De har begge et nært forhold til Stortingspresident og aktivist Masud Gharahkhani. Eller skal vi si omvendt. Det er nok Stortingspresidenten som har brukt stillingen og tittelen til å bedrive ikke-statlig aktivisme. Han opptrer som en påvirkningsagent. Han driver en slags privat næringsvirksomhet ved siden av jobben. På statens regning eller sagt på en annen måte – med våre skattepenger. Han har ikke blitt venn med Reza Pahlavi gjennom jobben. Norge har diplomatiske forbindelser med det nåværende regime i Iran.

Eva Thomassen.

Han har ikke fått  «Jarolav den Vise-ordenen» som Stortingspresident. Han har brukt stillingen til å drive pengeinnsamling til Ukraina og å fronte regimeskifte i Iran. I prinsippet hadde ikke vært noen forskjell om han hadde brukt stillingen til å selge bruktbiler.

Ukraina oktober 2022

Hvem var Jaroslav den Vise?

Jaroslav 1 var en  storfyrste på 1000-tallet.

https://snl.no/Jaroslav_1.

Masud Gharahkhani ble tildelt Jaroslav den Vise-ordenen av Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.  

Gharahkhani er tildelt ordenen for sin betydelige personlig innsats.. På spørsmål om hvorfor akkurat han fikk prisen svarer han

– Det er jo fordi jeg har hatt et personlig engasjement for Ukraina, at man bygger relasjoner. Den personlige innsatsen handler om lobbyvirksomhet. Penger og våpen.

https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2022-2023/stortingspresidenten-deltar-pa-toppmote-om-ukraina

Januar 2026 – Iran kaller

Stortingspresidenten mener Iran trenger demokrati og regimeskifte. Stortingspresidenten mener det. Han har laget en video han fremfører på farsi på egen Instagram- og Facebook konto.  

Han bruker stillingen som inngangsbillett til hva demokrati kan gjøre med en liten gutt fra Iran. Han forteller imidlertid ikke at han ikke er demokratisk valgt til stillingen.

Han har tidligere truffet både mor og sønn Pahlavi.

«Hyggelig møte med @ShahbanouFarah i Paris. Hun har fortsatt en viktig stemme. Vi snakket om demokrati, menneskerettigheter, likestilling og velferdstaten. Sammen drømmer vi om at unge mennesker i det landet vi begge er født i, skal kunne få demokrati og frihet».

https://www.facebook.com/reel/1585133589199429

Han siterer sin gode venn Zelensky om Iran:

Dette regimet representerer ondskap. Ikke bare for egen befolkning, men for hele verden. I går la president Zelensky ut en melding om støtte. Han påpekte at ondskapens regimet er avgjørende for Putins krig. Deres våpen dreper også sivile i Ukraina.

Måtte det iranske folk vinne frem.

https://www.facebook.com/reel/1537204040689231

Ukultur

Makt, påvirkning, nettverk og personlig berømmelse. Det har blitt et demokratisk problem at politikere opptrer som privatpersoner i jobben. En slags sømløs samrøre hvor poltikken blir borte, bare hårsveisen er den samme.  Det er et demokratisk problem at politikere opptrer som påvirkningsagenter.  Som softpower. Det er også et demokratisk problem at politikere ikke selv ser det som et problem.

---

USA samarbeider med den nye syriske hæren, som inneholder et stort antall tidligere IS-krigere.

Det amerikanske militæret kunngjorde 13. februar at de hadde fullført overføringen av rundt 5700 IS-fanger fra fengsler i Syria til fengsler i Irak. 

Av Nyhetsdesken i The Cradle.

Den amerikanske sentralkommandoen (CENTCOM), som er ansvarlig for Vest-Asia-regionen, sa forrige måned at de planla å overføre rundt 7000 av de 9000 IS-fangene som holdes i Syria til irakisk-drevne leire.

«Vi setter pris på Iraks lederskap og anerkjennelse av at overføring av fangene er avgjørende for regional sikkerhet», sa admiral Brad Cooper, lederen for CENTCOM, i en uttalelse.

De siste fem årene har fengslede IS-medlemmer blitt holdt i fengsler drevet av de USA-støttede syriske demokratiske styrkene (SDF) i den kurdiske autonome regionen nordøst i Syria. 

Syriske regjeringsstyrker, ledet av Syrias president og tidligere kommandant for Den islamske staten, Ahmad al-Sharaa, tok imidlertid over nordvestlige Syria i januar, og tvang dermed den kurdisk-ledede SDF til å gå med på en avtale om å oppløse og integrere sine krigere i den nye syriske hæren.

Ifølge irakiske tjenestemenn har Pentagon gått med på å betale kostnadene ved å fengsle IS-medlemmene og behandle deres fremtidige rettssaker.

«En vellykket gjennomføring av denne ordnede og sikre overføringsoperasjonen vil bidra til å forhindre en gjenoppblomstring av ISIS i Syria», sa den amerikanske generalmajor Kevin J. Lambert i en uttalelse.

Ifølge New York Times (NYT) ser det ut til at disse tiltakene fremhever vedvarende tvil i Washington om den nye syriske regjeringens evne til å sikre sikkerhet.

Det amerikanske militæret fullførte også sin tilbaketrekning fra den strategiske Al-Tanf-basen i Syria på fredag, og overleverte den til syriske styrker lojale mot president Sharaa.

Garnisonen al-Tanf, som ligger i grenseområdet mellom Syria, Jordan og Irak, ble etablert i 2014 under Washingtons hemmelige krig for å styrte den syriske regjeringen til tidligere president Bashar al-Assad.

USA støttet ekstremistgrupper knyttet til al-Qaida, inkludert Nusra-fronten og ISIS, i et forsøk på å avsette Assad.

Washington etablerte Al-Tanf-basen under påskudd av å bekjempe ISIS, men brukte den til å blokkere Irans «landbro» til Syria og Libanon.

«Selv om Washington lenge så på det som verdt å beholde basen, gjorde Trump-administrasjonen en ny vurdering da forholdet fundamentalt endret seg etter at den mangeårige syriske diktatoren Bashar al-Assad ble styrtet i desember 2024», skrev Reuters torsdag.

Assad ble avsatt av Sharaa, tidligere kjent som Abu Mohammad al-Julani, som ble sendt til Syria i 2011 av lederen for Den islamske staten, Abu Bakr al-Baghdadi, for å etablere en del av gruppen der, Nusra-fronten. I 2013 forsøkte Baghdadi å slå sammen gruppene for å opprette Den islamske staten Irak og Sham (ISIS), men Sharaa avviste sammenslåingen.

I november ble Sharaa ønsket velkommen til Det hvite hus for å møte USAs president Donald Trump, hvoretter Washington innlemmet Sharaas nye syriske hær, som inkluderer et stort antall tidligere ISIS-krigere, i sin «anti-ISIS-koalisjon».

Ifølge to kilder sitert av Reuters har amerikanske tropper fra Al-Tanf flyttet til Jordan.

USA trekker også styrkene sine tilbake fra baser i Nordøst-Syria, etter avtalen mellom Damaskus og SDF.

Etter å ha overtatt det nordøstlige Syria fra SDF i januar, løslot Sharaas styrker et stort antall ISIS-medlemmer fra fengsler som tidligere var kontrollert av den kurdiskledede gruppen.

Den ekstremistiske naturen til Sharaas hær og løslatelsen av mange IS-medlemmer har skapt frykt for et mulig syrisk angrep på Irak, spesielt hvis USA og Israel starter en storkrig mot Iran.

I 2014 strømmet IS-krigere bevæpnet med amerikanske våpen over den syriske grensen for å angripe større byer i Irak. I juni samme år tok de kontroll over landets nest største by, Mosul. 

To måneder senere samarbeidet ISIS med den irakiske kurdiske lederen Masoud Barzanis Peshmerga for å erobre Sinjar-distriktet og utføre folkemordet på den religiøse minoriteten yezidi.

---

Denne artikkelen ble publisert av The Cradle.

Etter Seymour Hersh sin avsløring av Norges og USAs rolle i sprengninga av Nord Stream rørledningene tok han opp de lange linjene i Norges hemmelige og illegale samarbeid med USA. Han viser der at Norge spilte en nøkkelrolle i å utføre den provokasjonen som ga USA påskudd til å utløse Vietnamkrigen, en krig som endte med over tre millioner døde og et uhyrlig antall skadde i Vietnam og nabolanda. Publisering av Epstein-dokumentene har bekreftet Norges rolle i dette forbryterske systemet, og som vi har sett kan vi tilføye hvordan Norge har passet Israels hånd. Artikkelen har fått ny aktualitet, så vi nypubliserer den her.

Av Pål Steigan.

Les: Fra Tonkinbukta til Østersjøen

Dette reiser unektelig spørsmålet om hvilken rolle Norge har spilt for USAs imperialisme i tida etter annen verdenskrig. Norge støttet som kjent også USAs og vestmaktene i Koreakrigen og bidro blant annet gjennom at norske skip fraktet de amerikanske soldatene til Korea. Koreakrigen førte til at minst 2,5 millioner mennesker ble drept.

Her spilte nok Norges rolle som verdens største skipsfartsnasjon en viktig rolle, men dette får bli tema for en annen artikkel. Det vi kan slå fast er at det har vært et svært tett samarbeid mellom Norge og USA siden annen verdenskrig og at dette også har omfattet hemmelige militæroperasjoner, overvåking av egne borgere til fordel for USA, Operation Gladio og så videre.

Oljerikdommen innledet en ny epoke

Da Norge ble oljenasjon rykket landet vårt opp i den imperialistiske førstedivisjonen. Olje er strategisk vare nummer én, og som kjent har kontrollen over internasjonal oljehandel vært bærebjelken i å opprettholde dollaren som verdens reservevaluta siden 1971 i form av petrodollaren.

Norges rolle i det vestlige USA-ledede systemet ble ytterligere oppgradert da oljeinntektene tok av for alvor. I dag er «Statens pensjonsfond utland» som det så misvisende heter verdens største suverene investeringsfond og verdens største enkeltstående aksjeeier. Fondet eier 1,5 prosent av verdens børsnoterte aksjer. Vi er Europas Qatar.

Og som Qatar har vi vært sentrale i å finansiere en hel rekke imperialistiske kriger. Norske regjeringer har utviklet en helt spesiell for for raushet akkurat når det gjelder imperialistiske prosjekter, en raushet som ikke blir norske borgere til del. Som oftest øses det ut milliarder uten at det er forankret i noen politisk, demokratisk debatt her hjemme – ofte også uten konkret forankring i Stortinget.

Statsministeren, enten det gjelder Solberg eller Støre, bare møter opp på et internasjonalt forum og forplikter Norge til å levere x antall milliarder kroner til dette og hint. Og da først og fremst til prosjekter som tjener USA-imperialismen.

Norge finansierte borgerkrig i Sudan

Norge brukte 13 milliarder bistandskroner på å skape staten Sør-Sudan, og forfatteren Bibiana Dahle Piene beskriver dette i boka Norge i Sudan – På bunnen av sola, som et reint Klondyke for NGOene. De gikk så langt at at myndighetene ikke selv tok seg bryet med å bygge egne systemer og institusjoner. Pengene – og arbeiderne – kom alltid utenfra. Som regel fra Norge.

I boka Det internasjonale gjennombruddet viste professor Terje Tvedt hvordan overgangen fra en solidaritetstankegang til en bistandstankegang hadde ryddet veien for en bistandsindustri i milliardklassen.

Den samme tankegangen har ligget til grunn når Norge har gitt milliarder av kroner til å «redde regnskogen», uten at det lar seg gjøre å vise til noen vesentlig effekt – hvis man da ser bort fra at korrupte politikere og smarte spekulanter i land som Indonesia og Brasil har blitt søkkrike.

Det totale norske bistandbudsjettet nærmer seg nå 40 milliarder årlig. Også her er det nå «klima» som seiler opp som det viktige satsingsområdet. Regjeringa Solberg la opp til å bruke om lag 4,8 milliarder kroner på klima, miljø og hav i 2019. Men man har knapt nok administrasjon til å håndtere bruken av disse enorme summene, eller for den del kvalitetssikre resultatene.

Det man derimot vet er at Norge har bidratt til å skape noen gigantiske formuer i mottakerlandene, slik som for eksempel Angola. Norge har i tidsperioden 1999 til 2017 bevilget 208 millioner kroner i stat til stat-bistand til Angola, altså penger som ble forvaltet av offentlig sektor, nærmere bestemt president José Eduardo dos Santos. Totalt har Norge gitt 3,2 milliarder kroner i bistand til Angola. Isabel dos Santos, presidentens datter, anklages nå for å ha forsynt seg grådig fra landets statskasse til å bygge opp sitt eget forretningsimperium. Hennes estimerte formue er nå på 2,2 milliarder dollar, og hun anklages for å ha bygd den opp gjennom korrupsjon svindel, skriver International Consortium of Investigative Journalists.

Og slik kunne vi fortsette. Vi vet ikke om bistanden virker slik det sies at den skal gjøre, men det vi vet er at svært mange er blitt rike på den. Det gjelder korrupte ledere i den «tredje verden», men det gjelder også finansinstitusjoner og bistandens egen konsulentindustri.

Les: Vi holder oss med en svindyr politikerkaste

Uten demokratisk behandling vedtok Stoltenberg å Støre å bombe Libya

19. mars 2011 sendte statsministerens kontor (SMK) ut ei kort pressemelding. Den lyder sånn:

«Norge er klar til å sende inntil 6 stk F-16 kampfly for å delta i håndhevelsen av sikkerhetsresolusjon 1973, sier statsminister Jens Stoltenberg.»

Med det gikk Norge til krig mot Afrikas mest velfungerende og mest velstående land. Og ikke bare det, Norge var det fremste landet i NATOs bombekampanje. Norge, den rødgrønne regjeringa og Ap-lederne Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre bærer et meget stort ansvar for at Libya ble ødelagt og overlatt til jihadistiske terrorister. De begikk krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og burde vært stilt for en internasjonal krigsforbryterdomstol.

Vedtaket om å gå til krig mot Libya ble ikke fattet av regjeringa. Beslutninga ble tatt i et lite møte i statsministerboligen. Foruten statsminister Stoltenberg deltok utenriksminister Jonas Gahr Støre, forsvarsministeren, forsvarssjefen og en representant fra E-tjenesten. Deretter brukte Stoltenberg mobiltelefon for å presse sine regjeringspartnere i SV og Senterpartiet til å godta bombinga og å få opposisjonens ok.

Det er god grunn til å anta at dette ble gjort på oppfordring fra Hillary Clinton som da var utenriksminister i USA og anfører i krigen mot Libya.

Når regnskapet skal gjøres opp vet vi at Norge var fremste bombenasjon og at «vi» er ansvarlige for at et ukjent antall titusener av mennesker ble drept og Afrikas mest velfungerende og velstående land ødelagt. Jens Stoltenberg ble premiert for innsatsen med å bli generalsekretær i NATO.

Og vi har naturligvis ikke glemt at Norge gjennom «Oslo-avtalen» har bidratt stort til å knuse den palestinske frigjøringskampen og gjøre palestinske myndigheter til lydige båndhunder for imperialismen gjennom «giverlandsgruppas» kontroll.

17 milliarder til krig mot Syria – uten revisjonskontroll

Sammen med Qatar ble Norge en av de største investorene i krigen for å ødelegge Syria. Dette har til sammen kostet mer enn 15 milliarder kroner per i dag.

Norge brukte 15 milliarder på Syria-bistand – Riksrevisjonen skal sjekke pengebruken

Hvor mye Norges ødelegging av Libya kostet har vi ikke tall på, men at Norge var fremst av de landene som ødela landet med sine bomber, er helt opplagt.

Milliarder til Gates, Clinton og farmasøytisk industri

Norge og Saudi-Arabia var største givere til Clinton Foundation. Clinton-fondet: Del 3: Norges bidrag til fondet

Norge største giver til Bill Gates og Gavi. Erna Solberg gir 13 milliarder skattekroner til Gates-alliansen

EU og Norge skal bevilge 85 milliarder til vaksine mot covid-19

Helt fra kort tid etter statskuppet i Ukraina i 2014 har Norge øst hundrevis av millioner kroner over Kiev-regimet uten at det er mulig for for eksempel Riksrevisjonen å vite hvor det er blitt av pengene. Og i 2022 kunne vi skrive at Støre slår Solbergs rekordgaver med god margin: Ukraina-regningen har økt til nesten 14 milliarder kroner – hvor skal det skjæres ned?

Og nå har han toppet dette igjen. Med støtte fra alle partier i Stortinget har Støre vedtatt å pøse ytterligere 75 milliarder norske skattekroner inn i krigen mot Russland i Ukraina.

Temmet og disiplinert venstreside – «Politiske operatører og påvirkningsagenter»

Det er få offentlige dokumenter som har spilt og spiller en så viktig rolle som Stortingsmelding 15 (2008–2009). Den har tittelen Interesser, ansvar og muligheter Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk, og er sannsynligvis det viktigste programdokumentet den rødgrønne regjeringa til Jens Stoltenberg etterlot seg.

NGOene inkorporeres i den imperialistiske statens maktapparat

Professor Terje Tvedt har gjort en grundig studie av den ideologiske endringa i Norge og norsk offentlighet i forholdet til omverdenen. Her har vi tidligere vist hvordan de «frivillige organisasjonene» er blitt kooptert av staten og omdannet til redskaper for norsk politikk, og særlig norsk utenrikspolitikk.

I 2003 skrev Terje Tvedt:

Det svært tette samarbeidet mellom staten, frivillige organisasjoner og forskningsinstitutter beskrives som “Den norske modellen”. I 2003 er flere tusen ansatte i statsforvaltningen, i rundt 150 frivillige organisasjoner, på forskningsinstitutter og universiteter knyttet opp til norsk politikk i Afrika, Asia og Latin-Amerika.

I Stortingsmelding 15 skriver regjeringa Stoltenberg:

Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsam­lede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksi­mere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolu­sjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktø­renes evne til nettverksbygging og politisk påvir­kningsarbeid på tvers av grenser og aktører. (Vår uth., red.)

Dette er en svært presis beskrivelse av hvordan de såkalte bistandsorganisasjonene har fungert som en ytre etat for UD for å realisere Norges imperialistiske interesser. Dette gjelder ikke minst Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og CARE Norge, samt NORWAC og andre tilsvarende organisasjoner.

Disse organisasjonene er også arbeidsplass og karrieremuligheter for store deler av den småborgerlige venstresida i Norge, og det har vist seg at de også i veldig stor grad har sugd til seg imperialismens ideologi og tankesett. Det samme gjelder de stort sett statsstøttede mediene i Norge.

Derfor er det heller ingen tilfeldighet at Norge i dag har den mest militaristiske venstresida i Europa, for ikke å si i verden.

Norge er kort sagt ideelt utrustet til å være den hansken som passer USAs hånd perfekt, og derfor er det heller ingen overraskelse om det endelig blir dokumentert at Norge har vært delaktig i den alvorlige krigshandlinga mot Tyskland og Russland som sprengninga av Nord Stream var. Det er dessverre slik Norge er blitt.

Vi har sett hvordan makt samles i elitenettverk og hvordan arkitekturen flytter beslutninger bort fra folkelig kontroll. Neste spørsmål er mer ubehagelig: Hvilken rolle har Norge spilt i dette systemet?

Susanne Heart.

Norges rolle i maktoverføringsmaskinen kan ikke forstås som tilfeldig eller perifer. Tvert imot fremstår Norge som et land med særlig høy verdi i de globale nettverkene, nettopp fordi det kombinerer stor økonomisk kapasitet med høy internasjonal tillit. Denne kombinasjonen har gjort norske aktører attraktive som brobyggere mellom privat kapital, multilaterale institusjoner og politisk styring.

Epstein-filene indikerer at Norge inngår i nettverk der diplomati, finansiering og globale styringsagendaer flettes sammen. Norske institusjoner og politikere fremstår ikke primært som beslutningstakere, men som legitimerende aktører. De bidrar med penger, vertskap, organisatorisk kapasitet og politisk troverdighet. Slik oversettes globale prioriteringer til nasjonal politikk, ofte uten reell demokratisk behandling.

Det karakteristiske er kontinuiteten. Norges tilknytning til globale strukturer opprettholdes gjennom skiftende regjeringer. Uavhengig av partifarge videreføres samme linje i forholdet til multilaterale institusjoner, partnerskap og globale initiativer innen helse, beredskap og sikkerhet. Dermed reduseres betydningen av valg når det gjelder de mest inngripende styringsspørsmålene.

Norske politikere har over tid hatt sentrale roller i internasjonale organisasjoner, råd og styrer. Disse rollene gir innflytelse, men også bindinger. Når globale rammeverk først er etablert, blir det politisk og institusjonelt kostbart å stille spørsmål ved dem. Norske folkevalgte organer møter ferdig definerte løsninger som allerede er forankret i internasjonale forpliktelser og partnerskap.

Epstein-filene peker særlig på betydningen av personer som opererer i skjæringspunktet mellom diplomati, sikkerhet, kapital og internasjonal politikk. Slike aktører fungerer som koblingsledd mellom nettverkene og nasjonale institusjoner. De beveger seg utenfor offentlighetens søkelys, men med betydelig påvirkningskraft. I denne sammenhengen fremstår Norge som et land der tillit, penger og posisjoner kan omsettes i internasjonal innflytelse.

Resultatet er at norske demokratiske institusjoner gradvis settes i en gjennomførende rolle. Storting, regjering, fylkesting og kommunestyrer forventes å iverksette tiltak som er definert utenfor landet, ofte under tidspress og med henvisning til internasjonale forpliktelser. Handlingsrommet snevres inn før den demokratiske prosessen begynner.

Dette gjør Norge til et nøkkelland i forståelsen av hvordan maktoverføringen fungerer i praksis. Ikke fordi Norge styrer systemet, men fordi norsk deltakelse gir systemet legitimitet. Når et høyt tillitsdemokrati stiller seg bak globale løsninger, reduseres rommet for kritikk også i andre land.

I neste kapittel undersøkes hvordan teknologi og digital infrastruktur brukes til å forsterke denne styringsmodellen. Hvordan helse, data og kontroll smelter sammen til varige mekanismer som griper direkte inn i menneskers liv, langt utover den akutte krisen som begrunnelse.

Noen relevante Epstein-filer:

EFTA00826783 -EFTA00861674 – EFTA01616049 – EFTA01619074 – EFTA02042598 – EFTA02679133 – EFTA02713880 – EFTA00589797

Samt filene som kommer fram i artikkelen: Epstein og Gates gjorde pandemi til big business – og Norge hjalp villig til og oversikten som kommer fram i Aftenposten Innsikt, Når global helse blir business

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Susanne Heart.

De foregående artiklene:

Det politiske samrøret viktigere enn lovbrudd. Søkelys på Søreide og Støre

Når det nå er tatt ut siktelser for korrupsjon mot tre personer, må vi ikke glemme at det viktige politisk er avsløringa av en nasjonal utenrikspolitisk elite med ubegrensa midler til nasjonal og internasjonal finansiering: Samrøret i det humanitærpolitiske komplekset.

Ove Bengt Berg.

Enkeltpersoners lovbrudd er ikke så viktig som hele organiseringa og den politiske kulturen som har gjort de norske diplomatene, utenriks- og statsministre og Nobelkomiteens medlemmer attraktive.

Situasjonen er ikke på noen måte redda for det norske politiske miljøet og det humantærpolitiske komplekset om ingen blir tiltalt eller straffa. Tapet av politisk verdighet for den norske politiske eliten og deres støttespillere står likevel igjen.
En kulturevolusjon for UD blir for smått. Norge trenger en helt ny utenrikstjeneste.

I VG.no nylig ble en tegning av Roar Hagen lagt ut. Den tar situasjonen og aktørene på kornet. Tre personer går under Skiltet Avgang/Departure mot avgangen på en flyplass. Først går Ine Eriksen Søreide med en halvstor trillekoffert i venstre hånd med påskriften Fortiden. I høyre hånd kommer hun med en kjempestor trillekoffert der det står IPI, Clinton Foundation, naivitet, Humanitær stormakt og WEF på. Kofferten er så stor og tung at hun må ha hjelp til å trille den: av Espen Barth Eide! Bakerst av de avgangsreisende kommer Jonas Gahr Støre med en ganske stor trillekoffert der det på den øverst står Rød-Larsen og lenger ned står det Dialogue.

Flere spørsmål om Søreide

Høyre prøvde å ta regien nylig for å kunne lansere en «rein og ubrukt» Søreide som ny leder i Høyre til helgen. Hun vedgikk at hun kunne gjort mer i 2021 enn bare å sende anklagene mot diplomatene videre til Riksadvokaten.

I en kommentar i VG for få dager siden skrev avisas politiske kommentator Hans Petter Sjølie artikkelen I Epsteins skygge, presentert på forsida som Folk er rasende. Sjølie skreiv:

Da Rød-Larsens omfattende kontakt med Epstein først ble kjent i 2019, krevde Rødts daværende leder Bjørnar Moxnes en granskning av utenriksdepartementets befatning med denne og flere andre saker.
…
Fra Stortingets talerstol tok utenriksminister Ine Eriksen Søreide «sterk avstand fra» Moxnes´ beskrivelse av et elitediplomati som skalter og valter med norske interesser. [Se Politikus, Søreide beskyttes]
…
Søreide sier nå at hun burde ha satt i gang egne undersøkelser dersom hun hadde visst det hun — og vi — vet i dag.
Spørsmålet er om det var noe hun burde ha sett allerede den gangen. …

… Jeg mener ja: Hun burde selvsagt ha undersøkt mer. Og hun burde ha meldt seg inhabil.

Sjølie avslutter med at hva som kommer fram i den kommende eksterne granskninga vil avgjøre hennes rolle.

Kanskje må Høyre snart velge en ny leder igjen?

For Støre blir det verre

Forsker Hilde Henriksen Waage forteller til iNyheter om det manglende arkivet for de avgjørende forhandlingene for Oslo-avtalen. Hun fikk ikke adgang til arkivet, for de oppbevares privat av Terje Rød-Larsen som kaller disse dokumentene for sine private og som Rød-Larsen privat vil gi til en utenlandsk «seriøs» forsker. Han nekter å gi dem til Riksarkivet.

Waage sier til iNyheter at Jonas Gahr Støre spilte en aktiv rolle til å stoppe videre gransking.

Ifølge Waage tok saken en ny vending i januar 2007. Da gikk daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre via sin pressetalsperson ut i mediene og slo fast at det ikke manglet noen dokumenter i Utenriksdepartementet.
– Det ble sagt at UD mangler ingen dokumenter.

Hvorfor var det viktig for Støre å skjule?

Waage mener årsaken til at saken er blitt stanset gang på gang, er politisk.
– Disse dokumentene bekrefter mine funn: At Norge etter hvert fungerte som Israels løpegutt i Oslo-prosessen.
Ifølge henne ville en full arkivåpning ha undergravd den offisielle fortellingen om Norges rolle.
– Hvis dette blir den etablerte historien, blir det vanskelig å selge Norge som nøytral fredsmegler i andre konflikter.

Finnes det noen habile i Norge?

Det er helt nødvendig at den granskningskommisjonen som skal nedsettes, får i oppdrag å undersøke hva som skjedde rundt «mysteriet om arkivet». Det har sprengstoff i seg til å felle også Støre.

For den eventuelle granskningskommisjonen blir spørsmålet om det faktisk finnes nordmenn som ikke er partisk i denne saka. De som er mest kritisk til Støre, er også dem som er mest entusiastisk for Israel og som de mener har en gudegitt gave til aldri å gjøre den minste feil. Kan de mektige Israel-vennene redde Støre?

Det er illusjonen om Oslo-avtalen…

som fredsskaper i for Israel og palestinerne som ligger i bunn for det rottereiret som Utenriksdepartementet og det humanitærpolitiske komplekset har blitt. Kjernen i Oslo-avtalen er at Israel-spørsmålet blei brakt ut av FNs hender, som en internasjonal sak og for den institusjonen som hadde skapt det som ikke var tenkt (kanskje?), men som ble gjøkungen. I stedet blei Palestina-spørsmålet en sak mellom en supermektig stat og en gruppe uorganiserte fordrevne fattige som har det norske humanitærpolitiske komplekset mot seg.

Mer enn kulturevolusjon: Fullstendig nyoppretting av UD

Utenriksdepartementet kan ikke justeres og pyntes på. En kulturrevolusjon blir for smått. En helt ny utenrikstjeneste må bygges opp fra grunnen.

---

Denne artikkelen ble publisert av Politikus.

---

Påtroppende Høyre-leder Ine Eriksen Søreide har bekreftet at hun har hatt et uregistrert styreverv i den sveitsiske organisasjonen Centre for Humanitarian Dialogue. Hun erkjenner at hun ikke har meldt inn vervet til Stortingets interesseregister, som kreves for alle styreverv i utenlandske organisasjoner som mottar statlig støtte.

– Jeg har et ulønnet styreverv i den humanitære organisasjonen Henry Dunant Centre for Humanitarian Dialogue. Dette har vært omtalt, og er oppgitt på organisasjonens nettsider, men ved en ren forglemmelse har jeg glemt å oppgi det til Stortingets register for verv og økonomiske interesser, sier Søreide til VG.

I tillegg til vervet i Centre for Humanitarian Dialogue, har Søreide også et ulønnet verv som rådsmedlem i tenketanken International Crisis Group, som heller ikke er oppgitt i registeret.

– Jeg har også et ulønnet verv som rådsmedlem i tenketanken International Crisis Group. Dette har også vært omtalt, men er heller ikke oppgitt i Stortingets register, sier hun.

Det er menneskelig å glemme, men…

En vanlig avisleser vil kunne tenke: Åja, fort gjort. Det er menneskelig å glemme.

Og det er sant nok.

Det er bare noen haker ved dette i Ine Eriksen Søreides tilfelle.

• Dette er ikke perifere, men svært viktige verv.
• Ine Eriksens rolle er heller ikke perifer, men betydelig.

Dette skurrer.

Centre for Humanitarian Dialogue

Flere norske personer har hatt tillitsverv (som styremedlemmer eller lignende posisjoner) i Centre for Humanitarian Dialogue (HD), en sveitsisk-basert organisasjon for humanitær dialog og mekling i konflikter.

Her er de mest fremtredende basert på tilgjengelig informasjon fra HDs egen nettside og relaterte kilder:

Ine Eriksen Søreide.
Hun er for tiden styremedlem (Board Member) i HDs Foundation Board.

Espen Barth Eide.
Han var Chair (leder) av HDs Foundation Board fra 2019 (valgt i juni 2019), og satt i styret fra 2013, inkludert som Vice-Chair fra 2016. Han var også leder for Operations Committee til 2019.

Jens-Petter Kjemprud (ambassadør) har vært eller er Senior Advisor i HD (nevnt i forbindelse med hans nåværende eller nylige rolle som seniorrådgiver i Genève).

Vidar Helgesen har sittet i styret for HD (nevnt i forbindelse med hans tidligere roller før han ble direktør i Nobelstiftelsen rundt 2020).

Dette er altså en posisjon som både HD og Norge prioriterer høyt.

HD har tett samarbeid med Norge, blant annet gjennom at de sammen er vertskap for Oslo Forum siden 2003 sammen med Utenriksdepartementet, og Norge er en av de langvarige donorene.

Oslo Forum (osloforum.org) er et årlig internasjonalt arrangement for mekling og fredsarbeid, som har blitt arrangert siden 2003. Det er co-hosted (med-arrangert) av Centre for Humanitarian Dialogue (HD) og Norges Utenriksdepartement (Norwegian Ministry of Foreign Affairs).

Finansieringa kommer primært fra disse to hovedaktørene:

Norges Utenriksdepartement er en av de sentrale sponsorene og vertene. Norge har vært en langvarig og betydelig støttespiller for Oslo Forum helt fra starten, og dekker ofte store deler av arrangementets kostnader som vertskap (lokaler, logistikk, deltakere osv.). Dette er konsekvent nevnt i alle offisielle rapporter, nettsider og pressemeldinger fra både osloforum.org, HD og regjeringen.no.

Centre for Humanitarian Dialogue (HD) håndterer den operative siden og mye av organiseringa.

Norge er en av de største og lengstvarende donorene til Centre for Humanitarian Dialogue (HD), og har vært det siden organisasjonens oppstart i 1999. Dette inkluderer både «core funding» (fleksibel strategisk støtte) og prosjektbasert støtte, ofte knyttet til mekling i konflikter og co-hosting av Oslo Forum siden 2003.Den mest konkrete og nylige offentlige informasjonen om det totale beløpet kommer fra norske medier og politiske debatter i 2026:

Norge har gitt ca. 980 millioner kroner til HD over flere år (samlet beløp).

Dette betyr at det ganske enkelt ikke er troverdig at tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide har glemt at hun har dette vervet. Det er utelukket.

Centre for Humanitarian Dialogue er forøvrig svært hemmelighetsfulle når det gjelder å oppgi sine finansieringskilder, særlig når det gjelder hvilke «filantropiske stiftelser» de får støtte fra.

International Crisis Group (ICG).

Ine Eriksen Søreide er medlem av Board of Trustees (styret for tillitsvalgte) i International Crisis Group (ICG). Det hadde hun også glemt å oppgi.

Hun ble utnevnt til dette vervet i juli 2023, som bekreftet i ei offisiell pressemelding fra organisasjonen. På ICGs nettside listes hun fortsatt opp per i dag (februar 2026), med beskrivelse som:

• Chair of the Standing Committee on Foreign Affairs and Defence in the Norwegian Parliament.
• Former Minister of Foreign Affairs (2017–2021) and Minister of Defence (2013–2017) of Norway.

Jonas Gahr Støre har også vært medlem av Board of Trustees i International Crisis Group (ICG).

Andre nordmenn som har hatt tillitsverv (som styremedlemmer/trustees) i ICG gjennom årene inkluderer:

• Thorvald Stoltenberg – Tidligere utenriksminister og en av de tidlige styremedlemmene (nevnt i gamle oversikter fra 2000-tallet).
• Jan Egeland – Utnevnt rundt 2010; tidligere leder av Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), FN-undersekretær for humanitære saker.
• Helge Lund – Utnevnt i 2016; tidligere CEO i Statoil (nå Equinor) og BG Group, representerte næringslivssiden.
• Marianne Heiberg – Seniorforsker ved NUPI, nevnt i eldre board-lister.

ICG er er Soros-organisasjon.

International Crisis Group (ICG) har mottatt betydelig finansiering fra George Soros og hans Open Society Foundations (OSF) gjennom årene.

• George Soros ga seed funding (oppstartsmidler) da ICG ble etablert i 1995, og han har fortsatt å støtte organisasjonen siden.
• Open Society Foundations er listet som en av de største og lengstvarende donorene. ICGs «Philanthropists for Peace»-oversikt plasserer OSF i toppkategorien med lifetime giving på $25 millioner eller mer (sammen med Alexander Soros og George Soros personlig).
• I 2022 annonserte ICG en $20 millioner stor grant fra OSF – den største enkeltbevilgningen i organisasjonens historie – til å støtte konfliktforebygging, inkludert en ny «Innovation Hub» for fremtidige konfliktrisikoer og utvidelse av lokalt arbeid i Global South.
• Tidligere eksempler inkluderer en $500.000 donasjon fra Alexander Soros i 2017 til fellowships om «Economics of Conflict».
• OSF er eksplisitt nevnt i ICGs donorlister under «Foundations», og både George Soros og Alexander Soros sitter i ICGs Board of Trustees (styret for tillitsvalgte), noe som understreker den nære tilknytningen.

Dette betyr at Søreide og Støre (i sine perioder) har sittet i samme styre som Soros-familien og OSF-representanter, i en organisasjon som delvis finansieres av dem.

Begge er medlemmer av European Council on Foreign Relations (ECFR) Council (et europeisk tenketank-nettverk for utenrikspolitikk). Der listes George Soros og Alexander Soros også som medlemmer (Founder og Chair, OSF), sammen med andre OSF-folk som Heather Grabbe (Senior Advisor, OSF).

ICG er en av de mest innflytelsesrike vestlige tenketankene. I University of Pennsylvania’s årlige Global Go To Think Tank Index (McGann-rankingen) rangeres ICG konsekvent høyt blant de beste tenketankene i verden når det gjelder internasjonal fred og sikkerhet – ofte i topp 10–20 globalt. De listes sammen med Carnegie Endowment og Chatham House, to av imperialismens fremste strategisprodusenter.

Igjen er det helt utelukket at vår tidligere utenriksminister og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide skal ha glemt at hun innehar et så prestisjetungt verv.

Vår konklusjon er altså at Høyres lederkandidat ganske enkelt ikke snakker sant. Hun prøver bevisst å føre offentligheten bak lyset.

Som vi har sett de siste dagene er hun jo ikke alene om det. Men det kan knapt kalles et formildende argument.

Øynasjonen står overfor alvorlig energimangel og ei matkrise på grunn av en amerikansk blokade og trusler om høye tollsatser mot land som bistår Cuba.

Nyhetsredaksjonen i The Cradle.

12. februar 2026

Russland har annonsert planer om å sende en mengde olje og energi til Cuba, til tross for en nylig innført amerikansk blokade av landet og trusselen om tollsatser mot enhver stat som bistår det. 

«Det er planlagt å levere olje og oljeprodukter til Cuba som humanitær hjelp i nær fremtid», sa den russiske ambassaden på Cuba i en uttalelse 12. februar. 

Det russiske departementet for økonomisk utvikling har også bedt innbyggerne sine om å avstå fra å reise til Cuba på grunn av den alvorlige mangelen øynasjonen står overfor som følge av den USA-pålagte beleiringen beordret av president Donald Trump.

Ambassadens kunngjøring sa også at Moskva var i kontakt med myndighetene der for å legge til rette for en trygg retur for landets statsborgere på Cuba.

Kreml kom med en uttalelse samme dag, der de avfeide trusselen om amerikanske tollsatser. 

«Vi ønsker ingen opptrapping, men på den annen side har vi ikke mye handel akkurat nå», sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov til journalister, som svar på et spørsmål om hvorvidt Moskva var bekymret for Trumps trusler om tollsatser. 

Peskov sa også at Russland søker «konstruktiv dialog» med USA angående beleiringen av Cuba og den påfølgende krisen øya står overfor som følge av dette. 

«Det er tydelig at det er umulig å diskutere disse sakene på en så offentlig måte akkurat nå av åpenbare grunner», fortsatte talsmannen. 

Cubas president Miguel Diaz-Canel sa tidligere denne måneden at Havana har planer for å motvirke den amerikanske beleiringen.

«Jeg kan forsikre dere med all ansvarsfølelse om at Cuba ikke er alene», sa presidenten 6. februar, og la til at Russland og Kina har lovet å hjelpe nasjonen. «En strategi har allerede vært underveis i omtrent to år, … [og vi] beveget oss mot fornybare energikilder og mer uavhengighet i bruk av fossilt brensel», fortsatte han.

Cuba har vært underlagt en handelsembargo i over 60 år, med oppstart etter den kubanske revolusjonen og styrtingen av det USA-støttede Batista-diktaturet.

Trump har nylig skjerpet denne beleiringen for å sulte nasjonen for energiimport. Forrige måned signerte han en presidentordre som truet med tollsatser på land som bistår Cuba.

Som følge av presset har Mexico stanset leveransene sine.

På grunn av den amerikanske blokaden har den karibiske øya stått overfor en alvorlig energikrise, med konstante strømbrudd og drivstoffmangel. Landet står også overfor en forverret matsikkerhetskrise. Nesten 89 prosent av den kubanske befolkningen lever i ekstrem fattigdom.

Russland advarte mandag om at USA «kveler» Cuba, og understreket at Kreml ønsker å hjelpe øynasjonen.

Trump hevdet nylig at regjeringen hans var i samtaler på høyt nivå med Cuba, som sier at de er klare for forhandlinger som ikke krenker deres suverenitet. 

Ifølge en eksklusiv rapport fra Drop Site News har USAs utenriksminister Marco Rubio feilaktig informert Trump om at det pågår forhandlinger på høyt nivå mellom Washington og Havana – til tross for at slike samtaler ikke har eksistert.

Ifølge rapporten har Rubio gitt denne informasjonen til Trump som en del av «hans ambisiøse spill for å styrte den kubanske regjeringen».

Kilder sa at det pågår en «intern innsats fra Rubio for å få Trump til å tro at USA og Cuba er i seriøse forhandlinger uten noen gang å ha gjort det», og la til at «ideen om at Rubio om noen uker eller måneder vil kunne hevde at samtalene var nytteløse på grunn av kubansk uforsonlighet».

---

Kina har i de siste ukene (per februar 2026) gitt sterk politisk og økonomisk støtte til Cuba midt i en akutt olje- og drivstoffkrise på øya. Krisa skyldes hovedsakelig at USA har blokkert eller sterkt begrenset oljeleveranser fra Venezuela (Cubas tidligere hovedleverandør), samt truet med toll på land som selger olje til Cuba.

Kina gjør følgende for å hjelpe med olje- og energiforsyning:

• Offisielle løfter om hjelp: Kinas utenriksdepartement har gjentatte ganger sagt at de «vil gjøre det de kan» og «gi støtte og assistanse etter beste evne» for å hjelpe Cuba med drivstoffmangel. Dette ble understreket i pressebriefinger i begynnelsen av februar 2026, der de kritiserer USAs «inhumane» handlinger og blokade.
• Finansiell nødhjelp rettet mot energi: Xi Jinping godkjente i januar 2026 en ny hjelpepakke på 80 millioner dollar spesifikt for å kjøpe elektrisk utstyr og dekke andre påtrengende behov knyttet til energikrisa. Pengene skal hjelpe med å løse deler av energimangelen, selv om det ikke er direkte olje.
• Langsiktig energisamarbeid: Kina har vært Cubas viktigste partner i fornybar energi de siste årene. De har hjulpet med å bygge store solkraftprosjekter (f.eks. 55 solfarmer i 2024–2025 som gir rundt 1200 MW), noe som reduserer Cubas avhengighet av importert olje over tid og sparer drivstoff.

China vows to help Cuba amid ‘growing fuel shortages’

Næringskomiteen i Stortinget kom med forslaget 12. februar 2026: «Stortinget ber regjeringen legge til grunn at bruk av metanreduserende fôrråvare ikke skal være et krav for å motta husdyrtilskudd, slik det er varslet i sluttprotokollen for jordbruksavtalen 2025».

Av Folkebevegelsen mot Metanhemmer.

Slik sett så blir bruk av metanhemmer frivillig fra 2027, det vil si bonden mistar ikke produksjonsstøtta slik som det låg fast i avtalen og det er bra, men med et populistisk økonomisk klimatiltak kan bonden kanskje i neste omgang vere den som må bruke metanhemmar allikevel, slik som Arla i Danmark som gir tilskudd 30 øre pr l melk, ville TINE kunne gjort det samme? med historien som dei har så hadde dei nok ikke blinka ett sekund, så eit forbud på Bovaer hadde vore det beste, det kom inn over 2500 høringssvar og nesten 40.000 stemmer fra opprop.net som seier nei til Bovaer i Norsk Landbruk, samt grupper på nett med over 80.000 Tydelige signal fra folket og forbrukere som vil ha noe så enkelt som rein mat.

Behandling i Stortinget  

Saken skal opp i Stortinget 26. februar og stemmes over, vi i Folkeaksjon mot metanhemmer vil jobbe for å få flertall for følgende andre forslag som kom opp i næringskomiteen og håper du kan støtte oss.

1. Forslag fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet:

Stortinget ber regjeringen stanse all bruk og videre utprøvninger av tilsetningen Bovaer, og ikke tillate innføringen av tilsvarende kunstige produkter.

2. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne:

Stortinget ber regjeringen prioritere klimatiltak som gir varig klimaeffekt og samtidig styrker agronomien og selvforsyningen i arbeidet med å nå landbrukets klimamål.

Bovaer er godkjent

Vår kritikk av produktet Bovaer hviler på fakta: Dokumenterte nedsatte produksjonseffekter, uavklarte biologiske prosesser, dyrevelferd og fravær av en seriøs samfunnsøkonomisk analyse. Det er korrekt at Bovaer er godkjent. Men godkjenning betyr ikke at alle faglige spørsmål er avklart. Hovedtyngden av forskningen har vært rettet mot metanreduksjon — ikke langsiktige konsekvenser for dyrehelse, produksjon og biologisk bærekraft i et kommersielt driftssystem.

Detnyeste fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er at Bovaer som er oppgitt reduksjon til 30% ved målinger har snitt på 10% reduksjon.

Danske studier fra Aarhus viser i gjennomsnitt rundt 7% lavere fôropptak og ca. 3% reduksjon i melkeytelse. Dette er ikke trivielle avvik. I husdyrfysiologi er fôropptak direkte koblet til energibalanse, helse, fruktbarhet og levetid. Når fôropptaket går ned, betyr det at kua presses til å produsere fra egne reserver. Over tid er dette en kjent risikofaktor for metabolsk stress. Dyr blir syke, det er bare snak om tid.

Dyrevelferd

Dyrevelferdsloven krever at dyr ikke utsettes for unødvendig belastning, og at produksjonssystemer skal bygge på dokumentert kunnskap. Når forskere selv på NMBU erkjenner at man ikke fullt ut forstår de biokjemiske prosessene i vomma – blant annet hydrogenomsetningen – er det et åpent spørsmål om føre-var-prinsippet faktisk blir fulgt.

Det finnes per i dag ingen helhetlig offentlig utredning som vurderer Bovaer opp mot norsk dyrevelferdslovgivning og rettspraksis. Å rulle ut et nasjonalt tiltak uten en slik vurdering er ikke bare politisk dristig — det er juridisk problematisk.

Så kommer økonomien

Når melkeytelsen faller, må produksjonstapet kompenseres. Det betyr flere dyr, høyere kostnader per liter melk, eller begge deler. Samtidig er metanreduksjonen i praktiske forsøk langt lavere enn de mest optimistiske anslagene — ofte i området 8–12%.

Da sitter man igjen med et klimatiltak som:

• gir produksjonstap,
• øker kostnader i landbruket,
• har usikker langtidseffekt
• og leverer relativt begrenset klimaeffekt.

Foreløpige samfunnsøkonomiske beregninger plasserer kostnaden per tonn CO₂-ekvivalent til ca. 10.000 pr /co₂ tonn. Dette er langt over markedspris i kvotesystemet. Det betyr at dette kan bli et av de dyreste klimatiltakene i norsk historie – for et utslipp som inngår i et biologisk kretsløp der metan brytes ned og reabsorberes gjennom fotosyntesen.

Dette er ikke klimafornektelse. Det er elementær kost/nytte-analyse.

Politikere som ber om pause og ny vurdering driver ikke med populisme. De ber om det som normalt kreves før man griper inn i matproduksjon: solid dokumentasjon, juridisk avklaring og økonomisk rasjonalitet.

Når et tiltak strider mot grunnleggende krav til dyrevelferd, er også videre utredning irrelevant. Slik loven er utformet, og rettspraksis viser, er den videre bruken av Bovaer et brudd på både lov og rettspraksis. Bovaer er uforenelig med god dyrevelferd. Derfor er eneste ansvarlige løsning et permanent stopp.

Folkebevegelsen mot Metanhemmer 

---

Sjefredaktør Pål Steigan i steigan.no snakker med Marius Reikerås, samfunnsdebattant og jurist om norsk korrupsjon.

…Sikkert bare tilfeldig …

– Da Jonas Gahr Støre var utenriksminister, ble rundt 500 millioner kroner av norske skattepenger kanalisert til Hillary Clinton og Clinton-stiftelsen.

Kort tid etter ble hans nære venn Jens Stoltenberg utnevnt til generalsekretær i NATO.

Sikkert bare tilfeldig …

– Da Børge Brende var utenriksminister, fulgte ytterligere nye hundretalls millioner kroner til Hillary Clinton og hennes stiftelse.

Kort tid etter ble Brende president i World Economic Forum.

Sikkert bare tilfeldig …

– Chelsea Clinton, Hillary Clintons datter, 45 år gammel, skal i dag være god for mange hundre millioner kroner, til tross for en karriere uten tilsvarende privat verdiskaping.

Sikkert bare tilfeldig …

Dette og mye, mye mer er eksempler på det nye korrupte Norge.