse gjennom våpenmakt. Kan høres som en avskyelig tanke, men det er den stygge og avskyelige sannheten. Om du ikke liker den, må du være med på opprøret i stedet for å være med på undertrykkelsen og hjernevaskingen.