Uttalelsene som ble fremsatt av President Trump i Davos har opprørt det internasjonale veteranmiljøet kraftig. Ikke bare i USA, men også blant veteraner og pårørende i en lang rekke allierte land, inkludert Norge. Når en amerikansk president i et globalt maktforum tillater seg å relativisere militært offer og stille spørsmål ved verdien av alliert innsats, er det ikke bare politisk støy. Det er et direkte angrep på tilliten som hele NATO bygger på.

Dan-Viggo Bergtun.

Dette rammer også norske soldater. Norge stilte opp da USA påberopte seg NATOs artikkel 5 etter 11. september. Norske kvinner og menn ble sendt til krevende operasjoner langt hjemmefra. Noen kom aldri hjem. Andre kom hjem skadet, fysisk og psykisk, og lever fortsatt med livsvarige konsekvenser. Familier mistet sønner, døtre, ektefeller og foreldre. Disse ofrene var ikke symbolske. De var reelle. Når deres innsats i ettertid møtes med forakt, likegyldighet eller politisk kynisme fra en amerikansk president, er det en hån også mot norske falne og skadede soldater.

Reaksjonene i det internasjonale veteranmiljøet har vært kraftige og samstemte. Veteraner fra Europa, Nord-Amerika og andre allierte land opplever at deres liv og deres kameraters død reduseres til politiske rekvisitter. Mange land mistet flere soldater per innbygger enn USA selv. Norge var blant dem. Likevel er det nettopp disse ofrene som nå tilsynelatende bagatelliseres når militær innsats omtales som en byrde snarere enn et uttrykk for solidaritet.

Uttalelsene i Davos føyer seg inn i et mønster der falne soldater omtales på en måte som undergraver deres verdighet. Dette får konkrete konsekvenser. Flere veteranorganisasjoner advarer nå åpent om at slike utspill ødelegger grunnlaget for fremtidig rekruttering til NATO-operasjoner. Unge kvinner og menn følger med. De ser hvordan tidligere soldater, nå veteraner, omtales. De ser hvordan falne kamerater brukes i politiske spill. De spør seg om deres liv faktisk vil bli verdsatt, eller om de også risikerer å bli redusert til statistikk når de ikke lenger er nyttige.

Som tidligere President og generalsekretær, nå Honorary President i The World Veterans Federation protesterer jeg på det sterkeste mot disse uttalelsene. Jeg gjør det på vegne av veteraner fra mange nasjoner som har tjenestegjort både i strid og i krevende internasjonale operasjoner. Jeg gjør det også som en som selv har tjenestegjort som soldat og som tillitsmann for veteraner fra ulike konfliktområder. Dette handler ikke om partipolitikk. Det handler om respekt for menneskeliv.

Når tidligere norsk forsvarssjef nå uttaler at Norge bør revurdere kjøp av amerikanske våpen etter disse famøse utspillene, er det ikke et følelsesmessig utbrudd. Det er en ansvarlig vurdering. Våpenkjøp handler ikke bare om teknologi og pris, men om politisk pålitelighet og verdiforankring. Å gjøre seg sterkt avhengig av en stat der respekten for alliertes ofre åpenbart er ustabil og personavhengig, er strategisk risikabelt.

Dette handler ikke om å vende USA ryggen. Det handler om å slutte å være naive. NATO er avhengig av frivillig innsats. Ingen kan tvinges til å stille opp i internasjonale operasjoner uten at det finnes en grunnleggende tillit til politisk lederskap. Når denne tilliten brytes, svekkes også alliansens operative evne.

Å hedre falne og skadede soldater fra Norge og andre allierte land handler ikke om seremonier og minnetaler alene. Det handler om hvordan deres innsats omtales når verdens ledere tar ordet. Når dette svikter, ja så svikter også grunnlaget for fremtidig rekruttering. Det er et alvor NATO ikke har råd til å ignorere.

‘He should apologise’: Anger of veterans and relatives at Trump Nato remarks

Løslatte fanger fra Gaza beskrev detaljer av torturen til den israelske menneskerettighetsgruppen. Tortur har blitt den «aksepterte normen» .

Av Nyhetsdesken i The Cradle , 22. januar 2026.

Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem publiserte 22. januar en ny rapport med tittelen «Living Hell» , som dokumenterer tortur av palestinere i israelske sikkerhetsfengsler.

Basert på vitnemål fra løslatte fanger, dokumenterer rapporten tortur utført av fengselsvakter, soldater og personell fra Shin Bet, inkludert seksuell vold, sult, mishandling, harde levekår og forhindring av medisinsk behandling.

Den seksuelle volden inkluderte «tvungen avkledning, slag mot kjønnsorganene som forårsaket alvorlige skader, å sette hunder på fanger og tvungen anal penetrasjon med ulike gjenstander» , heter det i rapporten.

Den trettifem år gamle Muhammad Abu Tawilah fra Gaza sa at under avhøret slukket soldatene sigaretter på kroppen hans, helte saltsyre på ham og brant ham med en lighter. «På grunn av brannskadene mistet jeg synet på venstre øye» , sa han.

En annen fange uttalte, «I seks dager fikk jeg bare en flaskekork vann om dagen å drikke, og å spise bare én agurk og et stykke råttent brød som soldaten tråkket på før han ga det til meg. Jeg ble slått ustanselig og fikk av og til elektriske støt» .

«Jeg satt på en metallstol fra morgen til kveld. Utenfor rommet var det en enorm høyttaler som spilte sanger på hebraisk med et uutholdelig volum. Trommehinnen min sprakk, og øret blødde. Det var ikke noe bad i rommet, så jeg tisset i klærne mine» , la han til.

Fengslene til Israel Prison Service huser omtrent 9.000 palestinske sikkerhetsfanger. De fleste har aldri blitt stilt for retten, inkludert administrative internerte, som holdes i perioder på seks måneder som fornyes regelmessig, ofte i flere år.

Israel holder andre fengslet uten rettssak, som «ulovlige stridende» , en israelsk juridisk betegnelse som ikke er anerkjent under folkeretten. Den israelske avisen Haaretz bemerket at Israel bruker denne betegnelsen for fanger bortført fra Gaza, for å unngå å gi dem de rettighetene som gis til kriminelle fanger eller krigsfanger.

Siden starten på Israels folkemord i Gaza i oktober 2023, har israelske styrker pågrepet store mengder palestinere fra Gazastripen, og hevder at de er medlemmer av Hamas.

Siden den gang har 84 palestinere dødd, inkludert én mindreårig, mens de satt fengslet. Israel fortsatte å holde tilbake likene til 80 av dem, bemerket Haaretz .

Når Israel returnerer likene til palestinere som er holdt tilbake eller drept i Gaza, er de ofte uidentifiserbare. Noen kropper har avkuttede deler, mens andre har lange sydde snitt.

«Dette har fått familier til å mistenke at vitale organer eller kroppsdeler ble tatt mens deres slektninger var i israelsk varetekt» , rapporterte Middle East Eye (MEE) i desember.

Ifølge B’Tselem-rapporten regnes Rakefet-avdelingen ved Ayalon-fengselet som den verste avdelingen i fengselstjenesten. Den ligger helt under jorden, noe som gjør at innsatte ikke får dagslys.

Israel har også forbudt Det internasjonale Røde Kors (ICRC) å besøke fengsler.

Tamer Qarmut, en 41 år gammel innbygger i Beit Lahia, vitnet om at håndjernene under varetekten var festet så stramt og så lenge at de slet gjennom huden og kjøttet, helt ned til beinet.

«Det var skarp smerte hele tiden», sier han. «Da tilstanden min ble verre, tok soldatene meg til et sted hvor en kvinnelig lege behandlet meg. Det tok henne en hel dag å tømme mye infisert blod og blodpropper fra fingrene mine, med bare det mest grunnleggende medisinske utstyret. Behandlingen varte i tre dager på rad» .

Yuli Novak, administrerende direktør i B’Tselem, sa at alle som går inn i nettverket av fengsler «er dømt til bevisst, alvorlig og ubønnhørlig smerte og lidelse, og fungerer de facto som en torturleir» .

«Tortur av palestinske fanger, som alle blir stemplet som ‘terrorister’ av israelske medier, har blitt en akseptert norm».

Denne artikkelen er hentet fra The Cradle:

‘Living hell’: B’Tselem documents systemic torture, rape, and starvation of Palestinians in Israeli prisons

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Michael Parenti (1933-2026) døde 24. januar. Han har, som sønnen Christian sa, «gått til den store forelesningssalen i himmelen». Michael Parenti, sosialist fra tidlig i livet og helt til slutten, skrev på en heftig måte og snakket rett ut sannheter som ikke alltid var lette å fordøye i et ynkelig kapitalistisk system. Han var en sterk kritiker av imperialistiske kriger og led konsekvensene av dette fordi han ikke kunne få og deretter ha akademiske jobber selv i liberale stater som Vermont.

Vijay Prashad .

Den tøffeste testen for oss alle kom da Sovjetunionen kollapset, og det var i denne perioden at Michael Parenti spilte en viktig rolle i idékampen, der han kjempet mot reaksjonære vestlige medier og den intellektuelle feigheten til sine jevnaldrende. Bøkene hans om Jugoslavias ødeleggelse ga ham forferdelige angrep, som han avfeide som den nødvendige prisen man betaler i denne kampen.

Midt oppi alt dette skrev Michael «Blackshirts and Reds: Rational Fascism and the Overthrow of Communism» (1997), et motargument mot det antimarxistiske og antikommunistiske bablet som hadde begynt å infisere verden. Boken er fortsatt et viktig verktøy for å bekjempe den latterlige antikommunistiske historieskrivingen som nedverdiger arbeiderbevegelsenes store prestasjoner.

Han tilbrakte den siste perioden av sitt liv i seg selv, noe som var et tap for resten av oss, og nå etterlater hans avgang oss uten det ankeret han ga oss.

Michael Parenti. Kamerat. Vårt røde flagg senker vi til din ære.

Sitater fra Michael Parenti

«Kapitalismens essens er å gjøre naturen om til varer og varer til kapital. Den levende, grønne jorden forvandles til døde gullsteiner, med luksusvarer for de få og giftige slagghauger for de mange. Det glitrende herskapshuset har utsikt over en enorm slum av skur, hvor en desperat, demoralisert menneskehet holdes i sjekk med narkotika, fjernsyn og væpnet makt».

«Folk som tror de er frie i denne verden har bare ikke kommet til enden av lenken sin ennå».

«Det offisielle Washington kan ikke fortelle det amerikanske folket at det virkelige formålet med dets gigantiske militærutgifter og krigerske intervensjoner er å gjøre verden trygg for General Motors, General Electric, General Dynamics og alle de andre generalene».

«Problemet med kapitalismen er at den best belønner den verste delen av oss: Hensynsløs, konkurransepreget, utspekulert, opportunistisk, ervervsmessig drift, som gir liten belønning og ofte mye straff – eller i det minste mye handikap – til ærlighet, medfølelse, fair play, mange former for hardt arbeid, kjærlighet til rettferdighet og en omsorg for de som trenger det».

«Jeg er ikke en av de kritikerne som mener at amerikansk utenrikspolitikk er forvirret, eller dum, eller feilinformert, eller velmenende, men den går galt. Jeg synes det er en strålende politikk fylt med mange strålende, forferdelige, grusomme seire».

«Jeg argumenterer for at en av funksjonene til en kapitalistisk stat er å forsvare kapitalismen fra seg selv, å forsvare kapitalismen fra kapitalistene».

«Den skitne sannheten er at de rike er den store årsaken til fattigdom».

«Når endringer truer med å ta over styringa, så endres reglene».

«Den tredje verden er ikke fattig. […] De kapitalistiske europeiske og nordamerikanske maktene har plyndret og tatt milliarder av dollar i naturressurser og billig arbeidskraft fra disse landene».

---

Les også:

Michael Parenti (1933–2026): The Intellectual Who Refused to Be Polite with Power

Michael Parenti Political Archive

Inventing Reality: The Politics of News Media

Blackshirts and Reds: Rational Fascism and the Overthrow of Communism

The Assassination of Julius Caesar: A People’s History of Ancient Rome

Waiting for Yesterday: Pages from a Street Kid’s Life

To Kill A Nation: The Attack on Yugoslavia

Democracy for the Few

Det er absolutt ikke diplomati, og det er ikke tvang. Det er krig ført med økonomiske midler, utformet for å skape en økonomisk krise og sosial uro som fører til regjeringens fall.

Av Jeffrey D. Sachs og Sybil Fares .

Common Dreams , 24. januar 2026.

John Maynard Keynes skrev som kjent i The Economic Consequences of the Peace (1919): «Det finnes ingen mer spissfindig, ingen sikrere måte å velte samfunnets eksisterende grunnlag på enn å ødelegge valutaen. Prosessen engasjerer alle de skjulte kreftene i økonomisk lov på ødeleggelsens side, og gjør det på en måte som ikke én mann av en million kan diagnostisere» .

USA mestret denne ødeleggelseskunsten ved å bruke dollaren som våpen og bruke økonomiske sanksjoner og finanspolitikk for å få valutaene i de utvalgte landene til å kollapse. Den 19. januar publiserte vi artikkelen «The US–Israel Hybrid War Against Iran» , hvor vi beskriver hvordan USA og Israel fører hybride kriger mot Venezuela og Iran, gjennom en koordinert strategi med økonomiske sanksjoner, økonomisk tvang, cyberoperasjoner, politisk undergraving og informasjonskrig. Denne hybride krigen er utformet for å ødelegge valutaene til Iran og Venezuela, for å provosere frem intern uro og til slutt regimeskifte.

«Det er på høy tid at verdens nasjoner konfronterer USAs opprørske økonomiske atferd … Denne lovløsheten er illegal, hensynsløs, skadelig, destabiliserende og til slutt ineffektiv i å nå USAs egne mål, langt mindre globale mål».

Den 20. januar, bare én dag etter vår artikkel, bekreftet USAs finansminister Scott Bessent offentlig, uten forbehold, unnskyldning eller tvetydighet, at vår beskrivelse faktisk er den offisielle amerikanske politikken.

I et intervju i Davos forklarte finansminister Bessent i detalj hvordan amerikanske finanssanksjoner bevisst var utformet for å få Irans valuta til å kollapse, lamme banksystemet og presse Irans befolkning ut i gatene. Dette er «maksimalt press» -kampanjen for å nekte Iran tilgang til internasjonal finans, handel og betalingssystemer. Bessent forklarte:

President Trump beordret finansdepartementet og vår OFAC-avdeling, Office of Foreign Asset Control, til å legge maksimalt press på Iran. Og det har fungert, for i desember kollapset økonomien deres. Vi så en stor bank gå konkurs; sentralbanken har begynt å trykke penger. Det er dollarmangel. De klarer ikke å få tak i importvarer, og det er derfor folk tok til gatene.

Dette er den eksplisitte årsakskjeden der amerikanske sanksjoner førte til at valutaen kollapset og banksystemet kollapset. Denne monetære ustabiliteten førte til importmangel og økonomisk lidelse, noe som forårsaket uroen. Bessent avsluttet med å karakterisere USAs handlinger som «økonomisk statskunst» , og Irans økonomiske kollaps som en «positiv» utvikling:

Så dette er økonomisk statsmakt, ingen skudd avfyrt, og ting beveger seg veldig positivt her.

Det utenriksminister Bessent beskriver er selvsagt ikke «økonomisk statskunst» i tradisjonell forstand. Det er krig ført med økonomiske midler, alt utformet for å skape en økonomisk krise og sosial uro som fører til regjeringens fall. Dette hylles stolt som «økonomisk statskunst».

Den menneskelige lidelsen forårsaket av krig og knusende økonomiske sanksjoner er ikke så ulik som man skulle tro. Økonomisk kollaps fører til mangel på mat, medisiner og drivstoff, samtidig som det ødelegger sparing, pensjoner, lønninger og offentlige tjenester. Bevisst økonomisk kollaps driver folk inn i fattigdom , underernæring og for tidlig død, akkurat som krig gjør.

Dette mønsteret av lidelse som følge av amerikanske sanksjoner er godt dokumentert. En banebrytende studie i The Lancet av Francisco Rodríguez og kolleger, viser at sanksjoner er signifikant forbundet med kraftige økninger i dødelighet, med de sterkeste effektene funnet for ensidige, økonomiske og amerikanske sanksjoner, og et samlet dødstall sammenlignbart med væpnet konflikt.

Økonomisk krigføring av denne typen bryter med de grunnleggende prinsippene i folkeretten og FNs charter . Ensidige sanksjoner innført utenfor FNs sikkerhetsråds myndighet, spesielt når de er ment å påføre sivile vanskeligheter, er ulovlige. Hybridkrigføring unngår ikke folkeretten ved å unngå bombing (selv om USA og Israel selvfølgelig også har bombet Iran ulovlig). Ulovligheten av USAs «økonomiske statsmakt» gjelder ikke bare Iran og Venezuela, men også dusinvis av land som blir skadet av amerikanske sanksjoner.

Selv om de amerikanske sanksjonene på kort sikt skaper elendighet, oppmuntrer deres uopphørlige bruk raskt andre økonomier til å koble seg fra USAs finansielle jerngrep.

Europa har kanskje begynt å lære at det å være medskyldig i USAs økonomiske forbrytelser ikke er noen redning, siden Trumps regjering nå vender seg mot Europa på samme måte, om enn med tollsatser i stedet for sanksjoner. Trump har truet Europa med tollsatser for ikke å overlate Grønland til USA, selv om han trakk tilbake trusselen, i det minste midlertidig. Da Trump «inviterte» Frankrike til å bli med i Trumps fredsråd, truet han med å ilegge 200% toll på fransk vin dersom Frankrike takket nei til invitasjonen. Og så videre.

USA kan føre denne typen omfattende økonomisk krigføring fordi dollaren er nøkkelvalutaen i det globale finanssystemet. Hvis tredjeland ikke overholder USAs sanksjoner mot Iran og Venezuela, truer USA med å innføre sanksjoner mot bankene til disse tredjelandene, spesielt for å kutte dem ut av dollarbaserte oppgjør (kjent som SWIFT-systemet). På denne måten håndhever USA sine sanksjoner mot land som ellers ville vært glade for å fortsette å handle med landene USA prøver å drive til økonomisk kollaps.

Selv om de amerikanske sanksjonene på kort sikt skaper elendighet, oppmuntrer deres uopphørlige bruk raskt andre økonomier til å koble seg fra USAs finansielle jerngrep. BRICS-landene, og mange andre, utvider gjennomføringen av internasjonal handel i sine egne valutaer, og bygger dermed alternativer til bruk av amerikanske dollar og unngår dermed disse sanksjonene. USAs evne til å innføre sine finansielle og handelsmessige sanksjoner mot andre land vil snart avta, sannsynligvis kraftig i årene som kommer.

