Etter de ukrainske angrepene på strategiske russiske militærbaser ble Donald Trump og Vladimir Putin enige om å snakke sammen på telefon. Samtalen varte i 70 minutter og Trump sa etterpå at «det var en god samtale, selv om den ikke vil føre til fred med det første». Under samtalen skal Trump ha understreket overfor Putin at han ikke var informert på forhånd om angrepene.

Dette til tross for at militære krefter i USA ikke bare var informert, men må ha vært djupt involvert i både forberedelsene og gjennomføringa. Kilder sier at forsvarsminister Pete Hegseth ble «regelmessig informert» om forberedelsene.

Dette reiser svært mange, svært kritiske spørsmål, ikke minst når det gjelder maktforholda i USA.

General Mike Flynn.

General Mike Flynn kommenterer dette i en intens appell til president Donald Trump:

1. Mens mesteparten av Amerika fortsatt er lykkelig uinformert av vår etablerte presse, blir verdens to største supermakter manipulert av mørke krefter i og utenfor vår regjering, inn i en større militær konfrontasjon som ingen land ønsker, og ingen fornuftig person noen gang ville ønske.

2. Jeg har ingen rolle i Trump-administrasjonen, men gjennom en lang karriere i det aktive uniformerte militæret, nærmere bestemt militær etterretning, har jeg gjort det til et poeng å dyrke mange informasjonskilder rundt om i verden. Ut fra det jeg kan sette sammen, vil jeg dele mine dype bekymringer om hvem som står bak denne marsjen mot krig, og mine anbefalinger for hvordan vår nasjon og Vesten kan unngå en større militær konfrontasjon med Russland.

3. Jeg tror at den amerikanske dype staten er bemannet av de med et dypt, instinktivt og irrasjonelt hat mot Russland, og disse personene har konspirert for å blokkere president Trumps beslutningstaking gjennom Russiagate-svindelen. I løpet av den tiden Sovjetunionen ekspanderte og infiltrerte regjeringen vår, var jeg en frittalende antikommunist, men til tross for løgnene fra vår dype stat, er ikke Russland Sovjetunionen, og Putin er ikke Stalin. Selv i dag, år etter at Russiagate-svindelen ble avslørt, møtes president Trumps forsøk på å bringe fred med motstand. Den etablerte pressen, dypt påvirket og til og med noen ganger kontrollert av vår dype stat, stemplet president Trump og de som jobber for ham som «Putins marionetter» for å lokke ham til å ta uberettigede og aggressive skritt mot Russland. Disse stemmene fra den etablerte pressen gjenspeiler synspunktene til den dype staten, ikke det amerikanske folket, og ikke MAGA-bevegelsen, og bør ignoreres fullstendig, om ikke latterliggjøres.

4. I nesten hele perioden etter andre verdenskrig, og absolutt siden etableringen av CIA i 1947, har disse ikke-valgte mørke etablissementskreftene destabilisert verden, og brakt død, hungersnød, attentater, vold, kupp, opptøyer, revolusjoner og ødeleggelse til planeten vår. For tiden jobber disse kreftene med å provosere Russland inn i en større — kanskje en endelig — militærkonflikt med Vesten.

5. Denne provokasjonen har mange former. Senest involverte den det overraskende droneangrepet på det russiske føderasjonens strategiske arsenal, som angivelig rammet 40* bombefly, eller omtrent en tredjedel av Russlands strategiske bombeflyflåte. Siden russiske og amerikanske strategiske bombefly generelt er pålagt å være synlige for satellittovervåking, har aldri før noen engasjert seg i et angrep på disse synlige målene. Hvis russiske bombefly kan angripes ustraffet, kan også amerikanske bombefly. Med denne handlingen har den ukrainske regjeringen ikke bare svekket Russland, den har satt Amerika i fare. Dermed har de i den ukrainske regjeringen som beordret disse angrepene gjort seg til fiender ikke bare av Russland, men også av USA. Noe som gjorde vondt verre, ble dette uberettigede angrepet etterfulgt av ukrainske angrep på Kertsjstredet-broen som forbinder Russland og Krim.

(* 40 fly er et tall fra Kiev, analytikere setter tallet mellom 5 og 7, red.)

6. Jeg tror ikke at den nylige opptrappingen mot Russlands strategiske bombeflyflåte ble autorisert av eller koordinert med president Trump. Snarere er det min oppfatning at Den dype staten nå handler utenfor kontrollen til den valgte ledelsen i vår nasjon. Jeg tror at disse personene i vår dype stat er engasjert i en bevisst innsats for å provosere Russland til en større konfrontasjon med Vesten, inkludert USA. Tiden er inne for å iverksette aggressive tiltak mot de som misbruker sin autoritet som offentlig ansatte til å manipulere den valgte ledelsen i vår nasjon.

7. Jeg vokste opp i en irsk-demokratisk familie i Rhode Island, og var bare rundt fem år da John Kennedy ble myrdet, men familien vår så på John Kennedy som en helt. Ikke bare for min familie, en av våre mest elskede presidenter, John F. Kennedy, ble i 1961 manipulert av tidligere versjoner av disse samme Deep State-styrkene da de forsøkte å manipulere president Kennedy til å skyte opp fly fra luftforsvaret for å angripe Cuba etter den mislykkede invasjonen, noe som resulterte i en åpen konflikt med både Cuba og Sovjetunionen. I president Kennedys tale i juni 1963 ved American University, hvor han erklærte sin visjon om fred med Sovjetunionen, erklærte han seg selv for å være en fiende av denne Deep State, som etter alt å dømme deretter gjengjeldte ved å delta i attentatet hans fem måneder senere i Dallas. Den amerikanske Deep State er ikke bare en trussel mot freden, men en trussel mot presidenten.

8. President Trump har allerede blitt utsatt for minst to attentatforsøk. Hvis det er én person jeg mener har karakteren og kjærligheten til nasjonen vår til å kvitte regjeringen vår med disse styrkene, så er det president Trump. Etter skytingen i Butler, Pennsylvania, viste president Trump den typen personlig mot som de av oss som har tjenestegjort i militæret beundrer dypt. Med stor hengivenhet for presidenten oppfordrer jeg ham nå til å risikere Deep States vrede nok en gang ved å iverksette tiltak for å rense fiender av nasjonen vår innenfor våre etater og avdelinger. Å fjerne slike personer fra makten er helt nødvendig for å oppnå den typen fred han beskrev under valgkampen og begynnelsen av sin administrasjon.

9. Da president Kennedy innså at han ble manipulert, og motarbeidet fordi han søkte fred, fjernet han Allen Dulles som direktør for sentral etterretning, og flere av hans assistenter. Jeg oppfordrer president Trump til umiddelbart å rydde opp i alle i regjeringen som hadde forkunnskap om eller deltok på noen måte i det ukrainske angrepet på den russiske føderasjonens strategiske bombefly, og til å gå lenger ved umiddelbart å erklære en slutt på all støtte til Ukraina-krigen. President Trump har rett: dette er ikke «hans» krig. Jeg oppfordrer ham til å kalle tilbake alt åpent og skjult militært og annet regjeringspersonell fra Ukraina. Jeg oppfordrer ham til å få alt dette personellet fjernet og avhørt av FBI eller militæret for å få vite om deres mulige deltakelse i uautoriserte militære aktiviteter. Alle amerikanere som har hjulpet og oppmuntret Ukrainas angrep, bør etterforskes for brudd på amerikansk lov, og rettsforfølges etter behov.

10. Jeg mener også at president Trump bør distansere seg fra visse vestlige ledere, som Tysklands forbundskansler Fred Merz, som har handlet og uttalt seg på en uansvarlig måte med hensyn til Ukraina-krigen. Hvis det finnes land i Europa som ønsker å gi militær bistand til Ukraina, er det deres bekymring, og de bør ikke bli overrasket av president Putins reaksjon på deres handlinger mot Russland. Hvis slike ledere ønsker å lede nasjonene sine til krig ved å fortsette med slik uansvarlig oppførsel, vil de klare seg alene.

11. Jeg oppfordrer president Trump til også å distansere seg fra demonstrerte krigshissere i vår egen regjering, blant dem den fremste er den amerikanske senatoren Lindsay Graham. De som elsker kriger utkjempet av andre er ikke venner av Amerika, og har ingen rett til å være venner av presidenten.

12. Til slutt ber jeg det amerikanske folket om å stå resolutt sammen med president Trump mens han rydder opp og handler i jakten på den typen fred som president Kennedy omfavnet. Fred er ikke menneskets normale tilstand. Frihet krever en pris som betales av hver generasjon. Det er på tide å forplikte nasjonen vår til begge deler.

Det har vært satt konkrete mål om økt sjølforsyning i Norge, regjeringa har snakket, skrevet og kommet med lovnader i lang tid nå, men vil det komme noe konkret ut av det?

Romy Rohmann.

NBS har vært kritiske underveis både til beregninger av tallgrunnlag og Jordbruksoppgjør og ment dette på ingen måte vil stoppe nedlegginga av gårdsbruk eller øke sjølforsyninga. Dette har vi skrevet mye om her på steigan.no. Nå har det vært høring om årets jordbruksoppgjør i næringskomiteen. Næringskomiteen vil komme med sin anbefaling til Stortinget den 11. juni etter det er det stortingsbehandling.

I høringa sa Tor Jacob Solberg blant annet dette,

NBS støtter fullt opp om sjølforsyningsmålene, mat og totalberedskap er en av de viktigste samfunnsmålene.

Den inngåtte jordbruksavtalen har ikke kraft til å nå målet om 50% sjølforsyning innen 2030.

–

Det trengs en ny tilnærming til landbrukspolitikken og markedene dersom vi skal nå samfunnsmål.

Du kan se hele høringa her, innspillene fra Faglagene og spørsmål til disse er i starten av sendinga.

https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?h=10005541&dateid=10005853

Vi veit fra før at det er flere partier som har antyda at de muligens ikke vil stemme for Jordbruksavtalen slik den nå ligger, kan det være flere partier som melder seg på?

Til Nationen sa høyres Lene Westgaard-Halle dette den 3.6:

Jeg syns det er utfordrende at det er så mye snakk om selvforsyning, men så få grep som tas i jordbruksoppgjøret for å øke den. Skal selvforsyningsgraden opp, må vi satse mye tyngre på korn, frukt og grønnsaker.

Det sier Lene Westgaard-Halle (H) til Nationen etter at jordbruksoppgjøret har vært på høring i Stortingets næringskomite tirsdag. Der deltok Høyre-profilen sammen med flere næringsaktører, bøndenes faglag og andre stortingsrepresentanter.

Selvforsyningsgraden har gått ned under denne regjeringen, vi står midt i en krig i Europa, men likevel kjører regjeringen på som før, uten å ta inn over seg at grøntnæringen må styrkes. Det bekymrer meg, sier Westgaard-Halle.

I tillegg til Høyre, var Bjørlo (V) og Hansson (MDG) kritiske til om årets jordbruksavtale er en avtale som vil nå målene. Vi veit fra før at SV og Rødt har stilt kritiske spørsmål.

https://www.nationen.no/hoyres-lene-westgaard-halle-slar-alarm-om-norges-selvforsyning-det-bekymrer-meg/s/5-148-742774

Leder av Bondelaget, Bjørn Gimming, ber Stortinget respektere den inngåtte avtalen og advarer mot å endre den.

Nationen var på Bondetinget, årsmøtet til Norges Bondelag, og i sin tale sa Gimming dette:

Gimming sa han føreset at dei folkevalde respekterer ein avtale inngått av ansvarlege partar og åtvara mot konsekvensane av å ikkje gjere det.

I motset fall mister avtalen sin verdi, og heile forhandlingsinstituttet forvitrar. Forhandlingsretten inneber både makt og ansvar. Norges Bondelag er villig til å ha begge deler, sa Gimming, som sa han forventar at Stortinget er si rolle bevisst.

https://www.nationen.no/bondetopp-kallar-jordbruksavtalen-historisk-og-atvarar-stortinget-mot-a-spele-eit-hogt-spel/s/5-148-743684

Solveig Vitanza (Ap), som er saksordfører for jordbruksoppgjøret på Stortinget sier at komiteen vil legge vekt på innspillene de får i høringsrunden.

Hun sier også at hun håper at jordbruksavtalen får flertall på Stortinget.

Innleggene i norske konsernmedier, både fra eksterne skribenter og politikere eller «stjernejournalistene» selv blir stadig lavere og lavere rent intellektuelt sett. Egentlig kan man si at hele den norske diskursen, både offentlig og privat er i full kollaps i disse tider.

Av Terje Hansen , Foreningen lov og helse .

4. juni 2025

Unge Høyres leder Ola Svenneby lirte for litt siden av seg et lavmål ifm. «plakatsaken» , og litt etter var det sannelig andre nestleder i Høyre Nicolai Østeby sin tur til å levere fra seg de komplette meningsløsheter til det offentlige rom.

Jeg sendte ham en henvendelse:

Brev til Nicolai Østeby i Høyre:

Hei

Jeg har noen kommentarer samt spørsmål til ditt innlegg i VG onsdag 28.05.25:

https://www.vg.no/nyheter/i/8qM382/wolfgang-wee-oedelegger-for-seg-selv

Du har naturligvis rett til å komme med dine meninger, på samme måte som du ser ut til å mene (eller later som at du mener) at Wolfgang Wee og hans gjester har rett til å komme med sine meninger. Først snakker du om at en gjest der har kritisert metoden cellegift som behandling for kreft, hvor du sier:

«Ikke bare er det skadelig desinformasjon, det er i verste fall dødelig.»

Jeg er villig til å vedde hus og hjem på at denne gjesten som påstår dette om cellegift, har undersøkt dette omtrent 10-30 ganger så mye som du har gjort. (Dette betyr ikke at han har rett, naturligvis).

Men hva slags kunnskap har du om kreft og cellegift-behandling til å kunne gjøre vedtak på at det er skadelig desinformasjon? Har du, av alle, omfattende fagkunnskap om kreftbehandlinger?

Deretter skriver du:

«Dessverre er det ikke første gang Wolfgang Wee Uncut brukes til å spre konspirasjonsteorier og desinformasjon».

Du, og veldig mange andre i Norge, bør lære dere en ting om konspirasjonsteorier, logiske resonnementer og begreper; for ellers fremstår dere som om dere kognitivt sett har brutt sammen av all propagandaen og kognitive/psykologiske krigføringen som nå folk i Norge og Vesten utsettes for. Det dere bør lære dere er at en konspirasjonsteori er en teori om at noen har begått en konspirasjon, altså lagt en plan i hemmelighet for å nå et et eller annet mål. Man skulle ikke tro at noen trengte å lære noe så banalt og selvsagt, men der er vi altså kommet.

Videre – alt som skjer i verden av større hendelser er altså konspirasjoner; etterretningen gjør det, politikere gjør det, store selskaper gjør det, media gjør det, NGO’er gjør det, hemmelige selskap som frimurere og andre gjør det, og forbryterbander gjør det. Alle disse, og mange flere, planlegger eller samarbeider i hemmelig om ting og tang, i ett kjør, både nå og tilbake i historien.

Men, så bør dere lære en annen ting også; nemlig at det å hevde at en medisin, vaksine eller medisinsk metode ikke virker eller er skadelig ikke er en konspirasjonsteori. Det er en medisinsk teori. Når gjesten i studio til Wolfgang Wee sier at cellegiftbehandling ikke fungerer, kan han har rett eller feil, men det er altså ikke en konspirasjonsteori. Hvis noen sier at Covid19-vaksinene ikke virker og fører til masse død og sykdom (noe de faktisk gjør), er det altså ikke noen konspirasjonsteori, men en (korrekt eller feilaktig) medisinsk teori.

Hvis ikke du, og en god del andre, lærer dere disse begrepene, vil dere ikke klare å levere konsistente logiske leserinnlegg i for eks. VG, ei heller formulere meningsfulle setninger rent generelt.

Videre, i innlegget ditt er du indignert over at Wolfgang Wee har sagt at ukrainske presidenten er storbruker av kokain, hvor du presterer følgende vedtak:

«Påstanden er fullstendig feil, og går rett inn i den russiske fortellingen om styret av Ukraina».

Spørsmålet er – hvordan kan du være skråsikker på at den påstanden er helt feil?

Det var egentlig et retorisk spørsmål, og jeg skal selv svare på det: du har ikke den ringeste idé om at den påstanden er feil. Og grunnen til at du ikke har det, er at det IKKE GÅR AN å vite at han IKKE bruker masse kokain. Jeg og du, eller andre, kan ikke sitter her i Norge og VITE at Zelenskyj IKKE bruker kokain. Derfor lyver du, og det bør du jo ikke gjøre, for det er stygt å lyve.

Men har Wolfgang Wee rett – bruker Zelenskyj egentlig masse kokain?

Svaret på det kan jeg ikke vite helt 100% sikkert. Men det er MEGET sannsynlig at Wolfgang Wee har helt rett. Faktisk er det sånn at det er allmennkunnskap ute i den diplomatiske verden at Zelenskyj er et kokainvrak. Han har vært kjent for det faktisk lenge før krigen og før han ble president. Jeg snakket med en person med lang bakgrunn fra diplomatiet, som sa at dette var helt kjent og ukontroversielt. Zelenskyj har et eventyrlig forbruk av kokain. Han er faktisk også viden kjent for det i Ukraina, blant både vanlige folk og eliten der, at han er storbruker av kokain.

Og i tillegg – man kan faktisk se mange videoer av en tydelig ruset Zelenskyj. Jeg har spurt flere med kunnskap om temaet, og svaret er unisont: det man ser er en person ruset på noe sentralstimulerende, og da høyst trolig kokain.

Nicolai, du er nok å anse som et politiker-talent, av den grunn at du lirer av deg meningsløse og logisk ikke-konsistente setninger, samt lyver. Slike egenskaper bringer en helt til topps i Norge. Hvis du fortsetter i disse baner, og kanskje finpusser disse egenskapene litt til, blir du Høyres lederstjerne om noen år, og sikkert statsminister, og deretter prominent størrelse i World Economic Forum, WHO, NATO eller annen korrupt global organisasjon.

Jeg som skriver dette innser at denne henvendelsen til deg sikkert ikke er veldig nyttig, og kan erkjenne at den mest er et resultat av at man blir endeløst lei av og irritert over å se slike endeløst idiotiske leserinnlegg i de mer og mer fordummende norske avisene.

Selv om jeg her trolig kan beskyldes for å ikke være pedagogisk brilliant må det være lov håpe at du trekker i nødbremsen og begynner å spørre deg selv hva du egentlig holder på med.

Kommentar:

Han har ikke svart.

Hvis du mistenker at dette brevet til ham er skrevet i en tanke affekt, har du nok rett. Men det får være grenser for hvor idiotiske, virkelighetsfjerne og intellektuelt meningsløse innlegg man skal få servere den norske offentlighet med, når man samtidig går rundt å liksom skal være politisk leder og elite. Jeg siterer Wikipedia om ham :

I 2021 vant han Unge Høyres elitekurs .

Ord blir stadig vekk fattigere.

---

Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse .

Kiev kunne ikke ha fjernstyrt droner dypt inne i Russland uten amerikanske satellittdata, ifølge Guillaume Ancel, tidligere fransk etterretningsoffiser.

Ukraina ville ikke ha vært i stand til å fjernstyre strategiske russiske fly parkert dypt inne i russisk territorium uten direkte etterretning og satellittstøtte fra USA, sier Ancel til Le Monde .

Ukrainske droner angrep flybaser over hele Russland mandag i et koordinert angrep kjent som «Operasjon Spider’s Web», som var rettet mot steder fra Murmansk i Arktis til Irkutsk i Sibir. Kiev har hevdet at rundt 40 russiske militærfly ble skadet eller ødelagt, inkludert langtrekkende bombefly av typen Tu-95 og Tu-22. Moskva har ikke bekreftet påstandene, og rapporterer at de fleste av Kievs droner ble skutt ned. Antallet ødelagte og skadde fly er antakelig færre enn 10. Angrepene ble angivelig utført ved hjelp av kommersielle lastebiler rigget med eksplosive droner som hadde blitt smuglet inn i Russland.

Kievs operasjon involverte styring av FPV-droner tusenvis av kilometer fra frontlinjene, fortalte Guillaume Ancel, forfatter og tidligere oberstløytnant i den franske hæren, til Le Monde onsdag.

«Dette er mulig og tenkelig bare med støtte fra et kraftig satellittkommunikasjonssystem», sa han. «Siden ukrainerne ikke har denne kapasiteten eller kompetansen, er det absolutt takket være USA at de har vært i stand til å handle slik».

Gjennom hele Ukraina-konflikten har Moskva beskrevet fiendtlighetene som en vestlig stedfortrederkrig mot Russland og har fordømt våpenforsyninger til Kiev som kontraproduktive for fredsprosessen.

USAs utenriksminister Marco Rubio har også nylig erkjent konfliktens natur og uttalt: «Helt ærlig, det er en stedfortrederkrig mellom atommakter – USA, som hjelper Ukraina, og Russland».

Det samme har Storbritannias tidligere statsminister, Boris Johnson, sagt:

Moskva har kraftig fordømt Ukrainas fortsatte droneangrep mot russisk territorium de siste ukene, og hevdet at de undergraver pågående diplomatiske forsøk på å få slutt på konflikten. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sier at de siste angrepene er et forsøk på å avspore fredsprosessen.

Uttalelsen fra oberstløytnant Ancel er helt i tråd med det den norske journalisten Bård Wormdal har sagt, og han tilføyer at Norge antakelig har spilt en rolle i å støtte disse angrepene.

Dette er 200. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.

Av Lars Birkelund.

21. mai

Det er farlig å ta til orde for fred i ´fredsnasjonen´Norge. For hvis man gjør det blir man utsatt for mistenkeliggjøring, ryktespredning/trakassering og det som verre er. Og slik har det vært så lenge jeg har levd. Det er med andre ord ikke noe nytt. Jeg har sjøl erfart det og vet derfor hva jeg snakker om. Men nå er det verre enn det noen gang har vært siden den skammelige mcchartyismen på 1950-tallet.

De siste dagene har det særlig gått utover partiet Fred og Rettferdighet (FOR), med Marielle Leraand og Glenn Diesen, som har tatt til orde for at det er bedre ting å bruke penger på enn krig. Da mediene og politikere som Ine Eriksen Søreide ble kjent med at FOR hadde mottatt en million kroner som ble brukt til en annonsekampanje for fred, kom de straks med anklager om at det var ´Putin´som hadde gitt FOR pengene, noe det sjølsagt ikke var. Men de måtte si det, enten av ren ondskap eller fordi deres fantasi ikke strekker lenger.

Da mediene, Søreide og andre av samme type ble gjort kjent med at det er en nordmann, Atle Berge, som har donert pengene burde de naturligvis ha beklaget sine insinuasjoner. Men så begynner de i stedet å trakassere Berge, blant annet fordi han i mange år har støttet et barnehjem i Russland, forøvrig etter anmodning fra en kristen organisasjon i Kristiansand. Men dette er støtte til ´Putins´krigføring, sier de, sjøl om Berge begynte å støtte barnehjemmet lenge før krigen begynte, og sjøl om norske regjeringer og storting var med på å provosere fram krigen, med sin uansvarlige og destruktive politikk gjennom mange år.

Jeg er i Kina nå, faktisk på reise med Atle Berge og ni andre, og jeg vet at Berge tar det tungt. Dette kommer på toppen av mye trøbbel han har hatt med norske myndigheter fra før av. For rundt 2006 oppmuntret regjeringen til Jens Stoltenberg ham og Ølen Betong,
som Berge var eneeier av da, om å opprette virksomhet i Murmansk, Russland.

Forretningene gikk så det suste inntil norsk etterretning prøvde å verve Berge som spion mot Russland, noe han hadde vett til å si nei til (i motsetning til Frode Berg, dette skjedde omtrent samtidig). Men russiske myndigheter fikk likevel mistanke om at Berge var spion, slik at han ble landsforvist i flere år, noe han tapte store summer på, samt at det ble en belastning, både fysisk og psykisk for Berge. Det gikk også utover Berges relasjoner til familie og venner. Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre, som hadde oppmuntret Berge/Ølen Betong til å starte opp i Russland, var ikke mye til hjelp da, for å si det forsiktig.

Atle Berge, som nå er 72 år, så seg nødt til å selge Ølen Betong, men har lyktes godt med nye forretninger i Russland etter at russiske myndigheter frikjente ham for mistanke om spionasje. Berge har altså valgt å bruke noe av sitt overskudd til å fremme FOR, da Norge er i desperat nød. Det finnes nemlig ikke så mye som ETT fredsparti på Stortinget, mens det finnes opptil flere i allierte lands nasjonalforsamlinger. I Tyskland er det to, et på høyresida og ett på venstresida.

FOR ble startet av utbrytere fra Rødt, i frustrasjon over at Rødt sluttet seg til det som de facto er USA/NATO/EUs proxykrig mot Russland. Men medlemmer og sympatisører kommer fra mer eller mindre alle norske partier.

29. mai

Jeg ser Debatten med Fred og Rettferdighet (FOR), Marielle Leraand og Glenn Diesen først nå på dårlig wifi i Hong Kong.

Leraand og Diesen har rett i alt de sier. Så hvorfor oppstyret? Fordi de bryter med løgnene regjeringen, Stortinget og mediene deres ble enige om så og si før krigen begynte. De løgnene som er nødvendige for å få oppslutning om å levere våpen til NATO/Norges proxyer i Ukraina. Dessuten er norske myndigheter svært nervøse fordi de taper krigen og ikke ser noen ærefull måte å slutte den på. De kjemper for sitt eget ettermæle, men vil komme dårlig ut av det uansett hva de gjør.

Leraand og Diesen kunne kunne kanskje ha vært litt mer presise på noen punkter. Men det er ikke lett i kampens hete og når man helst skal være kortfattet. De var uansett laaaaaaaaaaangt mer presise enn den hatefulle Ine Eriksen Søreides karakteristikker av typen «tull» og «reinspikka tøv» og hennes løgn om at kun Russland er ansvarlig for krigen. https://tv.nrk.no/serie/debatten/sesong/202505/episode/NNFA51052025

Sven G. Holtsmarks påstand om «røverhistorier» var av samme klasse, mens Aage Borchgrevink gjør det NED/CIA betaler ham for.

Erik Schreiner Evans, silkerampen av en fascist fra Miljøpartiet De Grønne – MDG kunne ikke annet enn å vekke avsky. Ja, folk som vil forby fredspartier er fascister, uansett om de kaller seg antifascister.

Det var fire mot to i debatten, likevel vant Leraand og Diesen.
https://tv.nrk.no/serie/debatten/sesong/202505/episode/NNFA51052025

Seinere samme dag:

Som jeg tidligere har sagt var det regjeringen til Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre som ca 2006 oppfordret Atle Berge og Ølen Betong til å investere i Russland. I 2017 skrøt Støre av det Berge fikk til i Murmansk:

«Hva er det med folk fra Ølen? Dere er noen tøffinger! Da jeg var utenriksminister tok jeg noen kamper for Ølen Betong. Det slo meg den gang at det faktisk ikke var noen som lykkes i Russland. Utenom en. Han kom ikke fra det russiske nabostrøket, og hadde heller ingen andre naturlige forutsetninger for å lykkes i murmanskregionen. Men de fikk det altså til. Ølen Betong i Murmansk».
https://www.dn.no/jus/olen-betong/russland/etterretningstjenesten/tok-kamper-for-olen-betong-na-skal-store-vitne-i-soksmal-mot-staten/2-1-742178

Seinere samme dag:

«Partiet FOR har anmeldt influenseren Jan Halvor Harsem , bedre kjent som Kong Halvor, og andre for hærverk etter at de rev ned partiets plakater på T-banen i Oslo» – Aftenposten.

That’s the way to do it med silkeramper som Harsem.

Seinere samme dag:

Viktig dokumentar om hvordan NATO har bedrevet terror i Europa. «This BBC series is about a far-right secret army, operated by the CIA and MI6 through NATO, which killed hundreds of innocent Europeans».

---

Vi markerer i dag Krigsdagbok del 200 fra Lars Birkelund. Dette prosjektet er en bragd og gir et unikt samtidig bilde av krigens og opinionens gang.

Red.

Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok

– Måten de har gjort det på er på grensen til en genistrek. Det sier oberstløytnant og hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen, Palle Ydstebø om Ukrainas droneangrep langt inne i Russland søndag formiddag, skriver Dagbladet .

Operetteoffiseren er fast inventar i norske medier når de ønsker en «ekspertuttalelse».

Statsminister Jonas Gahr Støre var ikke langt bak ham:

Støre om Ukrainas angrep: Imponert over evnen til selvforsvar

– Ukraina opererer innenfor sin fulle rett til å forsvare seg, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til VG etter søndagens omfattende ukrainske angrep på fly og flybaser i Russland.

Man må klype seg i armen og lure på hva disse menneskene røyker.

Dette er ikke en fotballkamp. Denne «genistreken» kan utløse atomkrig, som antakelig ville utrydde vår del av verden, om den skulle inntreffe.

At det er et PR-nederlag for Russland er opplagt.

Men det er ikke noe imponerende ved det. De flyene som ble angrepet er synlig for enhver satellitt eller ethvert fly, og det er de fordi supermaktene har avtalt at det skal være slik. For å redusere faren for kjernefysisk krig har USA og Russland avtalt at slike strategiske fly skal være godt synlige. Det samme gjelder amerikanske B-52H-bombefly som er stasjonert ved Minot Air Force Base i Nord-Dakota og Barksdale Air Force Base i Louisiana, og B-2-bombefly stasjonert ved Whiteman Air Force Base i Missouri.

Hva ville de «geniale» kommentatorene og tåkefyrsten Støre sagt dersom en en fiendtlig stat hadde gjennomført et liknende angrep på disse flyene? Og hva ville USA ha gjort dersom en alliert av Russland hadde gjort noe slikt med russisk hjelp?

Kan utløse kjernefysisk svar fra Russland

Den reviderte russiske atomdoktrinen fra 2024 erklærer at atomvåpen ville bli autorisert til bruk i tilfelle «aggresjon mot Den russiske føderasjon og (eller) dens allierte av enhver ikke-atomstat med deltakelse eller støtte fra en atomstat anses som deres felles angrep».

Russlands atomarsenal ville også komme i spill i tilfelle «handlinger fra en motstander som påvirker elementer av kritisk viktig statlig eller militær infrastruktur i Den russiske føderasjon, hvis deaktivering ville forstyrre atomstyrkenes responsaksjoner».

Truslene trengte ikke å komme i form av atomvåpen. Den nye 2024-doktrinen slo faktisk spesifikt fast at Russland kunne svare med atomvåpen på enhver aggresjon mot Russland som involverte «bruk av konvensjonelle våpen, som skaper en kritisk trussel mot deres suverenitet og (eller) territoriale integritet».

De som sto bak angrepet på Russlands atomstyrker visste naturligvis dette. For å være tydelig: De visste at deres handlinger kunne utløse en atomkrig, og de gjorde det likevel med fullt overlegg. Det burde også Støre være klar over. At han som statsminister i Russlands naboland går god for noe sånt setter oss alle i stor fare. Vi vet ikke om vi skal stille så store krav til Palle Ydstebø.

NATO sto bak, men antakelig var Trump ikke informert

For å gjennomføre en slik operasjon er det opplagt at Ukrainas militære føringsoffiserer i Storbritannia, MI6, må ha vært helt sentrale i hele planlegginga. Det må også CIA har vært på grunn av de etterretningsdataene som trengtes. Vi holder det for sannsynlig at Vardø-radaren har vært i bruk, i og med dens kapasitet og dens nærhet til det mest suksessfulle angrepet i Murmansk. Vi kan foreløpig ikke bevise dette. Dette er vår vel begrunnede antakelse. Dersom den stemmer, gjør det Norge til det potensielt angrepsmål for russiske atomvåpen.

Men det later til at Donald Trump ikke var informert.

Nettavisa The Hill skriver:

President Trump ble ikke informert om et nylig ukrainsk angrep på Russland, bekreftet The Hills søsternettverk NewsNation søndag.

En tjenestemann i administrasjonen fortalte NewsNations Tanya Noury ​​at presidenten ikke ble varslet om droneangrepet som en ukrainsk sikkerhetsfunksjonær hevdet ødela mer enn 40 fly godt innenfor russisk territorium, ifølge The Associated Press.

(Dette med 40 fly er sannsynligvis sterkt overdrevet, men poenget er at USAs øverstkommanderende ble holdt uvitende om en så alvorlig handling som dette.)

General Mike Flynn skriver på X :

Så det ser ut til at Zelenskyj ga grønt lys til å angripe parkerte russiske atombombefly uten å informere @realDonaldTrump (hvis det er sant at presidenten vår ikke ble konsultert eller informert, er ikke dette bare et brudd på protokollen. Det er en geopolitisk fornærmelse og et varselstegn. Hvis Ukraina er villig til å gjennomføre angrep med strategiske konsekvenser uten å varsle Det hvite hus, er vi ikke lenger allierte med koordineringsproblemer – vi er medkrigspartnere som flyr i blinde).

Med tanke på senator «krigshisseren» Lindsey Graham og senator «Da Nang Dick» Blumenthals nylige besøk, kan dette angrepet virke som om det var sanksjonert. Jeg ber om at russerne har bedre etterretning enn som så. Etter min mening har ikke disse to vettet eller sunn fornuft til å gjennomføre noe slikt (det må imidlertid bli benektelser).

For deres informasjon, de bombeflyene som ble truffet MÅ være fullt synlige på grunn av forpliktelser i henhold til atomavtalen. Zelenskyj utnyttet dette. For eksempel ser det ut til at de har gjemt dronene i containere som ble kjørt på lastebiler nær flybasen. Smart bruk av bedrag.

Men tenk deg at en hvilken som helst av våre store bombeflybaser får akkurat det samme gjort med seg. Svært kostbare amerikanske strategiske bombefly kan bli tatt ut på samme måte av alle som har tilgang til rimelige droner, varebiler, eksplosiver og litt teknisk kunnskap (ikke bra, og nye taktikker må nå utvikles).

Folk, og spesielt verdensledere, må innse de globale implikasjonene av en slik operasjon som Ukraina nettopp har gjennomført.

Russland vil svare. Handling, reaksjon, motreaksjon. Det er krigens skiftende tidevann.

Dette var ikke en dristig handling, det var frekt. Ukrainas kortsiktige seier kan være verdens langsiktige tap.

Til tross for det fullstendige kaoset i Europa akkurat nå, finnes det fortsatt løsninger for å oppnå fred. De blir imidlertid mindre, og tiden blir, som den ofte gjør, en fiende i stedet for en nyttig venn.

Mike Flynn var nasjonal sikkerhetsrådgiver, direktør i Defense Intelligence Agency , sjef for Joint Functional Component Command for Intelligence, Surveillance and Reconnaissance, og leder av Military Intelligence Board, så han er ingen hvem som helst.

Lyktes ikke i å avspore fredsforhandlingene

Siden angrepene ble gjennomført dagen før de varslede fredsforhandlingene i Istanbul er det nærliggende å anta at en av hensiktene var å avspore disse forhandlingene, eventuelt å få en russisk reaksjons om ville føre til at Ukraina kunne trekke seg og skylde på Russland.

Det skjedde ikke. Forhandligene ble gjennomført og Russland har vært svært sparsomme med å kommentere angrepet.

Hvis de endrer krigens gang er det til det verre for Ukraina

Det virker nå helt klart at Russland vil kreve å få kontroll over alle historiske russiske områder, altså inkludert Odessa, og at de ikke vil godta noe Zelensky-regime i Kiev.

Mens Zelensky og Støre feiret angrepene på russiske militærbaser fortsetter Ukrainas nederlag på slagmarka. I mai alene har Russland erobret 580 km², og offensiven ser ut til å tilta i styrke, skriver det russiskvennlige Southfront .

Forhenværende CIA-direktør for Russlandanalyse George Beebe har snakket med professor Glenn Diesen:

Forhandlinger og angrep på Russlands atomvåpen

Beebe var dessuten rådgiver for visepresident Cheney i Russland-saker. Beebe skisserer hvorfor Trump ikke bør trekke seg fra forhandlingene, og hvorfor angrepet på Russlands atomvåpen (muligens med NATO-støtte) var ekstremt farlig.

Den konservative kandidaten Karol Nawrocki ble valgt til president i Polen etter å ha vunnet knepent over den sentrumsorienterte EU-vennlige ordføreren i Warszawa, Rafal Trzaskowski.

Ifølge den nasjonale valgkommisjonen sikret Nawrocki 50,89 % av stemmene, mens Trzaskowski fikk 49,11 %.

Valgdeltakelsen var 71,63 %, blant de høyeste i de siste polske valgene. Trzaskowski gjorde det sterkt i større byer, mens Nawrocki ledet i landlige områder og blant eldre velgere.

Nawrocki, som ble støttet av opposisjonspartiet Lov og rettferdighet (PiS), stilte til valg på en plattform av katolske verdier, større nasjonal suverenitet og en «balansering» av Polens forhold til EU. Han leder Instituttet for nasjonal erindring, et statsstøttet forskningssenter som er ansvarlig for å fremme polsk historie og etterforske forbrytelser begått i Polen under både naziokkupasjonen og den sosialistiske æraen.

Nawrocki møtte USAs president Donald Trump i Det hvite hus forrige måned.

«President Trump sa: ‘Dere vil vinne’», sa han senere til polske medier, ifølge Reuters.

Trzaskowski er en ledende skikkelse i statsminister Donald Tusks Sivilkoalisjon. Han drev valgkamp for å styrke båndene med EU, fremme rettsreformer, lette abortrestriksjonene og innføre registrerte partnerskap for LHBT-par.

Begge kandidatene lovet å øke forsvarsutgiftene, som svar på oppfordringer fra Trump om at Europa skulle bidra mer til NATO. De støtter også fortsatt bistand til Ukraina. Trzaskowski støtter imidlertid NATO-medlemskap for Ukraina og kaller det avgjørende for Polens sikkerhet. Nawrocki har sagt at han ikke vil ratifisere det, og advarte om at det kan dra blokken inn i en krig med Russland.

«Polen trenger en president som vil forsvare grunnloven og våre verdier», sa Nawrocki under sin siste valgkampopptreden på fredag. Trzaskowski fortalte støttespillere at han ser for seg «et moderne europeisk Polen som beskytter friheter og rettsstatsprinsipper».

Viktig alliert for Trump

USAs president Donald Trump fikk nok en mektig europeisk alliert etter Karol Nawrockis seier i det polske presidentvalget søndag, skriver Politico .

Det er forferdelige nyheter for den polske statsministeren Donald Tusk, som nå ser hele sin innenlandske reformagenda i ferd med å rakne.

Det som kanskje er mest bekymringsfullt for Polens regjering, er at en seier for Trzaskowski også skulle gi sikkerhet om Polens tilgang til milliarder av euro i EU-midler. Nawrockis seier reiser nå spørsmål om denne økonomiske livsnerven, ettersom han sannsynligvis vil blokkere viktige rettsreformer.

«Tusks reformagenda er, om ikke fullstendig død, så i det minste døende», sa Ben Stanley, førsteamanuensis ved Senter for studier av demokrati ved SWPS-universitetet i Warszawa.

Nawrocki slutter seg til andre sentraleuropeiske populister, som Ungarns statsminister Viktor Orbán og Slovakias Robert Fico, som er skeptiske til EU, begeistret for Trump og hans visjon om å ødelegge tradisjonelle eliter og utløse kulturkriger, og lunkne overfor Ukraina og landets kamp mot Russland.

Men i motsetning til Fico og Orbán, som styrer sine land, har Nawrocki en mer marginal rolle. Polske presidenter har stort sett en seremoniell funksjon, men de kan nedlegge veto mot lovgivning. Dette er et spesielt problem for Tusk, som ikke har noe parlamentarisk flertall til å overstyre et slikt veto.

Han er tilhenger av «Nasjonenes Europa», som er Orbáns formel, og motstander av Ukrainas inntreden i NATO. Orbán kaller valget en «historisk seier». EU-president Ursula von der Leyen kaller det «en trussel mot EU».

Vi har sendt en del henvendelser til forskjellige instanser ifm. den famøse «plakatsaken» fra snaut to uker siden. De prinsipielle aspektene i saken er svært viktige. Noen av henvendelsene er litt skarpe i kantene, med den hensikt å provosere fram i hvert fall noe refleksjon, hos noen, over hva man holder på med i dette landet. Man får i disse tider stadig hyppigere bekreftelser på at vi er en nasjon på vei rett utfor stupet, og når man ikke tror man har nådd bunnen hører man plutselig ytterligere surklelyder i kvikkleiren man står i.

Av Terje Hansen

2. juni 2025, Foreningen lov og helse.

Tirsdag 20.05.25 hadde leder for Unge Høyre følgende ting å melde på sin X-profil :

Svennebys melding over var rettet til medlemmene av partiet FOR, som har som en del av valgprogrammet blant annet at Norge ikke bør pøse inn milliardbeløp til Ukraina samt at veien til fred i Ukraina ikke er å forsyne mer våpen. Vi synes det er riktig å avkreve ham en redegjørelse for hva som får en politisk leder til å uttale noe slikt, og sendte følgende henvendelse til Unge Høyre fredag 23.05.

Til Ola Svenneby, leder for Unge Høyre:

Vi ber om en redegjørelse fra leder for Unge Høyre Ola Svenneby for hans uttalelse på X den 20. mai i år, som lød:

«Jaja. Det er jo i alle fall greit å ha oversikt over kollaboratørene på forhånd, dersom russerne skulle komme. #debatten».

Vi vil ha en redegjørelse for hva som får en politisk leder til å uttale noe slikt?

Oppfordrer han til at det skal opprettes lister over alle som ønsker slutt på krigen og promoterer fred? (Listen blir for øvrig dessverre ganske kort i Norge.)

Hva skal gjøres med disse på listen hvis russerne kommer? Henrettes? Fengsles? Settes i leire?

Vi vil vite nøyaktig hvorfor Ola Svenneby ytrer at det er bra å ha oversikt over disse som vil bruke penger i Norge, på nordmenn, og som promoterer fred m.m.

Apropos lister: hvis russerne til slutt invaderer Norge er det nok fordi Norge har bygget seg opp til en stor trussel mot vårt naboland. Hvis Russland invaderer Norge er det i så fall de som har ønsket at Norge skal være et springbrett for en slik trussel som burde settes på lister, blant annet burde da Ola Svenneby helt klart bli satt på en slik liste, i så fall.

Men man kan uansett stille seg spørsmålet om slike lister kanskje ikke er veien å gå.

NB svaret og redegjørelsen fra Ola Svenneby trenger ikke være langt. Men vi ber om et svar som i hvert fall har noen få sanne elementer og litt kognitiv konsistens, og så fri som mulig for automatiske brekede utsagn som «russisk propaganda», «putinist», «fascist» osv.

Hvis det er mulig, naturligvis.

(Slutt på brev)

Kommentar:

Vi har heller ikke her fått noen form for respons per mandag 02. juni.

Det er nå fullstendig programmert inn i befolkningen at ethvert brudd med konsensus skal håndteres med et automatisk reaksjonsmønster, som innebærer stempling og bruk av propaganda-ord som «russisk propaganda», «konspirasjonsteori», «»putinist», «anti-vaxxer» m.m. Både det private og offentlige ordskiftet i Norge har nå kollapset fullstendig, og synker stadig lenger ned i denne kognitive hengemyren. Dette er en bokstavelig talt livsfarlig utvikling, og politiske ledere som Svenneby har faktisk et ekstra ansvar med å motvirke dette.

---

Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.

Åtaket på russiske flybasar var utan tvil audmjukande for Russland. Ein god del strategiske bombefly vart øydelagt, sjølv om tala på øydelagde fly framleis er omstridde.

Hans Olav Brendberg.

Men åtaket er samstundes eit ope åtak på «New Start» – den omfattande atomavtalen som for femten år sidan erstatta Start-avtalane. Denne avtalen er uansett snart historie – og det å forhandla seg fram til ein ny avtale er ein svært krevjande prosess. Etter gårsdagens åtak er det ingen grunn til å vera optimist – det ser ut til at alle nøkkelavtalane som låg bak avspenninga og atomnedrustinga frå midten av åttitalet no effektivt er øydelagt. ABM-avtalen og INF-avtalen er allereide øydelagt.

Kvifor stilte dei dumme russarane den strategiske bombeflyflåten sin opp på rekke og rad på flystripa, slik at dei ukrainske dronene lett kunne navigera seg fram til målet? Dei gjorde det avdi dette er ein av tinga dei pliktar å gjera etter «New Start»-avtalen. Det er ein av mekanismane som skal sikra at det mogleg å følgja med på om motparten held sin del av avtalen. Til gjengjeld skal sjølvsagt USA syta for at desse flya ikkje blir utsett for åtak.

Det vart dei – og no finst det to alternativ. Kva som er verst, er vanskeleg å seia.

1. Trump visste om dette åtaket – og braut difor «New Start» med opne augo.

2. Trump visste ikkje om dette åtaket – og har ikkje so mykje kontroll på ein alliert stat at han greier hindra brot på avtalar som er heilt avgjerande også for amerikansk tryggleik.

Med gårsdagens åtak er den siste av Henry Kissingers store vinstar som utanriksminister øydelagt. Normaliseringa med Kina, som endra makttilhøva i dei tretti åra som følgde, er erstatta av ein tett allianse mellom Russland og Kina – det som Kissinger greidde blokkere tidleg på syttitalet.

Men også nedrusting- og avspenningsregimet er eit produkt av Kissingers periode som utanriksminister – trass i at nedrustingstraktatane hadde ein trongare fødsel. Det var Kissinger – i tett allianse med CIA – som fekk banka på plass prinsippet om «trust, but verify» i tingingane med Sovjetunionen. Gjennom «trust, but verify» fekk ein på plass eit regime der dei to store atommaktene hadde eit gjensidig, balansert regime av avskrekking mellom seg. Og der våpentypar som skapte unødig risiko for at ting kom ut av kontroll, som mellomdistanserakettar, vart avskaffa. Kissinger var Moses i dette prosjektet – han som starta det, og som såg inn i det lova landet. Men dette var svært krevjande forhandlingar, som ikkje minst kløyvde Washington i ulike parti. Nedrustingstingingane på syttitalet vart dei nykonservatives veg til ei hand på rattet: Dei var i opposisjon til Kissinger, og allierte seg med gamle kaldkirgarar som Paul Nitze. Under Reagan var det ein breid koallisjon bak Reagans politikk. Men Reagan hadde eit sterkt, personleg engasjement mot atomvåpen – og alliert med den faglege tyngda til folk som Nitze kunne «trust, but verify» gjerast til eit omfattande avtaleverk som sikra oss mot trugsmålet om atomkrig.

På flyplassen i Sibir ligg no vrakrestane av «trust, but verify». Tilliten desse avtalane bygde på er øydelagt i dette opne åtaket på «New Start». Men også verifiseringsmekanismen – at dei strategiske atomstyrkane skal vera synlege for motparten – er no øydelagt. Systemet for atomavtalar mellom dei to store atommaktene – eit system som vart påbyrja av Kennedy etter Cuba-krisa med prøvestansavtalen (som Averell Harriman, krigstidas ambassadør i Moskva, forhandla fram) er no øydelagt, og det er veldig, veldig lite å byggja på om nokon igjen ønskjer ei verd som er nokolunde avspent og trygg.

Det står ikkje eit ord i avisa om dette.

Men det er mykje som det ikkje står noko om i avisa. Den siste månaden – mai – har Ukraina mista nær 500 kvadratkilometer i krigen i Donbass. Trenden er aukande – etter at den russiske offensiven sette ned farta i vinter. Toppunktet var november i fjor, då Russland erobra 700 kvadratkilometer. Ukrainarane har ikkje erobra ein einaste kvadratkilometer tilbake sidan september 2023.

Retrett styrkar ikkje forhandlingsposisjonen din. Særleg ikkje om du kombinerer retrett med stadig aukande mobiliseringsproblem. Helgas åtak kjem på kort sikt til å gje auka oppslutning om Zelensky og politikken for å vidareføre krigen i Ukraina. På lengre sikt vil den føra til nøyaktig det same som den ukrainske offensiven i Kursk i fjor: Forlenging av krigen, meir tilbaketrekning, større tap. Det tilbodet Ukraina hadde på bordet fram til 2022: Kontroll over eige territorium (unntatt Krim) i byte mot kulturelt sjølvstyre i Donbass etter modell av Sør-Tirol, er no heilt uoppnåeleg.

Men krigen held fram – og viljen til å ta risiko er aukande. No har denne risikoen kome dit at ein er viljug til å spela russisk rulett med russisk atomdoktrine. I følgje den russiske atomdoktrina, som vart revidert i fjor, kan Russland ta i bruk atomvåpen i tilfelle «attack by [an] adversary against critical governmental or military sites of the Russian Federation, disruption of which would undermine nuclear forces response actions.”

Denne terskelen er no kryssa. Det tyder ikkje at atomkrigen byrjar no. Men det tyder at dei mekanismane som skal sikra oss mot at atomkrigen skal byrja no blir raskt bygd ned.

Gjørmebryting

Når avisene ikkje skriv om dette – som jo er ganske vesentleg informasjon – kva skriv dei om då?

Dei freistar – så godt dei kan – å hindra vettug debatt om desse, og andre sider av den krigen som no går inn i sitt fjerde år. Og dei er viljuge til å gå langt for å oppnå dette.

Då partiet Fred og Rettferdighet nyleg lanserte sin valkamp med ein annonsekampanje på T-banen i Oslo, sette dei store mediene i Noreg gjødselspreiaren på maksimal effekt. Sentrale politikarar og synsarar gjekk ut med påstander om at:

– Kampanjen var truleg finansiert av Russland.

– Dette var ein kampanje som truleg var utforma av russiske tenester: «Hybrid krigføring».

– Ein byrja ein svært personretta kampanje der ein omsatt og omatt gjentok løgna om at «Glenn Diesen brukar uheiderlege metodar i si forsking», for å etablera dette som «sanning».

Slik freista ein forgifta ordskiftet frå byrjinga av – ikkje utan resultat. Nettdebattane flauma over med aggressive tiradar bygt på premisset om at «FOR» er «russiske agentar» og «landssvikarar». Og – akkurat som venta – gav dette også næring til trugsmål og hets mot FORs mest kjende andlet. VG og andre gav også positiv dekning av at aktivistar frå MdG dreiv hærverk mot andres ytringsfridom.

Problemet? Ingenting av dette var sant. Eg veit ikkje om Ine Eriksen Søreide visste at ho laug då ho påstod at det truleg var russisk finansiering bak T-bane-annonsane. Men ho visste at ho ikkje hadde fnugg av prov, og at det einaste ho hadde å byggja på var eigen fantasi. Kor trygge er vi i framtida om vi har utanriksministrar som har så veik vurderingsevne?

Men Eriksen var ikkje åleine – ein heil flokk med folk på same argumentasjonsnivå vart invitert inn til dei redaktørstyrte latrinene for å fylla dei med piss og dritt. Det var faktisk dei alternative – Document.no , I Nyheter og liknande – som var synleg edru då Maran Ata-stemninga tok av.

Ingenting av dette plagar meg spesielt. Eg trur ikkje betre om redaktørane i norsk presse. Eg trur ikkje betre om dei fleste norske politikarar – som jo i mange tilfelle er av min generasjon, og som eg i nokre tilfelle kjenner. Dette er heilt som forventa.

Det som plagar meg, er at denne typen åtak mot eit heilt folks sunne vurderingsevne ofte er ganske effektive. Eg byrja å interessera meg for Ukraina lenge før 2014 – Ukraina er eit viktig land i jødisk historie i Europa. Eg er vel av dei nordmennene som har lese mest på «Ukrainian Archives» – før den nettsida vart øydelagt av hackarar. Maidan-protestane enda med at president Janukovitsj vart avsett med makt, på tvers av grunnlova. Dette skjedde samstundes på tvers av ein avtale mellom Janukovitsj og opposisjonen som sentrale utanriksministrar i EU som Steinmeier og Sikorski garanterte for. Den russiske utsendingen som hadde vore med å forhandla fram denne avtalen signerte ikkje eingong – avdi han meinte avtalen ikkje var inngått i god tru. Slik det såg ut for meg hadde ein – med jubel – fått lokket av Pandoras eske.

Sidan dette skjedde er nær ein million menneske drepne. Men potensialet er mykje, mykje større.

Då eg såg at lokket var tatt av Pandoras eske, meinte eg at mi borgarplikt var å faktisk skaffa meg større kunnskap om det som skjer og skjedde i landet. Og samstundes slåss for ytringsfridom – slik at vi kan diskutera desse tinga vettugt. Bøker vart bestilt etter kvart som dei kom ut. Eg byrja følgja dei løpende kommentarane til sentrale Russlandskjennarar som Stephen F. Cohen. Og eg las meg opp på historia til det diplomatiske tilhøvet mellom USA og Russland – inkludert sentrale personlegdomar i denne historia som Loy Henderson, George F. Kennan og Paul Nitze.

Samtidig vart dekninga i norske aviser stort sett dummare og dummare. Ikkje utan unntak – Julie Wilhelmsen var av og til i stand til å seia vettuge og solid underbygde ting om Russlands rolle i krigen. Men at Wilhelmsen i norsk samanheng var «modig» og «kontroversiell» sa det meste. Dei som ikkje var «kontroversielle» var dei som prega mainstreamdekninga – og som utan kunnskapar om russisk språk og historie, og utan nevneverdig kunnskap om russisk politikk – kunne skriva kommentar etter kommentar bygt på dei mest fordomsfulle propagandasjablongane som vestleg propaganda har å oppdrive.

Og dette var sjølvsagt stoff for dei redaktørstyrte latrinene – akkurat som dei paranoide og oppdikta nyhenda som vart til «Russiagate» under Trumps første presidentperiode. Dei som skreiv om at Gadaffi delte ut viagra for å få troppane sine til å valdta krigsfangar – og slik legitimera overfall og øydeleggjing av Afrikas best fungerande stat – fornektar seg ikkje.

I haust stiller eg til val for «Fred og Rettferdighet». Avdi det er på tide å koma seg ut av denne flaumen av drittkasting og massemanipulasjon. Avdi eg ikkje ønskjer at ungane mine si framtid skal bli spist opp av ein meiningslaus opprustningspolitikk. Avdi atomvåpen er alt for alvorleg til å bli overlate til folk som oppfører seg og tenkjer som supporterar for ein fotballklubb.

Og avdi eg veit at partiet FOR ikkje blir finansiert av Russland. Men tvert om blir løfta fram av folk som har viljuge til å ta kostnaden – og jobben – med å karra seg opp på sikrere grunn enn vestleg krigspropaganda.

Difor stiller eg til val.

Ikkje avdi eg trur på norsk presse, eller norsk demokrati.

For det er det lenge sidan eg sist gjorde.