Tidligere toppsjef i investeringsbank Catherine Austin Fitts: «Digital ID som blir koblet til AI og CBDC-er – gjør det mulig for myndighetene å overvåke og kontrollere alle aspekter av menneskelig atferd».

(CBDC er digitale sentralbankpenger.)

«Hvis jeg kan spore deg nøye – hvor du skal og hva du gjør – og jeg kan gi deg programmerbare penger, som kan slås av og på, så kan jeg begynne å bruke AI og overvåkingssystemer og algoritmer for å i bunn og grunn administrere og kontrollere atferden din».

«Så hvis jeg vil at du skal bo i en 15 minutters by, vil ikke pengene dine fungere lenger enn de 15 minuttene med mindre du gjør som jeg sier».

«Så det vi snakker om … er å bygge et system som lar deg bli [overvåket] og sporet, og som lar deg slå av og på pengene dine, eller gi deg insentiver eller straffe deg på en rekke måter med pengene dine, som kan integreres med din oppførsel».

«Når du integrerer [AI] med en digital ID og programmerbare penger, snakker du om full kontroll».

Hvis du ikke får vaksinen din denne måneden, kommer de til å sperre utbetalingen din.

«Hvis disse karene får et 100 % digitalt system med en digital ID og programmerbare penger, gjett hva?»

«Hvis du ikke får vaksinen din denne måneden, kommer de til å sperre betalingen din».

«Hvis du ikke transkjønner barnet ditt, vil de sperre pengene dine».

«De kommer til å diktere alle helse- og matreglene dine for deg».

Catherine Austin Fitts , f. 1950, var tidligere administrerende direktør i investeringsbanken Dillon, Read & Co. Under administrasjonen til George H. W. Bush var viseminister for boligpolitikk og byutviklling. Fitts har gjort et omfattende arbeid for å avsløre offentlig svindel:

«MSU scholars find $21 trillion in unauthorized government spending; Defense Department to conduct first-ever audit» . msu.edu . Michigan State University .

Partier på både rødgrønn og blå side sier ja til at Norge stiller som garantist for et gigantisk EU-lån til Ukraina.

Lars Birkelund.

«Flere partier gir tommel opp for at Norge stiller som garantist for Ukraina-lån. Både fra SV – Sosialistisk Venstreparti , Rødt og Miljøpartiet De Grønne – MDG er svaret positivt:

– Dette er helt åpenbart noe vi stiller oss bak, sier MDG-leder Arild Hermstad til NTB.

– Vi stoler på at regjeringen gjør gode vurderinger av rollen som garantist, sier SV-leder Kirsti Bergstø .

– Vi er åpne for å undersøke mulighetene for at Norge bidrar til at Ukraina får et slags forskudd på slik erstatning ved å stille som garantist for en andel av lånet sammen med resten av Europa, sier utenrikspolitisk talsperson for Rødt, Bjørnar Moxnes. Venstre -leder Guri Melby har allerede gitt helhjertet støtte til forslaget».

Dette dreier seg om 1) at EU stjeler Russlands penger – 140 milliarder euro, om lag 1600 milliarder kroner 2) at både Regjeringen (Norge) , Stortinget og nevnte partier/politikere syns det er i orden. 3) at de skal bruke våre penger til å garantere i tilfelle det går skeis, noe det sannsynligvis vil.

Finnes det ingen ting norske politikere ikke er villige til å gjøre for det korrupte halvfascistiske regimet i Kiev, som har sabotert alle muligheter for fred siden 2014?

Det skal riktignok sies at Z har vært nær ved å gjøre en avtale med Russland flere ganger. Men da har norske vestlige politikere presset ham til å krige videre. Jens Stoltenberg sa sjøl at han oppmuntret Z til å krige videre.

Jo, det finnes en ting de ikke er villig til å gjøre for Z, nemlig å verve seg og sine som soldater for ham. De er heller ikke villig til å bruke egne penger, kun våre. Det verste for Norge og nordmenn er likevel at de setter Norges sikkerhet i fare med denne politikken, som faktisk går ut på å drepe russere.

Les: Flere partier gir tommel opp for at Norge stiller som garantist for Ukraina-lån: – En selvfølge

---

Dette innlegget er sakset fra Facebook-sida til Lars Birkelund.

---

Mer om garantien til Ukraina:

Planen er å gi Ukraina et rentefritt lån på 140 milliarder euro, drøyt 1600 milliarder kroner. I utgangspunktet skal midlene sikres ved russike midler som er frosset i Europa, i stor grad i Belgia, i finansinstitusjonen Euroclear.

Men Belgia ønsker ikke å stå alene, og risikere eventuell senere rettsforfølgelse fra russisk side.

Men det kan føre til at kredittverdigheten til gjeldstyngede land som Frankrike faller ytterligere.

De norske økonomene Håvard Halland og Knut Anton Mork mener nå at Norge kan påta seg risikoen for Ukraina-lånet.

– Selv om Norge ikke er EU-medlem, kan vi spille en avgjørende rolle, skriver de to i en kronikk på nettstedet Project Syndicate .

Oljefondet gir oss muligheten til å sørge for at krigen vedvarer.

– For en deilig idé, sier Frederiksen.

Til den danske avisa Politiken sier Halland og Mork at Norge har en moralsk forpliktelse til å stille som garantist.

– Selv om støtten til Ukraina økte nylig, er det fortsatt bare en brøkdel av Norges krigsprofitt, sier de og viser til at Norge har tjent over 800 milliarder kroner på gassalg til EU etter Ukraina-invasjonen i 2022.

Det snakkes om at Norge skal garantere for et gigantlån, men hva er sikkerheten for dette lånet, hvis det går an å bruke ordet «sikkerhet» i denne forbindelsen? Noen av entusiastene snakker om at sikkerheten ligger i de frosne russiske eiendelene som ikke minst ligger i Euroclear i Brussel. Men forgriper man seg på dem, risikerer hele den europeiske finansordenen å falle i grus. Andre snakker om at sikkerheten ligger i Russlands framtidige krigserstatning til Ukraina. Men EU og NATO har tapt krigen i Ukraina. Et Russland som har seiret vil ikke betale noen krigserstatning.

Med andre ord er det Rødt, SV, MDG, Arbeiderpartiet med flere ønsker er at Norge skal garantere for et lån på 1600 milliarder kroner, eller ca. et norsk statsbudsjett, som det ikke finnes sikkerhet for. De vil altså at Norge skal gi bort et stasbudsjett til en krig som allerede er tapt og som flertallet av Ukrainas innbyggere ønsker å få slutt på så snart som mulig.

Stoltenberg: «En milliard til krigen betyr mindre til helse, utdanning og infrastruktur»

Jens Stoltenber var i det minste så ærlig at han sa rett ut at «en milliard til krigen betyr én ekstra milliard til Ukraina eller én ekstra milliard til nasjonalt forsvar er én milliard mindre til andre gode formål som helse, utdanning og infrastruktur».

Logisk sett betyr det naturligvis at 1600 milliarder til krigen betyr 1600 milliarder mindre til andre gode formål som helse, utdanning og infrastruktur . Har Rødt & co tenkt å fortelle sine velgere dette?

Vi stilte tidligere spørsmålet slik:

Jonas Gahr Støre vil gi 85 milliarder kroner til Ukraina neste år. Hvor mye kunne vi fått til for disse pengene hvis de istedet ble brukt til skoler, sjukehus, eldreomsorg, landbruk og jernbane?

Vi lot KI-tjenesten Grok beregne dette og kom til:

Eksempel på fordeling hvis 85 milliarder ble fordelt likt:

• Skoler: 17 milliarder kunne finansiert 42–85 nye barneskoler eller lønn til 20.000–28.000 lærere i ett år.
• Sykehus: 17 milliarder kunne finansiert 1–2 mindre sykehus eller 12.000–17.000 sykepleiere i ett år.
• Eldreomsorg: 17 milliarder kunne finansiert 56–170 sykehjem eller drift av 11.000–17.000 plasser i ett år.
• Landbruk: 17 milliarder kunne finansiert subsidier til 3400–17.000 gårdsprosjekter eller doblet årlig landbruksstøtte i 1 år.
• Jernbane: 17 milliarder kunne finansiert deler av en InterCity-strekning eller betydelig vedlikehold.

Konklusjon

Med 85 milliarder kroner kunne Norge gjort betydelige investeringer i skoler, sykehus, eldreomsorg, landbruk og jernbane, med potensial til å bygge hundrevis av skoler og sykehjem, ansette titusenvis av lærere og sykepleiere, støtte tusenvis av bønder og modernisere jernbanen.

Og det er det Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og samtlige partier på Stortinget har besluttet seg for å velge bort.

På Mot Dag-konferansen 18.-19. oktober i Oslo holdt professor Glenn Diesen et foredrag med tittel « Eurasias utvikling, BRICS, Kina – India – Russland ». Der valgte han å beskrive verdenssituasjonen med det han kalte et geoøkonomisk perspektiv.

I dette globale geopolitiske perspektivet la Diesen vekt på utgangspunktet med råvarer og teknologi som utgangspunkt for handel, at det finnes fysiske «korridorer» som transport over hav og land som Silkeveien og Suezkanalen og som den tredje faktoren at denne kontakten er finansielt mulig.

Med kontroll over alle disse faktorene kunne USA etterhvert ta kontroll over hele verden og lage ett sentrum der USA kunne styre over både politikk og regler, lover, verden over. Sine egne regler, de som tjener USA. Men USAs kontroll svekkes og derfor parolen Gjør USA mektig igjen (MAGA) for å ta tilbake førerrollen i verden.
Hva skjer i verden som en følge av USAs revansjistiske politikk?

Diesen deltok 28.-29. oktober  i en konferanse i Minsk i Hvite-Russland om sikkerhet for Eurasia. Eurasia er fastlandet som utgjør Europa og Asia. Der holdt han et innlegg under tittel Eurasian Integration as an Anti-Hegemonic Economic System. Fra Diesens Substack-melding siteres her fra det utdraget Diesen la ut på følgeteksten på sin Substack-konto.
All tekst med innrykk er tekst oversatt fra Diesens Substack-sending av Ove Bengt Berg i Politikus . .

Glenn Diesen: Eurasisk integrasjon som et anti-hegemonisk system

Glenn Diesen.

Vi lever i en tidsepoke med økonomiske forstyrrelser.

Den USA-sentriske globaliseringen erstattes av en mer desentralisert form, ledet an av det større eurasiske kontinentet. Følgen av disse rystelsene i overgangsperioden er ustabilitet i økonomi, politikk og internasjonal sikkerhet – ettersom økonomisk tvang glir over i krig.

Forstyrrelsene i verdensøkonomien var forutsigbare, og faktisk forutsagt i flere tiår.

Når enorm økonomisk makt samles hos én hegemon, har denne sterke grunner til å bygge tillit til en økonomisk orden under egen styring. Det skaper et åpent internasjonalt system med tilgang til teknologi, industri, energi, mat, transportårer, banker, valutaer og betalingssystemer.

Dette kalles en godartet hegemon : Ved å skape tillit til et åpent system hindrer den alternativer fra å vokse fram, og verden blir dypt avhengig. Globalisering ble dermed ensbetydende med amerikanisering.

Hegemoner er imidlertid alltid midlertidige. Gjennom åra blei den amerikanske økonomien stadig mer opptatt av skaffe seg gevinst uten å skape ny verdi [ som tilkarring av statenes penger for luftslott, red .], finansialisert og gjeldstynga etter hvert som konkurransekrafta blei borte. En hegemon gjør feil og prioriterer kortsiktig, fordi den kan bære kostnadene – inntil bristepunktet. Rundt om i verden klatra andre land opp i globale verdikjeder og blei urolige over den økende skatte-uansvarligheten og det åpenbare skrøpelige i systemet.

En synkende hegemon oppfører seg forutsigbart annerledes. Den bruker sin kontroll over verdensøkonomien til å hindre framveksten av rivaler.

Økonomisk tvang blir det nye normale: Begrense Kinas tilgang til nøkkelteknologi, beslaglegge iranske tankskip, forberede maritime flaskehalser, fryse Russlands statsfond. Tilliten rakner, og jakten på et mer desentralisert system bare tiltar.

Den synkende hegemonen prøver også å splitte rivalene: Tyskland skal løsrives fra Russland, Russland fra Kina, Kina holdes unna India, India skal dempe båndene til Iran, Iran må ikke samarbeide med Golfstatene. Markeder erobres når Europa presses til å droppe kinesisk teknologi og russisk energi. Når europeere og allierte blir for avhengige av USA, kan industriell og økonomisk makt suges tilbake dit.

Til slutt vil Japan, Sør-Korea, Taiwan og Europa se at å binde seg til en synkende stormakt for å redde en unipolar orden som allerede er borte, er selvdestruktivt. Valget står mellom å spre økonomiske bånd for velstand og politisk selvstendighet – eller å bli fanget i markeder som hegemonen kannibaliserer.

Den synkende hegemonen har, akkurat som motstandere og allierte, sterke grunner til å omfavne multipolaritet. Nye politiske krefter der vil innse at å fortsette hegemonisk politikk i en multipolar verden straffes av systemet. Å tømme egne reserver og oppmuntre resten av verden til felles motvekt er uholdbart. Den klokeste strategien er å akseptere en beskjeden rolle som én blant flere stormakter, dempe kollektiv balanse og frigjøre krefter til sosial og økonomisk gjenreisning.

Eurasias framvekst markerer slutten på 500 år med vestlig lederskap og dominans – helt siden europeiske sjømakter begynte å binde verden sammen tidlig på 1500-tallet. Noe panikk i Vesten er forståelig, men det ligger også store muligheter foran oss.

Adam Smith har skrivi mye om internasjonal handel mellom stater og områder med ulik utvikling. Og den muligheten til utnytting av den sterkeste som dette ga. At hegemonen ikke har innsett sin svekkelse har ført til kriger. Diesen siterer Smith som mente en jamnere maktfordeling ville skape harmoni:

Seinere, kanskje, vil innfødte i disse landene vokse seg sterkere, eller europeerne svakere, og folk i alle verdens hjørner kan nå den likheten i mot og styrke som alene – gjennom gjensidig frykt – kan tvinge uavhengige nasjoner til å respektere hverandres rettigheter. Ingenting synes mer egna til å skape denne balansen enn den gjensidige utvekslinga av kunnskap og forbedringer som omfattende handel mellom alle land nødvendigvis fører med seg.

Glenn Diesen avslutter med følgende forslag:

Jeg avslutter med at eurasisk integrasjon bør være anti-hegemonisk, men ikke anti-vestlig ved å falle tilbake i blokkpolitikk.

---

Les også:

Av Daniel McAdams

Antiwar.com , 30. oktober 2025.

Norges største fredsorganisasjon, Norges Fredsråd, har kunngjort at de vil gi avkall på sitt tradisjonelle fakkeltog for årets vinner av Nobels fredspris, etter utbredt misnøye med Nobelkomiteens valg av den venezuelanske politikeren María Corina Machado som årets prisvinner.

Eline H. Lorentzen, leder av Fredsrådet, forklarte at:

« Vi har stor respekt for Nobelkomiteen og fredsprisen som institusjon, men som organisasjon må vi også være tro mot våre egne prinsipper og den brede fredsbevegelsen vi representerer. Vi gleder oss til å feire fredsprisen igjen i årene som kommer».

Den Norske Nobelkomite sjokkerte det globale fredsvennlige samfunnet med sitt valg av Machado som årets prisvinner, ettersom venezuelaneren over flere tiår åpent har appellert til USA, Israel og andre land om å bruke militærmakt for å styrte den sittende venezuelanske presidenten og installere henne ved makten.

Ikke bare har Machado oppfordret til å styrte den sittende venezuelanske presidenten, Nicolas Maduro, som Trump har gitt US Central Intelligence Agency grønt lys til å jakte på, men hun oppfordret også åpent til å styrte Maduros forgjenger, den avdøde presidenten Hugo Chavez.

Mens det solide flertallet over hele verden, på tvers av det politiske spekteret, har reagert med forferdelse over Israels pågående folkemord i Gaza, sendte «fredspris»-vinneren Machado et brev til Israels statsminister Netanyahu, der hun fortalte ham at hun «setter stor pris på hans beslutninger og avgjørende handlinger i krigen» .

I desember 2018 sendte Machado et brev til Netanyahu og ba om israelsk hjelp til å styrte den venezuelanske regjeringen med makt, en handling som utvilsomt ville resultere i mange tusen dødsfall og skader.

Tidspunktet for Nobelkomiteens valg av Machado, samtidig som USA angriper båter utenfor kysten av Venezuela og åpent truer med å sette i gang bakkeoperasjoner mot Venezuela, har også hevet mer enn noen få øyenbryn.

Ron Paul Institutes styreleder Ron Paul, skrev nylig:

« Er Nobels fredspris bare nok et dyp-statlig mykt maktverktøy, ment å styrke USAs globale militærimperium? Tidspunktet for at prisen går til den relativt ukjente Machado er mistenkelig. President Trump har parkert en armada av krigsskip utenfor den venezuelanske kysten, mens hans medhjelpere åpent snakker om «halshuggings»-angrep på den venezuelanske regjeringen. Etter det utenomrettslige drapet på rundt 20 sivile i hans angrep på minst fire båter utenfor den venezuelanske kysten, skryter president Trump åpent av at ingen tør sjøsette en båt i området».

Les også: US Bombs 15th Alleged Drug Boat in Latin America – Antiwar.com

I likhet med valget av USAs president Barack «droneangrep» Obama og Den europeiske «angriper av demonstranter»-unionen som tidligere prisvinnere, fortsetter Nobelkomiteen å sette seg selv i forlegenhet og diskreditere den opprinnelige hensikten med prisen.

Norges Fredsråd fortjener ros for å stå fast ved sine prinsipper i møte med kraftig motstand. Nobelkomiteen? Ikke noe særlig.

---

Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:

Norwegian Peace Council Rejects Peace Prize Winner

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Daniel McAdams er direktør for The Ron Paul Institute for Peace & Prosperity .

Det som begynte med politiske skjærmysler i august, har nå nådd forsidene som et potensielt forsøk på regimeskifte i Caracas med militære midler. Det kan komme som en kommandooperasjon, eventuelt forsøkt kamuflert som en palassrevolusjon eller militært mytteri som skal sette Venezuelas væpnede styrker og den folkelige chavista-militsen sjakk matt før den rekker å organisere motstanden.

Peter M. Johansen.

Når hangarskipet “USS Gerald R. Ford” slutter seg til de minst åtte andre krigsfartøyene, P-8 overvåkingsflyene og F-35 jagerflyene, og når den fem dager lange marinøvelsen rundt Trinidad og Tobago er i gang, er alle løpene fylt med ammunisjon. Klar til å brukes om ordren fra president Donald Trump er eller vil bli gitt.

Han bekreftet denne uka at han har gitt CIA grønt lys til å utføre operasjoner inne i Venezuela. Washington har utplassert marinestyrker i nærheten av Venezuela, med henvisning til operasjoner mot narkotikakarteller, mens Caracas anklager USA for å søke regimeskifte under dekke av «narkotikabekjempelse». Det får nå regionale ringvirkninger hvor nabolandene kan bli trukket inn. Søndag landet et russisk Ilujsjin-76 transportfly i Caracas.

“USS Trinidad & Tobago”

Destroyeren “USS Gravely” ankom Port of Spain, hovedstaden i den lille karibiske øystaten Trinidad og Tobago mandag for å delta i en felles marineøvelse for å styrke “den regionale sikkerheten og det militære samarbeidet”. Det som blir beskrevet som “regional sikkerhet”, oppfatter Venezuela som en skjerpet trussel mot landet.

President Nicolás Maduro reagerte umiddelbart – og brøyt ifølge teleSUR, en vital gassavtale som er nødvendig for å hindre flammene  i Trinidad og Tobagos økonomi fra å slukke. Den går på et kritisk lavbluss. T T har hatt et negativt bruttososialprodukt hvert eneste år fra 2015 fram til 2022 da det steg med 1,5 prosent. Veksten har siden ligget på rundt to prosent.

I januar i fjor åpnet statsminister Keith Rowley ett av de første prosjektene i Karibia på den kinesiske “silkeveien”, kalt “Ett belte, én vei” (Yi dai, yi lu) , – gjerne forkortet BRI (Belt and Road Initiative)–  Phoenix Park Industrial Estate i Point Lisas. Afro-tobageren Rowley fra det sosialliberale veteranpartiet People’s National Movement (PNV) gikk av i mars, etter nesten ti år som regjeringssjef.

Kamla Persad-Bissessar (73) fra det “tredje vei-sosialdemokratiske” United National Congress tok over 1. mai. Hun er av hindu-avstamning fra jordbruksstrøket Siparia i den sørlige delen av Trinidad.

Maduro advarte Persad-Bissessar mot å gjøre øystaten til «et hangarskip for det amerikanske imperiet mot Venezuela» og minnet henne om at Trinidad og Tobago «gikk tom» for gass før Venezuela trådte støttende til med avtalen. Det skjedde på siden av PetroCaribe, den gunstige regionale oljekjøpsavtalen mellom Venezuela og sytten karibiske medlemsstater som ble inngått i juni 2005 under president Hugo Chávez. Avtalen ble inngått i Puerto La Cruz i kystprovinsen Anzoátegui, et langt fiskesprett vest for Port of Spain.

PetroCaribe ramlet sammen i 2019 på grunn av det fortsatt dramatiske fallet i Venezuelas oljeproduksjon, men en ny oljeavtale ble inngått med St. Vincent og Grenadinene i november 2022, og Caracas har siden 2023 forsøkt å få PetroCaribe på beina igjen. Det klinger ikke bra i Washington.

https://en.wikipedia.org/wiki/Petrocaribe

TTs framtid er ikke avhengig av Venezuela og har aldri vært det, kontrer statsminister Persad-Bissessar som er inne i sin andre regjeringsperiode (mai 2010-september 2015) overfor Port of Spain-avisa Newsday. Regjeringa har robuste planer for å få økonomien til å vokse i både energi og andre sektorer, forsikrer hun. – Den forrige PNM-regjeringa satte feilaktig all sin lit til Dragon-gassprosjektet. Det har vi ikke gjort: derfor er vi ikke utsatt for noen utpressing fra venezuelanerne for politisk støtte, sa Persad-Bissessar til avisa.

Hun refererer til samarbeidet mellom TTs National Gas Company (NGC) og Shell om å eksportere naturgass fra Dragon-feltet i Venezuela til TT. Prosjektet har allerede støtt på store vansker på grunn av USAs sanksjoner. Etter at TT sikret seg den nødvendige lisensen fra Venezuela om å drifte feltet i tretti år og en separat lisens fra Office of Foreign Assets Control (Kontoret for kontroll av utenlandske aktiva, OFAC) i USAs finansdepartementet for å unngå sanksjonenen mot Venezuela, var utsiktene i USA at feltet ville kunne levere gass neste år eller i 2027.

Persad-Bissessar synes å være hekta på marineøvelsen med USA.

– Ingen – verken den venezuelanske regjeringa, PNM, Caricom eller noen annen enhet – vil presse eller utpresse min regjering til å trekke seg tilbake fra kampen mot narkotikakartellene!

Hun er «lei av å se våre borgere bli myrdet og terrorisert på grunn av gjengvold som blir drevet fram ulovlig narkotika- og våpenhandel». Borgernes sikkerhet og lykke er hennes «hovedtanke», bedyrer hun.

Persad-Bissessar understreker at det ikke var noen spenninger mellom Venezuela og TT og signaliserer at TT fortsatt vil opprettholde fredelige forbindelser med Den bolivarske republikken i vest, som svar på anklagene fra Venezuelas visepresident og oljeminister Delcy Rodríguez om «fiendtlige og aggressive handlinger» fra TT som å tilpasse seg USAs «krigeragenda» og provokasjoner.

Maduros advarsel om at TT ikke må bli et “hangarskip” (et “USS Trinidad & Tobago”) har en historisk parallell til omtalen av Honduras som “USS Honduras” på 1970-80-tallet under de blodige frigjøringskrigene i Mellom-Amerika.

Karibia.

Fare for “falske flagg”

At “USS Gravely”, med US Marines-soldater ombord, nå ligger på reden i Port of Spain, blir i Caracas sett på som en provokasjon. TT som har bare 1,5-1,6 millioner innbyggere (nr. 151 i verden) og fordeler seg over 5130 km2 (nr. 166), litt mindre enn Akershus, ligger rett utafor munninga av Paria-bukta og har nærmest fingerkontakt med Paria-halvøya. Avstanden er elleve kilometer på det korteste.

Det øker faren for «falsk flagg-operasjoner» fra CIAs side, advarer Rodríguez som ble utnevnt til visepresident i juni 2018 (visepresidenten velges ikke sammen med presidenten som i USA).

Hun referer til en nylig hendelse der en gruppe som Venezuela mener har tilknytning til CIA, ble arrestert under et forsøk på å iscenesette angrep for å provosere fram reaksjoner fra Venezuela, melder Newsday,

Trump har bekreftet at han har gitt etterretningstjenesten grønt lys til å gjennomføre aksjoner inne i Venezuela. For Caracas har dette blitt en gradmåler for USAs geopolitiske innflytelse og hvilket nedslag den har i regionen. Det gjelder ikke minst i Venezuelas naboland, som Trinidad og Tobago og eventuelt Guyana som har en langvarig territorial disputt med Venezuela over grenseområdet Essequibo (Guayana Esequiba).

Den kan lett kan bli aktivert. Det kan skje ved at Guyanas president Irfaan Ali åpner den omstridte regionen for de amerikanske oljeselskapene ExxonMobil og Chevron i sin andre periode etter gjenvalget 1. september.

https://en.wikipedia.org/wiki/Guyana%E2%80%93Venezuela_territorial_dispute

For vel en uke siden hadde USA to skip i tilknytning til sin okkupasjonsbase i Guantánamo-bukta, før kategori 5-orkanen Melissa sveipa over sørspissen av Cuba tirsdag, yttterligere fem i tilknytning til USAs base på øya Viques i territoriet Puerto Rico, dessuten to i nærheten av Trinidad og Tobago og ett skip vest for øyrekka De små antillene – som strekker seg fra Grenada og nordover opp til Puerto Rico i De store antillene (Cuba, Hispaniola med Haiti og Den dominikanske republikk, Puerto Rico og USA-territoriet Navassa Island og det britiske oversjøiske territoriet Cayman Islands).

https://en.wikipedia.org/wiki/2025_United_States_naval_deployment_in_the_Caribbean

USAs fjerde flåte har sin hjemmehavn i Naval Station Mayport i Jacksonville i Florida og ligger under USAs sørkommando (US Southern Command) under admiral Alvin Holsey, med hovedkvarter i Doral i Florida.

https://en.wikipedia.org/wiki/United_States_Southern_Command

Nå er verdens største hangarskip “USS Gerald R. Ford” på vei fra Middelhavet etter nok en gang å ha avlagt Oslo-fjorden et besøk i all stillhet. Lenge før hangarskipet – som ble sjøsatt i oktober 2013 –når de tropiske farvannene, har ansamlinga av amerikanske krigsskip langt overgått behovet for å stanse den høyst begrensede narkotikatrafikken gjennom det karibiske havet. Slagkraften er enorm, selv til det folkerettsstridige, utenomrettslige formålet å senke de hurtiggående båtene. De blir ikke brakt opp, bare blåst av havet.

Persad-Bissessar har ingen reservasjoner og legger seg på samme toneleie som Trump. Hun vil heller se narkotikasmuglere «sprengt i filler» enn å la dem drepe TT-innbyggerne, ifølge Al-Jazeera. Her er hun på kollisjonskurs med de fleste latinamerikanske og karibiske ledere.

Det innebærer nemlig en risiko å gå ut mot Trump. Colombias president Gustavo Petro har nå blitt underlagt sanksjoner og blir anklaget for å være “narkobaron”, på linje med Maduro.

“USS Gravely” er en destroyer i Arleigh Burke-klassen, bestykket med styrte missiler av typen Aegis. Det får det til å skvulpe under uttalelsene til TTs statsminister. Dette er ikke tiden for å påpeke at marineøvelser skjer regelmessig, til det er Trump-administrasjonens trusler og faktiske vedtak nok til å burde tenne varsellampene også i Port of Spain. Fra 2. september og fram til 28. oktober har fjorten båter blitt senket og minst 57 personer blitt drept; åtte i Kairia, seks i Stillehavet.

https://en.wikipedia.org/wiki/2025_United_States_military_strikes_on_alleged_drug_traffickers

Tirsdag ble minst fjorten personer drept da fire båter ble sprengt i Stillehavet, X’et krigsminister Pete Hegseth. Det skjedde antakelig utafor kysten av Mexico, melder BBC.

“Fabrikerer krig”

Utstasjoneringa av “USS Gerald R. Ford” tyder på at flyaktiviteten inn over Venezuela vil bli trappet opp. Det kan ha opp mot nitti fly og angrepshelikoptre på flydekk og underdekk. Hangarskipet vil bli plassert i operasjonsområdet til USAs sørkommando, og de ekstra styrkene «vil forbedre og utvide eksisterende kapasiteter for å forstyrre narkotikahandel og svekke og demontere transnasjonale kriminelle organisasjoner», uttalte Pentagons talsmann Sean Parnell fredag, ifølge BBC.

Venezuelas utenriksminister Yván Gil fortalte FNs hovedforsamling at USA har latt en «ulovlig og fullstendig umoralsk militær trussel henge over hodene våre» og at de forbereder seg på “å rane Venezuelas umåtelige olje- og gassrikdom».

– De lovet at de ikke ville bli involvert i krig igjen, og så fabrikerer de en krig, anklager Maduro med en variant av det mye brukte sitatet fra den romerske senatoren og historikeren Tacitus (56 ?-120?) om at “de skaper en ørken og kaller det for fred!» USA søker «en ny, evig krig», sa presidenten i sin tv-tale til de væpnede styrkene fredag.

Utenriksminister Rubio forsøkte å dra det hele ned på vei til Qatar lørdag over meldinga om at “USS Gerald R. Ford” er beordret til Karibia. – Vi har utplassert amerikanske ressurser og interesser over hele planeten, men når vi gjør det på vår egen halvkule … får alle liksom panikk.

Ingen andre steder enn USAs “egen [vestlige] halvkule” har større grunn til å få “panikk” med tanke på den utenrikspolitiske Monroe-doktrinen overfor Latin-Amerika som ble utformet av president James Monroe i 1823.

Monroe-doktrinen gikk i sin essens ut på at USA anså det som sin rett og oppgave å beskytte latinamerikanske land mot europeisk imperialisme – som ble til USAs "rett og oppgave" å spre sine interesser ut over hele kontinentet etter at Spania var drevet ut av Cuba i 1898, om lag femti år etter at USA hadde underlagt seg store deler av Mexico. 

Det skjedde med den intervensjonistiske fortolkninga av Monroe-doktrinene som president Theodore Roosevelt kom med i 1904-doktrinen der USA påberoper seg ansvaret for å fungere som en internasjonal militær- og politimakt i Latin-Amerika om landene selv ikke klarte å holde europeiske interesser stangen, med andre ord USAs interessesfære, først politisk, siden økonomisk.

Rubio ga deretter ny næring til “panikken” ved å gjenta Trump-administrasjonens stempling av Venezuela som en alvorlig trussel mot USAs nasjonale sikkerhet gjennom den angivelig ulovlige narkotikahandelen (som er så relativt ubetydelig at den ikke ble nevnt i den siste årsrapporten til USAs utenriksdepartement om globale operasjoner mot narkotika i mars).

– Dessverre er regimet som styrer, men som ikke er regjeringa i Venezuela, en omlastingssentral, sa han, ifølge BBC. – De tillater at kokain fra Colombia og andre steder sendes gjennom deres nasjonale territorium – og ikke bare med i samarbeid med, men i mange tilfeller med deltakelse fra elementer i regimet, hevdet Rubio. Rubio var blant dem som nominerte den høyreekstreme opposisjonspolitikeren María Corina Machado til årets Nobels fredspris.

(se bloggen: “ Pirater” i karibisk farvann. Olje som militær-politisk glidemiddel” , 13. oktober 2025)

Washington har ansett Venezuela som en nasjonal sikkerhetstrussel siden president Barack Obama underkjente valget av president Maduro som etterfølger etter president Chávez i april 2013 til tross at omtellinga var mer omfattende enn hva opposisjonens presidentkandidat Henrique Capriles fra Primero Justicia (Rettferdighet først) krevde.

Havner på terrorlista?

Å bli stemplet som “trussel mot USAs nasjonale sikkerhet”, har undervurderte og underkommuniserte konsekvenser for det landet det gjelder. Det gjelder i høyeste grad Venezuela som nå risikerer å bli plassert på USAs liste over stater som sponser internasjonal terrorisme. Trump-administrasjonen har terrorstemplet narkotikakartell i Mexico og Venezuela og pekt ut president Maduro som leder for Cártel de los Soles (Solkartellet).

Verken FN-kontoret for narkotika og kriminalitet (UNODC) eller USAs eget anti-narkotikadirektorat Drug Enforcement Administration (DEA) mener at det eksisterer som noe organisert, strukturert kartell.

(se bloggen: “Et skudd i armen på Venezuela. Trump bryter internasjonal rett” , 4. september 2025)

Ved årsskiftet sto fire land på USAs terrorliste: Iran, Nord-Korea, Cuba og Syria. Nå er Syria strøket etter at den tidligere al-Qa’ida-lederen Ahmed Hussein ash-Shara’a tok over makta i Damaskus i begynnelsen av desember.

Det at budsjettstriden på Capitol Hill har stengt ned den amerikanske staten siden 1. oktober, innebærer at det er enda færre “checks and balances” (motbalanserende påvirkninger) mellom Kongressen og Det hvite hus til å holde president Trump ansvarlig med hensyn til å gå til krig. Både demokrater og republikanere har uttrykt bekymringer om lovligheten av angrepene på de antatte smuglerbåtene og presidentens myndighet til å beordre dem, selv om antakelsene skulle vise seg å være riktige i de fleste av tilfellene.

Allerede 10. september skreiv 25 demokratiske senatorer til Det hvite hus og hevdet at administrasjonen hadde angrepet et fartøy «uten bevis for at personene på fartøyet og fartøyets last utgjorde en trussel mot USA» noen dager tidligere. De fikk støtte fra den rebelske, republikanske Kentucky-senatoren Rand Paul som hevder at slike angrep krever godkjenning fra Kongressen og at Trump ikke har juridisk myndighet til å beordre angrepene.

Det avviser selvsagt Trump: – Vi har lov til å gjøre det, og hvis vi gjør det fra land, kan vi gå tilbake til Kongressen», sa Trump til journalister fra Det hvite hus forrige onsdag.

– Det er den amerikanske Kongressen som har hovedkontrollen over bruken av militærmakt. Den kontrollen har i dette tilfellet blitt tilranet av Det hvite hus, og derfor er det opp til Kongressen å protestere», fastslår Brian Finucane, tidligere advokat for det amerikanske utenriksdepartementet som nå jobber i tankesmia International Crisis Group, overfor BBC.

Iljusjin II-76 i Caracas

Søndag landet et gigantiske transportfly av typen Iljusjin-76 på flyplassen utafor Caracas etter en to dager lang seilas fra Russland til Armenia, videre via Algerie, Marokko, Senegal og Mauretania over Atlanteren til Venezuela, ifølge flyradaren. Flyet skal ha kjennetegnet RA-78765 og blir operert av Aviacon Zitotrans som har en flåte på seks transport.

Selskapet er underlagt sanksjoner fra USA og Canada fordi det flyr oppdrag fra Russlands væpnede styrker og leiesoldatfirmaet Wagner-gruppa (Gruppa Vagnera) som Kreml har brukt i flere land, skriver Linus Höller fra Berlin i Defense News.

En Iljusjin-76 løfter opp til femti tonn og har plass til vel to hundre folk. Det har utløst spekulasjoner om hva som var i lasten på RA-78765 på de mange stoppene på vei fra et sted utenfor Moskva til Caracas. Var dette en flyvning med mange stopp og omveier for å unngå vestlig luftrom eller var det flere levereringer av ny last underveis?

Russland har ingen tradisjonell militær tilstedeværelse i Algerie, som baser eller utstasjonerte tropper, men opprettholder en sterk militær tilstedeværelse gjennom omfattende militært samarbeid, som omfatter rådgivere og instruktører. Moskva leverer også mengder med militært utstyr, og de to landene har en historie med militært og teknisk samarbeid, inkludert våpensalg og militær utveksling.

Russland er enda mindre til stede i Marokko, men har et visst militært og teknisk samarbeid, inkludert våpensalg og militær utveksling. Derimot har Moskva økt sitt militære fotavtrykk i Sahel-beltet i Vest-Afrika, inkludert Senegal. Det samme gjelder Mauretania som ligger i samme ytterkant av Sahel-beltet som Senegal. Det russiske Afrikakorpset er mer til stede i Sahel enn noen gang, og det er kort vei fra Mali over til Mauretania.

Wagner-gruppa som ble ledet av Jevgenij Prigozjin, omtalt som president Vladimir "Putins kokk", ble etter gruppens mytteri i 2023 for det meste absorbert av det russiske militæret, og Wagner-gruppas afrikanske operasjoner ble omgjort til det russiske Afrikakorpset. Det var og er spesielt aktivt i Afrika, men har vært til stede i Latin-Amerika. 

Spørsmålet er om Iljusjin-maskinen hadde med seg russisk luftskyts til Venezuela. Spekulasjonene kretser rundt rakettbatteriene S-300 som Moskva har levert til flere land, eller S-400 som Kreml har vært  mer tilbakeholden med å selge.

Russland har levert eldre versjoner av S-300 til Ukraine, Kina, Nord-Korea, Iran og India, Armenia og Aserbajdsjan, Algerie, Syria og Egypt og Nato-landa Slovakia, Hellas og Bulgaria. Bare Russland, Belarus (Hvitrussland), Kina, India og Tyrkia har S-400 som blant annet Iran nå er ute etter å skaffe seg.

Situasjonen er en magnet for spekulasjoner. Ved tidligere spente situasjoner mellom USA og Venezuela har Russland sendt og stasjonert fly, trolig som en form for avskrekking. Det gjelder Base Aérea Libertador i Maracay, hovedstaden i den sentrale delstaten Aragua. Skjer det nå igjen?

Onsdag i forrige uke opplyste president Maduro om at Venezuela har utplassert fem tusen russisk-produserte Igla-S luftvernraketter (som Nato betegner som SA-16 Gimlet) over hele landet, en skulderavfyrt, varmesøkende luftvernmissil av samme type som amerikanske Stinger og britiske AIM-9 Sidewinder. Igla-S-systemet kan angripe lavtflygende fly, droner og helikoptre på avstander opptil seks kilometer.

– Enhver militærmakt i verden kjenner kraften til Igla-S, sa Nicolás Maduro under en direktesendt tv-tale rettet til landets væpnede styrker. Igla-S er avgjørende i forsvaret av nasjonens suverenitet, mener han.

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Peter M. Johansen.

Venezuela Warns US: We Have 5,000 Russian Missiles

Det USA-støttede NATO, Pakistan og den «asiatiske/inneslutningshalvmånen» som består av Japan, Taiwan og Filippinene er klare til å møte henholdsvis Russland, India og Kina i løpet av dette århundret.

Andrew Korybko

USA sender blandede signaler om den kinesisk – russiske ententen , som ble styrket av Power of Siberia 2-gassrørledningsavtalen etter at Trump i september sa at han « ikke er bekymret » for den, mens krigsminister Pete Hegseth hevdet at han beordret ham til å « gjenopprette avskrekking » mot dem. Som det ble hevdet her , har «Trump 2.0s eurasiske balanseakt mislykkes» i stor grad som et resultat av denne utviklingen, som i viktig grad involverte Indias stilltiende godkjenning midt i tilnærmingen til Kina .

Langt fra å forbli splittet, hovedsakelig når det gjelder Kina og India med alle komplikasjonene som deres fortsatte rivalisering ville medføre for Russlands egen balansegang, kommer Eurasias tre mektigste sivilisasjonsstater i økende grad sammen for å gjenopplive sitt sovende Russland-India-Kina (RIC)-format. Denne plattformen er viktig i seg selv, men den er også den avgjørende kjernen i BRICS og SCO, som spiller komplementære roller i gradvis å transformere global styring som forklart her .

Disse RIC-akselererte multipolare prosessene kan imidlertid ikke motvirkes med direkte militærmakt, men måten Pentagon kan prøve å bremse alt på er ved å provosere fram våpenkappløp. NATOs, Pakistans og den «asiatiske/inneslutningshalvmånen» ( Japan -Taiwan-Filippinene) USA-støttede militære oppbygginger (delvis i Pakistans tilfelle) kan bidra til å oppnå dette overfor Russland, India og Kina, i likhet med forsterket amerikansk militær tilstedeværelse (eller en formell tilbakekomst i Pakistans tilfelle) i hver av dem.

På samme måte kan « Golden Dome », utplassering av mellomdistanseraketter i regionene deres, og mer militarisering av verdensrommet legge ytterligere press på Russland og Kina i denne forbindelse, selv om disse tiltakene også kan slå tilbake ved å styrke den militærtekniske koordineringen mellom de to. For å være tydelig, er ikke Russland og Kina allierte som ville gått til krig for hverandre, men deres felles militærsikkerhetsmessige og strategiske interesser øker sjansene for at de vil gi støtte til den andre under krigstid.

Kina har så langt unngått å sende militærteknisk bistand til Russland på grunn av landets komplekse gjensidige avhengighet med Vesten, men Trumps tollkrig, hans anklage om at president Xi Jinping « konspirerer » mot USA, og Pentagons planer for den «asiatiske/inneslutningshalvmånen» kan føre til en ny beregning. I en lignende ånd kan Russland bli komfortabel med å dele banebrytende militærteknisk kunnskap med Kina for å motvirke amerikanske grep i Japan , noe som også kan omfatte deres felles nordkoreanske allierte.

Selv om brorparten av Pakistans militærtekniske utstyr kommer fra Kina, kan USA bryte seg inn i dette markedet hvis den kinesiske eksporten avtar på grunn av den kinesisk-indiske tilnærmingen, noe som også kan føre til en nedgang i amerikansk eksport til India og behovet for å erstatte den med eksport til Pakistan. Russland kan til og med gjenvinne sin tradisjonelle rolle som Indias desidert største leverandør hvis eksporten til landet øker som svar på mer amerikansk eksport til Pakistan, i en de facto gjenoppliving av regionens militære dynamikk fra den kalde krigen.

All denne strategiske dynamikken legger grunnlaget for et sikkerhetsdilemma mellom det eurasiske randlandet (NATO, Pakistan og den «asiatiske/inneslutningshalvmånen») og det eurasiske hjertelandet (RIC), igangsatt av USA for å «gjenopprette avskrekking» overfor den kinesisk-russiske ententen. Hensikten er å presse en av dem eller deres felles indiske partner til å kapitulere for USA, slik at de mer effektivt kan dele og herske over superkontinentet. Dette hegemoniske komplottet vil definere Eurasias geopolitikk i det 21. århundre.

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Andrew Korybko.

Se også:

^.

Arla var tidlig ute med innføringen av Bovaer i fôret til kuene, nå kan vi se og høre resultatene: Bonden forteller, han har 600 kyr, flere har feber og ei ku er død, dyra er sløve og har det dårlig.

Romy Rohmann.

BREAKING NEWS… DØDSYGE KØER se og hør Huibert van Dorp  berette om BOVAER

https://www.facebook.com/reel/2249575335453489

I kommentarfeltet står flere bønder fram og forteller om sjuke dyr.

Jeg skreiv om hvordan dette blei innført i Danmark blant annet i juli 2024 her på steigan.no:

Danmark har som første land i verden, innført en CO2-avgift på landbruk. Avtalen er inngått mellom regjeringa, landbruket, øvrig industri og miljøbevegelsen.

Denne avgiften vil koste bøndene 120 danske kroner per tonn CO2, den økes ytterligere til 300 kroner per tonn CO2 fra 2035.

Bønder må betale ei avgift per melkeku på 1 140 danske kroner i 2030, og i 2035 øker avgiften til 2 850 danske kroner.

For storfe, ventes CO2-avgiften å ligge på 775 danske kroner per ku i 2030, og 1940 danske kroner i 2035.

Se nettsidene til World Economic Forum.

https://www.weforum.org/videos/denmark-proposes-corporate-carbon-tax

Bønder i Danmark lurer sjølsagt på hvordan denne avgiften vil sirkulere tilbake til bøndene for å endre produksjonen i grønnere retning. For det er sjølsagt argumentet for innføringa; pengene skal tilbakeføres til næringa for å bidra til den grønne omstillingen på ulike måter.

Bøndene kan også gå inn på avtaler for å få redusert avgiften, En slik avtale kan være å gi kyra det metanhemmende fortilskuddet; Bovaer, som kan redusere utslippene med cirka 30 prosent.

Vi har også skrevet om store protester i Danmark, og andre land som importerer Arla produkter på grunn av dette.

I juli 2023 skreiv jeg dette : Fremtids- og klimamelk – kanskje best å holde seg langt unna!

Det er ikke måte på hva enkelte i ly av «det grønne skiftet» finner på. Hvor har føre var prinsippet blitt av, eller rettere hvorfor kan vi ikke få noen uavhengige forskere til å «se på saken». Nå kappes de store meieriene om å være mest mulig «grønne» og «klimavennlige» og i rein desperasjon for å få økonomien til å henge sammen kaster sjølsagt enkelte melkebønder seg på dette.

De får sikkert noen «klimapoeng» dersom de går med på dette – er det i det hele tatt noen som tenker på kua, hvor er dyrevernene?

Tine skriver på sine hjemmesider dette:

De neste fire årene skal landbruksnæringen bruke 40 millioner kroner på å redusere metanutslippet fra norsk melke- og kjøttproduksjon med 30 prosent. Dette prosjektet vil være med å løse landbrukets største klimautfordring og blir en bærebjelke for å redusere metanutslippet fram mot 2030, sier forskningssjef i TINE og leder av prosjektet MetanHUB, Eirik Selmer-Olsen.

Vi har vist til veterinærer og andre fagpersoner som er skeptiske til dette og oppfordret til å bruke «føre var prinsippet», nå har det ganske lenge foregått boikott av Tine som etter en mislykka lansering av sin Fremtidsmelk, blandet melk fra de forsøksgårdene som tilsatt kjemikalet Bovaer i foret sammen med den andre melka.  Det er flere FB sider om støtter opp om denne boikotten og det er underskriftskampanjer mot bruken av Bovaer. Motstanden vokser og folk velger bort meierivarer fra Tine.

Tine kjører enorme reklamekampanjer for tida, dere har sikkert sett det og overalt er varene deres er på tilbud.

(Bilde RR 10-september OBS Slitu)

(Bilde fra FB – utsolgt Rørosmelk.)

Rørosmeieriet har økt salget med nærmere 35 prosent i 2025. Dette skriver Bondebladet den 29.10.

Norges største produsent av økologiske meieriprodukter, Rørosmeieriet, har økt salget med nærmere 35 prosent i 2025 sammenlignet med fjoråret. Det skriver Coop i en pressemelding, gjengitt i Bondebladet.

https://www.bondebladet.no/kraftig-vekst-for-rorosmeieriet/s/5-150-133928

Det nytter dere – forbrukermakt virker.

Her er det flere grupper som er opptatt av å informere og samle folk mot bruken av  Bovaer.

https://www.facebook.com/NeiTilBovaer

https://www.facebook.com/groups/1259240895309459

Bruker du søkeordet metanhemmere på steigan.no vil du også få opp over 50 artikler.

Kan du huske hvilke partier som gikk til valg på dårligere skoler og helsetjenester for to måneder siden?

Geir Christensen.

Statsbudsjettet er i kommunale kretser intet sjokk:

«Vi må snakke om å senke standaren og kvalitet på tjenestene», sier kommunedirektør Stig Roald Amundsen i Malvik .  Dette er hovedoppslaget  torsdag 4. september i Kommunal Rapport .  Et blad som de fleste kommunepolitikere får.

Nedbyggingen av kommunesektoren er ikke noen naturkatastrofe.  Når vi har fattige kommuner som kutter i velferden mens vi har en kjemperik stat så bestemmes det av Stortinget gjennom statsbudsjettet. Det er ønsket, men også ønsket holdt skjult.  Her er partier som Høyre , Frp og Ap enige.

Robek

Antall kommuner på den såkalte « Robeklista » øker.  Ved årsskiftet er spådommene at nesten 10% av norske kommuner er satt under statlig administrasjon p.g.a underskudd og økonomi som ikke er bærekraftig.

Kommunalministeren forbereder  en såkalt Robek 2 liste . Kommuner som ikke har mulighet til å komme seg ut av Robek igjen. Det er ikke aktuelt for staten å ettergi gjeld, blir det understreket. Hva som da skal gjøres er uklart.

Tallkunst

I alle statsbudsjett snakkes det om «økninger» på budsjettene. Så også denne gangen. «I 2026 foreslår regjeringen en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,2 mrd. kroner, tilsvarende 0,7%» står det i statsbudsjettet. Slik det har stått ved alle budsjettframlegg i mens kommunene har blitt fattigere.

Påstanden svikter av to grunner:

– De påleggene staten gir som overfører kostnader fra stat til kommune uten særlig kompensasjon.  Blant de siste er barnevernet , som påfører mange kommuner nye millionutgifter.  Det er en av svært mange «reformer» som gir kommunene store økte kostnader.

– Demografiske endringer. Eldrebølgen betyr at vi lever lenger med flere sykdommer. Å bygge ut omsorgssystemet slik at vi alle får en verdig alderdom koster flesk. I politikken er det enighet om at dette ikke skal prioriteres, og at vi må ta ansvar for vår egen helse. Jeg har utfordret ordføreren til å ta en tur i demensboligene og forklare dette.

Når rimelige beregninger av disse kostnadene mangler, blir «vekst» en bløff.  Siden kommunene er den ene bærebjelken i velferdssystemet vårt, er hele tryggheten vår under angrep.

«Bare lovpålagte oppgaver » er svaret svært mange kommunedirektører gir.  Vansken med dette er at svært lite forebyggende arbeid er lovpålagt. Varmebad og trening for revmatikere koster. Men det koster mindre enn om en av revmatikerne havner i rullestol eller på institusjon.  Her får vi fort en vond spiral.

Ellers blir den virkelige debatten i kommunestyrene ofte hvilke lovpålagte oppgaver vi kan begrense eller sløyfe. Å være lokalpolitiker uten handlekraft kan være frustrerende.

Kommunal rapport 27/7:

KS ( Kommunenes sentralforbund ) gikk tidligere ut i sommer og kalte 2024 for et kriseår for kommuneøkonomien. Det ble vist til at hele 205 kommuner gikk med underskudd i fjor, det vil si 57 prosent av alle kommuner.

Ifølge KS er det nesten 40 år siden resultatet var like svakt som i 2024.

Samtidig viste KS’ egen analyse av kommuneøkonomien at 180 kommuner har et begrenset økonomisk handlingsrom, noe som er en dobling fra 2022.

Rundt omkring i landet har kommuneøkonomien på alvor begynt å bekymre lokalpolitikerne.

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Geir Christensen.

Dokumentet føyer seg til bunken av bevis for at Israels statsminister Benjamin Netanyahu, støttet Hamas i årevis før angrepet 7. oktober 2023.

Av Kyle Anzalone .

The Libertarian Institute , 28. oktober 2025

Et nylig utgitt notat fra den israelske regjeringen viser at Tel Aviv presset Qatar til å sende penger til Gaza, vel vitende om at midlene ville komme Hamas til gode. Dokumentet føyer seg til bunken av bevis for at Israels statsminister Benjamin Netanyahu, støttet Hamas i årevis før angrepet 7. oktober 2023.

Kann News-journalisten Suleiman Maswadeh rapporterte å ha fått tak i et notat fra 2020, som presset Qatar til å fortsette å sende økonomisk støtte til Gaza, vel vitende om at noen av midlene ville nå Hamas. «Israels tiggerdokumenter til Qatar, som ber om å fortsette å overføre penger til Gazastripen, selv om det var indikasjoner på at en del av dem lekket til Hamas» , skrev Maswadeh på X. «Qatarerne, i bytte mot pengene, sendte faktiske spesifikasjoner til Israel. Kort sagt, alt er dokumentert» .

Den venstreorienterte demokratiske lederen Yair Golan, sa at rapporten beviste at Netanyahu var «en ressurs for Hamas» . «I kveld ble det klart at han krøp sammen og tryglet qatarerne om å fortsette å overføre kontanter til Gaza, til tross for at han visste at pengene gikk direkte til Hamas’ militære fløy» , hevdet Golan på X.

«Med disse qatarske pengene styrket, trente, bygde Hamas tunneler og utførte 7. oktober massakren» . Han fortsatte: «Netanyahu var og forblir en ressurs for Hamas, og en farlig partner for deres hovedsponsor, Qatar» .

Maswadehs avsløring føyer seg til bevisene for at Netanyahu i årevis støttet Hamas’ kontroll over Gaza. Netanyahu sa til Likud-partiets Knesset-medlemmer i mars 2019 : «Enhver som ønsker å forpurre etableringen av en palestinsk stat, må støtte å styrke Hamas og overføre penger til Hamas … Dette er en del av vår strategi – å isolere palestinerne i Gaza fra palestinerne på Vestbredden. Det er umulig å komme til enighet med dem. Alle vet dette, men vi kontrollerer høyden på flammene» .

Likud-talsmann Jonatan Urich, en av Netanyahus medierådgivere, skrøt av at en av Netanyahus viktigste suksesser var å koble Gaza fra Vestbredden. «[Netanyahu] knuste i utgangspunktet visjonen om den palestinske staten på disse to stedene; noe av prestasjonen er relatert til Qatar-pengene som når Hamas hver måned» .

Forhenværende utenriksminister Avigdor Lieberman sa tidligere at statsministeren sendte høytstående embetsmenn, som Mossad-sjefen Yosi Cohen, til Doha «[og tryglet] qatarerne om å fortsette å kanalisere penger inn i Hamas» .

Israelske topptjenestemenn og deres forsvarere i USA, har hevdet at den vilkårlige bombingen av Gaza er berettiget fordi palestinerne valgte Hamas. Tel Aviv har imidlertid ikke tillatt valg på stripen siden 2006, og har bidratt til å holde Hamas ved makten.

---

Denne artikkelen er hentet fra The Libertarian Institute:

Israel Encouraged Qatar to Send Money to Gaza Knowing It Would Fund Hamas

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

---

Se også: