Norge skal kutte utslipp mer enn noe annet land har klart – men strømmen går til datasenter, ikke klima. Med 66% utslippskutt på ti år, uten kull å fase ut og med en allerede utslippsfri strømproduksjon, legger regjeringen opp til naturødeleggelser og enorme forsakelser for folk flest. Likevel prioriteres kraft til datasenter – ikke til klimatiltak. Bare i Sørvest-Norge er det meldt inn behov fra datasenter som overstiger hele Danmarks kraftproduksjon. Hva slags klimaomstilling er det egentlig vi betaler for?

Det er Motvind Norge som skriver dette.

Eivind Salen skriver:

Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre ble tirsdag 10. juni enige om at vi i Norge på ti år skal kutte utslipp 66 % fra de vi hadde i fjor, eller 70 til 75 % fra de ca 51 millioner tonn vi hadde i referanseåret 1990. En sånn prestasjon er det ingen land som har klart, og siden praktisk talt all vår elproduksjon var tilnærmet utslippsfri allerede i 1990, kan vi ikke redusere utslipp med å bygge ny utslippsfri elproduksjon for å fase ut ikke-utslippsfri, slik andre land kan.

Vi må elektrifisere aktiviteten som gir utslipp, noe som er dyrere og vanskeligere, og som slik det er lagt opp vil kreve store forsakelser for det norske folk og helt enorme naturinngrep. Det er egentlig ikke måte på hvilken ekstra byrde livet i Norge må ta på seg, om det er livet i naturen eller livet til oss mennesker, men det er merkelig nok en ting som blir prioritert enda høyere enn klimamål og naturens velvære: Det er kraft til datasenter.

Bare i Sørvest, med Norge sør for Hardangervidda, er det meldt inn mer kraft til datasenter enn hele Danmark er i stand til å produsere.

Allerede i 2023 skrev NRK:

Datasentre har bedt om strøm tilsvarende halve Norges forbruk .

Gjett hva dette vil bety for norske strømkunder!

Et overveldende flertall av ungarere motsetter seg Ukrainas medlemskap i EU, har statsminister Viktor Orbán kunngjort med henvisning til resultatene av den folkeavstemninga som er gjennomført fra april til juni i 2025.

Den rådgivende avstemninga, som stilte ett enkelt spørsmål – «Støtter du Ukrainas medlemskap i EU?» – gikk fra midten av april til 20. juni.

Ifølge Orbán avviste 2.168.431 ungarere, eller 95% av de som stemte, Ukrainas EU-ambisjoner.

«95% av de avgitte stemmene var «nei», og 5% svarte «ja» … Jeg vil i dag si, med mer enn to millioner ungarere som stemme, at Ungarn ikke støtter Ukrainas medlemskap i EU. Dette er de nakne fakta», sa Orbán til journalister før EUs utenriksrådsmøte i Brussel torsdag.

Han understreket at Ungarns posisjon ikke kan omgås, ettersom Ukrainas medlemskap krever enstemmig samtykke fra alle 27 EU-land.

«En enstemmig beslutning er nødvendig, selv for å starte forhandlinger om saken. Vi har ikke det, derfor bør de ikke skje. Ingenting kan skje i dag som har juridisk effekt på saken om Ukrainas EU-medlemskap … fordi Ungarn ikke støtter det», understreket Orbán.

Ukraina gjorde EU-medlemskap til sitt nasjonale mål tilbake i 2019 og søkte offisielt om å bli med i unionen i 2022, kort tid etter at fiendtlighetene med Russland eskalerte. EU ga Kiev kandidatstatus i juni 2022 og satte en måldato for 2030. Kritikere hevder at Ukrainas økonomi og institusjoner er uforberedt, og at medlemskap ville legge en uutholdelig økonomisk belastning på unionen.

Selv Polen, en av Kievs viktigste støttespillere, har vist synkende støtte til Ukrainas søknad. En fersk IBRiS-undersøkelse bestilt av Defence24-kanalen fant at bare 35% av polakkene støtter Ukrainas medlemskap i EU – ned fra 85% i 2022.

Helse- og omsorgsminister Robert F. Kennedy jr. har offisielt stoppet amerikansk finansiering til Gavi, vaksinealliansen, med henvisning til det han kaller organisasjonens manglende prioritering av vaksinesikkerhet. Kunngjøringen markerer et stort skifte i global helsepolitikk ettersom Kennedy kutter Gavi-finansieringen , og dermed stopper det som har vært over to tiår med amerikansk støtte.

«Gavi må begynne å ta vaksinesikkerhet på alvor», sa Kennedy i en videouttalelse som ble presentert på et nylig Gavi-toppmøte, ifølge Politico . «Vurder den beste tilgjengelige vitenskapen, selv når vitenskapen motsier etablerte paradigmer. Inntil det skjer, vil ikke USA bidra mer til Gavi».

Kennedy kutter i Gavi-finansieringen på grunn av det han beskrev som alliansens nektelse av å anerkjenne vitenskapelige bevis som reiste sikkerhetsbekymringer rundt noen av vaksineprogrammene. «Da vitenskapen var ubeleilig, ignorerte Gavi vitenskapen», sa Kennedy, og pekte på de 8 milliardene dollar USA har bidratt med siden 2001.

Gavi, tidligere kjent som Global Alliance for Vaccines and Immunization, er et offentlig-privat partnerskap som leverer vaksiner til lavinntektsland. USA var Gavis største giver frem til 2024, og bidro med omtrent 5 milliarder dollar – dobbelt så mye som den nest største bidragsyteren, Storbritannia.

Bill Gates er den sentrale personen i Gavi:

Norge gir milliarder til Gavi

Norge gir 10 milliarder kroner til vaksinealliansen Gavi og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (The Global Fund) for perioden 2026–2030, skriver regjeringa på sine hjemmesider .

