De siste ukene har Nepal vært herjet av kaos. Offentlige og private bygninger har blitt satt i brann , og dusinvis av sivile har blitt drept i hendelser som mange mener bærer preg av vestlig involvering.

Av Kit Klarenberg.

Statsminister KP Sharma Oli trakk seg 9. september. Vestlige medier har universelt fremstilt omveltningen som spontan revolusjonær iver fra Katmandus «Generasjon Z», motivert av sinne over offisiell korrupsjon, arbeidsledighet, statlige forsøk på å sensurere sosiale medier og mer.

Det finnes imidlertid utvetydige indikasjoner på at opprørsuordenen har vært under utvikling og assistert av spøkelsesaktige, utenlandske styrker.

De såkalte «Generasjon Z»-protestene består av en klynge av lokale ungdomsaktivistgrupper, og blir av mange kalt «lederløse», selv om Hami Nepal tydelig har kommet i forkant av bevegelsen.

Den engelskspråklige Nepali Times har rapportert at den hittil ukjente NGO-en «spilte en sentral rolle i å lede demonstrasjonene, ved å bruke Instagram- og Discord-plattformene sine til å spre protestinformasjon og dele retningslinjer».

Gruppen ble opprettet for å hjelpe ofre for jordskjelv – en vanlig forekomst i landet – og gi mat, medisinsk og annen hjelp til vanskeligstilte nepalske samfunn.

Deretter overvåket Hami Nepal valget av Kathmandus midlertidige statsminister Sushila Karki 12. september, via den svært uortodokse og fullstendig enestående løsningen med en online-avstemning via Discord.

NGO-ens chattegruppe skal visstnok ha 145 000 medlemmer, selv om det er uklart hvor mange som til slutt stemte på Karki. Vestlige medier og den lokale journalisten Prayana Rana, en ivrig tilhenger av uroen som anser palasskuppet for å være helt legitimt og organisk, har erkjent at det å velge en leder på denne måten er svært problematisk:

«Det er mye mer egalitært enn et fysisk forum som mange kanskje ikke har tilgang til. Siden det er virtuelt og anonymt, kan folk også si hva de vil uten frykt for gjengjeldelse. Men det finnes også utfordringer, ved at hvem som helst lett kan manipulere brukere ved infiltrasjon og bruke flere kontoer til å påvirke meninger og stemmer.»

Likevel har Karki lovet å bare tjenestegjøre i seks måneder frem til valget. Hun har selv en imponerende revolusjonær historie, etter å ha deltatt i folkebevegelsen i 1990 som med hell styrtet Nepals absolutte monarki, noe hun ble fengslet for.

I juni 1973 kapret mannen hennes et fly og stjal store pengesummer for å finansiere væpnet motstand mot landets brutale regime, noe som også førte til at han havnet i fengsel. Karkis engasjement for å bekjempe korrupsjon på alvor som Nepals høyesterettsjustitiarius førte til at hun ble stilt for riksrett i juni 2017, etter bare ett år.

Det er fullstendig usikkert hvem eller hva som vil erstatte Karki, og gjennom hvilken mekanisme de vil tiltre vervet. Likevel bør det få oss til å tenke at Hami Nepal, en tidligere obskur NGO uten historie med politisk aktivisme, har spilt en så stor rolle i å avsette regjeringen i et land med 30 millioner innbyggere og installere den nye herskeren i løpet av få dager.

Selv om organisasjonens aktiviteter virker velvillige, inneholder listen over «merker som støtter oss» noen forvirrende oppføringer, om ikke direkte bekymringsfulle.

Anonyme profiler

Det er uklart hvilke former for «støtte» Hami Nepal har mottatt fra sponsorene sine, eller når den ble gitt, men den spenner over et ganske bredt spekter. For det første inkluderer listen luksuriøse vestlige hoteller i Katmandu, kles- og skomerker , det lokale konglomeratet Shanker – landets største private investor – meldingsappen Viber, og Coca Cola, beryktet for sin medvirkning til utallige menneskerettighetsbrudd i det globale sør. Andre steder dukker Gurkha Welfare Trust opp.

Gurkhaene har i århundrer tjent som en elite, unik styrke innenfor den britiske hæren, ofte i oppgave med sensitive oppdrag . Stiftelsen, som gir økonomisk støtte til gurkha-veteraner, deres enker og familier, finansieres av det britiske utenriksdepartementet og forsvarsdepartementet.

I mellomtiden er også Studenter for et fritt Tibet oppført. NGO-en mottar finansiering fra National Endowment for Democracy, en erklært CIA-front . Ved en slående tilfeldighet er NED dypt bekymret over nettopp det problemet som utløste Nepals nylige protester.

I august 2023 vedtok Nepals regjering en nasjonal cybersikkerhetspolicy, som imiterte Kinas «store brannmur» , som begrenser utenlandsk internettrafikk inn i landet, samtidig som den tillater spredning av hjemmelagde e-handelsplattformer, sosiale nettverk og andre nettressurser. Tiltaket ble hardt fordømt av Digital Rights Nepal, som er finansiert av George Soros’ Open Society Foundations – en gjentatt sponsor av regjeringsstyrtelser. Digital Rights Nepal hevdet at policyen ville føre til massesensur og true borgernes personvern.

Spol frem til februar, og NED publiserte en rapport som advarte om at «land over hele verden», inkludert Kambodsja, Nepal og Pakistan, så på Kinas internettsuverenitet som en «potensiell modell» å etterligne.

I stedet for å erkjenne trusselen mot Washingtons avtagende globale webdominans som slike ambisjoner utgjorde, hevdet Endowment at den reelle risikoen var at Beijings «prestisje» ble styrket internasjonalt, og dermed bidratt til å «gjøre verden trygg» for det kinesiske kommunistpartiet. Den måneden begynte nepalske lovgivere å stemme over et lovforslag som støttet den nasjonale cybersikkerhetspolitikken.

Lovgivningen krevde at utenlandske sosiale medienettverk og meldingsapper formelt måtte registrere seg hos Kathmandus departement for kommunikasjon og informasjonsteknologi.

Dette var ment å ikke bare gjøre disse plattformene mer juridisk ansvarlige, men også sikre at myndighetene kunne kreve inn skatt på inntektene de genererte lokalt.

Komiteen for beskyttelse av journalister (CPJ) utstedte en uttalelse der de ba parlamentsmedlemmer om å avvise lovforslaget, med den begrunnelse at det utgjorde en alvorlig trussel mot pressefriheten på grunn av potensielle innholdsbegrensninger og forbud mot «oppretting eller bruk av anonyme profiler».

CPJ er finansiert av Open Society Foundations, en samling av ledende vestlige nyhetskanaler, amerikanske bedrifts- og finansgiganter, og Google og Meta, som begge ville bli negativt påvirket av lovgivningen.

Loven ble likevel vedtatt, og satte en frist til 3. september for registrering. Mens TikTok og Viber etterkom kravene, nektet amerikanske plattformer – inkludert Facebook, Instagram, LinkedIn, WhatsApp og YouTube – å gjøre det , noe som fikk Kathmandu til å forby bruk av 26 utenlandskeide nettsteder. Dette var gnisten som til slutt styrtet Nepals regjering.

Sikkert miljø

4. september publiserte Federation of Nepali Journalists en uttalelse signert av 22 sivilsamfunnsorganisasjoner, der de uttrykte «sterk innvending» mot massenedstengningen.

FNJ er finansiert av NED og Open Society Foundations. De fleste av medunderskriverne mottar penger fra de samme kildene , og andre vestlige stiftelser, myndigheter og sosiale medieplattformer. For Hami Nepal var forbudet et «vendepunkt», og det ble planlagt en massedemonstrasjon fire dager senere.

NGO-en forberedte deltakerne grundig på forhånd, og opprettet til og med en «hjelpelinje for protester».

Protestene 8. september ble raskt voldelige. «Generasjon Z»-ledere distanserte seg fra ødeleggelsene og hevdet at deres fredelige handlinger hadde blitt «kapret» av «opportunister».

Likevel hadde Hami Nepals Discord-server vært oversvømt av aggressive meldinger i dagene før. Noen brukere tok åpent til orde for å drepe politikere og barna deres. Andre la ut forespørsler om våpen, inkludert maskingevær, og kunngjorde åpent at de hadde til hensikt å «brenne alt».

Så det var Nepals parlament som ble satt i brann og statsministerens offisielle residens ble satt i brann, noe som fikk ministrene til å flykte i helikoptre.

Neste natt, i kjølvannet av KP Sharma Olis avgang, møtte nepalesiske militærsjefer demonstranter for å diskutere utformingen av landets fremtidige regjering.

Som The New York Times rapporterte 11. september , fortalte ledende «Generasjon Z»-agitatorer til hærens tjenestemenn at de ønsket Sushila Karki som midlertidig leder – dager før dette tilsynelatende ble bekreftet av en konkurransepreget Discord-avstemning. Katmandus mektige, populære militære har lovet å «skape et trygt miljø frem til valget avholdes», og dermed i praksis godkjent det voldelige kuppet.

Det kan være viktig at en av Hami Nepals givere ikke er omtalt på nettsiden deres – våpenhandleren Deepak Bhatta. Han har en omfattende historie med å anskaffe våpen til Nepals militære og sikkerhetsstyrker, og anklager om korrupsjon har svirret rundt mange av disse avtalene.

For eksempel ble han i juli 2022 anklaget for å ha kjøpt håndvåpen til lokalt politi fra et italiensk selskap til fire ganger den faktiske enhetsprisen. Bhattas langvarige forhold til hæren kan godt ha lagt til rette for den vennlige kontakten med protestlederne.

Jugoslavias CIA, NED og USAID-orkestrerte «bulldozerrevolusjon» i 2000 var verdens første «fargerevolusjon». I løpet av de påfølgende tiårene har USA avsatt regjeringer over hele verden ved å bruke strategier og taktikker identiske med de som med hell fikk Slobodan Milosevic til å falle fra embetet.

I nesten alle tilfeller har ungdomsgrupper vært sentrale fotsoldater i «regimeskiftet». I Beograd, etter nesten et tiår med dødelig destruktive sanksjoner , avsluttet med en kriminell 78 dager lang NATO- bombekampanje , hadde mange innbyggere i landet legitime klager og ønsket å se Milosevic falle.

https://platform.twitter.com/embed/Tweet.html?dnt=false&embedId=twitter-widget-2&features=e30%3D&frame=false&hideCard=false&hideThread=false&id=1966313059292688676&lang=en&origin=https%3A%2F%2Fwww-presstv-ir.translate.goog%2FDetail%2F2025%2F09%2F17%2F755176%2Fnepal-color-revolution-us-funding-under-scrutiny-amid-political-upheaval%3F_x_tr_sl%3Den%26_x_tr_tl%3Dno%26_x_tr_hl%3Dno%26_x_tr_pto%3Dwapp&sessionId=87fef6392e26c61e09a2b8fe8303f5c51f1a59b0&siteScreenName=PressTV&theme=light&widgetsVersion=2615f7e52b7e0%3A1702314776716&width=550px

Likevel var etterspillet en direkte lærepenge i viktigheten av å være forsiktig med hva man ønsker seg. Milosevics fall kalles Bulldozerrevolusjonen på grunn av ikoniske scener under de mye omtalte urolighetene der en hjullaster hjalp regjeringsfiendtlige agitatorer med å okkupere statsbygninger og beskytte aktivister mot politiets skuddveksling. Sjåføren vendte seg raskt mot «revolusjonen».

Påfølgende privatisering, pålagt av vesten, ødela Jugoslavias økonomi, noe som førte til at hans vellykkede uavhengige virksomhet mislyktes og at han gikk konkurs. Han levde til sin dødsdag på magre statlige velferdsutbetalinger.

Her ligger problemet. Det er liten tvil om at mange nepalske borgere med rette var desillusjonerte av regjeringen sin og ønsket forandring. Likevel utnytter fargede revolusjoner alltid grasrota til å installere regjeringer som er betydelig verre enn de som kom forut for dem.

I denne sammenhengen blir militæret, inkludert den vanærede lokale forretningsmannen Durga Prasai , som støtter gjenopprettelsen av Katmandus monarki, i overgangssamtaler med «Generasjon Z»-aktivister, gjort dypt mistenkelig. At han feilaktig har blitt forfremmet av BBC som demonstrantenes leder er desto mer illevarslende.

Selv entusiastiske lokale tilhengere av Nepals «revolusjon» erkjenner at det er usikkert om Sushila Karki vil være i stand til å innkalle til valg om seks måneder.

Uansett var alle etablerte politiske partier i skuddlinjen til demonstrantene, noe som gjorde spørsmålet om hvem som vil stille til valg i fremtiden like åpent.

Det er et ganske stort politisk vakuum i Katmandu for tiden, og historien viser oss at NED, Open Society Foundations og etterretningstilknyttede vestlige stiftelser alltid er klare til å gripe slike «mulighetersvinduer». Følg med.

Og det som er spesielt avslørende er et faktum, som rapportert i deler av indiske medier, at en plan var under arbeid i årevis for å få til et «regimeskifte» i Nepal, konstruert av USA.

Intern USAID-kommunikasjon gjennomgått av The Sunday Guardian , sammen med programresultater publisert av amerikanske demokratiorganisasjoner, viser at USA siden 2020 har gitt over 900 millioner dollar i bistand til Nepal. En betydelig del av denne finansieringen har blitt rettet mot programmer administrert gjennom det Washington-baserte konsortiet CEPPS, som består av National Democratic Institute (NDI), International Republican Institute (IRI) og International Foundation for Electoral Systems (IFES).

Som rapporten sier, representerer 900 millioner dollar en av de største amerikanske demokratiinvesteringene per innbygger i regionen, og målet var å ha en regjering som tjener amerikanske interesser.

---

Denne artikkelen ble publisert av den iranske nettavisa PressTV .

Hamas har tilbudt amnesti til væpnede grupper, men noen israelsk-støttede militser og gjenger nekter å avvæpne seg.

Av Dave DeCamp.

Antiwar.com , 16. oktober 2025.

President Trump truet torsdag med at «vi» må «gå inn og drepe» Hamas i Gaza, dersom gruppen fortsetter å drepe påståtte kriminelle og israelske kollaboratører, og reverserte hans tidligere støtte til Hamas’ væpnede aksjon.

«Hvis Hamas fortsetter å drepe mennesker i Gaza, som ikke var avtalen, vil vi ikke ha noe annet valg enn å gå inn og drepe dem. Takk for oppmerksomheten i denne saken!» , skrev president Trump på Truth Social .

I løpet av helgen ble dusinvis drept i sammenstøt mellom Hamas og andre militser i Gaza, og noen palestinere ble summarisk henrettet. Men det er uklart om det har vært noen interne sammenstøt eller henrettelser i Gaza de siste dagene, mens israelske styrker har fortsatt å drepe palestinere , til tross for våpenhvilen, noe Trump ikke har fordømt.

Etter sammenstøtene tilbød Hamas amnesti til medlemmer av væpnede grupper og ga dem frist til 19. oktober med å overgi seg. Ifølge en rapport fra Sky News nekter minst tre anti-Hamas-militser å avvæpne, de opererer i områder av Gaza kontrollert av det israelske militæret.

Israel har væpnet gjenger og militser som en del av sin strategi mot Hamas, inkludert en gjeng ledet av Yasser Abu Shabab , som er kjent for å plyndre hjelpebiler. Noen medlemmer av Abu Shabab-gjengen, som kontrollerer territorium i det sørlige Gaza under IDFs oppsyn, har bånd til ISIS .

Trumps kommentarer på torsdag markerer et avvik fra hans støtte til Hamas’ aktivitet i Gaza. Han sa tidligere denne uken at Hamas hadde «godkjenning» til å gjenvinne kontrollen over områder av Gaza for å forhindre kriminalitet, og sa også at menneskene gruppa henrettet var gjengmedlemmer.

«Du vet, de tok ut et par gjenger som var veldig dårlige. Veldig, veldig dårlige gjenger, og de tok dem ut. Og de drepte en rekke gjengmedlemmer, og det plaget meg ikke så mye, for å være ærlig med dere. Det er greit, det er et par veldig dårlige gjenger» , sa presidenten tirsdag.

---

Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:

Trump Threatens To ‘Go in and Kill’ Hamas Over Internal Clashes

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave.

Svensk diplomati, akkurat som EUs, handler ikke om å forbedre forholdene for verken sin egen industrikapital eller sitt eget folk. Diplomati, hvis det i det hele tatt kan kalles det, handler om å være underdanig overfor Imperiet på den andre siden av Atlanterhavet.

Bertil Carlman.

Till en av sina många faktaspäckade videor Top Venture Capitalists tour China, declare Western energy firms «uninvestable» bifogar Kevin Walmsley följande sammanfattning:

«Mycket framstående riskkapitalister från västerländska företag och investeringsbanker besökte nyligen kinesiska företag inom industrin för produktion av ’ren energi’. Efter bara några dagar drog de slutsatsen att Kinas framsteg inom sektorn gör konkurrens omöjlig, och drar tillbaka kapital från västerländska uppstartsbolag . De hoppas nu kunna fokusera på partnerskapsmöjligheter med kinesiska företag som redan dominerar tekniken och tillverkningen, och har tillgång till Kinas djupa leveranskedjor och logistik. Men den modellen kommer också att visa sig svår, eftersom hela Kinas ekonomiska system är utformat för att omöjliggöra räntesökande vinster. »

Genom att lyfta fram olika fakta redogör Kevin för vilka problem olika företag i Väst nu har, till exempel det konkursade Northvolt ( Dagens kapitalister klarar inte att producera ), när de skall konkurrera med företag i och från Kina. För att förstå grunden för problemen, kan det vara bra att lyssna på Glen Diesens intervju med Michael Hudson . From Neoliberalism to Neofeudalism :

«Professor Michael Hudson, en världsberömd klassisk ekonom, diskuterar hur industriell kapitalism omvandlades till nyliberal ekonomi, som nu håller på att omvandlas till neofeodalism.»

Michael H:s val av ordet neofeodalism är väl genomtänkt. Mer politiskt laddade ord kan stå i vägen för rätt förståelse av den ekonomiska verklighet, som väst nu hamnat i. Om man sedan, efter att ha tagit del av dessa faktaspäckade videor, på SVT-Rapport får se att Scania tänker storsatsa i Kina, ja då blir man väldigt nyfiken. Scanias vd Christian Levin representerar nämligen INTE det ’neofeodala’ ekonomiska system (riskkapitalism bland annat) som även i Sverige fått allt starkare fotfäste. Han representerar industrikapitalet.

Vad säger han i intervjun?

«Det här är det största vi har gjort sen 60-talet. Jag tror att det här är precis rätt plats för oss att vara på. Vi måste lära oss hur vi tar oss an det som kanske är världens tuffaste konkurrens. För den kommer ju att sprida sig härifrån ut över världen. Så vi skall inte tro att kineserna stannar i Kina.»

Eftersom jag är mycket intresserad av Kina, så minns jag väl hur ’kinaexperten’ Kristina Sandklef uttryckte tillfredsställelse i en intervju, då Sveriges nuvarande statsminister, moderaten Ulf Kristersson avlöste socialdemokraten Magdalena Andersson som regeringschef efter senaste valet i Sverige. Kristina S. menade att Ulf K. hade en mycket mer realistisk inställning till Kina. Den ’realistiska inställningen’ härstammar naturligtvis från den högsta EU-byråkratin som förklarar «EU:s förhållande till Kina – Från frikoppling till riskminimering» .

Idag vet vi också, att denna inställning till Kina hårdnar alltmer eftersom EU lagt sig platt framför USA-imperialismen. Idag kan vi inte heller se någon påtaglig skillnad mellan moderater och socialdemokrater i denna inställning. Uppenbarligen utmanar industrikapitalets representant Christian Levin den officiella svenska kinapolitiken. Men ändå betraktas satsningen inte bara med skepsis. Sveriges Radio skriver till exempel Scania inviger mångmiljardprojekt – öppnar fabrik i Kina – Ekot :

• Snart invigs lastbilstillverkaren Scanias första fabrik i Kina och företaget räknar med att ha en stor andel kinesiska leverantörer till fabriken.
• «Målet är att etablera relation med många partners och leverantörer som vi också kan lära oss av. Siktet är inställt på att ha en grad över 80 procent av kinesiska leverantörer till den här fabriken» , säger vd Christian Levin till Ekot.
• Han säger att bolaget kommer ställa samma krav på de kinesiska leverantörerna som på de europeiska och att företaget kommer följa upp att kraven följs.

När det sker större och ovanligare satsningar i andra länder, som i Kina, brukar en representant för statsmakten följa med på det officiella besöket. Syftet är att backa upp företaget. För Sveriges del är det ibland kungen. Senaste tillfället var i november förra året Statsbesök till Singapore | Kungahuset . Scanias satsning i Kina skall emellertid inte backas upp av kungahuset, utan av Sveriges toppdiplomat, utrikesministern.

Tidningen Expressen skriver i artikeln Scania inviger jättefabrik i Kina «Svenska lastbilsjätten Scania inviger en enorm fabrik i Kina som ska producera 50 000 fordon per år. En investering som kostar drygt 20 miljarder kronor. I morgon väntas utrikesminister Maria Malmer Stenergard (M) besöka landet. – Jag kommer så klart att lyfta vårt konsulärfall Gui Minhai , som nu har suttit fängslad i Kina i tio år, säger hon till Expressen.»

Vi kan nog utgå ifrån att vd Christian Levin hellre sett att kungen varit med. Sveriges toppdiplomat har nämligen samma grad av förståelse av diplomati som EU:s toppdiplomat Kaja Kallas ; ingen. Vad har frågan om Gui Minhai med Scanias modiga försök att förbättra för den svenska industrin på den internationella marknaden, med smitaren och skandalskrivaren Gui Minhai att göra? För sex år sedan skrev Anders Persson (1944 – 2021) en klargörande artikel om honom. Är Gui Min-Haj en bra demokratisk symbol? | steigan.no . Baserat på denna artikel bland andra, skrev sedan redaktör Knut Lindelöf en artikel som klart visade hur svensk kulturpolitik urartat. lindelof.nu –Är Gui Minhai en värdig Tucholsky-pristagare?

Svensk diplomati är som sagt inte självständig. Inga vasallstater bör ifrågasätta den hackordning som gäller. Sverige är underordnat både NATO och EU. Hur EU i sin tur bedriver diplomati framgår klart av artikeln EU evner ikke en gang å drive diplomati overfor Kina :

«EU-delegasjonen brukte møtet i Brussel til å kritisere Kina for å støtte Russland i Ukrainakrigen, kritisere Kinas holdning til Taiwan-spørsmålet og å kritisere Kinas holdning til menneskerettighetene. Hvis målet var å forsure forholdet mellom Brussel og Beijing kunne ikke agendaen vært bedre valgt. Men hvis målet var å styrke EUs posisjon i Kina, øke markedsmulighetene for europeiske bedrifter og styrke EUs posisjon internasjonalt kunne ikke opplegget ha vært dårligere.»

Vi måste dra slutsatser av allt detta. Industrikapitalets representant Christian Levin är en modig man. Svensk diplomati, precis som EU:s, går inte ut på att förbättra förhållandena varken för det egna industrikapitalet eller det egna folket. Diplomatin, om den ens kan kallas så, går ut på att vara underdånig gentemot Imperiet på andra sidan Atlanten.

---

Jeg har i dag anmeldt helseminister Jan Christian Vestre for brudd på straffelovens §151 c. Jeg har ingen særlig tro på at politiet vil følge opp saken, men selve anmeldelsen understreker et grunnleggende problem: Lovens prinsipper gjelder tydeligvis ikke likt for alle. I praksis ser det ut til at politiet i større grad beskytter maktpersoner enn vanlige borgere.

Marius Reikerås .

Her er anmeldelsen:

Til:

Politiet i Oslo

Postboks 8101 Dep

0032 Oslo

Emne: Anmeldelse – mulig brudd på straffeloven §151 c vedrørende Jan Christian Vestre

Bakgrunn:

Det grunnleggende prinsipp, også nedfelt i Grunnloven §98, er at alle er like for loven. Når vanlige borgere misforstår regelverk eller unnlater å gi korrekt informasjon til myndighetene, er veien ofte kort til anmeldelser og straff. Det samme må gjelde personer som forvalter politisk makt.

Rett før valget 2025 publiserte helseminister Jan Christian Vestre en egenprodusert video på vegne av Arbeiderpartiet. I videoen advarte han mot Høyres og FrPs politikk og påsto at disse ville kutte gratis ferger og fjerne studielånsfradraget dersom de vant valget.

Faktum:

1. Statsbudsjettet for 2026 ble vedtatt 21. august 2025, og inkluderte de samme kuttene som Vestre advarte mot i den nevnte videoen.

2. Videoen ble publisert 2. september 2025, altså etter at beslutningen var tatt.

3. Vestre hadde dermed full kunnskap om de faktiske beslutningene og formidlet likevel informasjon som var uriktig med det formål å påvirke velgernes stemmegivning.

Juridisk grunnlag:

Straffeloven §151 c lyder:

«Stemmekjøp og utilbørlig stemmepåvirkning

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved et offentlig valg…..

c. opptrer slik at noen utilsiktet unnlater å stemme, eller stemmer annerledes enn tilsiktet».

Formålet med bestemmelsen er å sikre velgernes frie og reelle stemmegivning. Ingen skal manipuleres eller villedes til å stemme på noe annet enn det de faktisk ønsker.

Ved å gi uriktige opplysninger med det formål å påvirke velgerne, kan Vestre rammes av §151 c som utilbørlig stemmepåvirkning.

Konklusjon:

Vestre har, etter manges vurdering, bevisst villedet velgere for å fremme sitt partis valgresultat. Dette representerer et alvorlig brudd på tilliten mellom folk og makt og kan utgjøre et brudd på straffeloven §151 c.

Jeg ber politiet om å undersøke saken og vurdere om det skal reises påtale.

Bergen,den 17.10.25

Marius Reikerås

---

Ifølge US Africa Command var angrepet rettet mot IS-tilknyttet gruppe i den nordøstlige Puntland-regionen i Somalia.

Dave DeCamp.

Dave DeCamp Antiwar.com.

Den amerikanske Afrikakommandoen sa i en pressemelding at styrkene deres iverksatte et nytt luftangrep i Somalias nordøstlige Puntland-region 11. oktober, mens Trump-administrasjonen fortsetter å bombe Somalia i rekordtempo, en luftkrig som så å si ikke får noen dekning i amerikanske medier.

Puntland ligger ytterst på Afrikas horn.

AFRICOM sa at angrepet var rettet mot IS-tilknyttet gruppe i Golisfjellene, omtrent 85 kilometer sørøst for havnebyen Bossaso i Adenbukta. Kommandoen ga ingen ytterligere detaljer ettersom de har sluttet å dele informasjon om tap og vurderinger av potensiell sivil skade siden april.

«Spesifikke detaljer om enheter og eiendeler vil ikke bli offentliggjort for å sikre fortsatt driftssikkerhet», sa AFRICOM.

Luftangrepet markerte minst den 82. gangen USA har bombet Somalia i år. Trump-administrasjonen har knust rekorden for årlige amerikanske luftangrep, og overgått den tidligere rekorden på 63, som president Trump satte i 2019. For å sette dette i sammenheng, iverksatte president Biden totalt 51 luftangrep i Somalia i løpet av sine fire år i embetet, og president Obama iverksatte 48 over åtte år.

Kunngjøringen kommer samtidig som Ukrainas president forventes å fornye kravene om Tomahawk-missiler under et besøk i Det hvite hus.

Av Nyhetsredaksjonen i The Cradle.

Ungarns utenriksminister Peter Szijjarto sa 17. oktober at forberedelsene til et kommende toppmøte mellom USA og Russland er «i full gang», etter en telefonsamtale denne uken mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin, som ble beskrevet som positiv.

Szijjarto sa at Ungarn og Russland har innledet diskusjoner om toppmøtet som skal avholdes i den ungarske hovedstaden Budapest.

Utenriksministeren sa at Ungarn er klar til å sørge for sikkerheten til samtalene, og at Budapest vil «respektfullt motta Putin» og garantere hans reise til og fra landet.

Samtalene skal fokusere på krigen mellom Russland og Ukraina.

Ungarns statsminister Viktor Orbán uttrykte landets beredskap til å være vertskap for toppmøtet, som han kalte «gode nyheter for verdens fredselskende folk».

Han kalte også Ungarn en «fredens øy».

Toppmøtet er ventet å finne sted i løpet av de neste ukene. Det blir det første siden de to møttes i Alaska i august.

Ifølge Trump var telefonsamtalen mellom de to presidentene på torsdag «svært produktiv» og gjorde «store fremskritt». Under samtalen bestemte Trump og Putin seg for å holde et toppmøte.

Kreml annonserte senere toppmøtet og sa at forberedelsene ville starte «uten forsinkelser».

Den ungarske utenriksministerens kunngjøring kom samtidig som Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj var forventet å ankomme USA fredag ​​for samtaler med Washington – der Kiev sannsynligvis vil fornye sine krav om langtrekkende Tomahawk-missiler som kan treffe Moskva.

Etter samtalen med Putin så det ut til at Trump trakk tilbake fra nylige kommentarer der han antydet at han ville oppfylle Zelenskys forespørsel.

«Vi trenger Tomahawks for USA også. Vi har mange av dem, men vi trenger dem. Jeg mener, vi kan ikke tømme lagre som landet vårt trenger», sa Trump til journalister i Det ovale kontor etter telefonsamtalen.

Trump gjenfortalte samtalen med den russiske presidenten og la til: «Jeg sa faktisk: ‘Har du noe imot om jeg gir et par tusen Tomahawks til motstanderen din?’ Jeg sa det til ham. Jeg sa det bare på den måten. Han likte ikke ideen. Man må være litt munter noen ganger».

Den amerikanske presidenten sa også at han ville informere Zelenskyj om hva han diskuterte med Putin.

Zelenskyy hilser på sin egen stabssjef og egne flymannskaper da han gikk ned fra flyet. Ingen amerikanere. Heller ingen rød løper.

I Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ) skriver politisk korrespondent Stefan Locke fra sin base i Warszawa om forhold i Polen, Ukraina og de baltiske statene. Det har han gjort fra april 2024. I utgaven til FAZ 15.10.2025 har avisa lagt ut en artikkel fra han med overskriften at Ukraina har mistet tilliten til Trump.

Ove Bengt Berg.

Locke skriver at et gjennombrudd som i Midtøsten ikke er i sikte. Fra Donald Trump flytta inn i Det hvite hus, har Russland intensivert sine angrep i Ukraina. Med bomber, droner og raketter mot ukrainske byer. Locke skriver:

« Ukraina går nå inn i sin fjerde krigsvinter, og det finnes ingen realistisk utsikt til en snarlig slutt på drapene på slagmarken eller de russiske luftangrepene mot sivile.
Alle samtaler, forsøk på mekling og det presset Trump spesielt har lagt på den ukrainske regjeringen, har ikke ført til noen utsikter til fred. Mens Kyiv allerede i mars gikk med på en betingelsesløs våpenhvile og signaliserte vilje til å gi midlertidig avkall på områder okkupert av Russland, er det ingen tegn til innrømmelser fra Moskva».

Locke fortsetter med den ukrainske konklusjon at de har innsett at de fortsatt i stor grad må stole på seg sjøl.

I Ukraina blir håpet om seriøse samtaler med Russland uansett sett på som en illusjon – en vestlig drøm. Ukrainerne vet etter mer enn ti år med eksistensiell kamp at Moskva ikke lar seg stanse med ord, men bare med styrke. Derfor hadde mange forventet, med god grunn, at Trump ville opptre mer bestemt overfor Moskva enn sin forgjenger.

Trumps siste omslag – hans høylytte skuffelse over Putin og løftet om mer militær støtte til Kyiv – endrer heller ikke stort. Utsiktene til langdistansevåpen som kunne slå ut Russlands terrorkilder og skape en avgjørende forskjell, er fortsatt uklare».

Ukrainerne har klart å beholde kontroll over 80 prosent av landet. I hæren er det ikke vilje til å inngå kompromisser, å gi fra seg land for fred. Ønsket om slutt på krigen øker.

Nesten hver eneste ukrainer har nå noen i familie- eller vennekretsen som er drept eller såret. Også den russiske luftterroren – som hindrer folk i å sove om natten og arbeide om dagen – tapper befolkningen for krefter. Nettopp dette er hensikten bak angrepene – men det vekker også kampviljen.

Når det gjelder spørsmålet om hvor langt man kan gå i kompromisser for fred, er meningene sterkt delte. Skal man gi fra seg Krim? Ofre Donbass? Gi opp NATO-medlemskapet?

Putins mål er klart: Han vil tvinge fram svarene med vold. Regjeringen til Volodymyr Zelenskyj vet på sin side at bare USA har makt til å stanse Putin. Derfor forsøker Ukraina å holde Trump i god stemning – enten ved å selge naturressurser billig, rose ham offentlig, eller til og med ved å antyde at han kunne foreslås til Nobels fredspris hvis han skulle klare å mekle fram en våpenhvile».

Denne harde linja fører til økte interne konflikter. Foreløpig klarer Zelenskyj å holde på makta og kneble enhver opposisjon. Det er reiseforbud for parlamentsmedlemmer, og guvenører og borgermestre som ikke er enig med Zelensyj blir avsatt. Opplyser Locke om.

Med denne situasjonen kan vel ikke være en fordel for Ukraina? De taper jo for hver dag areal. I går evakuerte de innbyggere fra Kharkiv. Og støtten fra Europa går tilbake i våpenhjelp, og det er ikke sikkert at støtten til de europeiske statslederne som har lovt Ukraina full krigsinnsats for å vinne, klarer å få oppslutning for å gjennomføre det.

---

Denne kommentaren ble publisert av Politikus .

Se også:

Brev til forfatteren Marte Brekke Michelet.

Jeg har skrevet et brev til forfatteren Marte Brekke Michelet som gjennom denne publiseringa nok nå må betegnes som et åpent brev. Det er skrevet i anledning av lanseringa av hennes nye bok, “Det har skjedd verre ting i utlandet” med undertittelen “Scener fra et farskap”, og et intervju i Klassekampens bokmagasin lørdag (18. oktober) hvor hun kommer med den uhyrlige påstanden at hennes far, Jon Michelet (født 14. juli 1944 i Moss, død 14. april 2018), spiste hamster i Peru.

Peter M. Johansen.

Som tidligere internasjonal sekretær i AKP (m-l), med en viss oversikt over partiets partiforbindelser og maoistiske partier i utlandet, og deres gjøren og laden, inkludert interne motsetninger, fraksjonskamper og splittelser som førte til flere bokstavkombinasjoner som jeg har redegjort for i Klassekampens spalter gjennom den første delen av min 43-årige virke i avisa (1981-2024), føler jeg meg kallet til å kalle Marte Mich inn på teppet.

Et av mine kjære sidesprang  for å vise hvor komplisert det kunne være: Noen husker kanskje striden om hvordan venstresida i Thailand skulle møte høyresida i den høyreekstreme paramilitære organisasjonen Røde Gaur (Krathing Daeng) som sto bak massakren på studenter og aktivister på Thammasat-universitet i Bangkok (Krung Thep Maha Nakhon) 6. oktober 1976, mange av dem medlemmer av og tilhengere av det maoistiske Communist Party of Thailand (CPT), også kjent som พรรคคอมมิวนิสต์แห่งประเทศไทย , eller Phak khommiwnit haeng prathet thai , i henhold Royal Thai General System of Transcription (RTGS) ved sitt thailanske navn. De av dere som ikke husker det, kan trygt lese videre da dette slett ikke handler om Thailand og dere ikke vil høre mer om Røde Gaur som tok navn etter et stort storfe (Bos gaurus) , som er hjemmehørende i det indiske subkontinentet og Sørøst-Asia, med mindre dere åpner denne wikipedia-saken om 6. oktober-massakren (Het kan hok tula).

https://en.wikipedia.org/wiki/6_October_1976_massacre

Men det er i egenskap bokstavpartirytter at jeg har sett meg nødt til å korrigere Marte Michelets  påstand om at hennes far, Jon M, spiste hamster i Lima, slik jeg gjør  i et leserinnlegg på Klassekampens debattsider i dag, onsdag 14. oktober, side 20. Brevet er nå avlevert elektronisk, og innlegget til KK ligger lenger ned i saken.

Hei Marte.

Jeg har lest intervjuet med deg i Klassekampens bokmagasin (18. oktober, s. 4-5). Her hevder du at din far, den kjente forfatteren og livskunstneren Jon Michelet, spiste hamster sammen med maoistiske kamerater i Peru under AKP (m-l)s delegasjonsreise dit i november-desember 1982 (s. 4, tredje spalte, andre spørsmål før mellomtittel “Knus patriarkatet”). Jeg er dermed pålagt av en  høyst hemmelig disiplinærkomité å meddele deg om at du dermed har brutt den høyst adekvate og fortsatt gjeldende, retningslinja som Tron Øgrim, som var med i din fars reisefølge, prentet inn overfor AKP (m-l)s leder da de i 1970 hilste på “Den store rormannen” Mao Zedong (på denne tida ennå Tse-Tung) på Tienanmen i Beijing (Peking) da han, Øgrim, stakk stive fingre inn i siden på Pål Steigan og beordret ham, på sitt ofte lett paniske vis: – Ikke si no’ tull! Ikke si no’ tull.

Årsaken er at det ikke medfører riktighet, eller er “tull, for å gjengi Øgrim, slik det framgår av et innlegg som jeg har funnet nødvendig å be om blir inntatt på Klassekampens debattside, som jo bekjent står redaksjonelt ansvarlig for det populære Bokmagasinet, at Jon M, din far, og nevnte Tron Øgrim, slett ikke spiste gullhamster, verken i Lima, Trujillo i nord, Arequipa, Cuzco og Puno ved Titicacasjøen i Andesfjellene eller i Bolivia, i Bogotá i Colombia og Caracas i Venezuela, eller i Den dominikanske republikken på øya Hispaniola og under mellomlandinga i San Juan i USAs oversjøiske område Puerto Rico hvor våre kamerater, da som nå, slåss for uavhengighet og mot å være “in the belly of the beast” (på spansk en el vientre de la bestia ).

Jeg vil selvsagt ikke avkreve at du øver offentlig sjølvkritikk da jeg anser at hensikten ikke er ondartet og at ditt forhold til denne maoistiske ml-bevegelsen i Vest-Europa og som hjemsøkte Norge med dette AKP (m-l) som, slik jeg leser det, du likevel hadde en slags skrekkblandet respekt for, om enn av andre grunner enn at vi var “en utenrikspolitisk klubb” (s. 5, første avsnitt etter mellomtittel “XU og MI5”) i “kamp mot begge supermakter, USA og Sovjet, for den internasjonale (og proletariske) solidaritet”, mot all revisjonisme, selv i Detektimen, og reformisme, og i oppgjør med høyreavvik og deretter venstreavvik og mot defaitisme som en lett kan henfalle til og la seg overmanne (?) av nå som klubben er nedlagt, og ledelsen i avleggeren Rødt ikke klarer å opprettholde “kampen mot alle stormakter”, men i stedet stiller seg bak Norges og Natos leveranser av våpen til Ukraina. (Punktum!)

For din far hadde helt rett: “Det har skjedd verre ting i utlandet” (s. 5, samme avsnitt), og det gjorde det hele tida, ikke veldig ulikt det som skjer i dag. (Punktum allerede nå?)

Her følger innlegget som sto i Klassekampen (onsdag 14. oktober) under den hardtslående tittelen “Jon M spiste ikke hamster!”:

“Nei, kjære Marte Michelet, din far spiste ikke hamster med maoistene i Peru da han, Tron Øgrim og Olaf Svorstøl Sierraalta besøkte Partido Comunista del Perú – Patria Roja (Rødt Fedreland) som ble ledet av Alberto Moreno (selvsagt dekknavn) i november/desember 1982. Kameratene fra Patria Roja tok representantene fra AKP (m-l) med til en restaurant i Lima som serverte inkaretten marsvin (Cavia porcellus) , ikke gullhamster (Mesocricetus auratus) .

“Bare i Peru er det beregna at hele 65 millioner dyr blir spist årlig,” ifølge Stor norske leksikon. Men din far Jon M feiga ut fordi han tenkte på hvor lei døtrene hans ville bli. Det samme gjorde Tron. Den eneste i den revolusjonære trioen som spiste marsvin, var Compañero Olaf.

For øvrig var PCP-Patria Roja sentral i opprettelsen av den revolusjonære venstrefronten Unión de Izquierda Revolucionaria (UNIR) som igjen var med på å danne valgfronten Izquierda Unida (Venstrefronten) i 1980 sammen med Unidad Democrática Popular, Partido Comunista Peruano, Partido Comunista Revolucionario, Partido Socialista Revolucionario, Partido Unificado Mariateguista … ok, men det var slik det var. Noen måtte holde oversikt; over partier og menyen.”

Peter M. Johansen
tidligere internasjonal sekretær i AKP (m-l)
pmj@peterm.no

---

Som det framgår av tittuleringa hadde – og har – jeg tilknytning til “den utenrikspolitiske klubben, i 1982 som medlem av Internasjonalt utvalg og AKP (m-l)s avdeling i Vennskapssambandet Kina – og journalist i Klassekampen fra 1981, da inne i et nesten tre år langt “sommervikaritet” som ble stadig forlenget av redaktør Sigurd “Johansen, kan du komme inn på mitt kontor” Allern på grunn av noen velplasserte graviditeter som munnet ut i gode fødsler for mine flotte arbeidskamerater Tuva Gry Øyan og Trine Lynggaard, som begge har lagt fra seg sine tastaturer og dessverre ikke lenger er blant oss.

Marte Mich, som jeg litt uærbødig, men høyst respektfullt, tiltaler deg som fordi jeg har gjort det i en del tiår allerede, jeg hadde gleden av å jobbe i Klassekampen med dine foreldre. Først med din “helt rå” mor (s. 5, siste setning for mellomtittelen “XU og MI5”),  Klassekampens avproletariserte disponent Toril Brekke som med dyktighet og ikke minst med sosial klokskap navigerte, for å bruke et åpenbart familiebegrep, gjennom turbulerte farvann med ei skute som tok inn fartruende med vann etter det økonomiske grunnstøtet med “dobbeltlegg-avisa” fra 1994, og deretter med din far, redaktør Jon M., etter den såre redaktørstriden som gikk på hans personlige vennskap løs, men var helt avgjørende for den i praksis konkurse avisas overlevelse, i 1997. Regnskapstallene lyver ikke.

Jeg var på den tida fraksjonsleder for AKP på Klassekampen som jeg, av rituell lojalitet til AKPs hemmelighetskrummelurer, kall det gjerne AKPs o mertà om du er familiær med begrepet fra Casa Nostra på Sicilia og Camorra i Napoli og har lest foreldrenes og kanskje egne mapper, ikke vil røpe hvor stor den var, men kan vel antyde at det var den ikke. En kveld ringer AKPs leder Jorun Guldbrandsen meg, fortsatt gift med Øgrim, på min første mobil, som Øgrim, som i dette brevet nå framstår som “ånden som går”, prakket på meg motstrebende for å være tilgjengelig under redaktørkonflikten, og spør om Tron kan komme ned til meg i min romslige toetasjers takterrasseleilighet i Jens Bjelkes gt. 47 på Tøyen fordi han har noe å fortelle meg.

Tron tar seg opp fem tungpustede etasjer med en bærepose (med ukjent reklame) med en påbegynt (uvisst når) blå Smirnoff vodka og en vel trekvart full halvannenliter med Grapesoda, utfordrende nok for to diabetikere. Vi fortsatte i historisk presens og sjenker i noen fingerbredder som ut fra våre kroppsstørrelser ble en bra støyt, og fyller på med noen overlevende bobler.

Så sier Tron på sin sjargong og med sin diksjon som jeg ikke tør begi meg inn på å forsøke å gjengi: – Dø, om jeg sier at jeg har vært nede hos Jon på Larkollen og sier at han har sagt ja til å bli redaktør, hva sier du da?

Jeg stotret fram (fritt etter hukommelse, men i trygg forvissning om at det er rett med hensyn til egen sosiolekt): – Da er vi redda!

Resten er som kjent historie, selv om det verserer mange andre versjoner om redaktørkonfliktene, hvorav de overveiende aller fleste spenner fra grove feil og (mer eller mindre velmente) forenklinger til rein og skjære sprøyt. Denne opplysningen, som ikke er mer enn en anekdote i slaktetida, med litt marinade på sideflesket, har aldri blitt offentliggjort, uten at det gir forhåpninger om å være et prisvinnende skup.

Jeg må også få gratulere deg, Marte Mich, med boka “Det har skjedd verre ting i utlandet. Scener fra et farskap” som jeg skal kaste meg over med glede, slik jeg gjorde med “Den største forbrytelsen” og “Hva visste hjemmefronten?” (som kanskje kunne ha vært skrevet med stor F?), fordi jeg for vel 35 år siden, pluss minus, skrev mange artikler i Klassekampen om jødeutryddelsen og anti-semittisme, lærerikt inspirert av Unni Katarina Rustad, “det gode mennesker fra Nannestad”, kraftfull leder av Kvinnefronten og i mange år den levende sjelen i Tronsmo bokhandel i Kr. August gate i Oslo sammen med Per Petterson som visstnok Jon M. skal ha lagt i bakken (s. 4, første spalte, siste avsnitt), og som mange skjønnlitterære og sakprosaiske ml-lesere må kjenne en stor takknemlighet overfor, selv om kanskje plastkortet peip i smerte. Ikke “Wait until Spring, Bandini”, og det var flere år enn John Fantes 1933 som Per oversatte, som var bratte.

Etter Hjemmefront-boka (2018) og debatten som fulgte, satt jeg igjen med en innvending hvor du kanskje kunne vært tilbøyelig til å ha hentet erfaringer fra AKP, og nå skriver vi fortsatt (m-l): Sikkerhetslinja og den åpenbare, men ubesvarte faren for Hjemmefronten som motstandsbevegelse, som ville ha fulgt med om Carl Fredriksens Transport hadde blitt en transportrute for godt kartlagte norske jøder.

“Scener fra et farskap”. Verden er stor og små scener som vi tar vare på. Vi er mange som vil ha en del av Jon M. En scene fra et partnerskap, eller i virkeligheten et ansettelsesforhold, var da jeg badet naken med storbaderen Jon M i en ikke navngitt (denne gangen ikke av sikkerhetsgrunner) innsjø et sted i Sverige etter å ha avlagt et besøk hos Jan Myrdal. Han plasket rundt med en nyklekket tanke i hodet om å kjøre Myrdals “May. En kärlek” (1998) som føljetong i Klassekampen, men “de unge løver” som han kalt den yngre garden i redaksjonen, syntes ikke mye om forslaget, og vi hadde vel strengt tatt verken penger eller muligheter til å gjøre det. De, og du kjenner opptil flere av dem, mente nok at Myrdal var like gammel som Carl Michael Bellmanns Gubben Noa.

Myrdal blir omtalt som “svensk forfatter, essayist og omdiskutert intellektuell på venstresiden i svensk politikk” av Store norske leksikon og som “a Swedish author known for his strident Maoist, anti-imperialist and contrarian views and heterodox and highly subjective style of autobiography” , som er så bedøvende vakkert at den krever en oversettelse: “en svensk forfatter kjent for sine skarpe maoistiske, antiimperialistiske og kontrære synspunkter og sin heterodokse og svært subjektive selvbiografiske stil”. Myrdal som var født i 1927 og døde 30. oktober 2020 i det raserte folkhemmet som hans foreldre var sentrale i oppbygginga av, hadde stort gjennomslag i ml-kretser og utover “den utenrikspolitiske klubben” med sitt globale Sør-perspektiv. Det bidro  sikkert til at dine foreldre tok dere med til Lusaka i Zambia for at Toril Brekke skulle jobbe for den namibiske frigjøringsfronten Swapo (South African People’s Organisation).

Men det er ikke dekning for din påstand om at “ml’erne kunne mer om “den tredje verden enn om norske forhold” (s. 5, andre avsnitt etter mellomtittelen “XU og MI5”). Den nye streikebølgen, kampen mot EF og folkeavstemninga, kvinnekampen, opprettelsen av Klassekampen og Oktober som fortsatt er blant oss, og oppgjøret med sosialdemokratiet, som Jon M var den siste redaktøren i Klassekampen til å videreføre, gjorde at AKP (m-l) festet røtter i norske forhold i motsetning til altfor mange av postkassepartiene som det, tro meg, fantes en betydelig del av rundt om i verden, ved siden av høyst levende og kjempende partier som Patria Roja i Peru, som på et tidspunkt var redusert til 26 compañeros på grunn av forfølgelsen, både før og etter besøket på marsvin-restauranten i Lima. Selv analysen av klassestrukturene i landbruket, “Bøndene, arbeiderklassen og revolusjonen”av Georg Vaagen (1913-87), revisor i Skatteetaten og medlem av sentralkomiteen fra 1973 til 1984, i Røde Fane 1/2-1977 står seg i metode i dag.

Småpartiveldet fikk sitt eget alfabet, med ulike parenteser. Det førte til at når tyrkiske TKP tok kontakt, måtte en alltid sjekke hvilken parentes: hakeparenteser, klammeparenteser, krøllparenteser, sløyfeparenteser eller vinkelparenteser i den ikke alltid fruktbare kampen, og dessverre ofte blodige og ødeleggende kampen, om å være det virkelige kommunistpartiet. Men her er vi, “the Highwaymen” – and women” – hvor et av Jimmy Webbs vers kunne vært dedikert til Jon M, særlig siste verselinje (NB! Legge merke til at Johnny Cash omtaler Willie Nelson, Kris Kristofferson og Waylon Jenning som sine “musikalske kamerater”)

I was a sailor
I was born upon the tide
And with the sea I did abide
I sailed a schooner round the Horn to Mexico
I went aloft and furled the mainsail in a blow
And when the yards broke off they said that I got killed
But I am living still

Det har fulgt mye musikk på vår vei, og vi gløymde aldri Praha eller Anna fra Kløfta, hei, selv om Østen ikke er like rød.

Gratulerer med boka, Marte Mich, håper livet er snilt med deg.

Peter M.

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Peter M.Johansen.

I forbindelse med artikkelen Sykefravær: NRK og NAV på ferde igjen kontaktet vi både NAV og journalisten bak den aktuelle NRK-artikkelen for å prøve å få en forklaring på hvorfor de holder på slik de gjør. NAV kommer vi tilbake til i en annen del, de har etter purring omsider svart oss, og lovet oss svar etter hvert. NRK-journalisten kommer vi tilbake til nederst i denne delen.

Terje Hansen , Foreningen lov og helse.

17. oktober 2025

Denne gjennomgangen blir mye repetisjon fra tidligere artikler, men til slutt vil dere skjønne hvorfor det er nødvendig med en slik noe repeterende oversikt over tematikken.

Hvordan har sykefraværet utviklet seg?

Jeg skal igjen hente frem artikkelen fra SBB , hvor de viser tallene til NAV. Først, her er sesongjustert sykefravær, hvor jeg har satt markøren på første punkt jeg vil definere som unormalt høyt:

(Faksimile fra ssb.no)

Som du ser er dette altså tredje kvartal 2021, som betyr månedene juli-august-september. Vi får altså merkverdig høyt sykefravær sensommeren (!) 2021. Høyt sykefravær i sommerperioden altså – la oss nå ha gjettekonkurranse:

Gjettekonkurranse 1: hva var det for noe spesielt som fant sted sommeren 2021? Svaret kommer lenger ned, men kan allerede nå røpe at det ikke var virus og Covid-19.

Oppsummert, det gikk altså nesten 1 1/2 år med såkalt erklært dødelig pandemi, uten vaksine, uten at del inntraff særlig endring i tallene for det totale sykefraværet. En merkbar stigning starter altså for første gang sommer 2021, og har vært der siden. Den markante og høyeste toppen i sykefraværet kommer i første kvartal 2022.

Gjettekonkurranse 2: hva korrelerer så denne toppen med i januar-februar-mars 2022? Svaret kommer også her lenger ned.

Så, neste bilde her fra ujustert sykefravær:

(Faksimile fra ssb.no)

Også her begynner den unormale stigningen høsten 2021, og også her er altså toppen første kvartal 2022. Når SSB skal definere toppen av sykefravær med ord og ikke tall sier de det helt korrekt slik:

(Faksimile fra ssb.no)

Toppen er ifølge SSB «…slutten av koronapandemien», eller nærmere bestemt 1. kvartal 2022 som vist i grafene lenger opp.

I vår gjennomgang, del 1 og del 2 , viste jeg også NAV’s tall for sykefravær for luftveisinfeksjoner. Hvis du er ihuga tilhenger av både Covid19-vaksinene samt også fortellingen om hvor skadelig koronaviruset var for folkehelsen tenker du sikkert at dette er å regne for scoring på åpent mål; om ikke noe annet sted så må i hvert fall tallene for luftveissykdom i det minste vise dramatikk i 2020 da «viruset var på sitt kraftigste», ikke sant? Her er NAV’s tall, se den mørkerøde grafen:

Du store min, det er også her først høsten 2021 at tallene øker merkbart, og den soleklare markerte toppen er igjen 1. kvartal 2022. Tallene også for luftveisproblemer blir altså først et markant problem 1,5 år (!) ut i pandemien. Hele pandemiforløpet i 2020 er altså uten dramatiske endringer til og med også for luftveis-tallene!

Videre, onsdag 15.10.25 kunne vi sannelig igjen lese om sykefraværstall på NRK . I artikkelen har NRK lagt ved et søylediagram, som av en eller annen grunn viser 2. kvartal hvert år – men her ser vi følgende:

(Faksimile fra nrk.no)

De fem årene 2016 2017, 2018, 2019 og 2020 har så og si identiske tall, altså ingen utslag i 2020. Det første avviket skjer ( igjen) først i 2021.

Så svar på gjettekonkurransene: svar 1 er at det som fant sted sommeren 2021 var massevaksinasjon, hvor totalt nesten 2 millioner nordmenn fikk dose 1 i juni og juli, og også totalt ca 2 millioner fikk dose 2 i august og september. Svar 2 er at det som skjedde helt på slutten av 2021 og i starten av 2022 var at totalt ca 2,1 millioner nordmenn fikk dose 3 i desember 2021 samt januar 2022. (du kan se disse grafene i denne gjennomgangen )

Jeg vil legge til at jo mer man studerer denne såkalte pandemien, jo mer tydelig er det at det eneste som førte til noe reell pandemi ser ut til å ha vært vaksineringen; vaksinen mot Covid-19 førte altså til Covid, som direkte resultat, og man ser også tydelig tegn på at en rekke andre sykdommer (og luftveissykdommer) har økt som resultat av ødelagt immunforsvar pga. de skadelige vaksinene. Dette er for øvrig gjennomgått ytterligere i denne gjennomgangen med statistiker Regina Watteel .

Men, NRK-journalisten forstår ikke hva jeg prater om

Nå har jeg gitt en nesten barnslig repeterende oversikt over bildet og trender mtp. tematikken. Jeg antar at du som leser nå ikke har et spor av problemer med å begripe hvorfor vi reagerer når NRK, NAV eller andre gjentar narrativet om at «noe skjedde i 2020» og at tallene peker mot at det er koronaviruset som må være årsaken. Men når jeg kontaktet NRK-journalisten Jan-Erik Wilthil forstår han enkelt og greit bare ikke hva jeg tenker, han svarte dette:

Jeg forstår ikke helt hva du sikter til her. Tallene fra NAV viser jo en økning som startet i 2020 (…)

Hva skal man svare her? Jeg ble ganske rådvill på hvordan jeg skulle respondere, men det ble til slutt dette:

Da må jeg nesten spørre hvilken tall som øker i 2020? Hvor ser du en slik økning?

Vi har tallene fra NAV, i forbindelse blant annet at SSB lagde en rapport på dem for et år siden ca, og det er altså ingen økning i 2020 å se. Hvor ser du økning i 2020?

Dette har journalisten latt stå ubesvart.

Et lite PS angående grafene lenger opp:

Det er altså ingenting som skjer i året 2020, bortsett fra ett sted, og den våkne leser har kanskje sett det allerede. Før pandemien er det faktisk en liten topp, altså 1. kvartal 2020. I månedene januar-februar-mars 2020, (som jeg mistenker dreier seg mest om januar) før man hadde erklært pandemi var det en liten topp. Dette er interessant på flere måter, men også dette viser jo at narrativene det offisielle Norge, inkludert NRK og konsernpressen forfekter stort sett i alle henseender er eventyr.