Lekkede konfidensielle filer indikerer at Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) ble infiltrert av en etterretningsveteran i Storbritannia som har tatt på seg æren for sanksjonene mot Iran. Dokumentene underbygger Den islamske republikkens anklage om at atomvåpenmyndighetene i hemmelighet samarbeidet med fiendene deres.

Kit Klarenberg.

Fra The Grayzone.

En beryktet britisk MI6-agent infiltrerte Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) på vegne av London, ifølge lekkede dokumenter gjennomgått av The Grayzone. Agenten, Nicholas Langman, er en veteran innen etterretning som hevder å ha bidratt til å utarbeide Vestens økonomiske krig mot Iran.

Langmans identitet dukket først opp i journalistiske beretninger om hans rolle i å avlede anklager om at britisk etterretning spilte en rolle i prinsesse Dianas død. Han ble senere anklaget av greske myndigheter for å ha overvåket bortføringen og torturen av pakistanske migranter i Athen.

I begge tilfeller utstedte britiske myndigheter sensurordrer som forbød pressen å publisere navnet hans. Men greske medier, som ikke hadde noen slik forpliktelse, bekreftet at Langman var en av MI6-ressursene som ble trukket tilbake fra Storbritannias ambassade i Athen.

Grayzone oppdaget CV-en til den britiske agenten i en mengde lekkede dokumenter som detaljerte aktivitetene til Torchlight , en produktiv britisk etterretningstjeneste. Biografien til den mangeårige MI6-offiseren avslører at han «ledet store, tverretatlige team for å identifisere og bekjempe spredningen av atomvåpen-, kjemiske og biologiske våpenteknologier, blant annet ved hjelp av innovative tekniske metoder og sanksjoner».

Spesielt sier MI6-agenten at han «jobbet for å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen gjennom … støtte til [IAEA] og Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen [OPCW] og gjennom internasjonale partnerskap på høyt nivå».

Langmans CV gir ham æren for å ha spilt en viktig rolle i organiseringen av sanksjonsregimet mot Iran ved å «[bygge] svært effektive og gjensidig støttende relasjoner på tvers av regjeringen og med ledende amerikanske, europeiske, Midtøsten- og Fjernøsten-kolleger for strategi» mellom 2010 og 2012. Han skryter i biografien sin av at denne prestasjonen «muliggjorde den store diplomatiske suksessen til den iranske atom- og sanksjonsavtalen».

Innflytelsen Langman hevdet å ha utøvd på IAEA, gir tyngde til iranske påstander om at det internasjonale atomreguleringsorganet samarbeidet med Vesten og Israel for å undergrave sin suverenitet. Den iranske regjeringen har påstått at IAEA utleverte identitetene til sine fremste atomforskere til israelsk etterretning, noe som muliggjorde attentatene deres, og ga kritisk etterretning til USA og Israel om atomanleggene de bombet under sitt militære angrep i juni.

Den 12. juni utstedte IAEA, under ledelse av generalsekretær Rafael Grossi, en tydelig politisert rapport som gjenbruker tvilsomme tidligere påstander for å anklage Iran for å bryte ikke-spredningsavtalen. Dagen etter angrep Israel landet og myrdet ni atomforskere samt en rekke høytstående militære tjenestemenn og hundrevis av sivile.

Irans tidligere visepresident for strategiske saker, Javad Zarif, har siden krevd at IAEAs Grossi skal sparkes, og anklaget ham for å ha «medvirket til slakting av uskyldige i landet». 28. juni brøt den iranske regjeringen båndene med IAEA og nektet å la byråets inspektører komme inn i landet.

Selv om iranske tjenestemenn kanskje ikke ante noe om at en skyggefull figur som Langman var involvert i IAEA-saker, ville det sannsynligvis ikke komme som noen overraskelse for Teheran at det angivelig multilaterale byrået hadde blitt kompromittert av et vestlig etterretningsbyrå.

Langmans navn underlagt offisiell britisk sensurordre

I 2016 ble Langman utnevnt til Companion of the Order of St. Michael and St. George, den samme tittelen som ble gitt til den fiktive britiske spionen James Bond. På det tidspunktet hadde den antatte hemmelige agenten den tvilsomme utmerkelsen å ha blitt offentlig «brent» som en MI6-agent ved to separate anledninger.

Først i 2001 avslørte journalisten Stephen Dorril at Langman hadde ankommet Paris uker før prinsesse Dianas fatale bilulykke i byen 31. august 1997, og ble deretter siktet for å ha utført «informasjonsoperasjoner» for å avverge utbredte offentlige spekulasjoner om at britisk etterretning var ansvarlig for hennes død.

Så i 2005 ble han formelt anklaget av greske myndigheter for medvirkning til bortføringen og torturen av 28 pakistanere i Athen. Pakistanerne, alle migrantarbeidere, ble mistenkt for å ha hatt kontakt med personer som ble anklaget for å ha utført bombeangrepene 7/7 i London i juli 2005.

Ofrene ble brutalt slått og truet med våpen i munnen, og «var overbevist om at avhørerne deres var britiske». Da greske medier utpekte Langman som MI6-agenten som hadde tilsyn med torturen av migrantene, overholdt britiske nyhetskanaler universelt regjeringas D-varsel – en offisiell sensurordre – og holdt identiteten hans hemmelig da de rapporterte om skandalen.

London benektet på det sterkeste enhver britisk involvering i torturen av migrantene, og daværende utenriksminister Jack Straw avfeide anklagen som «fullstendig tull». I januar 2006 innrømmet London imidlertid at MI6-offiserer faktisk var til stede under pakistanernes tortur, selv om tjenestemennene insisterte på at agentene ikke spilte noen aktiv rolle i arrestasjonene, avhørene eller mishandlingen av dem.

Etter at han trakk seg tilbake fra Athen, returnerte Langman til London for å lede det britiske utenriksdepartementets Iran-avdeling, et skifte som fremhever hans betydning for MI6 og antyder at den britiske regjeringen ikke hadde noen betenkeligheter med hans angivelig brutale bevisinnsamlingsmetoder.

Storbritannias utenriksdepartement samarbeider tett med MI6, hvis agenter bruker det som dekke akkurat som CIA gjør med sitt utenriksdepartements diplomatiske posteringer.

MI6 sin mann i Iran tar æren for strategien om «maksimalt press»

Mens han ledet utenriksdepartementets Iran-avdeling fra 2006–2008, hadde Langman tilsyn med et team som forsøkte å «utvikle forståelse» av den iranske regjeringens «atomprogram».

Det er uklart nøyaktig hva denne «forståelsen» innebar. Men dokumentet gjør det klart at Langman deretter «skapte tillit» til denne vurderingen blant «europeiske, amerikanske og Midtøsten-organer» for å «forsinke programmet [sic] og legge press på Iran til å forhandle». Referansen til «Midtøsten-organer» antydet sterkt MI6-samarbeid med Israels Mossad-etterretningstjeneste.

I april 2006 kunngjorde Teheran at de hadde anriket uran for første gang, selv om tjenestemenn benektet enhver intensjon om å gjøre det for militære formål. Denne utviklingen kan ha utløst Langmans intervensjon.

Den islamske republikken har avvist alle antydninger om at den har ambisjoner om å eie atomvåpen. Benektelsene ble bekreftet av et amerikansk nasjonalt etterretningsestimat fra november 2007 som uttrykte «høy tillit til at Teheran høsten 2003 stoppet» all forskning på atomvåpen. Denne vurderingen forble uendret i flere år, og ble angivelig delt av Mossad, til tross for Benjamin Netanyhaus konstante erklæringer om at Iran var på nippet til å utvikle atomvåpen.

Langmans støttearbeid for IAEA overlapper med sanksjonsbombingen mot Iran

Internasjonale myndigheters holdninger til Iran endret seg brått mellom 2010 og 2012. I denne perioden iverksatte vestlige stater og mellomstatlige institusjoner en rekke strenge straffetiltak mot landet, mens Israel trappet opp sine dødelige hemmelige operasjoner mot Irans atomforskere.

Denne perioden overlappet nøyaktig med Langmans tid ved Counter-Proliferation Centre i det britiske utenriksdepartementet. Biografien hans antyder at han brukte denne stillingen til å påvirke IAEA og andre FN-tilknyttede organisasjoner til å oppildne til en kampanje med global fiendtlighet mot Iran.

I juni 2010 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 1929 , som frøs den iranske revolusjonsgardens eiendeler og forbød utenlandske finansinstitusjoner å åpne kontorer i Teheran. En måned senere  vedtok Obama-administrasjonen den omfattende loven om sanksjoner, ansvarlighet og avhending mot Iran. Dette startet en global kjede av etterligningssanksjoner fra Washingtons vasaller, som ofte innførte enda strengere tiltak enn de som ble innført av FN og USA.

I mars 2012 stemte EU enstemmig for å kutte iranske banker ut av det internasjonale banknettverket SWIFT. I oktober samme år innførte EU de strengeste sanksjonene hittil, og begrenset handel, finansielle tjenester, energi og teknologi, samt forbud mot at europeiske firmaer tilbyr forsikring til iranske selskaper.

BBCs rapportering om sanksjonene erkjente at europeiske tjenestemenn bare mistenkte Teheran for å forsøke å utvikle atomvåpen, men manglet konkrete bevis. Og bak kulissene tok MI6-agenten Langman på seg æren for å ha bidratt til å legitimere anklagene mot Iran.

Atomavtalen legger grunnlaget for krig

Etter den vestlig-ledede kampanjeisolasjonen av Iran fra 2010–2012, på grunn av landets påståtte atomvåpenprogram, forhandlet Obama-administrasjonen frem en avtale fra juli 2015 kjent som den felles omfattende handlingsplanen (JCPOA). I ​​henhold til JCPOAs vilkår gikk Den islamske republikken med på å begrense sin atomforskningsaktivitet mot sanksjonslette. I årene som fulgte fikk IAEA praktisk talt ubegrenset tilgang til Teherans atomkomplekser, tilsynelatende for å sikre at anleggene ikke ble brukt til å utvikle atomvåpen.

Underveis samlet IAEA-inspektører enorme mengder informasjon på stedene, inkludert bilder fra overvåkingskameraer, måledata og dokumenter. Den iranske regjeringen har siden anklaget byrået for å ha gitt Israel topphemmelige profiler av sine atomforskere. Disse inkluderer gudfaren til Irans atomprogram, Mohsen Fakrizadeh, som først ble offentlig navngitt i en truende PowerPoint-presentasjon i 2019 av Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Året etter myrdet Mossad Fakrizadeh midt på lyse dagen med et fjernstyrt maskingevær.

Interne IAEA-dokumenter som ble lekket i juni indikerte at IAEAs generalsekretær Rafael Grossi har hatt et mye tettere forhold til israelske tjenestemenn enn det som tidligere var kjent, og antydet at han utnyttet sine nære bånd med Tel Aviv for å sikre sin nåværende stilling.

Under et intervju 24. juni med Fox News’ krigsgale nyhetsanker Martha MacCallum, benektet ikke Grossi den provoserende påstanden om at «900 pund potensielt anriket uran ble tatt med til et gammelt sted nær Isfahan». I stedet hevdet IAEA-direktøren: «Vi har ingen informasjon om hvor dette materialet befinner seg».

Lenge før Grossi steg til topps i IAEA med vestlig og israelsk støtte, ser det ut til at byrået ble penetrert av en britisk etterretningsagent som i sin biografi tok ansvar for å ha planlagt Vestens økonomiske angrep på Iran.

IAEA har ikke svart på en e-post fra The Grayzone som ber om avklaring om forholdet til Langman og MI6.

---

Originalen til denne artikkelen finner du her:

Spying on Iran: How MI6 infiltrated the IAEA

Dette er helt galskap. Har nordmenn flest latt dette synke inn?

Av Rune Langeland.

NATO-mål: 5 prosent av BNP til forsvar innen 2035:

Norges BNP (2023): ca. 4.300 milliarder kroner. Høyere i 2024 og 2025. Og offentlig sektor er en stor del av dette, selv om den ikke gir verdiskapning. Et problem i seg selv.

5 prosent av BNP = 215 milliarder kroner per år.

Dagens forsvarsbudsjett:

Ca. 90 milliarder kroner i 2024

For å nå 5-prosentmålet må forsvarsbudsjettet økes med ca. 125 milliarder kroner årlig.

Fordeling per innbygger og husholdning

Norges befolkning: ca. 5,5 millioner

215 milliarder kroner delt på 5,5 millioner = ca. 39.000 kroner per innbygger per år.

For en familie på fire: ca. 156.000 kroner i årlige forsvarsutgifter! (Inkludert barna, som ikke betaler skatt.)

Sammenligning med statlige utgifter på velferdsområder:

Statlige utgifter per år (basert på statsbudsjett 2023–2024):

• Skole og høyere utdanning: 82 milliarder kroner.
• Politi, domstoler og kriminalomsorg: 56 milliarder kroner.
• Samferdsel (vei og jernbane): 43 milliarder kroner.
• Barnevern, kontantstøtte og familiepolitikk: 17 milliarder kroner.
• Psykisk helse og rusforebygging: 6 milliarder kroner.
• Klima- og miljøtiltak: 10–12 milliarder kroner (selv om de selvsagt også kan diskuteres nødvendigheten av).

Totalt: ca. 215 milliarder kroner

Forsvarsutgifter på 215 milliarder kroner per år tilsvarer summen av alle disse samfunnsområdene. Altså til sammen!

Skattebelastning per innbygger i dag

Totale skatte- og avgiftsinntekter (2023): ca. 2.105 milliarder kroner (inkl. avgifter og mva).

Gjennomsnittlig per innbygger: ca. 383.000 kroner i året (inkluderer spedbarn, eldre og personer uten inntekt):

Direkte skatt fra personer, altså uten mva og avgifter:

Personskatter totalt: ca. 697 milliarder kroner

Per innbygger: ca. 127.000 kroner i året.

Andel av ren personskatt per innbygger brukt på forsvar:

39.000 / 127.000 ≈ 30,7 % !

Har folk forstått hvor alvorlig dette er? Å høre politikere snakke om skattekutt samtidig som dette skjer, er latterlig.

---

Kommentar:

Vi slutter oss til Rune Langelands betraktninger og vi vil gjerne se kandidatene fra særlig Rødt og SV stå fram i valgkampen og forklare velgerne hvorfor de synes dette er riktige prioriteringer.

Bønder blir provosert over Tine. Etterspørselen etter økologisk melk og Norsk melkeråvare oppfordrer bønder til å legge om driften til økologisk produksjon.

Romy Rohmann.

Hvem er så Norsk melkeråvare, de skriver på sin hjemmeside dette:

Vi håndterer melk fra gård til meieri i hele Norge. Vår oppgave er å sikre at TINEs eiere får riktig pris for melken, og at melken leveres til industriaktører til samme vilkår.

Våre oppgaver

• Kjøpe melken av bonden og betale for den.
• Kontrollere kvaliteten på melken.
• Leie ut gårdstanker og tilby service.
• Rådgiving til bøndene.
• Transportere melken fra gården og til industrianlegg.
• Selge melken til samme pris til alle industriaktørene.

I 2004 inngikk TINE og staten en avtale om å skille ut råvarehåndtering fra TINEs øvrige virksomhet. Da ble TINE Råvare etablert og tok over alle oppgaver med råvarehåndtering frem til noteringspunkt. I 2023 byttet TINE Råvare navn til Norsk melkeråvare.

https://www.xn--norskmelkervare-rlb.no/om-oss

Norsk melkeråvare er en avdeling i TINE SA, og eies derfor av TINEs melkebønder. TINE SA er et samvirkeforetak, eid av de melkeprodusentene som leverer melk til dem.

Bøndene har tydeligvis svært liten påvirkning på «sitt samvirke».  Bønder i Nordland får ikke levert økologisk melk.

I mars 2023 stoppet Tine å ta imot økologisk melk på meieriet i Harstad. De økologiske produsentene fikk dermed ikke levert melka som økologisk, og mistet dermed tillegget.

Til Nationen den 30.juni sier økologisk melkebonde i Steigen i Nordland, Marita Olsen dette:

Jeg er forferdelig provosert.

Det stor etterspørsel og så har vi samtidig fått oppsigelse på kontrakten på levering av økomelk. Det er ikke lenger et samvirke vi er med i, men et konsern.

https://www.nationen.no/melkebonde-marita-olsen-om-tine-forferdelig-provosert/s/5-148-753369

Vi har skrevet om hvordan forbrukermakt virker, folk vil ikke har melk fra kyr som har fått det metanhemmende stoffet Bovaer i foret, og at etterspørselen på økologisk melk øker.

Bønder vil levere økologisk melk, men blir stoppa av sitt eget samvirke, sjøl om leder i Norsk melkeråvare Johnny Ødegård oppfordrer til produksjon av mer økologisk – forstå det den som kan.

I sammen artikkel i Nationen intervjuer de Kari Marte Sjøvik som er leder i Økologisk Norge, hun synes Tines grep er feil.

Tine sørger for en ekstrem sentralisering av økologisk melkeproduksjon, sier Sjøvik.

Hun har kontakt med både forbrukere og bønder som mener det er feil å skulle kjøpe økomelk i Nord-Norge eller Vestlandet, som er fraktet fra meieriene i Oslo eller Trøndelag.

Selv mener Sjøvik det ikke hadde vært noe i veien for at melka fra Trøndelag kunne ha gått til Rørosmeieriet, slik at økomelka i nord kunne ha blitt konsumert derifra og sørover.

