Dette er 218. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.

Lars Birkelund.

8. juli

USA har bomba Somalia siden 1990-tallet, inkludert 45 luftangrep i Somalia så langt i år. Hvorfor lar dere USA slippe unna med det, Regjeringen og Stortinget?

Seinere samme dag.

Min tredje om russofobi på engelsk, publisert på Substack. Abonner gjerne og del videre, om du vil. https://norwegiandissident.substack.com/p/russophobia-the-good-racism-in-norway-6d1

Seinere samme dag.

Slovenia skal ha folkeavstemning om de skal fortsette å være med i NATO. Det skyldes blant annet at NATO-landene presses til å bruke 5% av BNP på militæret. https://www.euractiv.com/section/politics/news/slovenia-to-call-consultative-referendum-on-nato-membership/

Kommentar: Det ble omgjort etter noen dager. Glenn Diesen kommenterte med utdrag fra Eagles «Hotel California»: «You can check out any time you like, but you can never leave».

9. juli

Kina ble i løpet av noen tiår en supermakt UTEN å føre kriger. Kina er derfor et godt eksempel for verden, mens norske medier og myndigheter synes å tro det motsatte, eller vil at vi skal tro det motsatte.

Hvorfor tror de det? Fordi de har blitt lurt av egen og andres propaganda? Fordi deres karrierer bygger på å snakke negativt om blant annet Kina? Det ene utelukker ikke det andre.

Seinere samme dag.

Trump blir spurt om hva som er hans plan for Palestina og ber Netanyahu, statslederen i et annet land, om å svare.

Seinere samme dag.

Når Helsingforskomiteen snakker om «sivilsamfunnet» i andre land snakker de ofte om seg sjøl og andre, som på statens midler bruker arbeidstiden til å brygge splid og hat, både mellom land og innad i land, som Norge og Ungarn. Bare i Ungarn er det mange tusen NGOer som Helsingforskomiteen, med ulike offisielle formål, men som alle tjener sine utenlandske donorer. Her komiteens Aage Borchgrevink.

Seinere samme dag.

Regjeringen s slavementalitet overfor USA/NATO/EU har ikke bare ført til at Norge er med på å ødelegge stadig flere andre land og at USA nå okkuperer 12 deler av Norge. Det skader også Norge på andre måter. EU har nemlig bestemt seg for en ny måte å ‘straffe’ Russland på, som regjeringen følger opp. Men det slår hardere tilbake på Norge. Jarl Torfinn Hellesvik skriver:

«At Ap-Regjeringen setter norske fiskerier i spill på denne måten er ikke til å fatte. Dette vil i så tilfelle ramme norske fiskerier i Nord-Norge hardt og i særdeleshet de fiskeriavhengige områdene langs kysten av Nord-Norge. Russland er relativt sett, ikke i nærheten av å være avhengig av at det finnes betydelige fiskbare mengder av fisk i Barentshavet. Russland er derfor ikke like avhengig av en felles og god forvaltning av fiskeriene som Norge». https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/posts/10161182538370952

Regjeringen ødelegger med dette et over 50 år gammelt stat til stat-samarbeid. Dette, og andre sider ved Norges krigspolitikk, er noe Fred og Rettferdighet (FOR) er sterkt i mot.

Mvh Lars Birkelund – førstekandidat for FOR i Innlandet.

Seinere samme dag.

I 2001 bestemte USA seg for krig mot Sudan og 7 andre land. Få år seinere var Norge med på en prosess som førte til at Sudan ble delt i to. Dette ble da framstilt som en suksess av norske medier og myndigheter. Men var det en suksess når man vet at det fortsatt er krig i Sudan? Og hvilken sammenheng er det mellom USAs intensjon om krig mot Sudan og Norges «engasjement» like etterpå?

Dette vet jeg ikke noe om, det er derfor jeg spør.

Seinere samme dag.

Statsekretær Eivind Vad Petersson sier i et intervju med Kyiv Independent at Norges politikk overfor Ukraina og Russland ikke kommer til å bli tema i valgkampen fordi det er full enighet om den på Stortinget.

Ja, det er dessverre enighet om det aller meste av Norges katastrofale utenrikspolitikk, mens det krangles om bagateller. Resultatene i Afghanistan, Irak, Sudan, Libya, Syria og Ukraina taler for seg sjøl.

Fred og Rettferdighet (FOR) sørger for at utenrikspolitikk likevel blir tema i valgkampen. Hvis FOR kommer på Stortinget vil det i det minste være ET parti som snakker sant om den. https://partiet-for.no/

Mvh Lars Birkelund – førstekandidat for FOR i Innlandet.

Seinere samme dag.

Hvis man er ærlig må man innrømme at både Russland, Ukraina og USA/NATO/EU har ansvar for at det ble krig i Ukraina, og at krigen fortsetter. Det forutsetter riktignok en del kunnskap om hva som skjedde før, under og etter at krigen begynte. Så enten mangler Regjeringen (Norge) og Stortinget denne kunnskapen eller så er de uærlige. Det varierer nok mye fra person til person og det ene, mangel på kunnskap, utelukker sjølsagt ikke det andre, uærlighet.