Norge vil formelt annonsere bidragene under den globale helsekonferansen som avholdes i Brussel denne uka. Konferansen ledes av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, Det europeiske råds president António Costa og Bill Gates.

– For regjeringen er investeringen i global helse også en investering i vår egen helsesikkerhet. Pandemien viste hvor viktig vaksiner er i kampen mot smittsomme sykdommer. Det merket vi også her hjemme i Norge. Bidraget til Gavi er en investering i global helsesikkerhet og internasjonal solidaritet, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Norge har siden 2000 bidratt med over 20 milliarder kroner til Gavi. Nå gir Norge ytterligere 5 milliarder kroner for perioden 2026–2030. Sammen med tidligere forpliktelser gir dette totalt 8 milliarder kroner til Gavi i denne perioden. Siden oppstarten i 2000 har Gavi bidratt til at 1,1 milliarder barn er vaksinert, og anslås å ha reddet 18,8 millioner liv.

Norge har siden 2002 bidratt med 12 milliarder kroner til Det globale fondet. Nå gis ytterligere 2 milliarder kroner for perioden 2026–2028.

Bill Gates er også den største private aktøren bak The Global Fund.

USA brukte SM-3-avskjæringsmissiler, som kostet mellom 10 og 30 millioner dollar per missil.

Av Dave DeCamp .

Anti-War, 25. juni 2025

En høytstående amerikansk militærtjenestemann fortalte Kongressen tirsdag at den amerikanske marinen brukte ammunisjon i et «alarmerende tempo» mens de forsvarte Israel mot iranske missiler under den 12 dager lange krigen som Israel startet med sine massive angrep på Iran.

Admiral James Kilby, fungerende sjef for marineoperasjoner, ble spurt under en høring i Senatets bevilgningskomité om den amerikanske marinen hadde nok SM-3-avskjæringsmissiler, et avansert missil som kan nå verdensrommet og kan koste mellom 10 og 30 millioner dollar for et enkelt missil.

«Det har vi, sir, men vi bruker dem, akkurat som De sier, i et alarmerende tempo», sa Kilby til senator Brian Schatz (D-HI), som sa at USA brukte et stort antall ammunisjon for å forsvare Israel.

Kilby fortsatte: «Som dere vet, er dette missiler anskaffet av Missile Defense Agency og deretter levert til marinen for vårt bruk. Og vi bruker dem ganske effektivt i forsvaret av Israel».

Det er uklart hvor mange SM-3-missiler den amerikanske marinen avfyrte for å forsvare Israel i løpet av de 12 dagene krigen varte. Ammunisjonen ble også brukt i fjor da Iran avfyrte missiler og droner mot Israel i april 2024 som svar på den israelske bombingen av konsulatet i Damaskus, og i oktober da Iran satte i gang et nytt angrep på grunn av Israels attentat på Hamas’ politiske leder, Ismail Haniyeh, da han var i Teheran.

USA brukte også mye ammunisjon under sine bombekampanjer mot houthiene i Jemen. President Trumps luftangrep i Jemen, som varte fra 15. mars til 6. mai, var spesielt voldelige og drepte mer enn 200 sivile . Til tross for de kraftige angrepene klarte houthiene, offisielt kjent som Ansarallah, å fortsette angrepene på amerikanske krigsskip, og Trump ga til slutt opp å forsøke å stoppe dem fra å skyte mot Israel.

Selv om krigen mot houthiene i stor grad var en fiasko, ser amerikanske tjenestemenn på den som en øvelse for en framtidig krig med Kina i Taiwanstredet, en konflikt som raskt kan utvikle seg til bruk av atomvåpen. Wall Street Journal rapporterte tidligere denne måneden : «Til tross for slitasjen sa marinetjenestemenn at kampen med houthiene ga uvurderlig kamperfaring, og Rødehavskonflikten blir sett på i Pentagon som en oppvarming til en potensiell «high-end»-konflikt med Kina».

Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave.

Kommentar:

Til tross for USAs enorme forbruk av kostbare og avanserte missiler klarte de ikke, selv i kombinasjon med Israels overvurderte Iron Dome å hindre Iran i å gjøre svært stor skade på Israels infrastruktur og sentrale nøkkelinstitusjoner.

USA måtte til slutt kaste inn håndkleet, og det er ingen overdrivelse når Iran sier at de vant denne krigen.

Her er mer informasjon om USAs satsing på støtten til Israel:

---

Trump mener journalister må få sparken etter Iran-dekning (NTB) 05:31

USAs president Donald Trump mener at journalister fra CNN og The New York Times må få sparken etter å ha meldt at USAs angrep mot Iran var mindre vellykket. – Falske nyheter-journalister fra CNN og The New York Times bør få sparken, umiddelbart, skriver Trump med store bokstaver og tre utropstegn på Truth Social. Det er meget uvanlig at en leder i et demokratisk land åpent tar til orde for at journalister må få sparken. CNN, The New York Times og The Washington Post meldte tidligere denne uken at USAs bombing av iranske atomanlegg ikke gjorde så store ødeleggelser som Trump-administrasjonen har sagt. Mediene viste til kilder med kjennskap til en foreløpig etterretningsrapport fra Pentagons Defense Intelligence Agency (DIA). Etter det har Trump tre dager på rad kritisert CNN og The New York Times i sosiale medier. The New York Times har opplyst at Trump har truet avisen med søksmål og krevd unnskyldning. Avisens advokat David McCraw har svart skriftlig at det verken blir snakk om tilbaketrekking av artikkelen eller gitt noen beklagelse. – Vi fortalte sannheten etter beste evne. Det skal vi fortsette med, skriver McCraw. Omfanget av angrepene er ennå ikke fullt kartlagt. (NTB)

Vi hadde trengt ham fortsatt.

I ei tid der universitetene eser ut og domineres av uvitenskapelig ensretting og underdanig maktlojalitet har vi nå mista en som i følge en kollega var « forbilledlig analytisk og kritisk i sin samfunnsforskning og som offentlig intellektuell ». Professor i politikk, Øyvind Østerud, døde 23. juni.
Østerud presenterte politikk som « …hvordan interesser og verdier oppstår og formes, brytes mot hverandre, forsones eller seirer og taper i en beslutningsprosess ». Mens faget i utlandet kalles vitenskap om politikk, er statsvitenskap det norske navnet på politikkfaget.

Ove Bengt Berg.

Østeruds bortgang markerer den nye tida der universitetene er blitt en oppbevaringsplass som skjult arbeidsledighet for studenter og ansatte i en stat som har flytta produksjonen av sine nødvendighetsvarer til en annen verdensdel. Som i Nils Kjærs skuespill fra 1913 om at det på Stortinget er godt å sitte, er det nå også blitt godt å sitte på universitetene.  Frie analyser og utfordrende svar er det slutt på. Vi lever i et samfunn der de styrende er veldig nøye på at forskning uten det minste avvik skal levere det politikernes byråkrater og journalister stiller som vilkår for betalinga. En motstemme med Østeruds tyngde, analytisk og kritisk, hadde vi trengt nå, med utviklinga på veg bort fra folkestyre og demokrati.

I hele sitt liv som student av politiske prosesser fikk Østerud prege kunnskapsutviding og formidling som i de frie universitetenes tid. Ikke bare som instituttleder og lærebokforfatter for helhetlig innføring i politisk analyse, men særlig som leder av Makt- og demokratiutredningen fra 1998 til 2003. I den blei trådene samla under Østeruds ledelse og han klarte tross utvilsomme ulike syn i forskergruppa å påvirke både arbeidet og konklusjonen i utredninga. Det var også han som overleverte, presenterte og begrunna utredninga ved overleveringa til daværende statsminister Kjell Magne Bondevik 26.08.2003 i Gamle Losjen i Oslo. (Jeg var til stede under presentasjonen).

Demokratiet svekkes i økende grad.
Ikke lenger en elite fra arbeiderbevegelsen, nå bare en felles sirkulerende elite .
Et avsnitt i det konkluderende kapitlet har overskriften « Folkestyrets forvitring ». Den forrige maktutredninga fra 1970-tallet la vekt på tesen til den internasjonalt kjente norske politikkviteren, Stein Rokkan, om at « Stemmer teller, men ressurser avgjør ». I Østeruds maktutredning bekreftes Rokkans oppsummering. Det er vist til at mektige grupper i et profesjonelt informasjons- og kommunikasjonsapparat overtar politisk makt gjennom sin lobbyvirksomhet overfor beslutningstakere og massemedier. Viktigst er påpekinga av at det nå ikke nå lenger utvikles en alternativ elite gjennom arbeiderbevegelsen. Nå er det én felles elite som sirkulerer rundt uansett sosial bakgrunn. Det øker maktforskjellen og deretter de økonomiske forskjellene.

At politiske avgjørelser flyttes over fra politiske beslutningsfora til rettsapparatet, er også en viktig del av svekkinga av demokratiet, var maktutredninga fra 2003 sin konklusjon. Nå vedtar politikerne ikke politiske vedtak som seinere enkelt kan omgjøres. Politikerne vedtar nå framtidig politikk fastlåst som lover, som klimaloven. Da kan politikken bare endres etter lovendring i Stortinget, eller etter årelange rettsprosesser som avgjøres av høyreorienterte høyesterettsdommere. Rettsprosesser som bare de mest velstående har penger til å gjennomføre.

Maktutredningas konklusjon er dyster:

«Demokratiet blir utfordret når folkestyrets vilkår og spillerom blir redusert. Når betydningen av demokrati overføres fra folkestyret som formell beslutningsform til ulike former for tilleggsdemokrati, blir forvitringen av folkestyret tildekket og skillet mellom demokrati og ikke-demokrati utydelig. Derfor er forvitringen av folkestyret et sentralt utgangspunkt for vurdering av demokratiets vilkår.»

I dag, mer enn tjue år seinere , er folkestyrets forvitring en altfor svak beskrivelse. Nå er det verre. De som prøver på opposisjon og alternativ politikk i dag vil ofte føle at de mer nærmer seg en ensretting med kjente trekk fra Orwells roman «1984». Som eksempel detaljstyringa fra EU-kommisjonen som Høyesterett godkjenner, og de høye murene som settes opp for å stille nye partier til valg. Som en direkte kopi av «1984» vil et overveldende flertall i Stortinget sette store statlige ressurser inn på å hindre politiske motforestillinger som alle avvises med påstanden om at uenighet med regjeringa er «falske informasjoner».

Fra private hærer til geopolitikken
I 2009 ga Østerud ut ei boka om krig i Universitetsforlagets serie Hva er…. I den boka skriver han om de nye krigene som var utvikla de siste 20 åra. Han omtalte de nye krigene som « selv er kombinasjonen av privatisering, ikke-statlige aktører og asymmetrisk strid som en sentral og dominerende krigsform etter den kalde krigen ». Og om at det skjedde så ofte, inntil 2009, at « den svakere parten vinner krigen ».

Men så
USA utvikla klare planer etter Sovjetunionens fall. USAs makt skulle utvides på vegen mot å stanse Kina muligheten til å utfordre USAs verdensmakt. Geopolitikken blir tydeligere. USA og NATO bomber fram oppløsninga av Jugoslavia. I 2011 stod kampen om Libyas oljeressuser og et ideal som velferdsstat for hele Afrika som en trussel for Vesten. Etter Libyakrigen redigerte Tormod Heier, Rune Ottosen og Terje Tvedt boka Libya-Krigens uutholdelige letthet . I den skriver Østerud et kapittel om utredningene i Storbritannia og Norge om grunnlaget for Libyakrigen,og om forskjellene i de to landas vurderinger. Østerud konkluderer i sitt innlegg:

Den norske rapporten bestrider ikke den situasjonsbeskrivelsen som intervensjonsmaktene og NATO la til grunn, mens den britiske rapporten har som hovedmål å gi en kritisk analyse av den offisielle situasjonsbeskrivelsen. Den konkluderer med at beskrivelsen var mangelfull og på sentrale punkter feilaktig.