Tine skriver sjøl på sin nettside dette:

Om TINE

Over 7000 bønder fra nord til sør er selve fundamentet for TINEs forretningsdrift. På anlegg over hele landet produserer vi noen av landets sterkeste merkevarer, nye innovasjoner og tradisjonsrike folkefavoritter. Samtidig bidrar vi, og den norske bonden, til arbeidsplasser, bosetting og trygg matforsyning over hele landet.

De skriver også at TINE skaper verdier for nesten 22 milliarder kroner og 25 400 arbeidsplasser utenfor egen virksomhet.

Du kan lese mer om Tine her: https://www.tine.no/om-tine

Når bønder ikke føler seg hørt er det tydelig at det trengs en opprydding i TINE-konsernet.

---

Les også:

Tvinges til konvensjonell melkeproduksjon

Av: Økologiske melkeprodusenter i Nord-Norge: Eivind og Beate Kristoffersen, Tjeldsund, Birger og Arne-Wiggo Theodorsen, Harstad, Aksel Iffland, Harstad, Ketil Erdal, Steigen, Maria Ramdal og Oddbjørn Olsen, Fauske, Marita Olsen og Knut Berre, Steigen

30. juni 2025 fullførte russiske styrker den fullstendige erobringen av territoriet til Folkerepublikken Lugansk . Kunngjøringen ble gjort av regionens leder, Leonid Pasechnik .

Elleve år etter å ha erklært uavhengighet, og nesten tre år etter at det ble en del av Russland, er LPR nå fullstendig under russisk kontroll. Det som startet med masseprotester og barrikader i 2014 har kulminert i at området nå er helt integrert i Russland.

Bakgrunnen er det som skjedde etter det vestlig-regisserte statskuppet mot Ukrainas folkevalgte president 22. februar 2014. Kuppet ble gjennomført med høyreekstremister og russiskfiendtlige fascister som fortropp. I de østlige Ukraina var de russisktalende i flertall og innbyggerne så straks at både deres rettigheter og deres liv var i fare på grunn av de fascistiske kreftenes russerhat.

Dette kartet som viser resultatet av presidentvalget i 2010 viser godt den politiske splittelsen i Ukraina.

Ukrainas flyvåpen bombet Lugansk i juni 2014

Vi skrev 7. juni 2014:

Det er nesten umulig å finne nøytrale nyheter om den humanitære katastrofen som er under utvikling i Øst-Ukraina. Pro-russiske medier er fulle av artikler og videoer. Men hvor mye er de å stole på?

Vestlige medier omtaler nesten ikke det som skjer i Øst-Ukraina enda tapstallene er mange ganger så store som under det verste døgnet på Maidan-plassen i februar. Men her er en sak der det utvilsomt pro-vestlige Radio Free Europe sier det samme som pro-russiske medier – og det motsatte av myndighetene i Kiev:

På tross av dementier peker alle beviser om den dødelige eksplosjonen mot Kiev. 2. juni 2014 ble administrasjonsbygningen i Lugansk rystet av en eksplosjon. Før noen visste hva som hadde hendt dukket det opp svært grafiske videoer fra åstedet. En kvinne som hadde fått beina blåst vekk så tilsynelatende døende inn i kameraet…

Myndighetene i Kiev sendte ut meldinger om at eksplosjonen skyldes at separatistene hadde vært uforsiktige med ammunisjon. 3. juni sa Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) at eksplosjonen skyldtes bombing fra fly.

Den eneste større vestlige TV-stasjonen som har undersøkt dette, CNN, sier i en reportasje:

CNNs undersøkelser i Lugansk har funnet klare beviser for at de eksplosjonene som rammet administrasjonsbygningen og parken skyldtes luftangrep.

Europa-redaktøren til IHS Jane’s Defence Weekly fortalte CNNat han trodde det ukrainske flyvåpenet «brukte sine Su-25 «Frogfoot» fly under angrepet på Lugansk».
Men er dette omtalt i norske medier?

Uavhengighet

Våren 2014, etter kuppet i Kiev, fremsto Lugansk som et av motstandssentrene mot den nye ukrainske regjeringen. Innbyggerne, som overveiende var russisktalende, krevde amnesti for alle deltakerne i protestbevegelsen, anerkjennelse av russisk som offisielt språk, en folkeavstemning om selvbestemmelse og stans av den europeiske integrasjonsprosessen. Kravene deres ble imidlertid ignorert, i stedet for dialog fulgte undertrykkelse og trusler.

Den 27. april erklærte føderasjonstilhengerne etableringen av en suveren stat – Folkerepublikken Lugansk (LPR). Etter en folkeavstemning avholdt 11. mai ble det hevdet at over 96% av deltakerne stemte for uavhengighet og påfølgende gjenforening med Russland.

I følge den ukrainske nettavisa KyivPost var det 3,3 millioner velgere i Donetsk og 1,8 millioner i Lugansk som de facto ikke deltok i valget. Disse regionene erklærte seg som uavhengige republikker og gikk sammen i det de kalte Novorossija.

Regjeringa i Kiev under ledelse av president og sjokoladeoligark Petro Porosjenko innledet en krig mot Ukrainas egne innbyggere i øst i form av det han kalte «antiterroroperasjonen» – ATO. Denne krigen pågikk helt fram til den russiske invasjonen i 2022 og hadde til da krevd 14.000 menneskeliv.

I 2015 erklærte Kiev-regjeringa utbryterrepublikkene Lugansk og Donetsk som «terroristiske organisasjoner» . Men Minsk-avtalen fra 2015 forutsatt at Donetsk og Lugansk skulle få gjennomføre folkeavstemninger om autonomi. Dette ble aktivt motarbeidet av Kiev-regjeringa.

Vesten hevder at Kosovo hadde rett til å løsrive seg fra Serbia. Men hvis det prinsippet skal gjelde, må det også gjelde for Donetsk og Lugansk. Forskjellen er at i Kosovo ble det ikke gjennomført noen folkeavstemning om løsrivelse og uavhengighet.

Innlemmet i den russiske føderasjonen

Etter den russiske invasjonen i 2022 gikk det ikke lang tid før Lugansk og Donetsk ble formelt innlemmet i Russland.

23.–27. september 2022 ble det holdt en folkeavstemning i Folkerepublikken Lugansk om å bli en del av Russland. Ifølge offisielle rapporter støttet over 98 % av innbyggerne denne avgjørelsen. 30. september signerte Vladimir Putin et dekret som formelt innlemmet Folkerepublikken Lugansk i Russland.

30. juni 2025 ble hele territoriet til LPR erobret av russiske styrker.

Vedta en lov som sier at alle toppstillinger i offentlig sektor skal justeres i forhold til Folketrygdens «G» – det årsbeløpet som benyttes for å bestemme trygda for minstepensjonister og andre.

Av Trond Andresen.

I dag er 1 G = kr 130.160. En enslig minstepensjonist mottar 264.000 i året, litt over 2 G. Rundt 85.000 pensjonister i Norge lever under EUs fattigdomsgrense som i 2024 var på 297.350 kroner. Snaut halvparten av dem er enslige, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Tallene fra SSB tar utgangspunkt i alle som mottar en alderspensjon, er 67 år eller eldre og bor i Norge. I dag er det rundt én million pensjonister i Norge.

Så det må settes opp lovfesta eller avtalefesta forholdstall. Jeg antyder:

Statsminister 12 G = 1.561.920 kr.
Direktør i statseide foretak, helsevesen, m.m. = 12 G (max!)
Stortingsrepresentant, byråd, ordfører 7 G = 911.120 kr.

Osv.

Et slik system vil gi de høye herrer og damer et «insentiv» – som det heter i deres kretser – for å heve G; noe som hjelper dem nederst på stigen – en påminnelse om at de der nede må få bedre ytelser for at du sjøl skal kunne få det.

Mens i dag har man for eksempel kobla Oslo-politikerne til statsrådslønna (byrådsleder har 1.734.020), og dermed kan man seile sammen oppover – fra dem nederst.

Stortingets godtgjøringsutvalg * innstiller på lønna til Stortingsrepresentantene (for tida 1.215.000). Utvalget består – sjølsagt – av tre personer fra den økonomiske og ideologiske overklassen. Jeg gjetter at de tre sjøl ligger over 12 G. Dogmet i overklassen er at man må gi særskilt høy lønn for å få «de beste» i ledende posisjoner. Og det er en tenkning de sjøl er tjent med – når dette er den rådende trosbekjennelsen vil de sjøl kunne nyte godt av den når deres egen lønn & godtgjørelser skal opp til vurdering. Pluss at klassesolidariteten tilsier at man ikke bryter med konsensus på feltet. (De som har diskutert med jyplinger fra Unge Høyre eller FrpU har antagelig støtt på stjerneargumentet «if you pay peanuts, you get monkeys» –  avlevert med en sjøltifreds mine.)

Det må reises krav om at man gjør det motsatte: koble lønnsutviklinga for sjefer og heltidspolitikere strengt til vilkåra for dem der nederst. Men har fagbevegelsen og partiene på «venstresida» overhodet fremmet denne type forslag?

Ok, jeg tror ikke på julenissen. Men gode løsninger må fremmes og gjentas for at det overhodet skal bli mulig å kjempe for dem!

_______________

* Stortingets godtgjøringsutvalg, tidligere kalt Stortingets lønnskommisjon, fastsetter lønna til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Utvalget blei oppretta i 1996 og består av tre medlemmer oppnevnt av Stortingets presidentskap. De legger fram en innstilling til Stortinget om størrelsen på lønningene, som så må godkjennes der.
Godtgjøringsutvalget består av tre personer:

• Geir Engebretsen (jurist og fhv. sorenskiver i Oslo Tingrett).
• Nils-Henrik Mørch von der Fehr (økonomiprofessor og tilknyttet Civita, Høyre-politiker).
• Bente Landsnes (Banksjef, fhv. børsdirektør).
  

Lorena Granada ble nylig dømt for å ha nektet å ta PCR-test da hun ankom til Norge fra Spania i juli 2021. Hun er dømt til 22 dagers fengsel eller en bot på 30.000 kroner. I dag vet vi at den vaksinen som ble påkrevd ikke hindret smitte og at den er farlig. Vi vet også at PCR-testen ikke kunne påvise smitte eller smittefare. Lorena skriver til oss og ber om støtte fra våre lesere. Hun trenger hjelp til å dekke kostnadene sine. Men det er også viktig å gjøre hennes sak kjent fordi den handler om våre grunnlovfestede rettigheter.

Red.

Lorena Granada skriver:

Kjære redaksjon i steigan.no!

Jeg kontakter dere for å be om hjelp til å synliggjøre en sak som jeg mener er høyst relevant for deres lesere – en sak som belyser alvorlige brudd på grunnleggende rettigheter i Norge.

Den 31. juli 2021 ankom jeg Flesland lufthavn i Bergen etter en reise fra Spania. Jeg ble skilt fra andre passasjerer og presset av politi og utenlandsk testpersonell til å ta en PCR-test. Jeg nektet – rolig og lovlig – og henviste til mine rettigheter etter Grunnloven, internasjonale menneskerettigheter og Nürnberg-koden. Etter å ha sitert lovverket og insistert på retten til informert samtykke, ble jeg til slutt sluppet fri og eskortert til innenlandsflyet mitt uten ytterligere tiltak. Min beslutning ble altså anerkjent der og da.

Nå, fire år senere, har jeg blitt dømt til 22 dagers fengsel eller en bot på 30.000 kroner – kun fordi jeg nektet å la meg teste uten samtykke. Samtidig brøt tidligere statsminister Erna Solberg smittevernsregler med en stor fest og fikk kun en liten bot. Jeg er en privatperson, en innvandrer og en kvinne med helseutfordringer. Jeg straffes ikke fordi jeg gjorde skade, men fordi jeg ikke adlød.