Russland er kanskje det landet som, med sin invasjon av Ukraina, klarest har brudt med Folkeretten. Men USAs aktive støtte til kuppet mot den folkevalgte Viktor Janukovitsj i 2014 må etter min oppfatning også være et brudd på Folkeretten, dessuten uprovosert.

Mest kyniske og kaldblodige var NATO-landenes ledere, da de i så mange år, helt siden 90-tallet, fortsatte å provosere Russland når de visste at provokasjonene gjorde russerne mer og mer engstelige og at det derfor ville ende med krig.

Hvordan kunne de? Fordi krigen ikke rammer dem sjøl, noe de er vant til fra sine tidligere kriger mot land som Afghanistan, Irak, Libya og Syria. For Russland, russere, Ukraina og ukrainere sto mye mer på spill.

---

Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok

Det er uklart hvordan Kiev vil ha muligheten til å eksportere våpen til USA når Ukraina er avhengig av militærhjelp fra Washington for å holde sine soldater utstyrt.

Av Kyle Anzalone .

The Libertarian Institute , 17. juli 2025.

Ukrainas president Volodymyr Zelensky sa at han diskuterte en avtale med Donald Trump, der USA sender våpen til Ukraina i bytte mot droner.

Zelensky beskrev «mega-avtalen» i et intervju med New York Post. «Folket i Amerika trenger denne teknologien, og dere må ha den i arsenalet deres», sa han. «Jeg tror dette virkelig er en mega-avtale, en vinn-vinn, som de sier» .

Det er uklart hvordan Kiev vil ha muligheten til å eksportere våpen til USA når Ukraina er avhengig av militærhjelp fra Washington for å holde sine soldater utstyrt. President Trump har ofte uttrykt at USA har blitt «svindlet» angående bistanden sendt til Ukraina.

Under Joe Bidens presidentskap var Trump svært kritisk til støtte til Ukraina, og hevdet at det ville føre til en stor eskalering. Nå truer han imidlertid med å utvide støtten til Ukraina og sanksjoner mot Russland.

I tillegg rapporterte Financial Times at Trump spurte Zelensky om Ukraina kunne angripe Moskva, dersom USA besørget de nødvendige langdistansevåpnene. Trump benektet senere rapporten.

For å blidgjøre den amerikanske lederen signerte Kiev en mineralavtale med Washington, som ga USA tilgang til profitt fra ukrainske nasjonale ressurser, i bytte mot våpen. I tillegg planlegger Europa å kjøpe amerikanske våpen for 10 milliarder dollar og sende dem til Ukraina.

Noen NATO-land, inkludert Frankrike og Italia , har valgt bort dette programmet for våpenkjøp. Roma sa at de ikke hadde midler til å delta i ordningen.

---

Denne artikkelen er hentet fra The Libertarian Institute :

US-Ukraine Discuss Weapons for Drones Deal

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Se også:

Like sikkert som at sommeren kommer hvert år (i større eller mindre grad) kommer hysteriske sensasjonsoppslag om at noen har oppdaga ei giftplante i naturen. Og siden kunnskapen om plantearter jamnt over er dårlig og i tilbakegang, skapes det et slikt hysteri at vi knapt tør å gå ut for asfaltkanten. Det tryggeste er å holde naturen på lang avstand.

Svein Lund.

Faktum er at naturen alltid har inneholdt planter og sopper som er giftige for mennesker og andre dyr. Ville dyr har gjerne en stor evne, som vi ikke helt forstår, til å utnytte de spiselige plantene og unngå de giftige. Husdyr og mennesker kan det være verre med.

Vi kan gjøre ett av fire:

1. Prøve å spise alt og håpe at vi overlever. Det er ikke alltid så lurt og kan gi dårlige resultat.

2. Få panikk og ikke verken røre eller smake på noe i naturen.

3. Gjøre som NRK-journalistene synes å mene: Sette i gang en total utryddelse av alle giftige planter og sopper i Norge. Da må vi rydde ut ikke bare de nevnte i artikkelen, men også bl.a. liljekonvall, barlind, firblad, ballblom, engsoleie og alle andre soleier, revebjelle, tysbast, tyrihjelm, giftkjeks, selsnepe, bulmeurt, prakthjelm, hvitveis, trollbær og ridderspore.

4. Lære oss elementær plante- og soppkunnskap. Da kan vi utnytte alle rikdommene som er i plante- og soppriket, samtidig som vi unngår de giftige eller bruker dem på rett måte som medisin.

Her er metode 4 absolutt å anbefale. Og har du ikke den kunnskapen, finnes det kurs å gå, blant annet i regi av sopp- og nyttevekstforeninger, botaniske foreninger, og i Guovdageaidnu er det Meahcceguovddáš som står for slike kurs. Det neste går 16.08. Bare å ta kontakt med meg.

I artikkelen på NRK blandes det sammen i en saus om planter er giftige og om de er svartelista som fremmedarter. Vi kan ikke bli kvitt alle fremmedarter, men i den grad det er mulig, bør vi begrense en del av dem fra norsk natur, som f.eks. kjempebjørnekjeks, parkslirekne, lupin og kanadagullris.

Men det er altså ei helt anna sak enn naturlige vekster som er giftige for folk.

Foreign Policy publiserte i forrige uke en artikkel av Tim Weiner, forfatter av Legacy of Ashes , med tittelen, Når trusselen er inne i Det hvite hus: Hva CIA-innsidere synes om MAGA-muldvarper og padder som nå har ansvaret for USAs nasjonale sikkerhet . Mens hensikten med artikkelen er å male Trump og hans team som en gjeng russiske padder, maler Weiner uforvarende et bilde av CIAs ledelse som partiske operatører uten forståelse av Russland … De tror fortsatt at de engasjerer seg mot en kommunistisk autoritær stat.

Av Larry Johnson

SONAR, 20. juni 2025

Her er åpningsavsnittet:

Hvis vår nasjons spioner er infanteriet i vår ideologi, som John Le Carré en gang observerte, er Tom Sylvester en ukjent soldat som ble en firestjerners general. For to år siden ble han utnevnt til CIAs visedirektør for operasjoner, med ansvar for tusenvis av offiserer som utfører spionasje, hemmelige aksjoner og paramilitære operasjoner. Han vant jobben i kraft av sin rolle i å stjele Russlands krigsplaner for Ukraina, advare verden om den kommende invasjonen og gi standhaftig støtte til Kievs militære og etterretningstjenester.

Weiner krediterer Sylvester for å ha «stjålet Russlands krigsplaner for Ukraina» , men ignorerer fullstendig rollen CIA spilte i å provosere frem Russlands invasjon av Ukraina. Hele narrative rundt Sylvesters handlinger er konstruert på premisset om at Russland er en dårlig, ond aktør og at deres handlinger ikke har noe å gjøre med vestlige provokasjoner, spesielt utvidelsen av NATO mot øst.

Det neste «høydepunktet» fra Weiners artikkel gir et utmerket eksempel på CIAs partiskhet og uvitenhet når det gjelder Russland:

Sommeren 2017 mottok Sylvester nye marsjordre fra Tomas Rakusan, den nye sjefen for den hemmelige tjenesten, hvis identitet forble en statshemmelighet til etter at han gikk av med pensjon. Rakusan hadde spionert på Russland siden før slutten av den kalde krigen, og opererte over hele Sentral- og Øst-Europa. Hans hat mot russerne satt i ryggmargen. Foreldrene hans var tsjekkiske; han var 9 år gammel da sovjetiske tropper knuste opprøret i Praha-våren i 1968. Rakusan så Russlands president Vladimir Putins undergraving av presidentvalget på Trumps vegne, som spionasje-ekvivalenten til 11. september. Som gjengjeldelse hadde han som mål å trenge inn i Kreml – blant CIAs største ambisjoner siden grunnleggelsen, og et mål som aldri ble nådd.

Hat mot russere? Det er én ting å forakte Sovjetunionen, som ble styrt av en kommunistisk ideologi. Men «slutten på den kalde krigen» var preget av den fredelige omveltningen av en kommunistisk stat og opprettelsen av en ny russisk stat, som la vekt på nasjonalisme og kristendom. Så hvordan er det en trussel mot USA? Dessuten, i løpet av tiåret på 1990-tallet, var Russlands militære i uorden og samfunnet ble herjet av økonomisk krise, som inkluderte to perioder med hyperinflasjon, utbredt fattigdom blant det russiske folket og en drastisk nedgang i forventet levealder blant russiske menn.

Dette eldes ikke godt: « Rakusan så Russlands president Vladimir Putins undergraving av presidentvalget på Trumps vegne, som spionasje-ekvivalenten til 11. september». Tulsi Gabbards nedgradering av etterretningsdokumenter og e-poster fra forskjellige medlemmer av CIA og andre etterretningstjenestemenn på fredag, viser at Rakusan enten hadde hodet plassert mellom skinkene sine, eller var en del av konspirasjonen for å angripe Donald Trump med en løgn (eller begge deler). Notatet har følgende emnelinje: Etterretningssamfunnets undertrykkelse av etterretning som viser at «russiske og kriminelle aktører ikke påvirket» presidentvalget i 2016, via cyberangrep på infrastruktur. Jeg er sikker på at dette overrasket Tim Weiner. Dette tar absolutt vinden ut av seilene hans, når han prøver å fremstille CIA som en helgenaktig, ærlig gjeng som blir undergravd av en president som er i lomma på Putin.

De neste par avsnittene fra Weiner tegner et bilde av vestlig etterretning som trapper opp mot Russland, men avslører også CIAs impotens med hensyn til menneskelige etterretningsressurser i Russland:

Innen sommeren 2020 jobbet CIA-offiserer i tett samarbeid med britene, nederlenderne, ukrainerne, polakkene, tsjekkerne, esterne og mange andre tjenester, mot russerne. «Det var den strategiske beslutningen om hvordan vi skulle dele etterretning», sa Sylvester. «Vi brukte det som en påvirkningsmekanisme, i seg selv, for å få regjeringer til å begynne å samarbeide med oss.» Denne hardt tilkjempede tilliten «tillot dem å åpne opp kraner av samarbeid og etterretning som de hittil ikke hadde delt med oss», la han til. CIA og dets utenlandske allierte kryssbefruktet etterretning, koreograferte operasjoner og, viktigst av alt, rekrutterte russiske kilder.

CIA hadde vært i stand til å «presse tilbake mot de russiske tjenestene», i stor grad ved å «samarbeide med forbindelsespartnere i utlandet for å avsløre og forstyrre russiske etterretningsaktiviteter», fortalte daværende CIA-direktør William Burns meg i fjor. «Og, så det vi prøvde å bygge videre på, fra og med våren 2021, var rekrutteringsdimensjonen av dette», sa han. «Dette var virkelig, spesielt da krigstrommene begynte å slå – en, en gang-i-en-generasjon-mulighet, gitt misnøyen i noen deler av den russiske eliten og det russiske samfunnet» mot Putins regime.

Dette sitatet hoppet av siden for meg: i stor grad ved å «samarbeide med forbindelsespartnere i utlandet for å avsløre og forstyrre russiske etterretningsaktiviteter». Det er en høflig måte å si at CIA ikke hadde noen egne ressurser og var avhengig av utenlandske etterretningstjenester, med mesteparten av informasjonen som kom fra Ukraina. Og legg merke til betydningen av «våren 2021»; Biden ble nylig innsatt som president og innsatsen for å gå etter Russland på en mer intens basis ble satt i høygir .

Burns kommentar til Weiner er også ganske lærerik … Det viser en feilaktig oppfatning fra CIA-direktørens side, om stabiliteten til den russiske regjeringen (dvs. «gitt misnøyen i noen deler av den russiske eliten og det russiske samfunnet» mot Putins regime) og er en implisitt innrømmelse av at CIA hadde satt i gang et program for å prøve å tenne en ny fargerevolusjon i Russland. Dette er ikke min mening … Weiners artikkel gjør det klart i dette avsnittet:

Kievs spiontjenester, gjenoppbygd av CIA etter at Putin tok Krim og andre deler av Øst-Ukraina i 2014, hadde blitt en av Washingtons beste kilder til etterretning om russerne; CIA var i ferd med å bli ukrainernes beste forsvar mot dem. «Det var sannsynligvis en av de beste investeringene som CIA, den amerikanske regjeringen, har gjort», sa Sylvester. Det hadde skapt «tilliten, selvtilliten, evnen til i tider med nød å føle at du var i skyttergravene sammen». Høsten 2021 hadde CIA gitt ukrainerne avansert utdanning i spionasje og paramilitære operasjoner, sammen med evnen til å forstå og bruke en jevn strøm av amerikansk etterretning.

Jeg vil avslutte med denne fantastiske, men ikke overraskende, åpenbaringen fra Weiner. Han beskriver Rakusans raseri i kjølvannet av Trumps valg, og Rakusans desperate, farlige handlinger:

«Russerne manipulerte våre jævla valg», sa han til dem. «Hvordan sørger vi for at dette aldri skjer igjen?» Han brydde seg ikke om de ikke snakket russisk eller aldri hadde satt sin fot i Moskva. Han beordret dem til å ta sin ekspertise i å målrette og rekruttere terrorister og vende den mot russiske spioner, diplomater og oligarker.

Skjønner du? «Rekruttere terrorister»! Jeg vil aldri høre et jævla ord om at USA kjemper en krig mot terrorisme – når vi har en innrømmelse fra den øverste operasjonsoffiseren i CIA, som ber sine gutter og jenter om å rekruttere terrorister, som vil bli brukt til å angripe Russland. Jeg er sikker på at russerne har lest Weiners artikkel og har lagt merke til dette faktum. Jeg mistenker at de allerede visste det.

Basert på Weiners artikkel vet vi nå at USA lanserte en etterretningskrig mot Russland, utelukkende basert på en løgn. Og de øverste lederne i CIA gikk med på det. Etter mitt syn burde CIA demonteres og spres for alle vinder. Vi må begynne på nytt, med noen mennesker med faktisk intelligens og etterretning.

Denne artikkelen er hentet fra SONAR:

The CIA Initiated an Intelligence and Terrorist War on Russia Based on a Lie

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Det vi er vitne til i Syria er ikke bare en stats kollaps – det er en bevisste oppløsning av et samfunn som en gang huset flere etnisiteter, sekter og identiteter under ett nasjonalt tak.

Kevork Almassian

Det hjerteskjærende er ikke bare blodbadet, men klarheten som kom for sent for altfor mange. I årevis prøvde vi å slå alarm.

Vi prøvde å utdanne, åpne øyne, tilby et dypere perspektiv utover den binære fortellingen om regime kontra opprørere. Men mange ville ikke lytte – noen av frykt, andre av bekvemmelighet, og mange rett og slett fordi historien ikke passet inn i det overforenklede manuskriptet om snille mot slemme.

De av oss som så det komme, de som advarte om den økende tilstedeværelsen av jihadistiske ekstremister, Takfiri-fanatikerne importert fra Sentral-Asia til Xinjiang til Libya, ble ikke bare ignorert. Vi ble hånet, sensurert eller demonisert. Men vi hadde rett.

La oss være brutalt ærlige her: sameksistens med det såkalte reformerte al-Qaida-regimet kom aldri til å være mulig. Ideen om at Syria kunne gå over til et liberalt demokratisk utopia mens utenlandsstøttede jihadister henretter alawittiske og drusiske landsbyboere ustraffet, er ikke bare naiv – den er fornærmende.

Og i vakuumet steg gribbene ned. Israel fremstilte seg som frelser, USA spilte geopolitisk sjakk, og regionale makter fyrte opp sine egne flammer. Vanlige syrere, fanget i en blanding av dogmer og droner, ble sittende igjen med bare én ting: «Bare la oss leve.» Når listen over verdighet blir ren overlevelse, vet du at eksperimentet har mislykkes.

Å ignorere den degenerative rollen til importerte ekstremister – forkledd som frihetskjempere – er å omskrive historien med blodige hender. Det var ikke en enkel borgerkrig. Det var en kontrollert nedbrytning av en nasjon, utformet for å forårsake enten fragmentering eller underkastelse for utenlandsk innflytelse.

Planen dere har ikke mislykke. Den ble utført til perfeksjon. Balkanisering var ikke risikoen – det var målet.

---

Kevork Almassian er vert for Syriana Analysis. @SyrianaAnalysis

---

Tillegg:

Netanyahu vil skape Stor-Israel.

Israel har startet skrittvis erobring av Syria.

Det er tydelig kuas miljøavtrykk som skal fås etter i sømmene, da er det positivt at noen kan vise til at økologisk drift er gunstig. En ny studie som bygger på tall fra ca. 200 norske melkegårder, viser dette. Studien kopler sammen metoder som gjør det mulig å se på både klimaeffekt og økonomi samtidig.

Romy Rohmann.

Det var flere tiltak som ga positive utslag på begge fronter: Gårder med høy grovfôrkvalitet, effektiv gjødselbruk og høy melkeytelse per ku kom ofte godt ut, både miljømessig og økonomisk. Økologiske gårder hadde lavere avling, men viste styrke på andre miljøindikatorer som biologisk mangfold og jordhelse.

https://www.norsok.no/nyheter/2025/nar-ku-moter-klima-norsok-doktorgrad-kaster-lys-over-baerekraft-i-norsk-melkeproduksjon

Denne studien gir ikke ett enkelt svar på hva som er den “beste” måten å drive en melkegård på, men dette arbeidet kan gi verktøy og kunnskap slik at man kan vurdere ulike strategier og forstå mer av hvilke valg som faktisk gjør en forskjell for klima og natur.

For bonden betyr dette at man kan bruke egne tall og forhold til å simulere effekten av ulike grep, for eksempel endret fôrsammensetning, bedre utnyttelse av husdyrgjødsel, eller justering av dyretetthet.

Det handler ikke bare om teknologi – men om smartere forvaltning av ressursene på gården.

Kristian Nikolai Jæger Hansen har i sin doktorgrad, som han har gjennomført ved Aarhus Universitet i Danmark som stipendiat i NORSØK, kommet fram til dette. Studien er gjennomført som et ledd i EU-prosjektet PROENV, der forskere fra Norge, Italia, Spania og Danmark har deltatt.

Arbeidet til Kristian Jæger Hansen er et godt eksempel på hvordan forskning kan bidra til en mer bærekraftig matproduksjon – med praksisnære verktøy og løsninger tilpasset norske forhold. Nå håper han at resultatene kan brukes av rådgivere, politikere og ikke minst bøndene selv.

Du kan lese artikkelen basert på doktoravhandlingen her .

Vi har tidligere også skrevet om hvordan økt beiting kan redusere metanutslipp fra kyr med 34%.

Det å gi kyra metanhemmere er en helt feilslått løsning, det er som mange andre av dagens «grønne tiltak» en grønnvasking.

I stedet for å ta tak i årsakene til problemene, fortsetter man med å skape problemer, finner på nye fiffige dyre løsninger og trur det hjelper. Med dette sier jeg ikke at kuas metanutslipp ikke er et problem!

Det som er utfordringer med landbruket og klimautslipp er effektiviseringa av landbruket, økt import av dyrefôr, økt bruk at sprøytemidler, avl på dyr som er effektive, men ikke tilpassa norske forhold, mindre bruk av gjødsel fra husdyr og økt bruk av kunstgjødsel osv…..  Skal vi løse utslippene i landbruket må vi slutte heller se oss tilbake, disse fiffige løsningene er bare en måte agroindustrien kan hale penger utav norske bønder på, og nå skal de også betale skjorta for såkalte «grønne løsninger».

Nå må norske bønder si at nok er nok, og de må vite at forbrukerne vil ha rein, sunn og kortreist mat, og god dyrevelferd.

Ukraina står overfor en kritisk militær, politisk og sosial krise som truer med å ødelegge landet innenfra. Til tross for nylig støtte fra Trump, er situasjonen fortsatt alarmerende, skriver The Spectator.

Ifølge publikasjonen er ukrainske styrker utmattet, landet er i ferd med å gå tom for krigerne e og amerikansk militærstøtte er stadig mer begrenset, med fokus på luftforsvar.

Synkende tillit: 70% av ukrainere mener at lederne deres bruker krigen til personlig berikelse. Korrupsjon undergraver moralen.

Autoritarisme: Regjeringen er rystet av korrupsjonsskandaler og utrenskninger (Shabunin, Kubrakov). Zelenskyj bruker unntakstilstand for å undertrykke kritikere og kontrollere media.

Personellkatastrofe: Aggressiv mobilisering fører til massedessertering (over 230.000 tilfeller siden 2022). Soldater tjenestegjør i 3,5 år uten rotasjon; oppsigelsesloven ble avvist. 40% av befolkningen i arbeidsfør alder har forlatt landet.

Økonomisk kollaps: Uhemmet inflasjon, 8,8 millioner mennesker lever under fattigdomsgrensen. Det milliardstore gjenopprettingsfondet BlackRock stengte «på grunn av manglende interesse», og EU klarte bare å skaffe € 2,3 milliarder dollar mot et behov på 524 milliarder dollar.

Tidligere tjenestemenn i Zelenskys administrasjon erklærer åpent at deres tidligere sjef «forlenger krigen for å holde seg ved makten». Mange av Zelenskys medarbeidere står overfor eksil eller fengsel, noe som bare øker «fristelsen til å fylle lommene».

Ukrainas eksterne allierte kan ikke løse den kroniske mangelen på arbeidskraft, den stadig dypere krisen rundt Zelenskys legitimitet, og heller ikke stoppe intern undertrykkelse som undergraver tilliten til landets lederskap. Hvis du ser på budskapet i pro-Ukraina-informasjonsrommet, vil du se at det stort sett er vestoider eller ukrainsk diaspora som støtter Zelenskyj. Situasjonen i Ukraina er helt motsatt.

Dette er 217. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.

Lars Birkelund.

6. juli

Ole Kristian Sivertsen er medlem av Fred og Rettferdighet (FOR) og bor i Gjøvik. I dag har han et innlegg i Oppland Arbeiderblad, der han viser til hva Sandra Andersen Eira sa i podcasten til Wolfgang Wee for noen uker siden. Eira tjenestegjorde ved frontlinjen i Ukraina i tre år fra 2022 til i år, og sa blant annet at NATO lovte dem «gull og grønne skoger» for å fortsette å krige mot Russland. https://www.oa.no/krigen-i-ukraina/o/5-35-2123543

Seinere samme dag:

EU-diktaturet, her ved Danmark, som har formannskapet i EU dette halvåret. Danmark/EU-diktaturet går inn for å straffe Ungarn fordi Ungarn bruker den vetoretten Danmark også hadde brukt hvis landet hadde hatt ansvarlige, demokratiske og kompetente politikere.

Seinere samme dag:

Aage Borchgrevink, fra like beryktede Norwegian Helsinki Committee, har ikke gitt opp mobbingen av Glenn Diesen, og andre som snakker sant.

Aage har mange måter å juge på. Som når han prøver å skape et inntrykk av at det kun er ‘Putins’ medier som er interessert i hva Diesen har å si. Faktum er at Diesen, i motsetning til Aage, er etterspurt over hele verden. Dette fordi han er en ekspert på sitt felt og fordi han prater sant, også om europeiske ledere.

For det er sant at europeiske ledere er ofre for militærpropaganda, at de lever i en illusjon osv. Det vet vi rett og slett fordi vi ser at de taper krigen og fordi de sier så mye som er usant. Men krigen mot Russland er hellig for Aage, så han er motivert av å holde krigsmoralen oppe i det norske folk.

Seinere samme dag:

«They are occupying us». Planen om Stor-Israel omfatter til og med Kypros. Israelere skal ha kjøpt opp mye eiendom der i det siste, slik at kypriotene er bekymret.

7. juli

BRICS vokser og vokser, både i antall medlemsland og i betydning. Hvilke norske medier taler om det? Også på det området er steigan.no best i Norge. Her er Pepe Escobar oversatt til norsk. Han var til stede under BRICS-møtet i Brazil.

Seinere samme dag:

Kineserne oppfant kruttet for å bruke det til fyrverkeri. Se hva de bruker dronene sine til.

Seinere samme dag:

Holocaust – hvordan kunne det skje?

Dette spørsmålet ble vi bedt om å diskutere da jeg gikk på Lillestrøm videregående 1975-78. For det første hadde det skjedd flere ganger allerede da og det var Norges nåværende allierte som sto bak da også (det ble vi ikke undervist i). Men svaret på spørsmålet var vi enige om: det skyldtes langt på vei likegyldighet (jødehat var utbredt i Norge også).

Nå skjer det igjen, to steder samtidig, i Palestina og Syria. Nok en gang er Norges allierte ansvarlige, men denne gangen er også norske regjeriner og storting ansvarlige, særlig for det som skjer i Syria. Dette fordi Regjeringen (Norge) og Stortinget med allierte i 2011 startet en krig mot Syria ved å støtte islamistiske terrorister der, folk som sa at de ønsket å drepe alle alawitter, en religiøs minoritet hovedsaklig bosatt i Syria, til sammen 2-3 millioner mennesker. Dette ble gjort for å fjerne Bashar al Assad, en leder som sto i veien for Israel og Vestens dominans i Midtøsten.

Assad var i likhet med vestlige ledere ikke perfekt. Men det at han skal ha brukt kjemiske våpen mot syriske motstandere var en av mange løgner som ble brukt for å rettferdiggjøre Norges/Vestens krig mot Syria, som jeg forøvrig skrev en bok om: https://bokelskere.no/bok/norges-krig-mot-syria-j-accuse-norge-paa-tiltalebenken/588572/

Espen Barth Eide ville ikke ta Assad i hånda, da politikken var å styrte ham, noe som lyktes i desember i fjor. Men han ville, i likhet med andre vestlige/israelske, ledere, ta den islamistiske folkemorderen Julani i hånda

Rita Koefoed Khairbek er syrisk alawitt bosatt i Norge. Hun får daglig rapporter fra Syria om det pågående folkemordet der. Hun har også henvendt seg til Regjeringen (Norge). Men regjeringen er like likegyldig som vestlige ledere var da Hitler forsøkte å utrydde jødene fra jordas overflate. Terje Alnes, Synnøve Thomassen og jeg snakket ellers med Rita i denne podcasten fra mars:

---

Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok

Han har nå femti dager på seg til å komme til enighet om ukrainsk nøytralitet.

Av Ian Proud.

Strategic Culture Foundation , 16. juli 2025

Ett år etter at han påtok seg å avslutte Ukraina-krigen på én dag, og  litt over seks måneder inn i presidentskapet, har Donald Trump sparket fredssaken nedover veien med femti dager. Trumps ultimatum til president Putin om å slutte fred eller møte sanksjoner, har praktisk talt ingen sjanse til å endre russiske mål i Ukraina. Trump har malt seg inn i et hjørne og kan endelig bli tvunget til å ta opp Russlands underliggende bekymringer.

I fjernsynskommentarer den 14. juli, under hans møte med NATOs generalsekretær Rutte, sa president Trump: «Hvis vi ikke har en [freds]avtale om femti dager, da kommer vi til å innføre veldig strenge tariffer, tariffer på rundt hundre prosent, du vil kalle dem sekundære tariffer» .

I likhet med hvor han var i 2017, befinner Trump seg nok en gang innesperret i maktsenterets politikk og ute av stand til å levere en normalisering i forholdet mellom USA og Russland, som han instinktivt ser ut til å ønske.

Sanksjoneringsloven fra 2025 vil innføre såkalte sekundære sanksjoner mot Russland, ved å innføre strenge tollsatser på opptil 500% mot land som Kina og India, som blant annet importerer russisk energi. Lovgivere i USA ønsker å styrke Trump til å tvinge president Putin til å trekke seg tilbake fra Ukraina, via bakdøren. Men her er det en søvndyssende følelse av at dette har vi sett før.

2017 Countering American Adversaries Through Sanctions Act , signert i lov 2. august 2017, hadde ingen innvirkning på russisk politikk overfor Ukraina, men førte til en enorm kollaps i forholdet mellom USA og Russland. Dette ble tydeligst illustrert av beslutningen om å kutte amerikansk diplomatisk bemanning i Russland med 755 ansatte, noe som blant annet betyr at det i dag er praktisk talt umulig for en russisk statsborger å søke om et amerikansk visum i selve Russland. Den amerikanske ambassaden har rett og slett ikke nok ansatte.

For å unngå en gjentakelse av 2017, ser det nå ut til at Trump kjøper seg femti dager i Washington for å oppnå fred i Ukraina, før han blir tvunget av Senatet til å innføre sekundære sanksjoner mot Russland. Kunngjøringen den 14. juli handlet derfor mer om innenrikspolitikk i USA enn om utenrikspolitikk.

Men det Trump faktisk har gjort, er å sette et klart ultimatum til Russland, om å oppnå en fredsavtale med Ukraina, uten noen klar forpliktelse til å møte Russlands spesifikke krav, hovedkravet er Ukrainas nøytralitet og tilbakekalling av sin NATO-ambisjon.

Som ultimatum vil ikke dette fungere, fordi den ekstra militære støtten som USA nå tilbyr Ukraina, betalt av europeiske NATO-allierte, ikke vil være tilstrekkelig til å vippe den militære balansen i Ukrainas favør.

Ytterligere Patriot- og avskjæringsmissiler kan godt redusere den samlede virkningen av russiske drone- og missilangrep på ukrainske byer. Men de militære fakta på bakken er at Russland fortsetter å vinne terreng. På flere punkter langs frontlinjen, rundt Pokrovsk og Kupiansk, mot Konstiantynivka og Siversk, har det vært betydelige russiske gevinster i den siste tiden, etter standardene i denne langsomme utmattelseskrigen.

Som rapportert av The Guardian i Storbritannia, har til og med noen ukrainske politikere og bloggere kommet ut for å si, at femti dager ganske enkelt vil tillate Russland å okkupere ytterligere ukrainsk land. Det mest interessante poenget med den rapporten, er avsløringen av at et britisk medium i hovedstrømmen rapporterer opposisjonelle synspunkter fra Ukraina, i stedet for narrative fra Zelenskys propagandamaskin.

Femti dager favoriserer derfor Russland mer enn Ukraina, militært.

Og de såkalte sekundær-tollsatsene er bare sekundære for Russland. For land som Kina vil de være faktiske tollsatser, som beskatter kinesiske varer og varer fra andre berørte land, med ytterligere 100% på toppen av eksisterende satser.

Likevel, da USA sist økte tollsatsene på Kina med 145%, ble Trump raskt tvunget til å trekke seg, da Kina ganske enkelt økte tollsatsene mot amerikanske varer med en proporsjonal sats. Hvis Trump tror at Kina ikke vil gjøre det igjen, så er jeg redd han er villedet.

Selv i det (ærlig talt) usannsynlige tilfellet at Kina ikke reagerte på «sekundære» tariffer in natura, er det langt fra klart hvordan president Xi Jinping ville tvinge president Putin til å endre sine krigsmål i Ukraina, uten at han selv ser ut til å tape ansikt i Kina, noe som ville være politisk skadelig for Xi Jinping.

Dette som bringer oss tilbake til Trumps ultimatum. En kommentator bemerket at han har klart å «male seg inn i et hjørne i Det ovale kontor» , noe som ikke er en lett ting å gjøre.

Sjansene for at president Putin trekker seg, uten noen innrømmelser fra Ukraina eller fra dets europeiske sponsorer, er så lave at de nesten ikke eksisterer.

Donald Trump, som i stor grad ser ut til å ha delegert løsningen av Ukraina-krigen til Marco Rubio og Keith Kellogg (hvor har Steve Witkoff forsvunnet?), kan nå bli tvunget til å investere mer personlig tid for å få slutt på krigen.

Ja, han har engasjert seg direkte med president Putin i samtaler, som må ønskes velkommen, i en krig der diplomatiet er sulteforet. Men hans virkelige problem, er hans manglende evne til å oppmuntre Ukraina og dets europeiske sponsorer til å adressere Russlands underliggende bekymringer bak krigen.

Den viktigste bekymringen er, og har alltid vært, behovet for at Ukraina vedtar nøytralitet og opphever sin ambisjon om NATO-medlemskap. Det har absolutt ikke vært noen tegn til kompromiss om denne sentrale underliggende bekymringen i Kiev, Brussel, Berlin eller London.

Å tilby Ukraina flere våpen, uansett hvor velment det er, vil ganske enkelt oppmuntre Zelensky, Rutte, Ursula von der Leyen, Friedrich Merz og Keir Starmer, i deres syn på at Ukrainas NATO-ambisjoner fortsatt lever i beste velgående. Dessverre vil Russland ikke stilne sine våpen før det i det minste er oppnådd en avtale om ukrainsk nøytralitet.

Det etterlater Trump med bare ett sted å gå. Han må nå investere personlig tid i å oppfordre Ukraina og Europa til å akseptere nøytralitet for Ukraina, som en del av en våpenhvileavtale og en langsiktig fredsprosess. Hvis han ikke gjør det, kan politikken i Washington DC tvinge ham til å innføre toll på Kina, på en måte som mer enn noen annen vil skade det amerikanske folket, og skade hans rykte.

---

Denne artikkelen er hentet fra Strategic Culture Foundation:

Trump has backed himself into a corner on Ukraine

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad