call_end

    • St chevron_right

      Trump lanserte nesten like mange luftangrep på fem måneder som Biden gjorde på fire år

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 26 juli 2025 • 2 minutes

    Ifølge tall fra ACLED lanserte Trump 529 luftangrep på fem måneder, mens Biden lanserte 555 på fire år.

    Av Dave DeCamp .

    Antiwar.com , 23. juli 2025.

    President Trump gjennomførte nesten like mange luftangrep i løpet av sine første fem måneder i embetet, som president Biden gjorde i løpet av hele sin fireårsperiode, rapporterte The Telegraph i forrige uke , med henvisning til tall fra Armed Conflict Location and Event Data (ACLED).

    ACLED fant at Trump hadde ansvaret for 529 luftangrep, sammenlignet med 555 iverksatt under president Bidens periode. Flertallet av Trumps luftangrep – 470 – har blitt utført i Jemen, der Trump-administrasjonen gjennomførte en veldig kraftig bombekampanje fra 15. mars til 6. mai og som drepte mer enn 250 sivile.

    NEW: Reported US and British multibillion dollar air strikes TODAY targeted Hodeidah Airport, Sanaa and Dhamar City in one of the poorest countries in the world, Yemen. pic.twitter.com/tsjBv0P5IP

    — Afshin Rattansi (@afshinrattansi) October 4, 2024

    Trump-administrasjonen har også utført et betydelig antall luftangrep i Somalia. US Africa Command fortalte Antiwar.com den 15. juli at den har utført minst 51 luftangrep i Somalia så langt i år, og inkluderer bare ett som ble gjort da Biden fortsatt var president i januar 2025.

    USA har bombet Somalia i rekordtempo, og Trump-administrasjonen er på vei til å slå rekorden for årlige luftangrep i landet, som president Trump satte til 63 i løpet av sin første periode. Til tross for hastigheten på luftangrep får den amerikanske luftkrigen i Somalia praktisk talt ingen mediedekning i USA.

    I løpet av sin andre periode har president Trump også ansvaret for USAs luftangrep i Syria, Irak og de nylige angrepene på Irans atomanlegg. Oppsvinget i amerikanske bombeangrep kom etter at Trump-administrasjonen lettet restriksjonene på luft- og bakkeangrep, og ga kommandanter på lavere nivå større handlefrihet i områder utenfor offisielle amerikanske krigssoner, som inkluderer Jemen og Somalia.

    «Det amerikanske militæret beveger seg raskere, slår hardere, og gjør det med færre begrensninger» , sa Clionadh Raleigh, sjefen for ACLED, til The Telegraph . Frekvensen av luftangrep kommer til tross for løfter fra Trump og hans politiske allierte om at han ville være en «fredspresident» .


    Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:

    Trump Launched Nearly as Many Airstrikes in Five Months as Biden Did in Four Years

    Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

    Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave.


    • St chevron_right

      Ukrainere for Fred og Rettferdighet (FOR). Del 1.

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 26 juli 2025 • 4 minutes

    «Jeg registrerer at de ukrainerne jeg treffer ikke vil snakke om krigen. Men det var en som sa: det var ikke riktig av Russland å invadere, men det var fryktelig stygt av NATO å provosere i 20 år» – norsk Facebook-venn.

    Lars Birkelund.

    Stikk i strid med det inntrykket norske medier og politiske konkurrenter har skapt av Fred og Rettferdighet (FOR), https://partiet-for.no/ finnes det ukrainere blant partiets medlemmer og sympatisører. Det betyr at de forstår og sympatiserer med politikken til angivelig ’anti-ukrainske’ FOR, der andre ikke en gang prøver å forstå.

    Her kommer den første av to artikler med intervjuer av norsk-ukrainere for Fred og Rettferdighet (FOR). «Alina» gjorde det lett for meg, ved å svare med en liten novelle, såpass utfyllende og flytende at jeg presenterer henne i en egen artikkel:

    «En personlig beretning fra øst-Ukraina: Korrupsjon, konflikt og håp om fred.

    Jeg er 40 år og kommer fra Donetsk, har norsk statsborgerskap, er opptatt med både jobb og studier og er medlem av FOR.

    Problemet med systematisk korrupsjon og ran av statlige ressurser startet allerede i 1991 etter Sovjetunionens fall. Lokale kriminelle grupper tok gradvis kontroll, også over politiet. Det fantes ingen effektive institusjoner til å beskytte statens eiendom. Mineraler, fabrikker, gruver – alt ble tilegnet av enkeltpersoner gjennom maktmisbruk, ran og til og med drap. Dette var mer enn bare ’bandittenes tiår’; det la grunnlaget for et system der korrupsjonen rant fra presidentens kontor og nedover, som en pyramide, til og med i de organene som skulle håndheve loven. Vanlige folk levde i fattigdom og under vanskelige forhold».

    Kommentar: dette ligner på Russland på 1990-tallet. Putin klarte imidlertid å snu trenden der, slik at russerne fikk bedre levekår og slapp å skamme seg over presidenten, slik de gjorde da Jeltsin var president.

    «Under Viktor Janukovytsj-perioden (2010-2014) opplevde vi en viss stabilisering, i hvert fall i min by. Økonomien bedret seg litt, folk hadde flere muligheter til å tjene penger, og den daglige kriminaliteten – ran og overfall fra mindre kriminelle – avtok betydelig. Det føltes tryggere».

    Kommentar: Det var han som ble styrtet i et kupp 22. februar 2014, et kupp som også regjeringen og Stortinget støttet.

    «Men så kom statskuppet i 2014, før Janukovytsj’ periode var over. Jeg er overbevist om at de amerikanske styresmaktene spilte en nøkkelrolle her. Visepresident Joe Biden opptrådte personlig på Maidan og oppfordret til å felle regjeringen. Alt tydet på at dette var finansiert utenfra. Den nye makten som kom gjennom revolusjonen ble ikke anerkjent av alle. Flere byer i øst, inkludert min, protesterte. Vi hadde ikke valgt dette selvutnevnte styret og var uenige i deres planer om medlemskap i EU og NATO. Noen regioner erklærte sin autonomi og ba om anerkjennelse.

    Svaret fra de nye makthaverne i Kyiv var brutalt. De kalte oss separatister og terrorister. Uten forvarsel eller evakuering av sivile, ble min by angrepet med kampfly, helikoptre og stridsvogner. Jeg og mine to små barn befant oss midt i bombingen. Vi måtte flykte på egen regning til Kyiv.

    I hovedstaden møtte vi en annen virkelighet: systematisk diskriminering mot oss fra øst. Russisktalende ble trakassert. Det var nesten umulig å leie bolig eller få jobb. Mine barn ble ydmyket på skolen og tvunget til å snakke ukrainsk. Våre rettigheter ble tråkket på.

    Siden 2016 har jeg bodd i Norge, hvor jeg nå er gift. Men jeg følger fortsatt med på situasjonen i hjemlandet og min by. Jeg ser få tegn til forbedring.

    Det forbløffer meg at norske og internasjonale medier dekker konflikten så ensidig. Ukrainske flyktninger fra 2022 har traumer fra den russiske hærens angrep. Men vi som måtte flykte allerede i 2014, bærer på sår skapt av vår egen ukrainske hær. Dette skaper naturligvis ulike perspektiver blant befolkningen.

    Jeg er dypt overbevist om at en militær løsning på konflikten er katastrofal. Den vil føre til enorme tap av ukrainske territorier og direkte involvering av NATO, med uoverskuelige konsekvenser.

    Krigen kunne vært unngått. To realistiske løsninger ble ignorert: enten å gi de østlige regionene det selvstyret de ba om, eller å anerkjenne de faktiske forholdene for noen områder. Men Ukraina handler etter ordre fra USA og EU, ikke etter sitt eget folks vilje.

    Resultatet er en tragedie: Vanlige mennesker dør. Menn blir tvangsutskrevet rett fra gata – fra butikken eller når de går med hunden – og sendt til fronten. Befolkningen lever i frykt. Loven er fraværende. Folkets stemme teller ikke. Ukrainerne er gissel for Zelenskyjs regime og de vestlige interessene som styrer det.

    Jeg spør dere i Norge: Hvis dette hadde skjedd her, hvis norske myndigheter hadde ført en slik krig mot egne borgere og tvangsutskrev folk, ville det vært akseptabelt? Med sin ukritiske støtte til dagens ukrainske regjering signaliserer Norge at slik adferd er greit. Hva sier det om norske myndigheter og hvordan de kunne finne på å behandle sin egen befolkning under press?

    Det er i alle ukraineres interesse å stoppe denne meningsløse blodsutgytelsen. Russland har et klart militært overtak. I stedet for å eskalere og forberede seg på krig mot Russland, burde NATO-land presse på for en diplomatisk løsning og kompromiss. Bare det kan sikre en varig fred og redde ukrainske liv. Militær seier er en illusjon som vil koste alt for mye».

    I samme mail sier «Alina» følgende om hvorfor hun vil være anonym:

    «Siden alle medlemmene i FOR blir ’mobbet’ vil jeg ikke ha mer traumer enn jeg har fra før. Den diskriminering som skjer i Norge nå ligner mye på den som er i Ukraina».

    Bilde: Grok.

    Mvh Lars Birkelund – førstekandidat for FOR i Innlandet.

    • St chevron_right

      Lyngenlinja

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 26 juli 2025 • 6 minutes

    Et gammelt sagn forteller at Djengis Khan eller hans etterkommere, kom østfra og så Lyngenalpene. Da skjønte de at erobringene stoppet her. Selv om Lyngenhesten kan være et vitnesbyrd på at de mongolske rytterne var her på 1200-tallet, er det vel mer tvilsomt at stepperytterne tok seg turen hit nord. Men slike sagn kommer gjerne fordi Lyngsalpene er mektige og en naturlig forsvarslinje mot «den gyldne horde» som knekte Europa.

    Frode Bygdnes.

    Området mellom Lyngen og Kvitsjøen var et felles skatteområde for den dansk-norske kongen og fyrstene fra Novgorod i middelalderen. Også for Tsjudene var det bare unntaksvis at de tok raid-turer vest for Lyngen.

    Nazistene opprettet sin forsvarslinje ved Lyngsalpene da de rømte fra den Røde hær og kampene på Litza-fronten. Det norske forsvaret med NATO overtok tyskernes militære anlegg og ser fortsatt på Lyngen som en militær forsvarslinje.

    De tunge militære installasjonene her nord, er vest for Lyngen. Særlig er de på aksen Andenes – Ankenes. Ofotbanen skal være forsyningslinjen til eventuelt kamper i Finland og Sverige. Sykehuset i Narvik fikk bevare akutten fordi det skal være et beredskapssykehus. Evenes flyplass er blitt en framskutt base for F-35 jagerne. Aktiviteten til disse to kampflyene på Evenes har økt til 25 oppdrag  i første del av 2025 mot bare 38 i hele 2024. Støyen fra disse flyene er et problem for sivil flytrafikk. Overvåkningsflyene P-8 er og stasjonert på Evenes. Poseidon-flyene sitt operasjonsområde er i polare strøk og overvåker først og fremst ubåter i Barentshavet. De er så avansert at mannskapet måtte læres opp av amerikansk personell pga. lytteutstyret ombord. Orion-flyene som ble erstattet, var dyktig i primæroppgaven å overvåke fiske i vår økonomiske sone.

    Forhåndslageret i Bogen, Osmarka Fjellanlegg, lagrer bl.a. et feltsykehus som kan måle seg med de største sykehusene i helseforetakene. Marinebasen i Ramsund er orlogsstasjonen, dvs. et havneanlegg for forsyning og vedlikehold med reparasjonsverksted for den militære flåten her nord. Kystvakta på Sortland blir mer og mer en militær enhet. Riktignok er kystvakta sivil, men får flere militære oppgaver både i fredstid og i kriser. Hovedoppgaven er blitt suverenitetshevdelse på sjøen, ikke ulik F-35 sin oppgave i lufta.

    På Andøya ved Nordmelaveien er Andøya Spaceport ferdigbygd for oppskytingsbasen av satellitter. Raketten som ble sendt opp i 1995 fra Andenes, holdt på å starte 3. verdenskrig. Russerne trodde det var en Trident-missil fra en atomubåt i bane på tur til Moskva. Her foregår også utskytingstesting av missiler med nedslagsfelt på øya Ørja i Andfjorden. Disse testene er også for allierte våpen. Flyplassen på Andenes er blitt en militær lufthavn som skal være en mottaksbase for NATO-styrker. Så er det også Andenes, Ramsund, Evenes og Osmarka som er blitt omforente baser med USA der amerikansk lov gjelder. I tillegg er Bardufoss og Setermoen også slike omforente området. Halvparten av de 12 omforente basene med USA, ligger i Nord-Norge og alle vest for Lyngenlinja. Militært holder en fortsatt på Lyngenlinja.

    Politisk er Lyngenlinja forlatt. Da Norge gikk inn i NATO etter krigen, garanterte Einar Gerhardsen ovenfor Sovjet at Norge ikke skulle opptre aggressivt ovenfor Sovjet. En skulle ikke ha militære øvelser øst for Lyngenlinja. Det skulle ikke stasjoneres  fremmede styrker i landet. Norge skulle ikke ha angrepsstyrker, bare forsvarsstyrker. Og en skulle ikke ha atomvåpen på norsk jord. Det var en forståelse for at Sovjet trengte en sikkerhetsgaranti om vi skulle leve i fred og fordragelighet med vår nabo i øst.

    Denne politikken ble først undergravd. Det begynte med at Lyngenlinja ikke ble respektert. Alt tyder på at det var et militærfly, en Sea Harrier fra Royal Navy som traff Widerøes TwinOtter-flyet 11. mars 1982 og 15 mennesker omkom. Den ulykka ble aldri oppklart, for det var en for stor belastning at lovnaden til Sovjet var brutt. Setermoen ble vertskap for amerikanske soldater på øvelse. Etter hvert ble det rullering på mannskapet. Det er det samme som fast stasjonering, for uansett måtte fremmede soldater en gang heim på perm. Vi skulle ikke ha atomvåpen på norsk jord. Tidlig sluttet myndighetene å spørre amerikanske militærfartøy om de hadde atomvåpen med seg. Nå veit de at den ubåtene ved basen de har oppretta rett utenfor Tromsø, har atomvåpen med seg. De har utreda faren for atomforurensning, men ikke risikoen for det militære målet Grøtsund utgjør tett ved landsdelens største by.  Vi har heller ingen garanti lenger for om amerikanerne vil plassere atomvåpen på de 12 omforente basene i landet vårt.

    Fredslinja er forlatt ved at en politisk har forlatt Lyngenlinja. Nå er målet å skremme Russland. Kystfortene med tilknytta skytefelt legges ned. I stedet skal det etableres 8 skytefelt i Finnmark, tre i fjordene og fem store ute i havet ved territorialgrensa vår. Disse skytefeltene skal være til bruk for marinen og flyvåpenet både for norske og allierte styrker. Det er ingen installasjoner, men medfører store restriksjoner for kystfolket og åpner for at fremmede styrker skal få øve titt og ofte nært Russland. Garnisonen i Porsanger skal lære opp befal, dvs. skole som markerer NATO-tilværelsen i Finnmark. Intensivering av patruljering i Pasvik, er og markering. Lite tyder på at det har vært aktivitet og kapasitet i øst til å true grensa vår i den senere tid. Ønske om militæranlegg og våpenproduksjon i Finnmark er også politiske markeringer der lokalpolitikerne ser ringvirkninger, men ikke farene.

    Lyttestasjonene f.eks. i Kirkenes, Vadsø og Vardø er blitt NATO sine ører. Installasjonene bør nok være nærmest mulig det som skal lyttes på. Litt morsomt var det at radaren i Vardø ble forklart med studie av verdensrommet og at en skulle kunne se etter «romskrot». Under en storm i 2000 ble radarkuppelen revet av og antennedisken vistes. Den var rettet direkte mot Russland. En kommentar i lokalavisen var følgende: «Jeg er ikke ekspert, men jeg trodde retningen mot verdensrommet var opp mot himmelen». Radaren har vært et irritasjonsmoment for Russland. Norske og amerikanske myndigheter ble enige om å flytte «Have Stare» fra USA til Vardø. Den fikk da navnet «Globus II» og sto ferdig i 2003. Radaren har en viktig rolle i USAs anti-ballistiske missilforsvar og har derfor vært en diplomatisk belastning.

    Fra å innrømme Russland behov for egen sikkerhet, er nå politikken å skremme med tilstedeværelse helt opp mot vår felles grense, med store flåteøvelser som «Joint Viking» og «Nordic Response». Att myndighetene våre tørr. På Kola-halvøya er kanskje verdens største atomvåpenbase. Den er ikke bygd for å ta Norge, men er beregna til rakettkrig over det polare området. Nå risikerer vi at rakettene innstilles på de militære målene som Vardø-radaren, ubåtbasen i Tromsø og de omforente basene vest for Lyngenlinja som ligger i landsdelens tettest befolkede område. NATO og særlig USA er godt fornøyd med at eventuell krigsslag vil stå her, langt unna deres egne land. Samtidig gir Trump inntrykk at det ikke er sikkert at USA vil forsvare oss. Slike signaler øker faren for at vi blir et slagmarked i en fremtidig konfrontasjon mellom stormaktene.

    Frode Bygdnes, Harstad

    • St chevron_right

      Hva ligger bak grensekampene mellom Thailand og Kambodsja?

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 25 juli 2025 • 3 minutes

    — Væpnede sammenstøt har brutt ut mellom Thailand og Kambodsja i lenge omstridte grenseområder, noe som raskt har eskalert spenningene som har vært i flere måneder, skriver nyhetsbyrået AP.

    Kampene inkluderte skuddvekslinger, beskytning og rakettangrep , som ifølge thailandske myndigheter drepte en thailandsk soldat og 13 sivile og såret 14 soldater og 32 andre sivile. Thailand svarte med luftangrep.

    Det var den andre væpnede konfrontasjonen siden en kambodsjansk soldat ble skutt og drept i mai, og en større eskalering kom timer etter at de to landene nedgraderte de diplomatiske forbindelsene etter en landmineeksplosjon som skadet thailandske soldater.

    Mens landene i etterkant sa at de ble enige om å deeskalere situasjonen, fortsatte kambodsjanske og thailandske myndigheter å implementere eller true med tiltak utenom væpnet makt, noe som holdt spenningen høy.

