Hvem i USA er bedre egnet til å undersøke moralen og de historiske feilene i USA med argumentet om at «mindre frihet skaper mer sikkerhet» enn den pensjonerte dommeren Andrew Napolitano; altså fra et libertariansk perspektiv? Hvis du søker på dommerens navn på steigan.no , får du 40 treff . For min del ser jeg jevnlig på dommerens egen podkast, som denne der han intervjuer Larry Johnson og Ray McGovern , to pensjonerte CIA-ansatte som har omfattende kunnskap om Russland.

Bertil Carlman.

Andrew N. intervjuar också regelbundet Alastair Crooke som likt Larry Johnson och Ray McGovern före pensionering under 30 år arbetade inom underrättelsetjänst, i detta fall MI6 . Alla de tre senast nämnda har för vana, att arbeta under den av Deng Xiaoping populariserade parollen: «实事求是» (shí shì qiú shì), vilket på norska bokstavligen betyder «søke sannheten fra fakta» , vilket är vad läsarna av steigan.no bör kunna kräva.

Naturligtvis måste alla vi som bor och verkar i NATO- och/eller EU-länder, fundera på vad det betyder att leva i ett land, som så väldigt tydligt ställt upp som vasall åt den stat som domare Napolitano beskriver i sin artikel, det vill säga USA. Domaren talar i sina intervjuer själv ofta om USA-imperiet, och är väl medveten om att det håller på att falla ihop. Denna medvetenhet finns inte hos politikerkasten i Väst, vilket är det viktigaste argumentet för att klassa den som direkt folkfientlig, ja ett hot mot länderna i NATO/EU. Ett tydligt sådant hot är den pågående nazifieringen inom ledaskiktet i Västeuropa, senast exemplifierad med den nya chefen för MI6, Blaise Metreweli. Vill vi få en bättre belysning av detta kan vi gå till RT News – June 30 2025 (09:00 MSK) som vid 10:40 redogör bra för utvecklingen.

Sedan länge har det i Västeuropa sagts att «Vi ligger några år efter utvecklingen i USA». Om det stämmer, är domare Napolitanos beskrivning nedan, liksom Chris Hedges artikel Idiotenes styre , mycket illavarslande. Fast jag vet ju också, att en del av de analytiker av det geopolitiska läget som jag regelbundet lyssnar på, har en annan uppfattning. De säger att den form av demokrati som vi har i Västeuropa, den är i många länder betydligt mer urholkad än vad den är i USA. Slutligen är domare Napolitanos artikel en historisk lektion i bakgrunden till den form av demokrati som USA ursprungligen bygger på.

Bertil Carlman

En politistat kommer til en by nær deg

Av Andrew Napolitano.

Bild.

Vi har sett det förut.

En utländsk enhet attackerar amerikanska personer eller egendom och USA:s regering varnar för att angriparens sleeping cells har infiltrerat USA, och att det på något sätt är nödvändigt att utöka regeringens makt och krympa skyddet för medborgerliga friheter – och denna krympning kommer på något sätt att hålla oss alla säkra.

Premissen för detta djupt felaktiga argument är, att mindre frihet ger mer säkerhet. Den premissen är historiskt och moraliskt felaktig. Även om vi hade poliser som bevakade oss i varje gathörn eller FBI-agenter i stort sett i varje hem, vem kommer att skydda oss från dem? Och vem skulle vilja leva, vem skulle kunna vara privat och fri, i en sådan miljö?

Här är bakgrundshistorien.

När James Madison hänvisade till skapandet av den amerikanska republiken som en omvändning, måste han ha mötts av frågande blickar och nyfikna skratt. Han menade att genom historien har folkregeringar kommit till stånd genom att monarker och despoter – suveränen – motvilligt gett upp makten. Detta var för Madison makt som gav frihet.

I Amerika däremot, hävdade Madison – i likhet med sin granne och gode vän Thomas Jefferson , som hävdade att enskilda personer är suveräna – kom regeringen till genom en invertering av det gamla sättet. I Amerika gav frihet makt.

I slutet av det amerikanska frihetskriget, som började för 250 år sedan, fanns det alltså ingen central regering här. Kungens agenter och soldater hade jagats tillbaka till England, och många av hans juridiska och administrativa ämbetsmän drog sig tillbaka till privatlivet eller blev plötsligt patrioter.

«Även om vi hade poliser som bevakade oss i varje gathörn eller FBI-agenter i stort sett i varje hem, vem kommer att skydda oss från dem?»

De 13 delstaterna var de enda meningsfulla regeringarna, och alla personer – i själva verket alla jordägande vuxna vita män – erkändes som suveräna. Jag säger ’erkänd’ eftersom Jeffersons teori om individens företräde över staten var hans förståelse av naturrättsteorin, och naturrätten är färg- och köns-, rikedom- och statusblind.

Den lär att alla människor har samma naturliga rättigheter från födseln, erkända vid förnuftets ålder och utövade från tidigaste vuxenåldern.

Följaktligen, på grund av perversa rasistiska attityder om afrikaner och indianer och antediluvianska attityder om kvinnor och rikedom, är Jeffersons ikoniska språk i självständighetsförklaringen att «alla människor är skapade jämlika, att de är utrustade av sin Skapare med vissa omistliga rättigheter» meningslöst om det inte förstås som att alla människor är skapade jämlika.

Denna likformighet i jämlikhet, som det koloniala samhället här begränsade till vuxna, vita, jordägande män, utövades dock frivilligt för att skapa en begränsad stat. När konstitutionen ratificerades av väljarna i delstaterna – på otaliga konvent, stadsmöten och politiska sammankomster – bestod den bokstavligen av frihet som gav makt. Detta var Madisons omvändning.

Begränsade befogenheter

Monticello, Thomas Jeffersons plantagehem i Charlottesville, Virginia. (Joe Lauria)

Men den makt som enskilda moraliskt gav – juridiskt sett den makt som staterna delegerade till den nya centralregeringen – var inte utan gränser. Och dessa begränsningar reducerades till att skrivas in i konstitutionen och rättighetsförklaringen. I grund och botten etablerade konstitutionen den nya federala regeringen, och Bill of Rights höll tillbaka den.

I slutet av 1860-talet lades nya tillägg till den ursprungliga konstitutionen som i huvudsak tillämpade Bill of Rights på delstater och lokala myndigheter.

Premissen för Bill of Rights – rent Jeffersonsk och Madisonsk – är att eftersom våra rättigheter kommer från Skaparen är de omistliga; och därför är var och en av oss suverän. Bill of Rights skapar inte rättigheter; snarare hindrar den regeringen från att blanda sig i dem.

De viktigaste ändringsförslagen för denna diskussion är den första (som hindrar regeringen från att blanda sig i religion, sammankomster, tal och skrifter), den fjärde (som garanterar rätten att bli lämnad ifred, och som förbjuder husrannsakan och beslag utom genom en order utfärdad av domare på sannolika skäl för brott), och den femte och 14:e, som tillsammans garanterar rättvisa rättegångar för alla personer närhelst regeringen söker deras liv, friheter eller egendom.

Nu tillbaka till den kommande polisstaten.

9/11 och PATRIOT Act

Kort efter attackerna den 11 september 2001 lade George W. Bush-administrationen fram en lagstiftning, som den på ett mystiskt sätt hade utarbetat före den 11 september. När kongressen antog den så kallade Patriot Act 2001, en 115-sidig lag som ingen i kongressen läste, ignorerade den de friheter som folket behöll när de gav makten till regeringen och som påstods skyddas av Bill of Rights.

«Bill of Rights skapar inte rättigheter; snarare hindrar det regeringen från att blanda sig i dem».

Patriot Act – i sanning den mest frihetskrossande och opatriotiska kongresslagstiftningen sedan Alien and Sedition Act från 1798 – kringgick det fjärde tillägget genom att tillåta en federal agent att utfärda en arresteringsorder till en annan agent, hånade det första tillägget genom att förbjuda mottagaren av en agent-skriven order att berätta för någon om det, och förstörde det femte och 14:e tillägget genom att tvinga din läkare, advokat, bankir, juvelerare, bilhandlare, telekom- och internetoperatör och postanställd att överlämna dina dokument till regeringen utan att berätta för dig.

[Relaterat: Att arrestera en domare och hål i den amerikanska konstitutionen och regeringen tvingar fram tystnad – igen]

Har något av detta hållit oss säkra? Nej.

För att ge en illusion av säkerhet skapade FBI falska brott och lät sedan FBI demonstrativt ’lösa’ dem. Dussintals stackars människor lockades in i FBI:s nät av hemliga agenter, som låtsades vara i sleeping cells och uppmuntrade dessa människor att gå med i en konspiration för att begå brott som, naturligtvis, aldrig inträffade.

Innebär det att lösa falska brott för att rättfärdiga undertryckanden av medborgerliga friheter att göra en rationell person säkrare än före undertryckandet? Innebär det misstänksamma och därmed obefogade beslagtagandet av privata personliga register och all kommunikation från alla personer att regeringen kan göra något åt säkerheten?

Leder informationsöverflöd till säkerhet? Ökar det skenande brottet mot eden att upprätthålla konstitutionen någons säkerhet? Svaren är uppenbara.

Vad är en polisstat? Det är den återgång som Madison fruktade mest. Den amerikanska modellen är att frihet trumfar makt. I en polisstat är makt viktigare än frihet. Var det vad vi röstade för?

---

Originalen har du her:

A Police State Coming to a Town Near You

Nesten 56% av ukrainerne er for å finne en løsning gjennom kompromiss med involvering av internasjonale ledere for å avslutte krigen. Nesten 17% av ukrainerne er for en midlertidig frysing av krigen og 21,4% ønsker å fortsette kampen for å gjenopprette grensene fra 1991 eller 2022. Dette skriver Ukrainska Pravda .

Kilde: En meningsmåling utført av Janus Institute for Strategic Studies and Forecasts, SOCIS Centre for Social and Marketing Research og publikasjonen Barometer of Public Opinion, rapporterer European Pravda.

Detaljer: I følge undersøkelsen er 55,7 % av ukrainerne for å finne en løsning gjennom kompromiss for å avslutte krigen, mens 16,6 % samtykker i en suspensjon av fiendtlighetene og en midlertidig våpenhvile langs den nåværende kontaktlinjen.

12,8% ønsker å fortsette kampen inntil grensene fra 1991 er gjenopprettet, mens ytterligere 8,6% ønsker at kampene skal fortsette inntil grensene fra 23. februar 2022 er gjenopprettet.

Ytterligere 1,2 % valgte et annet alternativ, og én av 20 respondenter nektet eller kunne ikke svare på spørsmålet.

Bare 20% av ukrainerne ønsker fortsatt krig, mens Norge vil ha krig «hele veien til seier»

Meningsmålinger i Norge viser at et ganske stort flertall ønsker at krigen skal fortsette fram til «seier over Russland», og den norske regjeringa vil ha krig «hele veien til seier» .

Fordelen for dem er at de ikke risikerer verken liv eller helse. Bare en av fem ukrainere mener det samme som vår krigskåte regjering.

Og ukrainere som bor i Norge har ingen tro på det landet de kom fra. En ny studie viser at kun 1 av 10 ukrainere vil returnere etter krigen.

Ukrainakrigen har nesten forsvunnet fra overskriftene i vestlige medier. Det betyr ikke at det ikke skjer dramatiske ting. Russiske medier melder nå at den russiske hæren har rettet voldsomme angrep mot ukrainsk forsvarsindustri.

Det skal ha vært brukt Kinzhal-hypersoniske missiler og droner i angrepet, ifølge militæret.

Ukrainske myndigheter og medier bekreftet angrepet, og noen antydet at det var et av de største siden konflikten eskalerte i 2022.

I en uttalelse som rapporterte om operasjonen, sa det russiske forsvarsdepartementet at styrkene deres hadde «gjennomført et massivt angrep, som involverte høypresisjons langtrekkende luft-, sjø- og landbaserte våpen, inkludert det aeroballistiske hypersoniske missilsystemet Kinzhal, samt ubemannede luftfartøyer, rettet mot Ukrainas militærindustrielle anlegg og oljeforedlingsanlegg».

Ukrainas Vladimir Zelensky bekreftet angrepet i et innlegg på Telegram, og hevdet at det involverte 477 russiske eksplosivlastede droner og 60 missiler av forskjellige typer. Han benyttet anledningen til nok en gang å oppfordre Kievs vestlige støttespillere om å forsyne dem med flere luftforsvarssystemer.

Zelensky avslørte også at Kiev mistet et vestlig levert F-16 jagerfly mens de forsøkte å avverge angrepet. Piloten omkom i hendelsen.

I et innlegg på X anklaget den ukrainske parlamentsmedlemmet Mariana Bezuglaja landets militære ledelse for å «myrde» jagerpiloter ved angivelig å unnlate å utvikle effektive anti-droneprotokoller.

Sammendrag av missil- og droneangrepene mot ukrainske mål sist natt, rapportert av kanalen «NGP Reconnaissance»:

• Oljeraffineriet i Drohobych, Lviv-regionen, ble rammet av et massivt angrep som involverte opptil 100 Geran-2-droner og opptil 15 Kh-101-cruisemissiler. Anlegget fikk alvorlige skader.
• Oljeraffineriet Krementsjuk ble også angrepet igjen, denne gangen med et avsluttende slag: over 70 Geran-2-droner, 2 hypersoniske Kinzhal-missiler og et gruppeangrep fra en Iskander-missildivisjon.
• Et kombinert angrep med Geran-, Kh-101- og Kalibr-missiler traff Lviv flyreparasjonsfabrikk, hvor store droner ble produsert.
• Et siste monteringssted for droner i byen Smila i Tsjerkasy-regionen ble ødelagt av et kombinert angrep av Geran-droner og Iskander-missiler.
• Nok et siste monteringsanlegg for droner i Poltava ble truffet av Geran-2-droner og Iskander-missiler. Området var godt beskyttet av luftforsvar, så et oppfølgingsangrep ble utført med Kinzhal-hypersoniske missiler.
• Flyreparasjonsanlegget i Mykolaiv, der kampdroner ble produsert, ble også rammet av et massivt angrep med Geran-2-droner og Iskander-missiler. Totalt ble over 400 høypresisjonsammunisjon med mellom- og lang rekkevidde avfyrt mot fiendens militære infrastruktur over natten.

Det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet (FDA) krever nå at to vanlige COVID-19-vaksiner oppdaterer advarselsetikettene sine for å inkludere informasjon om to sjeldne hjertebivirkninger, skriver mainstream nettavisa The Hill.

«Myokarditt, eller betennelse i hjertemuskelen, og perikarditt, eller betennelse i den tynne sekken som omgir hjertet – er to tilstander som et lite antall personer har opplevd etter å ha mottatt mRNA COVID-19-vaksinen».

De sjeldne tilfellene av myokarditt har hovedsakelig rammet ungdommer og unge voksne menn omtrent en uke etter at de har fått vaksinen, ifølge Centers for Disease Control and Prevention (CDC).

Moderna og Pfizer COVID-19-vaksiner har inkludert informasjon om tilstandene på advarselsetikettene sine siden 2021. De oppdaterte advarslene vil nå inneholde informasjon om at tilstandene har blitt sett oftest blant gutter i alderen 12 år og eldre og unge menn opp til 24 år.

De oppdaterte etikettene vil også angi at risikoen for å utvikle myokarditt eller perikarditt er omtrent 8 per 1 million doser hos babyer minst 6 måneder gamle til voksne så gamle som 64 år. For menn hopper tallet til omtrent 27 tilfeller per million doser for de i alderen 12–24 år.

NY STUDIE – Første fagfellevurderte risikostratifiseringsprotokoll for fremtidig hjertestans etter COVID-19-vaksinasjon

Studien markerer et viktig skritt i å endelig begynne å adressere den ikke-erkjente risikoen for plutselig hjertestans blant tidligere friske individer som har fått én eller flere COVID-19-vaksiner.

Fire år har gått siden starten av massevaksinasjonskampanjen mot COVID-19, og USAs føderale regjering har ikke gjort noe for å håndtere den alvorlige risikoen for plutselig hjertedød blant >80% av den amerikanske befolkningen som fikk minst én dose.

Denne studien er også den første som fullstendig belyser syndromet kjent som COVID-19-vaksineindusert hjertestans. Subklinisk vaksineindusert myoperikarditt kan utløse reentrant ventrikkeltakykardi eller spontan ventrikkelflimmer, ofte utløst av en økning i katekolaminer under intens trening eller kort tid etter oppvåkning, noe som fører til plutselig hjertedød.

Hvem er forbryteren? Den som med loven i hånd satte opp mobilmasten, eller den forhenværende politimannen som her i denne 5-minutters videoen bryter seg inn i sikringsskapet og stenger masten ned i fortvilelse og forbannelse over hvordan mikrobølgene ødelegger naturen?

Einar Flydal.

Det er jo dette vi er i gang med når vi tar livet av insektene ved hjelp av radiobølgene: Vi ødelegger klodens økosystem – selve livets maskineri. Det gjør vi nå med både 4G og 5G, og snart går vi i gang med å rulle ut 6G. Feltforsøkene er jo for lengst i gang.

Forskere har advart mot dette i årevis. Og de legger fram overveldende dokumentasjon på skadevirkningene. Men de blir ikke hørt av ingeniørene. De lever i en alternativ verden der de baserer sine tekniske og forretningsmessige triumfer på snever og foreldet kunnskap – for eksempel på ideen om at de millimeter-korte radiobølgene som de nå tar i bruk, ikke en gang trenger gjennom huden på mennesker. Som er feil. Og forutsetter at dersom ikke menneskelig vev varmes opp av strålingen, kan den heller ikke skade dyreliv og planter. Også dette er feil. Ja, det er ganske enkelt sprøyt. Det forstår stadig flere ettersom kunnskapen og skadevirkningene blir mer synlige.

At statsforvaltningen – de fire direktoratene for strålevern (Dsa), radiofrekvenser (Nkom), miljø (Mdir) og helsepolitikk (Hdir) – ikke skaffer seg kunnskapen selv men bare kopierer bransjens og ingeniørenes forståelse, undergraver tilliten til dem. De utløser den bølgen av mistillit som rekrutterer folk til de politiske ytterfløyene.

Det er derfor en ganske sikker spådom at det kommer til å komme flere slike aksjonister som politimannen i videoen over. Og i mangel av solid informasjon og et kunnskapsbasert strålevern kommer de til å blande inn en og annen mystisk forklaring i stedet for å holde seg til solid kunnskap.

