”Steinalderkosthold” brukes om det våre forgjengere har spist og blitt godt tilpasset opp gjennom vår evolusjonshistorie. Fordi vi er en fleksibel art som har utnyttet nær sagt alle kroker av kloden med unntak av Antarktis, handler dette per definisjon om et vidt spekter av kosthold, alt avhengig av hva som har vært tilgjengelig av pattedyr, fugl, fisk, skalldyr/bløtdyr, nøtter, bær, frukter, grønnsaker, rotknoller, honning og insekter der de har levd.

Av Iver Mysterud, dr.philos. i biologi.

Når en arkeolog i Aftenposten 30. september innvender mot steinalderkosthold at det har vært variasjon i matveien, slår hun inn en dør som har vært vidåpen siden 1980-tallet, da forskere for alvor begynte å studere temaet. Den gangen var utgangspunktet primært det nålevende jegere og sankere spiste, som et bilde på hvordan det med stor sannsynlighet har vært i vår fortid. Å tillegge dem man er uenig med, en mening de ikke har, for så å argumentere mot den, kalles stråmannsargumentasjon. Det er det denne arkeologen gjør.

En evolusjonsbiolog og en antropolog uttaler i samme artikkel det opplagte i at vår art er en såkalt alteter. Vi er med andre ord tilpasningsdyktige og kan livnære oss på et vidt spekter av tilgjengelige matvarer. Samlebetegnelsen ‘steinalderkosthold’ viser her til den maten som våre forgjengere faktisk hadde tilgang på og tilpasset seg gjennom årtusener, og hva de spiste lite eller ikke noe av før jordbruksrevolusjonen og den industrielle tidsalder.

Selv om steinalderkostholdet varierte mellom ulike tidsepoker og geografiske regioner, har et omfattende forskningsmateriale identifisert flere sentrale fellestrekk i fortidens spisemønstre som skiller seg fra et typisk moderne kosthold. Hva stod ikke på menyen til våre forgjengere, men dominerer kosten til mange i dag? Her kan man for eksempel nevne et høyt inntak av hvitt sukker, siktet mel, bordsalt, omega-6-fettsyrer fra raffinerte planteoljer og kunstige tilsetningsstoffer. Slike ingredienser karakteriserer mye av den ultraprosesserte maten, som får stor plass i dagens kostholdsdebatt.

Den nevnte evolusjonsbiologen trakk fram den såkalte ”mistilpasningsteorien” for å forklare begrensninger i menneskets utrustning. Det er et prinsipp for å forklare problemer som kan oppstå når en art skifter miljø raskt. Da kan ulike tilpasninger til det opprinnelige miljøet bli et problem, rett og slett fordi de er mangelfulle i det nye miljøet, inkludert evolusjonært sett nye matvarer. Det er imidlertid skivebom å sette mistilpasningsteorien opp mot de som har vektlagt steinalderkosthold og evolusjon som rettesnor for hva vi bør spise mest og minst av. Mistilpasningsteorien har vært selve hovedpremisset i forskningen tilbake til 1980-tallet for hva vi mennesker antas å være best tilpasset å spise og hvordan vi bør leve (som å bruke kroppene våre variert og fysisk).

I nevnte artikkel innvendes det korrekt, og i likhet med det seriøse forskere innen feltet alltid har påpekt, at det for folk flest er vanskelig å spise nøyaktig slik våre forgjengere gjorde. Det skyldes blant annet at utvalget av og kvaliteten på plantekosten og husdyrproduktene i de fleste dagligvarebutikker skiller seg vesentlig fra det som før var tilgjengelig i naturalhusholdet, hovedsakelig grunnet moderne planteforedling, husdyravl, dyrking av kulturvekster, fôring av husdyr og industriell prosessering. Imidlertid kan alle la seg inspirere av noen fellestrekk fra steinalderkostholdet og bruke mest av de matvaregruppene som våre forgjengere hadde tilgang til, og samtidig spise mindre av eller unngå helt moderne matvarer med mye hvitt sukker, siktet mel, bordsalt, omega-6-fettsyrer og/eller tilsetningsstoffer.

Både forskning og klinisk erfaring har dokumentert at slike endringer gir bedre vektregulering og helse. Mange tåler dessuten ikke spesielle stoffer i flere kornslag og bør følgelig unngå dette. Kun etterkommere etter husdyrholdere (etniske europeere og visse afrikanske stammer) er tilpasset melkesukker (laktose) og kan drikke søtmelk, mens andre bør bruke fermenterte produkter hvor laktosen er nedbrutt. Det den enkelte tåler av evolusjonært sett nye matvarer i et moderne miljø, er et empirisk spørsmål hvor man må prøve seg fram for å finne svar. Et fornuftig sted å begynne for å utforske hva mange med stor sannsynlighet tåler godt, er å fokusere på menneskets naturlige kosthold i et evolusjonært perspektiv og biokulturell evolusjon og tilpasning til nye matvarer som korn og melk.

---

Iver Mysterud (født 1966) er en norsk zoolog som har vært opptatt av å studere mennesket i et evolusjonært perspektiv. Han har utgitt flere bøker innenfor sitt fagområde.

Mysterud er utdannet biolog med hovedfag i zoologi (1992) og har en tverrfaglig doktorgrad om mennesket og evolusjon (2005). Han har gjennom sin yrkeskarriere vært tilknyttet Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Wikipedia.

---

Les også:

Hva kan Darwinismen tilføre medisinen? – Et intervju med Iver Mysterud

Det korte møtet mellom USAs president Donald Trump og hans kinesiske motpart Xi Jinping på Gimhae internasjonale lufthavn i havnebyen Busan i Sør-Korea forrige torsdag. Møtet varte bare 100 minutter, sammenlignet med Trumps forventede tre til fire timer, og det var en tankevekkende påminnelse om at mistilliten mellom de to verdensmaktene fortsatt er dyp. Resultatet av møtet virker mer som en skjør våpenhvile.

M. K. Bhadrakumar.

Beijing er svært bevisst på at Trumps utenrikspolitikk er forvirrende uforutsigbar. Fredag ​​annonserte det kinesiske utenriksdepartementet det planlagte besøket av Russlands statsminister Mikhail Mishustin til Beijing 3. november for å delta på det ordinære møtet mellom de kinesiske og russiske regjeringslederne.

Den kinesiske utenriksdepartementets talsmann Guo Jiakun sa at Mishustin og hans kinesiske vert, statsminister Li Qiang, vil «gjennomgå samarbeidsfremdriften på ulike områder grundig, planlegge neste fase av samarbeidet og utveksle dyptgående synspunkter på spørsmål av felles interesse».

Guo la til: «Vi ser frem til å bruke dette regelmessige møtet mellom de to statsministerne til å styrke den gjensidige tilliten ytterligere, bygge større enighet, utdype samarbeidet og gi ny drivkraft til utviklingen av det omfattende strategiske partnerskapet mellom Kina og Russland for den nye æraen». Mishustin vil helt sikkert møte Xi.

1. november var Russlands første visestatsminister Denis Manturov medformann for den mellomstatlige russisk-kinesiske kommisjonen for investeringssamarbeid i Beijing. Tass rapporterte at den russiske siden har utarbeidet forslag til 27 prosjekter i 18 russiske regioner, inkludert planer om å etablere produksjon av oppløselig masse og viskosefiber i Irkutsk-regionen, opprette et vitenskapelig og klinisk senter for ion-protonterapi i Moskva, og lansere en helårlig containerlinje via Den nordlige sjøruten.

Manturov sa:

«Alt i alt er det viktig at myndighetene og næringslivet i landene våre fortsetter å samle og koordinere sin innsats for å utforske samarbeidsmuligheter på en omfattende måte, samt å utvikle effektive samarbeidsformater som reduserer opportunistiske og geopolitiske risikoer. Jeg er overbevist om at koordinert arbeid vil gjøre det mulig for oss å ta russisk-kinesisk investeringssamarbeid til et nytt nivå».

Enkelt sagt, Russland og Kina er i ferd med å legge siste hånd på verket på et nytt samarbeidsformat for å håndtere deres stadig mer fiendtlige forhold til USA. Likevel tror Trump fortsatt at det er mulig å slå en kile mellom Russland og Kina. Han skrev på Truth Social i dag:

«Mitt G2-møte med president Xi var flott for begge landene våre. Møtet vil føre til evig fred og suksess. Gud velsigne både Kina og USA!»

Men, i tillegg til «G2»-hyperbolen om evig fred, annonserte Trump også på Truth Social at han har beordret Pentagon til å forberede seg på mulige militære aksjoner mot Nigeria – et annet oljerikt land som Venezuela – for å utslette islamistene som angivelig angriper den kristne befolkningen i det «vanærede landet». Kan det være at Trump har vrangforestillinger eller rett og slett er naiv – eller bevisst hengir seg til sofisteri? Det er vanskelig å si.

Trump ga møtet med Xi retorisk 12 av 10. Det store spørsmålet er imidlertid om man kan forvente en varig fred som setter stabile grenser for Kinas forhold til USA.

Guardians diplomatredaktør Patrick Wintour påpekte, med rette, at kjernen i saken her er at:

«Trumps strategiske mål med å starte handelskrigen ikke var formulert – balansen mellom å beskytte tradisjonell amerikansk produksjon, å øremerke moderne teknologibaserte industrier som er kritiske for USAs nasjonale sikkerhet, å straffe kinesisk handelspraksis, eller mer generelt å overmanne Kina som en konkurransetrussel, var utydelig. Gradvis utviklet kampen seg … fra en handelskrig til en geopolitisk styrkeprøve mellom verdens to supermakter, en styrkeprøve som lot hele verden vente på resultatet».

Kina er tydeligvis vinneren. Den harde tilnærmingen lønte seg. Ved ganske enkelt å holde tilbake kjøp av soyabønner og eksport av sjeldne jordartsmetaller fikk Kina lettelser fra amerikanske tollsatser og utsatte mer eksportkontroll.

Dette er faktisk bare en rammeavtale, som kan rakne på et øyeblikks varsel. I bunn og grunn har Trump og Xi blitt enige om å gjenopprette status quo ante (situasjonen slik den var før, red.), der Kina ville utsette de potensielt lammende nye restriksjonene på eksport av sjeldne jordartsmetaller i ett år, og for det andre ville gjenoppta kjøpet av amerikanske soyabønner (et svært viktig problem i statene i Midtvesten, Trumps MAGA-base).

I tillegg gikk Beijing med på å gjøre mer for å kontrollere eksporten av forløperkjemikalier som brukes til å lage fentanyl, det syntetiske opioidet som har utløst en krise med overdosedødsfall i Nord-Amerika.  Til gjengjeld gikk Trump med på å halvere avgiften på 20%, noe som reduserte gjennomsnittet av amerikanske tollsatser til 45% og suspenderte også utvidede restriksjoner på eksportkontroll over tusenvis av kinesiske selskaper.

På den annen side gikk Trump med på å lette på lisenssøknadene for forsendelser av Nvidias kunstig intelligens-brikker til Kina – en betydelig endring. Faktisk er Nvidia, hvis verdi anslås å overstige Storbritannias BNP, allerede i samtaler med Beijing.

I mellomtiden holder Kina fast ved de to viktigste stridspunktene i det kinesiske firmaet ByteDances foreslåtte salg av TikTok America – størrelsen på ByteDances fortsatte eierandel og kontroll over algoritmen. Det er verdt å merke seg at Trump, i et bemerkelsesverdig avvik, ikke tok opp Taiwan-spørsmålet, som har vært et kontroversielt tema i utvekslinger på høyt nivå mellom USA og Kina de siste årene.

Det er tilstrekkelig å si at møtet i Beijing har vært et sannhetens øyeblikk for USA som har forstått grensene for sin innflytelse og sårbarheter. Washington undervurderte Kinas standhaftighet og motstandskraft, og suksessen med å omdirigere eksport til USA til andre, hovedsakelig asiatiske markeder. Fakta taler for seg selv. Trender viser at Kinas handelsoverskudd sannsynligvis vil bli større enn fjorårets, Kinas aksjemarked har steget med 34% i dollar. Tvert imot, de tolldrevne inflasjonstallene nådde det politisk uakseptable tallet på 3% i USA.

Kina viste uten tvil at landets marked for soyabønner på 12 milliarder dollar er kritisk for amerikanske landbruksinteresser i Midtvesten, og et potensielt eksplosivt spørsmål for Trump politisk. På samme måte handlet det amerikanske handelsdepartementet smart ved å innføre en regelendring i september for å legge til, ifølge noen beretninger, rundt 10.000 kinesiske firmaer på Washingtons liste over sanksjonerte selskaper. Beijing gjengjeldte massivt ved å utvide omfanget av eksportkontrollen av sjeldne jordarter, noe som ville ha en lammende effekt på USAs høyteknologiske produksjon, inkludert biler, batterier og militært utstyr, som F-35 stealth-jagerfly eller avanserte missiler.

Ifølge noen beretninger overbeviste den amerikanske finansministeren, Scott Bessent, sjokkert over den nære stupet, Trump om at prisen for konfrontasjon med Kina viste seg å være for høy, og ledet de to sidene til den ansiktreddende tilbaketrekningen forrige uke. BBC bemerket sarkastisk: «Kina har innsett grepet de har på USA og resten av verden. Hvor mye er de villige til å gi fra seg?»

Det er verdt å merke seg at Beijing holdt tilbake kunngjøringen fra utenriksdepartementet om møtet i Busan til bare noen få timer før arrangementet skulle begynne.

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.

Men sannheten har dårlige kår i Norge når Norge er i krig. Og det har Norge vært siden 1999, da Norge var med på den ulovlige krigen mot Jugoslavia.

Lars Birkelund.

Ta begrepet proxykrig eller stedfortrederkrig. Det var tidligere en helt ukontroversiell betegnelse som særlig ble brukt om kriger under den kalde krigen. Wikipedia:

«En stedfortrederkrig (engelsk: proxy war eller war by proxy) er en krig som offisielt utkjempes mellom to parter, men hvor hver av disse partene er alliert med eller støttet av andre, større makter, og der det egentlige målet med krigen først og fremst er å flytte maktbalansen mellom stormaktene» . https://no.wikipedia.org/wiki/Stedfortrederkrig

Men de siste åra har begrepet blitt tabu og det skyldes krigen om Ukraina, altså ikke krigen i Ukraina. Det eneste som har vært lovlig å si siden 2022 er at det er en krig mellom Russland og Ukraina og at kun Russland har skylda for den. Hvis man sier noe annet er man «putinist», eller det som verre er, sjøl om det er helt innlysende at krigen er nettopp en proxykrig, først og fremst fordi USA/NATO/EU bruker marionetter i Ukraina mot Russland. Moskva får svært lite hjelp sammenlignet med Kiev.

Krigen er naturligvis også en krig mellom Russland og Ukraina, samt at den til å begynne med var mest en borgerkrig. Eller en borgerproxykrig, da NATO støtta sine og Russland støtta sine. Jfr. min artikkel «Under lupen: Dagsrevyens Ukraina-dekning 2013/14»:

Krigen er i dag kanskje mest av alt en krig om verdensordenen. Men det er det heller ikke lovlig å si. Eller: det er i hvert fall ikke lovlig å si at det er derfor Norge er med på den, i et siste desperat forsøk på å beholde en verdensorden dominert av vestlige kolonimakter.

Mer om proxykriger:

« Under den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen, var ikke landene i direkte væpnet konflikt, blant annet fordi det kunne få katastrofale konsekvenser, og de unngikk å sende egne styrker til motpartens interesseområder. I stedet førte de stedfortrederkrig mot hverandre ved blant annet å støtte regimer og opprørsbevegelser i Afrika (blant annet Angola), Latin-Amerika (blant annet Nicaragua) og Asia.

I Øst- og Sørøst-Asia støttet USA antikommunistiske regimer, og bekjempet venstreorienterte bevegelser. I Kina og Vietnam støttet USA den tapende parten. I Latin-Amerika hadde USA betydelig innflytelse gjennom stedfortredere. Under Den afghansk-sovjetiske krig, var den sunni-islamske motstandsbevegelsen USAs stedfortredere, mens Irak var USAs stedfortreder under Iran–Irak-krigen».

I desember 2016 lovte USA-senatorene John McCain og Lindsey Graham full støtte til Ukrainas krig mot Russland. «Deres kamp er vår kamp». «Det er på tide at de (Russland) betaler en høyere pris». «Jeg tror dere vil vinne, jeg er overbevist om at dere vil vinne». «Vi vil gjøre alt vi kan for at dere skal vinne». https://www.youtube.com/watch?v=AAoglg735I8

Det finnes mye mer, som Alexey Arestovich, Zelenskys rådgiver i 2019: «Vår pris for å bli med i NATO er en fullskala krig med Russland» (fra 7:46):

Boris Johnson var Storbritannias statsminister 2019-2022. I november i fjor sa han: «La oss innse det: Vi fører en stedfortrederkrig! Vi fører en stedfortrederkrig, men vi gir ikke våre stedfortredere muligheten til å gjøre jobben, og i årevis nå har vi tillatt dem å slåss med én hånd bundet bak ryggen»:

Jens Stoltenberg har heller ikke lagt skjul på at han i sin tid som NATOs generalsekretær gjorde sitt for å overbevise Zelensky om å fortsette å krige, med løfter om støtte så lenge det er nødvendig. Nå er han finansminister i Norge, men jobber for det samme.

Det er likevel ikke en proxykrig, påstår «redaktørstyrte» norske medier og politikere.

VI ble tipset om denne artikkelen i Dagens Medisin , og vil trekke den frem selv om den er fra 2022. Årsaken er at den passer inn i det bildet jeg i gjentakende frekvens prøver å dokumentere så godt det lar seg gjøre.

Av Terje Hansen , Foreningen lov og helse.

5. november 2025

La meg gi noen uttrekk fra artikkelen, la meg starte med noe som ikke blir hovedfokus i gjennomgangen:

(…) mens dødeligheten for luftveissykdommer som for eksempel influensa og lungebetennelse har vært på bunnivå i begge pandemiårene.

Vi må aldri glemme dette fenomenet – det at inntoget av luftveissykdommen Covid-19 angivelig førte til reduksjon i andre luftveissykdommer. Dette fenomenet gir vel neppe noen medisinsk mening, at virus er som levende mennesker å regne hvor det ene viruset klarer å albue seg frem og skyve de andre til siden, eller sågar helt vekk – at Covid-19-viruset står klar med balltre og jager vekk influensaviruset som prøver seg på å entre inn i kroppen osv. Derimot må dette være et statistisk fenomen, som handler om testingen, hva testingen egentlig leter etter, og hvordan sykdommer kategoriseres o. l.

Videre, ekspertene er overrasket over at dødeligheten over hjerte- og karsykdommer pussig nok økte i 2021:

(Faksimile fra dagensmedisin.no)

Man er altså overrasket (eller baffled, på engelsk). Videre, den farligste varianten av viruset traff oss jo som en slegge i 2020, men:

Økningen (i 2021, red.) er i sterk kontrast til 2020 da det ble registrert lavere hjertedødelighet enn noen gang tidligere.

Hvis man skal indikere noe om årsaken til hjertedødeligheten som så kom i 2021:

Raknes uttaler at Dødelighetstallene i seg selv ikke kan gi svar på hva som er årsaken til at hjerte- og karsykdommer øker i det andre pandemiåret. Men sier at man ikke kan utelukke at koronasykdom eller at utilsiktede negative effekter av pandemitiltak kan ha bidratt til økt dødelighet av iskemisk hjertesykdom som hjerteinfarkt.

Jeg liker grafer fordi det visuelle er ofte virkningsfullt:

(Grafen fra dagensmedisin.no hvor jeg har lagt inn to blå piler)

De to pilene jeg har lagt inn er for året 2020, som ifølge tall og graf er normalår, eller faktisk rekordlavt.

Resoneringskjeden

Fagpersoner som skal ivareta vår helse og ve og vel ifølge den offisielle «Statsdoktrinen» i Norge resonnerer stadig vekk slik:

1. Året 2020 kom det en pandemi (med et virus som var veldig farlig selv om ingen tall indikerer det),
2. Året 2021 kommer det mildere varianter av viruset,
3. Året 2021 ble det innført en svært eksperimentell vaksine som alle ble presset til å ta,
4. Det blir dokumentert at vaksinene fører til hjertesykdom, hjerteskader og hjertedød,
5. Tallene for hjertesykdom, hjerteskader og hjertedød spretter i været etter at man har rullet ut vaksinen,
6. Konklusjon : man er enten dypt forbløffet (eller «baffled) over økning i hjertesykdom, hjerteskader og hjertedød, eller så vet man svaret: det må være viruset.

2 + 2 er stadig vekk 267,56`\&&%32¤1.

Selv om mange mennesker har dødd av vaksinen finnes det en meme som er udødelig, om de stadig vekk sjokkerte medisinske ekspertene:

Kommentar til memen : memen virker litt stygg da den hentyder at alle leger og helsepersonell er korrupte. Det er de naturligvis ikke. Det meste av korrupsjonen må sees på som systemisk og ikke direkte på individnivå. Omtrent hele systemet er i dag fullstendig rigget, kjøpt og betalt, av bransjen som tjener penger på at vi er mest mulig syke. Dermed er helsesystemet korrupt på det systemiske plan, og på den måten er memen også svært treffende; som allegori for bransjen og ikke nødvendigvis individet. På individnivå må man inn i andre forklaringsmodeller; kognitiv krigføring av sofistikert art, men det skal jeg ikke gå videre på her. Helsevesenet er en av verste største kommersielle virksomheter, noe som påpekes for eksempel her .

---

Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.

Mens USA gjør en armada klar til å angripe Venezuela er det klart at både Kina og Russland har gitt landet omfattende våpenhjelp, Iran også faktisk.

Russland har vært Venezuelas desidert viktigste våpenleverandør og har vært det siden Hugo Chávez’ tid (2005–2013). I praksis betyr det at nesten hele Venezuelas moderne forsvar – fra håndvåpen til jagerfly og luftvern – er russisk. Her er en oversikt over omfanget, basert på åpne kilder (SIPRI, amerikanske etterretningsrapporter, russiske uttalelser og nyhetslekkasjer).

China Global South Project har en analyse av Russlands rolle i Venezuelas militære styrker og peker på at Russland med dette skaffer seg en framskutt posisjon i forhold til USA på den vestlige halvkula. Totalverdien av Russlands våpensalg skal være 12–14,5 milliarder dollar.

Første nestleder i Dumaens forsvarskomité, Alexei Zhuravlev, sa 4. november 2025 til Gazeta.ru:

«Vi leverer nesten hele spekteret – fra håndvåpen til fly. Volum og nøyaktige typer er hemmeligstemplet, så amerikanerne kan få seg en overraskelse».

Friske leveranser (oktober/november 2025):

Il-76-fly har fraktet Pantsir-S1 (kortrekkevidde) og Buk-M2E (mellomrekkevidde) luftvern til Caracas.

Russiske teknikere er på plass for opplæring og vedlikehold.

Zhuravlev åpner for å sende Oreshnik (hypersonisk ballistisk missil) eller Kalibr kryssermissiler «uten hindringer».

Kina tar over

Kina har levert våpen til Venezuela – og det i betydelig grad. Beijing var lenge nummer 2 etter Russland, og i perioder (2017–2021) overtok de som største leverandør da Russland slet med egne probleblemer.

Verdi: Over 4 milliarder USD i kontrakter og leveranser.

Andel av Venezuelas import: 16–25% av alle større våpen siden 2010 (SIPRI TIV).

85% av Kinas våpensalg til Latin-Amerika har gått til Venezuela.

US Navy har 3 destroyere + 4 000 marinesoldater i Karibia. Maduro svarer med:

• Nye russiske missiler.
• Kinesiske radarer på vei.
• Iranske droner i bestilling.

Hvis USA virkelig går til angrep på Venezuela får vi enda en krig der stormaktene kjemper mot hverandre via stedfortreder og den første krigen av det slaget i nyere tid på den vestlige halvkula.

Kina advarer USA mot å angripe Venezuela:

I disse tider fortelles det i et rasende tempo av media og andre institusjoner at « pandemien har ført til sykdom og økt sykefravær» osv. Men nøyaktig hvilket element av pandemien har i så fall ført til dette? Uten unntak spinnes fortellingen rundt at årsaken må være viruset, enten det sies rett ut eller det hintes på alle måter dithen, aldri (og da mener jeg bokstavelig talt aldri) nevnes de skadelige ikke-farmasøytiske tiltakene innført i pandemien eller den skadelige vaksinen. Vi har altså en enorm elefant trampene rundt midt i stua.

Av Terje Hansen , Foreningen lov og helse.

3. november 2025

NRK har en lang løpende rekke av slike artikler, én av dem omtalte vi nylig , hvor NAV-delen av dette fikk mest oppmerksomhet av oss (hvorfor NAV fikk mest fokus kan du lese om her ). I nevnte artikkel fra NRK får også Margrethe Ek, tillitsvalgt på Drammen sykehus, uttale seg hvor den samme fortellingen går igjen:

Ek mener årsaken er sammensatt, og peker på sykepleiermangel, sykere pasienter, og høy slitasje på de ansatte under de første pandemiårene. Men noe skjedde da koronaviruset meldte sin ankomst, mener Ek. – Jeg tror selve viruset er en utløsende faktor. Hva det gjør med immunforsvaret vårt og senvirkninger av det, forteller hun.

Den vanlige visa altså – hva viruset gjør med immunforsvaret – og ikke et ord om hva vaksinen gjør med immunforsvaret. Men det som også er interessant er at hun legger til flere andre faktorer, sykepleiermangel, sykere pasienter og høy slitasje på de ansatte de første årene pandemien. Med disse faktorene sammen med et farlig virus skulle vel sykefraværsbelastningen ha vært skyhøyt det første året av pandemien?

Sykefraværstallene fra Drammen sykehus

Vi har fått innsyn i sykefraværstallene fra Drammen sykehus. En av fagpersonene på statistikk tilknyttet oss har sett på dette og satt sammen en tabell og graf med medfølgende kommentarer. Først har det blitt laget en tabell over den sentrale sesongperioden september-februar , altså perioden som vanligvis er mest belastet med luftveissykdom gjennom året:

(Tabell 1)

I tabellen over ser vi at det blir røde tall allerede i perioden sept. 2020 – febr. 2021 (26 %), jeg skal komme med en liten tilleggskommentar til dette lenger ned.

Her er graf over hele perioden vi har fått tall for – 2018-2025:

(Graf sykefravær Drammen sykehus 2018-2025)

Vår fagperson har medfølgende kommentarer til tallene som gjelder nevnte tidsperiode januar 2018- september 2025:

• Langtidssykefravær er nokså stabilt – en god indikator på at vi har med et troverdig datasett å gjøre (fordi langtidssykefravær forventes å være stabilt).
• Vi ser et sesongmessig mønster med økt sykefravær i vinterhalvåret og lavest sykefravær i juli-måned. Maksimalt sykefravær er typisk nådd enten i desember, januar eller februar (som oftest i februar).
• Med unntak av årene 2021 og 2022 ser vi aldri topper i september-februar-perioden som overstiger gjennomsnittet av denne perioden med mer enn 8-13 %. Vintertoppene i starten av 2021 og 2022 overstiger sesonggjennomsnittet med hhv. 26% og 31 % (sykefravær totalt). Se Tabell 1.
• Unntatt 2020 ser vi aldri topper i mars-måned. Mars-toppen 2020 med et totalt sykefravær på 11,7 % overstiger sep-feb-gjennomsnittet med 64 %. Perioden sep-feb 2019-2020 er ellers normalt, med maks-sykefravær i februar 2020 som ligger kun 7,7 % over gjennomsnittet for denne perioden (Tabell 1).

Vår fagperson er også veldig tydelig på at man utfra tallene ikke kan konkludere verken med virus eller vaksine som årsak, for å prøve å si noe om dette må man blant annet legge inn tall også for slike parametere. I tillegg er det jo en rekke klare indikasjoner på at vaksinen faktisk fører til sykdommen den hevdes å hjelpe mot, noe som gjør at bildet blir svært komplekst.

Men det slår meg også stadig når jeg ser på slike tall og grafer – det er nesten aldri tegn på at de alvorlige problemene den såkalte pandemien hevdes å ha skapt inntrer før i 2021, og gjerne siste halvdel, og denne trenden ser vi også i disse tallene i betydelig grad. Likevel er etablissementets narrativ fullstendig entydig og segmentert.

Min tilleggskommenta r til perioden sept. 2020-febr. 2021 : det er som vist lenger opp røde tall også for perioden sept. 2020 – febr. 2021 (26 %) i tabell 1, og mange vil nok da tenke at mine gjentatte påstander og dokumentasjon om normalt sykdomsbilde i 2020 har fått seg en solid ripe i lakken. Men hvis man ser i grafen over som viser tallene månedsvis ser man at månedene sept.-okt.-nov.-des. 2020 er helt normale, mens det i jan.-febr. 2021 blir utslag. Det er altså disse to månedene i starten av 2021 som gir utslaget på 26 % avvik fra snittet.

En annen interessant observasjon er at det faktisk var rekordhøyt sykefravær akkurat i mars 2020. Midt i et utbrudd av en påstått pandemi var det rekordhøyt sykefravær en kort periode på sykehuset, dette må vel ha skapt kaos og krise på sykehuset? Tillitsvalgte Ek fra Drammen sykehus lister som nevnt opp en rekke samfaktorer som skal ha vært i sving de første årene av pandemien og som ifølge narrativet må være årsaken til økt sykefraværstall (virus, syke pasienter, sykepleiermangel, høy slitasje). Disse ser vi ikke spor av i tallene for 2020 ellers, men kan det være at vi ser dette i sving akkurat i mars 2020? Min innstilling er at dette er nesten umulig på dette tidspunktet, og at dette må være utslag av andre faktorer, så som bemanningspolitikk eller andre endringer som ble innført, uten at jeg vet dette sikkert. Vi tar gjerne i mot tips på akkurat dette.

---

Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.

En lang rekke datasentre er ulovlig oppført – det er konsekvensen av en fersk avgjørelse fra Høyesterett.

Øyvind Andresen.

I april 2025 fastslo Borgarting Lagmannsrett at datasentre ikke kan regnes som industri. Nå er dommen rettskraftig, noe som innebærer at flere eksisterende datasentre er ulovlig bygget, og at nye datasentre ikke kan etableres på tomter regulert til industriformål.

Bakgrunnen for dommen var som følger: En utbygger planla å etablere et datasenter på en tomt i Hadsel kommune i Nordland, som var regulert til industriformål. Kommunen nektet prosjektet, med henvisning til at tomten var regulert til industri, og mente at datasentre ikke inngikk i denne kategorien. Kommunen fikk støtte fra Statsforvalteren, og den private aktøren valgte å gå til sak mot staten.

Staten argumenterte med at datasentre ikke innebærer produksjon av varer, og derfor ikke kan klassifiseres som industri i arealplanleggingen. Etter å ha tapt saken, anket de private aktørene til Høyesterett, men ankeutvalget besluttet nylig å ikke behandle saken. Dermed er dommen fra Borgarting Lagmannsrett rettskraftig.

Konsekvensen er at datasentre, som i realiteten fungerer som store lagre for data, ikke kan defineres som fabrikker for produksjon av varer. Dette innebærer at eksisterende datasentre, som er bygget på tomter regulert til industriformål, kan være ulovlige. Selv om det antageligvis ikke vil få konsekvenser for de som allerede er bygget, kan det stoppe etableringen av nye datasentre på slike områder.

Når datasentre markedsføres som en «ny type industri», er dette misvisende – de opererer under falskt flagg. De som kjemper i mot etablering av kraftkrevende og naturødeleggende dataentre i sitt nærområde, bør derfor være oppmerksomme på dette.På områder som er avsatt til industri, skal det ikke bygges datasentre..

Kilde: Advokatene Øystein Nore Nyhus og Astrid Breistein Dovland: «Unødvendig usikkerhet for datasentre».   Dagens Næringsliv 30/10-25.

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Øyvind Andresen.

Bovaer-skandalen i Danmark: Kyr kollapser og må avlives.

Kjetil Tveit.

Danske bønder melder om syke dyr etter at de ble pålagt å bruke fôrtilsetningen Bovaer, et enzymhemmerstoff som skulle redusere metanproduksjonen i vommen – altså klimagasspromp.

Endelig har danske storaviser begynt å skrive om det. De norske konsernmediene er fortsatt tause.

Nå ser vi resultatet: sykdom, kollapser og avlivning.

Likevel sier produsenten DSM-Firmenich og EFSA (EU’s næringsmiddelmyndighet) at alt er «trygt og effektivt». Hvor mange ganger har vi hørt den formuleringen før?

Det teknokratiske sinnelaget

Det teknokratiske sinnelaget – gudssyndromet – er preget av hybris – den grenseløse troen på at man kan designe naturen på nytt, uten å forstå dens kompleksitet.

Det handler om et makt- og kontrollprosjekt forkledd som «vitenskap», der empiri og erfaring underordnes modeller og data.

Og når det går galt, snur de bevisbyrden:

Det er ikke produsenten som må bevise at stoffet er ufarlig. Det er du – bonden, forskeren, eller forbrukeren – som må bevise at det er farlig.

Mens kyrne dør, menneskene blir syke, og byråkratene skriver rapporter om «usikker sammenheng».

Vi har sett det før

Margarin-eventyret var en gang en «vitenskapelig revolusjon».

Man hydrogeniserte billige frøoljer og oppfant nye fettmolekyler — transfett — som kunne etterligne smør. I flere tiår fikk hele befolkningen beskjed om at smør var farlig og margarin var sunt.

Resultatet? Transfett viste seg å være giftig og er nå forbudt.

Men i mellomtiden hadde millioner utviklet kreft, hjerte- og karsykdommer, m.fl.

Nå spiser vi igjen nye, kunstige fettmolekyler i margarinen — og ingen vet hvor mange tiår det tar før også de blir avslørt som giftige.

Det samme mantraet

Vi så det igjen under covid-19:

Man hurtig-lanserte et eksperimentelt produkt som ved gensekvenser fikk celler i hele kroppen til å produsere betennelsesfremmende spikeproteiner på ubestemt tid — og kalte det trygt og effektiv!

Man fikk ikke stille spørsmål. Man måtte «stole på vitenskapen» – som om Vitenskapen var en ny Gud, ikke en metode.

Empiri, observasjon og erfaring ble stemplet som «konspirasjon».

Dette er selve kjernen i det teknokratiske sinnelaget:

Tut og kjør.

Sannheten får vi vite etterpå – når det er for sent.

Når vi reduserer naturen til et laboratorieprosjekt og mennesket til en variabel i et klimaregnskap, mister vi respekten for liv.

Bovaer-skandalen er ikke bare en dansk sak. Det er en advarsel til oss alle: om hva som skjer når politikere, byråkrater og selskaper deler seng under dekke av «vitenskap» — og når naturen, dyrene og menneskene blir forsøkskaniner i det grønne eksperimentet.

Når illusjonen sprekker, kommer de samme ordene: «Dette kunne ingen forutse.»

Men det kunne vi. Vi sa det. Og vi ble kalt stygge ting.

---

Se også:

TV 2 Nyheder :

“Køer kollapser, siger landmænd og mistænker lovpligtigt foderstof”

1. Oktober 2025:
   Flere landmænd melder om køer, der kollapser, får feber, diarré eller må aflives. Formand Kjartan Poulsen fra Landsforeningen af Danske Mælkeproducenter siger: “Vi har så mange folk, der ringer og er ulykkelige over det, der sker i deres besætninger”.

Dansk Veterinærtidsskrift
“Brugen af Bovaer til malkekøer møder kritik”.
Januar 2025
Dyrlæger og Dyrenes Beskyttelse advarer om usikkerhed for køernes velfærd og fordøjelse.

Politiken (4. nov. 2025):

“Alternativet vil have stoppet foderstof til køer efter mistrivsel”
Her skriver Politiken direkte:

«Flere mælkeproducenter er begyndt at berette om køer, der mistrives efter at have fået fodertilsætningsstoffet Bovaer».
Franciska Rosenkilde (Alternativet) kræver øjeblikkeligt stop og samråd med ministeren.

Oppfølger samme dag:
“Minister følger køers mulige mistrivsel fra fodertilsætning tæt”.
Landbrugsminister Jacob Jensen (V) siger:

«Nogle landmænd beretter i øjeblikket om udfordringer i forbindelse med brug af Bovaer. Det tager jeg meget alvorligt».

Berlingske:

Alternativet vil have stoppet foderstof til køer efter mistrivsel.

Når Fagforbundet og LO nå går til kamp mot Høyre-styrte kommuner for å stoppe privatisering av sykehjem, peker de i feil retning. For den største kommersialiseringen av norsk velferd skjedde ikke i kommunene – den ble innført av Arbeiderpartiet selv.

Av Arnt Remy Åvik-Langstrand.

Da helseforetaksmodellen kom i 2002, ble velferden gjort til butikk, og pasienten til en budsjettpost.

Foretaksmodellen – da helsevesenet ble butikk

I 2002 omdannet Arbeiderpartiet sykehusene til «foretak» – med egne styrer, direktører og budsjetter. Helsevesenet skulle «drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper».

Dermed ble selve grunnpilaren i norsk velferd snudd på hodet.

Pasienten ble et tall.

Omsorg ble et regnestykke.

Og helse ble en forretningsmodell.

«Effektivitet ble slagordet. Men resultatet ble byråkrati, direktørbonuser og mindre tid til pasientene».

Riksrevisjonen (Dokument 3:4 (2024)) viser at administrasjonskostnadene i helseforetakene har økt med over 60 % siden 2003, mens antallet pleiere per pasient har falt. Direktørlønninger over to millioner kroner er blitt normen.

Når Fagforbundet roper «nei til butikk», burde de kanskje først rydde opp i butikken de selv har vært med å bygge.

To systemer – samme feil

I dag har Norge to parallelle systemer, begge bygget på den samme markedslogikken:

Kommunene drives som bedrifter under påstått konkurranse.

Sykehusene drives som bedrifter under påstått statlig eierskap.

Resultatet er det samme: mer byråkrati, mindre tid til mennesker.

Når helsearbeidere forteller at de bruker mer tid på rapportering enn på pleie, er det ikke fordi de er late – men fordi systemet har gjort omsorg til målstyring.

Statsansatte – ikke systemansatte

En hjemmesykepleier i Vefsn skal ikke ha lavere lønn og svakere pensjon enn en kollega på et statlig sykehus.

En helsefagarbeider i Bodø skal ikke miste AFP fordi kommunen bytter leverandør.

Hvis likeverd skal være mer enn et ord, må alle i helse og omsorg ha statlig arbeidsgiver.

SSB (tabell 11422, 2024) viser at en helsefagarbeider i kommunal sektor tjener i snitt 15 % mindre enn i spesialisthelsetjenesten.

Det er urettferdig, ineffektivt – og ødeleggende for rekrutteringen.

Lik lønn for likt arbeid. Én arbeidsgiver. Én nasjonal standard.

Byråkratiet vokser – pleierne forsvinner

Foretakene har i dag over 20 000 administrative stillinger, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet (2024).

Samtidig mangler pleie- og omsorgssektoren flere tusen fagfolk.

NRK (2024) dokumenterte at helseforetakene brukte 1,6 milliarder kroner på vikarbyråer – i et system som skulle «øke effektiviteten».

Riksrevisjonen anslår at en effektivisering på bare 5% i foretakene ville frigjort 5 milliarder kroner – nok til 10.000 årsverk i pleie og omsorg.

Pengene havner ikke hos pasientene. De havner i regnearkene.

Ideologi forkledd som ansvar

Når LO-lederen sier at «barnehager og sykehjem ikke skal være butikk», har hun rett i prinsippet – men bommer i praksis.

For Arbeiderpartiets egne regjeringer har i over tjue år latt helsevesenet fungere som nettopp det: butikk.

Foretaksmodellen ble solgt som «modernisering», men endte som konsernorganisering.

At Høyre-kommuner i tillegg konkurranseutsetter deler av renhold og pleie, er bare et symptom.

Sykdommen sitter i systemet.

Et nasjonalt helse- og omsorgsverk

Norge trenger en ny helsereform – ikke flere direktører.

Etabler et Nasjonalt helse- og omsorgsverk der alle ansatte omfattes av statsansattes lønns- og pensjonsvilkår.

Der kvalitet måles i menneskelighet, ikke i styringsmål.

Der fagfolk får tid – og eldre får verdighet.

Dette krever mot. Og det krever at LO våger å ta oppgjør med egne partnere, ikke bare med Høyre.

Fellesskap handler om mer enn eierskap

Eierskap alene garanterer ingenting.

Offentlig drift kan være like kynisk som privat drift dersom styringsprinsippene er de samme.

Fellesskap handler om hvem man tjener – ikke hvem som eier.

Når byråkratiet tjener seg selv, er velferden allerede privatisert – bare uten innsyn.

Konklusjon

Privatisering i kommunene er ikke hovedproblemet.

Det er kommersialiseringen av hele offentlig sektor.

Den som vil redde velferden, må våge å si det som er upopulært:

Alle innen helse og eldreomsorg bør være statsansatte – med statens lønn, rettigheter og trygghet.

Alt annet er bare en annen form for butikk.

Kilder

1. Riksrevisjonen, Dokument 3:4 (2024) – «Styring og ressursbruk i helseforetakene».

2. Statistisk sentralbyrå (SSB), Tabell 11422 (2024) – Lønn etter sektor og yrke.

3. NRK (2024) – «Helseforetakene brukte 1,6 milliarder på vikarer».

4. Fafo-rapport 2022:09 – «Konkurranseutsetting i kommunesektoren».

5. OECD Health Statistics (2023) – «Comparative governance structures in healthcare».

---