Vi er snart halvveis i 2025, og det føles riktig å ta et øyeblikk til å si takk – for at du leser oss, deler innholdet vårt, abonnerer på nyhetsbrevet vårt, og ikke minst: for at du bidrar til å holde oss i gang økonomisk. Du er med på å gjøre steigan.no mulig, hver eneste dag.

Pål Steigan.

Da vi startet opp, ønsket vi å skape en plattform som kunne utfordre det ensidige medielandskapet i Norge. Et sted hvor andre vinklinger, spørsmål og analyser kunne få plass. I dag vet vi at det var – og fortsatt er – et behov for dette. Lesere gir oss tilbakemeldinger som bekrefter hvor viktig det er med uavhengige røster som våger å stille spørsmål ved det etablerte.

Men 2025 har også bydd på utfordringer. Vi opplever at veksten vi tidligere har sett i antall abonnenter og økonomiske bidragsytere har flatet ut. Det betyr ikke at engasjementet er borte – tvert imot merker vi fortsatt sterk støtte fra dere – men vi står ved et punkt hvor videre utvikling avhenger av at enda flere blir med.

Vi vet at vi ikke alltid treffer alle. Det er helt naturlig – vi publiserer mange typer innhold, og noen ganger vil meninger og analyser vekke uenighet. Det ser vi ikke som et problem, men som et sunnhetstegn. Uenighet og debatt er nødvendig for et levende medielandskap. Vår rolle er ikke å levere ferdigtenkte svar, men å bidra med perspektiver du kanskje ikke finner andre steder.

Det krever en solid innsats å lage innhold hver dag året rundt. Redaksjonen drives av folk med et sterkt engasjement, men vi er like fullt avhengige av økonomisk støtte for å dekke utgifter til drift, teknisk vedlikehold, skribenthonorarer, video, design og mer. Vi ønsker å forbli frie og uavhengige – uten statlig støtte, og uten bindinger til store pengestrømmer. Det er derfor vi vender oss til deg.

Dersom du har mulighet til å gi et fast månedlig beløp – selv et lite et – betyr det mer enn du kanskje tror. Vi vet at mange bidrar med det de kan, og at summen av disse bidragene er det som holder steigan.no i live. Vi kaller det gjerne «de små bidrags store kraft».

Vi vil også takke for alle tips og innspill som dere sender oss. Redaksjonen vår er liten, og vi rekker ikke å følge opp alt, men vi leser hver eneste melding – og ofte er det nettopp dere lesere som peker oss i retning av saker vi burde undersøke nærmere.

Vi går videre i 2025 med uforminsket kampvilje, med tro på det vi gjør – og med håp om at du vil være med på veien videre.

Vennlig hilsen,
Pål Steigan
Sjefredaktør, på vegne av redaksjonen i steigan.no

Dette er 5. og nest siste del i en artikkelserie om hendelsene i Bucha. Jeg tar nå for meg drapene på dem, som med Kievs øyne – mest sannsynlig – ble sett på som kollaboratører. Mange av disse er iført et hvitt bånd rundt armen og med en russiske stridsrasjon liggende ved sin side.

Jørgen Chr.Thorkildsen.

Forfatteren og kommentatoren Major Scott Ritter har, med sitt inngående kjennskap til emnet, vært en viktig kilde til informasjon om akkurat dette. Han tjenestegjorde i US Marines fra 1984 som etterretningsoffiser / våpeninspektør, i det som den gangen het United Nations Special Commission(UNSCOM) – både i Sovjetunionen og Irak.

Analyse av Gruppe 2

Bildene som er vist nedenfor er alle tatt tidligst søndag den 3. april. Den eneste regnværsdagen siden 24. mars. Gruppen på bildene, består av til sammen 7 personer. De fremgår ikke på noen av satellittbildene. Nedbrytningen av kroppene er åpenbart ikke kommet noe særlig langt. I enkelte tilfeller ser det ut som om drapene er blitt utført kort tid i forveien.

Et av ofrene i Gruppe 2. med en IPR ved siden av seg. (Foto : Vadym Ghirda)

Gruppen har – i likhet med mange sivile i Bucha ellers – mottatt en hjelpepakke fra russerne. Hjelpepakken er pakket inn i grønn eske, en såkalt IRP (Individual Ration Pack), og bllir benyttet av russiske soldater ute i feltet. Rasjonene er ment å vare i 24 timer. Næringsrik mat, tilsammen 4.500 kilokalorier, rikholdig sammenlignet med 3.600 kilokalorier i NATOs egen IRP. Pakken veier litt over 2 kilo og inneholder 3 forretter, 3 hovedretter og 3 desserter – sammen med 3 typer pålegg. I tillegg finner man fire pakker med åtte kjeks – både søte og salte – sjokoladeplate, eplepurépose, utvalg av varme og kalde drikker, løst tilbehør, posevarmer med drivstofftabletter, fyrstikker (vann-og vindresistant) og en riveflate. (joint-forces.com / Bob Morrison).

IRP – Individual Ration Pack

En velkommen gave for de trengende. Men likevel … å ta imot en IRP fra russerne var ensbetydende med et «svik» overfor hjemlandet som førte til straff. Harde straffer …

Gruppe 2. IRP er rammet inn med rødt. (Foto : Vadym Ghirda) Gruppe 2. IRP er rammet inn med rødt. (Foto : Vadym Ghirda)

Ved å studere bildene nærmere i Photoshop ser jeg regndråper, slik de vil renne ned med kroppstillingen som vist på bildet. Bildet er således tatt den 3. april eller like etterpå. Som sagt ved flere anledninger, den eneste dagen i begynnelsen av april med regn.

Gruppe 2. IRP er rammet inn med rødt. (Foto : Vadym Ghirda)

Hvorfor ligger tre av mennene med overkroppen bar på en dag med dagtemperatur på 2°C? Det er kaldt – og vil føre til forfrysninger. For å beskytte seg vil kroppen føre blodet til de nakne områdene for å holde på varmen. Huden blir rød som følge av det. Men – jeg kan ikke se spor av det. Ergo må de alle være døde. Den tilnærmet naturlige hudfargen – både på mannen med ryggen vendt opp, og de øvrige – får meg til å undre.

Delene av kroppen som ligger høyt, vil på grunn av gravitasjon bli tømt for blod. Derav de grå/hvite flekkene. Men er de synlige noe sted? I såfall ikke spesielt iøynefallende. Bildekvaliteten tatt i betraktning.

Bare en av de 7 er iført sko. Hva kan forklaringen være? Ved første øyekast ser dette ut til å være en gjeng hjemløse, med det de har av eiendeler strødd omkring. Dette inkludert de russiske stridsrasjonene, som er innrammet med rødt på bildene.

Hvilken trussel utgjør en gjeng med hjemløse? Sannelig om jeg vet. Nei, her må det være en annen forklaring.

De er blitt utsatt for tortur. Det er tydelig. En av dem har noe som kan se ut skuddskader. Likevel er det ikke noe blod å se. Hva kan ha skjedd? Er de blitt dratt ut av sine hjem, uten å få kle på seg – og deretter skutt, kjørt dit og lagt ned på bakken. Eller fraktet dit med kjølevogn fra et helt annet sted – med innetemperatur på 4°C. En temperatur som fører til langsommere nedbrytning.

En av de døde i Gruppe 2 med koldbrann. (Foto : Vadym Ghirda)

Som vi ser av bildet, har mannen iført sko fått hendene sine bundet bak. Veldig stramt – og med klare tegn på koldbrann. Dette tyder på at han har vært bakbundet og holdt i arrest. Et annet sted, for hvem av soldatene gidder vel å være ute i flere dager for å passe på ham. Lenge nok til at koldbrann utvikler seg, og deretter å skyte ham. Nei. Siden det ikke er noe blod å se, ble han mest sannsynlig holdt i arrest og skutt et annet sted, og deretter ført dit og lagt ned sammen med de andre.

Noe lignende har sannsynligvis skjedd med de andre også.

Hvis det er slik det henger sammen – hvorfor ligger det da en masse tomme esker med russiske stridsrasjoner strødd rundt omkring. Var disse eskene allerede der, eller ble de plassert der med en klar og tydelig beskjed. En beskjed som ikke er til å misforstå. Slik går det med dem som samarbeider med russerne.

Igjen – ikke vet jeg. Jeg var ikke der.

En ting er i alle fall så godt som sikkert. Russerne tok ikke livet av dem. Til det er det gått for langt tid siden den 30. mars. Dødstegnene med misfarging av hud og nedbrytning  for øvrig ville frem til den 3. april, og med temperaturer de to første dagene på 10°C, blitt svært synlige. Det er de ikke.

Mange vil reagere med sinne på det jeg skriver. Og at det ikke passer inn i de narrativene de bygger hele sin virkelighetsforståelse på. At det blir nødvendig å se på denne saken med andre øyne. Ubehagelig som det blir. Jeg skjønner det, og føler med dem. Men hva annet kan jeg gjøre enn å forholde meg til kjennsgjerninger, og basere mine konklusjoner på det. Noe annet blir ikke stående … sannheten er meg kjær. Et forhold som har styrket seg med årene.

Å bortforklarer det med å si at det er russisk propaganda blir for dumt. Det kan jo være, som Knut Erik Aaagaard også sier, at den russiske propagandaen er sann.

Armbind

Mange av ofrene hadde – etter bildene å dømme – et hvitt armbånd. Dette ble av de russiske troppene anvendt som en måte å identifisere ikke-stridende sivile på. For russerne betydde dette : «en av våre egne, ikke skyt». Og ikke bare det. De som ønsket det, tok – som vi har nevnt – imot en russisk stridsrasjon, en såkalt IRP.

En av de døde med en russisk stridsrasjon liggende ved sin side – mistenkt for å ha samarbeidet med russerne. (Foto : Zohra Bensemra / Reuters)

For ukrainerne var dette personer de anså som svikere, overløpere og kollaboratører. De hadde samarbeidet med russerne, på en eller annen måte.

Men, i det jeg ser på bildene ovenfor, stiller jeg spørsmålet : Hvorfor i all verden avslørte disse menneskene seg ved å ha et hvitt armbånd, og en russisk stridsrasjon med på sin vandring rundt i byen. Og det etter at russerne hadde dratt sin veg. Gikk de rundt i gatene i Bucha for å gi seg til kjenne : Se, her er jeg – Slava Russia. Dette er jo å be om trøbbel. Det måtte ende med forferdelse. Hvilket det gjorde. Men så dumme er de vel ikke.

En av de døde med hvitt armbind – mistenkt for også å ha samarbeidet med russerne. (Foto : Zohra Bensemra / Reuters)

Hva kan forklaringen være? Ble de på samme måte som Gruppe 1 og 2 lagt ut på gaten, etter å ha blitt transportert dit fra et annet sted. For så å få denne stridsrasjonen plassert ved siden av seg. Ikke vet jeg. Jeg spør …

En ting er i alle fall sikkert. Russerne tok ikke livet av dem. Til det er det gått for langt tid siden den 30. mars. Dødstegnene med misfarging av hud og nedbrytning  for øvrig ville frem til den 3. april, og med de to første dagene på 10°C, blitt svært synlige. Dessuten er vel ikke russerne så gærne at de tar livet av dem som støtter dem. Hvorfor i all verden skulle de det? Ikke for det. Det finnes gærne russere også. Men tingen er den, og som jeg hele tiden kommer tilbake til : nedbrytningen er ikke kommet langt nok til at drapene kan ha skjedd 4 dager tidligere.

Det virker unektelig noe underlig at de ligger der gatelangs. En og en. Med jevne mellomrom. Spredt over det hele, og med biler kjørende slalåm mellom dem. Hvis russerne først begynte å skyte folk, ville jo de øvrige ha løpt sin veg, og ikke stå der og vente på at de selv skulle bli skutt.

Dette blir for dumt – utrolig klønete som det er gjort. Og det til tross. Likevel tror folk  i vesten på historien, fordi det passer med de øvrige narrativene. Narrativene er dem mer kjær enn sannheten.

Iscenesettelse / Adrian Bocquet

I de første dagene etter tilbaketrekningen av russiske tropper fra Bucha, ble det innført portforbud som hindret lokalbefolkningen i å begi seg ut i gatene. Dette skapte egnede forhold for iscenesettelser.

Adrien Bocquet, en fransk hjelparbeider som blant andre også hjalp Azov-bataljonen med det de trengte, var i Bucha i dagene etter at russerne hadde trukket seg ut. Han ble av Azov,merkelig nok, kjørt rundt i gatene.  Han ble med det personlig vitne til hva ukrainerne foretok seg, og at de iscenesette massakren.

Han forteller at han så lik bli brakt inn i byen, og deretter lagt ut i gatene for å skape inntrykk av massakre. Han sier : «Da vi kjørte inn i Bucha, satt jeg i passasjersetet. Da vi kjørte videre gjennom byen, så jeg lik ligge i veikanten, og der – rett foran øynene mine – lastet de lik av fra lastebiler og plasserte dem ved siden av dem som allerede lå på bakken. Dette gjorde de for å forsterke effekten av massakre.»

«En av de frivillige som hadde vært der dagen før – la meg understreke at dette ikke er noe jeg så selv, men noe jeg hørte fra ham – han fortalte meg at han så kjølebiler ankomme Bucha fra andre byer i Ukraina, laste av lik og plassere dem utover i gatene. Fra dette skjønte jeg at dette var iscenesatte hendelser,» sa han.

Ifølge Bocquet ble de frivillige forhindret fra å ta bilder eller å gjøre videoopptak.
Derfor finnes det ikke noen fotodokumentasjon av dette.

Adrian Bocquet

I tiden etter at han returnerte till Frankrike, ble han fordømt av de fleste. Han mistet både jobb, familie, venner og sitt hus. Han vegrer seg for å gå ut av frykt for å bli angrepet.

Så kan vi jo spørre oss om han snakker sant. Lyver han, eller er det sant det han forteller? På grunnlag av de analysene jeg har gjort, både i Gruppe 1 og 2 – ser det for meg ut som om det må være noe i det.

I del 6 av denne artikkelserien vil jeg se på hvorfor iscenesettelsen ble foretatt, hva de ønsket å oppnå med den, og dernest hvilke konsekvenser den fikk.

---

Dette er artikkel nummer 5 i en serie på seks.

Artiklene i denne serien er merket med emneknaggen @Bucha.

Signerte innlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.

Direktør for nasjonal etterretning i USA, Tulsi Gabbard, kom med en sterk advarsel om trusselen om atomkrig i en video lagt ut på hennes personlige konto på X.

Gabard, som nylig besøkte Hiroshima i Japan, reflekterte over ødeleggelsene og den «uhyggelige sorgen» forårsaket av atombomben som ble sluppet under andre verdenskrig i et innlegg på tirsdag. I videoen advarte hun om at den politiske eliten og krigshissere skaper frykt og spenning, og presser oss nærmere «randen av atomutslettelse enn noen gang før».

Den tre minutter lange videoen viser Gabbard besøke flere landemerker i Hiroshima. Videoen beskriver også i detalj hva en atomkrig kan bety for USA – inkludert en simulering av et atomangrep på San Francisco i California, som ser ut til å ødelegge Golden Gate-brua.

Gabbards bemerkninger er i samsvar med advarsler hun kom med under valgkampen, og videoen ble lagt ut dager etter at hun reiste til Shangri-La Dialogue, en stor asiatisk konferanse som ble holdt i Singapore, tidligere denne måneden.

«Dette er ikke en oppdiktet science fiction-historie. Dette er realiteten av hva som står på spill, hva vi står overfor nå, for mens vi står her i dag, nærmere randen av atomutslettelse enn noen gang før, er den politiske eliten og krigshissere i gang med å oppildne til frykt og spenninger mellom atommakter», sa Gabbard i videoen.

Det er åpenbart at hennes uttalelser er en indirekte kommentar til Spiderweb-angrepene på Russlands kjernefysiske baser og den situasjonen de har skapt.

Gabbard kommenterte også de voldelige opptøyene i Los Angeles og sa om dem som utfører volden: «De bryr seg ikke engang om menneskene de hevder å protestere for. Dette blir åpenbart orkestrert på mange måter».

Massakren som har brakt oss på kanten av en kjernefysisk krig var arrangert av ukrainske høyreekstremister. En ukrainsk domstolsavgjørelse fra mars i år har bevist at høyreekstreme elementer fra Maidan-opprøret skjøt og drepte meddemonstranter og ga Janukovitsj’ styrker skylden for det.

Dette skriver The Dissident basert på nylig nedgraderte dokumenter fra en domsavgjørelse i Kiev.

Han skriver:

CIA-redskapene NED og USAID kanaliserte hundretusenvis av dollar til sivilsamfunnsorganisasjoner sent i 2013 som organiserte protester mot Janukovitsj.

Presidenten for NED (National Endowment for Democracy), en utvekst av CIAs utenrikspolitiske innblandingsarm , Carl Gershman, skrøt i Washington Post av å ha finansiert styrtingen av regjeringer i land rundt Russland, i håp om at det til slutt ville føre til at Putin ble styrtet.

Gershman skrev: «Ukraina er den største premien».

Da de USA-finansierte protestene var i gang, var det et voldelig høyreekstremt element som sluttet seg til, bestående av medlemmer av et tidligere ytterst høyreekstremt politisk parti kalt «Svoboda» og en ytterst høyreekstremt paramilitær gruppe kalt «Høyre sektor».

De voldelige elementene førte til slutt til at Viktor Janukovitsj flyktet fra embetet under trusler om vold.

USA fortsatte å støtte de høyreekstreme elementene i protesten for å oppfylle deres mål om regimeskifte.

De amerikanske senatorene Chris Murphy og John McCain dro til og med til Ukraina og sto sammen med Oleh Tyahnybok, lederen for det høyreekstreme partiet Svoboda, da han oppfordret til regimeskifte.

Murphy fortsatte med C-Span etter at kuppet var over og skrøt av at USA hadde «medlemmer av Senatet» og «medlemmer av Utenriksdepartementet» som sluttet seg til demonstrantene på Ukrainas Maidan-plass, og at «USA delvis har vært den som har bidratt til dette regimeskiftet».

Kuppet banet vei for høyreekstreme grupper som tidligere var henvist til ytterkantene av ukrainsk politikk, til å komme inn i mainstreamen og innta topppolitiske stillinger .

Samtidig med dette installerte USA Arsenij Jatsenjuk som midlertidig leder for Ukraina, fordi han støttet de nyliberale IMF-reformene som Janukovitsj tidligere hadde avvist.

På den tiden var den offisielle begrunnelsen fra både høyreekstreme demonstranter og USA for å støtte dette kuppet en massakre som fant sted 20. februar 2014 og som drepte 48 demonstranter på Ukrainas Maidan-plass, som de på den tiden ga Janukovitsj’ politistyrker skylden for.

Deretter har imidlertid en betydelig mengde bevis, inkludert rettsmedisinske analyser og vitneforklaringer, bevist at denne massakren faktisk var et falskt flagg utført av «Høyre sektor», som deretter feilaktig ble gitt Janukovitsj skylden.

Nå har en avklassifisert ukrainsk domstolsavgjørelse fra mars i år bevist at den 19. februar 2014, bare én dag før Maidan-massakren, skjøt høyreekstreme elementer fra Maidan-opprøret faktisk mot andre demonstranter, noe de feilaktig ga Janukovitsj’ styrker skylden for.

Dommen og videoen beviser falskt flagg.

19. februar 2014 ble Maidan-demonstranter skutt utenfor en SBU-bygning i Khmelnytsky, Ukraina. Én kvinne ble drept og flere mennesker skadet.

Den gang ble to ukrainske SBU-offiserer lojale til Janukovitsj siktet for å ha avfyrt skuddene fra andre etasje i SBU-bygningen.

Et nytt avklassifisert rettsdokument viser imidlertid at en ukrainsk domstol frikjente de to SBU-offiserene for denne anklagen.

Kjennelsen viser at de to betjentene, navngitt som «person 21» og «person 22», ble «frikjent» for denne anklagen mot dem.

Bildet over: Dommen i det avklassifiserte ukrainske rettsdokumentet, kopiert til et Google-dokument av meg og oversatt med Google Translate.

Rettsdokumentet slo fast at denne skytingen faktisk ble begått av høyreekstreme Maidan-demonstranter.

Som den ukrainsk-kanadiske statsviteren fra Universitetet i Ottawa, Ivan Katchanovski, bemerket: «Dommen siterer diverse øyenvitner som vitnet om at flere Maidan-aktivister brøt seg inn i verandaen (forlengelsen) av SBU-bygningen, at skudd mot Maidan-aktivister kom fra denne verandaen da den var okkupert av ‘radikale’ Maidan-aktivister, og at anklagede SBU-offiserer ikke avfyrte disse skuddene».

Denne dommen støttes av klare videobevis, som viser ekstremistiske elementer fra Maidan som bryter seg inn i SBU-bygningen, etterfulgt av skudd som tydelig kommer fra første etasje, som de okkuperte.

---

Dette er et utdrag av artikkelen til The Dissident.

Les resten her: New Evidence Exposes The Maidan Massacre False Flag .

The Maidan Massacre in Ukraine

The Mass Killing that Changed the World

Dokumentasjonen er overveldende og den slår Maidan-fortellingen til pinneved

Vi har lagt fram dokumentasjon om nazistenes rolle i volden på Maidan i 2014 fra den gangen det skjedde. I dag er det vi antydet og beskrev den gangen dokumentert med et overveldende materiale av Ukrainas egne rettsinstanser.

Men mediene holder tett. Og det gjør de fordi de har investert i en falsk fortelling om volden på Maidan. Denne falske fortellingen ble starten på en propagandaspiral som har ført oss uhyggelig nær en kjernefysisk krig. Derfor vil ikke mediene og krigspolitikerne gi slipp på den.

Norge, et fredelig og demokratisk land med bare gode intensjoner?

Av Lars Birkelund.

Det er slik norske myndigheter fremstiller seg selv, og det pleide å være sant til en viss grad. Men det er vanskelig å si hva andres virkelige intensjoner er, spesielt politikere. Vi hører hva de sier, men hva gjør de egentlig?

Uansett, resultatene av norsk utenrikspolitikk taler for seg selv, ettersom det er å følge «treenigheten» USA/NATO/EU hver gang de lyver oss inn i kriger. Og det gjelder alle partier, fra ytterste venstre (Rødt) til ytterste høyre (FRP) på Stortinget. Hvis hensikten deres var å ødelegge Afghanistan, Irak, Libya, Syria og Ukraina, så lyktes de. Men det var ikke det de sa da de startet krigene.

Jeg er den første kandidaten for et nytt politisk parti, det noe «opprørske» Fred og Rettferdighet (FOR) i Innlandet. Årets valg til Stortinget blir 8. september, men vi vet allerede at det blir det skitneste i Norge, i hvert fall siden 1950-tallet, under McCarthyismen, som også påvirket Norge som alliert av USA og medlem av NATO.

Hvordan det? Rett og slett fordi krigspartiene, det vil si Jonas Gahr Støres arbeiderpartiregjering og alle partiene på Stortinget, frykter FORs initiativ for fred i Ukraina. «Bruk pengene våre på velferd – ikke krig!» som i FORs slagord. https://partiet-for.no/

2. mai skrev jeg på Facebook at stortingspartiene, dvs. krigspartiene, og deres medier, vil starte en svertekampanje mot FOR hvis det viser seg at FOR kan komme inn på Stortinget og snakke sant om NATO, Russland og Ukraina og Norges rolle i krigen.

Jeg tok feil. Det skjedde allerede etter FORs plakatkampanje som startet 16. mai. Etter at NRK (Norges største statlige kringkaster) lot FOR delta i en TV-debatt med to representanter (krigspartiene hadde fire), brøt stormen for alvor løs. Vi pleide å snakke om hvor skitne de amerikanske valgkampene er, nå har Norges valgkamp i 2025 blitt like skitten.

Det startet med at politikere, inkludert Ine Marie Eriksen Søreide (hun var tidligere forsvars- og utenriksminister, 2013–2021), anklaget FOR for noe som ville ha vært ulovlig, nemlig å ha mottatt valgkampstøtte fra Russland.

Det var selvsagt feil. Så burde Søreide og andre som feilaktig anklaget FOR ha bedt om unnskyldning. Deretter gikk de over til å baktale den faktiske norske giveren, Atle Berge.

Flere spark og slag under beltestedet har fulgt fra norske medier og partier som Høyre, Venstre, MDG og SV. Dette har hisset opp mange mot FOR.

«I dag må vi igjen gå til politiet, denne gangen hærverk rettet mot meg og min familie, samt sentralstyremedlem Sjur Cappelen Papazian som ble angrepet og truet» – FORs leder Marielle Leraand på Facebook 2. juni. Så hvem i Norge er egentlig ekstremister, og hvem bør PST holde øye med? FOR eller FORs motstandere i krigspartiene? PST, Norges hemmelige politi, har faktisk sagt at FOR er en slags russiske agenter i Norge, og advart om at Russland søker å påvirke Norges valg via FOR.

I USA prøvde folk å drepe Donald Trump fordi han lovet fred i Ukraina under valgkampen. Det samme skjedde i Slovakia med statsminister Robert Fico i fjor.

Jeg sier selvfølgelig ikke at Trump er en fredspresident. Men det er et faktum at han under valgkampen lovet å avslutte krigen i Ukraina, i løpet av 24 timer. Og en av dem som prøvde å drepe ham var blant Ukrainas såkalte venner, som rekrutterte soldater til krigen på ukrainsk side. Den som prøvde å drepe Fico er også en «venn» av Ukraina.

FOR må kanskje søke om politibeskyttelse i lys av hva som allerede har skjedd og hva Ukrainas norske «venner» kan finne på i fremtiden. Slik har Norge blitt fordi norske politikere sluttet å føre en politikk for å unngå krig og i stedet lærte å elske krig, for å parafrasere Glenn Diesen, som parafraserte Stanley Kubrick i sin klassiske film fra 1964, «Dr. Strangelove», om faren for atomkrig.

Diesen var førstekandidat for FOR i Akershus, men trakk seg fra løpet på grunn av nevnt trakassering fra norske medier og politikere. (Om det er lovlig/mulig å trekke seg når man først har blitt registrert som førstekandidat til et stortingsvalg gjenstår å se.)

Johan Galtung (1930–2024), verdens kanskje ledende ekspert på krigs- og konfliktforskning, ble mobbet ut av Norge, men ble bare mer og mer respektert i utlandet. Derfor må jeg også nevne at det samme kan skje med Glenn Diesen som følge av mobbingen av ham. Han blir til og med baksnakket i en Wikipedia-artikkel som en promotør av « russisk propaganda ». Jeg antar at politiske motstandere i Norge også står bak det.

I den virkelige verden er Diesen en respektert kommentator, kjent over hele verden for sin geopolitiske analyse. Han har skrevet 11 relaterte bøker og har blitt rost av blant andre Jeffrey Sachs, John Mearsheimer og Chas Freeman.

Krigen i Ukraina, som også er NATOs stedfortrederkrig mot Russland, er bare den siste i en rekke kriger som norske regjeringer/Stortinget har deltatt i, delvis i strid med folkeretten, alltid som villige tjenere for ‘treenigheten’ USA/NATO/EU.

Norge bidro også til å utløse krigen i Ukraina. 1) Ved å støtte kuppet eller «revolusjonen» mot Ukrainas folkevalgte president Viktor Janukovitsj i 2014, i strid med advarsler fra Russland og ansvarlige personer i Norge/Vesten, inkludert meg. 2) Ved å bevilge penger til kuppmakerne, umiddelbart etter kuppet. Snart kom det også støtte til kuppmakernes krigføring mot sin egen befolkning i øst, på grunn av daværende ‘forsvarsminister’ Ine Eriksen Søreide.

Hun presset gjennom tildelingen, i strid med juridiske rutiner i Norge. Den bombeelskende Søreide mente naturligvis det var viktig å dra Norge inn i nok en krig. Hun er også kjent for å være stolt av at Norge bombet og ødela Libya. Så det er system i vanvidd når Søreide og andre norske politikere er rasende på et fredsparti.

FOR har blitt beskrevet som ekstremt. Men FOR står faktisk for den samme politikken som hele Stortinget har stått for siden 1959, inkludert flere dager etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022. Det er en moderat, ansvarlig og fornuftig politikk som tjente Norge godt i over 60 år, en politikk som var basert på at Norge ikke skulle levere våpen til land i krig. Dette var inntil regjeringen/Stortinget fikk panikk under tyngden av krigspropaganda, press og trusler fra USA, NATO og EU. Da Rødt, ytterst til venstre, også bukket under for krigspolitikken, ble FOR startet.

En del av svertekampanjen mot FOR er påstanden om at FORs ungdomsparti hyller Nord-Korea. Sannheten er at FOR ikke engang har et ungdomsparti ennå. Det FOR derimot ønsker, er at det må bli slutt på å bruke sult som våpen, dvs. sanksjoner, mot kvinner, barn og menn både i Nord-Korea og andre land. Denne sadistiske politikken støttes også av Norge, mens FOR ønsker en slutt på den. Også det som det eneste partiet i Norge.

2. juni ble valgkampen enda styggere. Siden FOR også er det partiet som mer enn noen andre har uttalt seg mot Israel og Norges støtte til Israel, var det bare et spørsmål om tid før anklager om antisemittisme ville dukke opp. Dette til tross for at partiets nestleder, Peter Eisenstein, faktisk er jøde.

Jeg sendte faktisk denne artikkelen til mer enn ti norske aviser. Ikke én av dem aksepterte den. Det er også et veletablert mønster. Så det er faktisk begrensninger på ytringsfriheten i de «redaktørstyrte mediene», som de roser seg selv for å være. Medier som utgir seg for å være uavhengige, mens de stort sett er statsfinansierte. De eneste mediene du bør lese, mens de advarer mot ekte uavhengige medier og sosiale medier. Politikerne som finansierer dem, sier selvfølgelig det samme.

Eller sagt på en annen måte: det er sterke begrensninger på hva vi kan si om dem, men knapt noen begrensninger på hva de kan si om Norges eneste fredsparti.

---

Denne artikkelen ble publisert på engelsk på Lars Birkelunds Substack .

Den er oversatt av oss og eventuelle feil eller svakheter i oversettelsen er vårt ansvar. Red.

For å forstå problemet med høyreekstremisme i Ukraina, må vi begynne med historien. Ukrainas nasjonale identitet er formet av århundrer med okkupasjon, kolonisering og konflikt. I det 20. århundre, særlig i mellomkrigstiden og under andre verdenskrig, vokste nasjonalistiske bevegelser frem som del av motstanden mot fremmedstyre – først tsaristisk, deretter sovjetisk, og en periode nazistisk.

Dan-Viggo Bergtun.

Historisk bakgrunn: Nasjonalisme og ekstremisme i Ukraina

Stepan Bandera, lederen for OUN (Organisasjonen av ukrainske nasjonalister), er en sentral og omstridt figur. Mens mange ukrainere hyller ham som frihetskjemper, huskes han andre steder for samarbeid med nazistene og deltakelse i etnisk rensing av jøder og polakker. Arven etter Bandera splitter fortsatt Ukraina.

Etter uavhengigheten i 1991 vokste nasjonalistiske og høyreekstreme miljøer frem igjen. Partier som Svoboda og senere paramilitære grupper som Azov-bataljonen fikk betydelig plass, spesielt etter Maidan 2014 og utbruddet av krig i øst. Azov brukte symboler knyttet til SS og tiltrakk seg høyreekstreme frivillige fra Europa. I 2014 ble de integrert i nasjonalgarden.

Vestlige medier før 2022: Varsellampene blinket

Mellom 2014 og 2021 dekket vestlig presse problemene med høyreekstremisme i Ukraina. The Guardian , NY Times , Reuters , Haaretz og Al Jazeera advarte mot Azovs ideologi, SS-symbolikk, og vold mot minoriteter. Amerikanske politikere forsøkte i 2015 å forby militær støtte til Azov.

NGO-er som Amnesty og Human Rights Watch rapporterte om vold mot romfolk, LHBT-personer og journalister – ofte utført av grupper som Azov, med politisk beskyttelse. Ukraina ble av flere land trukket frem som eksempel på hvordan nasjonalisme ble normalisert.

Etter februar 2022: En ny taushet

Etter starten på den russiske spesialoperasjonen i Ukraina i februar 2022, endret dekningen seg dramatisk. Azov ble omtalt som heltemodige forsvarere, og tidligere bekymringer ble tiet ihjel eller avfeid som russisk desinformasjon. Bilder av SS-symboler ble ignorert.

Journalister som stilte kritiske spørsmål, ble marginalisert. Akademikere ble unngått i media. Facebook og Twitter begrenset spredning av innhold som utfordret det offisielle narrativet. Kritikk av Ukraina ble likestilt med støtte til Russland – et farlig skille.

Konsekvenser for demokrati og troverdighet

Denne ensrettingen har svekket tilliten til vestlige medier og institusjoner. Hvordan kan vi fremme menneskerettigheter og demokrati globalt, samtidig som vi støtter grupper som bryter med disse verdiene?

Når pressen slutter å være kritisk og begynner å opptre som en forlengelse av statsmakten, svekkes demokratiets kjerne. I stedet for å informere, former media nå i økende grad opinionen etter strategiske hensyn.

Azovs rebrandet i vestlig presse

Mellom 2014 og 2021 ble Azov beskrevet som en farlig, høyreekstrem gruppe. Etter 2022 ble de omtalt som “eliteforsvarere” av Mariupol. Flere medier sluttet å nevne deres bakgrunn. Deres flagg og symbolikk ble unnskyldt eller forklart bort.

Denne omformingen er ikke bare selektiv – den er skadelig. Den undergraver den journalistiske integriteten og styrker følelsen blant mange mennesker om at Vesten opererer med dobbel standard.

Undertrykkelse av kritiske stemmer

Akademikere som tidligere forsket på ukrainsk ekstremisme, mistet finansiering og taletid. Studenter ble advart mot å skrive om temaet. Sivilsamfunnsorganisasjoner som dokumenterte overgrep ble utelatt fra diskusjonen.

Denne stillheten truer ytringsfriheten. Et demokrati kan ikke overleve uten en aktiv offentlighet og kritisk refleksjon – heller ikke i krigstid.

Vestens medier som politisk verktøy

Mediene i Vesten har i økende grad fungert som politiske instrumenter. Der de før skulle utfordre makten, fungerer de nå som talerør for offisielle narrativer. Reportere som får tilgang til frontlinjen, må spille etter gitte regler.

Denne tendensen er farlig. Den reduserer journalistikk til PR. Og den skaper et klima der lojalitet trumfer sannhet, og der nyanser forsvinner.

Globale konsekvenser

Utenfor Vesten blir denne utviklingen møtt med skepsis. I det globale sør tolkes dette som nok et tegn på vestlig dobbeltmoral: At menneskerettigheter bare gjelder når det passer.

Også innad i vestlige land vokser mistilliten. Når sannhet blir selektiv, søker folk alternative kilder. Mange av disse er useriøse. Dermed svekkes også den reelle samfunnsdebatten.

Veien videre: Et kall til etisk journalistikk og fredelig dialog

Vi trenger en presse som tør å se kompleksiteten i verden – som tør å stille spørsmål også når svarene er upopulære. Vi trenger diplomati basert på historie og forståelse – ikke på forenklede slagord.

Fred bygges ikke gjennom fornektelse. Den bygges gjennom vilje til å se virkeligheten i øynene – selv når den utfordrer våre egne allianser.

Av Dan-Viggo Bergtun, en norsk FN-veteran og samfunnsdebattant med et sterkt engasjement for fred, menneskerettigheter og veteraners velferd. Han har hatt en lang karriere innen norsk og internasjonalt veteran-arbeid og har vært en tydelig stemme i spørsmål om demokrati og global sikkerhet.

Pfizer og FDA ville holde dokumentene hemmelig i 75 år. En føderal domstol sa nei. Kennedy fjerner folk med bindinger – NRK reagerer som om han fjerner demokratiet.

Kjetil Tveit.

NRK framstilte Robert F. Kennedy Jr. i mars som en farlig figur som “ herjer som en rabiat elefant i en glassbutikk ” da han presset Peter Marks fra sin sjefsstilling i FDA med ansvar for vaksinegodkjenning ved utrullingen av mRNA-vaksinen mot covid-19. Tirsdag fikk Kennedy massiv tyn av NRK for å sparke 17 medlemmer av vaksinerådet ACIP.

Med andre ord er det kontrollorganene som godkjenner medisiner, og spesielt vaksiner Kennedy setter fingeren på.

I 2020 publiserte British Medical Journal en oppsiktsvekkende lederartikkel med overskriften:

“When good science is suppressed by the medical-political complex, people die”.

Redaktør Peter Doshi skrev at covid-pandemien hadde utløst:

“state corruption on a grand scale” og at “science is being suppressed for political and financial gain”.

Han dokumenterte at forskere ble kneblet, funn holdt tilbake, og at britiske og amerikanske helsemyndigheter manipulerte godkjenningsprosesser for politiske og kommersielle formål. Og mediene, skrev han, var sårbare for manipulasjon.

NRK har aldri nevnt artikkelen – skrevet av redaktøren i et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrift – men velger heller å sverte de som vil rydde opp i nettopp disse korrupte kontrollorganene. Er det da rart massemediene må si opp folk – mens stadig flere søker sin informasjon i frie medier?

Pfizer Papers

I 2022 slo den amerikanske dommeren Mark Pittman ifølge Reuters fast at det ikke finnes noe viktigere tema ved FDA enn tilliten til vaksinegodkjenning . Derfor ble amerikanske myndigheter beordret av retten til å utlevere 450 000 hemmelige sider med Pfizer-dokumentasjon på åtte måneder – i stedet for de 75 årene FDA foreslo.

FDA er sammen med CDC sentrale i godkjenning av nye legemidler og vaksiner, og Pfizer-papirene viser hva Pfizer selv fant i sin forskning på mRNA-vaksinen før FDA godkjente den. Videre viser de hva kontrollorganene faktisk visste da de godkjente den.

Reuters kalte dommen “a score for transparency” og påpekte at et stort antall leger, forskere og helseeksperter hadde gått til retten for å få innsyn. Mange av dem uttrykte alvorlig bekymring for politisk og kommersiell manipulering av medisinske data – og lovet å gjøre materialet tilgjengelig for allmennheten.

Hva gjorde NRK da verdens største legemiddelinnsyn ble pålagt av en amerikansk domstol? Ingenting. Ikke én notis. Ikke ett kritisk spørsmål. Ikke én referanse til innholdet.

Men når Robert F. Kennedy Jr. forsøker å rydde opp i akkurat de kontrollorganene som holdt tilbake disse dataene – da smeller overskriftene. Da er det Kennedy som er farlig . Ikke systemet.

Dr. Naomi Wolf og oppvasken FDA aldri tok

Dokumentene Pfizer og FDA forsøkte å hemmeligholde er ikke bare tekniske PDF-filer – de er et varselrop fra innsiden av et system som sviktet. De krever medisinsk kompetanse, statistisk innsikt og juridisk klarsyn for å gjennomgå. Det er nettopp det Dr. Naomi Wolf har ledet arbeidet med.

Wolf er forfatter, journalist og tidligere rådgiver for både Bill Clinton og Al Gore. Med utdanning fra Yale og doktorgrad fra Oxford har hun de siste årene ledet DailyClout-prosjektet , der over 3 500 leger, statistikere, advokater og andre relevante profesjoner har gått gjennom Pfizer-dokumentene og dokumentert alvorlige brudd på medisinsk etikk og regulatorisk ansvar. Boken om arbeidet kan du finne her.

Når norske medier ikke bare tier – men angriper de som forsøker å ta affære, bør vi stille det spørsmålet NRK aldri gjør:

Hva var det vi ikke skulle få vite?

Et lite utvalg av hva Pfizerpapirene avslører

1. En av de vanligste bivirkningene: covid-19

Mange uvaksinerte har undret seg over at de vaksinerte rundt dem får covid gang på gang. Forskere på lang-covid har påpekt at risikoen for alvorlig langtidssykdom øker for hver ny infeksjon. Da burde en vaksine forhindre gjentatt smitte – men gjør den i realiteten det motsatte?

Etter nødgodkjenningen gjennomførte Pfizer sikkerhetsovervåking og rapporterte til FDA. I løpet av de første 90 dagene etter utrullingen ble det registrert over 3000 tilfeller av covid-19 som bivirkning . Pfizer klassifiserte disse selv som:

“Covid-19 Adverse Events of Special Interest” (AESI)
Altså: Covid-19-relaterte bivirkninger av særlig interesse .

Det var med andre ord produsenten selv som definerte covid-19 som en bivirkning av vaksinen mot covid-19 .

Hvor mange ganger de vaksinerte har fått covid etter dette – sammenlignet med placebo – vet ingen. Pfizer ødela kontrollgrunnlaget da de raskt vaksinerte placebogruppen, noe som gjorde det umulig å analysere langtidseffekter.

Dokumentet med bivirkningsdata ble sendt til FDA våren 2021 som en del av det regulatoriske oppfølgingskravet. Men FDA holdt det hemmelig, og offentliggjort pga. rettskjennelsen.

På dette tidspunktet var Peter Marks direktør for CBER , avdelingen i FDA med ansvar for vaksinegodkjenninger. Det betyr at han satt med det overordnede ansvaret for å vurdere slike rapporter.

Peter Marks visste altså at en av de vanligste bivirkningene var covid-19 – sykdommen vaksinen skulle beskytte mot. Likevel godkjente han vaksinen for stadig yngre aldersgrupper.

Og hva skrev NRKs Malena Laura Solheim da USAs helseminister Robert F. Kennedy jr. forsøkte å rydde opp ved å avskjedige Peter Marks?

Et rent karakterdrap, fylt av fordummende fraser og skjellsord fra autoritetsfigurer:

«eit åtak mot vitskapleg sanning» (…) «sanning og transparens ikkje er ønska av ministeren. Han vil heller ha smålåten stadfesting av feilinformasjonen og løgnene hans» (…) «Kennedy har tidlegare sagt at ingen vaksine er trygg og effektiv, og at han angra på at han vaksinerte borna sine» (…) «Han herjar som ein rabiat elefant i ein glasbutikk» (…) «Eg kan ikkje vere tydeleg nok om denne typen galskap» (…) «total medisinsk uforstand» (…) «eit åtak utan sidestykke mot vitskapleg sanning» (…) «Han er kunnskapslaus og faktisk farleg i antivaksineringskampanjen sin»

NRK skriver jevnlig at det er farlig å få covid flere ganger, fordi det øker risikoen for lang-covid. Men nevner de at Pfizer selv registrerte covid som en vanlig og alvorlig bivirkning etter vaksinen? Nei.

2. Biodistribusjon

Pfizer-papirene avslørte at både Pfizer og FDA satt på prekliniske dyreforsøk som viste at vaksinen ikke ble værende i deltamuskelen , slik myndighetene gjentatte ganger påsto. I stedet viste studien at de lipidbaserte nanopartiklene – som frakter mRNA-et – spredte seg gjennom blodbanen og akkumulerte i en rekke organer .

Pfizers egen biodistribusjonsstudie, sendt til de japanske legemiddelmyndighetene (PMDA), viste særlig opphopning i:

Lever, milt, eggstokker, binyrer, testikler, nyrer, lymfeknuter, hjerte, lunger, beinmarg, hjerne, øyne, mage, blod – og selvfølgelig ved innstikkstedet.

Denne studien ble ofte omtalt som den japanske Bio-distribusjonss-studien.

Disse opplysningene ble aldri kommunisert til befolkningen. Ikke av Pfizer. Ikke av FDA. Ikke av NRK.

3. Testikler og sædkvalitet

Pfizers dyrestudier viste at lipidnanopartiklene krysset blod-testikkel-barrieren , og ble påvist i testiklene. Funnene inkluderte:

• Betennelse i testikkelvev
• Redusert sædkvalitet
• Redusert antall modne sædceller

Likevel ble vaksinen promotert til unge menn – uten noen offentlig diskusjon om potensiell påvirkning på fruktbarhet. Ingen langtidsstudier ble gjennomført før godkjenning.

4. Eggstokker og blødningsforstyrrelser

Eggstokker viste høy og vedvarende akkumulering av lipidnanopartikler. Samtidig rapporterte tusenvis av kvinner alvorlige blødningsforstyrrelser:

• Kraftige menstruasjonsblødninger
• Uregelmessige eller uteblitte sykluser
• Blødning etter overgangsalder
• Mistenkt spontanabort

Pfizer-papirene viste at 77% av disse hendelsene ble klassifisert som alvorlige . Likevel skrev selskapet at «no safety signal» var identifisert.

Fellesnevner: Inflammasjon

Spikeproteinet som kroppen instrueres til å produsere, er vist å utløse betennelsesreaksjoner. Når dette spikeproteinet produseres i sensitive vev som testikler, eggstokker eller blodårer i livmoren , er det ikke vanskelig å forstå at immunreaksjonen kan føre til funksjonssvikt, vevsskade og uregelmessig hormonell respons .

Kommentar

I 2021 avviste Faktisk..no mikrobiolog Runi Rogers med karakteristikker som «bare bachelor» og «sekretær i en misjonsorganisasjon». Hun advarte mot spikeproteinets spredning og mulige effekter på fertilitet og menstruasjon.

Vaksineforsker Gunnveig Grødeland svarte at hun ikke kjente til noen japansk studie som viste slik fordeling – den samme studien som i ettertid ble offentliggjort blant Pfizer-papirene etter rettskjennelsen.

Så hvem var egentlig mest oppdatert? «Faktasjekkere» med tilgang til pressestøtte og PR, eller en sannferdig mikrobiolog?

5. Spontanaborter

Pfizer-papirene viste at selskapet selv registrerte en svært høy andel spontanaborter blant gravide kvinner i løpet av de første 90 dagene etter vaksineutrullingen.

I dokumentet omtalt som 5.3.6 rapporterte Pfizer om 270 graviditeter . For over halvparten ble utfallet aldri registrert. Men blant de 32 tilfellene med kjent utfall, var resultatet dramatisk:

• 28 spontanaborter
• 1 dødfødsel
• Bare 1 fullført graviditet uten komplikasjoner

Likevel skrev Pfizer: «No safety signal identified.»

Dette ble sendt til FDA våren 2021, og burde utløst umiddelbar gransking og varsling. I stedet fortsatte myndighetene å anbefale vaksinen til gravide – uten forbehold.

Mange av de registrerte tilfellene med blødningsforstyrrelser kom fra samme grupper som rapporterte spontanaborter. Verken Pfizer eller FDA undersøkte den mulige – og opplagte – sammenhengen.

I juni 2021 uttalte Legemiddelverkets Steinar Madsen at det «ikke er noe som tilsier» at vaksinen påvirker menstruasjon, og at det « ikke finnes holdepunkter » for påvirkning av fruktbarhet. Men allerede da satt både Pfizer og FDA på interne data som viste utbredte blødningsforstyrrelser og en dramatisk andel spontanaborter.

Hvorfor angriper NRK dem som forsøker å rydde opp i nettopp disse korrupte kontrollorganene?

Pfizer visste at mRNA-lipidene samlet seg i eggstokker og testikler. Ikke en eneste langtidsstudie ble gjort for å vurdere konsekvensene.

Alt dette – og merk at det bare er glimt fra boken til Naomi Wolf, jeg har ikke nevnt hva boken fant om kreft – skulle holdes hemmelig fram til år 2097, hvis FDA hadde fått viljen sin.

Hvorfor bruker NRK sin journalistiske makt på å beskytte dem som kan ha bidratt til infertilitet, spontanaborter og død – mens de angriper de menneskene som faktisk prøver å stille spørsmål på vegne av offentligheten?

Når betalerne deres er folket, men lojaliteten går til legemiddelindustrien, hvem er det da egentlig de tjener?

Det er ingenting som tilsier at NRK har gode hensikter.

---

Denne artikkelen ble publisert på Kjetil Tveits Substack .

Den 2. april 2022 publiserte Maxar Technologies satellittbilder av Bucha med omegn, datert 19. mars – dagen da russerne i følge vestlige media, etterlot seg en mengde lik på Yablonskaya Ulitsa. Bildene ble gjengitt i ukrainske og vestlige medier som bevis.

Jørgen Chr.Thorkildsen.

Satellittbilde / Maxar – Yablonska Street

Disse bildene er av dårligere kvalitet enn bildene publisert i februar og april. Oppløsningen med antall pixler for februar var på 117 MB. Et  bilde blir lesbart med 100-110 MB. Bildet datert 19. mars var på kun 50 MB. MAXAR katalogen inneholder dog ingen bilder datert 19. mars. For øvrig har eierne lagt ned forbud mot å utlever disse bildene til russerne.

På grunn av den mangelfulle oppløsningen kan ikke det som fremgår av bildene entydig fastslås å være ofre. Påstandene, som dermed bygger på svært usikre bildebevis, baserer seg på vestlige medieoppslag, og er ikke bekreftet av uavhengige undersøkelser.

Satellittbilde / Oppløsning – 1 pixler = 30 cm / 1 pixel = 15 cm

Maxar jobber forøvrig direkte for U.S. Department of Defense, og leverer 90% av det materialet de benytter. Selskapet eies av Advent International, et USA-basert privat equity-selskap, som kjøpte selskapet i mai 2023 for 6,4 milliarder dollar. Blant eierne finner vi Wall Street flere selskaper inkludert et av de vanlige mistenkte, nemlig BlackRock. BlackRocks andel utgjør hele 8,6% av selskapet.

For å gjøre oss i stand til å foreta de nødvendige undersøkelser, må vi sammenholde satellittbilder med bildene tatt under pressefolkenes besøk i Bucha. Værdata vil være oss til hjelp, både for å kunne avgjøre når bildene ble tatt – og for å ha en formening om progresjon i nedbrytning av døde kropper. En del kunnskap om rettsmedisin er derfor nødvendig. Hvorfor er den naturlige hudfargen fortsatt tilstede? Hvorfor er blodet fortsatt rødt? Hvorfor er ikke nedbrytningen av kroppene kommet lenger – og de oppblåste kroppene – hvor er de? Den dagen bildene ble tatt –  3. april – var det regnvær, den eneste dagen med regn siden 24. mars. Enkelte av de dødes klær er nærmest tørre på oversiden, og våte på de delene av klærne som vender ned mot bakken. Ble de døde lagt ut under et opphold? Pakker med russiske stridsrasjoner liggende ved siden av. Er det noen sammenhenger her? Var det fortsatt mulig å sende nødsignaler om det som skjedde via internett og mobilnettet, til tross for at dette fungerte – i alle fall delvis – i løpet av mars måned? Dette er avgjørende spørsmål å finne svar på.

Jeg setter først opp en oversikt over antall dager de døde kroppene har vært eksponert under åpen himmel.

Vi har således at …

Fra den 11. mars til den 3. april er det 23 dager.
Fra den 19. mars til den 3. april er det 15 dager.
Fra den 30. mars (sist mulige drapsdag) til den 03. april er det ikke mer enn 4 dager.

Bildene som er tatt på bakkenivå, og som er vist under, må være tatt ikke tidligere enn den 03. april. Dette på grunn av regnvannet på bakken. Denne dagen var den første dagen med regn i Bucha etter den 24. mars. Frem til den 03. april var det derfor relativt tørt uten vannpytter i gatene.

Hvor langt vil nedbrytningen komme i løpet av de nevnte antall dager. I denne sammenheng er utetemperatur svært avgjørende. Derfor er kjennskap til værdata nødvendig.

Værdata

Værforholdene vist på satellittbildene stemmer overens med de nedlastede værdata. Den 19. mars 2022 var det pent vær, lettskyet og mye sol.

https://www.timeanddate.com/weather/@8516248/historic?month=3&year=2022

Det blir, som jeg har nevnt, hevdet at drapene ble utført så langt tilbake som den 11. mars. I løpet av perioden fra 11.mars og frem til den 19. mars steg dagtemperaturen jevnt fra 0 °C til 5 °C. Kun avbrutt av kortvarig fall i temperaturen den 12. mars, med noe regn. Den 13. mars var det snø i luften. I løpet av perioden 19. mars til 23. mars steg imidlertid dagtemperaturen uavbrutt fra 5 °C til 16 °C . Dagen etterpå falt dagtemperaturen igjen til 8 °C, etterfulgt av noe regn. Deretter steg temperaturen jevnt, med unntak av den 27. mars, til hele 17 °C dagen før russerne forlot Bucha.

Værdata 19.03 – 30.03

Med andre ord. Uvanlig varmt for årstiden, og dermed tilstrekkelig til nedbrytningen av døde kropper innenfor den tidsrammen det er tale om – og med lesbare tegn som en følge av det.

Værdata 30.03 – 03.04

Fra den 30. mars, da de russiske troppene trakk seg ut av Bucha, holdt dagtemperaturen seg jevnt på 10 °C, før den i løpet av 2. og 3. april falt til 2 °C. Den 3. april regnet det, som allerede nevnt, igjen for første gang siden 24. mars. Dagen etter, den 4. april, var temperaturen igjen oppe på 5 °C .

I løpet av perioden 11. mars til 4. april var det  til sammen 16 dager med sol, lettskyet pent vær. Totalt 24 dager med en gjennomsnittlig dagtemperatur på 8 °C. Det var kun tre dager med regn, den 12. og 24. mars i tillegg til 3.april. Med slike forhold vil en død kropp, under åpen himmel, være utsatt for nedbrytning / forfall / dekomposisjon. Og i et langt høyere tempo enn en kropp oppbevart i et kjølerom med temperatur på 4 °C.

Gruppe 1 – drept i perioden 1 – 3 april?

La oss se litt nærme på de tilgjengelige bildene. Et av de tre ofrene, som jeg inkluderer i Gruppe 1, fremgår av satellittbilde – lengst til høyre ved siden av en stabel med bygningsmaterialer. Vedkommende er iført blå jakke.

Gruppe 1 – Satellittbilde.

Satellittbildet, som er datert 19. mars, indikerer at vedkommende har ligget der i 14 dager – frem til den 3. april – den eneste regnværsdagen i perioden. For meg ser det ut til at kroppen ligger svært annerledes enn det satellittbildet antyder.

Vedkommende ligger inntil hjørnet av en lav stabel med bygningsmaterialer, og som av den grunn ikke kaster lange solskygger. Dermed er det mulig å ha en ide om både høyde og kroppsstilling.. Med utgangspunkt i at en europall, som fremgår av bildene, måler 1,20 x 0,80 m – er kroppen vist på bildet altfor liten. Vanlig høyde for menn er 1,8 m, eller en og en halv palles bredde. Dette stemmer åpenbart ikke. Og hvor er det blitt av blåfargen? Med pixler på størrelse 0,30 x 0,30 m må minst en pixel være ensfarget blå. Som jeg viste innledningsvis, vil denne pixelstørrelsen tydelig vise kroppsstillingen.

Satellittbildet stemmer ikke overens med forholdene på bakken og er derfor et åpenbart falsum. Et stykke dårlig håndverk.

Lever vedkommende, eller er det noen som har vært bortpå og rørt ved jakken hans … ? Gruppe 1 – To av de tre ofrene liggende ved paller med bygningsmaterialer. (Foto : AFP)

Det ser ut som om disse to ikke kan ha ligget ute på gaten siden 30. mars. Jakkene er jo ikke er så våte som regnværet skulle tilsi. Siden det regnet den 3. april – den eneste regnværsdagen siden 24. mars – må disse to derfor ha blitt lagt ut like før eller i løpet av et kortvarig opphold. Vi ser tydelig forskjell på de deler av klærne som har vært i berøring med underlaget, og de som ikke er like våte.

Å være bakbundet med håndjern eller strips fører til reduksjon i blodomløpet. Dette kan i løpet av 1 til 3 timer føre til nummenhet og en begynnende misfarging. I løpet av de neste 4 til 6 timer vil vi se de første tegn til koldbrann (nekrose). I hvilken grad båndet strammer er avgjørende, hvis ikke båndet blir løsnet på, vil koldbrann utvikle seg, og føre til spredning. Koldbrann oppstår bare i levende vev.

Gruppe 1 – Bildet viser den karakteristiske forskjellen i hudfarge. Likgrå hud kontra hud uten misfarging forøvrig. Vedkommende kan derfor ikke ha vært død i mer enn noen timer. Det kan ikke være mange timer siden vedkommende ble skutt.  (Foto : Mykhailo Palinchak)

Dette betyr at vedkommende på bildet har vært bakbundet, med fremskreden koldbrann, noe tid før drapet fant sted. Hvor ble vedkommende så fall oppbevart før dette? Og av hvem. Russerne hadde jo dratt sin veg?

Gruppe 1 – De tre ofrene avbildet foran stabler med bygningsmaterialer. (Foto : Ronaldo Schemidt / AFP)

Det avgjørende er nå å se på hvor langt nedbrytningen er kommet. I det følgende viser jeg hvordan denne forløper seg… tegnene på en langt fremskreden nedbrytning er, som vi skal se, ikke tilstede. Slike ting som oppblåste kropper på grunn av avgitt gass under nedbrytning, særlig i mageregionen – og påfølgende sprukket / revnet vev..

Rettsmedisinske data

De vanlige tegnene som følger et menneskes død er : dødsstivhet, likflekker og videre nedbrytning. I tillegg til dette kommer avkjøling, i det kroppstemperatur i løpet av et døgn får samme temperatur som omgivelsene. Ved å kombinere de klassiske dødstegnene og likets temperatur, er det mulig å ha noenlunde ide om dødstidspunktet.

Russiske kommentarer tar for seg dødsstivhet

Dødsstivhet, som starter i ansiktet med kjeven, begynner vanligvis 2–5 timer etter at døden inntreffer, og når det maksimale etter 12 timer. Deretter vil den avta, for så å forsvinne helt i løpet av 1–3 dager. Kroppsstillingen i dødsøyeblikket er avgjørende. Selv om russerne mener seg i stand til å påpeke dette, avstår jeg fra å gjøre det, først og fremst fordi jeg kun har adgang til bilder.

Fra dødstidspunktet vil insekter i løpet av noen timer øke i antall, og det selv med temperaturer nær 2°C. Etter 21 dager vil de ha forsynet seg med det meste av kroppsvevet.

Likeledes vil eksponering for oksygen ute på gaten føre til at fugler og gnagere finner det bryet verdt å delta i måltidet.

Huden blir mørkere, læraktig og noe mumifisert på grunn av sol og uttørking. Det som finnes av hud i skyggen forblir fuktig og får en grønn/svart farge på grunn av bakterieaktivitet. Døde hudceller løsner.

Gruppe 1 – Oppblåste kropper? Ingen tegn til det. (Foto:Michail Plainchar)

I perioden 14. – 24. mars – med temperaturer fra 10 til 16 °C – vil bakterier, uten tilførsel av oksygen, leve i de indre organene. Ved å fortære disse, blir det avgitt gass. Disse gassene blåser opp – først magen – og deretter de øvrige delene av kroppen.

Gruppe 1 – Oppblåste kropper? Ingen tegn til det. Bildet er tatt etter at det begynte å regne igjen. (Foto : Zohra Bensemra / Reuters)

I løpet av perioden 24. – 30. mars, de siste dagen før russerne dro sin veg, vil bakteriene ha gjort seg ferdige. Her vil det ikke være noe mer å hente for dem. Kroppen vil være så oppblåst at vevet sprekker. Gasser slipper ut. I løpet av denne perioden faller temperaturen fra 16 °C – til 4°C. Dette bremser noe på nedbrytningen, som pågår like fullt.

Lukten av råttent vev varer ved, selv om den avtar når det bløte vevet forsvinner. Det fremgår ikke av tilgjengelige medieoppslag om fotografer og reportere ble plaget av dette – med uttrykk av avsky, ubehag og vemmelse som følge.

Men det slutter ikke her. Mark dukker opp i munn, øyne og det som finnes av sår. De eter og eter. Men ingen ting varer evig. Sener og brusk er det siste de tar for seg, før bein blir mer synlig.

Det er ingen synlig bein på bildene som gjengitt fra hendelsene i Bucha.

Nedbrytning og misfarging av hud

En kropp blir vanligvis grå i løpet av få timer etter at døden inntreffer. Det begynne allerede etter 30 minutter til 2 timer. Etter 2 til 6 timer blir den tydelig. Noe som igjen er avhengig av temperatur og dødsårsak. Etter 12–24 timer er kroppen helt grå og med samme temperatur innvendig som i omgivelsene.

I løpet av 1. dag vil huden virke blek (livor mortis), på grunn av at blodomløpet opphører. I de områdene som vender ned mot bakken vil vi få en rødlilla farge. De områdene som vender opp vil bli bleke og voksaktige.

Gruppe 1 – Forskjellen på død hud, og hud som fremdeles inneholder noe blod, indikerer at døden inntraff for kun noen timer siden. Enten 2. eller 3. april. Sannsynligvis den 3. april – den eneste dagen med regn i april – fordi jakken, fra å være tørr på oversiden, er blitt gradvis våtere. Drapet ble derfor sannsynligvis utført under et opphold den dagen. (Foto : AFP)

I løpet av 2. dag vil vil den bleke fargen (livor mortis) bli mer tydelig, med mørkere lilla og blå flekker i områder som vender ned mot bakken. De første tegn på nedbrytning blir synlig. Grønnaktig farge, spesielt i mageregionen. Huden blir klam, og noe marmorering av huden.

I løpet av 3. dag vil grønnaktig misfargingen spre seg videre fra mageregionen til bryst, armer og bein. Huden blir preget av grønne, lilla eller svarte flekker. Oppblåsthet begynner på grunn av gassoppbygging fra bakteriell aktivitet. Dette får huden til å strekke seg og se glatt ut. Marmorering blir mer tydeligere. Lukt blir merkbart. Huden begynne å gli (hudglidning), fordi det ytre av de tre hudlagene løsner.

I løpet av 4. dag blir nedbrytningen mer og mer synlig. Huden blir grønn/svart, spesielt i overkropp, armer og bein. Oppblåsthet fortsetter videre, og blir tydeligere. Det oppstår væskefylte blemmer med hudglidning. Huden virker våt eller læraktig i enkelte områder. Mørke væsker lekker fra åpninger og avgir flekker på huden. Utseendet er nå tydelig endret, med grønne, svarte og lilla nyanser.

Ser vi noe av dette på bildene?  Nei, ikke utover det som gjelder for dag 1 og 2  – noe som tyder på at døden har inntruffet innenfor en slik tidsramme. Hvis de ikke da er blitt oppbevart i et kjølerom i forkant

Dekomposisjon av blod

Blodet er til å begynne med rødt. I løpet av timer koagulerer det til en tykk, gelélignende masse med mørkerød farge. Overflaten tørker og danner en tynn skorpe. Etter den første dagen blir blodet mørkere og får en rødbrun farge. Skorpen tykner, og virker matt. Etter to dager blir blodet mørkebrunt eller svart. Overflaten får en læraktig karakter med sprekker og flasser av hvis den tørker videre. Etter tre dager tørker blodpølen helt ut og får et tjærelignende utseende – sprekker opp ytterligere, og ligner tørket maling.

Gruppe 1 – Blodpøl på bakken. (Foto :Michailo Palinchar)

Bildet, som er tatt den 3. april – fem dager etter at russerne forlot Buch – på den eneste regnværsdag i perioden, viser blod med mørkerød og til dels rødbrun farge. De to liggende nærmest kan derfor ikke ha vært døde i mer enn 1 dag. Russerne kan derfor ikke ha drept dem.

Under hodet til en av de tre nærmest på bildet skimter vi den karakteristiske fargen til den russiske stridsrasjonen. Like ved en av de to lengre unna er den lett synlig.

Gruppe 1 i forgrunnen, og med en død person litt lengre unna som har en russisk stridsrasjon ved siden av seg..(Foto : Michael Palinchar)

Spørsmålet som melder seg så er: Er dette represalier mot dem av innbyggerne som ukrainerne regnet som overløpere?

Russisk stridsrasjon IRP Et offer som har et hvitt armbånd rundt venstre arm. – et tegn på å ha hatt kontakt med russerne. (Foto : Video / Reuters)

Mer om dette i del 5 av denne artikkelserien. Jeg tar da for meg dem jeg har gitt betegnelsen Gruppe 2, og hvor disse stridsrasjonene spiller en svært fremtredende rolle.

---

Dette er artikkel nummer 4 i en serie på seks.

Artiklene i denne serien er merket med emneknaggen @Bucha.

Signerte innlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.

Ukraina og landets vestlige støttespillere, som aner ubalansen i forhold til russiske våpen og ildkraft, står overfor faren for en implosjon som under første verdenskrig før eller siden.

M. K. Bhadrakumar.

Operasjon Spiderweb, angrepet på Russlands atomvåpenstyrke 1. juni der Moskva oppdager NATOs fotavtrykk – spesielt MI6 – var et vendepunkt i Ukraina-konflikten som kunne forstyrre fredssamtalene, tvinge president Donald Trump til å trekke seg tilbake fra president Vladimir Putin og avspore normaliseringen mellom USA og Russland, men i de 11 dagene som fulgte skjedde ingenting av det slaget.

(mplosjon er en prosess der objektet destruktivt komprimeres eller kollapser innover. Red.)

Diplomatiet vil fortsette. Trump forblir engasjert med Putin, og han viser ingen entusiasme for «Bidens krig». Et personlig møte i Det ovale kontor 5. juni mellom Trump og den besøkende tyske forbundskansleren Friedrich Merz kunne bare såvidt skjule uenighetene deres. Merz sa senere at han fortalte Trump privat at «han er nøkkelpersonen i verden som virkelig kan gjøre det [å bringe fred] – ved å legge press på Russland». Trump var imidlertid uberørt.

Nye fakta på bakken vil fortsette å forme diplomatiet, et fenomen som er endemisk for store kriger (for eksempel Korea eller Vietnam). Forrige helg gikk en russisk stridsvogndivisjon inn i Dnipropetrovsk-provinsen i retning Dnepr-elven for første gang i krigen, mens en nordlig fremrykning raskt rykker frem mot den strategiske byen Sumy, som nå bare ligger 25 km fra frontlinjen – og 200 km fra Kiev.

(Endemisk = noe som opptrer innenfor spesielle områder. Red.)

Ukraina og dets vestlige støttespillere, som føler ubalansen i forhold til russisk våpen og ildkraft, sårbarheten for store russiske missilangrep og den akutte mangelen på trente krigere, står overfor spøkelset om en implosjon som under første verdenskrig før eller siden. Dette dystre scenariet avler desperate handlinger av asymmetrisk krig. Ifølge spaltist David Ignatius i Washington Post, som er koblet til det amerikanske sikkerhetssystemet, vil «Ukraina være mer avhengig av etterretningstjenestene sine enn noensinne … hemmelige operasjoner kan utvikle seg til en «skitten krig» utenfor fronten, med mer målrettede drap, sabotasje og angrep … Operasjon Spiderweb var et dristig ukrainsk forsøk på å få orden på tingene … Andre sofistikerte operasjoner er under arbeid, forteller etterretningskilder meg».

Hva oppnådde Operasjon Spiderweb? Militært sett ingenting. Russere hevder at ingen strategiske bombefly ble ødelagt, og at det bare er et halvt dusin skadede fly. Den globale strategiske balansen har ikke vippet i Russlands disfavør. Det er faktisk sjokk og ærefrykt i det strategiske miljøet, inkludert i USA, over at START-avtalen, som ble møysommelig forhandlet av USA og Russland, har blitt brutt med angrepet på atomtriaden, og den gjensidige forståelsen om at de to stormaktenes atombombefly skal parkeres til enhver tid i åpent rom synlig for satellitter, har blitt forstyrret.

Det er ingen tvil om at Ukraina rett og slett ikke kunne ha gjennomført en så sofistikert operasjon med matematisk presisjon på tvers av Russlands enorme område som strekker seg over 11 tidssoner, uten vestlig etterretningssatellittdata i sanntid.

Dette er tider fulle av farer. USA har trukket seg fra våpenkontrollavtaler fra den kalde krigen, spesielt den sentrale avtalen om mellomdistanseraketter i 1987, og nye forhandlinger er umulige uten en løsning i Ukraina. I mellomtiden er Europas opprustning en fremvoksende realitet, og Russlands grense mot NATO har nettopp doblet seg i størrelse etter at Biden-administrasjonen overtalte Finland til å bli med i alliansen. Nye NATO-undergrupper, som den nordisk-baltiske aksen, dukker opp i Russlands nordlige arktiske nivå, preget av en høy grad av militær kapasitet og dypt fiendtlige holdninger til Moskva.

Det er tilstrekkelig å si at scenarier med lammelser av atomvåpenarsenalet og hårfine varslingstider er på vei tilbake, ettersom USA etter planen skal utplassere nye mellomdistanseraketter i Tyskland neste år, og det politiske presset for å koble dem med atomstridshoder vil være enormt. Tysklands nye høyreorienterte ledelse leker med ideen om egne atomvåpen! Merz har offentlig sagt at han ønsker samtaler med Frankrike og Storbritannia om å dele atomvåpnene deres.

Det er mot et så komplekst bakteppe av europeisk/eurasiatisk sikkerhet at Putins fullspektrede respons på Operasjon Spiderweb vil utfolde seg. Russland har stor innsats i diplomatiets hjul. Putin er ikke under press, ettersom Moskva konkluderte med at MI6-operasjonen 1. juni verken svekket Russlands atomavskrekkingsevne eller påvirket den militære balansen i krigen. Russland har tidligere også reparert strategiske bombefly. Men Putin er rasende over et så febrilsk forsøk fra vestlig etterretning på å undergrave fredssamtalene.

Det er ingen grunn til å tvile på den russiske eksperten Fjodor Lukyanovs prognose i regjeringsavisen Rossijskaya Gazeta:

«En respons fra Russland på søndagens … angrep er uunngåelig. Den vil sannsynligvis være proporsjonal med omfanget av Ukrainas angrep. Viktigere er at denne responsen ikke utelukkende vil være rettet mot Kiev. Den vil være en beskjed til alle involverte parter – inkludert USA og Vest-Europa. Russlands svar må gjenspeile konfliktens mangesidige natur og dens mange målgrupper».

I siste instans er Putins holdning berettiget, nemlig at ingen våpenhvile er mulig uten en grunnleggende avtale om vilkårene for en fremtidig løsning, og i mellomtiden er militærmakt for å skape nye fakta på bakken fortsatt det viktigste forhandlingsverktøyet. Samtalene så langt har foregått på Russlands vilkår, nemlig ingen ultimatumer, ingen kunstige tidsfrister og en nøye iscenesatt tilnærming til dialog. Prosessen bør derfor fortsette, spesielt siden Trump, som også ønsker samtaler, er en viktig aktør og uunngåelig vil forbli det, ettersom reelle samtaler for å forme en europeisk sikkerhetsarkitektur ennå ikke har begynt. «De grunnleggende årsakene til konflikten» må også tas tak i, og endrede forhold på bakken i en utmattelseskrig myker nesten alltid opp selv de mest rigide posisjonene.

(Et ultimatum er en sterk og ofte ufravikelig kravstilling som presenteres av en part i en konflikt eller forhandling, hvor det gis en tidsfrist for aksept eller avslag. Red.)

Trump har i stillhet signalisert sin intensjon om å forbli engasjert med Putin ved å invitere ham til å mekle med Iran om atomspørsmålet, som er en utenrikspolitisk prioritet. Putin var enig og reiser til Teheran i de kommende ukene.

Det finnes også andre signaler. Trump skal angivelig råde lovgivere til å gå sakte frem med et lovforslag fra senator Lindsey Graham som oppfordrer til «beinknusende» sanksjoner mot Russland. Trump vil mest sannsynlig vanne ut G7-uttalelsen etter toppmøtet i Canada 15.–17. juni. NATO-toppmøtet (24.–25. juni) i Haag trimmer ned den Ukraina-relaterte delen av agendaen. Europeerne er rasende. Frankrikes president Emmanuel Macron får utløp for sinnet sitt ved å besøke Grønland 15. juni, på vei til G7-toppmøtet, i et tegn på støtte til det territoriet Trump begjærer.

---

Denne artikkelen ble publisert i The New Indian Express.