    Thailand la til strenge restriksjoner ved grensen til Kambodsja som stoppet nesten alle grenseoverganger unntatt studenter, medisinske pasienter og andre med grunnleggende behov. Torsdag kunngjorde thailandske myndigheter at de stengte grensen fullstendig.

    Kambodsja forbød også thailandske filmer og TV-serier, stoppet importen av thailandsk drivstoff, frukt og grønnsaker og boikottet noen av naboenes internasjonale internettforbindelser og strømforsyning.

    Omstridt tempelområde

    Det som holdes fram som en bakenforliggende årsak til disse kampene er en gammel strid om grenseområdene mellom de to landene konsentrert rundt det tusen år gamle Preah Vihear-tempelet. Grenseområdene er dårlig kartlagt og partene holder seg til motstridende versjoner.

    Preah Vihear-tempelet.

    Det forklarer ikke hvorfor kampene brøt ut nå eller hvorfor de ble så voldelige.

    Det er nærliggende å anta at det kan ligge stormaktsinteresser bak konflikten siden det pågår en intens rivalisering mellom Kina og USA i hele Sørøst-Asia.

    Kinas president Xi Jinping besøkte riktignok både Vietnam, Kambodsja og Thailand nylig og Kina har gode forbindelser til alle de tre landene. USA på sin side er kjent for å blande seg inn i de indre anliggendene til landene i hele Sørøst-Asia.

    Som en bakgrunn for å sette seg inn i konflikten kan det være lurt å lese Brian Berletics artikkel fra 2020: The Complete Guide: US Government Role in Thailand’s «Student Protests».

    Brian Berletic, som er tidligere amerikansk marinesoldat og basert i Thailand, skriver:

    Om den nylige konflikten mellom Thailand og Kambodsja – detaljer som vestlige medier ikke vil rapportere

    Etter at thailandske soldater ble skadet av kambodsjanske miner langs en omstridt grense og diplomatiske bånd ble svekket, har Kambodsja iverksatt Grad MLRS-angrep (video) mot befolkede områder og forårsaket vilkårlig død og ødeleggelse.

    Grad-raketter er ikke presisjonsstyrte våpen – de forårsaker vilkårlig ødeleggelse i generelle målområder – det var umulig for Kambodsja å skyte disse inn i befolkede områder og ikke forvente sivile tap;

    Thailandske styrker reagerer med større, men fortsatt avmålt styrke mot kambodsjanske militære mål nær omstridte områder – Thailands militære er flere ganger større enn Kambodsjas og har langt større kapasiteter enn Kambodsja, noe som vekker ytterligere mistanke til Kambodsjas provoserende handlinger.

    Vestlige medier later som de ikke vet hvem som startet skytingen og prøver bevisst å knytte Kina til Kambodsja og landets handlinger. Thailand har imidlertid et langt mer omfattende forhold til Kina enn Kambodsja og langt større mengder moderne våpen fra Kina enn Kambodsja, inkludert en kinesisk flåte av hovedstridsvogner, langtrekkende presisjonsstyrte rakettkastere, droner, pansrede kjøretøy/IFV-er og kinesiske luftforsvarssystemer.

    Denne grensetvisten har brutt ut i vold de siste årene (2008 og 2011) – på begge tidligere tidspunkter slet USA-støttede klientregimer enten med å holde seg ved makten eller forsøkte å komme til makten – og nå har kampene begynt igjen ettersom et USA-støttet klientregime også henger i en tynn tråd;

    Kambodsjas statsminister Hun Sen har et voksende forhold til Kina og har selv vært mål for et USA-støttet regimeskifte, men har systematisk hjulpet til USA-støttet oppvigleri i nabolandet Thailand i 20 år. Kambodsja opprettholder også USA som sitt største og viktigste eksportmarked – en unntakelse i Sørøst-Asia som hovedsakelig eksporterer til Kina og andre i regionen.

    Som alle andre konflikter rundt om i verden, må folk være forsiktige med å akseptere vestlige nyhetsrapporter for pålydende – dette vil IKKE være den «første» konflikten de rapporterer om ærlig og uten baktanker;

    Konflikten tjener til syvende og sist bare USAs interesser, som søker å holde regionen (og verden) splittet og ustabil. Kambodsja – en mindre, svakere nasjon som provoserer frem konflikt (som Georgia som angrep Russland i 2008) – virker som et lærebokeksempel på bevisst splitt og ødelegg, og en mulighet til å legge USA-skapt konflikt på Kina, om enn indirekte.

    • St chevron_right

      En feilslått energipolitikk gir arbeidsløshet og rammer velferdsstaten

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 25 juli 2025 • 3 minutes

    « Energiewende (den tyske energiomstillingen) har kostet anslagsvis mellom 600 og 700 milliarder euro, uten å øke kraftproduksjonen. Resultatet er noen av de høyeste kraftprisene i verden, og klimamålene er utenfor rekkevidde».

    Dette skriver Jan Emblemsvåg , professor ved NTNU. Han skriver videre:

    Nå roper tysk industri varsku. Energiewende kostet minst 100.000 industriarbeidsplasser i 2024 alene, og nå har flere av de store tyske industrikonsernene forfattet et brev med flere krav til den tyske rikskansleren.

    Fremover må EU investere ytterligere 2000–2300 milliarder euro i kraftsystemet for å hindre blackout som i Spania. Noe av dette skyldes at kraftsystemet har blitt gammelt, men det aller meste skyldes utbyggingen av variabel fornybarenergi (sol- og vindkraft), som allerede nå mottar 80–90 milliarder euro i året i subsidier.

    Alt dette skal betales av en befolkning som blir eldre, av en arbeidsstyrke som vil være 21 prosent mindre i 2050 enn i dag og med enda mer ambisiøse klimamål å forholde seg til.

    Til tross for at den største økonomien i EU, Tyskland, begynner å betale regningen i form av avindustrialisering og manglende investeringer, har mange vesteuropeere ikke forstått at vi har tapt stort de siste 20 årene i forhold til konkurransen med USA og Kina – selvsagt ikke bare pga. en feilslått energipolitikk. Det er fordi dagens energipolitikk legger en tung bør på europeisk industri som allerede sliter med innovasjon og produktivitetsutvikling. Det krever ytterligere 800 milliarder euro i året å løse!

    På tide å avslutte dette eksperimentet

    Professor Emblemsvåg konkluderer ikke overraskende:

    Energipolitikken trenger en stor dose realisme fremover slik den engang var. De siste 20 årene har den vært preget av dogmatisme og ideologi. Det er på tide å avslutte dette eksperimentet.

    Professoren har naturligvis helt rett. Bevisene ligger i dagen. Som vi har pekt på i steigan.no i årevis er den ideologidrevne tyske energi- og industripolitikken en katastrofe fra ende til annen.

    Tyskland: – Økonomien bryter sammen


    Dette skrev Finansavisen 13. august 2024:

    ZEW-indikatoren prøver å måle sentimentet i den tyske økonomien ved å intervjue 300 eksperter fra banker, forsikringsselskaper og finansavdelinger hver måned. Deltakerne blir spurt om sine forventninger for de neste seks månedene knyttet til inflasjon, renter, aksjer og valuta.

    Tirsdag kom august-målingen inn på 19,2 poeng, som er et stort fall fra juli-målingen på 41,8 poeng. Fallet er tre ganger større enn ventet, ifølge Bloomberg, og det største fallet siden april 2020.

    – Økonomien bryter sammen

    «De økonomiske utsiktene for Tyskland bryter sammen. I den nåværende undersøkelsen observerer vi det kraftigste fallet i økonomiske forventninger de siste to årene», skrev ZEW-president professor Achim Wambach.

    («Sentimentet» betyr stemninga, holdninga. Red.)

    Dette gikk fram av pressemeldinga fra ZEW 13. august 2024.

    Wall Street Journal: German Economic Expectations Nosedive

    Den økonomiske stemninga i Tyskland falt denne måneden etter at synet på helsen til den globale økonomien forverret det som allerede er dystre utsikter.

    Som man roper i skogen får man svar.

    Sjølsagt går det elendig med tysk økonomi. Landet har skutt seg sjøl i foten så mange ganger at det må gå dårlig. Det «grønne skiftet» har ødelagt energiforsyninga til det som var Europas sterkeste industri. Lockdownpolitikken kostet Tyskland tusenvis av milliarder euro og sanksjoner mot Tysklands største energileverandør og store eksportmarked Russland har gjort det enda verre og sjølskading av forholdet til Kina amputerer et bein tysk industri kunne ha stått på.

    Hva ellers kan gå galt?

    Det eneste som går så det griner er tysk våpenindustri.

    Norske politikere har tjoret Norge til den tyske galskapen

    Jonas Gahr Støre, Erna Solberg, Jens Stoltenberg og de andre «grønne» politikerne i Norge har tjoret Norge til det synkende tyske skipet.

    Norge, som fra naturens side er svært privilegert når det gjelder både vannkraft, olje og gass kunne hatt lave, stabile priser og fortsatt å ha en kraftkrevende industri i verdensklasse. I stedet har politikerne lagd et system, som de har latt seg pålegge av EU via EØS, som gjør at vi har noen av de høyeste og mest uforutsigbare strømprisene i Europa.

    Dette grenser til økonomisk landsforræderi.

    Slik blir vi en del av Tysklands katastrofe og vi blir med Tyskland ned i djupet hvis vi ikke snarest kutter trossene til det symkende tyske skipet. For det er ingenting som tyder på at den tyske forbundsregjeringa vil skrote det «grønne skiftet».

    • St chevron_right

      NATO-ekspansjon – den grunnleggende årsaken til krigen i Ukraina

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 25 juli 2025 • 4 minutes

    Inntil NATOs trussel mot Russland er tatt av bordet, vil Russlands krig med Vesten fortsette.

    Av Larry Johnson .

    SONAR, 23. juli 2025

    Jeg vet at det er stor interesse for Jeffrey Epstein-historien og de nye avsløringene fra Tulsi Gabbard om Barack Obama og hans teams innsats for å blåse opp ilden under Russiagates flammer. Jeg har vært over hele Russiagate-saken siden 2017. Her er lenken til en artikkel jeg publiserte 18. desember 2018 med den smarte tittelen, Trump-kuppet er en trussel mot vår republikk . Jeg er glad for at informasjonen endelig kommer ut, men jeg visste dette for syv år siden. Hva tok dem så lang tid? Selv om Tulsis avsløringer er legitime, tror jeg hun frigir denne informasjonen nå for å avlede oppmerksomheten bort fra Jeffrey Epstein-skandalen. Trump blir drept på meningsmålingene – angivelig er han ned 40%-poeng i denne saken.

    Foreløpig vil jeg sette søkelys på krigen i Ukraina, det vil si den spesielle militæroperasjonen (SMO), og klargjøre Russlands motivasjon og mål for å få slutt på den konflikten. Vi hører stadig uttrykket root causes, rotårsaker . Russland vil at Vesten skal ta tak i de grunnleggende årsakene . Ok, hva er det? Jeg tror det er ganske enkelt – les utkastet til traktat som Vladimir Putin presenterte for Joe Biden i desember 2021, og du vil forstå. For å spare deg for å lese hele dokumentet (jeg har lenket til det i neste avsnitt) skal jeg oppsummere hovedpunktene.

    Utkastet til «Traktat mellom USA og Den russiske føderasjonen om sikkerhetsgarantier», som Russland presenterte for Biden i desember 2021, skisserte en rekke vidtrekkende sikkerhetskrav, som gjenspeiler Russlands intensjon om å omforme sikkerhetsarkitekturen etter den kalde krigen i Europa. Her er hovedpunktene fra den publiserte teksten :

    1. Ingen ytterligere NATO-ekspansjon
      • USA vil forplikte seg til å forhindre ytterligere utvidelse av NATO, spesielt å hindre Ukraina og andre tidligere sovjetrepublikker fra å bli med i alliansen.
      • Dette inkluderte også et forbud mot NATOs militære aktivitet i Ukraina, Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia.
    2. Ingen utplassering av amerikanske styrker eller våpen i visse land• Traktaten
      vil forby USA å utplassere militære styrker eller våpen i land som ble med i NATO etter mai 1997 (som Polen, de baltiske statene, Romania og andre).
      • NATOs infrastruktur må rulles tilbake til steder før 1997.
    3. Forbud mot mellomdistansemissiler
      • Både for Russland og USA vil det bli forbudt å utplassere bakkeavfyrte mellomdistanse- og kortdistansemissiler utenfor deres nasjonale territorier, så vel som i områder av deres eget territorium der slike missiler kan treffe den andres territorium.
    4. Begrense militære manøvrer og aktiviteter
      • Begrensninger på tunge bombefly og utplassering av overflatekrigsskip: Begge sider vil begrense driften av tunge bombefly og krigsskip i områder der de kan angripe mål på den andres territorium. (Merk: I september 2020 autoriserte Trumps forsvarsdepartement (DOD) et B-52 bombefly til å fly langs den ukrainske kysten i Svartehavet.)
    5. Restriksjoner på atomvåpen
      • Alle atomvåpen vil være begrenset til hvert lands eget nasjonale territorium. Ingen av sidene skal kunne utplassere atomvåpen utenfor sine grenser. (Merk: USA sendte nettopp et parti atomvåpen til England * .)
      • Tilbaketrekking av alle amerikanske atomvåpen fra Europa og eliminering av eksisterende infrastruktur for deres utplassering i utlandet.
    6. Gjensidig løfte om sikkerhet
      • Hver side vil bli enige om ikke å ta noen sikkerhetstiltak som kan undergrave den andre partens interesser innen kjernesikkerhet.
    7. Etablering av mekanismer for konsultasjon
      • Forslagene inkluderte fornyelse eller styrking av direkte mekanismer for konsultasjon, slik som NATO-Russland-rådet og etablering av en krisetelefon.
    8. Udelelighet av sikkerhetsprinsippet
      • Inkluderte en bekreftelse på at sikkerheten til en stat ikke kan gå på bekostning av sikkerheten til en annen, og formaliserte Russlands tolkning av konseptet «udelelig sikkerhet».

    *(Se denne reportasjen for ytterligere informasjon om USAs siste forsendelse av atomvåpen til England: How the US Air Force brought nuclear weapons to Lakenheath air base: The inside story – NukewatchUK O.a.)

    I stedet for å engasjere russerne i forhandlinger om disse sakene, sa Bidens utenriksminister Antony Blinken i hovedsak til Russlands utenriksminister Lavrov, at Russland kunne ta traktaten og dytte den opp der sola aldri skinner. Så mye for diplomati. Hadde USA gått med på å diskutere utkastet til traktat med russerne, ville den spesielle militær-operasjonen (SMO) ikke blitt lansert i februar 2022. Men det er det kritiske punktet … USA hadde ingen intensjon om å søke en fredelig løsning med Russland. For eksempel hadde CIA, ved bruk av forsvarsdepartementets dekning, allerede investert titalls millioner dollar i biolaboratorier spredt over hele Ukraina. Ifølge Russlands forsvarsdepartement fant de dokumenter som identifiserte et nettverk av 30 USA-finansierte biologiske laboratorier i Ukraina, som forsket på farlige patogener som del av et biovåpenprogram. Ukraina var ikke annet enn en brikke i et vestlig strategisk sjakkspill, med det endelige målet å ødelegge Russland og ta kontroll over landets naturressurser. Vesten var ikke klar til å gi opp den kampen.

    (Se også Victoria Nuland innrømme eksistens og drift av biologiske laboratorier i Ukraina:

    Ukraine Has Biological Research Facilities, Concerned Russian Forces May Seek To Gain Control: US O.a.)

    Inntil NATOs trussel mot Russland er tatt av bordet, vil Russlands krig med Vesten fortsette … Det representerer en eksistensiell trussel mot det russiske folket. Samtalene i Tyrkia mellom Russland og Ukraina gjør ingenting for å adressere eller løse de grunnleggende årsakene.


    Denne artikkelen er hentet fra SONAR:

    NATO Expansion — The Root Cause of the War in Ukraine

    Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

    Se også:

    • St chevron_right

      For å forstå NRK må vi bore inn i kjernen

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 24 juli 2025 • 5 minutes

    NRK fikk søndag kritikk i Subjekt for å bruke industrisponset forskning og intervjuer med legemiddelselskaper og fagpersoner med økonomiske bindinger – uten å gjøre rede for interessekonfliktene.

    Kjetil Tveit.

    I NRK-artikkelen framstilles slankemedisin som den foretrukne løsningen på fedme, mens eksperter med tilknytning til industrien understreker at kostholdsendringer ikke nytter om man vil ned i vekt.

    Ironisk nok er det ofte de samme ekspertene som i offentligheten avviser kostholdstiltak som nettopp påvirker kroppens sulthormoner (Ghrelin, Neuropeptid Y), metthetshormoner (Leptin) og insulin – hormonet som i høye nivåer hindrer tilgang til kroppens fettreserver (sperrer for vektnedgang).

    Nemlig tiltak som lavkarbo, ketogent kosthold eller faste med dokumentert effekt på nettopp disse hormonene, blir dermed marginalisert.

    Det er prisverdig at Subjekt avdekker hvordan NRK holder tilbake vesentlig informasjon og bruker korrumperte eksperter til å fremme villedende helseråd. Men spørsmålet vi nå må stille er:

    Hvorfor lyver NRK om folkehelse?

    I tiden før 7. juni 2025 gikk journalist Sverre Lilleeng på jobb i NRKs redaksjon – godt klar over at det norske folk betaler over sju milliarder kroner i året for å få redelig og saklig journalistikk.

    Han arbeidet med en artikkel om fedme – et tema som berører hele befolkningen og har enorme helsemessige og økonomiske konsekvenser.

    Her burde alle steiner snus for å forstå hvorfor vi har blitt tykke, og folkehelsa har kollapset etter at myndighetene på 1980-tallet innførte matpyramiden og anbefalte oss å bytte ut animalsk fett med enten vegatebilske frøoljer/margarin eller enda mer karbohydrater.

    Men hva gjør Lilleeng?

    Han velger å intervjue «eksperter» som er betalt av industrien som produserer slankemedisin – og som hevder at det ikke nytter å gå ned i vekt ved å endre kostholdet.

    Som utdannet journalist vet han naturligvis at industrifinansierte kilder har økonomiske insentiver til å selge sitt produkt.

    Likevel:

    Han velger ikke å opplyse tydelig om ekspertenes interessekonflikter.

    Han velger ikke å spørre hvorfor de utelukkende viser til industrisponset forskning.

    Han velger ikke å hente inn uavhengige fagfolk som kunne belyst alvorlige bivirkninger: muskelsvinn, psykiske plager, og kvalifiserte bekymringer for mulig kreftfare.

    Hadde han intervjuet en fagperson uten bindinger, ville vedkommende enkelt kunne forklart:

    GLP-1-analoger (medisinen det er snakk om) kalles nettopp det fordi de etterligner hormonet GLP-1 – kroppens eget metthetshormon. Dette hormonet kan stimuleres helt naturlig gjennom kosthold: ved å kutte ut sukker, prosessert stivelse og erstatte dem med fett og proteiner. En enkel og trygg metode – men som ikke gir profitt per pasient.

    Men istedenfor valgte Sverre Lilleeng å lage reklame – forkledd som folkeopplysning – samtidig som han blir lønnet av folket han lurer trill rundt.

    Vi må spørre: Hvorfor skjer dette?

    Vi kan ikke løse samfunnsproblemer uten å bore dypt i strukturen som produserer dem.

    For dette har skjedd før

    Under Franco-regimet i Spania – et klassisk eksempel på korporatisme – fikk legemiddelet thalidomid ligge på markedet et par tiår etter at resten av Europa hadde trukket det fra markedet. Spanske myndigheter forbød det først i 1985, over 20 år etter at man visste at det forårsaket alvorlige fosterskader, misdannelser og død.

    Fordi staten og industrien gikk hånd i hånd. Offentlig og privat sektor var vevd sammen i det vi i dag kaller offentlig–privat samarbeid, og det som World Economic Forum forførerisk kaller stakeholderkapitalisme. Den gangen kalte man det for hva det var: fascistisk korporatisme – der stat, kapital og media utgjør én samkjørt maktblokk.

    Og midt i dette sto Radio Televisión Española (RTVE) – den spanske statskringkastingen – som i likhet med NRK hadde monopol på tillit og sannhet. RTVE sendte kommersiell reklame for thalidomid, forkledd som helseopplysning. De solgte folkets sykdom tilbake til dem som et produkt – og kalte det nyheter.

    I dag gjør NRK det samme.

    De forfekter uavhengighet, men lar industrifinansierte eksperter få forklare at du er syk – og at løsningen er å kjøpe nettopp deres medisin. Alt mens ekte løsninger som kosthold, faste og naturlige livsstilsendringer latterliggjøres eller ties ihjel.

    Det var ikke vakkert da den spanske statskanalen RTVE – under dekke av folkeopplysning – lurte gravide kvinner til å ta en medisin man visste ga livsvarige misdannelser.

    Like lite vakkert er det når NRK-journalist Sverre Lilleeng i 2025 fører det norske folk bak lyset om helse, ernæring og medisiner – og gjør det på fellesskapets regning.

    Og nå vet du hvorfor.

    I begge tilfeller handler det om det samme: vaskekte fascisme.

    Ikke nødvendigvis med støvler og uniformer, men i den moderne drakten: korporatismen, der staten, industrien og mediene smelter sammen og styrer befolkningen med kollektivets informasjon – til beste for systemet, aldri for individet.

    Dette er en fascisme i ny drakt – en korporativ fascisme innsatt gjennom sosialistiske idealer. Begge retninger – fascismen og sosialismen – springer ut av det samme grunnprinsippet: kollektivismen, der individets ansvar og dømmekraft oppløses i systemets overordnede «gode».

    Og midt i dette står journalisten. Ikke som den fritt tenkende, sannhetssøkende vokteren vi ble lært at pressen skulle være – men som en tannhjulssmører i et maskineri han ikke stiller spørsmål ved.

    Sverre Lilleeng kjenner neppe på personlig ansvar for det han gjør. Han er en del av kollektivet. En del av NRK. En del av «ekspertkonsensus». En del av fortellingen. Derfor tenker han kanskje at han ikke lyver – han bare «formidler».

    Men det er nettopp slik løgn blir systematisk: når ansvaret pulveriseres, og ingen lenger føler skyld. Da blir skadeverk ikke bare mulig – men moralsk umerkelig.

    Og nettopp derfor må han holdes personlig ansvarlig.

    Vi må aldri godta at systemer unnskylder handlinger som ville vært forkastelige dersom de ble gjort alene.

    Lilleeng valgte hvilke kilder han ville bruke. Han valgte hvilke spørsmål han ikke stilte. Han valgte å dekke til sannheten – og gi farmasøytisk reklame autoritetens stempel.

    Han er ansvarlig.


    Dette innlegget er gjengitt fra Facebook-sida til Kjetil Tveit.

    Signerte artikler står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.

    Sverre Lilleeng er kritisert direkte og har dermed full tvilsvarsrett. Vi ønsker et svarinnlegg velkommen.


    PS:

    Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery har lagt fram en strategi mot desinformasjon . Det hadde vært interessant å få vite hva hun har tenkt å gjøre med desinformasjon fra NRK.

    • St chevron_right

      Peskov: «Ikke forvent et magisk gjennombrudd»

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 24 juli 2025 • 2 minutes

    Russland bagatelliserer samtaler med Ukraina. Kreml-talsmannen sa at det er liten sjanse for at kommende samtaler mellom Russland og Ukraina vil avslutte krigen.

    Av Kyle Anzalone .

    The Libertarian Institute , 22. juli 2025.

    «La oss være ærlige: Spørsmålet om en ukrainsk løsning er så komplisert, at selv det å komme til avtaler om fangeutveksling eller retur av lik, allerede er en suksess» , sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov til journalister . «Vi har ingen grunn til å forvente noen magiske gjennombrudd – slike utfall er neppe sannsynlig i dagens situasjon» .

    President Volodymyr Zelensky kunngjorde mandag at ukrainske og russiske tjenestemenn ville møtes i Tyrkia på onsdag. Det statlige russiske mediet, Tass, rapporterte at samtalene vil finne sted på torsdag.

    Zelensky sa: «Agendaen fra vår side er klar: Retur av krigsfanger, tilbakeføring av barn bortført av Russland, og forberedelsen av et ledermøte» .

    Russian and Ukrainian delegations met for a third round of peace talks in Istanbul on Wednesday, agreeing to another prisoner exchange but making little progress on ceasefire terms, with the meeting lasting for less than one hour.

    Rustem Umerov, Secretary of Ukraine's National… pic.twitter.com/mXyf8dwcJP

    — China Focus (@China__Focus) July 24, 2025

    President Donald Trump har presset Moskva og Kiev til å avslutte krigen i Ukraina. De to sidene har møttes to ganger de siste månedene og blitt enige om fangeutveksling og utveksling av kropper av falne soldater.

    Kampene i Ukraina har imidlertid økt. Moskva gjennomfører en offensiv og tar mer territorium. Ukraina har trappet opp langdistanseangrep inne i Russland.

    Kiev og Moskva har ikke gjort fremskritt i avgjørende spørsmål som må løses for å få slutt på krigen. Moskva krever at Kiev anerkjenner og trekker seg ut av de fire territoriene som er annektert av Russland. Ukraina sier at de vil gjenerobre hele sitt territorium, inkludert Krim-halvøya.

    Kreml har hevdet at de ikke er villige til å inngå kompromisser om territorium, og hvis Kiev ikke vil gå med på å avstå landet, vil Russland ta det med makt.

    I tillegg til samtalene mellom Russland og Ukraina har president Vladimir Putin og president Donald Trump hatt flere telefonsamtaler. De siste dagene har både Kreml og Det hvite hus uttrykt åpenhet for et toppmøte mellom lederne, i Kina.

    Russlands talsmann Dmitrij Peskov ble spurt om Putin og Trump kunne møtes senere i år. «Vi forbereder oss på en tur til Beijing. Det er faktisk på agendaen til statsoverhodet. Men vi har ikke hørt at president Trump også skal til Beijing» . Han fortsatte: «Dersom det skulle skje at han også vil være der, da kan det ikke utelukkes at det vil dukke opp et spørsmål om hvorvidt det vil være fornuftig å holde et møte» .

    Da Trump ble spurt av journalister om å møte Putin i Beijing, sa han: «Vel, vi har mange mulige møter. Og jeg har blitt invitert av mange mennesker, og vi vil ta disse avgjørelsene ganske snart».

    Denne artikkelen er hentet fra The Libertarian Institute :

    ‘Don’t Expect a Magical Breakthrough:’ Russia Downplays Upcoming Talks with Ukraine

    Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

    Se også:

    (8) John Helmer: Russia’s Single MOVE! Is Russia Scrambling to Understand Trump’s Next Move? – YouTube

    It Now Happens In The EU—State Terrorises Dissidents | Romans Sklenniks

    • St chevron_right

      100 hjelpegrupper slår alarm, ytterligere ti palestinere sulter i hjel i Gaza under israelsk blokade

      nyheter.vitalitetsliv.net / steigan-no • 24 juli 2025 • 2 minutes

    Hjelpegruppene sier at den israelske beleiringen har «skapt kaos, sult og død». Som svar på uttalelsen hevdet Israel at hjelpegruppene løy og anklaget dem for å gjenta «Hamas-propaganda» .

    Av Dave DeCamp .

    Antiwar.com , 23. juli 2025.

    Gazas helsedepartement sa onsdag at ytterligere 10 palestinere har sultet i hjel på grunn av den amerikanske og israelske blokaden, mens mer enn 100 hjelpe- og rettighetsorganisasjoner slår alarm om at deres egne arbeidere står overfor sult under beleiringen.

    Helsedepartementet sa at totalt 111 mennesker, hovedsakelig barn, har sultet i hjel gjennom hele folkemordskrigen. Sultedødsfall har økt den siste uken, og en kilde fortalte det palestinske nyhetsbyrået WAFA at 25 barn har dødd av underernæring de siste tre dagene.

    På toppen av sultedødsfallene har mer enn 1.000 palestinere blitt drept av israelske styrker mens de forsøkte å nå matvarehjelp. De fleste av drapene skjedde i nærheten av distribusjonssteder drevet av den amerikanske og israelsk-støttede Gaza Humanitarian Foundation (GHF), mens noen hundre ble drept da de forsøkte å nå FNs hjelpebiler.

    I en felles uttalelse onsdag sa 111 internasjonale organisasjoner at «massesulten» som fant sted i Gaza skyldtes Israels restriksjoner og drap på hjelpesøkere. «Israels regjerings restriksjoner, forsinkelser og fragmentering under dens totale beleiring har skapt kaos, sult og død» , sa organisasjonene.

    Gruppene oppfordret regjeringer til å kreve en umiddelbar våpenhvile og opphevelse av alle restriksjoner på bistand. «Det er på tide å ta avgjørende handling: krev en umiddelbar og permanent våpenhvile; oppheve alle byråkratiske og administrative restriksjoner; åpne alle landoverganger; sikre tilgang til alle i hele Gaza; avvise militærkontrollerte distribusjonsmodeller; gjenopprette en prinsipiell, FN-ledet humanitær respons; og fortsette å finansiere prinsippfaste og upartiske humanitære organisasjoner» , sa organisasjonene.

    Gruppene, som inkluderer Leger uten grenser, den katolske veldedighetsorganisasjonen Caritas, det USA-baserte Project HOPE og mange andre, sa at hjelpearbeidere i Gaza «nå slutter seg til de samme matkøene, og risikerer å bli skutt bare for å brødfø familiene sine» .

    «Med forsyninger som nå er fullstendig oppbrukt, er humanitære organisasjoner vitne til at deres egne kolleger og partnere forsvinner foran øynene deres» , sa gruppene.

    Som svar på uttalelsen hevdet Israel at hjelpegruppene løy og anklaget dem for å gjenta «Hamas-propaganda» . I stedet for å jobbe for å dempe sulten, har Israel lansert en ny bakkeoffensiv i Deir el-Balah, hvor mange hjelpegrupper er basert.

    Hjelpeorganisasjonene sa at det er mat som venter på å bli levert, som Israel fortsetter å blokkere. «Like utenfor Gaza, i varehus – og til og med inne i selve Gaza – ligger tonnevis med mat, rent vann, medisinsk utstyr, husly og drivstoff uberørt, med humanitære organisasjoner blokkert fra å få tilgang til eller levere det» , sa de.

    Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:

    Ten More Palestinians Starve to Death in Gaza Under Israeli Blockade as Over 100 Aid Groups Sound Alarm

    Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

    Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave.