Peter Hensinger er forskningssansvarlig og styremedlem i diagnose:funk (diagnose:radiobølger), en tysk akademisk orientert opplysningsorganisasjon om helse- og miljøvirkninger fra trådløs kommunikasjon.

Einar Flydal.

I et faglig foredrag han holdt på Det europeiske selskapet for klinisk miljømedisins 23. årlige konferanse i Berlin 7.–8. november i år, redegjør Hensinger i detalj for hvordan trådløse nettverk kan påvirke og skade hjernens utvikling. Og han trekker fram ny forskning på barn og ungdom i Norge og Sverige som eksempler på hva slags skadelig utvikling vi nå ser, og advarer:

– Den digitale barndommen truer med å bli en nevrobiologisk blindvei. Og det er et faktum at når hukommelsen svekkes, når hippocampus krymper, når barn slutter å lære – da mister vi ikke bare nevronenes plastisitet, men også samfunnets fremtid.

Videre oppfordrer Hensinger leger til å bistå med opplysning og press så eksponeringen i hverdagen dempes.

Du finner foredraget nedenfor. Med ordforklaringene bakerst er foredraget ganske så lesbart også for lekfolk. Du kan også laste det ned her: https://einarflydal.com/?sdm_process_download=1&download_id=87135

(Dersom du vil være med og spleise på kostnadene til oversettelsesvirksomheten, sender du en slant til Foreningen for EMF-reform, kontoen for oversettelser, som er 1813.32.68916. (Vil du bruke VIPPS, sender du til 90049913 og merker med «oversettelse».)

Når du har lest foredraget, tenker du antakelig: Hva kan jeg gjøre med dette? Her er derfor…

Noen enkle tiltak du fikser selv:

Husk at eksponeringen synker til 1/4 når du dobler avstanden til senderen, men at biologiske virkninger slett ikke bare dreier seg om styrken på signalet, men også på mange andre kompliserte mekanismer og samspill mellom ulike kilder som virker inn på biologien selv ved svært svake styrker.

Det er derfor også lurt å fjerne kildene så langt det lar seg gjøre: Bildet under viser to arbeidsplasser. I oppsettet til venstre er det 16 trådløse kilder + WiFi og trådløs skriver. I oppsettet til høyre er det i alt bare én trådløs kilde.

Å slå av WiFi-ruteren om natta og ikke ha mobilen i lomma eller på nattbordet er noen enkle, første skritt.

Et neste skritt som kan virke rart inntil du har prøvd det, er å gå over til kablet nettverk og slå av WiFi helt. Da trenger barna spillkonsoller med kabel, og du kopler til en kabel til mobilen eller nettbrettet når du skal lese epost, chatte, eller bruke VIPPS og andre apper fra godstolen hjemme.

Flere detaljer og råd om hva du kan gjøre hjemme og på jobb for å redusere eksponeringen finner du f.eks. under «Praktiske kablingstips» på https://emfkunnskap.no og i det gratis opplysningsheftet til EMF Consult AS , og i bøker som f.eks. Else Nordhagen: Tryggere i en strålende hverdag , (215 sider) eller – om du vil gå virkelig grundig til verks med å sette deg inn i forskningshistorien og jukset: boka til kreftforskeren Devra Davis: Trådløse skjermer – stråleskadene og tilsløringene av dem , 582 sider.

Lykke til!

Einar Flydal, den 10. november 2025

Denne teksten ble først publisert på http://einarflydal.com den 10.11.2025

---

Foredrag holdt under Det europeiske selskapet for klinisk miljømedisins 23. årlige konferanse om miljømedisin, Berlin 7.–8. november 2025

Virkninger av elektromagnetiske felt fra mobilkommunikasjon på hjernens stoffskifte

av Peter Hensinger M.A.

(Bildets tekst: «Nytt hovedfag: Glo på apper») Vi opplever for tiden en dyptgripende endring i måten barn og unge vokser opp på. Smarttelefonens inntreden på markedet i 2007 ble et vendepunkt. Den lekbaserte barndommen og sosialiseringen ble erstattet av den smarttelefonbaserte. Ifølge en studie fra Postbank i 2025 bruker unge mennesker i dag i gjennomsnitt over 70 timer per uke på smart­tele­fo­ner og nettbrett. Hvilken tid er det da igjen til andre ting?

Siden ca. 2010, som følge av den raske utbredelsen av smarttelefoner, har det vært en dramatisk økning i konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, forstyrrelser av språkutviklingen, depresjon og selvmordstanker hos ungdommer, samt større negang år for år i prestasjoner i skolen. ⁱ Hver nye PISA- og andre studier av utdanningsstandard dokumenterer en stadig nedgang. I pressemeldingen fra KMK om den nye IQB-studien (2025) om prestasjonsnedgang i MINT-fagene (matematikk, informatikk, naturvitenskap, tekno­logi) antydes årsakene. De skulle angivelig være «nedgang i motivasjon, selvtillit og grunnleg­gende ferdigheter» fordi «for høyt mediekonsum, for eksempel gjennom sosiale medier, [påvirker] utviklingen til unge mennesker ». ⁱⁱ Men for øvrig famler de i tåke og uklarhet, mens de viser til at en analyse av utdanningskatastrofen og et pedagogisk vendepunkt må ta for seg samfunnsmessige årsaker, særlig økonomiseringen av utdanningen og avviket fra Humboldts utdanningsideal. ⁱⁱⁱ

Disse utviklingstrekkene er gjenstand for mange debatter, og med rette settes den psykososiale dimensjonen ved digitale medier i fokus, det vil si stimulansoverskudd, avhengighetspotensialet og mangel på fysisk bevegelse – med typiske konsekvenser som overvekt og hjerte- og karsykdommer. I retningslinjene fra 2023 om dysfunksjonell bruk av skjermmedier beskrives denne dramatiske utviklingen i detalj. ^iv

Et sentralt aspekt blir knapt diskutert i offentligheten – selv om det for lengst burde ha vekket alarm: virkningene av strålebelastningen. ^v Det er dette siste som er temaet mitt i dag.

Hva om ikke bare psykososial stress og brutaliserende innhold ^vi , men også infrastrukturen i den digitale verden – de elektromagnetiske feltene fra trådløs kommunikasjon – påvirker den nevro­bio­logiske utviklingen dypt? Å beskjeftige seg med stråling er ikke esoterisk: vi har et eget føderalt kontor for strålevern. Risikoen ved røntgenstråling eller ioniserende stråling er ubestridt. Men risikoen ved ikke-ioniserende stråling fra mobilnettet bestrides av økonomiske årsaker. I tillegg har vi kognitiv dissonans hos brukerne. De elsker smarttelefonene sine og vil ikke høre dårlige nyheter om risikoen. Studiene har imidlertid sitt entydige budskap.

Resultater fra epidemiologiske studier

Det menneskelige hjernen er et elektrokjemisk organ. Dens funksjon er basert på finjusterte elektriske rytmer og elektrokjemisk signaloverføring til synapsene. Langtidspotensiering (LTP) – det vil si økende forsterkning og stabilisering av synapseforbindelsene – spiller en nøkkelrolle: Det er gjennom denne prosessen vi lærer og lagrer det vi har lært.

Når høyfrekvente elektromagnetiske felt (HF-EMF) – som kommer fra smarttelefoner, nettbrett eller andre enheter som bruker trådløse nettverk [heretter betegnet “WLAN“, for Wireless Local Area Network, o.a.] – påvirker dette systemet, kan de forstyrre disse nevrale rytmene, hemme synapse­dan­nelsen og vanskeliggjøre sentrale prosesser, så som utvikling av hukommelse og emosjonell regulering. Tallrike studier viser at disse forstyrrelsene er påvist – og følger etterprøvbare mekanismer.

Jeg tar nå utgangspunkt i fire epidemiologiske studier, før jeg stiller følgende spørsmål: I hvilken grad er disse resultatene forårsaket av påvirkning fra EMF?

Studie 1: Med deltagelse av amerikanske helsemyndigheter (NIEHS/NIH National Institute of Environ­mental Health Sciences/National Institute of Health) ble det allerede i 2008 og 2012 gjennomført studier i Danmark med tittelen «Prænatal og postnatal eksponering ved mobiltelefonbruk og atferds­problemer hos barn» (Divan mfl.). Den første studien, som omfattet 13 159 barn i alderen 7 år, konklu­derte med at prenatal og postnatal eksponering for mobiltelefoner er forbundet med generelle atferds­problemer hos barn, som ADHD-symptomer, emosjonelle problemer eller problemer med jevnaldrende (OR 1,80; CI 1,45-2,23). ^vii Denne studien ble deretter gjentatt i 2012 med en ny gruppe på 28 745 barn, og resultatene ble bekreftet. De høyeste Odds Ratio‘ene (forskjeller i relativ risiko) for atferdsproblemer ble observert hos barn som var eksponert for mobiltelefoner både før og etter fødselen, sammenlignet med ikke-eksponerte barn (OR 1,5; CI 1,4-1,7).

Studie 2: Förster mfl. (2018) undersøkte over 700 ungdommer i Sveits og fant en sammenheng: Jo høyere stråleeksponering fra mobiltelefonbruk, desto dårligere var prestasjonen i figurativ hukommelse – det vil si når det gjelder å gjenkjenne og huske visuell informasjon. ^viii

Studie 3: En ny studie fra India gir spesiell grunn til bekymring: I den ble spedbarn i husholdninger med ulik strålingseksponering observert (Setia mfl., 2025). De barna som var sterkest eksponert viste betydelige utviklingsforsinkelser i språk, kommunikasjon, motorikk og problemløsning. ^ix

Studie 4: Neurobiologen prof. Teuchert-Noodt og psykologen Angelika Supper (Supper 2021) ønsket å finne ut hvordan bruk av smarttelefoner påvirker pannelappen og evnen til å beregne rom og tid. ^x Oppgaven: Barn i tredje klasse skulle skrive ordet «snøballkrig» inne i på forhånd angitte ruter. Barn som ikke brukte smarttelefon, løste oppgaven, mens barn som spilte mye på smarttelefonen, ikke klarte det: De overskred de angitte grensene betydelig. (Figur 1).

Resultat: Hos barn som bruker smarttelefoner mye, er evnen til rom-tid-beregning underutviklet. Forfatterne beviste dermed at rom-tid-beregning er underutviklet på grunn av den endimensjonale fikseringen på skjermer og mangelen på tilstrekkelig bevegelse av hele kroppen. Spørsmålet er om dette også kan ha sammenheng med strålebelastningen.

Figur 1 Figur 1 (fra Teuchert-Noodt)
Disse fire studiene viser sammenhenger, men fins det plausible kausale virkningsmekanismer som er tilsvarende godt påvist? Hva er årsakene til disse utviklingsforstyrrelsene?

Hjernefunksjonene styres av elektrokjemiske koblinger og synkroniseres i tillegg på høyeste funksjonsnivå av elektromagnetiske frekvenser.

2: S. H. Snyder (1986); Drugs And The Brain. Scientific American Books, Inc.

Elektromagnetiske felt (EMF) spiller en viktig rolle i signal­overføringen i nervecellene og synapsene. I hjernen og dens celler overføres informasjon mellom nerve­cellene (nevro­nene) på to måter – elektrisk og kjemisk (Figur 2). ^xi

Figur 2: S. H. Snyder (1986); Drugs And The Brain. Scientific American Books, Inc. Hjernefunksjoner styres av elektrokemiske koblinger og synkroniseres i tillegg på høyeste funksjonsnivå ved hjelp av elektromagnetiske frekvenser (Figur 3). I hjernens fremste del [frontallappen] forenes ulike frekvensområder fra hjerne­stammen, thalamus og hippo­campus til et koherent elektro­magnetisk spektrum. Den fase­messige synkroniseringen som dannes ut av dette, sprer seg så over cortex og gjør konsentra­sjon, tenkning, utvikling av hukom­melse og emosjonell regulering mulig. Hvis dette samarbeidet mellom hippo­campus og frontallappen forstyrres av ytre elektro­mag­netiske felt, kan det oppstå patologiske endringer, til og med psykoser.

Det foreligger grundig forskning om konsekvensene av høy­frekvent stråling som trenger inn i organismen og hjernen når man snakker i mobiltelefon. ^xii

Figur 3: (fra Teuchert-Noodt)

Elektromagnetiske felts innvirkning på nevrondannelsen i hippocampus

Hvilke biologiske virkninger EMF har på hjernen når de i tillegg påvirker hjernen fra utsiden, ble vist i en studie allerede for 25 år siden av Hoffmann mfl. (2001) på ørkenmus. ^xiii I Bielefeld ble det undersøkt hvordan en daglig eksponering på bare 30 minutter for høyfrekvente elektromagnetiske felt påvirker hippocampus – altså akkurat det området som er ansvarlig for hukommelse og læring. Forsøksdyrene ble utsatt for ulike lavfrekvente moduleringer mellom 1 og 50 Hertz i 14 dager. Det sentrale resultatet var:

Ved 50 Hz sank dannelsen av nye celler – nevrogenesen – i hippocampus med nesten 30 prosent.

Dette beviste at elektromagnetiske felt kan hemme dannelsen av nye nerveceller betydelig. Interessant nok viste det seg et såkalt «frekvensvindu»: Når den kroniske bestrålingen skjedde ved 8 eller 12 Hz, forble dannelsen av nye nerveceller stabil, mens den sank betydelig ved 29 og 50 Hz. Dette betyr at ikke hver av disse frekvensene virker skadelige, men at bare visse frekvenser fører til endringer av biologisk betydning.

På nevrokjemisk nivå spiller NMDA-reseptoren en nøkkelrolle, noe forfatterne har kunnet bevise med ytterligere studier. Denne glutamatreseptoren er sentral for lærings- og hukommelsesprosesser og regulerer nevrogenesen i gyrus dentatus – altså der hvor nye nerveceller dannes i hippocampus. EMF kan påvirke aktiviteten til NMDA-reseptoren gjennom endringer i dopamin- og melatoninbalansen. Hvis kalsiumsignaleringen forstyrres, påvirker dette direkte dannelsen og sammenkoblingen av nye nerveceller. Virkningsmodellen er altså denne:

EMF-eksponering → endring av dopamin- og melatoninregulering → modulering av NMDA-systemet → redusert nevrogenese og plastisitet i hippocampus.

Siden hippocampus spiller en viktig rolle i utviklingen av hukommelsen, forårsaker disse endringene læring- og hukommelsesvansker. Forfatterne Hoffmann mfl. advarte derfor mot mulige subtile, men varige påvirkninger fra kronisk EMF-eksponering på kognitive og emosjonelle funksjoner – spesielt med tanke på den økende bruken av WLAN og mobilkommunikasjon.

Konklusjon: Elektromagnetiske felt kan påvirke nevronutviklingen avhengig av frekvens. Via NMDA-systemet innvirker de direkte på grunnlaget for læring, hukommelse og psykisk stabilitet. Dette er et funn som er spesielt relevant i lys av våre dagers massive bruk av trådløse enheter. På grunn av den økende bruken av elektromagnetiske signaler i kommunikasjon og hverdagslivet krever derfor Hoffmann mfl. i slutten av arbeidet sitt at de nevrobiologiske virkningene av kronisk EMF-eksponering undersøkes videre – spesielt med tanke på subtile endringer i kognitive og affektive funksjoner.

To episoder illustrerer tydelig hvor sterke interesser som knyttet til denne forskningen: Den daværende instituttlederen oppfordret en kollega i forfattergruppen, som jobbet ved et annet institutt, til å undersøke virkningene av WLAN. Hans svar var at dette ikke var mulig på grunn av de tilknyttede interessene. Med i arbeidet til Hoffmann mfl. var også prof. Lebrecht von Klitzing som rådgiver. Han ledet den gang forskningen ved universitetssykehuset i Lübeck. Han gjennomførte eksperimenter med WLAN og påviste at det blant annet påvirker EEG. I et intervju med diagnose:funk fortalte han hvordan telekombransjen satte i gang massive tiltak for å hindre denne forskningen, noe den ikke lyktes med. ^xiv Det [tyske] føderale kontoret for strålevern [BfS] valgte å tvile på resultatene hans, men til dags dato har Det føderale kontoret for strålevern ikke fulgt opp Klitzings tilbud og oppfordring om å gjenta studiene hans.

Hippocampus som kontrollsenter under strålingsstress

Hippocampus står i sentrum for forskningen. Den er ikke bare ansvarlig for romlig tenkning og hukommelse, men også for styringen av andre hjerneområder, spesielt pannelappen. Først vil jeg presentere et typisk studieresultat som viser at virkningen av WLAN der læring foregår, i barnehager og skoler, motvirker læring. To studier av Shahin mfl. (2015, 2018) kunne påvise følgende for WLAN:

«(1) Forverret læringsevne og hukommelse hos voksne hannmus som ble bestrålt med 2,45 GHz mikrobølger (dvs. WLAN). (2) Økt stressnivå i hippocampus. (3) Nedsatt synaptisk plastisitet. (4) Redusert uttrykk for signalveikomponenter som er av stor betydning for lærings- og hukommelsesprosesser. Alle ovennevnte virkninger er avhengige av bestrålingstiden. Jo lenger bestrålingen varer, desto mer drastisk er virkningen. Forfatternes oppfatning er at den grunnleggende mekanismen som forklarer hvordan 2,45 GHz mikrobølger påvirker musenes læringsevne og hukommelse negativt, er identifisert» (fra anmeldelsen i ElektrosmogReport april 2018). ^xv

Strålingen påvirker altså de signalveiene i hjernen som er ansvarlige for hukommelsesdannelsen. Det er to sentrale begreper som dukker opp i nesten alle studier: hippocampus og hjernens plastisitet. Hippocampus og evnen til plastisitet – det vil si til utvikling og tilpasning, og til styrking eller svekkelse av nevrale forbindelser (synapser) – spiller en sentral rolle for læring og styring av hjernefunksjoner, spesielt i disse områdene:

• Læring og utvikling av hukommelse gjennom kommunikasjon via synapser og langtids­poten­siering ved hjelp av Hebbs læringsmekanisme
• Rom-tid-orientering: Hippocampus har spesifikke stedceller ( place-cells ) og tidceller ( time-cells ), slik at opplevelser ikke bare kan huskes innholdsmessig, men også i forhold til deres tidsmessige forløp og romlige kontekster. Nobelprisen i medisin ble i 2014 tildelt for nettopp disse oppdagelsene.

Hippocampus er et sentralt samordningssenter for hukommelse, læring og orientering. Den svinger i theta-frekvensen, som er 4-7 Hz. Som hjernens sekretær styrer den også pannelappen, vår utøvende og kontrollerende organ, f. eks. for impulskontroll. Kontrollfeil har fatale konsekvenser, ikke bare for intelligensen, men også for nevrologiske og psykiske lidelser.

Hemming av hjernenæringen BDNF

Studiene til Kim mfl. viser at selv kortvarig eksponering for mobilstråling endrer stoffskifteprosesser i hjernen, også i hippocampus. ^xvi Allerede studietitlene viser hvor kontroversielt dette er: «Eksponering for HF-EMF endrer den postsynaptiske strukturen og hindrer nevrittutvekst i utviklende hippocampus-nevroner hos tidlig postnatale mus» (Kim mfl. 2021) og «Eksponering for høyfrekvens induserer synaptisk dysfunksjon i kortikale nevroner, som forårsaker endringer i læring og hukommelse hos tidlig postnatale mus» (Kim mfl. 2024). I studiene til Kim mfl. (2021, 2024) ble nyfødte mus bestrålt med 1850 MHz – en typisk mobilfrekvens – i fire uker. Resultatene av eksponeringen er alvorlige:

• Redusert uttrykk av BDNF (Brain Derived Neurotrophic Factor), en vekstfaktor som virker som næring for eksempel for nevronvekst.
• En betydelig reduksjon i glutamatreseptorene NMDA og AMPA, som er ansvarlige for plastisiteten i nevronal signaloverføring.
• Redusert antall dendritiske utvekster, dvs. kontaktpunktene for synaptisk overføring.

Figur 4: Samspillet mellom glutamatreseptorene NMDA og AMPA, nevrotransmitterne dopamin, noradrenalin og serotonin og deres innvirkning på BDNF, utløst av bevegelse. Grafikk fra: Cefis et al. (2023: Molecular mechanisms underlying physical exercise-induced brain BDNF overproduction, Front. Mol. Neurosci. 16:1275924.doi:10.3389/fnmol.2023.1275924

Om betydningen av stoffene BDNF og glutamatreseptorene (NMDA, AMPA): BDNF fremmer dannelsen og forsterkningen av synaptiske forbindelser og danner dermed et grunnlag for læring og hukommelse. BDNF fremmer dannelsen av nye nerveceller, dvs. nevrogenese, i hippocampus (også i voksen alder!) og er der essensielt for langtidspotensiering (LTP). Sammen med glutamatreseptorene NMDA og AMPA utløser BDNF Hebbs læringsmekanisme ved synapsene. ^xvii Den er basert på prinsippet som den kanadiske psykologen Donald Hebb formulerte i 1949: «Neurons that fire together, wire together.» Hebb’s læringsregel sier at en synapse forsterkes når presynapsen, dvs. det presynaptiske nevronet (senderen), og postsynapsen, dvs. det postsynaptiske nevronet (mottakeren), er aktive gjentatte ganger og samtidig, nærmest som en selvforsterkende ekkovirkning. Dette fører til at forbindelsen mellom de to nervecellene blir sterkere – og dermed overfører informasjon mer effektivt. Dette kalles langtidspotensiering (LPT).

«Nevroner som aktiveres sammen, kobles sammen.» – BDNF, i samspill med NMDA og AMPA, er «ammunisjonen» for dette! Dannelsen av denne ammunisjonen hindres av EMF, og eksisterende ammunisjon blir så å si «desarmert». Bestrålingen fører til mangel på forsyninger eller at ladingen hemmes!

I likhet med den sørkoreanske studien av Kim mfl. kommer også den nye franske studien av Bodin mfl. (2025) til følgende konklusjon: «In vivo-resultatene viste en reduksjon i BDNF-nivået». Som et samlet resultat av studien konkluderer denne franske arbeidsgruppen med at allerede « under prenatal utvikling reduserer kontinuerlig eksponering for HF-EMF-bølger ved de regulatoriske terskelverdiene … synaptogenesen i det umodne hjernen til gnagere» og den advarer: «Disse dataene støtter hypotesen om at organismer under utvikling er sårbare overfor eksponering for HF-EMF og de taler for at man bør utvise forsiktighet ved eksponering av gravide og små barn for HF-EMF ved bruk av telekommunikasjonsutstyr.» ^xviii

Figur 5: Eksponering (venstre kolonne), kontroll (høyre kolonne). Redusert antall kornceller og morfologiske forskjeller i pyramideceller i hippocampus (Odaci m fl. 2008). Angående en annen prenatal virkning av EMF: Produksjonen og plastisiteten av nye nevroner i gyrus dentatus er viktig for hippocampusfunksjonene. Odaci mfl. kunne allerede i 2008 i sine studier på embryoer påvise at prenatal eksponering for elektromagnetiske felt førte til en reduksjon i antall granulatceller i gyrus dentatus hos rotter . ^xix

Oppsummert og i klartekst: Hjernens evne til å utvikle seg, danne nettverk og å lære blir begrenset av eksponering for EMF – allerede i fosterstadiet og i tidlig barndom.

Fra symptomene til virkningsmekanismer

Diagnose:funk dokumenterer i oversikt nr. 4 «Wirkt Mobilfunk auf das Gehirn?» (Påvirker mobilkom­mu­nikasjon hjernen?) mer enn 50 studier som viser at EMF endrer hjernens stoffskifte. Kjenner man til de enkelte virkningsmekanismene? Som svar på spørsmålet foreligger beretningen i den fagfelle­vurderte gjennomgangen fra den kinesiske arbeidsgruppen til Hu mfl. (2021). ^xx Hu mfl. beskriver hvordan elektromagnetiske felt i frekvensområdet for mobil kommunikasjon, herunder WLAN, påvirker nevrotransmittersystemene i hjernen – spesielt glutamat/NMDA, dopamin, serotonin, GABA og acetylkolin ^xxi . Disse systemene styrer våre tenke- og læringsprosesser. En sentral konklusjon i studien er:

• «Oppsummert tyder disse studiene på at HF-EMF, avhengig av intensiteten av stråleeksponeringen, kan føre til stoffskifteforstyrrelser av monoamin-nevrotransmitterne i hjernen og teoretisk sett føre til unormal emosjonell atferd (s. 4).»

Forfatterne kommer fram til fire sentrale funn: HF-EMF fører til

1. ubalanse i nevrotransmitterne, altså en biokjemisk dysregulering
2. oksidativt stress og apoptose, altså cellulære skader
3. atferds- og hukommelsesendringer, altså konsekvenser for funksjonsevner
4. Spesielt hjerner i utvikling (foster, barn) er mer følsomme, da deres nevrale nettverk og nevrotransmittersystemer fortsatt er under utvikling, noe som kan føre til irreversible utviklingsforstyrrelser.

Endringene er frekvens- og doseavhengige. Samlet gir dette et bilde av en patofysiologisk svekkelse av hjernen fra HF-EMF. Det følsomt orkestrerte samspillet mellom nevrotransmitterne kommer i utakt.

Figur 6 (fra Baehr m fl.) Patogenese bak inflammasjoner, mitokondriopati og nitrosativt stress som flge av påvirkninger fra triggerfaktorer [Til den norske oversettelsen har oversetter valgt en engelsk versjon i stedet for den tyske originalen. O.a.] Dette kommer tydelig til uttrykk når det gjelder dopamin. Studier av mobiltelefon-avhengighet, som blant annet utløses av overstimulering, viser at forsinket modning av pannelappen skyldes mangel på dopamin, fordi belønningssystemet forbruker uforholdsmessig mye dopamin og trekker det ut av pannelappen. Den nevnte snøballkrigsstudien (se ovenfor) dokumenterer at underutviklingen av rom-tid-minnet henger sammen med denne for lave forsy­ningen av dopamin til hjernen. Hu mfl. Rappor­terer om studier som viser at også bestråling «har ført til en betydelig reduk­sjon av dopamin i hippo­campus» (s. 2), noe som også kan føre til «redusert lærings- og hukom­melses­evne ». WLAN-studier viser at virkningen av EMF på nevrotrans­mit­tere fører til en «svek­kelse av den romlige arbeids­minne­funksjonen» ( s. 8). Dette ble allerede påvist av Henry Lai, en pioner innen EMF-forskning, i 1992, altså de samme konse­kven­sene som også ble funnet i snøballkrigsstudien og den sveitsiske studien om figu­ra­tiv hukommelse.

Virkningsmekanismen for oksidativt cellestress – grunnlag for inflammatoriske sykdommer

Forfatterne bak gjennomgangen til Hu mfl. peker først og fremst på virkningsmekanismene til nitrosativt og oksidativt stress. Her har vi altså en virkningsmekanisme som miljømedisinere kjenner som årsaken til mange inflammatoriske sykdommer: Overproduksjon av frie radikaler, som fører til oksidativt cellestress. ^xxii Forfatterne utdyper:

«Energien fra ikke-ioniserende stråling er ikke tilstrekkelig til å bryte ned kjemiske bindinger direkte. Derfor er forekomsten av DNA-skader ved eksponering for ikke-ioniserende EMF først og fremst en følge av dannelsen av ROS (reaktive oksygenarter), etterfulgt av oksidativt stress.» (s. 10)

Virkningsmekanismen oksidativt cellestress bekreftes av oversiktsstudien for det sveitsiske miljøvern­departementet som ble publisert i 2021 (Schürmann & Mevissen 2021). Den fant at mer enn halvparten av de 223 vurderte EMF-studiene påviste oksidativt stress, og at det var konsistente tegn på oksidativt cellestress i hjernen, testiklene, hjertet, leveren og nyrene, og at dette kan føre til kreft. ^xxiii

Figur 7: Hu mfl. (2021): Virkninger av ikke-ioniserende stråling fra ROS på cellemembranen, sædceller, DNA og apoptose.

En mer omfattende virkningsmekanisme diskuteres av Hu mfl.: EMF kan føre til økt aktivitet i spennings­styrte kalsiumkanaler i cellemembranene (VGCC). Som følge av dette «kan endringer i det intra­cellu­lære kalsiumnivået utløse uvanlig synaptisk aktivitet eller forårsake nevronapoptose. Dette kan igjen påvirke nevrotransmisjonen i lærings- og hukommelsesprosesser (93).» (s. 9)

Kunnskapsprosessen er ikke fullført

Gjennomgangen til Hu mfl. dokumenterer en mengde erkjennelser av virkningerne fra EMF på hjernens stoffskifte. Men ifølge forfatterne er mange spørsmål ubesvarte på grunn av funnenes heterogenitet, spesielt når det gjelder avledninger ned til cellenivå og interaksjoner som de mener ennå ikke er endelig avklart. De satser på fremskritt innen nevrovitenskapen i forventning om «at undersøkelser av virkningene som EMF har på nevrotransmitter-stoffskiftet og på transporten av nevrotransmittere på det nevrale kretsløpets nivå, vil overvinne utfordringene som er forbundet med utforskningen av de nevrobiologiske virkningene fra EMF og deres mekanismer og åpne nye veier for utforskning av mål og tiltak for forebyggelse.» (s. 13) Dagens forskningsstatus krever ikke bare anvendelse av føre-var-prinsippet, men også vern mot [foreliggende] fare.

Det fins også andre virkninger på hjernen fra strålingen. Allerede i 2003 ble det gjennom Salfords studier påvist at strålingen åpner blod-hjerne-barrieren og dermed fører til at giftstoffer kommer inn i hjernen. ^xxiv Om relevansen av virkningene på blod-hjerne-barrieren ble det i 2022 publisert en gjennomgang av nevrobiologen Dr. Keren Grafen, «Albumin als Schlüsselmarker» (Albumin som nøkkelmarkør), i DHZ – Deutsche Heilpraktiker Zeitschrift. ^xxv Epileptiske anfall utløses også av strålingen. En oversikt over studier finnes i diagnose:funk nr. 4. Og endelig har dr. Lebrecht von Klitzing, den gang forskningsleder ved universitetssykehuset i Lübeck, allerede for 30 år siden påvist virkningene av WLAN på hjernen. ^xxvi

For øvrig: Nesten alle disse studieresultatene ble påvist ved strålingsstyrker under de gjeldende grenseverdiene, noe som er en knusende dom over deres påståtte beskyttende funksjon.

Tving fram alternativene!

Vi kan trekke en konklusjon fra den kunnskapsstatus studiene viser: Høyfrekvente elektromagnetiske felt endrer sentrale stoffskifteprosesser i hjernen. Spesielt alarmerende er den resulterende desynkroniseringen av endogene rytmer – at sentrale prosesser kommer i utakt og at det nevrale samspillet blir massivt forstyrret. Dette har konsekvenser for læring, hukommelse og atferd – helt opp til nevrologiske og nevrodegenerative forstyrrelser. Neurobiologen Teuchert-Noodt snakker om et «cyberangrep på hjernen». Den digitale barndommen truer med å bli en nevrobiologisk blindvei. Og det er et faktum at når hukommelsen svekkes, når hippocampus krymper, når barn slutter å lære – da mister vi ikke bare nevronenes plastisitet, men også samfunnets fremtid. De funksjonelle konsekven­sene er undersøkt: En ny studie fra Sverige viser en alarmerende økning i hukommelsesproblemer hos barn og unge i Sverige og Norge (Nilsson / Hardell 2025). ^xxvii (Figur 8 og 9)

Skolepedagogen prof. Klaus Zierer skriver som konklusjon i sin metaanalyse:

«Jo mer tid barn og ungdommer bruker på smarttelefonene sine i fritiden og jo mer tid de bruker på sosiale medier, desto dårligere blir skoleprestasjonene deres.» ^xxviii

Mange studier dokumenterer denne nedgangen i skoleprestasjoner, som også skyldes digitaliseringen. I Tyskland skal det – i strid med pedagogiske og medisinske funn – digitaliseres enda mer, slik det står i koalisjonsavtalen til den tyske forbundsregjeringen. Det skal innføres en elev-ID som lagrer utviklingsbiografien gjennom hele livet og som skal overføres sømløst til en borger-ID. For dette formålet skal alle elever få et nettbrett, og de som trenger det, får det til og med gratis av den tyske forbundsregjeringen. Denne online datainnsamlingen er ren overvåking. I en appell til den tyske forbundsregjeringen fra mars 2025 krever 75 eksperter at denne digitaliseringen stoppes. ^xxix

Figur 8: Antall konsultasjoner på grunn av hukommelsesproblemer (ICPC-2-kode P20) hos barn i alderen 5 til 19 år per 100 000 innbyggere i Norge i perioden 2006–2024 (Nilsson 2025).

Figur 9: Antall pasienter i alderen 5 til 19 år per 100 000 innbyggere per år med R41.8 «lett kognitiv svikt, subjektiv» som hoveddiagnose i Sverige i perioden 2001–2024 (Nilsson 2025).
Omsider blir risikoen ved digitale medier nå tatt opp. Forbud mot smarttelefoner og sosiale medier er et sentralt tema i de ledende mediene, og Leopoldina [Tysklands nasjonale vitenskapsakademi, o.a.] har blandet seg inn med en uttalelse som har følgende kjernebudskap:

• «Vi anbefaler å forby bruk av smarttelefoner i barnehager og skoler opp til og med 10. klasse.»

Denne anbefalingen kan det bygges videre på. Den må gjennomføres. Dette må også ledsages av skrittvise tiltak som fører til en reduksjon av belastningen fra EMF. Alternativene har lenge ligget på bordet: et nettverk for alle, kabelforbindelser, LiFi-teknologi [kommunikasjon med usynlig lys, o.a.], utstyr som stråler lite, og fremfor alt: opplysning. Her har dere som leger en nøkkelrolle. Under legebesøkene må foreldrene informeres om risikoene og alternativene. Vi ber dere hjelpe til med å sikre at IT-lobbyen ikke lenger kan få drive sin virksomhet uregulert på bekostning av helsen, og at barna våre blir beskyttet.

–o—

[ Peter Hensinger er vitenskapsansvarlig og styremedlem i diagnose:funk (diagnose:radiobølger), en tysk akademisk orientert opplysningsorganisasjon om helse- og miljøvirkninger fra trådløs kommunikasjon]

(maskinoversatt av DeepL.com og rettet opp av Einar Flydal, 5.11.2025)

Ordliste

AMPA-glutamatreseptor: Reseptor som fungerer som hovedformidler for rask eksitatorisk signaloverføring i sentralnervesystemet gjennom tilstrømning av natriumioner (Na+) og noen ganger kalsiumioner (Ca ²⁺ ) etter binding av glutamat (AMPA: α-amino-3-hydroxy-5-methyl-4-isoxazolepropionic acid).

BDNF: Brain-Derived Neurotrophic Factor, vekstfaktor – et protein som tilhører familien av nervevekstfaktorer (neurotrofiner). BDNF finnes hovedsakelig i sentralnervesystemet og fremmer veksten av sensoriske og motoriske nerveceller.

Blod-hjerne-barrieren: Blod-hjerne-barrieren beskytter nervecellene i hjernen mot skadelige stoffer. Den er en selektivt gjennomtrengelig barriere mellom blod og hjernesubstans. Den sørger for aktiv kontroll av stoffutvekslingen med sentralnervesystemet.

Elektromagnetisk felt: Felt som inneholder elektriske og magnetiske komponenter/krefter. Disse er uatskillelige.

Dendritt: Forgrenet utløper av en nervecelle (nevron) som leder impulser til cellekroppen.

Gyrus dendatus: En del av hippocampus. Gyrus dentatus er en av de få strukturene i hjernen der det dannes nye nerveceller (neurogenese) hos voksne mennesker.

Hebbske læringssynapse: Den Hebbske læringssynapse er et nevrofysiologisk prinsipp hvor den synaptiske forbindelsen mellom to nevroner forsterkes gjennom gjentatt samtidig aktivering ( «Neurons that fire together, wire together» ), noe som regnes som grunnlaget for synaptisk plastisitet og læring.

Hippocampus: Del av hjernen som er spesielt viktig for hukommelsen.

Ioniserende stråling: Stråling med en bølgelengde på mindre enn 200 nm, som forårsaker ionisering når den passerer gjennom materie, dvs. At den kan fjerne et elektron fra et atom eller molekyl og dermed produsere et ion og et fritt elektron (f.eks. alfapartikler, røntgen- og gammastråling).

Neuritt / akson / dendritt: utløpere av en nervecelle og videreformidler signaler.

Neurogenese: Dannelse av nerveceller gjennom differensiering og deling av stamceller.

Ikke-ioniserende stråling (NIS): omfatter alle stråler og felt i det elektromagnetiske spekteret som ikke har tilstrekkelig energi til å forårsake ionisering, f.eks. radiobølger, mikrobølger, infrarøde stråler og synlig lys.

NMDA-glutamatreceptor: NMDA-reseptorer (N-metyl-D-aspartat) er viktige for nevral plastisitet og læringsprosesser i hjernen.

Oksidativt stress: Oksidativt stress oppstår når oksidative prosesser gjennom frie radikaler (f.eks. hydrogenperoksid) overstiger evnen de antioksidative prosessene har til å nøytralisere. Dermed forskyves balansen i favør av oksidasjon. Dette kan forårsake ulike skader i cellene, f.eks. oksidasjon av umettede fettsyrer, proteiner og DNA.

Radikal: Molekyl eller et område av et molekyl der det forekommer enkeltelektroner i tillegg til de elektronene som normalt forekommer parvis. Disse molekylene reagerer derfor kjemisk svært aggressivt og kan forårsake skader i celler, f.eks. på DNA (oksidativt stress). Et kjent eksempel er hydrogenperoksid. Radikaler er på den annen side også viktige komponenter i enzymreaksjoner. De kan oppstå gjennom stoffskiftets prosesser eller gjennom ytre påvirkninger og brytes raskt ned igjen av “radikalfangere“.

ROS (reaktive oksygenforbindelser): Oksygenholdige molekyler som er svært ustabile og svært reaktive.

Den høye reaktiviteten skyldes radikalenes ustabile elektronkonfigurasjon. De trekker raskt ut elektroner fra andre molekyler, som da selv blir til frie radikaler. Dette utløser en kjedereaksjon og forårsaker celleskader gjennom oksidativt stress. ROS omfatter superoksider, peroksider og hydroksylradikaler.

Synapse : Stedet der stimuleringen [signalet] overføres fra en nervecelle til en annen nervecelle eller en muskelcelle.

Kilder

i Haidt J (2024): Generation Angst, Rowohlt

ii KMK (2025): Licht und Schatten im IQB-Bildungstrend 2024, pressemelding, https://www.kmk.org/aktuelles/artikelansicht/licht-und-schatten-im-iqb-bildungstrend-2024.html

iii En oppsummering finnes i ÜBERBLICK für den Durchblick nr. 9: «Digitale Bildung – Ausweg aus der Bildungskatastrophe?» (Digital utdanning – en vei ut av utdanningskatastrofen?), Lastes ned fra diagnose-funk.org/2090

Engartner T (2020): Ökonomisierung schulischer Bildung, Rosa Luxemburg Stiftung

Engartner T (2024): Raus aus der Bildungsfalle, Westend

Krautz J (2014): Ware Bildung. Schule und Universität unter dem Diktat der Ökonomie, München

Münch R (2018): Der bildungsindustrielle Komplex. Schule und Unterricht im Wettbewerbsstaat, Beltz Juventa, Weinheim

iv «Leitlinie zur Prävention dysregulierten Bildschirmmediengebrauchs in Kindheit und Jugend» (2023), utgitt av: Deutsche Gesellschaft für Kinder- und Jugendmedizin e.V. (DGKJ) m.fl., www.awmf.org/service/awmf-aktuell/praevention-dysregulierten-bildschirmmediengebrauchs-in-kindheit-und-jugend; www.diagnose-funk.org/2005

v Überblick für den Durchblick Nr.1: Wie wirkt Mobilfunk auf Tiere, Menschen und Pflanzen?

Überblick für den Durchblick Nr.2: Ist Mobilfunk krebserregend? Lastes ned fra: diagnose-funk.org/2090

vi Müller S (2025): Wie verlieren unsere Kinder, Droemer

vii Divan HA, Kheifets L, Obel C, Olsen J (2008). Prenatal and postnatal exposure to cell phone use and behavioral problems in children, Epidemiology 2008; 19 (4): 523-52

https://www.emf-portal.org/de/article/15935

Samme (2012): Cell phone use and behavioural problems in young children, J Epidemiol Community Health 2012; 66 (6): 524-529, https://www.emf-portal.org/de/article/18825

Antallet barn med ADHD-symptomer har økt jevnt siden smarttelefonen ble introdusert i 2007 og frem til 2014, med ca. 76% i forhold til 2006, og har siden stagnert på et høyt nivå. (jf. «Gesund aufwachsen in der digitalen Medienwelt» [Sunn oppvekst i den digitale medieverdenen], red. Michaela Glöckler, 2025, s. 34)

viii Foerster M, Thielens A, Joseph W, Eeftens M og Röösli M (2018). A Prospective Cohort Study of Adolescents’ Memory Performance and Individual Brain Dose of Microwave Radiation from Wireless Communication. Environmental Health Perspectives, vol. 126, nr. 7, ResearchOpen Access,
emf-portal.org/de/article/35641

ix Setia MS, Natesan R, Samant P, Mhapankar S, Kumar S, Singh IV, Nair A, Seth B (2025). Radiofrequency Electromagnetic Field Emissions and Neurodevelopmental Outcomes in Infants: A Prospective Cohort Study, Cureus 2025; 17 (7): e87671, https://www.emf-portal.org/de/article/60360

x Supper A, Teuchert-Noodt G (2021). «How learning doesn’t work» Children evaluate their cell phone use – An empirical pilot study . Neurol Neurosci. 2021; 1(3):1-9.

xi Nunes CO, Barriga EH. Bioelectricity in Morphogenesis, Annu Rev Cell Dev Biol 2025; 41: 187-208, fulltekst: https://www.emf-portal. org/de/article/60997

xii Mumtaz S, Rana JN, Choi EH, Han I (2022). Microwave Radiation and the Brain: Mechanisms, Current Status, and Future Prospects, Review, Int J Mol Sci 2022; 23 (16): 9288

xiii K . Hoffmann, F. Bagorda, A. F. G. Stevenson & G. Teuchert-Noodt (2001). Electromagnetic exposure effects the hippocampal dentate cell proliferation in gerbils [Meriones unguiculatus], Indian Journal of Experimental Biology, bind 39, desember 2001, s. 1220–1226

xiv Intervju 12.04.2023 og dokumentasjon av von Klitzings forskningsresultater på https://www.diagnose-funk.org/aktuelles/artikel-archiv/detail?newsid=1964 :

Peter Hensinger: Hvordan kom du da til den antakelsen at mobile enheter for trådløs kommunikasjon og høye radiofrekvenser også kan påvirke EEG? Hvordan reagerte vitenskapen og din arbeidsgiver på resultatene dine?

L. von Klitzing: Ettersom mobilteknologi bruker pulserende høyfrekvente felt, var det videre forskningstemaet allerede gitt. Så snart det planlagte prosjektet ble kjent for offentligheten, begynte Telekom igjen å interessere seg for min vitenskapelige kompetanse ved å fremlegge et 10-punktsprogram mot mine videre aktiviteter. Universitetet så imidlertid ingen grunn til å uttale seg om temaet. Dermed var veien fri.

xv Shahin S, Banerjee S, Singh SP, Chaturvedi CM (2015). 2,45 GHz Microwave Radiation Impairs Learning and Spatial Memory via Oxidative/Nitrosative Stress Induced p53-Dependent / Independent Hippocampal Apoptosis: Molecular Basis and Underlying Mechanism. Toxicological Sciences 148 (2), 380–399, https://www.emfdata.org/de/studien/detail?id=198

Shahin S et al. (2018). 2,45 GHz Microwave Radiation Impairs Hippocampal Learning and Spatial Memory: Involvement of Local Stress Mechanism-Induced Suppression of iGluR/ERK/CREB Signaling. Toxicological Sciences 161 (2), 349–374 , https://www.emfdata.org/de/studien/detail?id=734

xvi Kim Ju Hwan, Kyung Hwun Chung, Yeong Ran Hwang, Hye Ran Park, Hee Jung Kim, Hyung-Gun Kim og Hak Rim Kim (2021). Exposure to RF-EMF Alters Postsynaptic Structure and Hinders Neurite Outgrowth in Developing Hippocampal Neurons of Early Postnatal Mice, Int. J. Mol. Sci. 2021, 22, 5340

Kim JH, Seok JY, Kim YH, Kim HJ, Lee JK, Kim HR (2024). Exposure to Radiofrequency Induces Synaptic Dysfunction in Cortical Neurons Causing Learning and Memory Alteration in Early Postnatal Mice. International Journal of Molecular Sciences, 25(16). https://www.emfdata.org/en/studies/detail?id=860

xvii Manuela Macedonia: Beweg Dich! Und Dein Gehirn sagt danke! Brandstaetter, 2024

xviii Bodin R, Godin L, Mougin C, Lecomte A, Larrigaldie V, Feat-Vetel J, et al. (2025). Altered development in rodent brain cells after 900 MHz radiofrequency exposure, Neurotoxicology. 2025;111 (august)

xix Odaci E, Bas O, Kaplan S (2008=. Effects of prenatal exposure to a 900 MHz electromagnetic field on the dentate gyrus of rats: a stereological and histopathological study. Brain Res 2008; 1238 : 224 – 229

Bas O, Odaci E, Kaplan S, Acer N, Ucok K, Colakoglu S (2009). 900 MHz electromagnetic field exposure affects qualitative and quantitative features of hippocampal pyramidal cells in the adult female rat, Brain Res 2009; 1265: 178-185

Chronic prenatal exposure to the 900 megahertz electromagnetic field induces pyramidal cell loss in the hippocampus of newborn rats,Toxicol Ind Health 2009; 25 (6): 377-384

Bas O, Sönmez OF, Aslan A, Ikinci A, Hanci H, Yildirim M, Kaya H, Akca M, Odaci. E (2013). Pyramidal Cell Loss in the Cornu Ammonis of 32-day-old Female Rats Following Exposure to a 900 Megahertz Electromagnetic Field During Prenatal Days 13-21, Neuroquantology 2013; 11 (4): 591-599

Odaci E, Hanci H, Ikinci A, Sonmez OF, Aslan A, Sahin A, Kaya H, Colakoglu S, Bas O (2016). Maternal exposure to a continuous 900-MHz electromagnetic field provokes neuronal loss and pathological changes in cerebellum of 32-day-old female rat offspring, J Chem Neuroanat 2016; 75 Pt B: 105-110

xx Hu C, Zuo H, Li Y (2021). Effects of Radiofrequency Electromagnetic Radiation on Neurotransmitters in the Brain. Front Public Heal. 2021;9 (august):1-15; DOI: 10.3389/fpubh.2021.691880

xxi Obajuluwa AO, Akinyemi AJ, Afolabi OB, Adekoya K, Sanya JO, Ishola AO (2017). Exposure to radio-frequency electromagnetic waves alters acetylcholinesterase gene expression, exploratory and motor coordination-linked behaviour in male rats, Toxicol Rep 2017; 4: 530-534

xxii Hu C, Zuo H og Li Y (2021). Effects of Radiofrequency Electromagnetic Radiation on Neurotransmitters in the Brain. Front. Public Health 9:691880. doi: 10.3389/fpubh.2021.691880:

«Energien fra ikke-ioniserende stråling er ikke tilstrekkelig til å bryte kjemiske bindinger direkte. Derfor er forekomsten av DNA-skader ved eksponering for ikke-ioniserende EMF først og fremst en følge av dannelsen av ROS, etterfulgt av oksidativt stress. Mange dyreforsøk har klart vist at ikke-termisk EMF kan forårsake oksidativt stress (115, 116), spesielt i hjernen (3, 117–119). Det er dokumentert at ikke-termisk EMF-eksponering på 900 MHz eller 2,45 GHz hos rotter, både på kort og lang sikt, kan utløse nevronale dysfunksjoner og apoptose blant pyramideceller i hippocampus (117, 120) og Purkinje-celler i lillehjernen (121).» (s. 10)

«Lushchak et al. rapporterte at eksponering for elektromagnetisk stråling kan først generere frie radikaler i hjernen, som senere omdannes til ROS (126). Økningen i ROS-nivået kan angripe forskjellige biomolekyler i cellen. Det økte ROS-nivået kan igjen utløse frigjøring av kalsium og deretter aktivere de genetiske faktorene som fører til DNA-skader ( 110).» (s. 10)

«Det er også mulig at de ulike nevrotransmisjonseffektene hos dyr etter HF-EMF-eksponering kan tilskrives kombinerte virkninger i ulike hjerneområder, som for eksempel nevrofysiologiske endringer, økning av kalsium og ROS (radikale oksygenarter eller aggressive oksygenradikaler) og dermed skader på cellemembranen og de påfølgende endringene i signalendringen (s. 11).»

xxiii Schuermann D, Mevissen M (2021). Manmade Electromagnetic Fields and Oxidative Stress – Biological Effects and Consequences for Health. Int. J. Mol. Sci. 2021, 22, 3772. https://doi.org/10.3390/ijms22073772

xxiv Salford LG, Brun AE, Eberhardt JL, Malmgren L, Persson BR (2003). Nerve cell damage in mammalian brain after exposure to microwaves from GSM mobile phones. Environ Health Perspect 111 (7): 881-3

https://www.emf-portal.org/de/article/9462

diagnose:funk Brennpunkt (2022). Die Öffnung der Blut-Hirn-Schranke durch Mobilfunkstrahlung: Ergebnisse der Salford-Studien, diagnose-funk.org/1809

xxv Grafen K. (2022). Albumin als Schlüsselmarker. DHZ – Deutsche Heilpraktiker Zeitschrift, 2022; 6: 56–59 | © 2022. Thieme.

xxvi Dokumentasjon av studiene til Lebrecht von Klitzing og intervju: https://www.diagnose-funk.org/aktuelles/artikel-archiv/detail?newsid=1964

xxvii Mona Nilsson, Lennart Hardell. Increasing Numbers of Children Aged 5-19 Years with Memory Problems in Sweden and Norway. Archives of Clinical and Biomedical Research. 9
(2025): 431-439; https://www.diagnose-funk. org/2288

https://cdn.fortunejournals.com/articles/increasing-numbers-of-children-aged-5-19-years-with-memory-problems-in-sweden-and-norw-6333.pdf

xxviii Zierer, K. (2021). Zwischen Dichtung und Wahrheit: Möglichkeiten und Grenzen von digitalen Medien im Bildungssystem, Pädagogische Rundschau, 75. årgang, s. 377-392, Nedlasting: www.diagnose-funk.org/2001

xxix Opprop: Humane und emanzipierende Bildungspolitik vs. digitale Transformation, 12.03.2025, https://die-pädagogische-wende.de/aufruf-bildungspolitik-2025/

«Havvind kan bli et industrieventyr for Agder» , skriver fylkesordfører Arne Thomassen i et innlegg i Fædrelandsvennen 29. oktober. Vi mener det er nødvendig å stille noen kritiske spørsmål til flere av påstandene hans.

Innlegg i Fædrelandsvennen 10/11-25 fra Øyvind Andresen og Per Arne Kyrkjeeide

Thomassen bygger på svært optimistiske prognoser for kraftproduksjonen fra Ventyrs planlagte vindkraftanlegg Sørlige Nordsjø II. Han hevder at prosjektet «vil gi 300 milliarder i lavere kraftpriser over 30 år», basert på analyser fra konsulentselskapet Volt Power Analytics.

Men slike beregninger hviler på modeller med bestemte forutsetninger – og andre modeller kan gi helt andre resultater. Det er derfor oppsiktsvekkende at Katinka Bogaard, daglig leder i Volt Power Analytics, tidligere har uttalt seg svært kritisk til havvindsatsingen. Til Dagens Næringsliv 7. mai i år sa hun at det kunne være mer lønnsomt for Ventyr å betale et straffegebyr på to milliarder kroner enn å bygge ut Sørlige Nordsjø II. Hun beskrev situasjonen i havvindbransjen som «en giftig cocktail» .

Flere fagmiljøer deler dette synet. Professor Jonas Kristiansen Nøland (NTNU) og førsteamanuensis Sindre Lorentzen (UiS) skrev i Teknisk Ukeblad 22. august at Sørlige Nordsjø II trolig aldri blir realisert, nettopp på grunn av manglende lønnsomhet. De viser til at det britiske prosjektet Hornsea 4 – med bedre kontraktspris enn Sørlige Nordsjø II – nylig ble lagt på is av danske Ørsted. I Tyskland, Danmark, Belgia og Nederland er flere store havvindprosjekter også kansellert eller forsinket som følge av sviktende investeringsvilje.

Det er derfor knyttet stor usikkerhet til de langsiktige prognosene for havvind. Sørlige Nordsjø II får en installert effekt på 1,5 GW, men vil kun produsere fullt ved kuling. Produksjonen vil svinge fra null til maks – tilfeldig og ofte med lange perioder med lite vind. Like mye kraft må derfor være tilgjengelig fra andre kilder, noe som øker kostnadene.

Norges tilknytning til ACER og det europeiske kraftmarkedet betyr at prisnivået her hjemme i liten grad bestemmes av hvor mye havvind vi bygger ut. Høyre, Thomassens eget parti, støtter dessuten bruk av hybridkabler som muliggjør direkte eksport av strømmen fra Nordsjø II til utlandet.

Når fylkesordføreren, som representerer hele Agder, legger så store planer på grunnlag av én enkelt konsulentrapport med diskutable metoder, er det lite tillitvekkende. Risikoen for store feilinvesteringer – både offentlige og private – er betydelig.

På Agder fylkeskommunes nettsider står det: «Lykkes Ventyr med havvindplanene på Sørlige Nordsjø II, lykkes Agder.» Når kommuner og næringsliv samler seg bak dette, legger man alle eggene i én kurv. Men hva om Ventyr ikke lykkes – som mange spår? Skal da også Agder mislykkes?

Når Thomassen skriver at «Europa har valgt en grønn fornybar fremtid, og Norge er naturligvis med på laget», overser han at energiomstillingen i Europa svekker industriens konkurransekraft. Reduksjonen i utslipp skjer i stor grad gjennom avindustrialisering og økonomisk stagnasjon. Utbyggingen av vindkraft i EU ligger på halvparten – og havvind på en fjerdedel – av det som kreves for å nå egne mål. Lønnsomheten i både havvind og hydrogen er så svak at utbyggingen er i ferd med å stoppe opp av seg selv.

Svar fra fylkesordfører Thomassen 11/11- 25 kan du lese her.  Tegningen er KI-generert

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Øyvind Andresen.

Selskapet eies av to hovedaktører:

• Parkwind (51%): Et belgisk havvindutviklerselskap som eies av det japanske energiselskapet JERA.

Ingka Investments (49%): Investeringsarmen til Ingka Group, som er den største IKEA-forhandleren (står for ca. 90 % av IKEAs globale salg).

Som Klaus Schwab, opretteren af WEF (World Economic Forum) åbenlyst sagde for nogle år siden: ”Vi har penetrert alle regjeringer i hele verden, og vi er veldig stolte». Dette skriver vår danske leser Irja. M. Johansson i dette leserinnlegget.

Af Irja M. Johansson, Danmark november 2025.

Ved brug af honningfælder med sexuelle ydelser af mindreårige og fristende pengetilførsler, blev det en verdensomspændende succes for mørkets kræfter at infiltrere med sex og / eller penge og underminere forskellige samfundsstrukturer rundt om i verden. Der blev samtidigt skabt transgression (overskridelse af vedtagne etiske normer i samfundet.) Sunde samfundsnormer blev forvandlet rundt om til psykopatiske mafiosi metoder på fuld speed. Tankegange blev pludseligt almindeligt med f.eks., rager min nabo penge til sig ved køb af krigsaktier, vil jeg også.

Tidligere Prins Andrew med sin pengeglade og farverige ex samt tooghalvfjerds teddy bears linet op i pyramideform på sin seng, havde åbenbart nemt ved at lade sig friste af Israels fangarme (Epstein og Maxwell). Disse kongelige manglede som altid penge til deres forbrug som de mente at have fortjent og de hoppede på penge vognen, der bandt dem som fluer til klistret fluepapir. Hvilke oplysninger gav de videre til Israel eller CIA som modydelse?

Regeringer og kongehuse er infiltreret overalt af WEF. WEF fascismen har”gjort det godt”som redskab for de dybe magtstrukturer. Danmarks kronprinsesse Mary med gemal er med i”Young global leders”i WEF ligesom det norske, spanske og hollandske kongepar etc. Hvorfor er de det ?

Der er gennem flere år blevet større forskel mellem rig og fattig. Skaber man et fattigdoms lag i et samfund som f.eks. det danske som nu med ligeså mange ultra fattige som ville fylde hele Roskilde (55.000) kan det skræmme livet af enhver. Sæt så yderligere”en global storskærm op”med mange tusinde mennesker, der slås ihjel, alias det «tilladte / ikke tilladte «folkemord i Palæstina, bliver det opskriften på tavs lydighed og en knækket befolkning, der efterhånden bliver solidt forankret i trusselsbilledet af, at folkemord kan brede sig (demoerne for Palæstina er kun lidt repræsentativt i forhold til befolkningen).

Denne usunde og syge atmosfære der efterhånden er opstået ses mange steder, bla. ved butiks døde byer i Danmark, der efterhånden er blevet ildevarslende almindelige. Det er som om alle i det kollektive felt skjuler sig i græsset eller bag gardinerne som kaniner.

Og nu bimler det snart med juleklokker i de butikstomme gader med alle os, der både fortrængte og negligerede, at vi sov i vores lille skandinaviske Tornerose land med en havfrue på molen. Vi var ét af de fem nordiske lande sov sødt i hundrede år.

Umodne unge, vant til mad på bordet og en fed seng at sove i og som ikke helt fatter hvad krig indebærer hvis det rammer dem selv, slår på tromme for at russerne skal ned med nakken, mens de umodent skryder og helst vil have, at andre (mor og far) tager affære når det brænder på – sikre som de er på deres naturlige rettigheder med komfort selv med en krig forude, hvor de skal agere helte i krigseventyret enten fra eller under skrivebordene. Måske forestiller de sig at krig er lidt spændende, noget man tager sådan lidt fra oven. Man regner måske med at få afprøvet sit ny købte Fjällräven kogegrejs udstyr og vil klare sig igennem med sin prepper radio, indtil det offentlige efter tre dage får organiseret sig og redder én. Hvilken godtroenhed og naivitet.

Men vi blev ikke oplært i, at ultrarige ikke vil betale for de fattige, hvilket de rige aldrig har villet. Der har været regler og normer bygget op igennem 100 år, der har villet mere ligeværd end hvad de rige kunne ønske og sådan blev fagforeningerne grundlagt, indtil de blev opdelte og splittede med fællesskabs normer der efterhånden blev udvandede og nedbrudt.

Danmarks regering med Mette Frederiksens i spidsen har nu kreeret nye fattigdomsregler med takster så små, at de fattiges huslejer ikke længere kan betales. Véd børnenes statsminister ikke, at børn der vokser op i fattigdoms fælder bliver kuet for resten af livet ? Fattigdom forarmer. Men som med det palæstinensiske folkemord, lukker de fleste ørerne.

Det er kun middelklassen der endnu ikke helt mærker, fatter og forstår, at den er på skrump og som stadig holder fast i troen på, at de fattige har det som de selv har redt, da de jo kunne have valgt fra og til, hvis de havde været vakse nok ved havelågen.

Denne norm sidder fast indprentet i deres DNA og fars og mors studielejlighed til deres afkom, alt imens de læser på Uni under PH lampens skær.

Er tiden kommet, hvor de fattige snart skal gå til grunde ? Det som afdøde Prins Phillip ønskede (verificeret i en artikel i The Corbett Report:” Episode 443 – Meet King Charles, The Great Resetter ” 5 maj 2023.)

Tror man, at det var for sjov hvad prinsen (Philip) fablede om, kan man godt tro om. Folkemord og fattigdom med håbløshed og armod er kommet for at blive.

Som en klog journalist skrev et sted for nylig (Jonathan Cook):”folkemord i Palæstina er en indgangsdør til tilvænning til mere vold i verden”.

Det handler i sidste instans om, at de rige vil have mere, men også rent vand og rent luft til sig selv. De forstår ikke, at magt korrumperer og at netop de er underlagt denne evigt indbyggede lovregel. Hvis grådigheden sejrer i verden forstår de ikke, at vi alle er fortabte.

---

Les også:

Nå veit vi vel nok til å si nei til dette kjemikalie de tilsetter fôret til kyr.

Det har skjedd mye sida dette stoffet blei introdusert og den gang var vi få som omtalte dette, men nå skrives det om i de fleste aviser og omtales i mange medier.

Romy Rohmann.

Fra FB sida til https://www.facebook.com/NeiTilBovaer .

I juli 2023 skreiv jeg dette:

Er dette noe vi bør utsette våre husdyr for, og hva vil skje når vi drikker denne melka.  Tør du være med på dette «grønne prosjektet» – igjen hvor blir det av føre var prinsippet?

Fra tida da Tine og Q-meieriene lanserte sin klima- og framtidsmelk har det gått tid, lang nok tid til av vi har sett resultater av dette, uavhengig forskning har endelig sluppet fram og igjen har vi som var skeptiske blitt stempla som formidlere av konspirasjonsteorier. Men som vi har erfaringer med går det ofte litt tid før «konspirasjonsteorier» viser seg å bli sannhet.

I desember 2024 sa Arlas kommunikasjonsdirektør Rune Jungberg Pedersen til LandbrugsAvisen dette:

Det er ikke bare misforståelser som brer seg. Det er konspirasjonsteorier, uttaler Arlas kommunikasjonssjef i Danmark.

https://www.bondebladet.no/arla-tilbakeviser-kobling-mellom-metanhemmere-og-bill-gates/s/5-150-96648

Nå er det rapportert skader og død i stort omfang i Danmark, fra å være delt på X, FB og i ulike landbrukspodcaster er det nå også framme i Jyllandsposten og dansk TV2.

https://jyllands-posten.dk/erhverv/ECE18693856/mistanke-lovpligtigt-foderstof-kan-faa-koeer-til-at-kollapse

https://nyheder.tv2.dk/samfund/2025-10-31-koeer-kollapser-siger-landmaend-og-mistaenker-lovpligtigt-foderstof

Dette har resultert i at Fødevarestyrelsen har fortalt i et skriftlig svar TV 2, at de har bedt Aarhus Universitet om å samle inn praksisdata fra foring med Bovaer.

https://nyheder.tv2.dk/samfund/2025-10-31-koeer-kollapser-siger-landmaend-og-mistaenker-lovpligtigt-foderstof

Norrmejeriene i Sverige skroter bruken av Bovaer.

https://www.sverigesradio.se/artikel/norrmejerier-skrotar-klimatsmarta-mjolken-for-dyr

En større britisk studie av bruken av Bovaer, et kontroversielt fôrtilsetningsstoff som er utviklet for å redusere utslipp av metangass fra melkekyr er avsluttet.

Arla Foods, eier av Storbritannias største meierikooperativ, gjennomgår nå resultatene av testene på 30 gårder før det tas noen avgjørelse om fremtidig bruk.

Lanseringen av Bovaer-kosttilskuddsstudien i fjor førte til bekymringer rundt mattrygghet og det blei store protester.

Methane-cutting cow feed trials brought to an end

Helge Thorsen, tidligere melkeprodusent, rådmann og jurist skreiv en ypperlig kronikk på

Abc Nyheter  den 11. november:

Bovaer: Mirakelpulver – eller klimaskandale?

Men mens markedsføringen gjerne kler løsningen i glitrende grønn dress – avdekker dokumentene et langt mer urovekkende bilde.

Her viser han til hvordan hele prosessen fram til godkjenningen i EU (forordning (EU) 2022/ 565) og hvilke forskningsdata samlet av produsentene og behandlet av European Food Safety Authority (EFSA) og godkjent av kommisjonen, var svakere enn hva en burde forvente av noe som blei tvangsinnført i landbruket.

Det er store protester i Norge. Tine blir boikottet av forbrukere og bønder protesterer. Nå må faglaga tydelig på banen.

NBS-leder Tor Jacob Solberg vil ikke tvinge sine medlemmer til å «presse dette dusteriet ned i halsen på kua ». (med dette dusteriet mener han Bovaer).

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Tor Jacob Solberg var tydelig på at det vil være helt uakseptabelt å tvinge alle melkebønder til å tilsette metanhemmere i fôret for å redusere metanutslippene fra kua.

https://www.nationen.no/tor-jacob-solberg-mener-det-ma-vare-frivillig-a-bruke-metanhemmere/s/5-148-789255

Bondelaget kan vi ikke regne med vil snu i denne saken, sjøl om mange av deres melkebønder er svært kritiske.

Tine som er eid av bøndene må få tydelig signal fra sine eiere at melkeprodukter som selges må være fri for melk fra kyr som er med i MetanHUB prosjektet.

NBS bør gå lenger enn å kreve at dette skal være frivillig – de bør stå på forbrukerne og kuas side her, og kreve fullstendig stans. Nå har NBS landsmøte til helga, så vi får bare håpe.

---

Et par lenker til:

Over 200 bønder rapporterte syke kyr: feber, diaré, redusert melkeproduksjon, kollaps og dødsfall. Flere stoppet å bruke det tross bøter.

Danske myndigheter (Fødevarestyrelsen) tillot unntak fra november 2025 hvis det mistenkes helseproblemer, og undersøker saken.

Den strategisk viktige byen Pokrovsk (Krasnoarmeisk på russisk), «festningen i Donbass», har falt, eller den klappet sammen. Den var en gang et forsyningsknutepunkt for den ukrainske hæren og på mange måter krumpappen i den ukrainslke forsvarslinja i øst. Umiddelbart etter Pokrovsk faller også Mirnograd, som nå er som «ei gryte i ei gryte» for å bruke den russiske militærterminologien.

Mens røyken stiger over Donbass, har den siste festningen falt, og det samme har Vestens illusjon av kontroll. Pokrovsk – hjørnesteinen i det ukrainske forsvaret i Donetsk, har implodert under den rene vekten av militær, politisk og moralsk utmattelse.

Festningen Donbass skulle holde linjen. I stedet avslørte den krigens største bedrag: at Ukraina kjempet for demokrati. Det de kjemper for nå er tid, og kjøper seg tid til det uunngåelige oppgjøret. Korrupsjon i industriell skala fra både marionetten Zelenskyj og hans herrer vil bli avslørt.

Pokrovsk var ikke bare et hvilket som helst punkt på et kart. Det var det logistiske hjertet i det ukrainske grepet om Donetsk – en jernbane- og veiforbindelse som forsynte hele sentralfronten, med enorme depoter, sykehus og herdede posisjoner gravd inn i den industrielle spredningen. Fallet river et 100 kilometer langt gap i den ukrainske linjen. Vest for den? Ingen naturlige barrierer. Ingen urban buffer. Bare åpen, bølgende steppe som fører rett mot Dnepr.

Den steppen er riktignok ideell for Ukrainas dronekrig, men den russiske hæren har lært seg mye om å bekjempe droner.

Pokrovsk var en av de tre siste store veiknutepunktene (sammen med Kostiantynivka og Kurakhove). Men ukrainske styrker har sidan august 2025 flytta hoveforsyningene til de nye linene ved Dnipropetrovsk oblast (via Pavlohrad–Synelnykove).

Det finnes ei lomme med inntil 6000 ukrainske soldater øst for Mirnograd, og de har ingen sjanse til å komme ut.

Den 47. mekaniserte brigaden («Magura»), som har vært hovedforsvarer i Pokrovsk-sektoren, er rapportert å være nede i 20–30% kampstyrke etter månader med kontinuerlige russiske angrep. Det vil si fleire tusen drepte, sårede og savna bare fra denne ene brigaden.

Ukraina har mistet store mengder vestlig utstyr lagret i eller rundt Pokrovsk: flere Leopard 2-er, M2 Bradley-er, M109 Paladin-artilleri- og ammunisjonslagre. Mye av dette har nå blitt ødelagt av russiske LANSET-droner og glidebomber før det kunne flyttes vestover.

Jernbanenettet er fullstendig ute av drift, og de siste lastebilkonvoiene har blitt jaget av FPV-droner dag og natt, noe som gjør rotasjon av nye tropper og evakuering av sårede ekstremt vanskelig.

Pokrovsks fall er et stort og smertefullt tap for Ukraina – kanskje det mest kostbare siden Bakhmut/Avdiivka-vinteren 2023/24. De har klart å unngå en fullskala omringing og kaotisk kollaps, men prisen er tusenvis av døde og sårede, store materielle tap og en tvungen retrett til verre posisjoner. Dette er ikke en «kontrollert suksess» – det er et nederlag som gjør vondt, og som vil merkes i månedene som kommer.

Det vanvittige i å hisse ukrainerne til mer krig

Velfødde politikere og mediefolk i vest hisser ukrainerne til mer krig. Sjøl risikerer de ingenting. Ingen av dem kunne tenke seg å risikere livet ved fronten eller at noen av deres slektninger skulle gjøre det. Men de synes det er helt greit at ukrainerne dør i hopetall så lenge det kan skade Russland.

Vestens krig i Ukraina er tapt. Den har vært tapt lenge, men nå går det ikke lenger an å skjule.

I Kiev meldes det om 290.000 kriminalsaker på grunn av desertering. Bare i 2025 er det 120.000 ny deserteringer. I oktober var det rekord med over 21.000 deserterte. Den ukrainske hæren er demoralisert, utmattet og ute av stand til å holde linjene. Ledelsen deres er for det meste korrupt og udugelig.

Det eneste logiske og menneskelige forsvarlige ville vært å forhandle fram en fredsløsning umiddelbart. Men det tillater ikke de vesteuropeiske lederne. De vil la ukrainerne blø enda mer.

Er ikke islam iboende voldelig? Hva hindret den islamske verden i å ha en opplysningstid? Hvorfor er noen muslimer så opptatt av halshogging? Og er ikke Hamas det samme som Den islamske staten?

Av Jonathan Cook .

Jonathan-Cook.net , 3. november 2025.

En nylig samtale med en venn fremhevet for meg hvor lite de fleste vestlige vet om islam, og hvordan de sliter med å skille mellom islam og islamisme. Denne mangelen på kunnskap, dyrket i Vesten for å holde oss redde og støttende for Israel, skaper nettopp de forholdene som opprinnelig fremprovoserte ideologisk ekstremisme i Midtøsten og til slutt førte til fremveksten av en gruppe som Den islamske staten.

Her undersøker jeg fire vanlige misoppfatninger om muslimer, islam og islamisme – og om Vesten. Hver av de fire er et lite essay i seg selv.

---

Islam er en iboende voldelig religion, en som naturlig fører til at sine tilhengere blir islamister.

Det er ikke noe unikt eller rart med islam. Islam er en religion, hvis tilhengere kalles muslimer. Islamister, på den annen side, ønsker å forfølge et politisk prosjekt, og bruke sin islamske identitet som en måte å legitimere innsats for å fremme dette prosjektet. Muslimer og islamister er forskjellige ting.

Hvis dette skillet ikke er klart, tenk på et parallelt tilfelle. Jødedommen er en religion, hvis tilhengere kalles jøder. Sionister, på den annen side, ønsker å forfølge et politisk prosjekt, og bruke sin jødiske identitet som en måte å legitimere innsatsen for å fremme dette prosjektet. Jøder og sionister er forskjellige ting.

En fremtredende gruppe sionister hadde stor suksess med å realisere sitt politiske prosjekt. Spesielt med hjelp fra vestlige kolonimakter i løpet av det siste århundret. I 1948 etablerte de en selverklært «jødisk» stat Israel, ved å utvise palestinere fra hjemlandet med vold. I dag identifiserer de fleste sionister seg på et eller annet nivå med staten Israel. Det er fordi det er fordelaktig å gjøre det, gitt at Israel er tett integrert i «Vesten» og det er materielle og følelsesmessige fordeler å hente ved å identifisere seg med det.

Islamistenes historikk har vært langt mer blandet og variabel. Republikken Iran ble grunnlagt av geistlige islamister i en revolusjon i 1979, mot det despotiske styret til det vestlig-støttede monarkiet, ledet av sjahen. Afghanistan styres av islamister – Taliban, unge radikale som dukket opp etter langvarig innblanding fra supermaktene Sovjet og USA, noe som etterlot et herjet land, i grepet på føydale krigsherrer. NATO-medlemmet Tyrkia ledes av en islamistisk regjering.

Hver av dem har et annet og motstridende islamistisk program. Dette faktum alene bør understreke at det ikke finnes noen enkelt, monolittisk «islamistisk» ideologi. (Mer om det senere.)

Noen grupper av islamister ønsker voldelig endring, andre ønsker fredelig endring, avhengig av hvordan de ser på sitt politiske prosjekt. Ikke alle islamister er halshoggende fanatikere som i organisasjonen Den islamske staten.

Det samme kan sies om sionister. Noen ønsker voldelig endring, andre ønsker fredelig endring, avhengig av hvordan de ser på sitt politiske prosjekt. Ikke alle sionister er de folkemorderiske, barnedrepende soldatene som ble sendt inn i Gaza av staten Israel.

Den samme typen forskjell kan gjøres mellom hinduismens religion og den politiske ideologien til Hindutva. Den nåværende regjeringen i India – ledet av Narendra Modi og hans Bharatiya Janata Party – er voldsomt ultranasjonalistisk og antimuslimsk. Men det er ingenting iboende i hinduismen som fører til Modis politiske prosjekt. Snarere passer hindutvaismen til Modis politiske mål.

Vi kan også se lignende politiske tendenser over store deler av kristendommens historie, fra korstogene for 1.000 år siden, gjennom de tvungne kristne konverteringene i Vestens kolonitid, til en moderne kristen nasjonalisme som råder i Trumps MAGA-bevegelse i USA, og dominerer store politiske bevegelser i Brasil, Ungarn, Polen, Italia og andre steder.

Hovedpoenget er dette: Tilhengere av politiske bevegelser kan – og gjør det ofte – trekke på språket til religionene de vokste opp med for å rasjonalisere sine politiske programmer og gi dem en antatt guddommelig legitimitet. Disse programmene kan være mer eller mindre voldelige, ofte avhengig av omstendighetene slike bevegelser står overfor.

Vestens besettelse av å assosiere islam, og ikke jødedommen, med vold – selv om en selverklært «jødisk stat» begår folkemord – forteller oss nøyaktig ingenting om disse to religionene. Men det forteller oss noe om Vestens politiske interesser. Mer om det nedenfor.

---

Men islam, i motsetning til kristendommen, gikk aldri gjennom en opplysningstid. Det forteller oss at det er noe fundamentalt galt med islam.

Nei, dette argumentet misforstår fullstendig det sosiale og økonomiske grunnlaget for Europas opplysningstid og ignorerer parallelle faktorer som slukket en tidligere islamsk opplysningstid.

Europas opplysningstid oppsto fra et spesifikt sammenløp av sosioøkonomiske forhold som rådet på slutten av 1700-tallet, forhold som gradvis tillot ideer om rasjonalitet, vitenskap og sosial og politisk fremgang å bli prioritert fremfor tro og tradisjon.

Den europeiske opplysningstiden var et resultat av en periode med vedvarende akkumulering av rikdom, som ble muliggjort av tidligere teknisk utvikling, spesielt knyttet til trykkpressen.

Overgangen fra håndskrevne tekster til masseproduserte bøker, økte spredningen av informasjon og eroderte langsomt kirkens status, som inntil da hadde vært i stand til å sentralisere kunnskap i hendene på presteskapet.

Denne nye perioden med intens vitenskapelig undersøkelse – oppmuntret av større tilgang til visdommen til tidligere generasjoner av tenkere og forskere – utløste også et politisk tidevann som ikke kunne reverseres. Med erosjonen av Kirkens autoritet kom reduksjonen av autoriteten til monarker, som hadde regjert under en antatt guddommelig rett. Over tid ble makten mer desentralisert og sentrale demokratiske prinsipper fikk gradvis oppslutning.

Konsekvensene skulle utspille seg over påfølgende århundrer. Oppblomstringen av ideer og forskning førte til forbedringer innen skipsbygging, navigasjon og krigføring som gjorde det mulig for europeere å reise til fjernere land. Der var de i stand til å plyndre nye ressurser, undertrykke motstandsdyktige lokalbefolkninger og ta noen som slaver.

Denne rikdommen ble brakt tilbake til Europa, hvor den betalte for et liv i stadig større luksus for en liten elite. Overskudd ble brukt på beskyttelse av kunstnere, vitenskapsmenn, ingeniører og tenkere vi forbinder med opplysningstiden.

Denne prosessen akselererte med den industrielle revolusjonen, som økte lidelsene til folk over hele verden. Etter hvert som Europas teknologi ble bedre, transportsystemene ble mer effektive og våpnene mer dødelige, ble europeiske land stadig bedre posisjonert til å trekke rikdom ut av koloniene og forhindre disse kolonienes egen økonomiske, sosiale og politiske utvikling.

Det antas ofte at det ikke har vært noen opplysningstid i den islamske verden. Dette er ikke helt sant. Flere århundrer før den europeiske opplysningstiden produserte islam en stor oppblomstring av intellektuell og vitenskapelig visdom. I nesten 500 år, fra og med 700-tallet, ledet den islamske verden an i utviklingen av feltene matematikk, medisin, metallurgi og landbruksproduksjon.

Så hvorfor fortsatte ikke den «islamske opplysningstiden» og ble dypere, til det punktet hvor den kunne utfordre autoriteten til selve islam?

Det var flere grunner, og bare én – kanskje den minst betydningsfulle – er relatert til religionens natur.

Islam har ingen sentral autoritet, tilsvarende en pave eller Den engelske kirke. Den har alltid vært mer desentralisert og mindre hierarkisk enn kristendommen. Som et resultat har lokale religiøse ledere, som har utviklet sine egne doktrinære tolkninger av islam, ofte vært bedre i stand til å svare på kravene fra sine tilhengere. På samme måte har mangelen på sentralisert myndighet å skylde på eller utfordre, gjort det vanskeligere å skape momentum for en reformasjon i europeisk stil.

Men som med fremveksten av en europeisk opplysningstid, er fraværet av en skikkelig opplysning i den muslimske verden egentlig forankret i sosioøkonomiske faktorer.

Trykkpressene som frigjorde kunnskap i Europa, skapte et stort handikap for Midtøsten.

Europas skrifter på romanske språk var enkle å skrive ut, gitt at bokstavene i alfabetet var diskré og kunne ordnes i en enkel rekkefølge – den ene bokstaven etter den andre – for å danne hele ord, setninger og avsnitt. Å publisere bøker på engelsk, fransk og tysk var relativt enkelt.

Det samme kunne ikke sies om arabisk.

Arabisk har en kompleks skrift, der bokstaver endrer form avhengig av hvor de forekommer i et ord, og kursiv skrift betyr at hver bokstav fysisk kobles til bokstaven før og etter den. Det arabiske språket var nesten umulig å reprodusere på disse tidlige trykkpressene. (Alle som undervurderer denne vanskeligheten, bør huske at det tok Microsoft Word mange år å utvikle en lesbar digital arabisk skrift, lenge etter at det hadde gjort det for romanske skriftspråk.)

Hva var betydningen av dette? Det betydde at europeiske lærde kunne reise til de store bibliotekene i den islamske verden, kopiere og oversette sine viktigste tekster og bringe dem tilbake til Europa for massepublisering. Kunnskap i Europa, som trakk på den muslimske verdens avanserte forskning, spredte seg raskt og skapte de første skuddene til opplysningstiden.

Derimot manglet Midtøsten de tekniske midlene – hovedsakelig på grunn av kompleksiteten i arabisk skrift – for å gjenskape denne utviklingen i Europa. Etter hvert som vestlig vitenskap gikk fremover, falt den islamske verden gradvis bak, og klarte aldri å ta igjen forspranget.

Dette skulle få en altfor åpenbar konsekvens. Etter hvert som Europas transport- og erobringsteknologi ble bedre, ble deler av Midtøsten et mål for europeisk kolonisering og kontroll, som de kjempet for å frigjøre seg fra. Vestlig innblanding økte drastisk på begynnelsen av 1900-tallet, med svekkelsen og deretter kollapsen av det osmanske riket, snart etterfulgt av oppdagelsen av store mengder olje over hele regionen.

Vesten styrte gjennom brutale systemer med splitt og hersk, og oppildnet sekteriske forskjeller i islam – som de mellom sunni- og sjiamuslimer, ekvivalenter til Europas protestanter og katolikker.

For mer enn 100 år siden innførte Storbritannia og Frankrike nye grenser som bevisst skar på tvers av sekteriske skiller og stammelinjer, noe som produserte svært ustabile nasjonalstater, som Irak og Syria. Hver av dem ville raskt implodere når vestlige makter igjen begynte å blande seg direkte inn i deres anliggender på 2000-tallet.

Men inntil da dro Vesten nytte av det faktum at disse ustabile statene trengte en lokal sterk mann: en Saddam Hussein eller en Hafez al-Assad. Disse herskerne ville på sin side se til en kolonimakt – typisk Storbritannia eller Frankrike – for støtte og for å beholde makten.

Kort sagt, Europa kom først til sin opplysningstid, hovedsakelig på grunn av en enkel teknisk fordel, en som ikke hadde noe å gjøre med overlegenheten til dets verdier, dets religion eller dets folk. Selv om det kan være skuffende å høre, kan Europas spektakulære dominans i liten grad forklares med noe mer enn skriftspråkene.

Men kanskje enda viktigere i denne sammenhengen, denne dominansen avslørte ikke en spesielt «sivilisert» vestlig kultur, men en naken, brutal grådighet som gjentatte ganger ødela muslimske samfunn.

Når Vesten kom foran i løpet – et kappløp om ressurskontroll – kom alle andre – alltid til å spille et vanskelig spill for å ta igjen forspranget, der oddsen var organisert mot dem.

---

Det er vel og bra, men faktum er at Midtøsten er fullt av mennesker – muslimer – som ønsker å hogge hodet av de «vantro». Du kan ikke fortelle meg at en religion som lærer folk å hate på den måten er normalt.

«De hater oss for våre friheter» – George W. Bushs minneverdige slagord – skjuler langt mer enn det belyser. Følelsen kan bedre uttrykkes som: «De hater oss for frihetene vi har sørget for å frata dem».

De politiske prosjektene som på forskjellige måter tilskrives islamisme er av langt nyere opprinnelse enn de fleste vestlige forstår.

De tidlige islamistiske bevegelsene, som oppsto for 100 år siden, i kjølvannet av det osmanske rikets fall, kjempet hovedsakelig med forskjellige måter å styrke sine egne samfunn gjennom veldedig arbeid. Deres større politiske prosjekter forble marginale sammenlignet med den mye større appellen til en sekulær arabisk nasjonalisme, forfektet av en rekke sterke menn som kom til makten, vanligvis på frakkeskjøtene til de britiske og franske kolonimaktene.

Det var faktisk krigen i 1967, der Israel raskt beseiret de store arabiske hærene i Egypt, Syria og Jordan, som fremprovoserte fremveksten av det forskere på 1970-tallet kalte «politisk islam».

Krigen i 1967 var en alvorlig ydmykelse for den arabiske verden – for å legge til det allerede blødende såret etter Nakba i 1948, der de arabiske statene ikke var i stand til, og uvillige, til å hjelpe palestinerne med å redde sitt hjemland fra europeisk kolonisering og forhindre at det ble erstattet med en erklært «jødisk stat».

Det var en smertefull påminnelse om at den arabiske verden ikke hadde blitt seriøst modernisert under sine vestlig støttede autokrater. Snarere vansmektet regionen i en pålagt tilbakestående situasjon, som sto i kontrast til de økonomiske, organisatoriske, militære og diplomatiske fordelene Vesten hadde overøst Israel med – fortsatte fordeler som var tydelige i Vestens låste støtte til Israel, mens de utfører sitt nåværende folkemord i Gaza.

Vestlige mennesker kan bli overrasket over gatescenene i sekulære arabiske byer på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet. Bilder og filmer fra den tiden viser ofte et hipt, swingende miljø – i hvert fall for urbane eliter – der kvinner kunne sees i miniskjørt og iført bluser med åpen hals. Deler av Damaskus (nedenfor i 1970) og Teheran lignet mer på Paris eller London.

Men vestliggjøringen av sekulære arabiske eliter, og deres påtagelige unnlatelse av å forsvare sine land mot Israel i 1967-krigen, utløste krav om politiske reformer, spesielt blant noen desillusjonerte og radikaliserte ungdommer. De mente at Vestens falske løfter, og en voksende vestlig dekadanse, hadde etterlatt muslimske samfunn selvtilfredse, fragmenterte, svake og underdanige.

Det var behov for et politisk prosjekt som ville transformere regionen, gjøre den mer verdig og motstandsdyktig, og klar til å kjempe for frigjøring fra vestlig kontroll og mot Israel, Vestens svært militariserte klientstat.

Det burde neppe være overraskende at disse reformbevegelsene fant inspirasjon i et politisert islam som klart ville avgrense sine program fra et kolonialt Vesten, og rense sine samfunn for dets korrumperende innflytelse.

Det var også naturlig at de ville lage en styrkende opprinnelseshistorie: en fortelling om en «gylden æra» av tidlig islam, da et mer fromt og enhetlig muslimsk samfunn ble belønnet av Gud med den raske erobringen av store deler av kloden. Islamistenes mål var å vende tilbake til denne stort sett mytiske epoken, og gjenoppbygge den splittede muslimske verden til et kalifat, et politisk imperium forankret i profetens egen lære.

Legg merke til, paradoksalt nok, at politisk islam og den mer sekulære sionistiske bevegelsen delte mange ideologiske temaer.

Sionismen forsøkte uttrykkelig å gjenoppfinne den europeiske jøden, som i sionistisk tenkning ble tilskrevet en svakhet, som altfor lett gjorde ham til et offer for forfølgelse og til slutt nazistenes Holocaust. En jødisk stat ville visstnok gjenopprette det jødiske folket til sine forfedres land og fornye deres makt, som et ekko av israelittenes mytiske gullalder. En jødisk stat var ment å gjenoppbygge det jødiske folkets karakter mens de slet for seg selv, og arbeidet jorden som muskuløse, solbrune bondekrigere. Og den jødiske staten ville sikre det jødiske folkets sikkerhet gjennom en militær dyktighet som ville hindre andre i å blande seg inn i dens anliggender.

REKLAMEPLAKAT FRA 1935 FOR FILMEN «LAND OF PROMISE». כרזה משנות 1935 לסרט « לחיים חדשים » אשר הופק ע « י קרן היסוד .

Islamistene, i motsetning til sionistene, ville selvfølgelig ikke bli tilbudt noen hjelp fra vestmaktene til å realisere sin politiske drøm.

I stedet ga deres visjon trøst i en tid med fiasko og stagnasjon for den arabiske verden. Islamistene lovet en dramatisk endring av skjebnen gjennom et klart handlingsprogram, ved bruk av religiøst språk og begreper som muslimer allerede var kjent med.

Islamismen hadde en ekstra fordel: den var vanskelig å falsifisere.

At disse bevegelsene ikke klarte å fjerne vestlig innflytelse fra Midtøsten, eller beseire Israel, undergravde ikke nødvendigvis deres innflytelse eller popularitet. Snarere kan det brukes til å styrke argumentet for å intensivere programmene deres: gjennom en strengere anvendelse av dogmer, en mer ekstrem tilnærming til islamsk rettskaffenhet og mer voldelige operasjoner.

Nettopp denne logikken førte til slutt til al-Qaida og dødskulten til Den islamske staten.

---

Det som skjer i Gaza er forferdelig, men Hamas er akkurat som Den islamske staten. Hvis vi ikke kan tillate Den islamske staten å ta over Midtøsten, kan vi ikke forvente at Israel skal la Hamas gjøre det i Gaza.

Jeg er basert i Storbritannia, og derfor er det vanskelig å svare på dette punktet uten å risikere å bryte Storbritannias drakoniske terrorlov. Seksjon 12 gjør det til en forbrytelse å uttrykke en mening som kan få leserne til å innta et mer positivt syn på Hamas, noe som kan straffes med opptil 14 års fengsel.

Det faktum at Storbritannia har forbudt ytringsfrihet når det gjelder den politiske bevegelsen som styrer Gaza – i tillegg til forbudet mot Hamas’ militære fløy – er avslørende for vestlig frykt for å tillate en skikkelig og åpen diskusjon om forholdet mellom Israel og Gaza. Faktisk kan man heie på det israelske militærets massedrap på Gazas barn uten konsekvenser, men å rose Hamas-politikere for å ha signert en våpenhvile flørter med ulovligheter.

Why I wrote an expert report against the UK’s classing Hamas as a terror group

Følgende observasjoner bør forstås i denne svært restriktive sammenhengen. Det er umulig å snakke sant om Gaza i Storbritannia av juridiske årsaker, mens sosialt og ideologisk press gjør det tilsvarende vanskelig i andre vestlige stater.

Ideen om at Hamas og Den islamske staten er den samme, eller forskjellige fløyer av den samme islamistiske ideologien, er et yndet israelsk talepunkt. Men det er åpenbart tull.

Som det foregående i denne artikkelen burde ha gjort klart, er Den islamske staten den ideologiske og moralske blindveien som islamistisk tenkning ble drevet inn i etter tiår med fiasko – ikke bare for å skape et moderne kalifat, men for å ha noen betydelig innvirkning på vestlig innblanding i Midtøsten. Gjennom gjentatte fiaskoer var islamismen før eller siden sikker på å ankomme nihilismen.

Spørsmålet nå er hvor islamismen er på vei videre, etter å ha nådd dette bunnpunktet. Ahmed al-Sharaa, den tidligere al-Qaida-lederen hvis tilhengere bidro til å velte Bashar al-Assads regjering i Syria og som ble landets overgangspresident tidlig i 2025, kan tjene som en veiviser. Tiden – og vestlig og israelsk innblanding i Syria – vil utvilsomt avgjøre.

Det er imidlertid veldig åpenbare forskjeller mellom Den islamske staten og Hamas, som vestlige misforstår bare fordi vi har blitt holdt helt uvitende om Hamas’ historie og dens ideologiske utvikling – hovedsakelig for å hindre oss i å forstå hva slags stat Israel er.

Den islamske staten forsøker å oppløse nasjonalstatenes grenser som ble pålagt Midtøsten av Vesten, for å skape et globalt, transnasjonalt teokratisk imperium, kalifatet, styrt av en streng tolkning av sharia-lov.

I motsetning til De maksimalistiske posisjonene til Den islamske staten, har Hamas alltid hatt en langt mer begrenset ambisjon. Faktisk er dens mål i konflikt med Den islamske statens. I stedet for å oppløse nasjonalstatenes grenser, ønsker Hamas å skape nettopp slike grenser for det palestinske folket – ved å etablere en palestinsk stat.

Hamas er hovedsakelig en nasjonal frigjøringsbevegelse som ønsker å reparere det palestinske samfunnet og frigjøre det fra den strukturelle volden som ligger i Israels fordrivelse av det palestinske folket og ulovlig okkupasjon av deres landområder.

Den islamske staten ser av denne grunn på Hamas som frafalne. Husk at i løpet av det to år lange folkemordet i Gaza, har Israel dyrket og bevæpnet kriminelle gjenger, hovedsakelig de ledet av Yasser Abu Shabab, som har eksplisitte forbindelser til Den islamske staten. Israel har rekruttert disse allierte av Den islamske staten i Gaza, for å bidra til å svekke de til sammenligning mer ideologisk moderate kreftene til Hamas. Hva sier dette om Israels sanne intensjoner overfor Gaza, og det palestinske folket mer generelt?

Hamas har en politisk fløy som konkurrerte og vant valg i Gaza i 2006 og har styrt Gaza i nesten to tiår. I løpet av den tiden har den ikke innført sharia-lov, selv om dens styre er sosialt konservativt. Hamas har også beskyttet enklavens kirker – mange av dem nå bombet av Israel – og har tillatt kristne samfunn å tilbe og integrere seg med muslimske samfunn.

Den islamske staten, derimot, avviser valg og demokratiske institusjoner, og er brutalt intolerant, ikke bare overfor ikke-muslimer, men også mot ikke-sunnimuslimske samfunn, som sjiaer, og ikke-troende sunnier.

En annen bemerkelsesverdig forskjell er at Hamas har begrenset sin militære vold til israelske mål, og har ikke ført operasjoner utenfor regionen. Den islamske staten, på den annen side, har oppfordret til vold mot de som er imot det islamistiske programmet og har valgt vestlige mål for angrep.

Som antydet i et tidligere avsnitt, er Hamas’ nasjonalisme og Israels sionistiske nasjonalisme ekko av hverandre.

Begge ser på området mellom Jordan-elven og Middelhavet som utelukkende deres å styre. Begge har en implisitt en-stats agenda. Til tross for at sionismen startet som en sekulær bevegelse, trekker begge på religiøse begrunnelser for sine territorielle krav.

Til syvende og sist har Hamas konkludert med at speiling av Israels vold er den eneste måten å frigjøre palestinere fra denne volden. Det må påføre Israel en så høy pris at de vil velge å overgi seg.

Betingelsene for overgivelsen som Hamas krevde av Israel har endret seg gjennom årene: fra hele det historiske Palestina, til landene som ble okkupert i 1967. Vesten har blitt oppfordret til å ignorere denne oppmykningen i Hamas’ ideologiske posisjon – dens motvillige, implisitte aksept av en tostatsløsning – og i stedet fokusere på dens utbrudd i oktober 2023, fra Israels brutale, ulovlige, 17 år lange beleiring av Gaza.

Det som kanskje har vært mest slående etter at Hamas ga opp sine maksimalistiske territorielle krav, var Israels respons. Det hardnet enda mer ondskapsfullt til, i å søke jødisk territoriell ekspansjon, til det punkt hvor det nå ser ut til å forfølge et prosjekt for Stor-Israel, som inkluderer okkupasjon av Sør-Libanon og Vest-Syria.

De religiøse sionistene i den israelske regjeringen, inkludert de selverklærte jødiske fascistene Itamar Ben Gvir og Bezalel Smotrich, ser nå bestemt ut til å være i ledelsen. Kanskje det er på tide å fokusere litt mindre på hva islamistene holder på med og begynne å bekymre seg mye mer for hva Israels ekstremistiske sionistiske herskere har i vente for verden.

Denne artikkelen er hentet fra Jonathan Cook.net :

Islam vs the West: The four biggest fallacies about Islam explained

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Denis Rancourt og hans samarbeidspartnere har som vi har nevnt før gjort en formidabel jobb med å dokumentere avgjørende og avslørende fenomener fra den erklærte pandemien fra 2020 og således også dokumentert godt hva slags forbrytelse denne hendelsen representerer. I høst var han med på en konferanse i Nederland hvor hans innlegg ble tatt opp på film. Denne gjennomgangen på en snau time er et must å se, selv om den er ganske teknisk ( her også på Youtube, selv om den vel sensureres vekk der etter hvert).

Av Terje Hansen , Foreningen lov og helse.

10. november 2025

Kort om Denis Rancourt. Han har flere grader innen fysikk, blant annet doktorgrad, fra Universitetet i Toronto, Canada. Han var en nasjonal NSERC Univserity Research Fellow i Canada, og han har vært sjefsforsker og professor ved University of Ottawa i 23 år. Han har bakgrunn fra forskning innen flere disipliner og har publisert over 100 forskningsrartikler i fagfellevurderte publikasjoner.

Jeg skal i to deler trekke ut noen elementer fra Rancourts gjennomgang i Nederland, men jeg gjentar: du bør selv se hele, og ikke minst vise det til andre.

Det var ingen pandemi!

I de første omtrentlige 25 minuttene av foredraget tar Rancourt for seg flere elementer, men det jeg skal trekke ut er de avslørende elementer som viser at det ikke var noen medisinsk pandemi. Først viste han tall for luftveissykdom i Nederland, her er grafen:

(Graf fra Rancourt et al. i hans foredrag i Nederland høsten 2025)

Som jeg nevnte i artikkelen Den pussige økningen i hjertesykdom forsvant som i Norge også i Nederland andre luftveissykdommer i «pandemien». Dvs. de forsvant ikke helt, men i stor grad. At et virus holder andre virus borte er knapt mulig medisinsk sett, så svaret er nok at man naturligvis har foretatt en omkategorisering av andre sykdommer til å kalles Covid, noe som jo i stor grad også er godt dokumentert. Hvordan en slik omkategorisering kan finne sted kan få pekepinn på i vår gjennomgang PCR-testingen: oversettelse av Corman-Drosten Review . PCR-strategiene som ble brukt i den såkalte pandemien er for lengst fullstendig avkledd, her et senere eksempel. Du husker sikkert også at ganske fort i 2020 så var symptomene for sykdommen Covid-19 beskrevet som nærmest alt mellom himmel og jord, og inkludert de samme tingene som ved vanlig forkjølelse og influensa (husk også at et influensaforløp nesten aldri forløper helt likt fra år til år og fra gang til gang, selv hos den samme personen).

Pandemien var som jeg har sagt en rekke ganger ikke en medisinsk pandemi, men en politisk pandemi. PCR-testen og tilhørende teststrategi var den viktigste metoden for å skape pandemien. Et svært avslørende element mtp. dette er at det såkalte viruset forhold seg til politiske/juridiske grenser. Her graf fra Rancourt:

(Graf fra Rancourt et al. i hans foredrag i Nederland høsten 2025)

Som Rancourt sier litt lettbent i foredraget sitt; viruset hadde altså ikke pass eller papirene i orden til å krysse grensene. Man ser det samme også innenfor landegrenser, hvor viruset tydeligvis ikke hadde papirene i orden for å kunne krysse grensene mellom forskjellige stater i USA, ei heller de juridiske regionene i Italia osv. Jeg gjentar: dette er fullstendig avslørende.

Men det blir enda mer avslørende:

(Faksimile fra slide fra Rancourts foredrag)

Forklaringen på dette poenget i kortversjon er at de påståtte smittetoppene fant sted geostatisk og ikke på en såkalt geotemporal måte. Se gjerne fra ca. 24:40 ut i foredraget hans. En reell smittespredning må finne sted med geotemporale trender, dvs at smittetoppene forflytter seg både tidsmessig og geografisk. Eksempel på geostatisk er at smittetoppen går rett opp og rett ned på samme sted, og helt samtidig på flere steder. For eks. i Bergen og Oslo på samme tid. I virkeligheten ville smittetoppene skje med noe forskyving i tid og med noe forsinkelser fra sted til sted.

Var pandemien et resultat av et biovåpen?

Dette er et uhorvelig interessant spørsmål. Ikke fordi det er mye tvil om svaret, men fordi selve spørsmålet både per se, men også i effekt, er en svært effektiv brikke i kognitiv krigføring. En av de største proponentene globalt sett for den falske fortellingen om det manipulerte viruset fra Wuhan-laboratoriet er Dr. Robert Malone. I Norge har vi vår egen Malone i Sigrid Bratlie . Hun er en av Norges mest sentrale personer i de dype strukturene i det jeg vil kalle Det Bioteknologiske Korrupsjonskomplekset som ruller over oss i Vesten i dag, hvor spredning av den falske fortellingen om biovåpen-viruset er viktig element.

På slutten av fordraget for Rancourt spørsmål om akkurat dette temaet:

Bra turnert av Rancourt. Han tar ikke stilling til virologien i spørsmålet i det hele tatt, noe han kanskje heller ikke har studert tilstrekkelig. Men han trenger ikke, fordi han har dokumentert at det ikke var noen pandemi. Hvis det ikke var noen pandemi var det jo heller ikke et biovåpen-virus som skapte den ikke-eksisterende pandemien. De som fortsatt tror at det ble satt ut en biovåpen (eller at det lakk ved uhell ut i Wuhan) forfekter da en historie om at man 90 % diktet opp en pandemi med en rekke metoder (som kognitiv krigføring av pressen. omkategorisering av sykdommer samt PCR-tester m.m.) men at man helt samtidig tok seg bryet med koordinerte utslipp av biovåpenet på enkelte steder helt samtidig, et biovåpen som da ikke spredde seg. (det var som sagt ingen pandemi med noe som spredde seg). Altså en veldig søkt historie.

NB hvis man nå tror at jeg og Rancourt nå sier at det ikke fantes noe som spredde seg i årene 2020-2021 så misforstår man. I dette ligger det ingen avvisning i at diverse «ting» kan ha spredd seg, på samme måte man tenker skjer hvert år, men det var ingen pandemi med dette.

Og hvis man lurer på hvorfor noen skulle dikte opp en historie om et biovåpen-virus er det svært lett å forklare logikken bak det. For det første: det skaper frykt, og frykt er den viktigste styringsmekanismen i Norge og Vesten i dag. For det andre opprettholder fortellingen om biovåpen-viruset narrativet om at vi hadde en pandemi. Tilhengerne av natur-viruset-teorien krangler med tilhengerne av biovåpen-virus-teorien, mens begge opprettholder narrativet om at vi hadde en pandemi. Dette igjen er avgjørende for helt spesifikt å få på plass WHO’s pandemitraktat , samt generelt for å bruke helsesektoren som makt- og kontrollmekanisme mot befolkningene i Vesten.

---

Denne artikelen ble publisert av Foreningen lov og helse.

Som kjent klippet BBC sammen deler av Donald Trumps tale 6. januar 2021 for å gi inntrykk av oppfordring til vold. Det var ganske enkelt en rein forfalskning. BBCs generaldirektør Tim Davie og nyhetssjef Deborah Turness gikk av 9. november. Davie tok «fullt ansvar» for feilene, mens BBC beklaget og trakk dokumentaren. Styreleder Samir Shah har innrømmet redigeringsfeil i brev til parlamentet.

Norske mainstreammedier som VG, Dagbladet, NRK, Aftenposten og TV2 har gitt betydelig dekning til BBC-skandalen i november 2025.

NRK og VG bruker ofte nøytrale formuleringer som «omstridt redigering» eller «avsløringer om manipulasjon», mens Dagbladet er mer direkte med overskrifter som «BBC-topper går av etter Trump-dokumentar». TV2 har nevnt Trumps søksmålstrussel. Samlet sett behandler norske medier saken som en alvorlig tillitskrise for BBC, med fokus på fakta fra lekkasjen, avgangene og politiske reaksjoner – uten å ta sterk parti, men med klar vekt på at redigeringen var «villedende». I virkeligheten var ikke redigeringa bare villedende. Det var en villet forfalskning for å skape et inntrykk av at Trump oppfordret til voldelig aksjon.

Norske medier medskyldige

Flere norske mainstreammedier videreformidlet BBCs manipulerte klipp fra Panorama-dokumentaren «Trump’s Divided America» (sendt januar 2021) uten å stille kritiske spørsmål. Klippet ble brukt i en rekke norske nyhetssaker, dokumentarer og debattprogrammer i 2021, særlig på NRK, TV2 og i VG, der det ble presentert som bevis på at Trump direkte oppfordret til stormingen av Kongressen.

Ingen sjølkritikk fra de «redaktørstyrte» mediene

NRK har publisert flere saker om BBC-skandalen (f.eks. «BBC-sjefer går av etter kritikk av Trump-dokumentar»), men ingen av dem nevner at NRK sjøl brukte det samme klippet i programmer som «Dagsnytt 18», «Debatten» og i nettartikler i 2021. Ingen beklagelse eller korrigering er publisert.

VG har en sak 10. november med tittelen «BBC-topper går av etter Trump-manipulasjon». De siterer Trump og Boris Johnson, men nevner ikke at VG sjøl brukte klippet i over 20 artikler i januar–februar 2021. Ingen selvrefleksjon.

TV2 har en kort notis om avgangene, men ignorerer fullstendig at TV2 Nyhetene brukte klippet i hovednyhetssendinger 6.–7. januar 2021.

Aftenposten skriver om «redigeringsfeil» og avgangene, men unnlater å nevne egen bruk av klippet i kommentarstoff og nyhetsartikler.

Norske mainstreammedier dekker BBC-skandalen som om de sjøl var nøytrale observatører – ikke medskyldige i spredninga. Det finnes ingen offentlige beklagelser, ingen korrigeringer av gamle saker og ingen kommentarstoff som reflekterer over eget ansvar. Det er fortsatt full stillhet om at de selv var med på å sementere en manipulerende fremstilling i norsk offentlighet i flere år.

Kort sagt: Alt er som vanlig. «De redaktørstyrte» mediene lurer leserne sine, men synes ikke det er noe å beklage.

Faktisk.no var med på forfalskningen og har ikke beklaget

Faktisk.no, som er Norges ledende faktasjekktjeneste (drevet av VG, Dagbladet, NRK m.fl.), har ikke gjort noe som helst når det gjelder BBC-skandalen per 11. november 2025.

De har ingen artikler om den lekkede internrapporten, manipulasjonen av Trumps tale, avgangene til Tim Davie og Deborah Turness, eller Trumps søksmålstrussel.

Faktisk.no har selv videreformidlet narrativet om at Trump direkte oppfordret til stormingen av Kongressen 6. januar 2021, blant annet i undervisningsmateriell på Tenk.faktisk.no der QAnon-følgere beskrives som deltakere i stormingen, med implikasjon om Trumps rolle – uten å nyansere talen. De siterer ofte mainstreamkilder som BBC uten reservasjoner. Ingen av disse artiklene er oppdatert eller korrigert i lys av BBCs innrømmelse av manipulasjon.

Faktisk.no faktasjekker andre, men ikke seg selv eller sine eiere. De har masse artikler om falske videoer, konspirasjonsteorier rundt Trump (f.eks. valgfuskpåstander i 2020/2024) og manipulert innhold fra andre konflikter – men full stillhet om BBCs bevisste klipping, som nå er innrømmet som villedende av BBC selv.

Trump krever en milliard dollar av BBC

Alejandro Brito, en av Trumps advokater, sendte et brev til BBC der han krevde «en fullstendig tilbaketrekking av dokumentaren, en unnskyldning og det advokatene hans sa ville være betalinger som ‘tilbørlig kompenserer president Trump for skaden som er forårsaket’». Brevet advarte om at unnlatelse av å imøtekomme disse kravene ville resultere i «rettslige skritt på ikke mindre enn 1.000.000.000 dollar (én milliard dollar) i erstatning». Det konkluderte illevarslende: «BBC er varslet» og «VENNLIGST STYR DERE SELV I overensstemmelse hermed».

Ingen isolert hendelse

Denne skandalen er ikke en isolert hendelse. BBCs forfalskende redigering av Trumps tale 6. januar representerer et bredere mønster av manipulasjon og sensur som har blitt avslørt gjennom undersøkelser av kringkasterens økonomiske bånd og koordinerte kampanjer mot uavhengige stemmer. Avgjørende er det at BBC, til tross for at de har utstedt rettelser for Trump-dokumentaren sin, ennå ikke har korrigert eller trukket tilbake sin deltakelse i den diskrediterte « Disinformation Dozen »-kampanjen som var rettet mot amerikanske borgere som kjempet for helsefrihet og informert medisinsk samtykke.

USAID-forbindelsen: Hvitvasking av sensur gjennom «utviklingsmidler»

Tidlig i 2025 trakk en oppsiktsvekkende omveltning ved det amerikanske byrået for internasjonal utvikling (USAID) oppmerksomhet til et globalt sensurnettverk som nådde inn i amerikansk diskurs. Som den gravejournalisten Mike Benz avslørte på Newsmax, satte Trump-administrasjonen brått de fleste USAID-ansatte i permisjon midt i påstander om at skattebetalernes midler ble «hvitvasket» gjennom medieorganisasjoner for å kontrollere fortellinger. Fredag ​​7. februar 2025, klokken 23:59 (EST), ble alt direkte ansatt USAID-personell sendt ut i administrativ permisjon globalt, med unntak av en utvalgt gruppe som administrerer forretningskritiske funksjoner.

I sentrum av denne stormen sto BBC. Kringkasteren har, via sin utviklingsavdeling BBC Media Action, mottatt betydelig USAID-finansiering over flere år. I følge BBC Media Actions egen pressemelding fra 4. februar 2025 bidro USAID med omtrent 0,9 millioner pund (1,1 millioner dollar) til BBC Media Action bare i regnskapsåret 2017–2018, som en del av et bredere økonomisk forhold som strekker seg over flere år. BBC Media Actions finansieringsoversikt for 2023–2024 viser tydelig at USAID bidro med 2.613.000 pund (omtrent 3,3 millioner dollar), noe som gjør dem til en av organisasjonens største givere.

Avtalen «hvitvasket» effektivt amerikanske skattebetalerpenger til utenlandske sensurtiltak. I stedet for bare å produsere medier av offentlig interesse, har BBC Media Action blitt beskyldt for å samarbeide med en bredere kampanje for å stilne uavhengige stemmer under dekke av å bekjempe «feilinformasjon». Måten USAID har kanalisert skattebetalernes midler inn i BBC Media Action og Trusted News Initiative, og dermed effektivt hvitvasket transatlantiske påvirkningsoperasjoner for å undertrykke amerikanske borgeres konstitusjonelle rettigheter, viser et klart brudd på demokratiske prinsipper.

Les. USAID & BBC Caught Laundering Censorship—Unconstitutional & Unforgivable!

Under den såkalte «corona-pandemien» ble PCR-tester brukt som «gullstandarden» for å påvise corona-smitte. Vi brakte allerede den gangen mange forskningsbaserte artikler som viste hvor feil dette var. Nå har tyske forskere bekreftet vår kritikk.

De tyske forskerne Michael Günther og Robert Rockenfeller har for første gang vist, basert på offisielle data, at under COVID-19-pandemien var det bare én av sju positive PCR-tester som faktisk indikerte en COVID-19-infeksjon. I et intervju med Multipolar forklarer to av forskerne sin metodikk og hindringene som forsinket publiseringen av artikkelen deres i oktober. Forskerne etterlyser en «hasterendring» av smittevernloven, ettersom det nå er klart at PCR-testen gir falske resultater og ikke er egnet alene for å oppdage en infeksjon. (Artikkelen er forkortet.)

KARSTEN MONTAG , 4. November 2025, Multipolar .

Multipolar: Dr. Günther, dr. Rockenfeller, forskningsfunnene deres, fagfellevurdert og publisert i oktober, viser, basert på offisielle data, at 86 prosent av de som testet positivt under COVID-19-pandemien faktisk ikke var smittet. Før vi går inn på detaljene: Har noen andre oppdaget og publisert dette før dere?

Günther: Definitivt ikke. Vi analyserte tyske data. Derfor er spekteret av forskere som kunne ha jobbet med det – inkludert de som jobber ved RKI eller lignende byråer – begrenset til tysktalende land. Fra litteraturgjennomgangen vet vi at ingen tidligere hadde sitert ALM-dataene med en numerisk verdi.

Multipolar: ALM er foreningen « Accredited Laboratories in Medicine », som spilte en nøkkelrolle innen diagnostikk under koronaperioden, og hvis data de evaluerte.

Rockenfeller: Selv bortsett fra ALM-dataene, har ingen ennå bestemt den kvantitative verdien av de 86 prosent overvurderingen av infeksjoner identifisert av PCR-tester. Det har vært publikasjoner som har etablert en overvurdering – selv bortsett fra det faktum at falske positiver forekommer og høye CT-sykluser er problematiske. Men så vidt jeg vet, har ingen ennå bestemt en fast kvantitativ verdi på én av syv – som betyr at bare én av syv personer som testet positivt faktisk var smittet.

Günther: Jeg har ikke sett metoden vår beskrevet noe sted i eksisterende litteratur. Vi kalibrerte PCR-testene ved hjelp av antistofftester. Dette er to uavhengige sett med målinger. Det fantes en studie i Sveits som evaluerte både PCR- og antistoffmålinger. Den etablerte imidlertid ikke en kvantitativ sammenheng mellom disse settene med målinger.

Multipolar: Basert på de samme dataene, slo du også fast at innen utgangen av 2020, før innføringen av COVID-19-vaksinen, hadde en fjerdedel av befolkningen allerede utviklet antistoffer gjennom kontakt med viruset, noe som betyr at vaksinen var unødvendig for denne delen av befolkningen. Dataene du brukte har ikke vært hemmelige i alle disse årene. Er det riktig at du også er den første som publiserer dette?

Günther: Dette tallet er basert på empiriske data fra laboratoriene. Det er ikke engang resultatet av vår analyse. Jeg fant dataene i en graf på ALM-foreningens nettside. Rundt årsskiftet 2020/2021 var omtrent 25 prosent av antistofftestene positive. Jeg fant referansen til ALM-nettstedet i et brev til redaktøren av nettstedet NachDenkSeiten. Jeg mistenker at jeg var den eneste som systematisk slo opp disse tallene. Nå er de bevart for ettertiden og kan lastes ned som et vedlegg til studien vår.

Rockenfeller: Overvurderingen på 86 prosent av infeksjoner identifisert via PCR-test er et resultat av vår modelljustering. Den positive raten på 25 prosent av alle antistofftester ved utgangen av 2020 er faktiske målte data levert av yrkesforeningen ALM.

Günther: Vi lagret også nettsiden som et vedlegg til studien fordi den opprinnelige siden ikke lenger eksisterer. Den oppgir at Foreningen av akkrediterte laboratorier i medisin (ALM e.V.) har gjennomført «strukturert og standardisert datainnsamling i samarbeid med føderale myndigheter» siden begynnelsen av mars 2020. ALM-foreningen skal visstnok ha skilt ut et aksjeselskap (GmbH) for datainnsamling, som drev prosjektet kalt «Corona Diagnostics Insights». Datainnsamlingen involverte «179 laboratorier landsdekkende fra hele Tyskland», som representerer omtrent «90 prosent av dagens COVID-19-testing på tvers av alle sektorer». Det føderale helsedepartementet, Robert Koch-instituttet (RKI), Landsforeningen for lovpålagte helseforsikringsleger og Landsforeningen for lovpålagte helseforsikringskasser ble eksplisitt nevnt som partnere. Det oppgis også at dataene ble levert til RKI og samlet der. Dette betyr at RKI, Helsedepartementet og de deltakende organisasjonene må ha sett dataene. De var synlige på denne grafiske måten – rå, uten tolkning og uten kommentarer – i en viss periode.

Multipolar: Hvis vi antar – slik du fant ut i studien din – at bare maksimalt én av syv PCR-positive individer faktisk var smittet, hvilken innvirkning har dette på forekomstratene, sykehusinnleggelsene og dødsfallene som telles basert på PCR-tester?

Günther: Som naturforsker vil jeg si at det finnes gode grunner til at ethvert tall knyttet til et COVID-19-tilfelle eller et COVID-19-dødsfall ganske enkelt må deles på syv. Det fantes ingen systematisk studie som for eksempel bekreftet antallet COVID-19-dødsfall mer presist. Ifølge Robert Koch-instituttet (RKI) fantes det bare ett kriterium: en positiv PCR-test. Hvorvidt kliniske symptomer var til stede eller ikke var irrelevant. Juridisk sett var PCR-testen den eneste indikatoren på infeksjon. Dette gjelder også for alle andre epidemiologiske målinger, som for eksempel forekomst eller COVID-19-tilfeller. Dette betyr at alt WHO og andre myndigheter har sagt nå kan reduseres med en faktor på syv.

Rockenfeller: På dette tidspunktet vil jeg gjenta Henle-Koch-postulatene og fremheve forskjellen mellom PCR-tester og antistoffmålinger. Jakob Henle var doktorgradsveileder for Robert Koch, som RKI (Robert Koch-instituttet) er oppkalt etter. Arbeidet deres inspirerte fire kriterier for å diagnostisere en smittsom sykdom. Disse kriteriene er: patogenets tilstedeværelse må identifiseres; det må dyrkes i renkultur; dets evne til å trenge inn og replikere må bestemmes; og antistoffer må påvises. Dette betyr at patogenet ikke bare må være tilstede et sted, og dets spesifikke type må identifiseres tydelig, men det må også bekreftes at patogenet har kommet inn i kroppen og replikerer der for å etablere en smittsom sykdom. Som et ytterligere trinn må kroppen deretter produsere antistoffer – det vil si at den må ha utviklet en respons på patogenets inntreden. Først da kan det kalles en infeksjon.

PCR-testen oppdager bare hvor patogenet befinner seg – nemlig i slimhinnen, inntakspunktet i kroppen. Patogenets evne til å trenge inn og replikere kan bare forsøkes representert ved CT-verdien, ved å doble den oppdagede prøven gjentatte ganger til patogenet er detekterbart. Hvis det bare kreves noen få doblingssykluser, var det en stor mengde virusmateriale til stede. Hvis det trengs mange sykluser, var det antagelig bare en liten mengde materiale til stede, og patogenets evne til å trenge inn var lav. PCR-testen oppdager derfor bare hvor patogenet befinner seg, hva slags patogen det kan være, og hva dens evne til å trenge inn kan være. Den oppdager imidlertid ikke spesielt om kroppen har produsert antistoffer – det vil si om patogenet har penetrert og utløst en infeksjon. Derfor, hvis noen sies å være smittet basert på en positiv PCR-test – slik Christian Drosten gjorde i august 2025 for den parlamentariske undersøkelseskomiteen i Sachsen – så er det en løgn. Han vet dette selv. Fordi han alltid har skrevet i publikasjonene sine at en positiv PCR-test alltid må sammenlignes med en antistofftest for å kunne avgjøre en infeksjon – for eksempel i en publikasjon om MERS-koronaviruset.

Dette er til syvende og sist ironien i koronatiden. Mens definisjonen av smitte i paragraf 2 i smittevernloven forble uendret – den slår fast at en infeksjon foreligger når organismen tar inn et patogen, og det utvikler seg og formerer seg der – ligger den virkelige absurditeten i det faktum at bevis for dette skal gis via en PCR-test. Dette er fastsatt i den nylig tilføide paragraf 22a . Paragraf 2 i denne paragrafen slår fast at tilfriskning fra sykdommen bare kan bevises via en PCR-test. Dette er utrolig.

Günther: Det er intellektuelt inkonsekvent. Antistofftester for virus har eksistert siden 1942. I over 80 år har dette vært standardmetoden for å oppdage en infeksjon. Det blir rett og slett kastet ut av vinduet – og feilaktig også. Paragraf 22a, paragraf 3 i smittevernloven fastsetter bare juridisk fravær av en infeksjon – som skal bevises ved testing. Videre er det bare en PCR-test som er tillatt for å bevise dette fraværet – kodet med uttrykket «direkte deteksjon». Dette er bevisst forvrengning og misvisende fordi det sementerer omvendt bevisbyrde til skade for individet, og dessuten gjør det det med en deteksjonsmetode som – som allerede nevnt – ikke oppdager en infeksjon.

---

Her er de to forskernes vitenskapelige artikkel:

A calibration of nucleic acid (PCR) by antibody (IgG) tests in Germany: the course of SARS-CoV-2 infections estimated

---

Tillegg: Norsk smittevernlovgivning er basert på PCR-testing

«PCR-test har vært gullstandard for å påvise aktiv infeksjon med SARS-CoV-2, da metoden er svært sensitiv og spesifikk».

Positiv PCR-test utløser meldeplikt til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) via MSIS-forskriften, som sikrer overvåking og smittesporing (smittevernloven § 2-3).

Reisende fra områder med karanteneplikt måtte fremvise negativ PCR-test (eller antigen hurtigtest) tatt innen 24–72 timer før ankomst. ( Lovdata .)

Norsk smittevernlovgivning legger altså til grunn en test som er notorisk ubrukelig til å påvise faktisk smitte og som overdriver antall smittede sju ganger.