Det er på høy tid at verdens nasjoner konfronterer USAs uregelmessige økonomiske atferd. USA har ført økonomisk krigføring med økende intensitet, samtidig som de kaller det «økonomisk statskunst» . Denne lovløsheten er illegal, hensynsløs, skadelig, destabiliserende og til slutt ineffektiv i å nå USAs egne mål, langt mindre globale mål. Europa har til nå sett en annen vei. Nå som Europa også er truet, vil det kanskje våkne og slutte seg til resten av verden for å stoppe USAs skamløse og ulovlige oppførsel.

Denne artikkelen er hentet fra Common Dreams:

Opinion | ‘Economic Statecraft’ Exposed: A Key Pillar of US Hybrid Warfare for All to See

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad.

Jeffrey D. Sachs, professor og direktør for Center for Sustainable Development ved Columbia University.

Sybil Fares, seniorrådgiver for Midtøsten og Afrika for FNs nettverk for bærekraftige utviklingsløsninger.

For første gang siden forhandlingene om å få slutt på krigen i Ukraina startet, har president Vladimir Putin sendt en offiser i generalstaben og sjefen for militær etterretning, admiral Igor Kostjukov, som russisk sjefsforhandler.

Av John Helmer, Moskva

De to russerne som har stått Putin nærmest, Vladimir Medinsky og Kirill Dmitriev, sitter ikke ved bordet. Heller ikke utenriksminister Sergej Lavrov.

I Abu Dhabi fredag ​​(23. januar) møtte Kostyukov amerikanerne Steven Witkoff, Jared Kushner, Daniel Driscoll og general Alexus Grynkewich ( hovedbildet, til venstre ). Driscoll er hærsekretær, som er kandidat til å erstatte Peter Hegseth i Pentagon, og en protegé av visepresident JD Vance. Grynkewich har hatt ansvaret for tapene på den ukrainske slagmarken siden mai 2024, da han var operasjonssjef i Pentagon, og deretter som sjef for den europeiske kommandoen (EUCOM) fra juli 2025.

I Abu Dhabi viste alle amerikanerne frem åpenhalsede, avslappede klær. Dette avslappede fredagskostymet var en kalkulert fornærmelse mot både den ukrainske delegasjonen – Rustem Umerov i uniform og Kirill Budanov i dress og slips – og mot russerne, Kostyukov og hans nestleder ved bordet, general Alexander Fomin. Kostyukov hadde på seg en mørk sivil dress og en hvit skjorte med krage som var knappet i halsen. Men Kostyukovs slips var ikke stramt trukket. Sendte han den russiske hærens budskap om at den ikke har nådd punktet hvor den andre siden ville bli kvelt ennå?

Det amerikanske signalet var at de dikterer vilkårene, at de beholder eskaleringskontrollen over russerne og at de må kapitulere, sammen med NATO-allierte og Zelenskyj-regimet. Dette er ikke den «koordinerende» rollen som Witkoff annonserte etter at de to dager lange møtene var avsluttet.

«På fredag ​​og lørdag koordinerte USA et trilateralt møte sammen med Ukraina og Russland, som var vennlig vertskap for De forente arabiske emirater. Samtalene var svært konstruktive, og det ble lagt planer om å fortsette samtalene neste uke i Abu Dhabi. President Trump og hele teamet hans er dedikert til å bringe fred til denne krigen».

Russiske kilder mener at Witkoffs stopp for «denne krigen» ikke er noen stopp for fortsettelsen av krigen mot Russland, som USA, sammen med NATO-allierte, fortsetter å eskalere på land nordover til Finland og Grønland, i atomvåpenkappløpet i rommet og til sjøs på alle Russlands handelsruter – Østersjøen gjennom Danskestredet, den nordlige (arktiske) ruten gjennom Beringstredet, Svartehavet gjennom Dardanellene, Middelhavet, Karibia og Det indiske hav.

Denne større freden er det Putin hevder Trump ble enige om i «avtalene om Anchorage, Alaska» – vilkårene de to presidentene diskuterte i august i fjor før Trump avbrøt møtet og fløy hjem.

«Vi ønsker naturligvis ikke å gå offentlig inn på detaljene i bestemmelsene som diskuteres. Derfor kan og vil jeg ikke fortelle dere nøyaktig hvilken formel som menes med Anchorage-formelen (формулой Анкориджа)», kunngjorde Putins talsmann, Dmitrij Peskov, fredag.

«Det er en høy dynamikk. Amerikanerne, som mellomledd, jobber mot tiden. De har det travelt. De kan forstås. Dette er ikke en rask prosess», sa Peskov til  en reporter på søndag. «Og nå er faktisk kjernen i situasjonen at en viss formel for å løse det territoriale spørsmålet ble utviklet i Anchorage og på tampen av Anchorage. Og nå er det veldig viktig å implementere den».

Peskov ble ikke spurt, og Kreml erkjenner ennå ikke, at den amerikanske siden har endret Putins «ankerformel» ved å introdusere to nye betingelser for å «løse det territoriale spørsmålet». Disse ble lagt frem på Putins møte med Witkoff, Kushner og Joshua Gruenbaum, Chabad-tilhengeren som har sluttet seg til forhandlingene om Putins samtykke til USAs overtakelse av Gaza gjennom Trumps Fredsråd (BOP). Det andre nye kravet Trump skal legge til «ankerformelen» er Putins aksept av USAs overtakelse av Grønland, noe Jurij Usjakov erkjente i sin opplesning fra Kreml- møtet .

«Under møtet i Kreml diskuterte vi også Donald Trumps idé om et fredsråd, en rekke regionale saker og Grønlandsspørsmålet», innrømmet Usjakov.

Dissens i Moskva

Putins nye innrømmelser i denne trepartsutvekslingen har stimulert dissens i Moskva. Kreml har svart med en lederartikkel på fredag ​​i Vzglyad , den semi-offisielle sikkerhetsanalyseplattformen, med overskriften: «Moskva [Putin] har gjort et elegant diplomatisk trekk i et subtilt spill med USA».

«Ved å støtte Washingtons initiativer viser Kreml hvor produktiv en likeverdig russisk-amerikansk dialog kan være for hele verden, og spesielt for de heteste regionene. Og hvor ubrukelig og kontraproduktivt Europa er i denne forstand … Men hvorfor skulle Russland vilkårlig avvise dette forslaget? Trump streber oppriktig etter en ukrainsk løsning, så hvorfor ikke anta at han forfølger de samme målene i tilfellet med den palestinsk-israelske konflikten? …

Å avvise slike initiativer betyr å kutte av muligheter for oss selv på forhånd, blokkere en av sonene for å spille på verdens sjakkbrett, og til og med offentlig nekte å samhandle med den ledende vestlige makten. Dessuten berører eller diskuterer ikke Fredsrådet for øyeblikket noen av Russlands interesser knyttet til for eksempel sine egne … Det er logisk at Trump, innenfor rammen av sin egen avtalelogikk, vurderer dette hintet – og vil være i det minste ytterligere motivert til å ta et respektfullt skritt til gjengjeld, noe som er viktig for Russlands interesser ».

Det er ingen enighet blant de ledende politikerne i det russiske Sikkerhetsrådet om at det er noe «respektfullt» i Trumps taktikk eller noe å stole på mens han fortsetter å endre sin «ankerformel» ved å heve innsatsen.

For Sikkerhetsrådet har Dmitrij Medvedev annonsert at tiden er i ferd med å renne ut for at Trump skal kunne godta den ett år lange forlengelsen av forhandlingstiden om nye strategiske våpenbegrensningsvilkår når START-avtalen utløper om en uke – 5. februar . Det har vært «et skifte i riktig retning, men bevegelsen er fortsatt veldig svak», sa Medvedev i et lengre intervju publisert i dag.

«Donald Trump er i utgangspunktet ustabil i politiske retningslinjer … Vi må sørge for at Washington virkelig er klar, ikke i ord, men i praksis, til å respektere våre urfolks sikkerhetsinteresser. Og i stand til å jobbe på like fot med en felles reduksjon av konfliktpotensialet».

«Ulik stilling» – det var signalet fra den nedtonede amerikanske delegasjonen i Abu Dhabi.

Strategiske våpenbegrensninger «må være gjensidige og parallelle. Og denne posisjonen forblir gjeldende hvis det ikke følger noen avklaringer i den amerikanske tilnærmingen innen 5. februar», sa Sergej Ryabkov, den første viseutenriksministeren, i helgen. Han innrømmet også  at det ikke har vært noen oppfølging av Anchorage-formelen fra Trumps byråer. «Det er kontraproduktivt å holde arrangementer på høyt nivå som senere anses som fruktløse».

Det russiske utenriksdepartementet har også måttet erkjenne, men litt forsinket, at Trump ikke har løslatt de russiske besetningsmedlemmene på Marinera, slik det ble annonsert med takk av departementets talsperson, Maria Zakharova, 9. januar . Enda verre er det at den britiske regjeringen nekter russisk konsulær tilgang til det fengslede mannskapet.

I den nye podkasten fra India med generalløytnant PR Shankar og brigader Arun Saghal diskuterer vi hver av Trumps krigstaktikker og Putins forhandlingsresponser slik kombinasjonen av disse tolkes av Russlands strategiske allierte – India, Kina og Iran.

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til John Helmer.

Grayzone-rapport ber Google om å suspendere annonsekontoen til influenceren fra Atlanta som ble brukt til å rekruttere iranere til Mossad.

Jack Poulson .

Etter rapportering fra Max Blumenthal fra The Grayzone bekreftet Google at de har suspendert kontoen til Desi Banks Productions LLC for brudd på annonseringsreglene og slettet Mossads rekrutteringsannonser fra sin åpenhetsportal.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert av All-Source Intelligence .

Oppdatering: Desi Banks har endelig kommentert saken og hevder at de ikke visste hvordan hans LLC ble brukt til å kjøpe annonser som rekrutterte iranere til Mossad. «Jeg har barn, og aldri i mitt liv ville jeg vært involvert i noe lignende», uttalte Banks på Twitter/X . Komikeren har imidlertid ikke gitt noen detaljer om hvordan hans LLC ble brukt til så åpenbart ondsinnede formål.

Den Mountain View-baserte reklame- og teknologigiganten Google bekreftet tirsdag at de har suspendert reklamekontoen til den Atlanta-baserte komikeren Desi T. Banks Jr., Desi Banks Productions LLC , etter at en månedslang internasjonal reklamekampanje som forsøkte å rekruttere familiemedlemmer til iranske myndighetspersoner som agenter for Israels utenriksetterretningstjeneste, Mossad, ble avslørt.

Uttalelsen fra en talsperson for Google kom som svar på en forespørsel angående forsvinningen fra selskapets annonseportal for åpenhet av en rekke Mossad-rekrutteringsannonser registrert til Desi Banks Productions LLC, via annonseidentifikatoren AR17833689873626693633. Selskapet opplyste videre at sletting av Mossad-rekrutteringsannonser fra deres åpenhetsportal er standardprosedyre for suspenderte kontoer, men ville ikke avklare hvilken eller hvilke retningslinjer som var blitt brutt.

Den internasjonale reklamebaserte spionasjekampanjen – nært knyttet til den fortsatt aktive Telegram-kanalen «Blue Message» , X.com-kontoen og Googles rekrutteringsskjema – ble først avslørt av denne publikasjonen i september og benyttet seg ofte av villedende appeller til råd om barns sikkerhet, og flere av annonsene ble videre merket som relatert til skjønnhetsprodukter. Andre annonser var åpenlyst rettet mot rekruttering av LHBT-iranere og spredte seg over en rekke europeiske land – inkludert Tyskland, Frankrike og Nederland – samt USA.

Suspensjonen av den Banks-tilknyttede annonsekontoen følger tett etter en etterforskning publisert mandag av det amerikanske etterforskningsbyrået The Grayzone, angående en nylig bølge av annonser publisert av Banks’ produksjonsselskap som angivelig rekrutterer Mossad-agenter i forbindelse med den nylige bølgen av protester i Iran. En av annonsene, en tilsynelatende AI-generert video av en iransk demonstrant som sitter midt i en røykfylt gate mens titalls motorsykler nærmer seg ham, finnes for øyeblikket i det festede innlegget på Blue Message-kampanjens X.com-konto.

Et skjermbilde viser Blue Message-kampanjens Google-rekrutteringsskjema per tirsdag 20. januar 2026.

Forfatteren forsøkte å delta på et nachspiel i Philadelphia på søndag for Banks’ pågående  stand-up-turné «Your Fav Cousin» , men spillestedet NOTO Philadelphia opplyste på telefon søndag at arrangementet var avlyst på grunn av lavt billettsalg. Banks’ stand-up-opptreden på Punch Line Philadelphia på søndag var derimot oppført som utsolgt.

Desi Banks svarte ikke på gjentatte forespørsler om kommentarer gjennom agenten sin, og uttalte i stedet på X.com på tirsdag at «Når ting går bra for deg, stol på meg, fienden gjør ting for å prøve å distrahere deg og stjele gleden din for å slå deg ut av posisjonen din», og la til at «Livet kan kaste deg på vanvittige ting som du ikke vet eller forstår, bare hold fokus og ikke stol på din egen forståelse».

«Når du blir avslørt som Mossad-samarbeidspartner, bare legg ut via det, konge», svarte X.com-kontoen Antiques Roadhead (@RealDanRather).

Redaktøren av The Grayzone, Max Blumenthal, svarte Banks videre og sa: «Desi, vi har forsøkt å nå deg for en kommentar til rapporten vår om at ditt LLC brukes til å kjøpe annonser for det israelske attentatbyrået Mossad.» «Google suspenderte kontoen din i dag for ‘alvorlige’ brudd. Det er på tide å forklare hva som skjer her», tryglet Blumenthal.

Banks har ikke svart på publiseringen.

---

Jack Poulson er en uavhengig journalist med fokus på teknologi og nasjonal sikkerhet.

Han utgir All-Source Intelligence .

---

Dette er ikke en barnevernssak. Dette er en dokumentert rettsstatssvikt, utløst av én manns overgrep – og fullbyrdet av et system som ikke bare unnlot å beskytte et barn, men senere gjentok svikten mot hennes egne barn.

Arnt Remy Åvik-Langstrand, gravende journalist.

Over flere år har staten ignorert rettskraftige avgjørelser, trenert samvær, brukt ekstreme sikkerhetstiltak uten lovhjemmel, kriminalisert varsling – og deretter brukt konsekvensene av egne handlinger som begrunnelse for nye inngrep.

Resultatet er et stjålet liv.

For Pilar.

For barna.

Og for et samfunn som ikke bare sviktet én gang – men fortsatte sviket med åpne øyne.

En barndom ødelagt av adoptivfaren – og et system som ikke grep inn

Pilar Cortes Skovly ble adoptert til Norge som spedbarn. Bare fem måneder gammel. Prematur. Fullstendig avhengig av beskyttelse.

Den beskyttelsen kom aldri.

Fra rundt treårsalder ble Pilar utsatt for seksuelle overgrep av sin adoptivfar – mannen som juridisk og moralsk skulle være hennes tryggeste beskyttelse. Overgrepene pågikk gjennom hele barndommen og ungdomsårene. Dette fremgår av dokumentasjon i form av journalmateriale, medisinske notater og sammenfallende forklaringer over tid.

Adoptivmoren forsøkte gjentatte ganger å varsle og beskytte Pilar. Hun så både psykisk og fysisk vold, og forsøkte å gripe inn. Ingen lyttet. Adoptivfaren styrte narrativet, og systemet valgte ro fremfor handling. Pilar bar prisen – som barn, og senere som voksen.

Skadene ble brukt mot henne

I stedet for å beskytte barnet, ble Pilar gjort til pasient. Hun ble medisinert for reaksjoner som i realiteten var normale traumeresponser på langvarige seksuelle overgrep. Overgrepene fortsatte. Tausheten fortsatte.

Skadene adoptivfaren påførte henne, ble senere brukt som begrunnelse for kontroll, mistenkeliggjøring og inngripen mot henne som mor.

Da Pilar brøt tausheten

Etter soning knyttet direkte til konsekvensene av oppveksten, gjorde Pilar det systemet aldri hadde gjort for henne: hun tok ansvar.

Hun brøt med adoptivfaren.

Hun ble rusfri.

Hun kom i arbeid.

Hun ble mor.

Barna var trygge, knyttet og godt ivaretatt. Dette er dokumentert.

Så valgte Pilar å fortelle sannheten. Hun skrev bok. Hun beskrev overgrepene. Hun brøt tausheten.

Ifølge sakens dokumentasjon truet adoptivfaren henne direkte: Dersom boken ble publisert, skulle han ødelegge livet hennes.

Barnevernet – og de systemiske beslutningene

Barna bodde ikke fast hos sin morfar. Fremstillinger som gir inntrykk av at barna hadde fast bosted hos morfar er uriktige og bidrar til å tilsløre det faktiske hendelsesforløpet.

I 2018 fastsatte Fylkesnemnda at Pilar og barna skulle ha samvær fire ganger i året. Dette vedtaket ble ikke fulgt av Råde kommune. Samvær ble systematisk trenert, uten rettslig grunnlag.

Kode 6 – isolasjon uten lovhjemmel

Barna ble ikke skjermet etter barnevernloven § 4-19 slik barnevernet senere har hevdet. De ble plassert under adressebeskyttelse på høyeste nivå – kode 6.

Dette tiltaket har påført barna alvorlig skade.

Barnevernsleder Kjell Skåre har ifølge dokumentasjonen:

• aktivt bidratt til å opprettholde kode 6 over tid,
• kontaktet andre politidistrikt for å sikre videreføring av skjermingen,
• medvirket til gjentatte, ulovlige endringer av barnas etternavn,
• holdt tilbake brev og kommunikasjon fra barna til mor i perioden 2018–2023.

Dette skjedde ikke for å beskytte barna mot en overgriper.

Det skjedde for å isolere dem fra moren som varslet.

Når varsling blir straffet

Den 17. desember 2025 ble Pilar varetektsfengslet. Ikke for vold. Ikke for overgrep. Men for å nekte å tie.

Mens barna fortsatte å uttrykke sitt ønske:

«Jeg vil hjem til mamma.»

«Kan jeg bo hos mamma igjen?»

Dette er ikke lojalitetskonflikt.

Dette er barn som søker trygghet etter systemsvikt.

Mønsteret – nå udiskutabelt

• Et barn ble utsatt for overgrep.
• Varsler ble ignorert.
• Skadene ble brukt mot henne.
• Samvær ble trenert.
• Ulovlig skjerming ble etablert.
• Kontakt ble aktivt brutt.
• Varsleren ble kriminalisert.

Dette er ikke enkeltfeil.

Dette er en kjede av beslutninger.

Kravene

• Umiddelbar gjenforening mellom Pilar og barna.
• Full gransking av kode 6-bruken.
• Gransking av Råde kommunes manglende etterlevelse av vedtak.
• Strafferettslig ansvar for involverte tjenestepersoner.
• Oppreisning.
• Reell systemreform.

Avslutning

Dette er ikke bare Pilars historie. Dette er et speil. Spørsmålet er ikke hva hun har tålt. Spørsmålet er om samfunnet tåler sannheten om seg selv.

Dette må bli et bruddpunkt.

For Pilar.

For barna.

For alle barn som ellers blir ofret av systemer som nekter å lære.

---

Ønsker du å støtte Pilar og hennes kamp for barna, rettferdighet og oppreisning, er det laget en spleis.

https://spleis.no/pilarcatalaya

Ottawa har nylig signert en avtale om å kutte tollsatsene på kinesiske elektriske kjøretøy og kanadisk rapsolje, som en del av en bredere innsats for å redusere handelshindringer.

Av Nyhetsdesken , 24. januar 2026

USAs president Donald Trump truet med å legge 100 prosent toll på Canada, dersom landet inngår en ny handelsavtale med Kina 24. januar.

«Hvis Canada inngår en avtale med Kina, vil landet umiddelbart bli pålagt 100% toll på alle kanadiske varer og produkter som kommer inn i USA» , skrev Trump på Truth Social.

Han hevdet også at Kina utgjør en «trussel» mot Canada og dets «livsstil».

«Kina vil sluke Canada levende, fullstendig sluke det, inkludert ødeleggelsen av deres virksomheter, sosiale struktur og generelle livsstil» , skrev han.

Canada og Kina har søkt tettere økonomiske relasjoner de siste månedene.

Under et besøk i Beijing for handelssamtaler for noen uker siden, kalte Canadas statsminister Carney, Kina for en «pålitelig og forutsigbar partner» .

Under besøket inngikk Beijing og Ottawa en avtale om å kutte tollsatsene på kinesiske elektriske kjøretøy og kanadisk rapsolje, som en del av en bredere innsats for å redusere handelshindringer.

Trump uttrykte sin støtte til den kanadiske statsministeren da han signerte avtalen.

Men på lørdag endret Trump sin holdning og hevdet at Kina ville forsøke å sende sine produkter til USA via Canada for å unngå amerikanske tollsatser.

«Hvis guvernør Carney tror han skal gjøre Canada til en ‘Drop Off havn’ for Kina, for å sende varer og produkter til USA, tar han grundig feil» .

Trumps helomvending kom bare dager etter Carneys tale på World Economic Forum (WEF) i Davos.

I en tilsynelatende referanse til USA og president Trump, fordømte Carney stormaktenes tvang mot mindre land, inkludert bruk av økonomisk integrasjon som våpen og tollsatser som pressmiddel.

Trump svarte med å si: «Canada lever på grunn av USA. Husk det Mark, neste gang du kommer med dine uttalelser».

Trump trakk også tilbake invitasjonen til Canada om å bli med i hans «Fredsråd» , som han hevder har som mål å løse globale konflikter.

Trump har foreslått at Canada bør bli den 51. delstaten og har lagt ut et endret kart over USA som inkluderer Canada, Grønland, Venezuela og Cuba som en del av USA.

Under sin tale på Verdens økonomiske forum (WEF) krevde Trump at USA skulle få lov til å overta Grønland.

«Vi vil ha et stykke is for verdensbeskyttelse», sa han.

Den 3. januar sendte Trump amerikanske spesialstyrker for å bortføre Venezuelas president Nicolas Maduro, noe som tillot Washington å ta kontroll over landets enorme oljereserver.

Trump har også diskutert planer om en mulig oljeembargo mot Cuba, i et forsøk på å provosere frem en humanitær krise som kan føre til regimeskifte.

Denne artikkelen er hentet fra The Cradle:

Trump threatens 100 percent tariff on Canada over China trade deal

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Se også:

NATO ble dannet i 1949 på løgnen om Den røde fare. Stalin hadde nærmest egenhendig vunnet Andre verdenskrig. Stalin var krigstrett. Stalins eneste mål var å forbli Russlands ubestridte nasjonale hersker og kommunismens dominante leder i verden, basert på nasjonale russiske interesser og bygging av Russland som stormakt. Det aller siste Stalin trengte, var en konflikt med Vestmaktene. Han påla all verdens kommunister å underkaste seg Moskvas diktat og renonsere på revolusjon.

Dr. philos. Knut Erik Aagaard.

25. januar 2026.

Moskva påbød alle Vest-Europas kommunister fredelig sameksistens med deres borgerlige regjeringer. Verdensrevolusjonen var en forlengst utlevd trotskistisk drøm. Stalin truet Vesten med fredelig sameksistens . Vestlige kommunister ble truet med utrenskninger om de ikke fulgte Moskvas rene «røde» linje – den ble eurokommunismens eksistensgrunnlag. Etter 1945 var Den røde fare redusert til et blott og bart påskudd for gryende amerikansk verdensherredømme, hvorav NATO fødtes i 1949. For det var ikke lengre kommunistene som strebet etter globalt hegemoni. Det var amerikanerne.

Den yngste av verdensmaktene begynte beskjedent og i det små, med nasjonal konsolidering. Ved uavhengigheten fra England i 1776 strakte USA seg fra Atlanterhavet og Appalachia-fjellene i øst til elven Mississippi i vest. I 1803 kjøpte USA Louisiana fra Frankrike, inspirert av Marquis de Lafayette, Generalmajor for George Washingtons tropper under de siste slag i uavhengighetskrigen, og en feiret velgjører for USA.

Vest-Florida ble annektert fra Spania i 1810 (deler av dagens Louisiana, Mississippi, Alabama og Florida), Øst-Florida ble avstått av Spania i 1819 (resten av dagens Florida og langt opp i Georgia). Under parolen «Manifest Destiny» ble Texas annektert fra Mexico i 1845, hvilket førte til Den meksikansk-amerikanske krigen 1846-1848, da Mexico avsto et enormt område til USA – Stillehavskysten og de sørlige delstatene California, Arizona, Nevada, New Mexico, Utah, og deler av Colorado og Wyoming).

I 1823 ble den første Monroe-doktrinen proklamert, med tre prinsipper: Ikke-kolonisering, ikke-intervensjon og gjensidig ikke-intervensjon. Intet land skulle lengre ha anledning til å etablere kolonier i Amerika, Europa måtte ikke blande seg inn i amerikanske staters indre anliggender, og USA forpliktet også seg selv til ikke å gripe inn i de nye frigjorte statene i sør, i andre europeiske kolonier eller i politiske forhold i Europa. Men løfter om kjærlighet er som skrift i sand, og ble etterhvert glemt. Med borgerkrigen 1861-1865 ble USA en føderal nasjonalstat (med alt det innebærer: En «settlerstat» som Sør-Afrika og Israel) og satte seg etterhvert videre mål. USAs første skritt på den globale arena var oppkjøpet av Alaska fra Russland i 1867.

Den andre Monroe-doktrinen så dagens lys under Theodore Roosevelt (1901-1909) etter at USA hadde utviklet seg i hurtigtogsfart, og var innledet av Den spansk-amerikanske krig 1898-1902. USA tok Guam, Samoa og Hawaii i Stillehavet og Filippinene i «Sør-Kinahavet»: Grunnlaget for USAs dominans i vestre Stillehav i dag. Nesten glemt var den vestlige halvkule, men USA tok – av gammel vane – dog Puerto Rico, kjøpte Jomfruøyene i Karibien fra Danmark og okkuperte Panamá fra Columbia i 1903. Både store og i noen grad små Antiller gikk fløyten (Cuba og Haiti, men unntak for Bermuda, Bahamas, Den dominikanske republikk, en del mindre øyer, og Jamaica, som forble engelsk koloni til 1962. Ingen garn er vanntette).

Den tredje Monroe-doktrinen har, etter to ambisjonspumpende verdenskriger, vært gjeldende målsetting siden 1945, og er det fremdeles, sist og skarpest formulert av Donald Trump i «National Security Strategy» 2025. Fortsatt innebærer den fortvilt trangen til amerikansk verdensherredømme, med Kina og BRICS som hovedmotstandere, men den strammer ytterligere grepet om den vestlige halvkule, hvori nå opptatt Grønland. Slik var det iallfall inntil Davos-møtet denne uken.

Du tror kanskje at EU er et europeisk produkt? Men dengang ei. EU viklet seg ut av Den europeiske kull- og stålunionen fra 1951, bygget over Marshall-hjelp og amerikanske krigsprofitter på okkupert område, som et bolverk mot den innbilte Røde fare, det fugleskremslet som nå, utstilt på vagle for all verden, bare skremmer fugler, europeiske eliter og redaktørstyrte medier. Rykter sprer seg med lysets hastighet og løgner har lange ben. Det er gått 75 år. Verden er nå en helt annen, men fuglen sitter helt stille, fanget av en fuglefanger. Ein Vogelfänger bin ich, ja , synger Trump glad.

Den europeiske fuglen la absolutt alle eggene i den amerikanske kurven. Nå sitter den der og kakler, henger med nebbet og vet verken ut eller inn mens hanen feier over den. Europa mangler verdier, samvittighet, indre enhet, koordinasjon, vekstmuligheter, produksjonskapasitet, energi, penger, våpen, kloke hoder, politisk oppslutning og funderte planer for å spille noen som helst rolle i verden, minst av alt som stormakt.

Europa har bare én ting å gjøre: For å komme seg etter dette lange sjokket, er det eneste håpet for Europa å søke fremgang og fred i samarbeid med Russland og Kina. Problemet er at den erkjennelsen sitter svært langt inne hos europeiske eliter, særlig i Brussel. President Trump har ikke noe i mot å miste EU, men han vil nok gjerne beholde litt NATO for å holde styr på europeerne og for å beholde litt fysisk makt langt fra egne grenser.

Det første europeerne bør spørre seg er hvorfor Putin og Kina er så populære i alle andre deler av verden. Det bor omtrent 560 millioner mennesker i Europa utenom Russland og Ukraina. Et stort marked. I resten av verden utenom Russland og Kina bor det omtrent 6 milliarder og 140 millioner mennesker. En mye større produksjonsbase. Selv om vi trekker fra befolkningen i USA, bor det fortsatt nesten 6 milliarder flere hos dem enn hos oss. Det er mye fler av dem enn av oss. Hva kan det skyldes at resten av verden fortrøstningsfullt ser fremtiden lyst i møte, mens vi er i forfall, venneløse og omgitt av fiender? Kan det tenkes at resten av verden er bedre styrt? Kan det være fordi våre medier lyver mer? Kanskje begge deler.

Det er ikke noe Russland heller vil, enn å fornye forholdet til et kontinent som landet tilhører, kulturelt, språklig og historisk, som et åsted for eksport og import. Russland har ikke noen mening om hvorvidt Europa bør være en union eller en samling nasjonalstater. Russland vil imidlertid nødig ha de europeiske land forenet som en amerikansk forpost av vasallstater i NATO.

Mens Russland etablerer sin nord/sør-korridor fra Arkhangelsk til Iran og India via Kaspihavet, stiller det seg for Kina litt mer nyansert. Øst/vest-korridoren Belte og Vei går fra Kina til England og Portugal, og når kineserne ringer til Europa, så vil de gjerne at det er noen hjemme og tar telefonen her. Kina vil ha et fremgangsrikt Europa hva enten det er i EU, i NATO eller i begge.

Det vil kanskje ta et tiår eller to å gjenreise Europa. Men da må europeerne snart ta til fornuft, og innrømme at de har satset på feil hest iallfall siden 1991. De har derved selv skapt alle sine problemer, sin de-industrialisering, sine sosiale problemer, sin fattigdom, migrasjonsbølger de ikke gaper over og en woke-kultur som fører til at det frie ord er avskaffet for et helt kontinent med 560 millioner innbyggere. Allerhelst bør europeerne erkjenne at de ble lurt av løgnen om Den røde fare etter 1945. Mange forsto det jo, for eksempel Arild Haaland 1952 som jeg har sitert i dette bladet før.

Den kalde krigen begynner ikke med Churchills «Fulton-tale» i 1947, heller ikke med Gerhardsens «Kråkerøy-tale» i 1948, eller med kuppet i Tjekkoslovakia samme år, for det kuppet var like uprovosert som Russlands uprovoserte fullskalainvasjon av Ukraina 24.02.2022. Me gløymer aldri Praha.

Den kalde krigen begynner med atomsprengningen 16.07.1945 i New Mexico midt under Potsdam-forhandlingene. Franklin Rosevelt var nylig død. President Harry Truman forsto den dagen at USA fra nå av hadde førsteslagskraft, og tok fra den dagen sikte på verdensherredømme.

Intet er nytt under solen. As sands through the hourglass, so are the days of our life. Slutt opp, kamerat, slutt opp om Fred og Rettferdighet. Jeg er FOR. Hilsen Knut Erik.

Nyttig lesning:

Fernando Claudín: «La crisis del movimiento communista. De la komintern al kominform». Rueda ibérico 1970.

Arild Haaland: «Den frosne freden. Innfall og utfall mot den kalde krig». Johan Grundt Tanum Forlag, Oslo 1952.

---