Denne saken reiser svært alvorlige rettsspørsmål:

• Kan staten suspendere grunnlovsfestede rettigheter under dekke av helsekrise?
• Kan man tvinges til medisinske inngrep uten samtykke?
• Kan myndighetene straffe en person flere år senere for noe de på stedet godtok som lovlig?

Lagmannsretten nektet å vurdere de konstitusjonelle og menneskerettslige aspektene, og nå har jeg også blitt nektet retten til offentlig forsvarer for å føre saken videre. Jeg anket nylig til Høyesterett, fordi jeg mener denne saken kan få prinsipiell betydning for mange – langt utover meg selv.

Samtidig må jeg dekke alle rettslige kostnader selv. Innsamlingskampanjen min har kun nådd 9% av målet, og fordi jeg er shadow-bannet på sosiale medier, når ikke mine egne innlegg særlig langt.

Dere nevnte tidligere at jeg kunne kontakte steigan.no. Nå ber jeg ydmykt, men med stor alvor:

Vil dere kunne publisere noe om saken min?

Selv en kort artikkel eller innlegg kan bidra til at flere får vite hva som skjer. Jeg kjemper ikke bare for meg selv – jeg kjemper for å bekrefte at rettigheter ikke forsvinner i krisetider.

Tusen takk for at dere leser – og for det arbeidet dere gjør for sannhet og frihet.

Med respekt,

Lorena Granada

Trondheim, Norge

Rettssikkerhet for Lorena – Hjelp meg å ta saken til Høyesterett!

Hjelp Lorena med hennes Spleis!

Alle midlene går til å dekke juridiske kostnader og dokumentasjon i min menneskerettighetskamp.

Jeg er Lorena Granada, og jeg kjemper en viktig rettssak mot det norske rettssystemet etter å ha blitt straffet for å ha nektet en medisinsk test uten samtykke, i 2021. Jeg mener dette strider med Grunnloven, pasientrettighetsloven, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), og Nürnberg-koden.

Jeg ble dømt uten individuell vurdering, uten rettferdig behandling, og uten å bli hørt. Nå anker jeg saken til Høyesterett. Hvis det blir nødvendig, går jeg videre til Menneskerettighetsdomstolen (EMD).

Jeg trenger støtte for å dekke kostnader til:

• Juridisk bistand og rettsgebyr.
• Dokumentasjon og oversettelser.
• Forberedelse av klage til EMD.

Dette handler ikke bare om meg – det handler om å forsvare grunnleggende friheter og rettssikkerhet for alle.

Tusen takk for at du støtter, deler eller bidrar <3

I Vesten er alle kristne høytider og nasjonale historiske merkedager og kongefamiliens bursdager «ute». Det som teller er elitemobilisering mange dager i året landet over , når alle de vestlige landas mest politisk korrekte  dominerer gatene mye mer enn enn alle 1. mai-tog og demonstrasjoner mot nasjonale, politiske og økonomiske toppsaker.
Men folk følger ikke opp elitens autoritære markering. Verken de mange «festdagene» eller i hverdagen. Balkongene er nakne for Pride-flagg. Folk flest har beina på jorda.

Av Ove Bengt Berg.

30. juni 2025

Først må det sies , jeg kan ikke forstå at det for noen er et personlig problem at noen er homofile eller lesbiske, som det heller ikke er et samfunnsproblem. Jeg kjenner flere, og det  er ikke noe problem. De er både helt «normale», både samarbeidsvillige og fornuftige folk som folk flest. Menn som har fått det for seg at de er kvinner, kjenner jeg riktignok ikke. At noen har slike forestillinger om seg sjøl, er ikke noe som bør ansees som et offentlig samfunnsmessig problem. Akkurat som det heller ikke er at mange i samfunnet som lider av den biologiske sjukdommen manisk-depressiv (nå forsøkt omdøpt til bipolar lidelse). Dette er private problemer, som må løses privat og i utgangspunktet verken er et offentlig problem eller en oppgave som må behandles med bruk av innkrevde skattepenger.

Men det må også legges til , påstanden om den store undertrykkinga av homofile og andre med uforståelige seksuelle avvik, stemmer ikke. Ja, det stod i loven at homoseksuelt samkvem var forbudt og du kunne ikke gifte deg med en fra samme kjønn. Men etter krigen skal ikke en eneste ha vært tiltalt eller straffa for å bryte den sovende loven som blei oppheva i 1972. Påstanden om de forferdelige overgrepene som de homofile skal ha vært utsatt for i Norge og den vestlige verden, som et pinefullt liv knapt verdt å leve videre med, stemmer ikke.

Det finnes også homofile som begynner å se at homomarkeringene med Pride nå har gått for langt ut over enhver rimelighet.

Oslo-politiet skriver om sin markering i 2025:

Pride er et viktig symbol på mangfold, åpenhet og inkludering. Politiet skal i år, som tidligere, markere og delta på flere arrangementer. Det er viktig for både medarbeidere i politiet og innbyggerne.
I en tid med mange globale utfordringer handler det også om hvilke samfunnsverdier vi vil bygge videre på. Å markere støtte til Pride handler menneskeverd, inkludering og menneskerettigheter – verdier som er grunnleggende for et demokratisk samfunn.

Ja, inkludering med hjelp av Pride til « menneskeverd, inkludering og menneskerettigheter» av de som holder seg til den muslimske religionen og kulturen er nok noe av det mest vellykka inkluderingstiltaket som tenkes kan? Neppe. Det politiet gjør er å forsøke å forene to påstått undertrykte minoriteter som er helt uforsonlige til hverandres meninger. Det oser politimaktens vold av disse formuleringene.

Når «kjærlighet» , og retten til å elske den en vil, skal være grunnlaget for behovet for den store samfunnsoppmerksomheten, samfunnsgjennomsyringa av Pride, er det bare å si at hadde det ikke vært for kjærligheten, hadde det vært slutt med menneskeheten for mange tusen år sia. Er det noe som ikke trenger oppmuntring, er det kjærlighet og seksualdrift. Disse driftene lar seg ikke kneble.

Alt snakk om kjærlighet som begrunnelsen for elitens støtte til Pride, er bare en bløff som en må være svært ukritisk for å tru på. Eliten går i tog for «kjærlighet» som betyr å støvsuge norske penger til opprustning og krig. Er det mulighet for å løse en konflikt med krig, eller økonomiske straffetiltak, så er det ikke «kjærlighet» som velges, men krigens død. Regjeringa deltar i Prides tog med påstått kjærlighetsbudskap, mens ellers er det bruk av 16 prosent av statsbudsjettet (fem prosent av bruttonasjonalproduktet) til våpen og opprustning som er veien til kjærlighet. Støre med alle partilederne uttrykker støtte til at krig er kjærlighet.

Dialog er ikke aktuelt for FRI som eier Pride som forsøket på å skape seg et bilde som forsoningens og samarbeidets representanter. Enten er du enig, eller så skal du knuses, eller som Arbeiderpartiets aller mektigste partisekretær Haakon Lie sa til partileder og statsminister Einar Gerhardsen i en konflikt: Jeg skal knekke deg som ei lus.

Det Pride først og fremst er, er kvinnefiendtlig. Med sin viktigste kamp — at menn med psykiske forstyrrelser som innbiller seg at de er kvinner med eggstokker, menstruasjon og evne til å føde barn — at disse innbildningene skal godtas juridisk av staten om at de faktisk er kvinner. Eller, kanskje mer sannsynlig, at de er utspekulerte og skjønner at der de kommer til kort i idrett i klassen for menn, kan de kanskje vinne i dameklassen? At den personlige innbildninga skal godtas som et juridisk faktum, har Stortinget vedtatt i 2016, og helsevesenet skal bruke av sine knappe ressurser for å gjøre forgjeves forsøk på å få disse mannskroppene til å bli kvinnekropper. Disse få, opphøyd til nærmest gudelige vesener som står over de homofile i rang, med kravet om at disse «kvinnene» med uavskjært penis skal inn i kvinnetoaletter, kvinnegarderober og alle kvinneklasser i idretten.

Dette er jo å knuse alt kvinnearbeid de siste 200 åra . Og det er også meninga. Menn som innbiller seg sjøl og andre at de er kvinner, voldtar kvinner i kvinnegarderober med sin erigerte penis — og får sone i kvinnefengsel! Og de kan delta i kvinneklassen i idrett der de har store fysiske fordeler som menn. Særlig i boksing. Som mannen som knuste en kvinne i boksefinalen i siste OL. Kampen for denne mannens rett til å denge løs på ei kvinne blei for øvrig ei kampsak for kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugens journalister under siste OL, se nederst.

Pride brukes også til å slå et slag for at voksne pedofile kan bruke små barn til sin personlige seksuelle tilfredsstillelse, «kjærlighetstilfredsstillelse». Da er det viktig straks fra fødselen å gjøre barn til seksuelle vesener — og objekter. Til voksnes nytelse og makt.

Folk støtter ikke Pride-aggresjonen. Hver dag hele året er det bare lesbiske og homofile som henger ut homoflagget 24 timer i døgnet hvert døgn året rundt. Det er ytterst få flagg, knapt registrerbare. Det fungerer bare som en markering av at vi er en minoritet, riktignok en offensiv og til dels aggressiv minoritet.

Heller ikke i Prides mange markeringer — ingen annen samfunnsinteresse har så mange markeringer som de homofile — under pålegg av regjeringa, alle statlige institusjoner og kommunale enheter, får det norske folket til å gå mann av huse for å kjøpe og skaffe seg homoflagget og henge det ut. I mitt nabolag med tusener av nye boliger finnes det knapt opphengte homoflagg. Se bildet fra Ensjø 28.06.2025, Pride-dagen i Oslo. Det ser ikke sånn ut 17. mai med norske flagg. Den manglende folkelige flagginga viser at Pride er elitens autoritære fest.

Det er oppmuntrende. Homoflagget, Prideflagget, regnbueflagget er et autoritært tvangsflagg som truer folk flest til underkastelse. Det skjønner folk. Derfor følger de ikke opp den norske politiske elitens pålegg om å følge opp «det vi har vedtatt».

Ikke kjærlighetens slør, men autoritær forakt
For å vise hva slags kjærlighet Pride dreier seg om, lar jeg statens og regjeringas egne representanter fra NRK stå fram med sin kjærlighetsfremmende støtte til menn i kvinneklasssen. Nå er det fastslått at «kvinnen» som vant kvinneklassen i boksing i OL i Paris i fjor har fått fastslått i en DNA-test at han har XY-kromoson, det vil si at han er mann . Akkurat som den kvinnelige finalemotstanderen også hevda. NRKs Jan Petter Saltvedt var under OL rasende og avviste påstanden om at han var mann, for «hun» hadde klart å få et pass der det stod at han var kvinne, var hans argument. Alexander Schau valgte under OL i 2024 å blamere seg og NRK med denne «kjærlige» og denne «lite hatefulle» kommentaren til motstanden mot at en mann kunne opptre i kvinneklassen:

– Det er skammelig. Det er stygt, det er ekkelt og det får ut alt det verste i menneskeheten. Hvert eneste transfobe, kvinnehatende, også homofobe og rasistiske mennesker siver ut av barken og viser hva slags avskjær de er. Hun er helt uskyldig. Helt uskyldig, sa sportskommentatoren.
[Utheva av Politikus. Henta herfra .]

---

Denne artikkelen ble publisert av Politikus .

Selv etter at Teheran informerte Washington om at Iran ville utføre et symbolsk gjengjeldelsesangrep på Al Udeid Air Base i Qatar, måtte det amerikanske militæret delta i sin største kamp med Patriot-missiler til dags dato, for å slå tilbake angrepet.

Av Kyle Anzalone .

The Libertarian Institute , 26. juni 2025.

På mandag 23. juni avfyrte Iran 19 ballistiske missiler mot USAs største flybase i Midtøsten. De fleste av missilene ble skutt ned av luftvern. General Dan Caine, styreleder for Joint Chiefs of Staff, sa til journalister: «Vi mener at dette er det største enkeltstående Patriot-engasjementet i amerikansk militærhistorie, og vi fikk selskap i dette engasjementet av Qatari Patriot-mannskapene» .

Selv om general Caine ikke avslørte hvor mange avskjæringsmissiler som ble avfyrt, var det sannsynligvis en kostbar operasjon ettersom hvert PAC-3 Patriot-missil koster 4 millioner dollar. I tillegg blir tilgangen på luftvern stadig mer begrenset på grunn av de pågående krigene i Midtøsten og Ukraina.

Utenriksminister Marco Rubio sa til Senatet i mai: «Ukrainerne ba om luftvernsystemer – Patriot-systemer, som vi ærlig talt ikke har» .

Etter at Israel startet sin aggressive krig mot Iran, sank Tel Avivs forsyning av avskjæringsmissiler raskt . Innen fem dager etter krigens start, rapporterte flere medier at Tel Aviv nesten var tom for Arrow-3-avskjærere og bare hadde forsyninger til å drive luftvernsystemet Iron-Dome, i mindre enn to uker.

Ved slutten av den korte krigen ble Israel tvunget til å rasjonere sin utplassering av avskjærere, noe som etterlot noen områder sårbare for iranske angrep. Etter krigen bemerket president Donald Trump at «Iran rammet Israel hardt» .

Gjennom hele den 12 dager lange konflikten hjalp USA Israel med å skyte ned innkommende iranske missiler. Hjelpen la en belastning på marinens forsyning av avskjæringsmissiler. Admiral James Kilby, fungerende sjef for marineoperasjoner, sa at mens USA hadde nok SM-3-avskjæringsmissiler, ble de brukt «i en alarmerende hastighet» for å forsvare Israel.

SM-3 kan koste mellom 10 og 30 millioner dollar for et enkelt missil.

---

Denne artikkelen er hentet fra The Libertarian Institute :

Symbolic Iran Missile Attack on US Base Required ‘Largest Patriot Missile Engagement’ To Repel

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

---

Se også:

NATO’s Push to Cripple Russian Economy /Lt Col Daniel Davis

BUNKER BUSTER BOMB Myth /MIT Prof Ted Postol & Lt Col Daniel Davis

Medisinske kilder fortalte Al Jazeera på mandag at israelske angrep drepte minst 80 palestinere i Gaza i løpet av dagen, da israelske styrker bombet en kafé ved sjøen og skjøt ned flere desperate mennesker som søkte hjelp.

Dave DeCamp.

Antiwar.com, 30. juni 2025.

Ifølge det palestinske nyhetsbyrået WAFA traff et israelsk luftangrep Al-Baqa Cafe i Gaza by, drepte 33 mennesker og skadet 50 andre. Blant de døde var journalisten Ismail Abu Hatab, noe som brakte det totale antallet palestinske journalister drept siden 7.oktober 2023 til 227, ifølge WAFAs opptelling.

En annen journalist, Bayan Abu Sultan, ble såret i angrepet, og bilder og videoer av etterdønningene viser henne der hun står utenfor kafeen dekket av blod. Ali Abu Ateila, en overlevende fra luftangrepet, sa til Associated Press at kafeen ble truffet da den var overfylt med kvinner og barn.

«Uten forvarsel traff plutselig et krigsfly stedet og ristet det som i et jordskjelv» , sa Ateila. Kafeen var en av de få virksomhetene som fortsatte å operere i Gaza og var ofte overfylt fordi palestinere dro dit for å lade telefonene sine og bruke internett.

AP rapporterte også at minst 22 mennesker ble drept av israelsk ild mens de forsøkte å få hjelp i forskjellige områder av Gaza. Nasser-sykehuset i Khan Younis sa at de mottok likene av 11 palestinere som ble drept, mens de returnerte fra et hjelpeområde drevet av den amerikanske og israelsk-støttede Gaza Humanitarian Foundation (GHF), i området. En annen palestiner ble drept i nærheten av et hjelpeområde i Rafah.

Gazas helsedepartement sa at ytterligere 10 mennesker ble drept på et FN-lager nord i Gaza. De siste bistandsrelaterte drapene kommer etter at en rapport fra den israelske avisen Haaretz avslørte at israelske tropper blir beordret til å skyte på ubevæpnede palestinere som forsøker å nå GHFs distribusjonssteder, for å drive dem bort eller spre dem, selv om de ikke utgjør noen trussel.

Israelske styrker lanserte også kraftige angrep på Zeitoun-nabolaget i Gaza by på mandag, med innbyggere som rapporterte at IDF bombet fire skoler som ga ly til fordrevne mennesker, og minst 10 palestinere ble drept i området. «Eksplosjonene stoppet aldri; de bombet skoler og hjem. Det føltes som jordskjelv» , sa Salah, en 60 år gammel far til fem barn fra Gaza by, til Reuters . «I nyhetene hører vi at en våpenhvile er nær, på bakken ser vi død og vi hører eksplosjoner».

Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com :

At Least 80 Killed in Gaza as Israeli Forces Bomb Cafe, Shoot Aid Seekers

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

---

Se også:

Energy WIN for Orban. Sanctions WIN for Russia. Germany demands Ukraine escalation

Israel Regime Change Iran Top Leaders; Russian Navy Escorts Oil Tankers; Pokrovsk Assault Begins

Karin Kneissl: Sanctions-Proof – Russia’s Pivot to the East

Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave.