Medieovervåkerne sesong 3, episode 11.

Lørdag 3. januar angrep USA Venezuela og bombet sentrale anlegg i Caracas. I et nøye planlagt raid lykkes USA med å kidnappe president Maduro, hans kone og sønn fra presidentpalasset. I dag er disse gislene i varetekt i USA, i påvente av en rettssak basert på anklager om narkotikaforbrytelser.

Gjest i denne episoden er Pål Steigan , sjefredaktør i steigan.no .

Hvordan stiller Norge seg til angrepet på Venezuela og kidnappingen av president Maduro? Vi har fått en kort uttalelse fra utenriksminister Espen Barth Eide, der to av fire avsnitt er kritikk av Venezuela (!), og kun en setning er forsiktig kritikk av USA: « Den amerikanske intervensjonen i Venezuela er ikke i tråd med folkeretten ».

Anbefalte nyhetskilder om Venezuela:
– teleSUR English
– Venezuela Analysis

Denne sendiga ble publisert av Spartakus .

---

Se også:

Israel utviser 37 hjelpeorganisasjoner – en sannsynlig dødsdom for hundretusenvis av palestinere. Men Times snakker bare om «nye regler» i Gaza og «suspensjoner» for de som «motsetter seg registrering».

Jonathan Cook.

Dette er nok en mesterklasse fra New York Times i hvordan man selger folkemord som rettshåndhevelse.

Ifølge dagens overskrift betyr «nye israelske regler» «suspensjoner» av hjelpegrupper fra Gaza – det vil si tvangsutvisning av 37 humanitære organisasjoner fra palestinsk territorium som er ulovlig okkupert av Israel.

Disse hjelpegruppene organiserer de fleste feltsykehusene som for tiden er i drift i Gaza, og som ble opprettet etter at Israel ødela enklavens sykehus. Gruppene driver også krisesentre, vann- og sanitærtjenester og behandlingssentre for barn med akutt underernæring.

Israels «registreringsregler» er en dødsdom for en hjemløs, fattig palestinsk befolkning som er sårbar for sult, flom, vinterkulde og sykdom etter Israels to år lange ødeleggelse av hjemlandet deres.

Hvem har skylden? Tilsynelatende grupper som Leger uten grenser, Medisinsk hjelp for palestinere og CARE. Hvorfor? Fordi de «motstår» Israels «regler» om å «gi detaljert informasjon» om sine ansatte i Gaza – informasjon Israel har brukt gang på gang for å drepe disse hjelpearbeiderne.

Som Leger Uten Grenser påpeker , «støtter vi én av fem sykehussenger og én av tre fødsler» i Gaza. Israel, la de til, «har avskåret livreddende medisinsk hjelp for hundretusenvis av mennesker».

En annen organisasjon som er berørt av de nye «reglene», Flyktninghjelpen, bemerket at Israel hadde drept hundrevis av hjelpearbeidere de siste to årene. «For oss er det en sikkerhetsrisiko for våre ansatte. Og å gi til kjenne hvem de er – det setter dem i fare».

New York Times vil at du skal glemme hvem som er kriminell her.

Det er Israel som ulovlig okkuperer Gaza og andre palestinske territorier – og har gjort det i flere tiår.

Det er Israel som har bombet Gaza helt inn i steinalderen.

Det er Israel som har etnisk renset Gazas befolkning fra landene deres, og drevet dem inn i stadig mindre konsentrasjonsleirer på disse ruinene, omgitt av Israels «gule linje».

Det er Israel som har sultet ut befolkningen i Gaza i månedsvis ved å blokkere all bistand.

Det er Israel som har drept minst 600 hjelpearbeidere, 1700 helsepersonell og 250 journalister i Gaza de siste to årene.

Det er Israel som har utryddet alle Gazas sykehus og helseinstitusjoner, noe som gjør den lemlestede og sultede befolkningen sårbar for smitte og sykdom.

Og det er Israel som nå utviser hjelpeorganisasjoner som er avgjørende for å holde denne hjemløse, bombede, lemlestede, sultne, foreldreløse og traumatiserte befolkningen i live.

Kriminelle får ikke sette «reglene» – fordi reglene de setter per definisjon vil tjene deres kriminelle agenda.

Israel har ikke skjult den agendaen. De ønsker å utrydde Gaza og befolkningen der. De har ødelagt menneskene i Gazas hjem og infrastrukturen de trenger for å overleve – fra sykehus og skoler til sanitærtjenester. De har blokkert bistand og mat, og driver nå ut nødhjelpsorganisasjonene som fungerte som et plaster for å holde denne befolkningen så vidt i live.

Israels mål er å gjøre livet så desperat, så umulig, at resten av verden vil samtykke til utvisningen av det palestinske folket fra Gaza av «humanitære» grunner.

New York Times, i likhet med resten av mediene, bruker språk for å overbevise deg om at ingenting av dette skjer.

Før ble forbrytelsene rettferdiggjort som en «krig» – en krig for å utrydde Hamas.

Nå, under en angivelig «våpenhvile» der Israel fortsetter å drepe palestinere, rettferdiggjøres forbrytelsene som en ny, annerledes måte å organisere sakene i Gaza på, igjen angivelig nødvendig for å utrydde Hamas. Det er tilsynelatende hjelpeorganisasjonene som skaper vanskeligheter ved å «gjøre motstand», ved å bryte «reglene».

Dette er språket for hvitvasking av folkemord, fornektelse av folkemord. Det har en lang og stygg historie.

Nazistene og mediene deres kalte oppryddingen av jødiske befolkningsgrupper fra ghettoene de hadde blitt tvunget inn i for «evakueringer». De som ble sendt til dødsleirer ble «gjenbosatt». Og gasskamrene var der «fanger» fikk «spesialbehandling».

Denne terminologien for god forvaltning – for regler, for orden, for suspensjoner, for gjenbosetting – er nødvendig for å bedøve oss for den barbariske virkeligheten av redslene som utspiller seg minutt for minutt i Gaza. Å gjenta dette bedøvende språket, slik New York Times gjør gang på gang, er mer enn bare en forbrytelse mot journalistikken. Det er en forbrytelse mot vår felles menneskelighet.

Uten hjelp fra medier som New York Times ville folkemordet rett og slett vært umulig.

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Jonathan Cook.

La oss starte 2026 med å akseptere at det vestlige imperiets epoke snart er forbi. Elitene i Europa og USA forsøker å gjenopprette et utdatert system. Men – som alle systemer, har det sin levetid. Ytre krefter vil forsterke de indre svakhetene.  En båt som vugger fra side til side, gjenoppretter seg, selv om bølgene utenfor vokser. Inntil stadiet da vannet fosser inn. Da er «bærekraftens tid» forbi.

Bjarne Berg Wig.

I en artikkel den 25. desember beskriver Doug Rooney det voksende gapet mellom Kinas langsiktige og planmessige bygging av store infrastrukturprosjekter, og vestlige lands kortsiktighet og kaos. Et konkret bilde illustrerer dette:
I Kina åpnes verdens høyeste bru, Huajiang Grand Canyon Bridge, i et av landets mest krevende fjellområder. Brua reduserer reisetid fra flere timer til få minutter og er allerede integrert i regional utvikling, næringsliv og turisme. Dette er bare ett av en formidabel utvikling av energieffektive høyhastighetstog.

I Storbritannia, jernbanens vugge, derimot, har høyhastighets jernbaneprosjektet HS2 blitt forsinket, nedskalert og delvis kansellert etter mer enn et tiår med politisk omkamp, kostnadseksplosjon og manglende sammenheng. Det skal bygges på flatt land mellom London og Nord-England. Prisen har flerdoblet seg, mens deler av baneutbyggingen er stoppet. Skattebetalerne i England skal betale dobbelt for en bane som er redusert til det halve.

Det var ikke alltid slik. Det vestlige imperiet hadde sin glanstid fram mot slutten av forrige århundre. England var en gang foregangslandet for jernbane og infrastruktur. De vestlige industrilandene utviklet avansert industri, jernbane og luft- og romfart.

Det vestlige imperiet utviklet seg basert på høy kompetanse, samtidig som det baserte seg på utbytting av natur og menneskeressurser fra resten av verden. Systemet var rigget for å gjøre store selskaper og finansinstitusjonene i City of London, Paris og Wall Street rike og mektige. Men de vestlige landene utviklet også demokrati og utvikling av velferdsstater, særlig i Norden.

Denne historiske fasen er nå forbi, og arbeiderbevegelsen, demokratisk innstilte og progressive mennesker må starte dialogen om veien videre. Hva nå?

Det er her systemtenkning kommer oss til unnsetning

Systemtenkning handler om å tilpasse våre mentale modeller til hvordan virkelig verden faktisk fungerer. Vi må skille hva vi liker eller misliker fra hvordan virkelig verden faktisk fungerer. For eksempel – en diskusjon om FNs bærekraftmål må ta utgangspunkt i fakta. En av målene var å utrydde fattigdom. Her gjennomførte det kinesiske kommunistpartiet en formidabel kampanje som resulterte i at 850 millioner ble løftet ut av fattigdommen. Mens resten av verden sto stille eller ble verre. Hvordan var dette mulig?

Hvorfor klarer Kina å bygge Huajieng-brua og en infrastruktur som ingen har sett maken til, mens det vestlige imperiets prosjekter drukner i budsjettsprekk, forsinkelser og politiske omkamper?

Langsiktighet og forutsigbarhet

Når en bru som Huajiang blir bygget, vet alle at det kommer til å bli realisert . Dermed han aktørene rundt brua planlegge turisme og næringsutvikling. Poenget er ikke tempoet aleine, men forutsigbarheten . Det beregnes flere hundre tusener av turister som kommer for å oppleve en bru som er ni ganger høyere en Golden Gate i San Fransisco.

I 2017 hadde Norge en regionsreform med mål om færre og større fylker. Her i Telemark skulle Buskerud, Vestfold og Telemark bli BTV regionen .  Denne ideen fikk oppslutning fordi både næringsliv, kultur og tradisjoner hadde store synergieffekter. Buskerud og Telemark var «Hardangervidda-fjell og fylkene», vi hadde også den ingeniørprega Kongsberg industrien og den fagarbeiderdrevne prosessindustrien i Grenland. Dette og mange flere områder viste store synergieffekter. Likevel ente prosjektet ved å bli reversert til de opprinnelige separate fylker. Tusenvis av timer og millioner av kroner mer eller mindre bortkasta politiske omkamper. En ganske fornuftig reform endte i politisk slagsmål i stedet for målretta læring og systemutvikling.

I Europa er styringslogikken prega av kortsiktighet og neste valg, og infrastruktur behandles ofte som enkeltprosjekter, ikke som del av et sammenhengende system. Resultatet blir: Lange høringer og omkamp, stadig budsjettsprekk og nye kostnadsoverslag og politikere som fyller TV-skjermen med den patetiske peke-på-leken.

Utviklinga av den 15. femårsplanen i Kina (2026-2030 setter utviklinga i Europa i perspektiv. Xi Jinping kaller det kommende ti-året for perioden da Kina skal være modernisert . Han sier i en tale til sentralkomiteen i kommunistpartiet tidligere i år, at « Vi må forstå sammenhenger og anvende systemtenkning i alle strategiske planprosesser».

Når Kina lykkes, er det ikke et argument for et mer autoritært styre. Vestens problem er ikke for mye demokrati, men en utdatert tilnærming til systemutvikling, kombinert med en politisk elite som er frikobla fra virkeligheten.

Svaret på dette er ikke å etterape Kina, men å videreutvikle demokratiet basert på involvering og utvikling av millioner av systemtenkere. Ikke passive velgere som må kaste «peke-på-politikere» hvert fjerde år. Men å utvikle systemforståelse, kombinert med faglig- og annen grunnplans organisering.

Den gamle Nei til EU-generalen Kristen Nygaard (1926-2002) var ikke bare EU motstander og politisk aktivist, han var humanist, vitenskapsmann og var internasjonalt anerkjent som en av grunnleggerne av informatikk faget og systemutvikling. Hans sønn Kristen Nygaard skrev en gang i en e-post til meg: «Jeg utfordret far til å investere sin faglige autoritet i en kritikk av EU som en utdatert tilnærming til systemutvikling (min utheving). Han oppga mange grunner, men den viktigste var at tiden ikke var moden».

Nå – i 2026 – er tida moden.

---

Barbro Paulsen er en engasjert samfunnsaktør, kjent for sitt arbeid med rettssikkerhet og menneskerettigheter. Hun har bidratt i flere sammenhenger til å belyse viktige spørsmål rundt juridiske prosesser og demokratisk deltakelse i det norske samfunnet.

Her presenterer Mot Dag TV Paulsens foredrag fra Mot Dag-konferansen 2025.

Hvis du vil støtte arbeidet vårt kan du bruke et av betalingsalternativene her: https://steigan.no/stott-steigan-no-o… Mot Dag-konferansen ble arrangert 18. og 19. oktober 2025 i Oslo under mottoet: Analyser, klokskap, fellesskap!

Videoene fra konferansen vil bli lagt under emneknaggen @MotDag25 .

Metanhemmeren Bovaer, som er laget for å redde planeten, er nå tatt av plakaten på grunn av svært uheldige bivirkninger for kyrne. Men fortvil ikke. Dette er kun midlertidig i påvente av at myndighetene finner tilstrekkelige gode argumenter som kan oppveie at noen kyr her og der stryker med.

Av Niels Gerhard Johansen

Argumentet med at Bovaer kan hindre en klimakatastrofe som ville gjøre planeten ubeboelig har vist seg å være overdrevet, så her er gode råd dyre.

Heldigvis viser det seg nå at metanhemmeren ikke bare hemmer produksjonen av gasser i kyrnes mager og indre gasskammer, den hemmer også næringsopptaket. Og det er jo svært positivt! For er det noe verden hungrer etter, er det effektive slankemidler.

Godt Nyttår!

Niels Gerhard Johansen

Dette er 285. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.

Lars Birkelund.

15. desember

EU kommer til å gjøre mye for å hindre at Orban vinner valget i Ungarn april neste år, eventuelt fjerne ham før det, og er allerede i gang. Det gjør EU ved å finansiere meningsmålinger som tyder på at Orban vil tape, demonstrasjoner mot Orban osv. Indiske TFIGlobal er på saken, som ‘redaktørstyrte’ norske medier svikter.

Seinere samme dag:

«Dyster rekord i Saudi-Arabia: 340 mennesker henrettet» – NRK.

Hvorfor har Nobelkomiteen aldri gitt ‘fredsprisen’ til en saudisk dissident? Hvorfor bare til iranske, russiske, hviterussiske, kinesiske og, som i år, til en venezuelansk ‘dissident’?

Spørsmålslisten kan naturligvis utvides både på den første og andre siden, og særlig den første: Hvorfor har Nobelkomiteen aldri gitt prisen til en dissident fra USA, Israel, Canada, UK og andre allierte land?

Seinere samme dag:

«Europeiske ledere er enige om en flernasjonal styrke i Ukraina, som blant annet skal bidra til å styrke sikkerheten og militæret i landet»  – NRK .

Hvis de europeiske lederne, som inkluderer Jonas Gahr Støre , hadde ønsket fred hadde de gått inn for en FN-styrke bestående av nøytrale land i Ukraina. Så dette er bare nok en bløff fra deres side, som betyr at de vil bruke tiden til å ruste opp Ukraina på ny, slik de gjorde i tidsrommet 2014-2022. Eller som NRK sier:

«Europeiske ledere og USA har blitt enige om å støtte Ukraina med å gjenoppbygge militær kapasitet, inkludert en styrke på 800.000 soldater».

«Zelenskyj er villig til å droppe Nato-medlemskap mot bilaterale sikkerhetsgarantier fra USA og andre land».

Han krever det samme som NATO-medlemskap, bare under et annet navn. Men jeg tror ikke at han vil få det. For NATO/EU klarer ikke å oppfylle det. Dessuten vinner Russland krigen litt dag for dag allerede.

«Troverdig sikkerhetsgaranti», messer Støre. Men det er ikke troverdig så lenge han ikke er villig til å gi noe som kan gjøre russerne sikre på at han, USA, NATO og EU ønsker fred.

16. desember

Russofobi er så mangt, ikke minst en fordom og fordommer fører til forhåndsdømming. Som da russofobe ’redaktørstyrte’ medier mente Russland hadde sprengt sine egne gassledninger, noe vi vet er en løgn.

Russofobe Astrid Meland i ’redaktørstyrte’ VG insinuerer at Russland sto bak terroren mot jøder i Australia. https://www.facebook.com/photo?fbid=10161813771100952&set=a.406405765951

Seinere samme dag:

Peter C. Frølich gleder seg over et nytt ’wunderwaffen’ til Kiev-regimet. Han prøver å lure seg sjøl og andre til å tro at dette vil vinne krigen for Ukraina. Men det eneste han vil oppnå er at Russland vil se seg nødt til å ta hele Svartehavskysten fra Ukraina. Han støtter en politikk som de fleste ukrainere ikke vil ha, fordi de mister stadig mer av landet sitt og enda flere av sine. https://www.facebook.com/photo/?fbid=10161813864090952&set=a.406405765951

17. desember

Jonas Gahr Støre gjør mye for å få Russland til å invadere Norge, nå med våpen til Kiev-regimet verdt nye 3,7 milliarder kroner.

Det kommer nok ikke Russland til å gjøre. Men Støres ekstremt uansvarlige politikk kommer til å straffe seg for Norge og nordmenn på andre måter.

Seinere samme dag:

Julian Assange anmelder medlemmer av Nobelkomiteen for «kriminelt» misbruk av det som skal være en fredspris. https://www.facebook.com/photo/?fbid=2615479915485701&set=a.121123294921388

18. desember

Pengene kan bli «frigitt» er uttrykket NATO-kringkasteren NRK bruker om EUs mulige tyveri av 210 milliarder euro fra Russland.

19. desember

Alle som kan skape endring blir fjernet fra politikken, enten de er på høyre eller venstre side.

Jeremy Corbyn ble tatt med løgner om jødehat. Nigel Farage har lenge vært en offentlig kjent person i UK. Nå ligger han og det relativt nystartede partiet Reform an til å vinne klart over de to britiske partiene som har skiftet på makten i 100 år. Plutselig kommer det anklager om at Farage skal ha sagt noe rasistisk/antisemittisk som 14-åring. NATO-kringkasteren NRK er sjølsagt med på kampanjen mot ham slik de også mobbet Corbyn.

Men lykkes de med å fjerne Farage? Nei, da må det mere til.

https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/posts/pfbid02ptF3JDwy133LJhKau4MStzs9XTXUsjLm7Pu7MQMfyu1jBm8jRVYPgAUe3moqH7V3l

Seinere samme dag:

EU – minus Ungarn, Slovakia og Tsjekkia – skal låne 1000 milliarder til et land som er på konkursens rand, Ukraina, for at Ukraina skal kunne fortsette krigen mot Russland, som Ukraina er dømt til å tape.

Dette jubler blant annet Espen Barth Eide over. Men EU har ingen muligheter til å få pengene tilbake, da EUs regnestykke bygger på en umulig forutsetning, at Russland betaler når Russland har tapt krigen. Til og med NRK innser at det er lite sannsynlig.

Hva skjer når EU ikke lykkes med å få pengene sine tilbake? Da vil EU kreve at Norge betaler med Oljefondet. Og på det tidspunktet vil EU/NATO være desperat nok til å gå til krig mot Norge, hvis NATO og EU fortsatt består. Utsikten til at EU og NATO går dukken kan være årsaken til at Russland sier seg fornøyd med løsningen EU har kommet med.

Som jeg har sagt før: Norges allierte er farligere for Norge enn Russland.

---

Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok

---

2025 er slutt. Vi er nå 5 år inne i fasen i kapitalismen hvor staten har overtatt rollen som hovedfundament for økningen av samfunnets gjeldsberg fra de private bankene. Hva kan sies om året som gikk?

Tollef Hovig.

Bakteppet for utviklingen i 2025 er at vi er inne i det femte året av fasen i kapitalismen hvor kapitaleiernes fortjeneste sponses av statlige midler, og ikke som i fasen fra 1985 – 2020, hvor det var et økende gjeldsberg (kombinert med en fallende rente) skapt av private banker som var hovedelementet i sponsingen.

Fra kapitaleiernes versjon av det grønne skiftet til krigshissing

I opptakten til denne fasen, og i fasens første åre, fram til 2024, var det kapitaleiernes versjon av «det grønne skiftet» som utgjorde fundamentet i den ideologiske begrunnelsen for hvorfor statene måtte sponse kapitaleiernes virksomhet og fortjeneste. Kapitaleiernes versjon av «det grønne skiftet» har gradvis blitt avløst av krigshissing og militærproduksjon som ideologisk begrunnelse for hvorfor staten må bruke penger på kapitaleiernes virksomheter og fortjeneste.

Hvis vi som Marx deler produksjonen inn i to sektorer, sektor 1 produksjonsmiddelindustrien og sektor 2 forbruksvaresektoren, dukker det opp et interessant poeng. Kapitaleierne slåss for tiden for å redusere det arbeidende folkets inntekter, enten gjennom prisøkninger eller gjennom forverrede lønns- og arbeidsvilkår, eller begge deler. At folk får mindre å rutte med, medfører at forbruksvaresektoren gradvis reduseres. Det største objektet i forbruksvaresektoren, boliger er allerede hardt rammet i hele den vestlige verden.

Bygging av nye boliger har blitt dyrere enn det folk har råd til, og kostnadene ved å bo spiser stadig mer av lønnen, ofte mellom 30% og 40%. En forbruksvaresektor som reduseres samtidig som kapitaleiernes behov for å redusere lønninger og øke prisene enda mer stiger, gjør at en sponsing av kapitaleiernes virksomhet og fortjeneste må skje gjennom sektor 1, produksjonsmiddelindustrien. En sektor hvor både det grønne skiftet og militærproduksjon befinner seg. 2025 har vært krigshissingens år. Alle land skal øke produksjonen av militært materiell i håp om at produksjonsvolumet i samfunnet øker. Militær keynesianisme er et begrep som har dukket opp i løpet av året, for å beskrive dette forholdet. (Keynesianisme er et begrep som betyr at staten bruker penger på å få opp etterspørselen i samfunnet.)

Staten overtar økning av gjeldsberget i samfunnet fra de private bankene

Omleggingen fra at de private bankene skapte et gjeldsberg (1980 tallet til 2020), til at staten har blitt omgjort til kapitaleiernes sponsor, setter stadig dypere spor i statenes gjeld. Staten har avløst privatbanken som skaper av gjeldsberg.

USA

Gjelden i USA har i løpet av året passert 38 trillioner dollar (amerikansk tellemåte), og er på rask vei oppover. Amerikanerne trøster seg med at gjelden ikke øker så mye i forhold til BNP i USA. Men i USA består store deler av BNP av det vi kan kalle mellomliggende tjenester, og ikke sluttprodukter som BNP egentlig skal bestå av. Det betyr at mange aktiviteter framkommer to ganger i BNP summen. Finansfolkene i IMF og verdensbanken som har fått i oppdrag å definere hvordan nasjonalregnskap settes opp, er så imponert av det de selv driver med, at de gjennom flere revisjoner har gjort mellomliggende finanstjenester til egne produkter. Hvis vi ser på sammensetningen av USA sitt BNP ser vi at «FIRE» sektoren (finance, insurance, real estate, rental and leasing) nå er den klart største sektoren i USA. Den utgjør 21,2% av BNP. Etter den kommer sektoren «profesjon og forretningstjenester» med 13,2%, med en svært usikker andel av reelle sluttprodukter. Til sammen utgjør de nesten 1/3 av BNP i USA. Industrien, som Trump innbiller seg at det er mulig å gjenreise, har en andel på 10%. Det at gjelden i USA ikke øker så mye regnet i forhold til BNP er derfor en mager trøst.

Vi vender tilbake til den amerikanske statsgjelden. Hvem er det som låner ut penger til USA. Hvis vi ser på reservene andre land har plassert i amerikansk gjeld regnet i dollar, er de relativt uforandret i løpet av året og har vært det siden 2015.

I og med at gjelden stadig øker, må det være noen andre som øker sin andel.  Vi kan derfor se på en litt eldre graf som viser en utviklingstrend som har vært den samme også i 2025.

Som grafen til venstre viser, overtar private långivere for statlige. Så vi får et system hvor private långivere ikke, som i forrige fase, låner pengene sine direkte ut til kapitaleierne og deres virksomhet. De låner den i stedet ut til staten, som så bruker pengene til ulike statlige tapsprosjekter. I den forrige fasen av kapitalismen lånte de private bankene ut direkte til kapitaleierne. Når styringsrenta sank til null, opphørte denne muligheten og den fasen nådde sin slutt. Det har da blitt sånn at den private finanskapitalen låner ut penger til staten (i USA for en rente mellom 3-4,5%), som så bruker de lånte pengene til å sponse produksjonskapitalen i sektor 1 , produksjonsmiddelindustrien.

Den sponsingen er for staten et rent tapsprosjekt med negativ rente, mens det for produksjonskapitalen skaper virksomhet og fortjeneste. I et nøtteskall kan vi si at i forrige fase startet renta på midten av 80-tallet rundt 18%, så sank renta gradvis mot null i 2019, noe som muliggjorde et stadig økende gjeldsberg. Når renta sank til null var kapitaleierne avhengig av at staten kunne starte med å sponse dem med tapsprosjekter. Det betyr i virkeligheten at den samfunnsmessige renta synker videre under null, men at det er det arbeidende folket, gjennom statlige subsidier av tapsprosjekter, som får regninga. Det meste av den overføres til kommende generasjoner av det arbeidende folket. De må betale stadig mer av skattene sine i renteutgifter på statlige lån, på veien til at gjelden blir så stor at den blir uhåndterlig.

EU

I EU har man hatt regler om gjeldstak (60% av BNP) og maksimalt årlig låneopptak (3% av BNP). Regelverket har vært gjennomhullet, Frankrike har en gjeld på 113% av BNP, Spania 102%, Italia 135% osv. Tyskland med sitt eksportoverskudd, har vært det landet som har holdt igjen med 62%. 2025 var året da også Tyskland har endret kurs. Tyskland har ikke lånt mer en 143 bill. euro, dvs. rundt 4,5% av BNP i 2025. Men de har åpnet for lån inntil 500 bill. euro til infrastruktur og klima. Med EUs felles Ukrainalån og kommende militærinvesteringer er disse finansielle reglene torpedert for godt i EU, også av Tyskland. Hvem skal EU låne penger av?  Det skrives at EU skal låne penger på kapitalmarkedet gjennom å utstede EU obligasjoner. Bak denne formuleringen ligger det private långivere. Det er det samme presset i EU som i USA fra privat finanskapital for å få det offentlige til å ta opp lån, så de kan låne bort penger til en positiv rente. Så i 2026 får vi den samme konstruksjonen i Europa som i USA; private långivere låner bort penger til staten, som så bruker den med «negativ rente» til å sponse produksjonsmiddelindustrien i sektor 1. I Europa som i USA er det det arbeidende folket som må ta regningen i påvente av at konstruksjonen med stadig økende offentlig gjeld skal eksplodere.

Flukten til gull

Flukten til gull har startet. For internasjonale långivere blir det å låne penger til USA stadig mindre attraktivt. Til forskjell fra innenlandske långivere i USA, må utenlandske långivere ta i betraktning dollarkursen. Dollaren (dollarindeksen) har svekket seg i 2025, med nesten 10% i forhold til gjennomsnittet av andre større valutaer. Det betyr at for internasjonale långivere har lån til USA vært rent tap i 2025. Det er opp til hver långiver å vurdere utviklingen av dollarkursen framover, men gitt at internasjonale aktører kan komme til å forlate dollaren i større tempo enn nå, er det sannsynlig at dollaren kommer til å svekke seg videre. Trump vil gjerne ha en svakere dollar for han mener det vil styrke eksportindustrien i USA. Men som vi har sett utgjør industrien nå bare 10% av USAs BNP, mens finans etc, som gjerne vil ha en så høy dollarkurs som mulig utgjør opp mot 30%,

DXY – dollarindeksen; Trading Economics

Det har ført til en stadig voksende interesse blant sentralbanker for å plassere deler av valutareservene i gull. En tendens som har vart siden 2010. Det er bakgrunnen for at gullprisen har satt nye rekorder i 2025. USA har i mange år manipulert gullprisene, gjennom å «eksplodere» tilbudet av gull når prisene var på vei opp, og gjennom at salgssystemet av gull går gjennom et grossistledd. Dette grossistleddet tilbyr seg villig å oppbevare gullet det selger. En oppbevaring mange kjøpere har sett på som bra, men som da også har ført til at grossistleddet har solgt mye mer gull enn det det faktisk har. Tilbudssiden er gjennom det manioulert til å være mye større enn den faktisk har vært. På en måte slik bankene trykket mer penger enn de hadde gull, under gullstandardens tid. Gamle, kjente knep.

Oppsummeringsvis kan vi si at 2025 befester følgende trnder:

• Den statlige gjelden i hele den vestlige kapitalistiske land er i rask økning. Nå vokser også den statlige gjelden i Tyskland og gjennom det EU langt raskere enn før.
• Stadig større andeler av utlånet overtas av private långivere. De medfører at den gjennomsnittlige løpetiden på obligasjonene som utstedes blir stadig kortere. Private långivere ønsker ikke å gi lån med fast rente i 10 eller 30 år. Lån med under ett års løpetid er derfor i ferd med å bli det vanlige. Det gjør utlånssiden stadig mer ustabil. Private långivere vil løpende vurdere risikobildet. USA vil aldri kunne tilbakebetale sin gjeld, det er en illusjon, det gjør at gjelden blir avhengig av private långiveres vurderinger, noe som kan gi brå og plutselige problemer for USA sitt gjeldsopptak. Det samme vil gjøre seg gjeldende for EUs statsgjeld.
• Mulighetene USA har til å manipulere gullprisen virker å være over for godt. Det medfører at gullprisen vil stige mer enn tidligere, noe som vil gi en spiral oppover med større etterspørsel og økende priser. Det vil kunne svekke viljen til å låne USA penger ytterligere. Det vil gå ut over dollarens verdi, som mest sannsynlig har sett sine beste dager. Dollar er imidlertid fortsatt den valutaen som er mest brukt i internasjonal handel, men også der har dollar en avtagende tendens.
• Sponsing av kapitaleiere gjennom den forrige fasen, fra de private bankene sa stopp når styringsrenten gikk ned til null, når vil det si stopp for modellen med statlig sponsing?  Sannheten er vel kanskje at den ikke vil stoppe før vareøkonomiens og kapitalismens dager er talte. En stat med stadig større låneutgifter vil måtte ta ned alle kostnader – les demontere velferdsstaten og øke inntektene – les mere skatter og avgifter. Det å forstå den utviklingen som ligger foran oss, blir et stort og viktig mål for 2026.

Godt nytt år!

Dystre digitale fengselsceller og menneskehetens evige flamme

Det kan virke som om leiligheten har blitt en celle, og at et gitter har vokst frem foran vinduet, når jeg ser ut på det grå skylaget som dekker himmelen en kveld i desember. Trærne står kalde og krokete langs gjerdet. I kråkeslottet, hvor mine nærmeste naboer bor, er hvert vindu mørkt og det er ingen røyk fra pipa. Men en fugl flyr raskt forbi vinduet og setter seg i et tre. Jeg er ikke alene.

Eirik Værnes .

Som om det er et tegn til meg om at jeg bør slutte å kaste bort mer tid, setter jeg meg ned ved mitt gamle, engelske skrivebord og tenner et stearinlys. Jeg tenker tilbake på håpet som ble tent i begynnelsen av året, hvordan det har flakket og blåst i vinden og flere ganger blitt slukket. Men så, i de mørkeste øyeblikkene, oppstått igjen av seg selv.

Det er jo ingen som ser deg da, når du står ansikt til ansikt med dine største utfordringer. Enten de er skapt av dine egne dårlige valg eller har kommet susende inn i livet ditt uten forvarsel. Eller har sneket seg opp fra et mørkt sted i underbevisstheten, kilt deg langs ryggraden, før grepet strammer seg rundt halsen.

Tanke for tanke må du løsne grepet og få kontroll over kroppen og sinnet. Så tennes gløden igjen.

Hvor mange står i sine egne kamper, usynlige for omverdenen?

Vi kan skape forbindelser med andre mennesker, vi kan snakke og gi likes på nettet, men i våre største kamper står vi alene. Og kan først fortelle om dem når vi har kommet ut av dem. Selv da kan ikke et annet menneske fullt ut begripe hva man har gått gjennom.

Mens jeg skriver dette ser jeg inn i en lysende skjerm. Naturligvis. Det er ikke til å unngå, med mindre jeg skal begynne å sende nyhetsbrevene i posten. Men skal vi la teknologien bli et nyttig verktøy eller la den ta full kontroll?

I tiden vi lever i blir de digitale hjelpemidlene stadig mer tilstedeværende i hverdagen. Og jeg får følelsen av at de ikke bare er der for oss, men også krever noe tilbake. Hvor lenge er tjenestene gratis, og når begynner de å stille krav om betaling og riktig oppførsel før du får tilgang?

Veggene på dette digitale fengselet kommer stadig nærmere. Men det er vi som takker ja for hvert krav vi går med på.

I andre områder av livet ser vi at maktapparatets lange armer griper etter ofre – det kan være innen barnevern, legemiddelindustrien eller på grunn av ytringer på nett.

Jeg har forsøkt å gjøre en oppsummering av året – basert de temaene jeg mener er mest aktuelle og viktige å kaste lys over. Hvor mennesker ofte står alene i sine kamper, men deres innsats og resultater kan inspirere andre som står i lignende situasjoner. Og jeg har forsøkt å finne ut hvordan vi kan finne en mening med det hele, og ta tilbake makten over egne liv. Men aller først littegrann politikk…

Jeg starter i Trumps USA, tar en tur innom norsk barnevern og Englands orwellske tilstander, sveiper innom digital sensur og kontroll og ChatGPT, og ender opp i Auschwitz. God lesing!

Trump – krig, helsepolitikk og AI

Da Trump ble innsatt som president 20. januar 2025 virket det som om verden var delt i to. Mange var optimistiske til hva han kunne gjøre for økonomi og helsepolitikken i landet. Løftet om å sette USA først og holde seg unna krigføring i utlandet har fått mange til å støtte ham rundt i verden. Han har lovet å «drain the swamp», rydde opp i korrupsjon og byråkrati.

Så var det dem som fryktet for at demokratiet skulle svikte, at han skulle bli en diktator og fascist, eller lede verden inn i tredje verdenskrig.

Støtten i Norge var større enn ventet. En undersøkelse utført av Ipsos i oktober viste at 47 prosent av unge, norske menn mellom 18 og 29 år støttet Trump i valgkampen .

Spenningen mellom dem som støttet Trump og dem som stilte seg kritiske kunne føre til dårlig stemning i familieselskaper.

Les: Ikke lov å like Trump

Spesielt har forventningen vært høy blant dem som var kritiske til globale helsemyndigheters handlinger under Covid-19. Trump fremsto som en motstander av det offisielle narrativet. Til tross for at han gjennomførte Operation Warp Speed, og dro arvingen til legemiddelselskapet og vaksineprodusenten Johnson & Johnson frem på scenen under en av sine rallies, og kalte ham for en god venn.

Robert «Woody» Johnson var en de største økonomiske bidragsyterne til Trumps forrige presidentkampanje, og ble utnevnt som ambassadør for Trump i London under hans første periode .

Men med Robert F. Kennedy som helseminister er kampen mot korrupsjon i helsesystemet i full gang. Spesielt har Kennedy hatt fokus på vaksiner og de skadelige bivirkningene. Etter mange år som jurist og miljøvernsaktivist ble han kontaktet av en gruppe mødre som så en sammenheng mellom giftige ingredienser i vaksiner og sykdommene deres barn led av.

Men legemiddelindustrien er mektig og pengesterk. Det tar tid.

Center for Disease Control (CDC) får gjennomgå. Kennedy har sagt opp hele rådet som ga vaksineråd til CDC på grunn av interessekonflikter.

Fra Susanne Hearts artikkel om Kennedys høring i Senatet , 4. september, etter at CDC-direktør Susan Monarez ble avsatt:

«CDC sviktet sitt ansvar under COVID. Deres katastrofale og meningsløse retningslinjer ødela småbedrifter, krenket borgerrettigheter, stengte skolene og forårsaket skader. Disse undertrykkende og uvitenskapelige tiltakene klarte ikke engang å bekjempe selve sykdommen».

Kennedy uttalte mål er ikke å styre forskningen, men å beskytte den fra kommersielle og politiske bindinger.

Som en initiativtaker til fredsmekling i Ukraina-krigen, virker frykten for WW3 overdrevet. Men mange så Trumps støtte til Israel og bombing av Iran som et brudd på America First-politikken.

Trump kan ikke utføre mirakler i politiken, men er heller ikke gjennomført ondskapsfull. Optimismen blant dem som har hyllet ham ukritisk i Norge må ha sunket litt i løpet av året. Det er ting han ikke får til, men vi bør være takknemlig for at en verdensleder forsøker å få en slutt på krigen i Ukraina. En krig som nærmet seg fredsforhandlinger tidlig, men som ble sabotert av Storbritannias daværende statsminister Boris Johnson. Norge satte av 72,5 milliarder kroner i militær støtte til Ukraina i 2025 .

Trump fører uansett en konservativ politikk. Vi trengte en pause fra dette , som «fredspresident» Obama sto for:

«U.S. military forces have been at war for all eight years of Obama’s tenure, the first two-term president with that distinction. He launched airstrikes or military raids in at least seven countries: Afghanistan, Iraq, Syria, Libya, Yemen, Somalia and Pakistan.»

Men selv om mye godt har skjedd når det kommer til helse, gir utviklingen innen kunstig intelligens og på det digitale området grunn til bekymring. Trump er tilknyttet ledere for store teknologiselskaper som jobber med å lage digitale infrastrukturer, som blant annet kan brukes til å lage store registre over mennesker. For eksempel deres private helseinformasjon.

Dette er urovekkende.

Les: Trump og hans AI-kompanjonger

En digital dystopi i siktet

De digitale verktøyene våre tar over mer og mer av våre liv. Barn og unge bruker iPader på skolen istedet for vanlige skolebøker. Mobilen brukes oftere for få tilgang til diverse tjenester. Livene våre blir mer digitale.

Istedenfor at folk selv tar ansvar og kontroll over sine egne dårlige vaner, skal myndighetene komme inn og sette begrensninger. I Australia har nå aldersgrensen på sosiale medier blitt satt til 16 år. Norskre myndigheter ønsker å følge etter. Samtidig som vi blir mer og mer avhengige av internett, skal det kontrolleres av myndighetene.

Les: Digitale lenker presenteres som beskyttende tiltak

I EUs New Development of Digital Services kommer de med følgende anbefaling:

Det skal skapes et europeisk internett som ligner på den kinesiske «firewall». Et internett som er kontrollert på samme måte som Kinas internett.

Internett har blitt introdusert og solgt inn som noe fantastisk og fritt – hvor informasjon er tilgjengelig for alle. Nå avhengige av verktøyet for å gjennomføre selv de mest hverdagslige tingene. Bare det å betale en regning eller bestille en legetime kan vi gjøre med noen tastetrykk. Og da vil det også være praktisk å ha våre helseopplysninger på nett. Hva skjer når vi blir bedt om å legitimere oss. Det er en økende grad av kontroll, overvåking og sensur. Og når vi er avhengige av internett for de mest grunnleggende tingene, vil kanskje mange si: «ok, vi tillater det, bare for å kunne ha en enkel og friksjonsfri hverdag.» Slik godtar mennesker frivillig et digitalt kontrollsystem.

Utstyr du selv eier – som biler, printere, kjøleskap, oppvaskmaskiner – er nå koblet til internett, og kan låses uten ditt samtykke. For å låse opp må du betale.

Hvor nærme er vi Klaus Schwabs spådom: «You will own nothing – and be happy»?

I Norge har det vært valg i år, og partiet som sammen med Høyre har styrt landet i hundre år – Arbeiderpartiet – vant igjen. De skal lede oss gjennom denne skjebnesvangre tiden frem mot 2029. Det som er positivt er at småpartiene denne gangen fikk nesten 5 prosent av stemmene til sammen. Til tross for store forskjeller om enkeltsaker, er de fleste av dem veldig opptatt av å bevare norsk suverenitet.

Aggressivt politi og et barnevern uten hemninger

Er det bare meg, eller er politiet og staten mer aggressive nå enn de har vært tidligere? En venn ble nylig oppsøkt på kveldstid, politiet braste inn i leiligheten under påskudd av at noen hadde hørt noen skrike i området. Så var det rett ut, uten noen unnskyldning, og videre for å invadere neste leilighet i bygården.

Det fikk meg til å tenke på videoen av 22 år gamle Tonje Omdahl som sirkulerer på Facebook. Hun ble pågrepet hjemme og tatt med til helsestasjonen for å ta en DNA-prøve. Som en kriminell som må inn i et register. Hennes forbrytelse? Å kritisere barnevernet.

Pilar Cortez, mor til en tenåring, har også blitt arrestert. Hun ønsket kontakt med sønnen sin. Så hun må tilbringe jul og nyttår i fengsel.

I England har mange blitt arrestert på grunn av ytringer på nett. Og dette er en annen måte friheten vår på nett blir begrenset på. Et foreldrepar ble arrestert hjemme for å ha klaget til datterens skole i en privat WhatsApp-gruppe og på e-post.

Positiv utvikling

Men når det kommer til barnevernet har det også skjedd mye positivt. Og da snakker jeg ikke om forandringer innad i institusjonen, men trykket utenifra og hva som har skjedd som en følge av det.

Foreningen Rettssikkerhet for alle ser ut til å være i ferd med å starte et slags folkeopprør, med millioner av avspillinger på YouTube og hundretusener av følgere. De har løftet Shada-saken frem i lyset. En palestinsk jente på 16 år døde under barnevernets omsorg, og dødsattesten er sannsynligvis forfalsket.

Petter og Monica, som fikk døtrene tatt fra seg, har etter en langvarig kamp klart å få dem hjem igjen.

Les om dem:

Petter og Monica mistet barna til barnevernet

Barnevern: Døtrene er tilbake hos Petter og Monica

Barbro Paulsen gir i dette intervjuet en grundig forklaring på hva som er galt med det norske barnevernet: Advokat Barbro Paulsen: — Barnevern er big business

Barnevernet er en milliardindustri: 25 milliarder årlig til barnevernet

Er det derfor maktapparatet strammer grepet så hardt – fordi de merker at opprøret kommer, og at det ikke går an å stoppe det? De griper etter halmstrå.

Kunstige tanker og følelser

Begrensningene og legitimeringen på nett passer som hånd i hanske med det digitale fengselet som det blir spådd at skal komme.

Kunstig intelligens blir mer og mer populært. Det tilbyr enkle løsninger for folk flest. Men vil det være det samme som med internett? Det selges inn som gratis, fantastisk teknologi som gjør hverdagen enklere, men så kommer det begrensninger, krav, overvåking. Etter hvert er det en integrert del av hverdagen og folk er avhengige, og det skal mye til for å komme seg ut av det.

Med ChatGPT kan jeg i løpet av et øyeblikk få en ferdig disposisjon til en artikkel eller et intervju. Hvor blir det av det menneskelige oppi det hele? Vi har fått en ferdig løsning, som ikke har noe av det unike menneskelige DNA´et som du bærer i deg, men noe som er generert utifra tidligere tekster. Det blir som å lage en sang om kjærlighet basert på hva tidligere komponister har skrevet og satt sammen. Hvordan skal det uttrykke noe av det som er genuint deg?

De beste tingene er ofte skapt gjennom – eller har sine røtter i – menneskelig lidelse. Og det er noe den vidundermaskinen ikke kan forstå.

En søken etter mening

På tampen av året kjøpte jeg en julegave til meg selv. Viktor Frankls bok «Man’s Search For Meaning», som handler om forfatterens opplevelser i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig. Frankl var psykolog, men da han ble plassert i Auschwitz var han bare et nummer. Lidelsen og nedverdigelsen var enorm.

Midt oppi dette fant han en spirituell frihet. Han innså at hvordan han taklet situasjonen i fangeleiren ikke kun var et resultat bare av ytre omstendigheter, men også et valg han tok innvendig. Skulle han la seg knekke av vokterne og bli redusert til et dyr som ikke brydde seg om andre for å redde seg selv, eller skulle han fortsette å være menneskelig og behandle andre med respekt?

Jeg kan tenke meg at det var et valg han måtte gjøre igjen og igjen, der han måtte jobbe tolv timers vakter i snøen med å grave grøfter, mens han gikk i slitte sko, og jobbet i en overfylt hytte med pasienter hvor han fungerte som lege, og risikerte juling hvis det lå halmstrå fra sengene på gulvet, eller dynen ikke var pakket godt nok rundt pasientene, når det var tid for inspeksjon.

Det var interessant for meg å innse at jeg hadde startet året med å lese Dostojevskijs «Opptegnelser fra det dødes hus», om forfatterens opphold i en fangeleir i Sibir. Dostojevskij ble sendt dit som politisk aktivist. Frankl refererer også til Dostojevskij i sin bok.

Du som leser dette sitter (sannsynligvis) ikke i fangeleir. Det er ikke for å være dramatisk at jeg ser sammenhenger mellom livet i en fangeleir og livet i dagens samfunn.*

Mange lever livene sine i små, trange celler – enten fysisk, med økonomiske utfordringer, eller psykisk, fanget av mekanismer de har skapt selv eller arvet fra omgivelsene. Tanker om at de ikke er gode nok eller at de ikke kan nå målene sine. Eller den mest giftige tanken av alle: at vi kan legge skylden for hvordan vi har det over på andre mennesker.

Vi trenger ikke å sitte i fangeleir, som Frankl, for å innse at vi selv velger hvordan vi reagerer på omgivelsene våre. Dette er en tanke Stephen Covey deler i boken 7 Habits of Highly Effective People, hvor han knytter Frankls psykologi opp mot sin egen filosofi. Ansvaret ligger hos oss selv. Gjennom små steg i hverdagen kan vi ta tilbake makten over egne liv, litt etter litt. Velge vekk det som innskrenker tilværelsen og får veggene i fengselscellen til å krympe. Og velge å putte energien på det vi selv ønsker å se at vokser, enten det er et kreativt prosjekt, eller en investering i mennesker, natur eller ideer.

Frankl forteller at de som ga opp håpet i konsentrasjonsleiren, og innbilte seg selv at de ikke hadde noe å leve for, var de første til å gå under. Han forteller om en fange som var skråsikker på at de alle ville bli løslatt 30. mars 1945. Datoen hadde kommet til ham i en drøm, og han holdt fast ved dette håpet. Da datoen nærmet seg ble han syk og fikk feber. 31. mars var han dø.

For å holde ut i vanskelige omstendigheter – og hvem kan si at tiden vi lever i, med sine dystre digitale utsikter, maktovergrep og politisk og økonomisk usikkerhet, er lett å være en del av? – så er det viktig å ha et mål. Noe å kjempe for.

Frankl brukte tid på å overbevise andre fanger som var suicidale om at de hadde noen eller noe som ventet på dem, og at de var viktige for noen andre enn seg selv. For én fange var det en sønn, for en annen var det et forskningsprosjekt.

Og kanskje dét er noe av løsningen på livet i en trang celle, å se ut etter noen som har behov for noe som man kan bidra med, strekke ut en hånd til noen som er i større vanskeligheter enn en selv er. På denne måten kan veggene til cella på magisk vis forsvinne. Det er ofte ved å hjelpe andre at vi selv løser våre egne problemer.

Da kan vi tenne et lys hos andre, hvis det har slukket hos dem – slik andre har tent eller holdt liv i vårt lys i tunge tider.

Dette ble en lang tekst. Kanskje du er ferdig når 2027 nærmer seg. Da får du gi meg en rapport på hvordan det går.

Takk

Jeg vil spesielt takke Pål Steigan, Odd-Erik Helgesen i Bullo Tidende og Sigurd Nes i Fritt Vaksinevalg for inspirasjon og engasjement i året som har gått.

Tusen takk til alle som leser det jeg skriver, kommenterer og sender nyttige lenker til artikler og videoer. Det setter jeg pris på. Og dere som støtter meg på Substack bidrar til at jeg kan opprettholde god kvalitet på materialet jeg publiserer, samt oppdatere meg på ny informasjon.

Jeg ønsker dere alle et godt nytt år – måtte det bli et år preget av frihet, sannhet og sunnhet!

Lenker

https://www.nrk.no/norge/47-prosent-av-unge-norske-menn-ville-stemt-pa-trump-1.17097282

Ikke lov å like Trump

Eirik Værnes

·

25. mars 2025

Det luftige, gule håret, som ser litt malplassert ut på toppen av hodet. Den oransje huden, som vitner om et for stort inntak av gulrotjuice. De bustete øyenbrynene som snart rynker seg i et strengt, fordømmende blikk, snart vrenger seg oppover i et overlegent, latterliggjørende uttrykk.

Read full story

https://edition.cnn.com/2017/06/23/politics/trump-nominates-woody-johnson-uk-ambassador/index.html

https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/humanitart-arbeid/naboland_hjelp/id2908141/?expand=factbox3098732

https://www.latimes.com/projects/la-na-pol-obama-at-war

https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/STUD/2020/648784/IPOL_STU(2020)648784_EN.pdf?

*Det er flere likheter. Noen av dem er at: Vi må passe oss for hva vi sier, ellers kan vi bli forfulgt og satt i fengsel. En del av dem som lever i Norge i dag – tro det eller ei – sliter med å kjøpe nok mat og ha det varmt hjemme på grunn av høye matpriser og strømregninger. Den kanskje største likheten er at vi har et maktapparat som ikke forholder seg til lover og regler, men som arresterer, fengsler og dømmer folk etter eget forgodtbefinnende. Jeg prøver ikke her å klage over tilværelsen – og si at å leve i Norge i dag er like ille som å være i konsentrasjonsleir – men heller å skape et bilde som vi kan benytte oss av for å få til noe konstruktivt.

Vi møter det nye året klare for nøktern analyse og gravende journalistikk.

I 2024 har vi publisert 3200 artikler. Det er over 61 artikler i uka. På steigan.no ligger det nå ca. 24.000 artikler, alle sammen fritt og gratis tilgjengelig og indeksert og kodet slik at brukerne både kan søke i teksten og dessuten dele den opp i fagområder.

Prøv for eksempel å velge emneordet energi . Eller emneknaggen vindkraft . Eller metanhemmere . Da får du plutselig «magasiner» innrettet på det du er ute etter. Det å finne fram til artikler om dette blir da mye lettere.

Under emneknaggen Ukraina finner du over 3230 artikler og de går tilbake til 2013.

De fleste artiklene er grundig lenket opp mot kilder og i alt ligger det nå lenker til over 400.000 kilder i databasen.

Jeg var leksikonredaktør i 15 år og noe av det jeg jobbet mest med var kilder, kildekontroll og kildekritikk. Den erfaringa har jeg tatt med meg videre til steigan.no.

Det gjør at du både kan gå oss etter i sømmene, men også at du kan bruke disse lenkene til å fordype deg i det emnet du er opptatt av.

Å skape og opprettholde en så svær kunnskapsbase koster en god del, men som de demokratiske folkeopplyserne vi er, ønsker vi at alle skal ha tilgang til alt. Vi har ingen rike onkler og ingen form for offentlig støtte, så dette regnestykket går bare opp fordi mange entusiastiske lesere bidrar med regelmessige eller spontane gaver.

Har du råd til det, så vit at du gleder mange hvis du kunne bidra med for eksempel 200 kroner fast hver måned.

Vi har hatt en liten kampanje nå i desember og den har slått alle tidligere rekorder. Tusen hjertelig takk!

Pål Steigan

Sjefredaktør, steigan.no