Det haster å få stoppet dette; den 18. juni skal Stortinget behandle jordbruksavtalen. I dokumentet som ligger til votering står det svart på hvitt:

Romy Rohmann.

«Det legges opp til en gradvis økning i virkemiddelbruken for metanhemmere i melkeproduksjonen […] Det tas sikte på å innføre nye krav om bruk av metanhemmere i melkeproduksjonen i innefôringsperioden fra 2027».

Vi får håpe politikerne tar til vett og sier nei til dette.

Den siste uka har det blitt skrevet om dette i mange medier, det er flere underskriftskampanjer på gang og over lang tid har det foregått en boikott av Tineprodukter på grunn av at de har blanda melka fra kyr som har fått Bovaer sammen i all melk. Dette gjorde de etter et mislykka forsøk på å selge Fremtidsmelk.

Vi har skrevet over 35 artikler om dette over flere år her på steigan.no og kampen mot dette har også foregått i Danmark, Sverige og England.

Påstanden: Ingenting går i melka – er grundig tilbakevist.

Fødevarestyrelsen i Danmark har nå endret på den informasjonen som gis til danske forbrukere etter langvarig påtrykk og bevisførsel: Bovaer etterlater NOPA i melken.

Danske forbrukere vil nå kunne lese at Bovaer etterlater NOPA (3-nitrooxypropionsyre), som er et nedbrytningsprodukt av 3-nitrooxypropanol (3-NOP), det aktive stoffet i fôrtilsettingsstoffet Bovaer. Det er nok bare et tidspøsmål før dokumentasjon på at dette også gå videre til kjøttet.

Prosjektet MetanHub har pågått lenge i Norge og det er mange store aktører med i dette, og i debatten har gjerne folk fra disse organisasjonene gått ut og forsvart dette, sagt de representerer ei samla næring og motstemmer har ikke sluppet til i det offentlige ordskiftet.

På nettida deres viser de alle som er med i referansegruppa og forankringsgruppa:

https://www.metanhub.no/metanhub

En av professorene som blir ofte har blitt sitert og presentert som ekspert i denne debatten har også egeninteresse i at dette blir godkjent, det kan du lese om her:

Det står sjølsagt sterke krefter bak dette produktet og som vi skreiv i mars 2025 ble Bovaer kåret av TIME magasin som en av de beste oppfinnelser i 2024!

TIME Magazine kårer de beste oppfinnelsene innen en rekke kategorier hvert år. I år kom Dsm-Firmeinich sin Bovaer® på listen over de beste oppfinnelsene innen bærekraft i 2024.

https://time.com/7094797/dsm-firmenich-bovaer

På eiersida går det også igjen noen navn vi kjenner:

https://www.marketscreener.com/quote/stock/DSM-FIRMENICH-153542276/company-shareholders

Det er planlagt protester foran Stortinget og her er to opprop som du kan signere på for å si ifra hva du mener om bruken av Bovaer:

https://www.opprop.net/nei_til_bovaer_i_norsk_landbruk

https://www.opprop.net/stopp_bovaer_vi_kan_bedre

Tel Avivs kampanje for massedrap i Gaza har støtte fra nesten to tredjedeler av israelerne, som mener det ikke er noen uskyldige mennesker på stripen. Det israelske militæret har drept eller skadet mer enn 50.000 palestinske barn under angrepet.

Av Kyle Anzalone .

The Libertarian Institute , 11. juni 2025.

Ifølge Haaretz fant en fersk meningsmåling utført av aChord Center ved Hebrew University i Jerusalem, at 64% av israelske voksne var enige i utsagnet «det er ingen uskyldige mennesker i Gaza» .

Undersøkelsen fant et stort gap i meningen mellom arabiske borgere i den jødiske staten og de som støtter den regjerende koalisjonen. Ni av 10 tilhengere av Benjamin Netanyahus regjering var enige i uttalelsen «ingen uskyldige» , mens 92% av israelske arabere var uenige.

Av israelerne som ikke støtter Netanyahu, var syv av 10 som favoriserer den høyreorienterte opposisjonen enige i den uttalelsen, mens to tredjedeler av velgerne som ønsker en mer sentrumsorientert regjering sa at de var enige. Bare 30% av de som støtter den venstreorienterte opposisjonen sa det samme.

Tel Aviv har ofte hevdet at deres militære operasjoner i Gaza retter seg mot Hamas-militante og tar alle rimelige forholdsregler for å unngå sivile skader. Titusenvis av barn har imidlertid blitt drept eller skadet i angrepene. I forrige måned rapporterte FNs barneorganisasjon (UNICEF) at antallet barneofre i Gaza hadde passert 50.000 .

Resultatene fra undersøkelsen er ikke overraskende, ettersom 80% av jødiske israelere sa tidligere i år at de støttet Donald Trumps forslag om å «rense ut» Gaza. Den opprinnelige Trump-planen – før den delvis ble trukket tilbake av tjenestemenn – støttet eksplisitt etnisk rensing, da den oppfordret til permanent utvisning av palestinere, som ville bli fratatt retten til å returnere til hjemlandet.

I tillegg fant aChord Center-meningsmålingen at 64% av israelerne mener det ikke er behov for lokale medier å rapportere krigen med flere nyanser, eller presentere et «bredere bilde angående situasjonen til Gazas sivile» . Respondentene var også svært kritiske til vestlige medier for en påstått pro-palestinsk skjevhet, inkludert BBC, CNN og til og med Fox News.

---

Denne artikkelen er hentet fra The Libertarian Institute :

64% of Israelis Say ‘No Innocent People in Gaza’

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

På besteforeldrenes gård utenfor Kristiania fulgte den unge Thorleif Schjelderup-Ebbe nøye med på hønsenes atferd og sosiale samspill. Slik oppdaget han hakkeorden hos høns ( Gallus gallus domesticus ). Høns i en flokk etablerer et strengt sosialt hierarki, kjent som hakkeorden eller hakkeloven. Hvert individ har en bestemt plass på rangstigen, og denne plassen avgjør hvem som kan hakke på hvem uten å bli hakket tilbake. Dette ble først publisert i hans doktoravhandling i 1921. Senere forskning har vist at dominanshierarkier ikke bare finnes hos høns og andre dyr, men også kan observeres hos mennesker.

George Chabert.

I 1945, etter fem år med gjensidig hakking som kostet 70–80 millioner menneskeliv, var nordamerikanske og vesteuropeiske Gallus gallus domesticus fast bestemt på å bevare verdens hakkeorden slik den hadde eksistert i flere århundrer. Fordelene var jo åpenbare, da hakkeordenen – i senere år kalt «regelbasert verdensorden» – bestemmer tilgangen til viktige ressurser. Mellom 1945 og 2020 krevde opprettholdelsen av hakkeordenen 30–40 millioner liv i koloniale og neokoloniale kriger.

Ifølge Schjelderup-Ebbe bidrar imidlertid hakkeordenen til å skape fred, da hønene husker rangordningen og ikke forsøker å utfordre hierarkiet hele tiden. Men hierarkiene er ikke faste for alltid.

I 1950 var USAs og Europas andel av verdens industriproduksjon på 60–70 prosent. Den er i dag på 30–35 prosent. Per 2023 sto Kina for omtrent 29–30 % av verdens industriproduksjon, ifølge FN. Prognoser og analyser antyder at Kinas andel kan øke betydelig, og noen rapporter anslår at Kina kan nå opptil 45 % av verdens industriproduksjon innen 2030.

I 1950 var USAs og Europas militærmakt ubestridelig. I dag produserer Russland mer ammunisjon enn hele NATO til sammen innen viktige kategorier som artillerigranater og grunnleggende ammunisjon, og Russland har ifølge flere vestlige ledere og uavhengige forsvarsstudier et teknologisk forsprang på enkelte militære områder, særlig innen hypersoniske og manøvrerbare missiler som Oresjnik, som utfordrer dagens vestlige forsvarssystemer. Omveltningene er også demografiske: I 1950 utgjorde USA og Europa til sammen 20 prosent av verdens befolkning. I dag er andelen under 10 prosent.

Verdens hakkeorden er i ferd med å endre seg. Det ser vi nå i Ukraina, og i morgen uten tvil i Taiwan – sistnevnte trolig uten kamp, for når den tid kommer, vil hønene huske rangordningen og ikke finne på å utfordre den nye hierarkiet. Vil den nye hakkeordenen være bedre enn den som nå dør ut? Det gjenstår å se, men vi kan slå fast at den umulig vil bli mer voldelig.

Schibstedkonsernet er kontrollert av  investeringsselskaper på  Wall Street  (Tall fra 1921: 48% av aksjene)   Tilfeldigvis de samme selskapene som er storinvestorer i amerikansk våpenindustri.

Geir Christensen.

Våpenindustriens sentrale mål er «evig krig».  Helt tilfeldig driver de største avisene i Schibstedkonsernet, Aftenposten og VG, kampanje for økte militærbevilgninger og norsk støtte til land i krig.  De har oppnådd komplett politisk støtte for dette.

Mange meningsdannende organisasjoner, som f.eks den norske Helsingforskomiteen, er  finansiert av amerikanske fond.

De driver sammen kampanje mot russisk påvirkning i Norge.  Russisk påvirkning er alle stemmer som motsier at «evig krig» er en god strategi.  «Bevisene» er ofte at det du sier ligner på hva Putin sier.  Er det, dersom det hadde vært sant, et godt argument for ikke å høre etter?  Bør vi ikke lytte nøye til en motpart?  Påstanden er en herskerteknikk brukt for å hindre deg i å tenke over innholdet i det som blir sagt.

Jeg ser gjerne at vi tar et oppgjør med utenlandsk påvirkning av norsk politikk. I Norge handler det minst 90% om påvirkning fra amerikanske organisasjoner. Mange flere land, også Russland, prøver seg, men er bagateller i forhold.  Er det et rimelig krav at organer som representerer utenlandske interesser må merke alt de skriver med det.  Alle Schibsted sine aviser kan f.eks merkes med at «vi driver propaganda for amerikansk våpenindustri»?

Så enda en «putinist»:  George Beebe er direktør for Grand Strategy ved Quincy Institute. Beebe var tidligere direktør for CIAs Russland-analyse og rådgiver for visepresident Cheney i Russland-saker. Beebe skisserer hvorfor Trump ikke bør trekke seg fra forhandlingene, og hvorfor angrepet på Russlands atomvåpen (muligens med NATO-støtte) var ekstremt farlig.

Intervjuet med Bebe ligger her: https://glenndiesen.substack.com/p/george-beebe-negotiations-and-attack

Det kan være ekstremt farlig å lukke øra for alle andre enn våpenindustriens våpendragere.

Geir Christensen

Fred og Rettferdighet

Vi er nå kommet til den 6. og siste del av denne artikkelserien. Jeg har underveis gjort rede for en rekke forhold, som hver for seg og samlet, indikerer at det er helt andre enn russere som står bak hendelsene i Bucha. Det gjenstår å se om innbyggerne i Bucha hadde muligheter til å varsle omverdenen for å be om hjelp.

Jørgen Chr.Thorkildsen.

Mobilnett / internet

I følge talskvinnen for det russiske utenriksdepartement, Maria Zakharova, kunne innbyggerne, i løpet av den tiden de russiske styrkene var i Bucha, fritt bevege seg rundt i byen og bruke mobiltelefoner og internett.

Det ble opplyst at «utganger fra byen Bucha ikke ble blokkert», og at «beboerne hadde mulighet til fritt å kunne forlate byen i nordlig retning, inkludert Hviterussland».

Maria Zakharova

Ikke vet jeg, jeg var ikke der.

I følge ukrainerne selv opplevde innbyggerne i Bucha betydelige forstyrrelser i mobil- og internettilgangen. Spesielt i de tidlige stadiene av den russiske operasjonen. Situasjonen var uoversiktlig, med indikasjoner på begrensninger og delvis nedkobling av nettverket.

Et nettangrep den 24. februar 2022 deaktiverte Viasats nettverk, og påvirket sivil kommunikasjon over hele Ukraina og Europa. Den ukrainske regjeringen utplasserte, i samarbeid med SpaceX, Starlink-satellittmottakere for å gi nødtilgang til Internett, med over 11 000 enheter installert i løpet av mars 2022.

Av dette fremgår det at innbyggerne i Bucha hadde – om enn svært begrenset – likevel tilgang til mobiltelefon og internett. Dette tilstrekkelig til å sende ut nødsignaler for å varsle omverdenen om hva som var i ferd med å skje. Hvor ble det av diss nødsignalene? Selv har jeg ikke sett referanser til dem.

I løpet av den tiden Bucha var under okkupasjon av de russiske styrkene ble, som tidligere nevnt, over 452 tonn humanitær hjelp levert og distribuert til de sivile i området.

Motivet og de påfølgende konsekvenser

Og så det betimelige spørsmålet : Cui bono – hvem tjente på det. Si det. Russerne gjorde det i alle fall ikke. Forhatt som de ble – og i vesten fremstilt som en flokk med nazi-lignende drapsmenn. Grusomme og umenneskelige. Overhodet ikke til å stole på – ikke noen man kan gjøre en avtale med. Tross dette. Russerne ønsket å inngå en avtale. Både i desember 2021 og i mars/april 2022. Men avtale ble det ikke. Hvem var det som i stedet fikk det som de ville? Var det ikke de av oss her vesten som ville stoppe forhandlingene i Istanbul og fortsette krigen – i håp om en seier, og et svekket og ødelagt Russland. Vesten, ja – og særlig angloamerikanerne – med et viljeløst og underdanig Norge på slep.

Krig, enda mer krig – med store tap av menneskeliv og landområder på ukrainsk side. En tragedie som Norge har medvirket til.

I løpet av de avsluttende samtaler uttalte leder for den russiske delegasjonen, Vladimir Medinsky, at det gjensto for de to lands ledere å gi sin tilslutning til det foreliggende resultatet. Leder for den ukrainske delegasjonen, David Arakhamiya, uttalte at dokumentet var klart, og at de to presidentene nå kunne møtes og diskutere det. Tiden var inne, i følge Oleksiy Arestovych, til å sprette opp champagnekorkene.

David Arakhamiya – (Novinarnya)

Veien frem til en avtale ble tornefull, med mye dramatikk underveis. Et av medlemmene i den ukrainske delegasjonen, Denys Kireyev, ble av SBU skutt under arrestasjon, like etter at de innledende forhandlingene begynte den 28. februar 2022. Mistenkt for forræderi.

Denys Kireyev – (Ukrainska Pravda).

Hendelsen i Bucha ble sentrum for alles oppmerksomhet, anvendt i vestlige propaganda for alt den er verdt. Russerne ble enda mer upopulære. Og isolert. Det førte til utvisning av russiske diplomater og strenge sanksjoner.

Det er til nå ikke utført en uavhengig etterforskning. Ei heller er det blitt fremlagt en liste med navn av ofrene.

Kramatorsk

Det forsurede klimaet som oppsto i kjølvannet av nyhetene om hendelsene i Bucha, ble ytterligere forverret etter missilangrepet på jernbanestasjonen i byen Kramatorsk – nord i oblasten Donetsk og en del av Donbass. Angrepet fant sted den 8. april 2022, og førte til at 63 sivile, inkludert 9 barn ble drept. I tillegg til dette, hele 34 barn såret sammen med 116 voksne.

New York Times 9. April 2022

The Guardian 9. April 2022

Under angrepet ble det benyttet et Tochka-U missil. Russerne ble umiddelbart anklaget for angrepet, noe de avviste, i det de påpekte at de ikke lenger anvender dette missilet. Russerne hevdet at Tochka-U missilene ble utrangert allerede i tiden før 2019, for deretter å bli erstattet av Iskander-systemet. Ukrainerne hadde på dette tidspunktet et lager på omkring 90 slike missiler, og gjenopptok produksjonen av dem – i Yuzhmash – etter hvert som behovet meldte seg. Men nå i en modernisert utgave kalt Hrim-2. (Trench Art / David Axe)

Ikke vet jeg, jeg var ikke der.

Forhandlingene

Er det noen sammenheng mellom Bucha og angrepet på jernbanestasjonen i Kramatorsk? Vestlig presse sammen med den politiske elite var samstemt. Russerne hadde skylden. Ikke noe mer å snakke om. Bevis var det ikke behov for. Det er bare slik russerne er. Liksom..

Krefter som ikke ønsket en fredsavtale, og som ville fortsette kampene i håp om å vinne kontroll over Donbass og gjenerobre Krim, gjorde seg til kjenne. Spørsmålet vi stiller oss er om ikke krefter i vesten medvirket til dette. Og om det ikke er nettopp der de sterkeste ønskene om dette er å finne …

Den 5. april 2022 uttalte den tidligere politimannen, leder av Ukrainas Sosialistiske Parti og kandidat ved presidentvalget i 2019, Ilja Kyva, at MI6 planla iscenesettelsen i Bucha : «De kom tidlig om morgenen, sperret av området, la ut kroppene og informerte journalistene». Kyva var vennlig stilt overfor russerne, og ga uttrykk for det. Han ble fratatt sitt mandat i Verkhovna Rada den 15. mars, etter å ha forlatt Ukraina, og ble i desember samme år dømt for landsforræderi. Det sluttet ikke der. Han ble året etterpå skutt og drept av SBU (Den ukrainske sikkerhetstjenesten).

Ilja Kyva  (Institute of Mass Information, Kiev).

Kilder som sto Zelenskyj nær, fortalte til en medarbeider i Ukrainska Pravda, at Storbritannias statsminister Boris Johnson uten forvarsel – den 9.mars 2022 – dukket opp i Kiev. Han hadde med seg følgende beskjed :

For det første : Putin er en krigsforbryter, sett ham under press – for han går det ikke å forhandle med. Han hadde antakelig Bucha og Kramatorsk i tankene.

Og for det andre: Selv om Ukraina skulle være villig til å undertegne noen avtale med Putin, så er ikke Vesten det.

Så det ble ingen avtale, men krig – enda mer krig.

Lavrov

I følge den russiske utenriksminister, Sergey Lavrov, har FN ikke på noe tidspunkt tatt til følge gjentatte forespørsler fra Moskva om å oppgi navnene på sivile som ble drept i det, som i ettertid er blitt kalt «massakren» i Bucha.

Sergej Lavrov

Den russiske utenriksministeren sier at han har appellert til FNs generalsekretær Antonio Guterres hele tre ganger om dette. Og som han sier : « stillhet er det eneste svar» han får.

Tiden etterpå

Ukraina har unnlatt å gjennomføre en etterforskning, og å gi en sammenhengende forklaring på hvorfor russiske soldater ville drepe uskyldige sivile. Argumentet om Russlands dyptliggende hat og brutalitet holder ikke, under en granskning, fordi ingen lignende hendelser er blitt dokumentert i løpet av konflikten. I stedet er «massakren» blitt del av en mediekampanje etablert for å dehumanisere russiske soldater og fremstille dem som brutale okkupanter. Bucha står derfor som et av de viktigste propagandafremstøt i en anti-Russland-kampanjen. En nærmere undersøkelse av bevisene avslører imidlertid mange ubesvarte spørsmål som tjenestemenn velger å unngå. En uavhengig etterforskning vil kunne kaste lys over omstendighetene, men gitt den pågående informasjonskrigen er det lite sannsynlig». (Petr Lavrenin, journalist født i Odessa.)

Statsadvokaten i Ukraina, uttalte i juni 2022, at de mange påstandene om menneskerettighetsbrudd fra menneskerettighetsombudsmannen i Ukraina, Lyudmila Denisova, inkludert hendelsene i Bucha, var noe uklare. Man hadde ved Statsadvokatens kontor selv prøvd å utføre etterforskning på egen hånd. De gikk gjennom medisinske rapporter, politierklæringer og opplysninger om de avdøde – i håp om å etablere en sak. Men alt dette arbeidet viste seg å være nytteløst. (Ukrainskaya Pravda).

Det er også verdt å merke seg at påtalemyndighetene i Kiev – i henhold til artikkel 4362 i Ukrainas straffelov – den 17. august 2022, anklaget en kvinne fra Irpin for å ha benektet at voldelige overgrep fra russernes side hadde funnet sted. Ifølge sakspapirene hadde kvinnen, i telefonsamtaler med sine slektninger, gjort nettopp det. (Det russiske utenriksdepartementet).

Den 1. september 2022 publiserte den russiske journalisten Maxim Grigoriev et intervju med den franske journalisten Adrian Bocquet, som besøkte Bucha tidlig i april 2022. Les mer om dette i avslutningen av del 5.

Og så er det vår egen Jonas Gahr Støre da.

Statsminister Jonas Gahr Støre i kongeriket Norge besøkte Bucha under sin reise til Ukraina 24. august 2023. Et besøk som falt sammen med Ukrainas uavhengighetsdag. Han uttalte at massedrapene på ukrainske sivile utført av russiske styrker i Bucha «sjokkerte hele verden». Han fordømte disse forbrytelsene, begått av Russland, på det sterkeste. Han understreket behovet for å holde dem, som forårsaket dette, ansvarlig. Støre uttrykte solidaritet med Ukraina, og uttalte: «Vi gråter med dere for livene som er tapt, for en fremtid ødelagt i Kiev, Bucha, Mariupol – og utallige andre steder». Han  bekreftet i denne anledning Norges støtte overfor Ukrainas. En plikt, som i følge ham, tilfaller Norge i  kampen for frihet og rettferdighet.

Jonas Gahr Støre og Vladimir Zelensky. (Foto : Statsministerens kontor)

Hva med å undersøke hva som sant er – og basere sine beslutninger på grunnlag av det? Det at de ikke ville noe annet enn å tro på løgnene om Bucha – det fikk dem, sammen med resten av vesten, til å avvise fredsavtalen. En skisse til hvilket forelå. En fredsavtale som kunne ha bragt fred. Men nei – krig er hva de ville ha. Og krig fikk de, Ikke her hos oss, nei bevare meg vel, men der – langt unna …

«Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv». Arnulf Øverland.

Vi har en politisk elite med et manikeisk syn på verden. En verden bestående av gode og onde, og hvor de – hvordan kunne vi vel tro noe annet – representerer det gode. I deres verden er russere uønsket – og utelukket fra å ha gode intensjoner overhodet. Kun det verste tillegges dem, og med en fiendtlighet overfor dem som følge.

Russerne kjenner frykt overfor vesten – og det på grunn av alt det vonde som vesten har påført dem. Vesten, med en masse løgn og bedrag, og et hykleri uten like noe annet sted på kloden. Det er disse kreftene vi er alliert med – mørke krefter – krefter som vi ikke engang kjenner. Til forbannelse for oss, ved at de mange urenheter uunngåelig smitter over på oss. Les del 1 en gang til, og du vil forstå hva jeg mener.

Russerne får en masse fornærmelser slengt etter seg. Og beskrives på verst tenkelig måte. Av dette avfødes, ikke fred, men ufred – og er ei til velsignelse for oss. Det er ikke lenger kontakt, med mulighet til oppklare misforståelser, og bli trygge på hverandre. Å få oppleve et vennlig ord. Å bli sett, hørt og forstått. Nei, i stedet utarter våre forestillinger seg. Inntil det absurde. Det som er godt ment fra deres side, tas opp i verste mening. Fra russerne kommer det ikke noe sant. Og derfor heller ikke noe godt. Alt dette fordi den politiske elite her hjemme ikke lytter, ser og undersøker nærmere hva som sant er. Slik jeg selv nå prøver. Med lengsel etter en sann og varig Fred og Rettferdighet i tankene. Ja … i hjertet.

Ikke det at jeg selv lenger er kristen. Den gang ei. Men likevel. Matteus 5, 47 : «Og om dere (bare) hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme ?» Statsministeren er jo gift med en prest. Kan ikke hun prøve å forklare ham hva dette egentlig betyr.

Er det slik at visdomstradisjonen som ble introdusert under Håkon den gode, nå erstattes av det som i dypet av sitt vesen er hedensk, og at det blir slik det en gang var. Og det, av alle ting, i kong Harald Vs regjeringstid. Uten at jeg legger skylden på ham. Han kjente seg vel tvunget til å ta imot Zelensky – mannen, som sammen med kretsen rundt seg, høyst sannsynlig var ansvarlig for iscenesettelsen i Bucha og løgnene som fulgte. Mannen som fikk 73 % av stemmene ved presidentvalget i 2019 på sitt løfte om fred med innbyggerne i Donbass. Men fikk de det? Nei, krig, død og lemlestelser er hva han har gitt dem. Underlagt som han er de mørkest tenkelige krefter.

Volodymyr Zelenskyj – Sirklet inn, leder av Rødt Marie Sneve Martinussen (Stortinget). Volodymyr Zelenskyj – Sirklet inn, leder av Rødt Marie Sneve Martinussen (Stortinget).

Nøkkelen til å forstå visdomstradisjonen jeg nenvte, uttrykkes i ordene fra Matteus 5, 43-48. : «Dere har hørt det er sagt : Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere : Elsk deres fiender … ».

Hva må ikke Zelensky tenke om oss, som uten respekt tenker på oss som en flokk naive, lettlurte og dumsnille mennesker. Mennesker han uten å blunke gjør bruk av. Vi står ikke lenger oppreist, nei – snarere slått overende av forbannelsen som tilfaller oss, i det vi snubler oss avsted i mørket – og uten lenger den verdighet vi en gang var i besittelse av. Latteren på kammerset sitter løst. Fornøyd som han, Zelensky, nå må være etter forestillingen i dette teateret som ikke ser ut til å ta slutt. Med et smil hever han – vel tilbake – glasset, og uttrykker : Hei dere, skål – der fikk vi fravristet dem enda noen milliarder. Ha, ha, ha … ja, jeg må klype meg i armen, er det virkelig mulig?

Volodymyr Zelenskyj – Sirklet inn, representant for Rødt Tobias Drevland Lund (Stortinget).

Løgnen om Bucha, fratok ukrainerne mulighet til å inngå en avtale som var svært fordelaktig for dem. I stedet fikk de krig – enda mer krig – Vestens og Norges krig, med 700.000 døde ukrainere, og en lang rekke –  både unge og gamle – fysisk og mentalt ødelagt. Jeg føler med dem. Ja, det gjør jeg, og kjenner på en sorg over det som er blitt dem til del. For alt det grusomme, som den politiske elite også her i Norge, har påført dem.

Demonstrasjon utenfor Stortinget.

Ukrainere som flyktet unna et helvete som politikerne på Stortinget bidrar til å skape –  kanskje har også de som samler seg under Azovs bataljonens fane, og det svarte og røde flagget bidratt. Hva vet jeg? De er antakelig tilhengere av Stepan Bandera – en mann, som under 2. Verdenskrig fikk mang en jøde, polakk og russer på samvittigheten. Han er Ukrainas nasjonalhelt, og æres offentlig den 1.januar over sentrale og vestlige deler av Ukraina. Å kritisere og vise manglende respekt er sensitivt. Det kan, særlig i vestlige deler av landet føre til represalier – om ikke fra myndighetene, så fra publikum ellers. Rundt omkring i gatene.  (Bilde : NRK)

Demonstrasjon utenfor Stortinget. med Bandera-flagget tydelig i bakgrunnen

Ulykkelige ofre, skadet både på kropp og sjel, sammen med dem som måtte flykte fra et helvete som politikerne på Stortinget bidrar til. For de er de virkelige fiendene, de som verken vil ha forhandlinger eller en fredsavtale … og som vil fortsette krigen … de som sitter i bygningen bak dem. (Bilde : Aftenposten)

Uviljen mot å vite, og «kunnskap» basert på fordommer og løgn – å ta beslutninger før saken er tilstrekkelig undersøkt – alt dette gjør dem medskyldige i Ukrainas ulykke. Våre venner, ukrainernes ulykke. Deres virkelige fiender er ikke russerne, men vesten og den politiske elite her hos oss. På Stortinget og i regjeringen.

Guri Melby – krigshisseren fremfor noen? Hva med å melde seg ved fronten? De er i øyeblikket underbemannet. (Bilde : Facebook).

Det de sår, må de en gang høste. For slik er det i følge de gamle visdomstradisjonene : at vi dypest sett er ett, i det som overlever etter at kroppen og narrativene dør. Det er ikke lenger plass for argumenter. Narrariver. Kun bevissthet om det som er. Naken står vi derfor uten lenger å kunne skjerme oss. Det som sant er kommer oss i møte. Det eneste vi med det har, er vårt subjekt som vi deler med hverandre. Lutringen av vår sjel, å bli forløst fra de mange narrativer  – blir å gjenoppdage, og å lære oss selv å kjenne – ved å ta del i de andres subjekt – og erfare den urett og smerte som vi påfører dem. En rettferdig fred alene blir stående.

---

Dette er sjette og siste artikkel i denne artikkelserien. Artiklene har emneknaggen @Bucha.

124 navn står på gjestelista når verdensledere, internasjonale næringslivstopper og et fåtall journalister de neste fire dagene deltar på Bilderberggruppas møte i Stockholm. Møtet er omgitt av hemmelighold. – En viktig møteplass, sier Jens Stoltenberg, som er selvskreven gjest.

Alltinget skriver:

NATOs generalsekretær Mark Rutte, Norges finansminister Jens Stoltenberg og Finlands tidligere statsminister Sanna Marin.

Dette er noen av de 124 navnene på Bilderberggruppens gjesteliste.

Bilderberggruppens årsmøte pågår mellom 12. og 15. juni i Stockholm. Gruppen har booket hele Grand Hôtel i fem dager.

I november ble det kjent at Jens Stoltenberg skulle ta over som sjef for det mektige nettverket. Dette ble ikke noe av, da han ble utnevnt som finansminister.

– Vi lever i en urolig tid. Derfor er det viktig for Norge å være tilstede på møteplasser der norske interesser innen økonomi og internasjonal politikk kan ivaretas, sier Jens Stoltenberg til Altinget.

Han bekrefter at han er invitert og vil delta på den årlige konferansen. Det er ennå ikke klart hvilke av dagene han skal delta, opplyser Finansdepartementet. Stoltenberg kaller Bildenbergs konferanse for «en viktig møteplass på tvers av Nord-Amerika og Europa».

Stats- og regjeringssjefer fra flere land deltar. Blant dem Finlands president Alexander Stubb, Hellas’ statsminister Kyriakos Mitsotakis og Nederlands konge Willem-Alexander.

På dagsordenen: Ukraina, økonomi og avfolkning

På nettsidene til Bilderbergkonferansen er årets dagsorden oppgitt å være:

• Transatlantic Relationship
• Ukraine
• US Economy
• Europe
• Middle East
• Authoritarian Axis
• Defence Innovation and Resilience
• AI, Deterrence and National Security
• Proliferation
• Geopolitics of Energy and Critical Minerals
• Depopulation and Migration

Det mest overraskende her er «Depopulation and Migration», altså avfolkning og migrasjon. Det har lenge vært ansett som obligatorisk god tone å hevde at det i det hele tatt å antyde at de mektige snakker om avfolkning er en kvalifisert «konspirasjonsteori». Det hadde vært interessant å være flue på veggen der, men møtet er jo hemmelig så det vil først sive ut gjennom kronikker og ende opp i regjeringsvedtak smått om senn.

Dette er de inviterte :

Abrams, Stacey (USA) , CEO, Sage Works Production
Albuquerque, Maria Luís (INT) , European Commissioner Financial Services and the Savings and Investments Union
Alcázar Benjumea, Diego del (ESP) , CEO, IE University
Alverà, Marco (ITA) , Co-Founder, zhero.net; CEO TES
Andersson, Magdalena (SWE) , Leader, Social Democratic Party
Applebaum, Anne (USA) , Staff Writer, The Atlantic
Attal, Gabriel (FRA) , Former Prime Minister
Auchincloss, Murray (CAN) , CEO, BP plc
Baker, James H. (USA) , Former Director, Office of Net Assessment, Department of Defense
Barbizet, Patricia (FRA) , Chair and CEO, Temaris & Associés SAS
Barroso, José Manuel (PRT) , Chair International Advisors, Goldman Sachs International
Baudson, Valérie (FRA) , CEO, Amundi SA
Beleza, Leonor (PRT) , President, Champalimaud Foundation
Birol, Fatih (INT) , Executive Director, International Energy Agency
Botín, Ana (ESP) , Group Executive Chair, Banco Santander SA
Bourla, Albert (USA) , Chair and CEO, Pfizer Inc.
Brende, Børge (NOR) , President, World Economic Forum
Brunner, Magnus (INT) , European Commissioner for Internal Affairs and Migration
Brzoska, Rafal (POL) , CEO, InPost SA
Busch, Ebba (SWE) , Minister for Energy, Business and Industry
Caine, Patrice (FRA) , Chair & CEO, Thales Group
Calviño, Nadia (INT) , President, European Investment Bank
Castries, Henri de (FRA) , President, Institut Montaigne
Chambers, Jack (IRL) , Minister for Public Expenditure, Infrastructure, Reform and Digitalisation
Champagne, François-Philippe (CAN) , Minister of Finance and National Revenue
Clark, Jack (USA) , Co-Founder & Head of Policy, Anthropic PBC
Crawford, Kate (USA) , Professor and Senior Principal Researcher, USC and Microsoft Research
Donahue, Christopher (USA) , Commander, US Army Europe and Africa
Donohoe, Paschal (INT) , President, Eurogroup; Minister of Finance
Döpfner, Mathias (DEU) , Chair and CEO, Axel Springer SE
Eberstadt, Nicholas N. (USA) , Henry Wendt Scholar in Political Economy, AEI
Ek, Daniel (SWE) , CEO, Spotify SA
Ekholm, Börje (SWE) , CEO, Ericsson Group
Eriksen, Øyvind (NOR) , President and CEO, Aker ASA
Feltri, Stefano (ITA) , Journalist
Fentener van Vlissingen, Annemiek (NLD) , Chair, SHV Holdings NV
Fraser, Jane (USA) , CEO, Citigroup
Freeland, Chrystia (CAN) , Minister of Transport and Internal Trade
Friedman, Thomas L. (USA) , Foreign Affairs Columnist, The New York Times
Gabuev, Alexander (INT) , Director, Carnegie Russia Eurasia Center
Hammer, Kristina (AUT) , President, Salzburg Festival
Harrington, Kevin (USA), Senior Director for Strategic Planning, NSC
Hassabis, Demis (GBR) , Co-Founder and CEO, Google DeepMind
Hedegaard, Connie (DNK) , Chair, KR Foundation
Heinrichs, Rebeccah (USA) , Senior Fellow, Hudson Institute
Heraty, Anne (IRL) , Chair, Sherry Fitzgerald ana IBEC
Herlin, Jussi (FIN) , Vice Chair, KONE Corporation
Hernández de Cos, Pablo (ESP) , General Manager Elect, Bank for International Settlements
Hobson, Mellody (USA) , Co-CEO and President, Ariel Investments LLC
Hoekstra, Wopke (INT) , European Commissioner for Climate, Net Zero and Clean Growth
Hunt, Jeremy (GBR) , Member of Parliament
Isla, Pablo (ESP) , Vice-Chair, Nestlé SA
Johansson, Micael (SWE) , President and CEO, Saab AB
Jonsson, Conni (SWE) , Founder and Chair, EQT Group
Karp, Alex (USA) , CEO, Palantir Technologies Inc.
Klingbeil, Lars (DEU) , Vice-Chancellor; Minister of Finance
Klöckner, Julia (DEU) , President Bundestag
Kostrzewa, Wojciech (POL) , President, Polish Business Roundtable
Kotkin, Stephen (USA) , Senior Fellow, Hoover Institution, Stanford University
Kratsios, Michael (USA) , Director, White House Office of Science and Technology Policy
Kravis, Henry R. (USA) , Co-Founder and Co-Executive Chair, Kohlberg Kravis Roberts & Co.
Kudelski, André (CHE) , Chair and CEO, Kudelski Group SA
Kuleba, Dmytro (UKR) , Adjunct Professor, Sciences Po
Leeuwen, Geoffrey van (INT) , Director Private Office of the Secretary General, NATO
Lemierre, Jean (FRA) , Chair, BNP Paribas
Letta, Enrico (ITA) , Dean, IE School of Politics, Economics & Global Affairs
Leysen, Thomas (BEL) , Chair, dsm-firmenich AG
Lighthizer, Robert (USA) , Chair, Center for American Trade
Liikanen, Erkki (FIN) , Chair, IFRS Foundation Trustees
Lundstedt, Martin (SWE) , CEO, Volvo Group
Marin, Sanna (FIN) , Strategic Counsellor, Tony Blair Institute for Global Change
McGrath, Michael (INT) , European Commissioner for Democracy, Justice and the Rule of Law
Mensch, Arthur (FRA) , Co-Founder and CEO, Mistral AI
Micklethwait, John (USA) , Editor-in-Chief, Bloomberg LP
Minton Beddoes, Zanny (GBR) , Editor-in-Chief, The Economist
Mitsotakis, Kyriakos (GRC) , Prime Minister
Monti, Mario (ITA) , Senator for life
Moore, Richard (GBR) , Chief, Secret Intelligence Service
Nadella, Satya (USA) , CEO, Microsoft Corporation
Netherlands, H.M. the King of the (NLD) ,
O’Leary, Michael (IRL) , Group CEO, Ryanair Group
Ollongren, Kajsa (NLD) , Fellow, Chatham House; Senior Fellow, GLOBSEC
Özyeğin, Murat (TUR) , Chair, Fiba Group
Papalexopoulos, Dimitri (GRC) , Chair, TITAN S.A.
Paparo, Samuel (USA) , Commander, US Indo-Pacific Command
Philippe, Édouard (FRA) , Mayor, Le Havre
Pouyanné, Patrick (FRA) , Chair and CEO, TotalEnergies SE
Prokopenko, Alexandra (INT) , Fellow, Carnegie Russia Eurasia Center
Rachman, Gideon (GBR) , Chief Foreign Affairs Commentator, Financial Times
Rappard, Rolly van (NLD) , Co-Founder and Chair, CVC Capital Partners
Reiche, Katherina (DEU) , Minister of Economic Affairs and Energy
Ringstad Vartdal, Birgitte (NOR) , CEO, Statkraft AS
Roche, Nicolas (FRA) , Secretary General, General Secretariat for Defence and National Security
Rutte, Mark (INT) , Secretary General, NATO
Salvi, Diogo (PRT) , Co-Founder and CEO, TIMWE
Sawers, John (GBR) , Executive Chair, Newbridge Advisory Ltd.
Scherf, Gundbert (DEU) , Co-Founder and Co-CEO, Helsing GmbH
Schimpf, Brian (USA) , Co-Founder & CEO, Anduril Industries
Schmidt, Eric E. (USA) , Executive Chair and CEO, Relativity Space Inc
Schmidt, Wolfgang (DEU) , Former Federal Minister for Special Tasks, Head of the Chancellery
Šefčovič, Maroš (INT) , European Commissioner Trade and Economic Security; Interinstitutional Relations and Transparency
Sewing, Christian (DEU) , CEO, Deutsche Bank AG
Sikorski, Radoslaw (POL) , Minister of Foreign Affairs
Şimşek, Mehmet (TUR) , Minister of Finance
Smith, Jason (USA) , Member of Congress
Stoltenberg, Jens (NOR) , Minister of Finance
Streeting, Wes (GBR) , Secretary of State for Health and Social Care
Stubb, Alexander (FIN) , President of the Republic
Suleyman, Mustafa (USA) , CEO, Microsoft AI
Summers, Lawrence (USA) , Charles W. Eliot University Professor, Harvard University
Thiel, Peter (USA) , President, Thiel Capital LLC
Toulemon, Laurent (FRA) , Senior Researcher, INED
Uggla, Robert (DNK) , Chair, A.P. Møller-Maersk A/S
Valentini, Valentino (ITA) , Deputy Minister of Enterprise and Made in Italy
Vassy, Luis (FRA) , Director, Sciences Po
Verhoeven, Karel (BEL) , Editor-in-Chief, De Standaard
Wallenberg, Jacob (SWE) , Chair, Investor AB
Wallenberg, Marcus (SWE) , Chair, Skandinaviska Enskilda Banken AB
Weder di Mauro, Beatrice (CHE) , President, Centre for Economic Policy Research
Weel, David van (NLD) , Minister of Justice and Security
Wilmès, Sophie (INT) , Vice-President, European Parliament
Zakaria, Fareed (USA) , Host, Fareed Zakaria GPS
Zeiler, Gerhard (AUT) , President, Warner Bros. Discovery International

---

På steigan.no finner du naturligvis mye fakta og analyse om og av Bilderberg, blant annet denne:

Det å koordinere politikken, økonomien og den militære forbindelsen mellom USA og deres allierte/lakeier i Europa var maktpåliggende. Derfor ble det opprettet en rekke fora som hadde til formål å gjøre akkurat det. Og Bilderberg var et av dem. I 1961 ble Atlantic Council opprettet. Det hadde til formål å «fremme offentlig forståelse for den politikken og de institusjonene som trengs for å bygge kollektiv sikkerhet», les NATO og USAs politikk for Europa. Et annet slikt forum var Trilateralkommisjonen, som først ble etablert i 1973. Den sier om ser sjøl at den er «et forum for erfarne ledere i privat sektor for å diskutere viktige golbale spørsmål».

I 1971 ble World Economic Forum opprettet. Det kan oppfattes som en internasjonal interesseorganisasjon for de 1000 rikeste selskapene i verden, med en overvekt av korporasjoner fra USA. Men det er også en møteplass mellom kapitalen og ders lojale politikere og mediefolk.

Bilderberg må forstås i denne sammenhengen. Det er et forum for å samkjøre den «atlantiske» politikken. Og forumets agendaer og deltakerliste bærer preg av det. Se også lista over tidligere medlemmer av styringskomitteen .

Fra 1921 hadde den herskende klassen i USA hatt sitt Council of Foreign Relations, det er begrenset til borgere av USA, men er til gjengjeld svært innflytelsesrikt og medlemslista er nærmest en Who Is Who i det amerikanske oligarkiet .

Bilderberg, Trilateralkommisjonen, World Economic Forum, de mektigste tenketankene og stiftelsene og liknende framstår i dette perspektivet som ledd i det internasjonale monopolborgerskapets organisering som klasse. De er fora for å samkjøre til dels motstridende interesser innen denne framvoksende klassen og fora for denne klassens maktutøvelse.

Nettverksorganisering

Denne organiseringa av «globalistene» som klasse er ikke tradisjonelt hierarkisk. Det finnes mer eller mindre mektige fora. Det finnes dem som har mye kontroll og tilsvarende dem som har mindre kontroll, men strukturen er ingen pyramide der all makt springer ut fra ett punkt. Det er et komplisert nettverk av forbindelser og strukturer der resultanten er den rådende retninga innen monopolborgerskapet. De interessene og grupperingene som har flest forbindelser og best forbindelser dominerer over dem som har få og svake forbindelser.

Her er nettverket til Bilderberg (2016), stor figur.

Larry Johnson intervjuer Lavrov.

Jeg beklager at jeg ikke fikk lagt ut noe på mandag, men timeplanen for arrangementene rundt mitt besøk i Moskva gjorde det umulig for meg å parkere meg foran datamaskinen. Jeg fikk tilbrakt litt tid med Errol Musk (Elons far), George Galloway, Pepe Escobar og Aleksandr Dugin.

Larry Johnson.

På mandag var jeg del av et panel som hadde utenriksminister Lavrov på besøk, og han kom med noen interessante uttalelser om Tony Blinken, Bidens utenriksminister :

«Munnen var som en klippe. CIA-direktør W. Burns var på vei. Han prøvde (ifølge amerikanerne) å trekke oss bort fra den ‘uomgjengelige’ beslutningen om å angripe Ukraina. Vi fortalte dem at vårt fokus ikke var å angripe noen, men å beskytte våre legitime sikkerhetsinteresser. Deretter ble et utkast til avtale mellom Russland og NATO lagt frem, samt et utkast til traktat mellom Russland og USA, som tydelig fastslo Russlands sikkerhetsinteresser — men ikke til skade for våre naboers sikkerhet.

Begge dokumentene diskuterte vi i januar 2022 med den daværende amerikanske utenriksministeren A. Blinken i Genève. Vi ble i praksis ignorert. Oppgavene vi nå løser i rammen av en spesiell militæroperasjon ble kalt uakseptable. Ingen garanti for at Ukraina ikke blir med i NATO. Ikke engang tenk på det.

USAs utenriksminister A. Blinken sa til meg at det meste vi kunne få, var at USA utviklet bakkebaserte mellom- og kortdistanseraketter. Dette er våpenklassen som ble forbudt i INF-avtalen, som USA har trukket seg fra. De har ikke svart eller vil ikke svare på vårt forslag om et parallelt, ikke-juridisk bindende moratorium. Blinken foreslo at USA i et visst omfang ville utplassere slike bakkebaserte raketter i Ukraina. Og Russland, sa han, kunne gjøre det samme nær den ukrainske grensen. Et «tak» skulle settes.

En uke senere, på München sikkerhetskonferanse, sto V.A. Zelensky og ropte hysterisk om at ingen kunne nekte Ukraina å bli med i NATO. Han fikk applaus. En uke etter det ble granatbeskytningen av Donbass økt 10–15 ganger i et grovt brudd på Minsk-avtalene. Da «plan B» var klar til å settes ut i livet – ikke gjennom Minsk-avtalene for å avslutte krigen, men gjennom voldelig erobring av små territorier i Donetsk- og Lugansk-republikkene, som ikke var under Kievs kontroll – hadde vi ikke noe valg.

Lavrov hadde også noen krasse ord til britene da jeg stilte mitt spørsmål. Jeg spurte:

Hvilke problemer eller hindringer eller utfordringer ser du nå som Russland går fra en spesiell militæroperasjon til en kontraterroroperasjon?

Lavrov svarte:

Dette angår oss ikke bare på grunn av det som skjedde tidligere denne måneden, men også fordi Kiev-regimet har brukt disse metodene i en eller annen form (kanskje ikke så åpenlyst som i Bryansk- og Kursk-regionene) helt fra starten av. Jeg kan nevne hvilket som helst område hvor det har vært kamphandlinger, og utfallet er det samme. Jeg mener Kursk-regionen er det mest talende eksemplet.

De russiske væpnede styrkene klargjør hvilke mål de har truffet på ukrainsk territorium. Det er mål som er knyttet til det militære, som militære enheter, steder der utstyr er samlet, eller tidligere sivile områder som brukes av de væpnede styrkene eller sikkerhetstjenesten i Ukraina.

Når det gjelder Kursk-regionen, har vi alle sett hva de ukrainske nazistene gjorde der. Det finnes ikke et eneste sted som kan presenteres for «publikum» som et sted knyttet til kampaktivitet. Derfor er det ikke overraskende for oss. Under sitt siste møte med regjeringen sa president Putin klart hva vi har konkludert med. Vi vil handle deretter.

Dette er en alvorlig trussel. Det er åpenbart Ukraina som er ansvarlig for alt dette, men de ville vært hjelpeløse uten støtten fra anglosakserne. Vi kan stryke sakserne nå og bare si, uten støtten fra britene. Det er mulig at amerikansk etterretning fortsatt er involvert av ren vane, men britene er med 100 prosent. Tiltak bør iverksettes ikke bare av den føderale sikkerhetstjenesten i Russland (som allerede har nok å gjøre), men også av innenriksdepartementet, nasjonalgarden og andre sikkerhetstjenester. Det er viktig å styrke det vi pleide å kalle folkets årvåkenhet. Dette blir tatt hånd om. Du har rett når du sier at risikoen for terrorhandlinger er høyere nå. Vi kan se det. Vi vil gjøre alt vi kan for å slå tilbake disse truslene og beskytte den russiske befolkningen.

I dag intervjuet jeg pensjonert generalløytnant Jevgenij Buzjinskij, som tjenestegjorde i avdelingen for internasjonale traktater ved hoveddirektoratet for internasjonalt militært samarbeid i det russiske forsvarsdepartementet. Jeg spurte ham spesielt om betydningen — eller mangelen på betydning — av de ukrainske droneangrepene mot de russiske flyplassene som huser noen av Russlands strategiske bombefly. Han sa at folk ikke burde tillegge hans offentlige taushet om saken for mye vekt, fordi Putin så på dette som et svik fra London og Washington mot New START-avtalen. Generalen sa spesifikt: «Putin var rasende». Han sa videre at dette øyeblikket markerte det nærmeste USA og Russland har vært atomkrig siden Cuba-krisen. Jeg håper å legge ut videoen på torsdag, så dere kan se ham selv.

Da jeg snakket med generalen, fikk jeg også noen andre viktige innblikk i Russlands militærstrategi. Da jeg spurte: «Hvorfor har ikke Russland ødelagt broene over Dnipro-elven, som ville kuttet ukrainske styrker fra deres avgjørende logistikk?» lo han og sa: «Det har jeg også lurt på».

Men så forklarte han det han mente var årsaken (noe av samtalen skjedde utenfor kamera): «Hvis Russland hadde ødelagt broene tidlig i den spesielle militæroperasjonen, ville hoveddelen av Ukrainas hær blitt sittende på vestsiden av elven». Så, nå? Å ødelegge broene kan nå gi mening. Det vil kutte av det som er igjen av Ukrainas hær og gjøre det lettere for Russland å få kontroll over hele Øst-Ukraina.

Jeg rakk heldigvis å klemme inn mine faste mandagsinnslag med Nima og med dommer Napolitano.

Denne artikkelen ble oversatt og publisert av Derimot.no.

Se også:

Skal Norge delta på USAs side i en eventuell krig med Kina?  Forberedelsene er i alle fall igang.

Øyvind Andresen.

Luftforsvaret sender seks F-35 kampfly og ett Hercules transportfly til Indo-Stillehavsregionen som en del av den omfattende internasjonale øvelsen Talisman Sabre 2025 som arrangeres i Australia i juli. Dette framgår av en pressemelding fra Forsvaret 10. juni.

Øvelsen samler 19 nasjoner, inkludert USA, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Japan – og Norge som er det eneste nordiske landet med på øvelsen.

I forbindelse med denne militærøvelsen har Regjeringen også bestemt at Norge skal delta med fregatten KNM Roald Amundsen som skal følge en britisk hangarskipgruppe.

I nettmagasinet defensnews skriver de at « USAs hær planlegger å gjennomføre en testoppskyting med sitt Typhon-rakettssystem i Australia denne sommeren under øvelsen Talisman Sabre. Dette vil markere første gang det langtrekkende våpensystemet avfyres på utenlandsk jord, ifølge generalmajor Frank Lozano, programdirektør for raketter og romfart».

Kina reagerer på dette for denne øvelsen er selvsagt en forberedelse til en eventuell militær konfrontasjon mellom Kina og USA.  Dette kan ende i en krig mellom to atommakter som kan få katastrofale konsekvenser, også for Norge. Det er totalt uansvarlig å være med på disse øvelsene som ikke har noe med forsvaret av Norge å gjøre.

I Norge er det liten tvil om at ledende politikere og militære vil trekke Norge inn i en slik krig. Et eksempel: I Dagens Næringsliv 14/11 – 24  skriver de to forskerne fra Institutt for forsvarsstudier, Ian Bowers og Øystein Tunsjø, en oppsiktsvekkende kronikk under overskriften: «Handelsflåten kan styrke Norge i møte med Trump.» Her mener de at Norge må stille handelsflåten til disposisjon for USA i et eventuell krig mot Kina fordi Norge har et ansvar for amerikansk sikkerhet.

For å undersøke om de to mente alvor med sitt forslag, stilte jeg Øystein Tunsjø tre spørsmål:

1. Mener du at Norge skal kunne stille sin handelsflåte til disposisjon for USA og Trump i en eventuelt krig mot Kina?
2. Ønsker du at Norge skal inngå en avtale om å låne ut verdens femte største handelsflåte til militære formål med Trump og hans administrasjon?
3. Mener du at Norge har et ansvar for amerikansk sikkerhet?

Han  skrev i en epost til meg:

«Svaret er ja på alle tre spørsmål. Vi er i en allianse med USA. Vi kan ikke forvente at USA skal sørge for vår sikkerhet, og at vi ikke skal bidra noe tilbake.»

Øystein Tunsjø er professor og var leder av sikkerhetspolitikk i Asia-programmet , Institutt for forsvarsstudier/Forsvarets høgskole. Tunsjø var også med i Forsvarskommisjonen. Han publisert i 2024 boka «Kampen om verdensmakten – USA og Kina i det 21. århundret». Han er altså en sentral plassert person i Forsvaret. Og hans syn er dessverre typisk for tankegangen i det militær-politiske komplekset som legger premisser for samfunnsutviklinga i dette landet.

Så langt har galskapen og krigshysteriet kommet i dette landet. Det stiller fredsbevegelsen overfor enorme utfordringer å få stoppet dette vanviddet.

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Øyvind Andresen.

Les også:

Det handler om det metanhemmende stoffet, Bovaer sjølsagt. Protestene har vært mange og blitt møtt med sterke sanksjoner.

Romy Rohmann.

Bønder i Danmark har ikke vært særlig begeistra for å gi dette til sine kuer, men dette vil sjølsagt gi lette i den obligatoriske CO2-avgifta som har blitt innført.

Nå har de også funnet en annen vei å presse fram bruken og aksepten for Bovaer. På Jordbrugets Uddannelsescenter i Århus var årets svenneprøve for landbrukselevene blant annet å lage en fôrplan hvor de skulle beregne hvor mye metan som kan reduseres ved bruken av Bovaer.

Jens Mogensen skriver om dette i en artikkel på Psst den 9. juni, han skriver;

Hvis landbrugseleverne på Jordbrugets Uddannelsescenter i Århus skal brillere i deres afgørende eksamensprojekt i 2025, skal de have styr på deres Bovaer. Altså den officielle fortælling om Bovaer, som fortælles af industrien, myndighederne og medierne. Der er ingen vej udenom.

Jordbrugets Uddannelsescenter er en erhvervsskole syd for Århus, der tilbyder uddannelser og kurser inden for landbrug, gartneri, skovbrug, blomsterbinder, dyrepasser, jordbrugsmaskinfører og mere endnu.

De kommende landmænd skal sætte en foderplan sammen, hvor de tilfører den mængde Bovaer, som loven foreskriver. Derefter skal de så beregne hvor meget metan, der bliver reduceret.

Psst! fik eksamens-materialet overrakt af en person, der er lige på kvalmegrænsen – og nok også over den – over det, som personen ser som indoktrinering.

”Når man læser opgaverne igennem, er der flere gange de nævner klima-`problemstillingerne’ og – i deres øjne – vedvarende energi. Det er indoktrinering hele vejen igennem, ” siger Psst!s kilde, der har en god grund til ikke at stå frem med navn.

Her ser du delopgaven i eksamensprojektet.

Vi har skrevet mye om metanhemmere her på steigan.no, om hvordan vi her i landet skal gå fra gulrot til pisk i forhold til bruken av Bovaer.  Det er mange måter å «endre folks» syn på den politikken makta vil få igjennom, bruk at diverse skjellsord overfor annerledes tenkende er jo god kjent, ordet «konspirasjoneteoretiker» brukes i hytt og pine mot meningsmotstandere, uten forstand om ordets virkelige betydning.

Indoktrinering i skolen er også en kjent metode, skolen har nok ei uttalt målsetting i Danmark som i Norge å lære elever opp til kritisk tenkning, men det er nok ei målsetting vi kan tolke dit at elever skal læres opp til å være kritisk til kritiske stemmer.

Her var det en elev som tok kontakt med Psst og kilden mener: at pensum styrer eleverne mod at acceptere Bovaer som en standardløsning uden at opmuntre til kritisk debat om alternativer eller konsekvenser. (Fra artikkelen på Psst.)

Meld gjerne ifra om dere hører om noe liknende her til lands!

Men vi veit at det egentlig ikke er et ønske å redusere metanutslippene fra kyr, for da hadde vi tatt andre og mer virkningsfulle grep.

Vi skreiv dette her på steigan.no 21.8 2024:

Beiting kan redusere metanutslipp fra kyr med 34%

Vi har over mange år sette at antall melkebruk og antall melkekyr går nedover, og samtidig har de resterende produsert like mye melk som før.

Hver enkelt ku produserer med andre ord som aldri før. Mens gjennomsnittlig produksjon ved årtusenskiftet var like over 6000 liter melk i året pr. ku nærmer tallet seg 8000 pr. ku i dag. Hvordan er det mulig?

Det er et enkelt svar på dette, kyrne beiter mindre, de står mer i bås og spiser mer kraftfôr med importerte ingredienser. Bruk av beite til melkekyr går stadig ned. I dag utgjør det godt under 10 prosent av den totale fôrandelen.

Denne effektiviseringa av «kua» som vi har vært vitne til er verken dyrevennlig eller har hjulpet på bøndenes økonomi. Når man nå i tillegg tilsetter fôret metanhemmende midler for å «grønnvaske kua» eller som i Canada gå så langt at de genmanipulerer kua, er det kanskje på tide å se på andre løsninger.