Dette var i 2011. Da tåltes kritikk. Motforestillinger fikk ikke anklagen «putinisme», «Putins lakei». Da. Den strupinga av offentlig ordskifte var foreløpig ikke gjennomført.

Ukraina: Den globaliserte krigen
I 2022 starter Ukraina-krigen, 24.02.2022. Østerud var en av stadig færre som framholder at enhver krig har sin forhistorie. Og at det er flere enn en part i en krig. At Østerud slapp unna anklagen om putinist for ikke å følge den vedtatte historiefortellinga om årsaken til krigen sier mye om Østeruds posisjon.

Oberstløytnant Tormod Heier redigerte ei bok om Ukrainakrigen som blei utgitt etter ett år av krigens varighet. Østerud er en av mange bidragsytere med ulik kompetanse. Østeruds artikkel er kapittel nr to av i alt 17 kapitler. Hans kapittel har overskrift Den globaliserte krigen – Ukraina og den nye geopolitikken . Der legger Østerud til grunn Ukrainakrigens globaliserte følger som knapt noen omtaler, som at « krigen har brakt hungersnød nærmere i mange av de landene i Afrika og Midtøsten som har vært avhengige av korneksporten fra Russland og Ukraina. » Grunnleggende skriver Østerud at « det russiske angrepet på Ukraina 24. februar 2022 har skapt en internasjonal kjedereaksjon. » « Den vestlige eksklusjonsstrategien omfatter ikke bare økonomi, men kultur, sport, turisme og medier ». Østerud avslutter sin analyse av Ukraina, den globaliserte krigen og den nye geopolitikken, med denne konklusjonen, skrivi før 24.02.2023:

Vesten er relativt samlet, men alene i sanksjonsregimet, og med interne splittelser i NATO. Russland og Kina har nærmet seg hverandre, men med Russland som den svakere part i forholdet. En stor del av landene i det globale sør har avslått å delta i den vestlige alliansen. Dette er hovedlinjer i den nye geopolitikken.

Denne analysen til Østerud for to år sia står seg veldig godt den dag i dag. Til grunn for denne analysen innleda Østerud sin konklusjon:

På vestlig side har en realistisk posisjon vært at Russland så NATO-utvidelsene som en økende sikkerhetstrussel, og at det bare var et spørsmål om tid før landet ville bruke makt for å stanse prosessen. Den konkurrerende idealistiske posisjonen , stort sett den offisielle i vestlige land, har vært at invasjonen av Ukraina springer ut av russiske ekspansjonsplaner og en gradvis mer autoritær vending under president Putin. Kontrollbehovet og den autoritære vendingen gjorde det presserende å knuse alle tilløp til vestvending og demokratisering av Ukraina, både gjennom EU og NATO.

Denne analysen viser Østeruds allsidighet og omfattende detaljkunnskap om internasjonale forhold og evne til å forstå de internasjonale konfliktene. Uten at han har gjort noe forsøk på å markere seg internasjonalt. (Østerud så det heller ikke som noe stort problem at norsk var universitetsspråket i Norge).

De utstøttes tilbakekomst
Som også tyske Wolfgang Streeck så Øyvind Østerud vrakinga av de etablerte partienes politikk i hele Vesten ikke som et uttrykk for nazisme, men som en naturlig reaksjon mot en antifolkelig politikk etter tiårs økonomisk nedskjæring og demokratisk innskrenking. Streeck skreiv i 2016 at det at vi fikk Brexit og valget av Trump viste det. Østerud viste at den samme tendensen viser seg i Norge, om ikke så sterk.

---

Denne artikkelen ble publisert av Politikus .

Øyvind Østerud:

Europeisk krise, norsk skjelv

Dette er et innlegg holdt av Øyvind Østerud foran kommunevalget i 2019, før koronaen. Teksten ble holdt som åpningstale på Bjørnsonfestivalen i Molde 4. september 2019. Innlegget ble gjengitt av Politikus med Østeruds tillatelse.

Politikus

Trump møtte Zelensky på toppmøtet og sa at han vurderte å sende ytterligere Patriot-systemer til Ukraina.

NATOs erklæring som ble avgitt under toppmøtet i Haag på onsdag nevnte ikke Ukrainas potensielle fremtidige medlemskap i alliansen, en forskjell fra erklæringene utstedt de to foregående årene.

I sin omtale av Ukraina sa den korte erklæringen at allierte ville «bekrefte deres varige suverene forpliktelser til å gi støtte til Ukraina, hvis sikkerhet bidrar til vår, og for dette formål vil inkludere direkte bidrag til Ukrainas forsvar og landets forsvarsindustri når de beregner alliertes forsvarsutgifter» .

NATOs erklæring fra 2024 , utstedt under toppmøtet i Washington, uttalte at Ukraina var på en «irreversibel» vei mot NATO-medlemskap, men den tilbød ingen konkret tidslinje. I Vilnius i 2023, sa NATO at de ville støtte Ukrainas «reformer på veien mot fremtidig medlemskap» , men ga heller ingen tidslinje.

Under toppmøtet i Vilnius raste Zelensky over mangelen på en reell garanti for ukrainsk NATO-medlemskap. Men i år kom mangelen på omtale av ukrainsk NATO-medlemskap knapt i nyhetene, da Trump-administrasjonen allerede har utelukket det, siden et av Moskvas hovedmotiver for å invadere Ukraina var landets tilpasning til den vestlige militæralliansen, et faktum som ble erkjent av den tidligere NATO-sjefen Jens Stoltenberg.

Selv om det ikke var noen forpliktelse til ukrainsk NATO-medlemskap, fortsetter stedfortrederkrigen mellom NATO og Russland å rase, til tross for president Trumps valgkampløfter om å avslutte krigen og hans omstridte møte med Zelensky som fant sted i Det ovale kontor i februar.

Etter å ha møtt Zelensky på onsdag sa Trump at han kan sende ytterligere Patriot-luftvernsystemer til Ukraina. «De vil ha anti-missil, missiler. Patrioter, som de kaller dem, og vi skal se om vi kan gjøre noen tilgjengelige» , sa han til journalister på en pressekonferanse. «De er veldig vanskelige å få tak i. Vi trenger dem også, vi leverte dem til Israel, og de er veldig effektive» .

Det er uklart om Trump vurderer å sende flere Patriot-systemer til Ukraina som en del av en militær hjelpepakke finansiert av USA, eller om han vil selge systemene. Zelensky sa at han fortalte Trump at Ukraina var klar til å «kjøpe dette utstyret og støtte amerikanske våpenprodusenter» og at «Europa kan hjelpe» .

New York Times: NATO-toppmøtet ‘grimt tegn’ for Kiev

Det nylige NATO-toppmøtet signaliserte dystre utsikter for Kievs håp om vedvarende vestlig støtte, ettersom den USA-ledede blokken vendte oppmerksomheten mot USAs president Donald Trump, rapporterte The New York Times i en omtale av møtet.

NATO-generalsekretær Mark Rutte, tidligere nederlandsk statsminister, som var vert for arrangementet i Haag, lovet fortsatt støtte til det han beskrev som Ukrainas «irreversible vei til medlemskap».

Imidlertid var Kievs ambisjoner bemerkelsesverdig fraværende i den endelige toppmøtekommunikéet, som bare kort nevnte blokkens «varige suverene forpliktelser til å gi støtte til Ukraina», ifølge avisa.

Ukrainas president Vladimir Zelensky, som var invitert til det to dager lange toppmøtet, ble «ikke hyllet som i tidligere år», bemerket avisa. Han var heller ikke lenger «i sentrum for oppmerksomheten» , la den til. Et møte mellom Trump og Zelensky i sidelinjen av arrangementet ga heller ingen «spesifikke løfter», skrev avisen.

Etter møtet, som varte i omtrent 50 minutter, benektet Trump at de to hadde diskutert en potensiell våpenhvile mellom Kiev og Moskva, noe som motsa en tidligere uttalelse fra Zelensky.

«Ukraina? Hva er Ukraina?» utbrøt Michael John Williams, en tidligere NATO-rådgiver, til New York Times . «Europeerne sa hvor forpliktet de er til Ukraina … Men det var også et forsøk på å holde kontroversielle saker utenfor bordet. Ukraina var ikke den sentrale diskusjonen det har vært».

«Det fantes ingen meningsfulle resultater for Ukraina», sa Torrey Taussig, en tidligere Europadirektør i Nasjonalt sikkerhetsråd under Biden-administrasjonen.

---

Se også:

NYT: Why Ukraine Fell Down the Agenda at the NATO Summit

Zelensky determined to stay in power, and then in exile

Amb. Chas Freeman: Turning Point in Global Power: Iran Attacked, Russia Reacts

Fire toppledere ved Palantir, Meta og OpenAI har formelt blitt utnevnt til oberstløytnanter i den amerikanske hæren, etter opprettelsen av en «spesiell» enhet lagd for rike Big Tech-eksperter som søker militære lederroller.

Wyatt Reed.

Av Wyatt Reed.

The Grayzone, 18. juni 2025.

13. juni annonserte hæren opprettelsen av Detachment 201, ellers kjent som «Executive Innovation Corps» , som den beskriver som «et nytt initiativ designet for å smelte sammen banebrytende teknologisk ekspertise med militær innovasjon» .

Fire ultrarike ledere fra topp-teknologiselskaper ble tatt i ed til enheten i forkant av president Trumps sterkt promoterte militærparade, som ble sponset av Palantir. Hærens øverste talsmann erklærte at Detachment 201, «ble opprettet for å bringe inn ledere for teknologisk innovasjon for å hjelpe hæren» med rekruttering og påfølgende opplæring av «teknologifokuserte mennesker» .

«Ved å bringe kunnskap fra privat sektor inn i uniformen, superlader Detachment 201 sin innsats som Army Transformation Initiative, som tar sikte på å gjøre styrken slankere, smartere og mer dødelig» , skrev hæren i en offisiell uttalelse.

Palantir er S&P 500s desidert beste aksje for året, mye takket være de gigantiske kontraktene den har hentet inn fra Trump-administrasjonen. Ifølge selskapets grunnlegger, Alex Karp, er Palantir «her for å forstyrre … og når det er nødvendig, for å skremme fiender, og av og til drepe dem» .

(S&P 500 er en aksjeindeks over de 500 største amerikanske virksomheter. Indeksen ble opprettet i 1957. Ti av virksomhetene er og teknisk sett ikke hjemmehørende i USA. Aksjene utvelges av en komité som representerer et bredt utsnitt av alle amerikanske industrier, og altså ikke bare de 500 største virksomhetene. Wikipedia.)

Aksjene i det dystopiske datafirmaet, som er oppkalt etter den altseende-krystallkulen, som blant annet ble brukt av den onde trollmannen Saruman, for å overvåke Midgard i Ringenes Herre, skjøt i været til et rekordhøyt nivå etter Israels uprovoserte angrep på Iran.

Andre steder har Karp ivrig omfavnet katastrofekapitalismens modell, og bemerket , «dårlige tider er veldig bra for Palantir fordi vi bygger produkter … som er bygget for fare» .

Palantir var en sentral sponsor for Trumps militærparade i Washington DC.

De siste årene har Palantir kommet til å dominere den vestlige informasjonssfæren, og har nå uhindret tilgang til sensitive data om borgere i land fra USA til Storbritannia. Med kunder som inkluderer forsvarsdepartementet, CIA, NSA, FBI, ICE og Special Operations Command, har Palantir blitt et supermarked for bevæpnet KI-basert dataanalyse. Midt i ruinene av den nasjonale sikkerhetsstatens besatte søken etter fiender i utlandet, bygde Palantir et rykte for å være både brukervennlig og slavisk lydig mot det militære etablissementet.

«Hvis du ikke føler deg komfortabel med å støtte den legitime innsatsen til Amerika og dets allierte i sammenheng med krig, ikke bli med i Palantir» , erklærte Karp.

I en artikkel publisert samme dag som militære embetsrepresentanter avslørte opprettelsen av Detachment 201, avslørte Mumbai-fødte Palantir CTO (teknisk sjef), Shyam Sankar, at han var blant de fire medlemmene av «nasjonens forretningselite» som ble valgt ut til et «spesialkorps», ment å «utplassere deres tekniske talenter i tjeneste for [den amerikanske] regjeringen» .

«Senere i dag, på tampen av den amerikanske hærens 250-årsdag , vil jeg løfte min høyre hånd, avlegge en ed om å støtte og forsvare Grunnloven, og bli utnevnt som oberstløytnant i Army Reserves nyopprettede Detachment 201: Executive Innovation Corps» , skrøt han.

Sankar fikk selskap av det han beskrev som «noen av de mest imponerende hodene fra teknologiens verden: Kevin Weil, produktsjef i OpenAI; Andrew «Boz» Bosworth, teknologisjef i Meta; og Bob McGrew, tidligere forskningssjef for OpenAI og ingeniørdirektør for Palantir Technologies, hvor jeg jobber som teknologisjef».

Sankar antydet at opprettelsen av den høyteknologiske nerde- patruljen var nødvendig, på grunn av en geopolitisk «betydelig endring» der «kriger i Europa og Midtøsten, og fremfor alt trusselen om en krig i Stillehavet», har «fokusert det nasjonale sinnet og initiert et kappløp for mobilisering» .

Til tross for hans åpenbare glede over å bli forfremmet til militært lederskap, erkjente Sankar at det var en uvanlig ordning.

«For et tiår siden ville det vært utenkelig for så mange teknologiske tungvektere å åpent innordne seg med det amerikanske militæret. På samme måte ville det ha vært upassende for militæret å få støtte fra nasjonens forretningselite – langt mindre å opprette et spesialkorps, slik at de kunne utplassere sine tekniske talenter i regjeringens tjeneste» .

Palantir-direktøren pekte på «eksploderende personsøkere og langdistanse droneangrep fra fraktcontainere» som angrep, som «beviser at teknologien nok en gang har endret slagmarken» , og at «vårt militære må endres med den» .

Med sine nyslåtte oberstløytnanter en verden unna, vil ikke Palantirs korporative offiserskorps samle troppene til neste krig. Men trygt forankret bak det digitale teppet vil de se på – og overtale neste generasjon nerder til også å registrere seg.

---

Denne artikkelen er hentet fra The Grayzone:

US Army appoints Palantir, Meta, OpenAI execs as Lt. Colonels

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

---

Les også:

2024:

Wyatt Reed.

Wyatt Reed

Wyatt Reed er administrerende redaktør for The Grayzone. Som internasjonal korrespondent har han dekket historier i over et dusin land. Følg ham på Twitter på @wyattreed13 .

IAEA-styrets resolusjon om «Ikke-overholdelse» den 12. juni 2025, var den planlagte forløperen for Israels «lyn fra klar himmel»-angrep på Iran, dagen etter. Israelere sier at planen om å gå til krig mot Iran var forankret i «muligheten» til å angripe, og ikke etterretningen om at Iran var på vei mot å lage en atombombe.

Alastair Crooke.

Conflicts Forum’s Substack , 20. juni 2025

Den plutselige påstanden om at Iran var veldig nær en bombe (som tilsynelatende hoppet ut fra «ingensteds» , for å etterlate amerikanerne forvirrede om hvordan det kunne skje at – på et øyeblikk går vi til krig – ble senere tilbakevist av IAEA-sjef Grossi til CNN den 17. juni – men først etter at det plutselige angrepet på Iran allerede hadde funnet sted:

« Vi hadde ingen bevis for en systematisk innsats [fra Iran] for å gå over til å produsere et atomvåpen», bekreftet Grossi på CNN.

Hans uttalelse fikk følgende svar fra Iran, fra utenriksdepartementets talsmann, Esmaeil Baqaei, den19 . juni:

«Dette er for sent, Mr. Grossi – du tilslørte denne sannheten i din absolutt partiske rapport som ble instrumentalisert av E3/US for å utforme en resolusjon med grunnløse påstander om [iransk] ‘manglende overholdelse’; den samme resolusjonen ble deretter, som et siste påskudd, brukt av et folkemorderisk, krigshissende regime for å føre en aggresjonskrig mot Iran og for å lansere et ulovlig angrep på våre fredelige atomanlegg. Vet du hvor mange uskyldige iranere som har blitt drept/lemlestet som følge av denne kriminelle krigen? Du gjorde IAEA til et bekvemmelighetsverktøy for ikke-NPT-medlemmer, for å frata NPT-medlemmer deres grunnleggende rettigheter i henhold til artikkel 4. Har du god samvittighet?!».

Hvortil Dr. Ali Larijani, rådgiver for den øverste lederen, la til:

«Når krigen slutter, vil vi holde direktøren for IAEA, Rafael Grossi, ansvarlig».

Hva de sier .

Det russiske utenriksdepartementets uttalelse , i forhold til eskaleringen av den israelsk-iranske konflikten:

«Det var nettopp disse «sympatisørene» [EU3] som utøvde press på ledelsen av [IAEA] Agency for å forberede en kontroversiell «omfattende vurdering» av Irans atomprogram, hvis feil senere ble utnyttet til å presse gjennom en partisk anti-Iran-resolusjon i IAEA-styret den 12. juni [2025]. Denne resolusjonen ga i realiteten grønt lys for handlinger fra Vest-Jerusalem, som førte til tragedie» [dvs. til snikangrepet umiddelbart etter, 13. juni].

Bak kulissene:

Grunnlaget for IAEA-resolusjonen av 12. juni 2025 – som gir påskudd for Israel til å angripe Iran (og utformet for å påvirke Trump til å avvise advarslene fra sin egen direktør for nasjonal etterretning, om at det ikke var noe bevis for at Iran beveger seg mot produksjon av atomvåpen) – ble angivelig ikke hentet fra Mossad eller andre vestlige etterretningstjenester, men fra programvare hos IAEA. Som DD Geo-politikk skisserer, har IAEA siden 2015 stolt på Palantirs Mosaic-plattform , et KI-system til 50 millioner dollar som siler gjennom millioner av datapunkter – satellittbilder, sosiale medier og personell-logger – for å forutsi atomtrusler:

« Irans lager [av anriket uran] hadde vokst jevnt og trutt i flere måneder – men fortellingen om et nært forestående gjennombrudd økte først etter IAEAs kritikk den 6. juni 2025. Denne resolusjonen, vedtatt 19–3, ga Israel den diplomatiske dekningen de trengte. Palantirs Mosaic-plattform spilte en avgjørende rolle i denne dreiningen. Dataene formet 31.mai-rapporten, flagget uregelmessigheter ved Fordow og Lavisan-Shian, og resirkulerte tidligere påstander fra Turquzabad – til tross for årelange iranske benektelser og sabotasje … Mosaic ble opprinnelig unnfanget for å identifisere opprørsaktivitet i Irak og Afghanistan «.

Mosaics algoritme ser ut til å identifisere og utlede «fiendtlige hensikter» fra indirekte indikatorer – metadata, atferdsmønstre, signaltrafikk – ikke fra bekreftede bevis. Med andre ord, det postulerer hva mistenkte kan tenke, eller planlegge. 12. juni lekket Iran dokumenter, som de hevdet viste at IAEA-sjef Rafael Grossi delte Mosaic-resultater med Israel . . Innen 2018 hadde Mosaic behandlet mer enn 400 millioner diskrete dataobjekter og hadde bidratt til å tilskrive mistanke til over 60 iranske områder, for å rettferdiggjøre uanmeldte IAEA-inspeksjoner av disse stedene, under JCPOA-avtalen. Disse resultatene, selv om de i stor grad var avhengige av de algoritmiske ligningene, ble innlemmet i formelle beskyttelsesrapporter fra IAEA og ble allment akseptert av FNs medlemsland og ikke-spredningsregimer som troverdige, evidensbaserte vurderinger. Mosaic er imidlertid ikke et passivt system. Det er opplært til å utlede, fra algoritmen, fiendtlige hensikter, men når det brukes på nytt for kjernefysisk tilsyn, risikerer ligningene å oversette enkel korrelasjon til ondsinnet hensikt.

Hva ledende israelske kommentatorer sier:

Den ledende israelske sentrum-høyre-kommentatoren, Ben Caspit ( Ma’ariv ):

«Ble Irans ‘gjennombrudd’ til atomvåpenet faktisk oppdaget? Sannsynligvis ikke. Ble [den øverste] lederens «ordre» om å oppnå å produsere et militært atomvåpen faktisk gitt? Sannsynligvis ikke. Så hvorfor gikk vi til krig? Fordi det ikke var noe valg. De fremmet en plan for Israels utslettelse, og vi hadde ikke noe valg … 7. oktober: En kald dusj vekket et helt land. Alle involverte må forstå at alle som tenker på vår ødeleggelse vil bli ødelagt. Øyne på ballen og en kule mellom øynene … Fra nå av må hvert trekk en av våre fiender gjør et sted, følges av handling. Hvert slangehode som reiser seg, må halshugges … Og det er noe annet: det sjeldne mulighetsvinduet en gang i historien, som plutselig åpnet seg for oss … Alt dette gjorde beslutningen om å gå til denne krigen til den rette … Netanyahu er for tiden i eufori ».

Israelsk kommentator, Nahum Barnea ( Yedioth Ahoronot ):

«Beslutningen om å starte en krig var helt og holdent Netanyahus. Og her er han, besluttsom og ansvarlig: all æren er hans. Trump ga Israel grønt lys til å starte en krig, forutsatt at Israel ikke presenterer Amerika som en partner og ansvarlig. Trump-metoden skiller ikke mellom Zelenskys Ukraina og Khameneis Iran: ydmykelse underveis er garantien for en avtale til slutt».

Israelsk og NY Times kommentator, Ronan Bergman ( Yedioth Ahoronot ):

«Behovet for rekken av attentater i forrige uke dukket først opp som en tanke i september i fjor, blant høytstående embetsmenn i enhet 8200, forskningsavdelingen i etterretningsdirektoratet, Mossad og andre deler av systemet. Utløseren var nederlaget som IDF påførte Hizbollah, etterfulgt av det vellykkede angrepet på Iran og ødeleggelsen av landets luftforsvarssystem i oktober, etterfulgt i desember av Assad-regimets kollaps i Damaskus og ødeleggelsen av dets luftforsvarssystem av IDF. Hendelsesforløpet fikk mange høytstående israelske tjenestemenn til å tro at en enestående mulighet hadde oppstått, et en gang i livet-vindu, til å angripe Iran … Og så satte halshuggingsforumet, som avgjorde skjebnen til forskere tusenvis av kilometer unna, seg ned og bestemte hvem som skulle rangeres på nivå A – den høyeste viktigheten – og hvem på nivå B, C eller D – lavest».

Det store bilde:

Tilsynelatende hadde Trump blitt overbevist av Netanyahu, Ron Dermer og CENTOMs general Kurila ( Politico rapporterer at Kurila var medvirkende til å overbevise Trump om at DNIs Tulsi Gabbard tok feil i sin vurdering av at Iran ikke hadde ‘noen bombe’). Trump stilte seg på israelernes side, og hevdet at Iran var « veldig nær » å ha en bombe, og la til at han «ikke brydde seg om hva hun [Gabbard] tenker». Han spekulerte høyt – dagen før snikangrepet 13. juni – om at et israelsk angrep (på Iran) « kunne fremskynde en avtale ».

Det er liten tvil om at Syrias uventede plutselige «fall» galvaniserte de ny-konservative til å forestille seg at de raskt kunne gjenta øvelsen i Iran. Dette er også grunnen til at det legges så mye vekt på å myrde den øverste lederen. Da Iran ikke kollapset; da det iranske systemet startet seg selv på nytt uventet raskt; og da Irans gjengjeldelsesangrep på Israel begynte, fikk den pro-israelske blokken panikk og utøvde et enormt press på Trump for at USA skulle gå inn i krigen på Israels vegne.

Dette etterlot Trump overfor et forferdelig dilemma – å måtte velge mellom sirenene, Skylla og Charybdis* – enten ved å fremmedgjøre sin støttebase i MAGA (som stemte på ham nettopp for å forhindre at USA ble med i en ny evig krig (og dermed sannsynligvis forårsake et tap for republikanerne ved neste mellomvalg)), eller ved å fremmedgjøre sine ultrarike jødiske givere (som Miriam Adelson, hvis penger har makt over Kongressen, og hvis ressurser utnyttes av Den dype staten for å forfølge gjensidige interesser med Israel-Først velgere), som ville vende seg mot ham.

Nyanser av Irak og Colin Powell-rollen …

*) ( Skylla er i gresk mytologi et sjøuhyre, særlig kjent fra fortellingen om Odyssevs’ reiser, fortalt i Homers Odysseen , tolvte sang. Odyssevs seiler der inn mellom Skylla og Kharybdis , i en malstrøm . SNL )

---

Denne artikkelen er hentet fra Conflicts Forum’s Substack:

The Key Nuclear Allegation that started the Iran-Israeli War was Coaxed from a Palantir Counter-Intelligence Algorithm

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

---

Oljefondet storprofitør på Palantir

Dette er de største eierne av Palantir . Vi finner naturligvis de tre vanlige mistenkte på topp. Og på åttendeplass finner vi Oljefondet:

Se også:

Alastair Crooke : Trump’s Grave Miscalculations.

John Mearsheimer EXPOSES Israel Lobby’s Push For Iran War

Ray McGovern : What President of Peace ?

Larry Johnson : Netanyahu Calls the Shots.

Pakistan’s UN Ultimatum on Isráel-Irán Wár Sends Global Shockwaves!

Palantir’s Shadow War on Iran

Abonner på Conflicts Forums Substack

Conflicts Forum analyserer geopolitikk og skifter i global geoøkonomi, med fokus på Midtøsten/Vest-Asia. Vårt arbeid kombinerer en unik blanding av strategisk perspektiv med erfaren politisk kunnskap. Inkluderer kommentarer av Alastair Crooke.

Krigsgalskapen i Norge vil ingen ende ta. Forsvaret viser til den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden, og ønsker å holde av hele 1500 dekar jord for å raskt kunne bygge ut.

Dette skriver NRK .

• Ørland flybase, Norges største militære flybase, forbereder seg på økt aktivitet og mulig utvidelse i tråd med Forsvarets langtidsplan.
• Utvidelsen vil kreve omdisponering av 1500 dekar matjord, noe som skaper konflikt mellom forsvarsinteresser og matsikkerhet.
• Lokale grunneiere og bønder er bekymret for konsekvensene, og det etterlyses nasjonal oppmerksomhet på saken.

Skylder på Putin

– Verden har blitt mer usikker. Putin og Russland er uforutsigbare. På amerikansk side er det også noe usikkerhet nå. Det gjør at vi må forberede oss på framtida.

Det sier sjef ved kampflybasen på Ørlandet, oberst Ole Marius Tørrisplass.

Flybasen er landet største militære flybase. Her skjer blant annet opptreningen av pilotene til de nye jagerflyene F-35.

I langtidsplanen for Forsvaret skal aktiviteten inne på flybasen økes betraktelig – og hvis det skulle bli behov for en utvidelse av flybasen, ønsker Luftforsvaret at alt skal ligge til rette for å få gjort det fort.

Ønsket er å holde av 1500 dekar, som tilsvarer arealet av om lag 210 fotballbaner.

– Vi bereder grunnen for å kunne utvide flybasen i framtida, sier Tørrisplass.

Jorda rundt flybasen er matjord hvor det i dag dyrkes både korn, grønnsaker – og gress til husdyr.

Styremedlem i Trøndelag Bondelag, Gunnar Alstad, sier:

– Å omdisponere 1500 dekar vil være et av de største enkeltbeslagene av matjord i Norge i nyere tid.

Gigantomani, krigsgalskap og milliardsluk uten analyse og strategi

Enda en gang slår militaristene i Norge til med sin gigantomani. De har ingen analyse av verdenssituasjonen eller av hvordan Norge skal kunne sikre seg varig fred. De ønsker bare å bruke penger på det militære, MYE penger.

Det har gått dem hus forbi at et anlegg som det på Ørlandet vil kunne utslettes av tre hypersoniske missiler eller av en dertil egnet dronesverm.

De har ikke fått med seg at krigen i Ukraina er tapt og at USA ønsker å skape løsninger med Russland. Derfor fortsetter de å gjøre store feil som vil koste norske skattebetalere dyrt.

Men er de heldige kanskje de en gang vil klare å provosere til krig mot Russland. Det blir i så fall en veldig kort krig, og med tragisk utfall for Norge.