Finansminister Jens Stoltenberg sa i Stortinget 21. mai om Oljefondets investeringer: «Vi har trukket oss ut av selskaper, og er ikke investert i selskaper som leverer våpen til Israel ». Han gjentok det samme overfor unge studenter på sitt besøk på Universitetet i Agder 26. mai.

Øyvind Andresen.

La oss ta en faktasjekk:

I det amerikanske våpenselskapet RTX tredoblet Oljefondet sine investeringer fra 2023 til 2024 (fra 6,7 til 19,5 milliarder kroner). RTX er verdens nest største våpenprodusent og lager bomber i tillegg til styringssystem for andre selskapers bomber. Bombene veier opp til ett tonn og har ført til enorme skader på mennesker og bygninger på Gaza.

Hva sier du til dette, Stoltenberg?

I Tysklands største våpenprodusent Rheinmetall tredoblet Oljefondet sine investeringer i løpet av 2024 (fra 2,2 til 7,3 milliarder kroner). De leverer ammunisjon til tanks til Israel, og de lager granater med hvitt fosfor. Israelske Elbit produserer også hvitt fosfor-granater, og Amnesty har bevist at Israel bruker dem mot sivile i Gaza . Rheinmetall har gått sammen med Elbit for å lage nye granater.

Hva sier du til dette, Stoltenberg?

Andre våpenprodusenter er General Electric og General Motors, som produserer henholdsvis motorer til bruk i helikoptere og tunge kjøretøy som brukes av det israelse militære (IDF). Oljefondet har dessuten investeringer i det tyske selskapet ThyssenKrupp , som leverer krigsskip som har angrepet Gaza og Valero Energy Corp. , som forsyner israelske militære fly med drivstoff.

Hva sier du til dette, Stoltenberg?

Verdens største produsent av anleggsmaskiner er amerikanske Caterpillar . IDF bruker Caterpillars armerte D9-bulldosere til å rive palestinske hjem og ødelegge infrastruktur. Det er dokumentert ved flere anledninger at disse bulldoserne kjører over og begraver palestinere i massegraver. I krigen i Gaza og i Libanon bruker IDF i stor grad også fjernstyrte kampbulldosere ( robdozers ) som er en automatisert versjon av Caterpillars D9-bulldosere.

I juni 2024 trakk kommunal Landspensjonskasse KLP ut sine investeringer i Caterpillar «på grunn av fare for å bidra til brudd på menneskerettighetene og folkeretten på Vestbredden og Gaza.» Samme år økte Oljefondet sine investeringer i Caterpillar med 8 milliarder, til 24,3 milliarder.

Hva sier du til dette, Stoltenberg?

Konklusjon: Den norske staten økte via sitt pensjonsfond i 2024 kraftig sine investeringene i selskaper som produserer våpen, droner, drivstoff og forskjellige typer overvåkingssystemer og kjøretøy til Israel Defense Forces (IDF) og som brukes i krigen mot det palestinske folket på Gaza.

Hva sier du til dette, Stoltenberg?

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Øyvind Andresen.

Faksimile fra Klassekampen 12. juni 2025.

Nøyaktig dette har faktisk vært rettssak på – med massiv bevisførsel: Dyrefett vant. Likevel fortsetter norske helseeksperter å advare – som om vi mangler kunnskap om smør, eggeplomme og fett kjøtt.

Kjetil Tveit.

En kvinne jeg kjenner bodde på 1980-tallet hos urfolk: inuitter i Nord-Canada, mens hun var gravid med sitt første barn. Hun fikk god hjelp fra innbyggerne i den lille landsbyen. Da barnet skulle over fra morsmelk til fast føde, lærte hun at kjøttet først skulle tygges av moren og deretter gis direkte fra munn til munn. Fett var høyt verdsatt – feite kjøttstykker var mer verdifulle enn magre.

Grønnsaker eller frukt spiste de ikke. Litt bær kunne man finne om høsten, men disse inneholdt minimalt med karbohydrater, og i stedet for sukker på bærene brukte de selolje.

Kostholdet deres var med andre ord ketogent (lavkarbo/høyfett, mindre enn 20 g. karbohydrater per dag), og i praksis nesten carnivore (kun animalsk føde, null karbohydrater). Dette er ikke et unntak, men et mønster som går igjen i tradisjonelle samfunn over hele verden før jordbruket tok over. Det er slik mennesker har spist gjennom mesteparten av sin evolusjonære historie.

Så hvordan har det moderne kostholdsregimet klart å konkludere med at Nestlé-fabrikert babygrøt og smoothieposer, der nesten 100 % av energien er sukker, er den optimale starten på livet? Det er selvsagt bare tull. Man trenger ikke være konspirasjonsteoretiker for å se at dagens ernæringsforskning er styrt av industriens interesser.

I dag ville eksperter som Tine Sundfør, Kjetil Retterstøl eller Jøran Hjelmesæth – eller helseinfluensere som Ingeborg Senneset og Kaveh Rashidi – advart henne. Kanskje til og med rapportert henne til barnevernet, for å ha gitt barnet naturlig mat.

Det absurde er at nettopp dette spørsmålet – hva barn bør spise når de går over fra morsmelk til fast føde – faktisk har vært oppe i en stor rettssak i Sør-Afrika. Og det var ikke Nestlé og gjengen som vant.

Et enkelt råd – og en absurd rettssak

I 2014 svarte professor Tim Noakes på et spørsmål fra en mor på Twitter. Hun lurte på hva hun burde gi barnet sitt når det skulle begynne med fast føde. Noakes svarte enkelt og direkte:

«Baby doesn’t eat the dairy and cauliflower. Just very small amounts of the meat. And just as well. Baby doesn’t need the carbs. Healthy high fat breast milk must be the main source of nutrition. Key is to wean baby onto LCHF» .

(LCHF betyr Low Carb, High Fat – altså et kosthold med lite sukker og stivelse, men rikelig med naturlig fett og animalske næringsstoffer, slik som kjøtt, egg og smør.)

Ett råd, på 140 tegn. For dette ble han anmeldt til helsemyndighetene i Sør-Afrika , anklaget for uetisk og potensielt farlig adferd.

De fleste ville kanskje lagt seg flate, trukket tilbake tweeten og beklaget. Men Noakes gjorde det stikk motsatte – han tok kampen, og gjorde rettssalen til en vitenskapelig slagmark.

Tim Noakes er ikke hvem som helst. Han er A1-rated av National Research Foundation i Sør-Afrika – en æresklassifisering kun gitt til forskere med internasjonalt gjennomslag. I løpet av sin karriere har han endret paradigmet i sine fagfelt hele seks ganger , både innen idrettsmedisin og ernæring. Han er en idealist for det som er sant– og grunnlegger av Eat Better South Africa , en organisasjon som hjelper fattige og marginaliserte med å gjenvinne helsa gjennom ketogent kosthold og utdanning. Når han vet han har rett, gir han seg ikke – heller ikke når han settes på tiltalebenken.

I stedet for å krype til korset leverte Noakes og hans team 4000 sider dokumentasjon , over 900 fagfellevurderte studier og 12.000 PowerPoint-slides . Det var en vitenskapelig forsvarstale uten sidestykke i ernæringshistorien – og det var aktoratet som sto tomhendt tilbake. Ikke én studie. Ikke én pasienthistorie. Ikke én klinisk dokumentert skade.

Han demonstrerte i detalj hvorfor rådet hans ikke bare var trygt, men forankret i biologisk virkelighet og klinisk erfaring.

Aktoratet, på sin side, kunne ikke legge fram én eneste pasient som hadde tatt skade. Ikke én. Ingen randomisert kontrollstudie. Ingen klinisk dokumentasjon. Bare frykt, moderne tradisjon og vage henvisninger til konsensus.

Og det var ikke engang Nestlé som sto bak denne gangen.

Retten frikjente Tim Noakes fullstendig. Ikke bare fordi han ikke hadde gjort noe galt – men fordi han hadde rett .

Vil du vite mer om hva som faktisk ble lagt frem i retten – og hvorfor det knuste motparten – kan du lese The Real Meal Revolution (2015) , som Noakes var medforfatter på, og Ketogenic: The Science of Therapeutic Carbohydrate Restriction (2023) , hvor han er en av redaktørene og bidragsyterne. Begge gir et unikt innblikk i både bevisene, ideologien og motstanden.

Klovneriet og språket

Det mest påfallende ved norsk presse når den omtaler lavkarbo, keto eller carnivore, er ikke hva den sier – men hvordan den sier det. Det handler ikke om bevis, men om følelse . Ikke forskning, men formuleringer . Som når Aftenposten skriver at en kvinne «mener» at hun ble frisk av å spise kjøtt, mens Helsedirektoratet slår fast at dietten er «omstridt», «ensidig», og «ikke gir nødvendige næringsstoffer».

Ordvalget er aldri tilfeldig. Det snakkes ikke om «erfaringer», men om «anekdoter». Ikke om kosthold, men om «innholdsfattige dietter». Folk «hevder» å ha blitt bedre – ekspertene «vet» at det er farlig.

Slik konstruerer man et moralsk hierarki: på toppen sitter autoritetene, i midten de veltilpassede som følger kostholdsrådene, og nederst – i skyggene – sitter de uansvarlige som tror de vet bedre enn staten.

Mediene fungerer som menighetens høyttaleranlegg. De advarer mot «mirakelkurer», «kjappe løsninger» og «kyniske kostholdsprofeter». De maler et fiendebilde: naive forbrukere lures av influencer-typer som «tjener penger» på folks håp. Som om ikke Nestlé og annen matvare- og medisinindustri har gjort det samme i hundre år – med statlig velsignelse.

Det er dette som er klovneriet: Når en kvinne sier hun har blitt frisk, svarer systemet ikke med dokumentasjon, men med en standardisert moralsk rynking på nesen. Når noen går ned i vekt, får bedre fordøyelse, blir kvitt eksem eller psykiske plager, kalles det «kortvarige effekter» og «subjektive opplevelser». Og alltid med et lite ekko i margen: «Ikke prøv dette hjemme».

Paradokset er komplett: Det er de samme aktørene som etterlyser vitenskapelig bevis, som selv aldri viser til ett eneste klinisk forsøk. I stedet gjemmer de seg bak «konsensus» – det samme retoriske skjoldet aktoratet i Sør-Afrika trodde de kunne bruke mot Tim Noakes – men ble knust.

Personlige suksesshistorier møtt med moralsk panikk

Når Cecilie Helen Hansen i Aftenposten forteller at hun har blitt frisk av kjøtt og fett, skulle man tro det ville vekke nysgjerrighet. Kanskje noen spørsmål. Kanskje en klinisk oppfølging. I stedet utløser det en slags moralsk panikk i helse-Norge.

Ekspertene svarer med samme tonefall som man bruker overfor en tenåring som har begynt å røyke på taket bak gymsalen. Linda Granlund i Helsedirektoratet kommer med advarsler om framtidig næringsmangel, fiberunderskudd og skjult fare:

«De negative effektene […] inntreffer ikke nødvendigvis innenfor et så kort tidsrom som ti måneder».

Altså: Du føler deg frisk nå, men bare vent – staten vet bedre.

Dette er kjernen i den paternalistiske logikken: Det spiller ingen rolle om du faktisk er symptomfri, har gått ned i vekt, fått bedre hud, energi, og er glad. Det er “falsk glede”. Du har gjort det feil. Du har ikke fulgt oppskriften. Du er et dårlig forbilde.

Og skulle du være fristet til å gi rådet videre, blir du mistenkt for å være en influenser, som i norsk helsespråk er synonymt med skurk. Da gjelder ikke erfaring; du en skadevolder.

Ingen spør hvordan det kan ha seg at offisielle kostholdsråd – fulgt av hele befolkningen i tiår – aldri gjorde henne bedre. Ingen stiller spørsmålet: Hvis statens råd var så balanserte, hvorfor lå hun da så mye i sengen i fem år?

Ekspertene, influenserne – og Nestlé som ingen nevner

Hvis en privatperson deler erfaringer med kosthold på internett, er det et folkehelseproblem. Slike personer omtales som påvirkere , eller som naive målgrupper for andre kyniske påvirkere.

Bedring på carnivore eller keto, følges av en retorisk advarsel: Ikke gjør dette hjemme. Ikke tro på enkeltpersoners erfaring. Ikke vær lettlurt. Det samme språket man bruker om pyramidetrening og hestekur for COVID.

I spissen for kampanjen står gjerne Erik Arnesen, Jøran Hjelmeset, Tine Sundfør og Kjetil Retterstøl – med nøkkelord som ensidig , ekstremt , mangelfullt og midlertidig . Det handler ikke om forskning, men om å mistenkeliggjøre motivasjon: Har du hatt nytte av kostholdet er du har du manipulert. Har du startet en gruppe på Facebook, tjener du kanskje penger . Da er du direkte livsfarlig.

Og så kommer de inn: de autoriserte influenserne.

Ingeborg Senneset og Kaveh Rashidi fungerer som stats- og industri-sertifiserte helseinfluentere . De fremstår som kunnskapsrike, men viser sjelden til verken kunnskap eller forskning. I stedet representerer de et slags offentlig sanksjonert følelsesmessig autoritetsnarrativ: De advarer, forhåndsdømmer basert på gruppetilhørighet, og krenkes på vegne av vitenskapen.

Senneset advarer mot lavkarbogrupper på Facebook, fordi folk selger kostholdsplaner. Rashidi kritiserer mennesker som «tar grep om egen helse» – hvis grepene ikke er i tråd med Helsedirektoratets brosjyre. Problemet er ikke at de mener noe, men at de aldri dokumenterer det. De appellerer til tillit – ikke evidens.

Og her når klovneriet sitt klimaks:

De samme menneskene som stempler Thor Foseid som helsefarlig for å selge lavkarbo-oppskrifter, nevner aldri med ett ord at Nestlé – som produserer sukkerholdig babygrøt, energibarer og helfabrikkert pasienternæring – opererer i full harmoni med statens kostholdsråd. Cecilie Helen Hansen spiser entrecôte og smør og blir symptomfri. Da er det ekstremt. Når Nestlé selger puré med fruktsukker eller ultraprosseserte vegetabilske frøoljer til spedbarn – da er det trygg ernæring.

De viser ikke til forskning

Ingen journalister spør om Sundfør, Arnesen eller Rashidi kan vise til RCT-studier der grønnsakspuré og puffet mais gir bedre effekt på tarmhelse enn innmat, gelatin og fett. Det er ikke sånn samtalen foregår. Det holder å si: «Vi har ikke nok dokumentasjon». Det betyr egentlig: «Vi liker ikke den dokumentasjonen».

Et merkelig trekk ved kostholdsdebatten i Norge, særlig når det gjelder lavkarbo og carnivore, er at det hele tiden refereres til forskning – uten at den noen gang legges frem. Det snakkes om «konsensus», «anbefalinger» og «det best tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget», men ingen viser til en konkret studie. Ingen lenker. Ingen tall. Ingen metoder. Ingen effektmål.

Når Helsedirektoratet advarer mot carnivore, heter det at «de negative effektene kan komme over tid», at «man får mangel på fiber», at «kostholdet er ensidig» og «kan gi økt risiko for sykdom». Dette er ikke forskningsformuleringer – det er intuisjoner og hypoteser presentert med autoritetens tonefall. Og det får aldri motstand. Journalisten spør ikke: Hva bygger dere dette på? Hvilken studie? Hvilke data?

Når Tine Sundfør uttaler at man «går like mye ned i vekt ved å kutte fett som ved å kutte karbohydrater», viser hun ikke til en metaanalyse. Hun henviser til konsensus.

Når Kjetil Retterstøl sier at kolesterolet blir høyere på ketogen diett – og at det derfor kan føre til hjerteinfarkt flere år frem i tid – nevner han ikke at det finnes studier som viser det motsatte . Han nevner ikke at LDL alene er en ubrukelig markør for risiko uten å vurdere partikkelstørrelse eller metabolsk kontekst. Det holder å si: «Jeg har sett det på pasienter».

Det mest groteske er at man anklager folk som Tim Noakes eller Cecilie Helen Hansen for å være udokumenterte . Noakes stilte med over 900 fagfellevurderte artikler og 12 000 slides i retten. Cecilie har egen kropp som datagrunnlag – og flere års klinisk historie med ikke-virkende behandling. Likevel er det hun som må forklare seg.

De som til enhver tid hevder å representere vitenskapen , unndrar seg alltid det vitenskapelige spørsmålet: Hva er evidensen?

«Kjapp løsning», «ekstrem diett» – og andre merkelapper som skjuler virkeligheten

Et av de mest gjennomgående retoriske grepene i norsk presse er å ramme inn lavkarbo, keto og carnivore som kjappe løsninger . En slags kostholdsmessig botox. Noe man gjør i et anfall av desperasjon – og som selvfølgelig vil straffe seg etter hvert. Journalistene stiller det ledende spørsmålet: «Men er det egentlig så lurt?» – for så å hente inn autoriteter som kan forklare at man kan få i seg for mye vitamin A , miste fiber , gå glipp av viktige planter eller ødelegge kolesterolet på sikt .

Kuren er for effektiv – derfor må den være farlig.

For pressen og helsemyndighetene finnes det ingen måte å bli frisk raskt som ikke er suspekt. Vektnedgang som skjer på en uke er «jojo-slanking». Symptomfrihet etter to måneder er «anekdote». Det er ikke sunt å bli frisk på feil måte.

Ironisk nok er det mange av de samme ekspertene som anbefaler kaloritelling, slankesprøyter og fedmekirurgi . Det er ansvarlig. Å fjerne magesekken er «god evidensbasert behandling». Å kutte brød og juice? Farlig.

Den kliniske virkeligheten sier noe annet. Studier viser at lavkarbo gir bedre kompliance enn fettfattig kost. Keto gir bedre metthetsfølelse, lavere insulin, bedre triglyserider og mer stabilt blodsukker. At folk faktisk holder seg til denne dietten over tid – fordi de føler seg bedre – burde vært et tungt argument for å ta den på alvor.

Egoistisk, kroppsfiksert og kynisk – med mindre du jobber for staten

Når folk tar grep om egen helse, endrer kostholdet sitt og får det bedre, reagerer systemet med umiddelbar mistro. De blir mistenkeliggjort for å være egoistiske, kroppsfikserte, kyniske eller lettlurte.

Et talende eksempel er Aftenpostens kommentar med overskriften « Ikkje dyrk deg sjølv, dyrk potet » , hvor hele lavkarbobevegelsen og helsebevisste unge mennesker karikeres som selvsentrerte, skjermfaste, kosmetisk opererte, isbadende metforminjunkies som ville knekt en negl i krig. Det er en karikatur så voldsom at det nesten virker som forfatteren føler seg truet.

Her er det viktig å merke seg dobbeltmoralen: Når du tar kontroll over eget kosthold, er det egoisme. Når de gir råd i VG, Aftenposten og via Helsedirektoratet – ofte med lønn, verv og koblinger til industri – da er det samfunnsansvar.

Ingeborg Senneset, som selv er helseinfluenser med plattform og makt, skriver at folk som tilbyr kostholdsplaner «tjener penger på folks angst». Hun peker ut navn, Facebook-grupper og nettsider som trusler. Det hun ikke sier, er at hun selv tjener penger på å avskrive dem . At hun selv fronter en hel serie artikler, konferanser og kampanjer der hennes versjon av «kunnskapsbasert kosthold» fremmes – uten krav til dokumentasjon, men med tillit til autoritet.

Kaveh Rashidi gjør det samme. Han har vært en gjenganger i mediene, uttaler seg som fastlege og forfatter, og advarer jevnlig mot dietter som «ikke er i tråd med konsensus». Når han gjør det, regnes det som opplysning. Når noen svarer med erfaring eller fakta – da er det helseskadelig påvirkning.

Forskjellen er ikke kunnskap. Forskjellen er hvilken side av bordet du sitter på.

Når erfaring møter autoritet – og vinner i retten

I Norge risikerer du å bli ledd ut eller sensurert dersom du sier at barn ikke trenger sukker og korn. I Sør-Afrika ble du stilt for retten.

Da professor Tim Noakes på Twitter antydet at det er naturlig å gi barn ekte mat – mat med lite sukker og stivelse, men rikelig med fett og næring – ble han anmeldt for uetisk og farlig adferd.

Det hele kunne vært avfeid som en storm i et vannglass. I stedet ble det en rettsprosess som varte i over tre år. 28 offentlige høringsdager. Mer enn 900 fagfellevurderte studier lagt frem. Og hele 12 000 PowerPoint-slides fra Noakes og hans forsvar.

Det var en rettssak som avslørte mer enn bare en uenighet om ernæring. Den avslørte hele maktstrukturen i moderne helsevesen: autoritet over evidens. Retten frikjente Noakes fullstendig – og etterlot aktoratet som det de egentlig var: et talerør for et gammelt dogme, uten forskning, men med posisjon.

Fakta eller frykt: Hva sier forskningen egentlig?

Etter at Tim Noakes vant, burde man trodd at debatten ville løfte seg. At argumentene endelig måtte veies – ikke bare gjentas. Men nei. De samme påstandene gjentas i Norge som før, uten kilder, uten tall og uten skam. La oss derfor se nærmere på noen av dem – og hva vitenskapen faktisk sier.

1. «Du får i deg for lite fiber»

Dette er kanskje den vanligste advarselen – og samtidig en av de mest overforenklede. Ja, fiber finnes nesten bare i planter. Og ja, fiber kan ha en funksjon hvis man spiser mye karbohydrater, fordi det bremser opptaket. Men trenger kroppen fiber i seg selv?

Forskningen sier: Nei.

Fiber er ikke et næringsstoff, men et strukturelt plantemateriale – og kroppen har ingen essensiell funksjon som er avhengig av det. Mange som kutter fiber, særlig i form av korn og belgvekster, rapporterer bedre fordøyelse, mindre luft, og færre symptomer på IBS.

Så hvorfor viser noen studier at mer fiber gir bedre helse?

Fordi de som spiser mest fiber, ofte spiser hel mat – og unngår ultraprosesserte karbohydrater. Når karbohydrater er «pakket inn» i planteceller og fiberstrukturer – som i grønnsaker, bær og rotfrukter – gir de en langsommere blodsukkerrespons. Men det er ikke fiberet som gir helse. Det er fraværet av blodsukkerkaos.

Å legge til fiber som et slags magisk pulver – ved siden av junk food eller fabrikkgrøt – gir ikke den samme effekten. Det er som å si at filteret i sigaretten gir bedre helse. Det stemmer kanskje i en assosiasjonsstudie – men det beste valget er fortsatt å la være å røyke. På samme måte er det ofte bedre å la være å oversvømme kroppen med karbohydrater i utgangspunktet.

2. «Man kan få mangel på vitamin C»

Dette bygger på en feilslutning: at vitamin C-mangel (skjørbuk) oppstår automatisk uten frukt og grønt. Det stemmer ikke.

Noakes og andre har vist til både historiske og biokjemiske data: Vitamin C trengs i høyere doser først og fremst når kroppen er under glykotoksisk stress – altså når man spiser mye sukker og raffinerte karbohydrater. På ketogent kosthold reduseres behovet for C-vitamin dramatisk. Lever, kjøtt og fett gir mer enn nok til å opprettholde normal funksjon – særlig hvis man spiser animalske matvarer i helhetlig form, inkludert innmat.

3. «Du får ikke i deg nok folat»

Dette er en påstand som ofte gjentas – gjerne uten at man nevner hvor folat faktisk finnes. Mange tror nemlig at folat = grønne blader. Men folat, eller vitamin B9, finnes i mange animalske matvarer – bare i en mer biotilgjengelig og stabil form.

Lever er blant de aller rikeste naturlige folatkildene vi har, og små mengder dekker dagsbehovet mange ganger over. Eggeplommer, kjøtt, fisk og meieriprodukter inneholder også folat – i former kroppen tar opp langt bedre enn den syntetiske folsyren som tilsettes frokostblandinger.

Så hvorfor hevdes det likevel at kjøttkost gir folatmangel?

Fordi man antar at alle som kutter plantekost spiser ensidig. Men de som følger en bevisst animalsk diett – med innmat, egg og fett – får i seg folat i rikelige mengder. I tillegg reduseres behovet for folat på lavkarbokost, siden glukosemetabolismen (som krever B-vitaminer) er redusert.

Og så kan man gjerne stille det opplagte spørsmålet:

Hvis det virkelig er en utbredt risiko for folatmangel blant folk som spiser carnivore – hvorfor hører vi da aldri om noen som har folatmangel på carnivore?

Med andre ord: Man advarer mot et problem man ikke har klart å dokumentere i virkeligheten.

4. «Rødt kjøtt gir kreft i tykk- og endetarm»

Dette er kanskje den mest seiglivede og mest feilrepresenterte påstanden i hele kostholdsdebatten. Argumentet hviler tungt på epidemiologiske studier – altså observasjoner, ikke eksperimenter – som viser en viss korrelasjon mellom bearbeidet kjøtt og tarmkreft.

Men som Tim Noakes og flere andre har påpekt: De samme studiene avslører også at de som spiser mest bearbeidet kjøtt, også røyker mer, drikker mer, sover dårligere og beveger seg mindre. Det er livsstilspakker , ikke matvarer, vi ser i slike data. En pølse på vei hjem fra byen – ledsaget av en øl i hånda og en røyk i munnviken – er ikke et kontrollert kostholdseksperiment. Likevel brukes det som om det var det.

I tillegg er begrepet «bearbeidet kjøtt» blitt en sekkekategori uten presisjon. Det finnes enorme forskjeller på en speket chorizo laget av kjøtt, salt og urter – og en fabrikkpølse full av sukker, stivelse, vegetabilske oljer og nitrat. Likevel behandles begge som like «farlige». Det er intellektuelt useriøst – og det tåler ikke møtet med biokjemien.

For sannheten er at animalsk fett og kjøtt er stabile næringskilder, også når de varmes opp, kvernes eller tørkes. I motsetning til flerumettede planteoljer oksiderer ikke animalsk fett like lett. Du kan steke smør og talg. Prøv det samme med solsikkeolje, så skjønner du forskjellen.

Sammenlign gjerne med karbohydrater: Når du kverner korn til pulver, går blodsukkeret til himmels. Når du kverner kjøtt til karbonadedeig, skjer det… ingenting. Blodsukkeret forblir stabilt. Det sier ganske mye.

Til syvende og sist: Rødt kjøtt har blitt utpekt som syndebukk, ikke fordi det er farlig, men fordi det står i veien for et ideologisk og økonomisk narrativ – om plantebasert helse og industriell «bærekraft».

5. «Det er for mye mettet fett»

Dette er en av de eldste og mest seiglivede advarslene i ernæringslæren: At mettet fett – særlig fra dyr – fører til hjerte- og karsykdom. Problemet? Påstanden holder ikke vann i kontrollerte studier. Metaanalyser av randomiserte forsøk viser ingen klar sammenheng mellom mettet fett og økt dødelighet. Flere peker i motsatt retning.

Mettet fett fra smør, kjøtt, egg og melk er stabilt, næringsrikt og biotilgjengelig. Og viktigere: Det er helt grunnleggende for mennesket fra starten av. Morsmelk gir omtrent 50–55 % av energien fra fett, og omtrent halvparten av dette er mettet fett. Dette betyr at et spedbarn, i sin mest sårbare og utviklingsintensive fase, lever på et naturlig LCHF-kosthold – satt sammen av naturen selv.

(Fett gir over dobbelt så mye energi per gram som karbohydrater og protein – 9 kcal mot 4 – og derfor ser vi slike høye energiprosenter selv om fettinnholdet i volum ikke dominerer.)

Det stopper ikke der. Når kroppen lagrer energi, gjør den det i form av… mettet animalsk fett. Det er vår biologiske sparekonto. Når du overspiser, lagrer du ikke fiber eller stivelse – du bygger opp lager av akkurat det samme fettet du advares mot å spise. Så når du fester, spiser du i praksis for å fylle opp lageret av mettet fett. Og når du faster, tærer du på det.

Det er vanskelig å finne noe mer naturlig enn dét.

Likevel er det én ting motstanderne alltid vender tilbake til: LDL-kolesterolet . På lavkarbo/høyfett-diett får noen – særlig slanke personer – et forhøyet LDL-nivå. Dette brukes som trumfkort i nesten enhver advarsel mot ketogent kosthold, selv om alle andre markører ofte bedres.

For hva skjer samtidig? HDL øker. Triglyserider faller. Insulin og betennelse reduseres. Blodsukker stabiliseres. Man blir med andre ord frisk fra metabolsk syndrom og prediabetes. Kroppen går i balanse.

I dag finnes det ikke én eneste studie som dokumenterer økt risiko for hjerte- og karsykdom blant personer med høyt LDL, dersom HDL er høyt og triglyserider er lave .

Tvert imot har blant andre Dave Feldman – en uavhengig forsker og dataanalytiker – utlovet en dusør til den som kan dokumentere det motsatte: altså at høyt LDL, kombinert med høyt HDL og lave triglyserider, gir økt risiko. Foreløpig har ingen greid det.

Jøran Hjelmesæth , som ofte forsvarer kolesterolhypotesen i media, burde kjenne sin besøkelsestid. Hvis han virkelig sitter på en studie som bekrefter sin egen påstand, kan han jo sende den til Feldman – og samtidig tjene noen ekstra tusenlapper. To fluer i én smekk: dokumentere hypotesen sin og få betalt for det. Ingen har klart det til nå.

Kanskje dette er grunnen til at man i stedet tyr til medie-manipulasjon?

I 2018 gjennomførte NRK Forbrukerinspektørene et eksperiment der journalist Marit Evertsen Grimstad byttet ut alt fett med kokosfett i to uker. Resultatene ble vurdert av Retterstøl – med dystre advarsler om kolesteroløkning. Det hele ble rammet inn som skremselspropaganda: Totalkolesterolet økte fra 5,6 til 5,8 – og LDL fra 3,6 til 3,7 mmol/L.

Men hva ble utelatt?

Jo – HDL økte dobbelt så mye som LDL . Triglyseridene falt . Lipoprotein(a) sank. Resultatene tydet på bedring – men dette ble ikke nevnt i programmet . Man måtte fryse videobildet for å lese det selv. I stedet advarte Retterstøl hypotetisk om at “hvis kolesterolet hadde økt til 6,6” – da kunne risikoen økt med 50 %. En fiktiv krise, framstilt som en konklusjon.

Programmet ble altså ikke bare selektivt – det ble i praksis villedende . For Grimstad fikk sannsynligvis bedre helse av kokosfett, men ble likevel skremt til å kutte det ut – på grunnlag av en fingerøvelse i hypotetisk risiko. Det er dette som skjer når et kostholdsregime er mer opptatt av modellene sine enn av menneskers faktiske responser .

Så hva står vi igjen med?

En situasjon der folk får høre at de må frykte LDL – selv om kroppen deres viser tegn til balanse. En presse som filmer faktiske forbedringer – og velger å ikke nevne dem. Og et ekspertvelde som hevder å følge vitenskapen, men aldri viser til studiene.

LDL-hypotesen lever altså ikke fordi den er godt dokumentert. Den lever fordi den er nyttig.

Fanget med kjøtt – men ingen mangler

I 1928 lot den islandske arktisfareren og antropologen Vilhjálmur Stefánsson seg frivillig låse inne sammen med kollegaen Karsten Anderson – i ett år – under streng medisinsk overvåkning ved Bellevue Hospital i New York. Ifølge The Real Meal Revolution og andre bøker der professor Tim Noakes er medforfatter, var hensikten å teste hvorvidt et rent animalsk kosthold kunne føre til mangelsykdommer. Stefánsson hadde tross alt levd på denne dietten i årevis blant inuittene, som han studerte som antropolog – og som i praksis levde uten plantekost.

Legene forventet skjørbuk. Det kom aldri. Verken Stefánsson eller Anderson utviklet noen form for mangeltilstand. De kom tvert imot ut av eksperimentet i bedre form enn da de gikk inn. Dypt vitenskapelig, klinisk overvåket – og fullstendig i strid med moderne ernæringsråd.

Så når norske eksperter i fullt alvor hevder at man «ikke kan få i seg alle næringsstoffer» uten plantekost, bør de kanskje begynne å lese mer historie – og færre konsensusrapporter fra WHO.

Hva sier det egentlig om moderne ernæringsvitenskap, når det mest fryktede kostholdet i dag er det samme kostholdet som:

– vi lagrer på kroppen som reservelager,
– vi mates med gjennom morsmelken,
– og vi vet fra kliniske eksperimenter, ifølge Noakes og andre, ikke gir mangler?

Og hva sier det om norsk presse og helsemakt, når de fortsetter å advare – ikke på grunnlag av data, men på grunnlag av synspunkter og bekymring for hva folk kan komme til å tro?

Den som virkelig ønsker å følge vitenskapen, bør kanskje stille spørsmålet på nytt:

Hvem er egentlig de farlige kostholdsinfluenserne?

For det er ikke akkurat mangel på empiri. Vi har den antropologiske empirien – fra inuittene, masaiene, samene og andre folk som levde friskt og sterkt på animalsk føde. Vi har den evolusjonære empirien – fra millioner av år der menneskekroppen tilpasset seg jakt, fett og faste. Og vi har den moderne empirien – tusenvis av mennesker som etter år med smerte, utmattelse og diagnosehelvete finner veien ut – gjennom kjøtt, smør, innmat og stillheten som følger når kroppen endelig faller til ro.

Men alt dette avfeies.

Avfeies til fordel for håndplukkede, miljøsertifiserte assosiasjonsstudier, statistiske sammenhenger og politisk vedtatte sannheter.

Slik foretrekker teknokrater, korporatister og deres autoriserte influensere å se verden: Uten eksempler. Uten erfaring. Uten mennesker.

Tim Noakes løp over 70 ultramaraton, spiste slik myndighetene anbefalte – og utviklet type 2-diabetes.

Det tragikomiske er at han selv hadde vært med på å gi disse rådene. Som en av verdens mest respekterte idrettsfysiologer, og forfatter av The Lore of Running , hadde han i årevis forfektet lavfett og høykarbo – og fulgt det selv til punkt og prikke. Men han innså at han hadde misforstått noe helt fundamentalt: Når kartet ikke stemte med terrenget, var det ikke terrenget som måtte endres – det var kartet.

Han gjorde det få i helsevesenet tør: Han snudde. I dag, nær 76 år gammel, spiser han et strengt ketogent – i praksis carnivore – kosthold, og trener CrossFit. Han er symptomfri for diabetes, i bedre fysisk form enn på flere tiår, og skarpere i hodet enn de fleste av sine meningsmotstandere. Forskjellen er at han lærte – og endret kurs.

---

Denne artikkelen ble publisert på Kjetil Tveits Substack .

Dette er tredje del av en artikkelserie på 6 deler av Jørgen Thorkildsen. Den handler om det som kalles massakren i Bucha.

Jørgen Chr.Thorkildsen.

De første dagene i Bucha

Allerede den 25. Februar 2022 ble russiske og ukrainske tropper engasjert i kamper like utenfor Bucha. En by, med 40 000 innbyggere. Dagen før, landet russiske fallskjermjegere på den strategisk viktige Antonov-flyplassen ved landsbyen Gostomel. Denne gruppen sluttet seg til de russiske troppene som rykket frem fra Hviterussland.

Den 05 mars inntok russerne byen Bucha via landsbyen Vorzel, og satte opp en base ved glassfabrikken i den sørlige utkanten av byen. Fra da av ble Bucha et transittpunkt og base for russiske tropper engasjert i kamper nær Kiev.

I dagene som fulgte, brøt det ut harde kamper i områdene rundt byen. De russiske troppene forsøkte å etablere fotfeste i byen, for så å bevege seg videre mot Irpin, en forstad til Kiev. Til tross for dette. Området forble under Ukrainas væpnede styrkers kontroll. De sørlige delene av byen, inkludert boligområder, ble beskutt døgnet rundt av ukrainske tropper ved bruk av grovt kaliber artilleri, stridsvogner og en rekke missilsystemer.

Den 27. mars ble et videoopptak av ukrainske soldater torturere russiske krigsfanger ved å skyte dem i bena, lagt ut på sosiale media. Videoen ble vist i flere vestlige nyhetskanaler, inkludert New York Times den 6. april.

https://nypost.com/2022/03/28/ukraine-to-probe-after-videos-show-alleged-russian-pows-shot

Den 29. mars annonserte den russiske viseforsvarsministeren Alexander Fomin en betydelig reduksjon i militær aktivitet rundt Kiev og Chernigov.

I dagene før den 30. mars begynte russiske styrker å trekke seg ut av Kiev-regionen på grunn av utsiktene til en fredsavtale. Disse troppene ble omplassert for å bekjempe ny-nazistiske militser i Donbas.

I løpet av den 30 mars hadde de russiske styrkene forlatt Bucha.

Den 31. mars erklærte ordføreren i Bucha, Anatoli Fedoruk, at byen var «frigjort fra russiske orker», og kalte det en «stor seier»  for de ukrainske troppene. Fedoruks kommentar, formidlet av ukrainsk presse, inneholdt ikke noe om drepte sivile i byen.

I bakgrunnen kunne man se gater, tilsynelatende ryddige og uten lik eller tegn på ødeleggelser. Samtidig befant det seg ukrainske parlamentsmedlemmer og militært personell i Bucha. Ingen av dem rapporterte tilbake om lik strødd omkring i gatene.

Det ble – på dette tidspunktet – ikke fremmet noen klager på de russiske troppene. I  løpet av den tiden de var i Bucha, brakte russerne hele 452 tonn med humanitær hjelp til folkene i Kiev-regionen. Å ta imot dette – skulle senere vise seg å bli skjebnesvangert.

I de påfølgende tre dagene uttalte Fedoruk. igjen på TV, at byen var i ferd med å vende tilbake det normale. Innslag på en Telegram-kanal viste bilder av livet i Bucha. Slik det nå fortonte seg. Innlegget er datert 31. mars og viste ingen spor av lik i gatene. Heller ikke denne gangen ble det sagt noe om det.

Den 1. april rykket de Ukrainske styrkene inn i Bucha. Disse hendelsene ble vist på et video-opptak, foretatt av National Police of Ukraine (NPU). Opptakene viste på dette tidspunktet ingen lik i gatene. De 14 sivile, som ble intervjuet sa heller ikke noe om dette eller massehenrettelser. Den nesten åtte minutter lange videoen viste ni forskjellige steder i byen, men altså – ingen lik.

I et intervju på Fox News ble Volodymyr Zelensky, av Bret Baier Zelensky, spurt om Azov-bataljonens tilknytning til ny-nynazistiske grupperinger og anklagene om krigsforbrytelser rettet mot dem. Zelensky forsvarte Azov-bataljonen ved å si at: «De er det de er.»

Den 2. april ble det publisert et video-opptak med en ukrainske offiser tilhørende Ukrainian Territorial Defence, ny-nazisten Sergey Korotkih, hvor han diskuterer med sine tropper hvilke regler som gjelder i Bucha.

En av dem spør ham om det er greit å skyte på «gutta som ikke har på seg blå armbånd.» Armbånd som identifiserte ukrainere lojal til Kiev. Svaret var et bekreftende «ja, det kan du vedde på».Denne videoen ble senere slettet.

Sergey Korotkih og President (2014-2019) Petro Poroshenko – (Foto : Mikhail Palinchak / Pool  Unian)

Sergey Korotkih (Foto : Telegram Wikimedia)

Noen av de drepte, som senere ble vist på bildene, hadde på seg hvite armbånd. Armnånd som de russiske troppene hadde bedt de sivile om å bære for å identifisere seg som ikke-stridende.

National Police of Ukraine (NPU) opplyste at de hadde utplassert et kommandoregiment i Bucha for å «rydde området for sabotører og folk som hadde samarbeidet med russerne», Dette i tillegg til å «undersøke stedene for å påpeke mulige krigsforbrytelser begått av russerne».

Den 3. april ble det offentliggjort en mengde bilder av påståtte russiske grusomheter i Bucha. Ukrainas utenriksminister Dmitrij Kuleba hevdet at russiske tropper skjøt og drepte sivile før de trakk seg tilbake 30. mars. I løpet av minutter etter «breaking news» ga ledere av vestlige land, inkludert statsoverhoder, utenriksministre og embetsinnehavere, uttalelser som fordømte russiske «krigsforbrytelser,» og det uten bevis og før rettsmedisinske undersøkelser og en etterforskning ble utført.

Det russiske forsvarsdepartementet avviste på det sterkeste de ukrainske anklagene, og påpekte at det tok tre dager, fra det tidspunktet hvor de russiske troppene trakk seg tilbake, til fremkomsten av bildene: Et tegn som vekket deres mistanke. Russerne uttalte at anklagene var «en provokasjon» og et mulig bevis på forbrytelser begått av ukrainske tropper etter at de kom inn i byen.

Samme dag kalte Russland umiddelbart sammen medlemmene til et ekstraordinært møte i FNs sikkerhetsråd, for å diskutere Bucha, og det russerne hevdet var en falsk flagg-operasjon, iscenesatt av Kiev for å gi Russland skylden. Storbritannia, som på det tidspunktet hadde presidentskapet i FNs sikkerhetsråd, blokkerte for at et møte kunne finne sted.

De første nyhetene om Bucha

I løpet av 3 og 4. april begynte de sjokkerende videoene å sirkulere på ukrainske sosiale medier. Videoer som viste gatene i Bucha overstrødd med lik. «Bucha-massakren» ble med ett et av de mest omtalte forhold i den pågående krigen i Ukraina. Vestlige medier anklaget umiddelbart den russiske hæren for massakrer.

Forsiden på Metro

Forsiden på The Guardian

Forsiden på New York Times

NPU – 2. april

Den viktigste kilden til det som ble kalt massakren i Bucha er et  videoopptak, tatt, av National Police of Ukraine (NPU i det de kjører slalåm mellom en masse lik strødd omkring i gatene. Mange av dem er bakbundet. Denne videoen skapte en strøm av sinne som feide over store deler av verden. Den fanget oppmerksomheten til både statsoverhoder og lederen av den katolske kirke, med fordømmelse rettet mot Russland og president Putin.

Videoen varer i 7 minutter og 48 sekunder.

Utdrag av den:

Zelensky / Kuleba

Den 3. april anklaget Zelensky de russiske troppene for å ha begått krigsforbrytelser i byen Bucha.

«Dette er folkemord. Utslettelse av en hel nasjon og et folk,» erklærte Zelensky. Den ukrainske utenriksministeren Dmitri Kuleba oppfordret G7-landene til å innføre nye og ødeleggende sanksjoner» mot Russland, inkludert å innføre fullstendig embargo på russisk olje, gass og kull, stenge havner for russiske fartøyer og koble russiske banker fra SWIFT-systemet.

Volodymyr Zelensky

«Å kalle ting ved sitt riktig navn er avgjørende for å stå opp mot ondskap», skrev Zelensky på Twitter.

Gianluca Miglietta

I følge et av narrativene i kjølvannet av hendelsene i Bucha, flyktet den italienske eieren av Caffè Miglietta, Gianluca Miglietta, sammen med sin kone fra Bucha. Han hadde da tilbragt syv år i Ukraina. Etter å ha vært vitne til bombeangrep, grusomme scener med snikskyttere, drap på sivile, ekstremt mye vold, massegraver, ildspåsettelser og ødeleggelse – tilbragte de flere dager i kjelleren – før de la ut på sin farefulle ferd, som etter hvert førte dem til Moldova.

Gianluca Miglietta (Foto : La Stampa)

Et narrativ helt i overensstemmelse med det som fremgikk av de mange oppslagene i vestlige media. De publiserte en rekke bilder og videoopptak – og anklaget de russiske troppene for massemord. Det ble kalt folkemord.

Vestlige reaksjoner

Etter hvert som flere bilder av hendelsene i Bucha dukket opp, uttalte Jo Biden at «denne fyren (Putin) er brutal», «at han er en krigsforbryter», og bør stilles for retten.

Han anvendte ordet «folkemord». Dog har USA historisk sett vært motvillige mot å bruke ordet folkemord på grunn av plikten til å gripe inn. ( Med tanke på det som fremgår i den første delen av denne artikkelen, er amerikanerne de siste på denne jord som skal gjøre seg til dommer over andre).

«Dette er ikke akseptabelt fra en president i USA, et land som har begått en rekke forbrytelser i nyere tid,» uttalte Dmitry Peskov, russisk diplomat og talsmann for president Putin siden 2012.

Emmanuel Macron var derimot uvillig til å bruke dette ordet, «fordi disse to folkene er brødre,» som han sa.

På slutten av en tale til den politiske eliten i Polen, uttalte Jo Biden: «For guds skyld, denne mannen kan ikke forbli ved makten.»

– The Guardian

Både New York Times, Reuters og Pentagon har innrømmet at de ikke kunne verifisere påstandene fra Ukrainas forsvarsdepartements påstander om russiske krigsforbrytelser i Bucha.

Russisk reaksjon – Peskov / Zakarova

Russerne benektet anklagene. I følge talskvinnen for det russiske utenriksdepartement, Maria Zakharova, ble bildene av de mange døde bestilt av USA som del av et komplott for å beskylde russerne. «Hvem er det som står bak denne provokasjon? USA og NATO, selvfølgelig …».

Maria Zakharova (RT)

Maria Zakharova sa at den umiddelbare og unisone reaksjonen over bildene av døde sivile fra vestlig side indikerte at historien var en del av en plan for å ødelegge Russlands rykte.

Oberst Douglas MacGregor (US Marines) påpekte dette. For ham fortonet reaksjonen fra de vestlige land seg som et enste og samlet utbrudd. Dette gjorde ham mistenksom. Kunne det ha vært planlagt og koordinert som en samlet reaksjon? Ikke vet jeg. Og han kunne naturligvis heller ikke si noe sikkert om det.

https://www.youtube.com/watch?v=MWYtOISo8qw&t=2s

I følge Zakharova ble den velvilje russerne hadde vist ved å trekke sine styrker ut av Kiev- og Chernigov-regionene, utnyttet av de vestlige land for å forstyrre dialogen mellom Russland og Ukraina i Istanbul – en dialog som hadde gjort fremskritt, og som så ut til å munne ut i en avtale den 28. mars 2022. Men også for å lansere en pakke med sanksjoner mot Russland – beordret av London på forhånd.

Maria Zakharove opplyste at russerne har sendt flere forespørsler til internasjonale internasjonale organer, inkludert FNs generalsekretær Antonio Guterres og FNs høykommissær for menneskerettigheter Volker Türk, for å fastslå omstendighetene rundt hendelsene og frembringe en nøyaktig liste over personene som ble funnet på gatene i Bucha.
Disse henvendelsene forble ubesvart. Dette viser, i følge henne, at de som står bak dette har ting å skjule. «Nok en gang krever vi at internasjonale organer slutter å støtte opp om og skjerme regimet i Kiev, ved å sørge for en grundig etterforskning som til slutt vil oppgi navnene på ofrene, tidspunktet og årsaken til deres død – tegn på at likene er blitt flyttet fra ett sted til et annet – og de ansvarlige blant myndighetene i Kiev for forbrytelsen.

Zakharova uttalte at de første funnene av den rettsmedisinske undersøkelsen, publisert i britiske The Guardian 24. april 2022, viste at de fleste sivile ble drept av fragmenter fra antipersonell granater. Det vil si …122 mm-granater, avfyrt fra D-30-haubitsene anvendt av ukrainerne. Bucha var i løpet av mars nemlig utsatt for en rekke artilleriangrep.

Bilde 3-09 Stillbilde fra videopptak langs Yablonska gate den 3. april. Det er en rekke avvik fra satellittbildet. Offer nr 1 synes å være vridd i retning med urviseren, og ligger ikke rett ut slik satelittbildet gir inntrykk av – snarere noe sammenbøyd. Offer nr 2 har venstre arm strukket rett ut på satellittbildet, men ligger snarere med denne armen ned langs siden. Dessuten spriker beina, i motsetning til det som fremgår på satellittbildet.

Offer nr 1 og 3

Offer nr 3 og 1

Stillbilde fra videopptak langs Yablonska gate den 3. april. Det er en rekke avvik fra satellittbildet. Offer nr 4 ligger med en større vinkel i forhold til veikanten, enn det som er tilfelle på satellittbildet.

Offer nr 6 ligger utenfor gatehjørnet og ikke inntil, slik satellittbildet antyder. Dessuten fremgår ikke konturene av sykkelen på satellittbildet.

Satelittbildet viser betydelig avvik. Bildet tatt på gatenivå viser at offeret ikke ligger midt i gaten, men snarere lenger ut til høyre enn bilen. Bilen i bakgrunnen står vinkelrett på veikanten, og ikke i vinkel til denne slik satellittbildet antyder. Det faktum at både forhjul og bakhjul står på rekke og rad uten avvik, gjør dette åpenbart.(Foto : Kievskiy Dvizh)

De forholdene jeg her har påpekt, viser en rekke uoverensstemmelse mellom satellittbildene og bildene tatt på bakkenivå. Dermed er det grunn til å tro at satellittbildene er blitt satt sammen i Photoshop, eller lignende, ved å legge inn objekter i bildet som kan minne om et offer. Deretter har de, hvem det nå enn kan være, lagt ut ofrene i forhold til satellittbildene. Sånn omtrent. På ingen måte nøyaktig – et stykke dårlig håndverk, som jeg med adgang til Photoshop, lett klarer å avsløre. Faktisk er ikke Photoshop engang nødvendig.

Mediareaksjon

En artikkel i Workers’ Liberty, den 6. november 2024 viste til det meningsløse i at russerne, som frivillig og uten å bli tvunget forlot Bucha, etterlot seg lik på gaten som bevis? Og stiller samtid en rekke spørsmål: «Hvorfor skulle de etterlate lik på gaten i flere uker, slik en historie fra New York Times 4. april 2022 antyder?

Hvis russerne hadde begått en slik forbrytelse, hvorfor skulle de ikke da anstrenge seg for å dekke over det? Hvorfor var det ingen indikasjoner av slike forbrytelser på sosiale medier i dagene før den russiske tilbaketrekningen? Hvorfor skulle Buchas ordfører først opptre som om alt er normalt og fantastisk i kjølvannet av den russiske tilbaketrekningen?»

I del 4 og 5 av denne artikkelserien vil jeg se nærmere på de bevisene som er lagt frem, og se om det er noe hold i dem. Et omfattende arbeid som peker i en bestemt retning – og som forteller en helt annen historie enn den vi leser om i media ellers.

---

Dette er artikkel nummer 3 i en serie på seks.

Artiklene i denne serien er merket med emneknaggen @Bucha.

Signerte innlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.

Helt sentral informasjon som støtter våre påstander, er utelatt i Aftenpostens artikkel, skriver Marielle LeraandPartileder, Fred og Rettferdighet og Torgeir Salih HolgersenSentralstyremedlem i Fred og Rettferdighet, lektor og lærebokforfatter .

Vi gjengir deres leserinnlegg i sin helhet:

Aftenpostens såkalte faktasjekk av FORs utsagn om Ukraina 30. mai er tendensiøs langt over grensen til det som er direkte villedende for leseren. Helt sentral informasjon som støtter våre påstander, er utelatt.

Plassen her tillater ikke at vi går inn i alle de sju påstandene som Aftenposten har «faktasjekket», så vi konsentrerer oss om de to politisk viktigste.

Påstand: Janukovitsj-avgang var et kupp.

Aftenposten fremstiller avgangen som en revolusjon hvor Viktor Janukovitsj ble avsatt på demokratisk vis av nasjonalforsamlingen.

Det er riktig at det var beslutningen om å forkaste en avtale med EU som utløste et folkelig opprør. Men blant det som mangler i Aftenpostens fremstilling, er at EU i februar 2013 hadde gjort det klart at EU ikke ville akseptere det Janukovitsj hadde gått til valg på, nemlig frihandel med både EU og Russland. Da Janukovitsj måtte velge, valgte han Russland, med støtte hos et flertall i nasjonalforsamlingen .

Aftenposten utelater at Majdan-opprøret kun hadde bred støtte i de delene av Ukraina hvor hans provestlige motkandidat hadde fått et overveldende flertall av velgerne i 2010 . Ulike meningsmålinger i perioden hvor opprøret pågikk, viser at det ukrainske folket var delt ganske på midten.

Aftenpostens artikkel nevner at 100 demonstranter ble skutt og drept, men nevner ikke at også 13 politifolk ble drept i kampene i Kyiv. Videre utelater artikkelen at Janukovitsj flyktet 22. februar som følge av at demonstranter væpnet med jernstenger og molotovcocktails marsjerte mot nasjonalforsamlingen og satte fyr på kontorbygget til regjeringspartiet 18.-19. februar.

Aftenposten legger vekt på at et stort flertall i nasjonalforsamlingen stemte for å avsette Janukovitsj, men unnlater å nevne at avstemningen ble holdt mens aktivister fra den høyreekstreme militsen Høyre Sektor «holdt vakt» utenfor. Den Maidan-vennlige trotskistgruppen Workers Voice beskriver omstendighetene i en artikkel datert 26. februar 2014. De skriver: «Nasjonalforsamlingen var ikke okkupert av demonstranter, selv om en beleiring var etablert av selvforsvarsmilits, for å tette maktvakumskrisa. Mens jorden beveget seg under føttene deres, «avsatte» nasjonalforsamlingen Janukovitsj (de handlet i realiteten på grunnlag av et fullført faktum) og utnevnte Alexander Turchinov.»

Påstand: Krigen startet på grunn av nazisme

FOR har ikke påstått at krigen «startet på grunn av nazisme». Vi har påpekt at konflikten startet på grunn av Vestens innblanding i Ukraina med støtte til de provestliges maktovertagelse i 2014.

Det er riktig når Aftenposten skriver at «[lederen for UPA-militsen under andre verdenskrig, Stepan] Bandera er i dag en omstridt skikkelse i Ukraina», men direkte misvisende når avisen fortsetter med at «Han har hatt en viss støtte i nasjonalistiske miljøer, mens andre ser på ham som en forræder».

Realiteten er at Bandera blir beskrevet som forræder av de partiene som støttet Viktor Janukovitsj, og som i dag, alle som én , er forbudte i Ukraina.

På motsatt side er hyllesten av UPA på ingen måte begrenset til Høyre Sektor og det høyreradikale partiet Svoboda, slik Aftenpostens artikkel sterkt impliserer. Alle de lovlige partiene støtter opp om Bandera-hyllesten.

Lov nr. 2538-1, som gir dem som kjempet med Bandera, status som «Helt av Ukraina», og som gjør det straffbart å «krenke deres verdighet», ble vedtatt med støtte fra alle de provestlige partiene i nasjonalforsamlingen i 2015. Det eneste partiet i nasjonalforsamlingen som har markert motstand mot loven, og som det er mulig å finne spor av i noen kilder, er det nå forbudte Opposisjonsplattformen for livet.

Ukraina vedtok i 2015 en lov som beskytter minnet til dem som kjempet med UPA under andre verdenskrig som nasjonalhelter. Det er også opprettet egne museer som fremstiller UPA som helter, samtidig som gater i byer over hele Ukraina er oppkalt etter Stepan Bandera.

På Banderas fødselsdag 1. januar postet den ukrainske nasjonalforsamlingens offisielle konto på sosiale medier i 2023 et bilde av den daværende hærsjefen Valerij Zaluzjnyi som poserer foran et portrett av Bandera , som tydeligvis hang på hans kontor.

UPAs politiske karakter

Aftenpostens såkalte faktasjekk forvrenger også UPAs politiske karakter. Der påstås det at «det er ikke bevist at Bandera selv var nazist (nazistene sendte ham i fangeleir da han erklærte ukrainsk uavhengighet)».

Det er riktig at tyskerne holdt Bandera i forvaring midtveis i krigen fordi han var uenig med tyskerne som ville ha Ukraina som del av det tyske riket, men det indikerer ikke at Bander ikke var nazist. Bandera var mot demokrati, og det uavhengige Ukraina han ville ha, var et land renset for jøder og andre minoriteter. Dette er dokumentert av holocaustforskerne Richard Breitman og Norman Goda . De refererer blant andre nestkommandant i UPA, Jaroslav Stetsko, som i juli 1941 skrev følgende: «Jeg støtter derfor tilintetgjørelsen av jødene og hensiktsmessigheten av å bringe de tyske metodene for utryddelse av jødene til Ukraina.»

De refererer også Moshe Maltz, en ukrainsk jøde som overlevde ved å holde seg i skjul. Han fortalte: «Når Banderagjengene får tak i en jøde, ser de på det som en gevinst. De vil alle sammen delta i den heroiske handlingen det er å drepe en jøde. De kutter bokstavelig talt jødene i biter med macheter.»

---

Russlands tidligere president Dmitrij Medvedev sa at Ukraina vil få «nye realiteter på bakken», ettersom fredssamtalene ikke har gjort noen fremgang.

Dave DeCamp.

Av Dave DeCamp.

Antiwar.com, 8. juni 2025.

Det russiske forsvarsdepartementet sa onsdag at troppene presser seg inn i Ukrainas Dnepropetrovsk-oblast, mens russiske tropper fortsetter å gjøre fremgang midt i vaklende våpenhvileforhandlinger.

«Enheter fra 90th Tank Division of the Battlegroup Center har nådd den vestlige grensen til Folkerepublikken Donetsk og fortsetter å utvikle sin offensiv på territoriet til Dnepropetrovsk-regionen» , sa departementet, ifølge Russlands nyhetsbyrå TASS .

Se kart .

Det er på dette tidspunktet uklart om russiske tropper har brutt gjennom i Dnepropetrovsk, eller om de fortsatt kjemper på grensen. Russiske styrker har også gjort fremskritt i Ukrainas nordøstlige Sumy oblast , ettersom Russlands president Vladimir Putin har beordret opprettelsen av en «buffersone» langs grensen mellom Russland og Ukraina.

Russlands tidligere president Dmitrij Medvedev sa søndag at Ukraina ville møte nye «realiteter på bakken», på grunn av landets manglende anerkjennelse av krigens realiteter ved forhandlingsbordet.

«De som ikke ønsker å anerkjenne realitetene i krigen, under forhandlingene, vil få nye realiteter på bakken. Våre væpnede styrker har begynt en offensiv i Dnepropetrovsk-regionen» , sa Medvedev , som for tiden fungerer som nestleder for Russlands sikkerhetsråd.

Moskvas betingelser for å avslutte krigen, inkluderer den ukrainske tilbaketrekningen fra de fire oblastene Russland annekterte i 2022: Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizhzhia. Ukraina har lovet at de ikke vil avstå noe territorium eller anerkjenne områdene russiske styrker for tiden kontrollerer, som en del av Russland.

Begge sider har sagt at de vil fortsette forhandlingene, og de går videre med en fangeutveksling som ble avtalt under den siste runden med direkte forhandlinger, som ble holdt i Istanbul 2. juni. Men kampene fortsetter å rase over frontlinjen, og tunge russiske missil- og droneangrep har truffet mål over hele Ukraina , mens ukrainske droner fortsetter å målrette russisk territorium.

Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com :

Russia Says It’s Advancing Into Ukraine’s Dnipropetrovsk Oblast

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

---

Se også:

US-China talks risk spiral into conflict

Alastair Crooke : Moscow’s Silence/Moscow’s Threats.

Doomsday Strike on Dubno Airfield Second Wave of Offensive Prepares Military Summary For 2025.06.09

Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp

Den 18. juni skal Stortinget behandle jordbruksavtalen. I dokumentet står det svart på hvitt:

«Det legges opp til en gradvis økning i virkemiddelbruken for metanhemmere i melkeproduksjonen […] Det tas sikte på å innføre nye krav om bruk av metanhemmere i melkeproduksjonen i innefôringsperioden fra 2027».

Romy Rohmann.

Prosjektet MetanHub fikk midler over jordbruksavtalen i 2024/2025 og testing har vært godt i gang for vi veit at dette skal implementeres til alle drøvtyggere.

Tine lykkes ikke med sin framtidsmelk og endte da opp med å blande melka til kyr som har fått Bovaer inn i all sin produksjon. Dette har resultert i boikottkampanjer mot Tine.  Salget til uavhengige meierier har økt, og det har dukket opp mange salgskanaler for økologiske meierivarer,

Prosjektet Metanhub er ledet av Tine. Vi har skrevet mange artikler her på steigan.no om metanhemmere og fulgt denne debatten i flere år.

Bare søk på metanhemmere på steigan.no så finner du artiklene.

I desember 2024 skreiv vi dette: Regjeringa vil vente med å straffe bønder som ikke bruker metanhemmere i fôret!

Nå har Bondelaget skrevet under på en avtale som går bort fra dette, nå skal det ikke brukes gulrot, men pisk:

Nekter du, mister du tilskudd. Det som er helt avgjørende for å betale regningene for tusenvis av bønder. Dette er klart i den jordbruksavtalen som skal opp til avstamming i stortinget.

Bonde Ellen Hartveit (34) har snakket med Document og de skriver:

Jeg mister nesten én million i tilskudd hvis jeg ikke bruker det. Da er det kroken på døra for gården, sier Hartveit til Document.

Sammen med ektemannen driver hun melke- og kjøttproduksjon og har fått beskjed om at alle melkekyr i Norge må få Bovaer innen utgangen av 2026. Deretter skal også alt storfé omfattes fra 2027.

Jeg har regnet på det. For vår del betyr det tapte tilskudd på 800–900.000 kroner. Vi har ikke råd til å si nei. For som de fleste bønder, har vi mye gjeld, og vi kan ikke bare slå oss konkurs. Det er ingen annen måte å betale ned på, sier hun.

Nationen skriver også om dette den 10.juni, de har tidligere vært «forsiktige» med å kritisere dette «klimatiltaket» som har blitt fremmet. Det har tidligere ikke vært mange stemmer eller medier som har vært kritiske til dette og da kan det være håp om at kritikken når ut. Du kan lese dette i Nationen:

I samband med jordbruksforhandlingane, som vart avslutta 16. mai, blei det inngått avtale mellom Noregs Bondelag og staten om at frå 2026 er norske mjølke- og kjøtprodusentar pålagt å bruke tilsetjingsstoffet Bovaer i 80 dagar per år. Bakgrunnen er at metanutsleppa frå norske storfe skal ned. Frå 2027 gjeld regelen alle norske storfe.

–

Opprørte

Ellen Hartveit, Solvor Marie Brukås og Hege Hegnastykket er alle mjølkeprodusentar i den midtre delen av fylket. Ellen bur i Lunde og dei to andre i Bø. Hege Hegnastykket er i tillegg veterinær. Dei har alle rundt 50 mjølkekyr kvar og frå 120 til 250 kjøttfe, totalt 670 dyr.

Det er hårreisande at eit syntetisk framstilt middel blir innført som eit miljøtiltak. Ifølgje EFSA, kontrollorgan i EU, er tilsetjingsstoffet problematisk for bøndene som skal handtere det. I tillegg skriv kontrollorganet at det er etsande, irriterande for auge og hud, skadeleg ved innpust og kan endre gener. Stoffet vil gje restar i meieriprodukt. Det er ikkje gjennomført noko langtidsstudie av konsekvensane med bruk av dette stoffet og me har ikkje fått skikkeleg informasjon på førehand. Det nye pålegget er heilt sjukt, seier dei tre mjølkeprodusentane til TA.

https://www.nationen.no/hege-ellen-og-solvor-foler-seg-bondefanga-og-slar-full-alarm-me-godtek-ikkje-palegg-no-ma-forbrukarane-vakne/s/5-148-745832

Temaet har også vært oppe i denne podkasten: https://open.spotify.com/episode/6CWtLvcpvpSWcSXnglibK6?si=41e51403c6d64e22

For de som har meldt seg på beredskapskalenderen til Mening, mat og mot som vi har skrevet om her:

vil også ukens brev være en påminner om at bruken av Bovaer er kontroversielt.

De skriver:

UKENS TEMA 2 i BEREDSKAPSKALENDEREN: FORBRUKERMAKT!

Jeg – en forbruker med egen stemme!

Takk for innsatsen så langt! Vi vil oppfordre deg til å ta med deg utfordringene fra UKE 1 videre og fortsette å så frø av entusiasme og engasjement til de rundt deg og til å bruke stemmen din aktivt videre i alt du gjør!

For: Alle har vi noe vi skulle ha sagt på hvordan maten vår produseres, håndteres, lagres og fordeles.

Som befolkning og forbrukere har vi både rettigheter og ansvar for å være med å påvirke i en retning som er til det beste for de fleste. Og det fine med det er at vi ved å gjøre det øker bevisstheten til de vi møter og inspirerer andre til å gjøre det samme. Sammen vil vi kunne ha styrke til å endre ting som ikke fungerer optimalt i dag.

Litt videre skriver de dette:

Spør 5 personer eller flere om hva de tenker om bruk av metanhemmere til drøvtyggere som gir melk og kjøtt. Det er foreslått skjerpede regelverk i årets jordbruksoppgjør for bruk av metanhemmeren BOVAER. Melkeprodusenter blir pliktige til å tilsette BOVAER i fôret til konvensjonelle melkekyr allerede fra 2026 (noen gjør det allerede) og til både økologisk melkeproduksjon og kjøttproduksjon fra 2027.  Lanseringen av Fremtidsmelk og Klimamelk viste at forbrukerne ikke ville ha dette. Forslaget voteres over på Stortinget mandag 16.juni.  Det kan være lurt å høre hva folk rundt oss mener om saken.

Hva gjør dette med gårdsdrifta og det som er igjen av familiebrukene når håndteringen av Bovaer må gjøres med verneutstyr – det betyr at arbeidsplassen i fjøset, foring av dyr må utføres med stor forsiktighet.  Og som vi har skrevet om tidligere – agroindustrien tar mer og mer over, de sjøleide familiebrukene legges ned. Det «grønne skiftet» brukes i denne kampen om maten, disse tiltakene er sjølsagt bare et ledd i en større plan, dette er noe flere og flere får øynene opp for!

---

Les også: Bovaer Feed Additive: Industrial Shortcut with Hidden Dangers

Noen tanker rundt Arnljot Asks innlegg: Forsvarspolitikk og solidarisk fredspolitikk i vår tid , publisert her den 6. juni 25.

Av Rolf Galgerud, leserinnlegg.

Min første reaksjon var at Arnljot Ask neppe føler seg bekvem med Rødts krigspolitikk og at han ønsker en form for ‘kompromiss’ i dette spørsmålet i Rødt.

Det første spørsmålet som dukket opp hos meg var; hvordan kan man kompromisse om en konkret virkelighet, skal man vedta hva som er virkelighet – eller skal man søke å finne den? For det er hva som er virkeligheten det er strid om, man er uenig om hva som er sannheten. For hadde man erkjent hva som er virkeligheten, så kunne man jo diskutere; hva gjør vi i forhold til dette?

Kjensgjerninger man ikke vil se

Det er en rekke kjensgjerninger som ‘ligger på bordet’, kjensgjerninger som er vel dokumentert, men som ledelsen i Rødt tydeligvis ikke vil erkjenne. Alt som står under er å finne i arkivet til steigan.no., og der med utførlig henvisning til kilder.

• Engelsk etterretnings støtte og organisering av restene av den ukrainske nazibevegelsen helt fra slutten av andre verdenskrig.
• At denne nazibevegelsen har skaffet seg en ekstremt mye større innflytelse i Ukraina enn den oppslutningen de i virkeligheten har, ca. 2% ved siste valg. Men det betyr jo at blant femti personer finner du en med nazisympatier. De har brukt massiv vold og terror for å skaffe seg kontroll, og de har nå sentrale posisjoner i både politiet og militæret. Mord på sentrale politiker som ikke vil innordne seg, har skjedd flere ganger.
• Forbud mot en rekke partier (alle på venstresiden) og fagforeninger i det ‘demokratiet vi kjemper for’.
• Terroren mot russisk språk og kultur antar jeg er en ‘smart’ plan fra CIA for å framprovosere en russisk reaksjon, noe de fikk til i 2022, men først etter at 14.000 mennesker hadde blitt drept. Denne seine reaksjonen har Putin fått sterk kritikk for i Russland.
• Russland (og resten av verden) er kjent med at USA i mange år har arbeidet hardt for å kunne dele opp Russland i ‘småbiter’. USA har 7-900 militærbaser, også i Norge, nær opp til russiske grenser, uten at noen stiller spørsmålet; hvorfor?
• Og ikke minst; Ukrainas søknad om medlemskap i NATO og dets uttalte ønske om å få atomvåpen sammen med den massive opprustningen av militæret i Ukraina som NATO sto for etter 2014, var nok den utløsende faktor for Russlands innmarsj i 2022.

Språkets makt

Dette er en meget kortfattet oppsummering av hva jeg anser som hovedårsakene til Russlands ‘angrep’ på Ukraina. Og legg merke til at de, Russland, kun har konsentrert seg om de ‘russiske’ delene av Ukraina. Hadde Russland gjort det Arnljot Ask hevder at de gjorde; « en fullskala invasjonskrig», så ville nok Kiev og stor deler av Ukraina i dag vært en grushaug. Men Arnljot Ask viser med denne språkbruken, dette uttrykket, hvor han henter sin informasjon fra. Han har flere språklige ‘blomster’; overfallet på Jugoslavia kalles ‘Jugoslavia-krigen’. Og « Da supermakts-rivaliseringen mellom USA og Sovjet som ble etablert etter den 2.verdenskrigen ….». Det var ingen rivalisering, ‘rivalisering’ var vestlige media sin måte å framstille det på. Det som skjedde, var at USA akselererte en opprustning som tvang Sovjet til å følge etter. Hensikten fra USAs side var å presse Sovjets økonomi og ressurser som jo trengtes i stort monn til gjenoppbygningen etter 2. verdenskrig. Formålet var på denne måten bremse en velstandsutvikling i Sovjet og hindre at landet skulle kunne framstå som et soleklart alternativ til det kapitalistiske system. Arnljot Ask minner meg litt om tidligere utenriksminister Petersen som i annenhver setning sa: ‘Masseødeleggelsesvåpen’. Det var under USAs angrep på Irak.

‘Sovjet-imperialismens’ betydning

Men mitt utgangspunkt for disse skriverier er ikke en analyse av krigen i Ukraina, men hvordan mange AKPere/Rødtere forholder seg til den. Hvordan kan så mange som påberoper seg både marxisme og kommunisme havne så ute på ‘jordet’? Jeg tror at noe av svaret på spørsmålet kan ligger i AKPs kamp imot ‘sovjetimperialismen’. Den var jo ganske intens i 1970-åra. Og den bygde på falske forutsetninger. Antar at man siktet til Sovjets kontroll over Øst-Europa, at Sovjet utbyttet disse landene. Men det motsatte var virkeligheten den gang. Sovjet ønsket å bruke nettopp Øst-Europa som et utstillingsvindu for sosialismen ovenfor arbeiderklassen i Vest-Europa. Følgelig ble det heller at disse landene nøt godt av tilskudd i fra nettopp ‘imperialisten’, altså en motsatt ‘imperialisme’.

Jeg mistenker at det er en underliggende – gjerne ubevisst holdning – et sovjet/russerhat som kommer til uttrykk. For mange politisk aktive i denne tia var både Sovjet og Øst-Europa ‘fy-land’.

Og det kan kanskje være riktig å komme inn på hvorfor Kina skjelte ut Sovjet som en ‘imperialiststat’. Under den kinesiske revolusjonen/frigjøringskrig var det en rekke kapitalister som støttet Mao. Når så Mao hadde seiret, så ble, som det seg hør og bør etter en kommunistisk revolusjon, den kapitalistiske industrien nasjonalisert – unntatt den delen hvor kapitalistene hadde støttet Maos frigjøringskrig. (*) Utover i 1960-åra begynte Sovjet å etterspørre nasjonaliseringen av resten av kapitalismen. Ifølge dem kunne man ikke ha en fungerende og blomstrende kapitalisme i et land som skal være sosialistisk. Det blir som å blande ild og vann. (Og ettertida har gitt dem rett, men det vil føre for langt å skrive om det her.)

Maos måte å vende oppmerksomheten vekk i fra kinesisk virkelighet på, ble å beskylde Sovjet for imperialisme. Denne beskyldningen ble tatt imot med åpne armer av bl.a. den norske ‘maoistbevegelsen’.

Kamp mot imperialisme ble en edel geskjeft, imperialisme et skjellsord – et skjellsord uten et definert innhold. Denne ‘tradisjonen’ har gamle AKPere tatt vare på.

Tanketomhet

Å beskylde Russland for imperialisme når de nå så seg tvungen til å gå inn i Ukraina røper etter min mening tanketomhet. Hva skal Russland med mer land? Landet er jo så stort at det rekker nesten rundt halve kloden, 11 tidssoner. Det finnes ingen ting i Ukraina som ikke finnes i Russland. Unntaket må være organiserte nazister. Så derfor kjære ex-AKPere, finn en annen forklaring. Som f.eks. Russlands behov for å sikre seg imot USA-imperialismens ønsker og forsøk på å knuse deres land.

Jeg vil avslutte med et meget klarsynt utsagn fra Knut Erik Aagaard, publisert hos steigan.no også den 6. juni:

« Noen vil mene at jeg i denne artikkelen er et mikrofonstativ for russisk propaganda. Dét beviser i så fall ikke at det er noe i veien med russisk propaganda. Den russiske propaganda kan jo for eksempel være sann.

Når A uprovosert slår ned B en vinternatt på gaten i sentrum, og de begge forteller sin historie for retten, så er det ikke nødvendigvis slik at sannheten ligger et sted midt mellom de to historiene. Den russiske versjonen støttes av 140 millioner russere, av en milliard kinesere, av 80 millioner brasilianere, av 39 prosent blant tyske velgere, og av fire nordmenn jeg vet om.»

(*) Kilde: Marxismen – leninismens grunnlag, side 614, Ny Dag 1962.

Dette er 202. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.

Av Lars Birkelund.

4. juni

Ukrainas «venner», de som bruker ukrainere som kanonføde mot Russland, vil at vi skal tro at det har blitt mindre korrupsjon i landet siden «fullskala invasjonen» startet i 2022. Men er det mulig i en situasjon der krig og lovløshet råder samtidig med Norge/Vestens ustanselige strøm av penger til et regime som var korrupt i utgangspunktet?

Sjølsagt ikke. Advokaten Jan Borgen, som tidligere var leder av Transparency International, sier i dagens Klassekampen at krigen har skapt nye former for korrupsjon. Regjeringen og Stortinget , som er blant Ukrainas «venner», har få eller ingen muligheter til faktisk å kontrollere hvem som får våre skattepenger og hva de blir brukt til.

https://klassekampen.no/utgave/2025-06-04/debatt-85-milliarder-null-garanti

Slik konkluderte for øvrig også Riksrevisjonen da den etter mange år undersøkte hva Norges milliarder til Syria ble brukt til. Men Riksrevisjonen får ikke lov til å undersøke pengestrømmen til Ukraina. Og uansett er dette forbrytelser norske regjeringer slipper unna med.

6. juni

«Påvirkningskonferansen» 2025 gikk, som tidligere år, ut på å lure nordmenn til å tro at det kun er Russland som søker å få innflytelse på Norges valg når faktum er at verstingen USA har mye mer innflytelse. Det vet vi av den enkle grunn at USA nesten alltid klarer å få med seg norske regjeringer og storting på sine kriger, noe Russland aldri har klart. Dessuten kriger USA oftere enn Russland. USAs innflytelse er derfor mye farligere. Enda mer etter at USA fikk 12 militærbaser her, som de facto er 12 okkupasjoner.

Nytt av året var Guri Melbys løgn om at fredspartiet Fred og Rettferdighet (FOR) er agenter for Russland. Men det er ikke nytt at de som vil ha fred blir mistenkeliggjort/trakassert på den måten. For slik har «fredsnasjonen» Norge holdt på siden slutten av 1940-tallet, først for å skremme Norge inn i NATO, som er kolonimakters redskap for å kontrollere mest mulig av verden. Så for å opprettholde nordmenns tro på denne terroralliansen.

Mvh Lars Birkelund – førstekandidat for FOR Innlandet.

Seinere samme dag:

Aftenposten ga i dag stor spalteplass til nok en brønnpisser, David Erland Isaksen, som på sin Facebook poserer pent med det blågule flagget til Ukraina. Ja, det er det karrierebevisste akademikere, journalister, politikere etc vet at de skal gjøre i ‘fredsnasjonen’ Norge, der politikerne alltid lar seg presse til å bli med på USA/NATO/EUs kriger. Krigen mot Russland er kun den siste i en lang rekke.

Isaksen er kollega av Glenn Diesen, en dårlig kollega, som kommer med stygge karakteristikker og prøver å ødelegge Diesens troverdighet ved å sitere folk som er uenig med Diesen. Og når Isaksen nevner navnet på EN av de millioner av mennesker som støtter Diesen, som er enig med ham og som har gitt god omtale av bøkene hans, nevner han kun russiske Sergej Karaganov, som er en av Putins rådgivere. Isaksen nevner for eksempel ikke Jeffrey Sachs. Den foreløpig siste podcasten med Diesen og Sachs har siden 3. juni blitt vist over en halv millioner ganger på Youtube alene. Lytt til hva de sier, ikke hva andre sier om dem.

Er Isaksen misunnelig? I alle fall er det ingen andre norske akademikere som er i nærheten av å være så etterspurt og populær som Diesen. Bare ikke i Norge, der man må være krigshisser for å bli populær og posere med det ukrainske flagget for å bli oppfattet som nøytral.

Seinere samme dag:

Det var Trump som under sin første periode innførte sanksjoner mot Nord Stream 2 og de som deltok i byggingen av den. Nord Stream skulle stanses om nødvendig med alle midler, sa Trump da. I går skrøt han av dette samtidig med at han sa at det var Biden som fullførte jobben.

Hva var den umiddelbare reaksjonen til norske medier, Cecilie Hellestveit og en del norske politikere etter at Nord Stream ble sprengt? De skyldte sjølsagt på Russland, slik russofober er indoktrinert til å gjøre.

Hva er deres reaksjon nå? Jeg kjenner ikke til at noen norske medier eller politikere har fortalt om denne innrømmelsen, langt mindre fordømt den. Og da snakker vi om folk som kritiserer Trump for alt mulig annet. Men Glenn Diesen har fortalt om det. Han blir vi imidlertid advart mot i «fredsnasjonen» Norge.

Seinere samme dag:

Johan Galtung, verdens kanskje aller fremste på krig og konfliktforskning, ble mobbet ut av Norge, men ble bare mer og mer respektert ute i verden. Nå kan det samme være i ferd med å skje med Glenn Diesen fordi han snakker sant om NATO, Ukraina og Russland.

---

Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok

Trump vil ha mer autoritet over sanksjonsbestemmelsene i lovforslaget som er fremmet av senator Lindsey Graham.

Kyle Anzalone.

Antiwar.com , 6. juni 2025

President Donald Trump lener seg i det stille på senator Lindsey Graham (R-SC), for å «vanne ut» sanksjonsloven mot Russland, som kan føre til at Kina og India blir pålagt 500% toll. Trump mener han trenger fleksibiliteten til å delta i samtaler med Moskva og Kiev om å avslutte krigen i Ukraina.

Ifølge Wall Street Journal vil Trump at senator Graham skal endre bestemmelsen om sanksjoner mot Russland. Den omformulerte lovgivningen vil tillate presidenten å velge og vrake hvem som er svartelistet og gjøre sanksjonene mindre obligatoriske ved å endre ordet « skal » til «kan» .

Det hvite hus argumenterer for at utenrikspolitikk er i den utøvende maktens ansvarsområde og at Kongressen ikke kan binde presidentens hender.

Hvis lovforslaget blir vedtatt, vil det sanksjonere land som importerer russisk energi. De primære målene for svartelisten vil være Kina og India. Alle land som er plassert på svartelisten vil møte 500% toll.

Graham , som forfattet lovgivningen, har beskrevet den som «det mest drakoniske lovforslaget jeg noen gang har sett i mitt liv i Senatet» .

Lovforslaget, i sin nåværende form, har tverrpolitisk støtte i det øvre kammeret, og over 80 senatorer har signert som medsponsorer. Lovgivningen har bare blitt forsinket ettersom republikanske senatorer ikke ønsker å opprøre Trump ved å blande seg inn i forhandlingene.

Trump har ikke støttet lovforslaget, men har brukt det i et forsøk på å true Russlands president Vladimir Putin til raskt å komme til enighet med Kiev.

Talsmenn for lovforslaget sier at det vil tvinge Kreml til å avslutte krigen. «Jeg har koordinert med Det hvite hus om lovforslaget om Russland-sanksjoner siden starten. Lovforslaget vil sette Russland på en handelsøy, og påføre 500% toll på ethvert land som kjøper Moskvas energiprodukter. Konsekvensene av dens barbariske invasjon må gjøres virkelige for de som støtter den» , skrev Graham i forrige uke. Han la til: «Dersom Kina eller India sluttet å kjøpe billig olje, da ville Mr. Putins krigsmaskin stoppe opp» .

Washington og dets europeiske partnere har kunngjort flere runder med sanksjoner mot Russland, som var ment å slå Moskva konkurs og få slutt på Kremls invasjon. Moskva har imidlertid klart seg gjennom den vestlige økonomiske krigen, samtidig som de har styrket sin våpenproduksjon.

Senatets majoritetsleder John Thune (R-SD) sa at lovforslaget kan bli vedtatt av det øvre kammeret denne måneden. House Speaker Mike Johnson (R-LA) har uttrykt støtte til lovgivningen.

---

Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:

White House Urges Sen. Graham to Weaken Russia Sanctions Bill

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Se også:

Ukraine Is Losing Everything – Total Collapse Looms | Jeffrey Sachs and Scott Ritter

Switzerland’s Most Feared Academic EXPOSES Nato War Lies | Dr. Daniele Ganser

Kyle Anzalone er meningsredaktør for Antiwar.com og nyhetsredaktør for Libertarian Institute . Han er vert for The Kyle Anzalone Show og er medvert for Conflicts of Interest sammen med Connor Freeman .