Dersom du vil ha solid forskningsdokumentasjon på skadevirkningene av vår bruk av strøm – både i kraftledninger over vidda og fra mobilmaster – kan du gå løs på den følgende oversiktsartikkelen. Den kan lastes ned gratis.

Artikkelen er på engelsk og krever at du er urimelig sterk i engelskspråklig biofysikk. Den står derfor på min sommers arbeidsliste og kommer på norsk etter hvert som jeg får frikjøpt artikkelen og gjort oversetterjobben.

Levitt BB, Lai HC and Manville AM II (2022) Low-level EMF effects on wildlife and plants: What research tells us about an ecosystem approach. Front. Public Health 10:1000840. doi: 10.3389/fpubh.2022.1000840

(Lastes ned gratis herfra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36505009/ )

Du kan også se fram til høstens seminar om insekter og hvordan vår bruk av strøm og stråling belaster dem og miljøet . Det blir den 18. oktober i Litteraturhuset i Oslo: https://www.litteraturhuset.no/nb/arrangement/insektsdoden-pa-tide-a-tenke-nytt

Den tradisjonelle miljøbevegelsen har hittil ikke tatt i denne siden av insektsdøden og økosystemødeleggelsene. La oss håpe at den våkner!

Einar Flydal, den 30. juni 2025

Denne teksten ble først publisert på http://einarflydal.com 30.06.2025

Dette er 209. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.

Lars Birkelund.

20. juni

Vi må heve oss over redselen for å bli kalt antisemitter/jødehatere, for det er det som er årsaken til at mange ikke tør å si noe kritisk om Israel.

Helene Tveiten inspirerte meg ved å si noe sånt som: Du får kalle meg jødehater eller antisemitt hvis det er det som skal til for at du føler deg god og snill.

Men det er usant. Helenes, min og andres kritikk av Israel deles også av mange jøder, kanskje så mange som en million eller flere på verdensbasis. Og det er kun Israel som tjener på at vi holder kjeft.

For å ta meg sjøl: hvis jeg virkelig hadde hatet jøder hadde jeg gjort noe for å diskriminere jøder i Norge, noe jeg sjølsagt aldri har gjort.

Så hender det nok at jøder blir trakassert av andre i Norge. Men det er ikke min skyld. Dessuten henger det sammen med politikken til Israel, som hevder å representere alle verdens jøder, men som i virkeligheten bare representerer de verste jødene, sånne som Netanyahu. Og jeg gjentar: kritikk av Israel og sionismen, en rasistisk/kolonialistisk ideologi, er ikke jødehat. Det er i tråd med med det beste vi lærer i Norge.

Zelensky, som har sagt at han ønsker at Ukraina skal være et Israel i Europa, støtter sjølsagt også Israel mens Israel angriper Iran, begår folkemord på palestinerne og stjeler stadig mer av Palestina, Syria og Libanons territorium.

21. juni

«Italias forsvarsminister mener Nato ikke lenger har livets rett» (NRK).

NATO steker nå i sitt eget fett. Det skyldes blant annet kravet om at medlemslandene skal mer enn fordoble utgiftene til «forsvar», fra 2% av landenes BNP til 5%. Dette er i og for seg lett for rike Norge, som har sagt ja. Men ikke for land som sliter fra før, blant annet fordi NATO har valgt å føre krig mot Russland.

Det at NATO svekkes og helst sprekker er bra for Norge og bra for verden. Men det er ekstremt pinlig for norske medier, regjeringer og storting, som har satset alt på denne falske organisasjonen siden 1949, og som nylig gikk med på øke forsvarsbudsjettene (les angrepsbudsjettene) fra 2 % av Norges BNP til 5 % av Norges BNP. Hvis det ikke hadde vært så tragisk hadde jeg ledd.

Politikere som Jens Stoltenberg , Jonas Gahr Støre , Espen Barth Eide , Erna Solberg , Ine Eriksen Søreide og Guri Melby vil få en velfortjent plass i historiens skammekrok. «NATO – falsk fra begynnelsen».

Seinere samme dag:

Det finnes snart intet i Norge som ikke har blitt korrumpert av NATO/krigsindustrien.

Det at også Institutt for fredsforskning eller Peace Research Institute Oslo (PRIO), som ble startet av Johan Galtung i 1959, har blitt ødelagt er ingen nyhet. Det har i en årrekke vist seg ved at PRIO stadig ansetter krigshissere.

Tre av instituttets «fredsforskere» går nå ut med støtte til det at Norge sender krigsskip mot Kina. «Fredsforskerne» i det «norske» instituttet er alle utlendinger. De hevder at krigsskipene i Stillehavet er «en framtidsrettet norsk sikkerhetspolitikk».

Kun de som tror at USA er fremtiden og har fredelige hensikter tror på sludder som dette. Og slike «fredsforskere» bør sendes tilbake til sine hjemland i stedet for å bidra til at Norge blir enda mer krigshissig. https://klassekampen.no/artikkel/2025-06-21/pa-rett-kurs/NXGe

Seinere samme dag:

Eva Kristin Hansen, den forrige stortingspresidenten, valgte i 2021 å forlate sin stilling grunnet en mediestorm fordi det oppsto tvil om hun hadde fulgt reglene for tildeling av Stortingets pendlerboliger. Dette ble hun frikjent for året etter. Men hun fikk ikke stillingen tilbake. Den sitter norsk-iranske Masud Gharahkhani på den dag i dag.

Eller skal vi si norsk-israelske? For Gharahkhani har vist seg å være en lakei for Israel. Det har aldri vært tydligere enn nå: Etter at Israel for åtte dager siden angrep Iran har han (på sin X-konto) ikke så mye som EN gang klandret andre enn Iran og iranere. Det er det samme om å klandre et voldtektoffer for at hun ble voldtatt.

Enda verre er det sjølsagt at han oppfører seg sånn i sin stilling som Stortingets president, som er den nest høyeste stillingen i Norge, under kongen og over statsminister Jonas Gahr Støre.

Det at Stortinget og Regjeringen (Norge) tillater dette burde i det minste føre til en mediestorm ala den som fikk Hansen til å gå av. Men i Norge er det meg bekjent bare steigan.no som kritiserer dette. Kanskje også Klassekampen?

Uansett blir man igjen nødt til å spørre hvem som faktisk kontrollerer Norge og norske medier, når politikere blir kastet for bagateller og ting de ikke har gjort mens de får lov å fortsette sjøl om de tjener fremmede makter.

Seinere samme dag:

Mørk humor. Men så er det også mørke tider.

Seinere samme dag:

Motstandere av metanhemmere i foret til kuer blir anklaget for å være «polariserende».

Regjeringen (Norge) , som innførte dette idiotiet, bidrar altså ikke til «polarisering»? Bidrar de heller ikke til polarisering med sin krighissing og sine faktiske kriger mot land som Libya, Syria og Russland?

---

Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok

Hun var bare 16 år da hun skiftet navn og juridisk kjønn. Etter flere år i helsevesenet har hun endt opp med diagnosen «kjønnsdysfori», og startet med testosteronbehandling. Situasjonen har etter dette forverret seg. Nå stiller mor spørsmål ved om datteren i det hele tatt har blitt riktig forstått – eller om kjønnsidentiteten er et symptom på dypere psykiske sår.

Hege Nordén .

Foreningen lov og helse , 29. juni 2025

Datteren til en kjær venninne har de siste årene gjennomgått en juridisk og medisinsk kjønnsendring. Hun ble født jente, men identifiserer seg i dag som mann, har endret navn og går nå på testosteronbehandling. Dette til tross for en kompleks og sårbar bakgrunn preget av psykiske utfordringer, et turbulent forhold til faren, og mange år med følelse av utenforskap.

I dag står moren igjen – utslitt, uforstått og alene med spørsmålene systemet aldri tok på alvor.

Det som opprører meg er ikke denne jentas indre kamp, alle ungdommer går igjennom identitetskriser og et slags hatforhold til sin egen kropp, det som opprører meg og skremmer meg er systemets passivitet. Ingen har forsøkt å forstå hvorfor hun føler som hun gjør. Ingen har stilt spørsmål ved årsakene. I stedet har man tilbudt enkle, irreversible løsninger – og gitt kroppen skylden for en følelse som kommer fra sinnet.

Biologi er ikke en tildeling

I dagens samfunn blir unge lært at kjønn er flytende, subjektivt og konstruert. Det kalles gjerne “kjønnstilhørighet”, og man får høre at kjønn blir tildelt ved fødselen – som om det er en administrativ formalitet.

Men dette er helt absurd og vitterlig ikke sant.

Alle vet at kjønn ikke oppstår ved fødsel. Det bestemmes ved befruktning – i DNA-et, i hver eneste celle i kroppen. Å ignorere denne biologiske virkeligheten for å støtte opp under subjektiv opplevelse, er ikke inkludering – det er fornektelse av virkeligheten.

Og resultatet er at disse ungdommene får feil behandling.

Traumene som ble forbigått

Denne unge kvinnen hadde en fraværende og ifølge moren manipulerende og emosjonelt utilgjengelig far. Foreldrene skilte lag da hun var svært liten, og farens tilstedeværelse har siden vært minimal – og utrygg. Storesøsteren har et annet forhold til far. Lillesøster, derimot, sliter tungt med farsrelasjonen og bruker ham aktivt i konflikter med mor.

I ungdomsårene var hun sosialt isolert. Rundt 14-årsalderen fortalte hun at hun var lesbisk. Det ble møtt med støtte og forståelse. Kort tid etter begynte hun å si at hun var gutt. Hun fikk diagnosen “kjønnsdysfori” og ble etter noen år satt på testosteron av det offentlige helsevesenet.

Men hvorfor undersøkte ikke helsevesenet hva som egentlig lå bak denne identitetsreisen?

Hvorfor så de ikke sammenheng mellom barndommens brudd, psykisk smerte, følelsen av å være uønsket og dette behovet for å bli “noe annet”?

I stedet for å utforske denne utviklingen i lys av hennes relasjonstraumer og psykiske sår, ble hun møtt med et system som tilbød enkle svar: Du lider av kjønnsdysfori – her er en resept på testosteron.

Er dette virkelig helsevesenets oppgave? Å sementere en identitet før man har utforsket hva som ligger bak den?

Hva slags behandling er dette?

At en ungdom med dyp psykisk smerte – muligens som følge av utrygg oppvekst og emosjonell forsømmelse av sin far– blir satt på irreversible hormonbehandlinger, uten at man i det hele tatt stiller spørsmål ved traumenes rolle i selvopplevd identitet, er en medisinsk og etisk skandale.

Det er også viktig å huske at slike behandlinger ikke er uten risiko. Testosteron endrer kroppen permanent. Fertiliteten svekkes, og bivirkningene er både fysiske og psykiske. Samtidig viser nyere forskning at mange unge som identifiserer seg som trans i ungdomstiden, i voksen alder viser seg å ha andre underliggende utfordringer – eller angrer.

Keira Bell – det er for sent å angre

Mønsteret er ikke unikt. I Storbritannia vant Keira Bell frem i retten etter å ha saksøkt den kjente Tavistock-klinikken. Hun ble satt på pubertetsblokkere som tenåring, og senere testosteron, uten at klinikken utforsket årsakene til hennes kjønnsforvirring.

I dag sier hun:

«Jeg ble ikke hjulpet – jeg ble bekreftet. De undersøkte aldri hvorfor jeg hadde det så vondt inni meg».

Hun angrer dypt, og hennes sak har fått konsekvenser for britisk helsevesen. I Norge har vi ennå ikke tatt denne debatten på alvor.

Eksplosiv vekst – hvorfor?

Tall fra England viser at antallet jenter som henvises til kjønnsidentitetsklinikker har økt med over 4 000 % på ti år. Det er ikke en jevn økning på tvers av kjønn – det er en eksplosjon av jenter i tenårene. Hva skyldes dette?

Hva skjer med jenter som vokser opp i et stadig mer pornofisert, presset, prestasjonsorientert samfunn, samtidig som de sliter med traumer og relasjonsbrudd? Er det mulig at “trans”-identitet i mange tilfeller tilbyr et slags utløp – en flukt fra en smertefull virkelighet? At man blir tilbudt et miljø der man endelig føler en slags tilhørighet?

Morens fortelling

Moren til jenta er i dag et nervevrak. Hun har gjort alt hun kan for å støtte barnet sitt. Slitt seg selv ut fysisk og mentalt med en underliggende frykt for å miste barnet sitt totalt. Til tross for all kjærlighet og støtte har relasjonen blitt snudd på hodet. Det opprinnelige navnet – gitt i kjærlighet – er forkastet. Det nye guttenavnet må brukes, sammen med “han”, og enhver tvil, undring eller motstand blir møtt med beskyldninger om manglende respekt.

Hun sier:

«Jeg har akseptert og elsket ham gjennom alt. Men nå føler jeg meg psykisk mishandlet. Jeg må gå på nåler i mitt eget hjem. Hvis jeg sier én feil ting, snur alt» .

Det er faren – som aldri er til stede – som trekkes inn i alle diskusjoner. Moren blir gjort til syndebukk for alt. Og helsevesenet? De støtter en irreversibel medisinsk behandling av en frisk kropp, uten å stille ett eneste spørsmål ved psykologien bak.

Et system som svikter

En tenåringsjente med depresjon og traumer ville aldri fått kosmetisk kirurgi eller steroider som løsning. Men med kjønnsdysfori er reseptblokken raskere enn vurderingene.

Dette representerer en ny type overgrep – et institusjonalisert svik forkledd som aksept.

Vi burde hjelpe unge til å akseptere sin kropp, forstå sin historie og hele sine sår. I stedet tilbyr vi dem hormoner og identitetsmarkører – som et plaster på traumer vi ikke tør snakke om.

Hvor går vi herfra?

Vi må våge å stille de vanskelige spørsmålene.

Hvem har ansvar for å undersøke årsaken til en ungdoms selvforståelse når den kolliderer med biologisk realitet? Hvem beskytter foreldrene? Og hvem våger å si imot et stadig mer rigid system som har gjort kjønnsidentitet til et hellig tabu?

• Er det virkelig mulig å være “født i feil kropp”?
• Hvorfor ser vi denne eksplosive veksten, særlig blant unge jenter med psykisk sårbarhet?
• Hvem har ansvaret for å utrede, støtte og beskytte – før irreversible skritt tas?
• Vet vi at man faktisk blir lykkeligere om man «skifter kjønn»? Løser det problemet?

Dette handler ikke om hat mot de som er annerledes og opplever seg selv som noe annet enn det de er. Det handler om kjærlighet. Om ansvar. Og om et dypere spørsmål: Hva gjør vi når samfunnet har gjort følelser til sannhet og kroppen til en fiende?

Kjærlighet er ikke å bekrefte alt et menneske føler. Kjærlighet er å tørre å stå i sannheten – selv når den er ubehagelig. Og ekte støtte er å hjelpe noen å helbrede, ikke å kutte, endre og fornekte den de er.

---

Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse .

Senator Mike Lee introduserte et lovforslag om å trekke USA fra Den nordatlantiske alliansen, og argumenterte for at den kollektive forsvarspakten ikke er innenfor USAs nasjonale sikkerhetsinteresser.

Av Kyle Anzalone .

The Libertarian Institute , 26. juni 2025.

Lovforslaget med tittelen «Not A Trusted Organization Act» eller «NATO Act», hevder at NATO-utvidelsen førte til den russiske invasjonen av Ukraina. «Oppløsingen av både Warszawapakten og Sovjetunionen endret fundamentalt sikkerhetsmiljøet i Europa og gjorde NATOs grunnleggende kollektive forsvarsoppdrag irrelevant» , heter det i lovforslaget. «Til tross for dens avtagende relevans og tidligere forsikringer om det motsatte, begynte NATO i 1999 en dyp utvidelse østover, som fra 2025 kulminerte i en landgrense med Den russiske føderasjonen som overstiger 2.400 kilometer og omkranser Østersjøen».

Lovforslaget sier videre: «Den russiske føderasjonens invasjon av Ukraina i 2022, demonstrerer Den russiske føderasjonens vilje til å anvende militær handling som respons på oppfattede sikkerhetstrusler» .

Russlands president Vladimir Putin advarte i 2007, om at Ukrainas oppstigning i NATO ville være en stor nasjonal sikkerhetsrisiko for Moskva. I løpet av det neste halvannet tiåret ville blokken i økende grad behandle Kiev som et medlem, selv om den ikke ville innvilge Ukraina offisielt medlemskap i alliansen.

I 2021 sendte Kreml et forslag til Det hvite hus som ville ha avverget krigen, dersom NATO hadde gått med på at Ukraina ikke skulle bli medlem. Biden-administrasjonen vurderte imidlertid aldri tilbudet seriøst, og NATO fortsatte å uttrykke at døren til medlemskap var åpen for Kiev.

I tillegg til å starte en storkrig i Europa, sier Lee at medlemskap i NATO får USA til å betale for Europas forsvar. «Siden grunnleggelsen av NATO har USA tatt på seg byrden av det som ble karakterisert som en ‘kollektiv’ sikkerhetsallianse, som den største bidragsyteren til økonomi og hard makt» , forklarer lovforslaget.

President Donald Trump forsøker å løse problemet ved å pålegge alle alliansemedlemmer å bruke 5% av BNP på forsvar . Lee bemerker imidlertid i lovforslaget, at nesten en tredjedel av blokken for øyeblikket ikke oppfyller dagens minimum på 2%.

Lee hevder at de nåværende spørsmålene i alliansen skaper en situasjon, der «USAs medlemskap i NATO er uforenlig med USAs nasjonale sikkerhetsinteresser» .

---

Denne artikkelen er hentet fra The Libertarian Institute :

Sen. Mike Lee Introduces Bill to Remove US From NATO

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Se også:

Dangerous risks for U.S. as Ukraine crumbles w/ Peter Erickson from Conversations Among The Ruins

Germany Merz ramps up spending. UK Never here Keir

Den 14. juni skrøt den britiske statsministeren Keir Starmer av at han flyttet landets militære ressurser og jagerfly til Midtøsten for å gi «beredskapsstøtte i regionen» som svar på Irans motangrep på den sionistiske enheten. På spørsmål fra Sky News om han utelukket direkte militær involvering, svarte han unnvikende: «Jeg går ikke inn på det». Han nektet også å avklare om Tel Aviv ga London noen forhåndsvarsel om sitt kriminelle, uprovoserte angrep på Teheran dagen før.

Kit Klarenberg .

18. juni 2025

«Dette er åpenbart operative avgjørelser, og situasjonen er i stadig utvikling … Jeg kommer ikke til å gå inn på hvilken informasjon vi hadde den gangen eller siden. Men vi diskuterer disse tingene intenst med våre allierte».

Den 15. juni var finansminister Rachel Reeves mindre tvetydig, og erklærte åpent at britiske militære ressurser «potensielt» kunne brukes til å forsvare Israel, og at regjeringen «ikke utelukket noe», og bemerket at Storbritannia tidligere hadde «støttet Israel da det hadde kommet inn missiler». Hun formulerte eksplisitt Londons interesse i konflikten som drevet av trusselen om stigende oljepriser og forstyrrelser i handelsruter, noe som la ytterligere press på landets allerede kollapsende økonomi .

Likevel har det en stund vært illevarslende indikasjoner på at Storbritannia har forsøkt å tenne en større konflikt i Midtøsten/Vest-Asia – og full krig mellom Iran og Israel, og dets vestlige marionettledere, på hvis avgrunn vi nå balanserer, har vært Londons mål hele tiden. 8. oktober 2023, litt over 24 timer etter at palestinske frihetskjempere brøt gjennom Gazas konsentrasjonsleirmurer, tok veteranklienten «journalisten» Robert Peston til «X» for å publisere eksplosiv innsikt gitt til ham av navnløse «regjerings- og etterretningskilder»:

«Hamas’ angrep på Israel har potensial til å være like destabiliserende for global sikkerhet som Putins angrep på Ukraina … [Benjamin] Netanyahu vil sannsynligvis gjengjelde. Biden og USA ville forsøke å begrense omfanget av ethvert israelsk angrep på Iran, men ville verken ønske eller være i stand til å nedlegge veto mot det. Det er en risiko for at denne krisen sprer seg langt utover Midtøsten … Vi er i de tidlige stadiene av en konflikt med konsekvenser for store deler av verden».

Palestinere brøt gjennom Gazas konsentrasjonsleirmurer, 7. oktober 2023

På dette tidspunktet var formen og omfanget av Tel Avivs respons på Operasjon Al-Aqsa-flommen langt fra sikkert. Sionistiske okkupasjonsstyrker gikk ikke engang inn i Gaza før fem dager senere. Vi må derfor spørre oss selv hvordan britisk etterretning kunne ha forutsagt med en slik raskhet at Israels forestående folkemord på palestinerne ville forårsake masseopprør ikke bare i Vest-Asia, men globalt, og potensielt kulminere i konflikt med Iran.

«Fellesaktivitet»

Londons direkte involvering i folkemordet i Gaza har vært tydelig nesten fra det øyeblikket det brøt ut. Medieoppslag sent i oktober 2023 antydet at SAS-enheter var «i beredskap» ved britiske militær- og etterretningsbaser i nærliggende Kypros, angivelig for å forberede seg på å gjennomføre dristige operasjoner i Gaza. Senere artikler antydet at disse skvadronene «trente i Libanon for å redde briter» i Vest-Asia, dersom de skulle bli fanget i krigen i Gaza, eller «bli tatt som gisler» av motstandsgrupper.

Disse avsløringene fikk Storbritannias rådgivende komité for forsvars- og sikkerhetsmedier til å utstede D-varsler til store nyhetskanaler med krav om at de «forhindrer utilsiktet avsløring av klassifisert informasjon om spesialstyrker og andre enheter engasjert i sikkerhets-, etterretnings- og terrorbekjempelsesoperasjoner [i Gaza], inkludert deres metoder, teknikker og aktiviteter.» Som vanlig ble komiteens «råd» universelt fulgt , og referanser til SAS’ tilstedeværelse i Vest-Asia forsvant fra vanlige mediers rapportering om den sionistiske enhetens Holocaust i det 21. århundre.

DSMAs referanse til «sikkerhets-, etterretnings- og terrorbekjempelsesoperasjoner» pekte mot et helt annet formål enn deres formål i regionen enn bare gisselredning. Undersøkelser utført av Declassified UK styrker denne mistanken. Det uavhengige nettstedet har avslørt hvordan militære transportflyvninger til Tel Aviv, fra de samme britiske basene på Kypros der SAS-agenter er stasjonert, har vært en rutinemessig foreteelse siden oktober 2023. Det kan være relevant at London og Tel Aviv i desember 2020 signerte en militær samarbeidsavtale.

Britiske militær- og etterretningsfly flyr rutinemessig fra Kypros til Israel

Avtalen har blitt beskrevet av tjenestemenn i det britiske forsvarsdepartementet som «viktig … forsvarsdiplomati» som «styrker» militære bånd mellom de to landene, samtidig som den gir «en mekanisme for å planlegge vår felles aktivitet». Innholdet i denne avtalen forblir imidlertid skjult ikke bare for britiske borgere, men også for folkevalgte lovgivere. Spekulasjoner oppstår dermed om at avtalen forplikter Storbritannia til å forsvare Israel i tilfelle angrep, noe som igjen forsterker konklusjonen om at SAS har vært direkte involvert i den sionistiske enhetens folkemordsangrep på Gaza siden dag én.

«Nødoppdrag»

I november 2023 avslørte The Cradle et hemmelig initiativ fra Storbritannia for å sikre uhindret tilgang til libanesisk territorium for sine væpnede styrker. Et lekket dokument om forslagene ga verken en begrunnelse for Londons initiativ, eller spesifisert det spesifikke oppdraget britiske soldater skulle utføre i Beirut . Kravene ble til slutt ikke godkjent, men hvis de hadde fått grønt lys, ville vilkårene for Londons mandat i Beirut vært uten sidestykke.

Avtalen ga «alt [britisk] militært personell» enestående tilgang til Libanons bakke-, luft- og sjøterritorium, og omgikk behovet for «forhåndsdiplomatisk autorisasjon» for «nødoppdrag». Arten av disse oppdragene ble ikke spesifisert. Dessuten ville britiske soldater ha fått lov til å reise i uniform med våpnene synlige hvor som helst i Libanon, samtidig som de hadde immunitet mot arrestasjon eller straffeforfølgelse for å ha begått enhver forbrytelse.

Disse dristige bestemmelsene trekker urovekkende paralleller med den NATO-utarbeidede Rambouillet-avtalen , presentert for Jugoslavia i 1999, hvor avslag ble et påskudd for et USA-ledet militært angrep. På den tiden innrømmet en høytstående tjenestemann i utenriksdepartementet skrytende å «bevisst ha satt listen høyere» enn det Jugoslavias regjering muligens kunne akseptere, eksplisitt for å utløse en 78 dager lang NATO- bombekampanje da Beograd uunngåelig avviste den latterlige avtalen.

London hadde imidlertid god grunn til å tro at Beirut ville kapitulere for deres ublu krav. Som denne journalisten avslørte, har britisk etterretning over mange år gjennomført flere hemmelige operasjoner for å infiltrere libanesiske militære, sikkerhets- og etterretningstjenester på høyeste nivå, samtidig som de har satt sine agenter og allierte inn i viktige statsdepartementer. Hvert av disse initiativene ble støttet av en egen intensjonsavtale mellom de to statene, selv om de nøyaktige vilkårene aldri har blitt offentliggjort.

GCHQ lyttepost, Olymposfjellet, Kypros

Storbritannia har lenge holdt et våkent øye med Hizbollahs militære fløy fra en GCHQ- lyttepost på Kypros’ Mount Olympus. I oktober 2023 rettferdiggjorde rapporter fra vanlige medier denne spionasjen med den begrunnelse at London var dypt bekymret for at motstandsgruppen angrep den sionistiske enheten. Visste britene at Tel Aviv hadde til hensikt å starte en intensiv luft- og bakkekampanje mot Beirut, noe som skjedde et år senere? Var det britiske styrkenes forsøk på okkupasjon av Libanon ment å forberede seg på denne eventualiteten?

«Amerikansk Aegis»

Med etterpåklokskapens lys finnes det utvetydige, dypt illevarslende antydninger om at Storbritannia har spilt en nøkkelrolle, både åpenlyst og skjult, i å forme teatret i Vest-Asia for industriell omveltning helt siden 7. oktober 2023. I tillegg til Londons uklare medvirkning i Libanon før invasjonen, falt Bashar Assads regjering i Syria i desember 2024. På den tiden tok Benjamin Netanyahu personlig æren – men senere avsløringer tyder på at MI6 har forberedt Assads erstattere, Al Qaida og ISIS-avleggeren Hayat Tahrir al-Sham, på makten siden minst 2023.

Det åpenbare spørsmålet er hva Storbritannia ønsker å oppnå med det uforanderlige kaoset som endeløst gir gjenlyd over hele Vest-Asia. Til dags dato har «konflikten med konsekvenser for store deler av verden», som ble spådd med uhyggelig fremsyn av Robert Pestons etterretningskilder 8. oktober 2023, tegnet om grenser, destabilisert alle stater i regionen, krevd utallige liv og forårsaket den mulige starten på tredje verdenskrig. I det minste skulle man tro at skadene som er påført Londons innenlandske økonomi, kan være avskrekkende mot å hisse opp slike problemer.

Likevel indikerer lekkede dokumenter at britiske militær- og etterretningsplanleggere er godt klar over den ødeleggende økonomiske konsekvensen provokasjonen og forlengelsen av utenlandske stedfortrederkriger har for gjennomsnittlig briter, og forblir upåvirket. Som avslørt av The Grayzone , har en hemmelig celle i Forsvarsdepartementet kalt Project Alchemy besluttet å «holde Ukraina i kamp … for enhver pris» helt siden konflikten brøt ut i februar 2022, til tross for at de visste at anti-russiske sanksjoner ville «ramme britiske velgere i lommeboka» så lenge de var på plass.

Project Alchemy var også hjernen bak Kievs krig mot Russlands Svartehavsflåte. Den samordnede innsatsen for å ødelegge hele Moskvas marine tjener ingen militær hensikt fra Ukrainas perspektiv, ettersom den ikke har noen implikasjoner for frontlinjen overhodet. Cellen erkjente også at den har skapt en «levekostnadskrise» i Storbritannia. Men London har store geopolitiske mål om å nøytralisere Russlands regionale tilstedeværelse og innflytelse, for å dominere regionen under en bredere tiltenkt «vridning mot» Indo-Stillehavsregionen.

Det må heller ikke glemmes at dagens fastlåste konflikt mellom Israel og Iran er et resultat av et kupp i Teheran i august 1953. Orkestrert av MI6 fjernet det den populære, demokratisk valgte, antiimperialistiske lederen Mossad Mossadeq fra makten, og innsatte det brutale styret til sjah Mohammad Reza Pahlavi, noe som igjen førte til den iranske revolusjonen i 1979 og opprettelsen av Den islamske republikk. På grunn av Storbritannias utvisning av Mossadeq måtte London stole på CIA for å gjøre mesteparten av arbeidet i landet.

En iraner skrubber bort «Yankee Go Home»-graffiti fra en vegg i Teheran etter kuppet.

I utgangspunktet var byrået, sammen med utenriksdepartementet og Det hvite hus, imot komplottet. Etter at MI6 feilaktig hadde blitt ledet til å tro at en velutviklet plan med en viss sjanse for suksess var blitt utarbeidet, og Eisenhower-administrasjonen ble tilbudt en betydelig del av BPs fortjeneste når Mossadeqs nasjonalisering av iransk olje ble reversert, samtykket CIA. Mossadeqs fjerning var en ganske stor seier. Mot slutten av andre verdenskrig beklaget en tjenestemann i utenriksdepartementet hvordan Storbritannia etter konflikten ville «bli forventet å ta sin plass som juniorpartner i en maktbane hovedsakelig under amerikansk ledelse».

Siden den gang har Londons politiske, militære, etterretnings- og sikkerhetsapparat vært overveldende opptatt av å utnytte og manipulere denne styrken til sine egne formål. Iran-kuppet i 1953 viste MI6, og deres kontrollører i London, nøyaktig hvordan de effektivt kunne styre det større, rikere og mektigere amerikanske imperiet i retninger det selv velger. For britene har de siste 60 årene vært en uendelig kamp for å gjenta denne suksessen.

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Kit Klarenberg.

Les også: