Det ser dårlig ut både i kommuner og fylker i landet vårt, pengene strekker ikke til og det må kuttes. Slik er det tydeligvis det skal være i et land som bevilger milliarder til krig – forstå det den som kan. Jeg regner med at du både har lest og fulgt med i debattene i din kommune/ditt fylke.

Romy Rohmann.

I min kommune har de blant annet kommet med forslag om å legge ned et tilbud til noen av de svakeste i kommunen og sjølsagt kutte ut dessert til de gamle – ikke til å tru!

KS skriver på sine hjemmesider om det de kaller forventningsgapet!

Gapet mellom det som forventes av kommuner og fylkeskommuner og det som er mulig å yte med de ressursene som er tilgjengelig, kalles forventningsgapet. Forventningene kan være hos og mellom folkevalgte, innbyggere og nasjonale myndigheter.

https://www.ks.no/fagomrader/demokrati-og-styring/forventningsgapet

Her finner du også en video som med «humor» skal få kommuner til å tenke nytt:

KS har også den 12.og 13 avhold sin kommuneøkonomikonferansen KOMØK 2025 hvor hovedtemaene var:

Omstilling i kommunesektoren: I løpet av de neste ti årene vil vi oppleve større endringer enn vi har sett de siste 20 årene. Hvordan håndterer vi endringer og sikrer bærekraftig økonomi i en krevende tid?

Lederrollen under press: Forventningene fra innbyggerne blir stadig høyere. Hva gjør du som leder når forventningene er høyere enn de økonomiske rammene?

Der skulle jeg gjerne vært (ei hissig) flue på veggen.

https://www.ks.no/fagomrader/demokrati-og-styring/forventningsgapet

Sjølsagt er forventningene høye, vi betaler skatt så det holder i dette landet. Og vi forventer faktisk at vi skal få noe igjen for å være med på spleisen til dette «velferdssamfunnet».

Så står de på talestoler og forteller oss hvilket framifrå samfunn vi lever i og hvor mye flott «de gjør for oss», og mer av dette blir det nok i valgkampen vi står foran.

Noen ganger lurer jeg på hvilken virkelighet de lever i disse politikerne våre, det er ikke i den virkeligheten de fleste jeg kjenner lever i. Men de veit nok at de bare står og lyver oss opp i ansiktet og at de har en plan, det som er litt underlig er at det ikke er noe tydelig opposisjon til denne planen.

Jeg skreiv dette på steigan.no den 7.juni:

Det føres en poltikk som avfolker distriktene, kommune- og fylkesøkonomien er så trang at tilbud på tilbud legges ned og kuttes i. Skolenedleggelser, kutt i tilbud innafor eldreomsorgen, nedleggelse av kollektivruter foreslås og iverksettes daglig over det ganske land.

Hvordan skal folk og kanskje spesielt barnefamilier i distriktene få hverdagen til å gå rundt tidsmessig, med lang vei til jobb og skole. Jeg veit om mange familier som i dag må sende små unger i barneskolealder på reise over en time hver dag med skolebuss.

Da blir valget kanskje å flytte på seg, men det er mye dyrere å skaffe seg bolig i sentrale strøk sjølsagt, og prisene for det de selger bare faller og faller, men økonomisk og tidsmessig føler mange seg nok som en «slave» uansett så da kan det jo til og med hende at smartbyene lokker.

Og de, Smartbyene står klare for oss dersom vi ikke klarer å tenke ut eller samarbeide om alternativer.

EØS avtalen pålegger oss det ene etter det andre, for ikke så lenge sida et nytt avløpsdirektiv som koster kommunene enorme summer- dette legges sjølsagt på brukerne – for vann og avløp er en tjeneste som drives etter sjølkostprinsippet.

Det ene såkalte «grønne tiltaket» etter det andre får vi tredd nedover oss og snart blir det nye krav til oss som boligeiere.

Jeg har skrevet om skolenedleggelser iblant annet Innlandet, og kampen som har foregått der for å få private til å starte opp.

Det er jo heldigvis det folk gjør når samfunnet svikter – de forsøker å ta grep sjøl slik at ikke hjemstedet eller bygda de bor i avfolkes og folk må flytte fra hjemmene sine. Men det er ikke lett når politikere og byråkrater kan kneble alle gode forsøk.

Vi kan lese i GD, Gudbrandsdølen Dagningen, at Innlandet fylkeskommune vil tape 80 millioner kroner dersom tre nye private videregående skoler etableres.

Det står klart 3 videregående skoler som kan starte opp bare de får godkjenning. Det er Feiring videregående skole AS, Solør private videregående Skole AS og Jotunheimen vidaregåande skule AS.

Innlandet fylkeskommune er bedt om å gi en uttalelse til Utdanningsdirektoratet og den skal opp på fylkestinget 17. juni, før den går til UDIR.

Som forventet mener fylkeskommunedirektør Tron Bamrud at søknadene bør avslås.

GD skriver;

«Fylkeskommunedirektøren anser de tre søknadene samlet som en dramatisk reduksjon i fylkeskommunens mulighet til å gi et kvalitativt og bredt skoletilbud i alle regioner fremover», står det i innstillingen.

Bamrud begrunner det med at etablering av disse skolene vil kunne innebære en markant reduksjon i elevtallet i den offentlige videregående skolen i Innlandet – opp mot 567 elever.

Det vil føre til en større uforutsigbarhet og svekke økonomien i det offentlige videregående skoletilbudet.

Samlet betyr det 80 millioner kroner mindre i rammeoverføring til den offentlige skolen.

Sondre Bøye i arbeidsgruppa for en av privatskolene, Tafi, er ikke overrasket over konklusjonen.

Det har ligget i de tidligere uttalelsene fra fylkesordfører Thomas Breen som ganske umiddelbart gikk ut og sa at de ikke kom til å støtte privatskolen, sier Bøye.

17.juni skal dette opp i fylkestinget i Innlandet – vi får følge med.

https://www.gd.no/den-offentlige-skolen-vil-tape-17-millioner-til-privatskole-i-lom-regnestykket-er-oppsiktsvekkende/s/5-18-2284362

Uten moral er det i dag lett å tjene penger i verdens aksjemarkeder. Krig og elendighet øker pengebingen til de grådige og skruppelløse. Våpen gir kjempeprofitt mens verdens folk betaler prisen gjennom stadig forverra leve- og livsvilkår. Millioner drepes og dør av sult.

Jan Christensen.

Vårt eget Oljefond, «Statens Pensjonsfond Utland», grunnlagt på olje- og gassforekomstene i Nordsjøen, er i dag verdens største statlige investeringsfond.  Fjoråret slo alle rekorder med 13% utbytte, og en markedsverdi ved årslutt på nærmere 20.000 milliarder kroner. Av dette utgjør «grønne investeringer» bare en promille.

Geniforklarte oljefondsjef Nicolai Tangen, med suksessrik fortid som aksjespekulant, beundres av det politiske Norge, og har fått sitt åremål forlenget.

Fondets mål er profitt. Å tjene penger. Med 700 ansatte og en haug eksterne konsulenter, er forvaltningskostnadene – hovedsakelig lønns/bonusutbetalinger – på over 7 milliarder kroner. Eller ti millioner i gjennomsnitt pr fast ansatt. Noe drypper også på dagens Ola Nordmann, selv om målet er å sikre ei mest mulig grønn grein for våre  kommende generasjoner.
Den såkalte handlingsregelen betyr at inntil 3% av fondets verdi – eller i år nærmere 600 milliarder kroner – kan brukes til å styrke statsbudsjettet. Det har blant annet betydd milliarder i krigsstøtte til Ukraina, forsvarsforlik med rekordhøye budsjetter, og et statsapparat som eser ut. Om Høyre/FrP-seier ved stortingsvalget kan de mest velstående blant oss, regne med nye skattelettelser finansiert av oljefondsmilliarder eller velferdskutt.

Oljefondet har investeringer i 70 land. Halvparten er konsentrert i amerikanske verdipapirer, deriblant selskaper som jobber med utvikling av atomvåpen.

En amerikansk økonomi på nedtur, betyr tap for Oljefondet. Lavere dollarkurs er bra for den jevne nordmann, men dårlig for fondet.

Siden årsskiftet er Oljefondets verdi redusert med hundrevis av milliarder. Nå frykter ledende økonomer at fondets investeringer kan bli skattlagt av amerikanske myndigheter. Da mister fondet ytterligere verdier.

Nærmere fjerdeparten av Oljefondet er investert i EU-land. Fra krigsindustri til handlegater og kontorpalasser. Langvarig krig i Ukraina er bra for avkastningen. Fred kan bety minus.
I likhet med USAs, er også EU-økonomien i tilbakegang. At fondet presses til investeringer i  skrantende vestlige økonomier, er ikke usannsynlig.

I India, Kina og Indonesia , sterkt voksende økonomier med rundt 40% av verdens folketall, plasserer  Oljefondet bare 4% av sine midler. Det burde vært over det tidobbelte. Eksempelvis investerer Oljefondet mer i Microsoft enn i hele Folkerepublikken Kina. Hvert femte menneske bor i Afrika. Her er Oljefondet enda mer tilbakeholden. Under 0,3%.

I Israel har Oljefondet investert 22 milliarder. Om vi tar med selskaper som bidrar aktivt til Israels ulovlige okkupasjon, kommer opp i minst 260 milliarder. Fra våpen- og ammunisjonsleverandører, til selskaper som river ned palestinske hjem, finansierer og bygger ulovlige bosettinger på Vestbredden. Flere er  svartelistet av FN, men ikke av Oljefondets eget Etikkråd.

Mange reagerer på at vi høster profitt på folkerettsbrudd, ulovlig okkupasjon og krigsforbrytelser. I Stortinget, fra LO, fra FN, fra Amnesty, fra Redd Barna, fra Leger uten grenser og et utall andre organisasjoner. Framfor å trekke seg ut, øker fondet milliardinvesteringene i «Israel-prosjekter». Med finansminister Stoltenbergs og Etikkrådets samtykke.
Forrige tirsdag ble Oljefondet og Israel nok en gang behandlet i Stortinget. SVs Mariann Hussein spurte hva som var viktigst: Penger eller menneskeliv? For Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti var det pengene.

Gjennom Oljefondet er den såkalte fredsnasjonen Norge på koallisjonskurs med sine viktigste prinsipper. Målsettingen – å tjene mest mulig penger – gjør oss til kortsiktige kremmere og krigsprofitører. Samtidig bidrar Oljefondsinvesteringene til å opprettholde en urettferdig verden. Vi er nærmest fraværende i de deler av verden som får en stadig viktigere rolle, og som mest av alt trenger kapital og investeringer for å skape fremgang og et bedre liv for sine innbyggere.

Har du noen gang lurt på hvorfor millioner risikerer livet for å komme til Norge og andre «rike» land? Her ligger mye av svaret: Vår makt og velstand bygger på andres elendighet. Når vil alt eksplodere, og kanskje gjøre alle våre fondspenger verdiløse?
Oljefondet kunne bidratt til en forskjell, men gjør det ikke.

Jan Christensen

Rolf Groven:

Atomgutten (1977)

Atomkraftgutten , også kalt Gi han ei framtid .

Reproduksjoner: Mange utgaver i flere land. Opplag ca 50 000

Bildet i nasjonalmuseet.no .

Palestinske myndigheter rapporterte torsdag om et internettbrudd i Gaza, på grunn av et israelsk angrep på den siste gjenværende fiberoptiske linjen

Dave DeCamp.

Av Dave DeCamp.

Antiwar.com, 12. juni 2025.

Gazas helsedepartement sa torsdag at israelske styrker drepte 103 palestinere og såret 427 i løpet av den foregående 24-timersperioden, da israelske tropper fortsatte å skyte folk som søkte hjelp, og luftangrep og artilleri hamret mot stripen.

Detaljer om israelske angrep, bilder og videoer var ikke så allment tilgjengelige som vanlig på torsdag, da palestinske myndigheter rapporterte om en total internett-blackout, på grunn av et israelsk angrep på den siste gjenværende fiberoptiske hovedkabelen som forbinder Gaza. FN sa at strømbruddet hadde hemmet deres hjelpeoperasjoner inne i den beleirede enklaven.

«Livliner til nødetater, humanitær koordinering og kritisk informasjon for sivile har alle blitt kuttet. Det er en fullstendig internettsvikt, og mobilnettverkene fungerer knapt» , sa FNs visetalsmann Farhan Haq.

Helsedepartementet sa at 21 palestinere ble drept mens de søkte hjelp torsdag morgen, og ytterligere 294 ble skadet. Massakrer på palestinere som søker hjelp på distribusjonssteder som drives av den amerikanske og israelsk-støttede Gaza Humanitarian Foundation (GHF), har blitt en daglig foreteelse.

Zeteo har publisert en beretning om en amerikansk entreprenør som jobber på et av stedene i Gaza, som kritiserte operasjonen hardt, og sa at den «direkte førte til mer smerte, lidelse og død for palestinerne i Gaza» .

Entreprenøren sa at israelske «stridsvogner skyter hele dagen i nærheten av disse hjelpestedene. Snikskyttere skyter fra det som pleide å være et sykehus. Bomber og kuler flyr hele dagen i én retning – mot palestinere» .

De fleste av massakrene ved hjelpestedene skjer vanligvis tidlig om morgenen, når desperate palestinere prøver å nå hjelpestedene tidlig før forsyningene tar slutt. «Vi vet at det israelske militæret har håndhevet portforbud i noen deler av Gaza» , sa entreprenøren.

«Jeg ville ikke bli overrasket om hjelpen ble levert om natten med vilje, gitt at den da ville trekke folk ut, og på det tidspunktet kan de bli beskutt som stridende, selv om de ikke er det. Det er veldig klart at det israelske militæret vil benytte enhver mulighet til å skyte» , la entreprenøren til.

Gaza Humanitarian Foundation hevdet at onsdag kveld ble en buss med dusinvis av deres palestinske ansatte angrepet av Hamas, og at åtte mennesker ble drept. Hamas har ikke kommentert påstandene, men hevdet at politistyrken drepte 12 medlemmer av den israelsk-støttede Abu Shabab-gjengen , selv om det er uklart om de to hendelsene er relatert.

Helsedepartementet sa at siden GHF begynte å operere i Gaza i slutten av mai, har minst 245 palestinere blitt drept mens de søkte hjelp, og 2.152 har blitt skadet.

Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com :

Israeli Forces Kill 103 Palestinians in Gaza, Including 21 Aid Seekers – News From Antiwar.com

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Se også:

Seyed Mohammad Marandi: Israel Attacks Iran – Reality vs. Deception

Max Blumenthal : Is Israel Aiding Ukraine?

Col. Larry Wilkerson and Chas Freeman: Israel’s attack on Iran and Its DEVASTATING Consequences

I Nettavisen, 7. juni, skriver Cecilie Lyngby at vi trenger en pause fra avgiftsmarerittet . Hun reagerer på at Stortingets energi- og miljøkomité åpner for et prishopp på bensin og diesel på seks-syv kroner per liter.

Geir Hasnes.

I den medfølgende avstemningen er det per nå 94 % av leserne som er enige. De mener vi må finne andre løsninger.

Formuleringen som ligger til grunn for både avstemning og artikkel, er vag og misvisende. Hva betyr egentlig «andre løsninger»? Og hva skal denne løsningen løse?

1) Lyngby sier selv: «Ja, klimaendringer er alvorlige. Ja, vi må kutte utslipp.» Hva mener hun egentlig?

a) I mitt nylige innlegg Debatten om klimakrisen er misvisende i Nettavisen 6. juni, viser jeg til at begrepet «klimaendringer» er så vagt definert og så generelt intetsigende at alle kan legge hva som helst i det, samtidig som man, pussig nok, aldri diskuterer eventuelle positive sider av klimaendringer. Dette til tross for at man kan lese vurderinger av både positive og negative sider ved eventuelle klimaendringer i klimarapportene.

b) Når Lyngby hevder at «vi må kutte utslipp» regner jeg med at hun snakker om utslipp avCO ₂ . Men hun sier ikke hvorfor. Har kutt i utslippene av CO ₂ noe for seg? Hvor er beregningene?

2) Dersom det fører til ragnarokk at det forbrukes bensin og diesel, skulle det vel være den naturligste sak av verden å avgiftsbelegge oss. Vi vil jo unngå ragnarokk, vil vi ikke?

3) Så spørsmålet blir ganske enkelt: Hva oppnår vi med utslippskutt? Og til hvilken pris?

4) Klimatiltakene går ut fra at vi må unngå at global gjennomsnittstemperatur øker med over 2 grader Celsius fra før-industriell tid eller ca. 1875. Noen hevder at vi allerede har nådd 1,5 grader økning pr nå, altså på ca. 150 år, eller 0,01 grad per år. Nå skal innsatsen konsentreres om å unngå å nå 2 grader i løpet av de neste 50 år, altså 0,01 grad per år fremover, og helst stoppe økningen helt.

Det er ikke helt enkelt å finne gode tall på årlige utslipp av CO ₂ og lignende klimagasser i Norge, men her kan vi være omtrentlige for å få et enkelt regnestykke som viser oss hvor Stortinget vil føre oss.

Dersom vi antar at utslippene blir på ca. 55 millioner tonn i 2025 – for å bruke et enkelt tall – og dette skal være redusert med 90-95 % i 2050, får vi at utslippene må senkes med 50 millioner tonn til ca. 5 millioner tonn om 25 år, eller med 2 millioner tonn per år.

5) CO ₂ -prisen per tonn varierer noe i forhold til forbruket. Husholdninger betalte 2411 kr per tonn i 2022 ifølge SSB, som også forteller at disse kostnadene øker jevnt. Klimakvoter koster over 1000 kr tonnet i 2025. Med andre ord betaler husholdninger mye mer for sitt forbruk enn bedrifter som kan kjøpe klimakvoter allerede. Høyere avgifter på bensin og diesel kommer da oppå disse utgiftene, noe som kan føles urimelig.

6) Om vi regner lavt, så vil altså klimakvoter for 50 millioner tonn koste ca. 50 milliarder kr, mens om vi regnet utgift for husholdninger og dermed også bedrifter og det offentlige, havner vi lett omkring 125 milliarder per år. Vi vet at CO ₂ -rensing er mange ganger dyrere enn simpelthen bare å betale for klimakvoter, i hvert fall 4-5-6 ganger dyrere for anlegg, mens frakt og lagring har ukjente størrelser enn for stor skala. Det samme gjelder utbygging av fornybar energi. Ikke uventet er det derfor politikere som ønsker å øke kvoteprisen til 2000 kr tonnet, noe som altså medfører samfunnet en utgift på 100 milliarder årlig.

7) Hva oppnår man dersom man betaler hundre milliarder kroner i året? Norges bidrag til de globale utslippene er cirka en promille. Den globale temperaturøkningen er forventet å stige 0,01 grad pr år, eller en hundredels grad, ifølge den allmenne oppfatning. Norges bidrag til dette er da en hundretusendels grad per år med dagens utslipp.

Ved å kutte norske utslipp ned til en tiendedel av dagens utslipp, vil altså temperaturøkningen gå en hundretusendels grad langsommere per år.

Er dette verdt 100 milliarder årlig?

8) Denne temperaturøkningen kan ikke måles, den forsvinner i målestøy. Man betaler altså i realiteten for ingen ting, mens tusener og titusener av mennesker tar ut lønn for md å registrere og telle mikroskopiske CO ₂ -fragmenter i norske bedrifter og forvaltning, istedenfor å gjøre noe produktivt.

9) CO ₂ -kutt koster imidlertid langt mer enn klimakvoter. CO ₂ -kutt fordrer overgang til ikke-utslippende energiformer. Disse finnes, ideelt sett, ikke:

a) Utstyr til solkraft, vindkraft, og energilagring koster langt mer i produksjon enn dagens CO ₂ -kvotepris.

b) Samtidig bidrar de til et ufattelig søppelberg, både ved utvinning av materialer og deretter siden de er utsatt for slitasje og har en levetid på 15-25 år gitt gode miljøforhold.

c) Samtidig holder ikke utbyggingen av elektrisitetsnettet tritt; og det koster enorme summer å bygge det ut.

d) Samtidig krever solkraft og vindkraft atskillig mer reguleringshjelp av vannkraft, og sliter dermed også på den etablerte infrastrukturen.

10) Det er svært vanskelig å regne på hva det skal koste å redusere norske utslipp med 2 millioner tonn i året. Det har å gjøre med at fornybar energi og batterier har begrenset levetid, så etter noen år må de erstattes, til samme kostnad. Så om man har lyktes i å redusere utslippene et år, så må man etter 15, 20, 25 år i beste fall, ut med samme kostnad til vedlikehold, i tillegg til de andre årlige kostnadene til annen reduksjon. Vedlikeholdet per år av denne fornybare delen ligger mange ganger over kvoteprisen.

11) Det er vanskelig å forestille seg noe mer fånyttes enn å stoppe CO ₂ -utslipp for å redusere en temperaturøkning som ikke under noen omstendighet kan måles og som ikke har effekter man ikke kan gardere seg mot. Man kan avvikle all industri og alt jordbruk og skogbruk i Norge, men det har ingen ting å si. Det er underlig at politikerne ikke har rådgivere som kan regne.

12) Jordens klima er et selvregulerende, kybernetisk system. CO ₂ -utslipp gjør at det blir mer plantevekst og mer skog, med mer næring til dyr og mennesker. Klimaet vil etter hvert stabilisere seg på et noe høyere temperaturnivå. Det er her man ikke kan dra lettvinte konklusjoner, for klimasystemet er multivariabelt, og ingen klimaendringer er rettlinjede. Mer CO ₂ fører til mer skog, som fører til mer vanndamp, som fører til mer regn, slik at når temperaturen går opp vil dette motvirkes av mer kjøling fra den økede regnmengden. Hvor den globale gjennomsnittstemperaturen etter hvert havner, er umulig å spå om.

13) Sivilisasjonens økonomiske system er også et kybernetisk system, og det virker slett ikke slik politikerne tror.

a) Økte skatter fører til økt innovasjon for å unngå skatt. Historisk sett skjer en revolusjon når det koster mer å betale skatter og avgifter enn konsekvensene ved å unngå å betale. De mest ressursrike flykter om de kan. De mindre ressursrike hevner seg på styresmaktene.

b) Historisk sett finner alle samfunn seg i at omkring ti prosent av befolkningen ikke gjør noe produktivt. Jo flere mennesker som ikke bidrar, desto mer motstand vil de måtte kjenne på. I trange tider fører dette til opprør, og etter hvert til borgerkrig og revolusjon.

c) Økte skatter og avgifter fører til inflasjon; for inflasjon kan defineres som å måtte betale mer uten å få mer. CO ₂ -avgift på bensin og diesel gir ingen merverdi, ikke engang for mottakeren av avgiften, for den er, i hvert fall angivelig, dedisert til CO ₂ -kutt, som ikke kan måles og som derfor ikke har noen reell verdi.

d) Et lands økonomi er avhengig av befolkningens tillit til myndighetene. Når tilliten til politikerne blir lav, går også økonomisk aktivitet ned. I dårlige tider sparer befolkningen, og den økonomiske omsetningshastigheten går ned; altså selve motoren i samfunnet.

e) Økte skatter og avgifter oppmuntrer ikke til å starte og drive bedrifter. I Norge står det offentlige klar til å drive inn skatter og avgifter på et slikt vis at man skal ha en svært god forretningsidé for i det hele tatt å starte bedrift.

f) Industri og investorer ønsker stabile forutsetninger for å bedrive økonomisk virksomhet. De vil naturlig flyte vekk fra land med høyere til land med lavere skatter og avgifter.

g) Et lands økonomi er avhengig av billig energi. Norge hadde engang en utrolig fordel av billig energi. Jo dyrere energi, desto verre betingelser for økonomisk virksomhet. Å selge strøm på børs må være noe av det mest destruktive som noe samfunn har funnet på i fredstid.

h) Transportveiene er samfunnets blodårer og transportmidlene er samfunnets røde blodlegemer. Å ødelegge for disse er å ødelegge for samfunnsorganismen.

Alle disse punktene burde være advarende nok for enhver seriøs politiker.

14) Til slutt kommer det punkt at verdens største økonomier, som USA, China, India og Russland, hele det afrikanske kontinent og mange andre land, ikke kutter i CO ₂ -utslippene, men slipper ut med god samvittighet. Det vil derfor aldri skje at det Norge måtte pine seg til å gjøre, selv maksimalt, vil ha noe som helst å si for resten av verden. Klimakvoter, klimalovgivning, det har ingen ting å si for klimaet, det har ingen ting å si annet enn for nordmenn å bli fattigere og fattigere. Det hjelper ikke om man tror at det har noe å si eller at man tror på politikerne som sier at det har noe å si.

15) Så nei, Lyngby, vi trenger ikke noen «grønn» politikk, for den utarmer befolkningen og ødelegger både natur og infrastruktur. Vi trenger ikke noe «klimaarbeid», fordi det er fånyttes. Som vi kan se, er påslag av avgifter på bensin og diesel kun samfunnsskadelig.

---

Geir Hasnes er universitetslektor II, Institutt for teknisk kybernetikk, NTNU.

Denne artikkelen har vært publisert av Politikus etter at det ble refusert av Nettavisen.

Dette er 203. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.

Av Lars Birkelund.

7. juni

Kjell Lars Berge, som skal være ekspert i retorikk, hevdet overfor Nettavisen 21. mai at Ine Eriksen Søreides bruk av begreper som «surr», «reinspikka tull» og «nyttige idioter» om Fred og Rettferdighet (FOR) under NRKs Debatten 20. mai, var «alldeles fremragende» retorikk.

Berges uttalelse var nok meste preget at han liker den sadistiske Libyabomberen Søreide bedre enn fredspartiet FOR. Det var altså ikke en objektiv uttalelse Berge kom med, sjøl om Nettavisen framstilte ham som objektiv gjennom å kalle ham ekspert. Søreide sa i 2013 til og med at hun var stolt av bombingen som ødela Libya, Afrikas beste velferdsstat. Så hun er sadistisk, ja.

En dame jeg traff da jeg sto på stand i Hamar i dag sa imidlertid at Søreides ‘retorikk’ under debatten førte til at hun bestemte seg for å bli medlem av FOR.

https://www.nettavisen.no/nyheter/retorikken-til-ine-marie-eriksen-soreide-imponerer/v/5-95-2443659

Seinere samme dag:

Fire staute karer på stand i Hamar for Fred og Rettferdighet (FOR) i dag. Sveinung Gundersen , meg, Odd Ingar Toresen og Estephan Zouian.

8. juni

Det er først og fremst USA/NATO/EUs politikk som ødelegger Ukraina. Og de visste hva de gjorde, så tilgi dem ikke.

Russland reagerte i 2022 på samme måte som USA hadde gjort hvis Russland og Kina hadde brukt Mexico mot USA slik USA/NATO/EU har brukt Ukraina mot Russland siden 2014. Forskjellen er at USA ville ha «fullskala-invadert» Mexico allerede i 2014.

Dette er ikke et forsvar for Russlands invasjon. For det å forklare er ikke det samme som å forsvare. Men det er lett å forstå hvorfor Russland til slutt invaderte Ukraina. USA hadde som sagt gjort det samme, for mange år siden. Det ville også andre land ha gjort i den grad de hadde klart det.

Men dette er det ikke lovlig å si i Norge. Her skal vi dysses i søvn med ønskedrømmer, gode vrangforestillinger om oss sjøl og onde vrangforestillinger om andre.

Dette bildet illustrerer noe som er kjent over hele verden, men mindre kjent i det russofobe Norge. Det viser at Russland har større grunn til å frykte «oss» enn omvendt, da det finnes ledende politikere i Vesten som ønsker å hakke opp Russland i småbiter, opptil 200 stater. Dette bildet illustrerer ‘kun’ 41.

Også i Norge finnes mange slike fantaster. En av dem heter Jørn A. Sund-Henriksen og han er rådgiver for Stortinget i tillegg til å være Nettavisens «Ukraina-ekspert». Så hva bør russerne tro om Norges hensikter?  «Når gode råd er dyre velger politikerne å benytte seg av de verste».

Seinere samme dag:

Alle våkne og kritisk tenkende mennesker i Norge skjønte at Russiagate, eller påstanden om forrædersk samarbeid mellom Trump og Putin, var en konspirasjonsteori som mørke krefter i 2016 skapte for å hindre gode forbindelser mellom Vesten og Russland og at Trump ble president. De trodde nemlig at Putin ville føre en pro-russisk politikk, noe han ikke gjorde. Heller ikke nå, i og for seg.

2. november 2016 skrev jeg: «Hillary Clinton og hennes folk, også i Norge, skylder som vanlig på Russland og har lansert en konspirasjonsteori om et samarbeid mellom Putin og Trump. FBI har undersøkt saken og sier nei.» Men likevel fortsatte norske medier og politikere å spinne denne farlige teorien. Også etter at det viste seg at Trump førte en antirussisk politikk. Den inkluderte sanksjoner mot Nord Stream 2 som var under konstruksjon, mer væpning av Kiev og det at to nye land ble med i NATO (Montenegro og Nord-Makedonia).

Alle våkne og kritisk tenkende mennesker skjønte som sagt at det var usant, men ingen på Stortinget og i Regjeringen (Norge). I alle fall ingen som jeg kjenner til. De tør rett og slett ikke snakke sant om dette, og mye annet.

Nylig fortalte den nye FBI-sjefen, Kash Patel, hvordan det skjedde (noe som lenge har vært kjent). Mediene og politikerne i Norge bør naturligvis skamme seg og beklage på det sterkeste at de lurte oss og enda verre: bidro til den farlige situasjonen vi er i nå. Men de syns det er viktigere å opprettholde hatet mot Russland (og Trump). Det dreier seg sjølsagt også om at de vil opprettholde sin egen ære i håp om et godt ettermæle (noe de uansett ikke vil få). https://www.facebook.com/glenn.diesen/videos/1232461751685503

Dette er nok en grunn til at nye, bedre og ærligere krefter bør komme på Stortinget.

Mvh Lars Birkelund, førstekandidat for Fred og Rettferdighet (FOR) i Innlandet.

Seinere samme dag:

Fred og Rettferdighet (FOR) har en nestleder som er jøde, nemlig Peter Eisenstein. Likevel har Stein Lillevolden klart å overbevise mange, tilsynelatende, om at FOR er et antisemittisk parti. Skjønt, det var vi forberedt på, i og med at FOR er det partiet i Norge som er klarest i sin støtte til Palestina, med krav om full boikott av Israel. Vi visste bare ikke hvem som først ville påstå at FOR er antisemittisk.

Men hvem er egentlig Stein Lillevolden, eller hva har han blitt til siden sine glansdager som blitzer på 80-tallet? En venn tipset meg om en Facebook-post Lillevolden skrev 9. oktober 2023, altså to dager etter at den siste av en lang rekke kriger mellom Palestina og Israel brøt ut. Skjønt det er riktigere å kalle det organisert massedrap. Folkemord.

Der hevder Lillevolden ekstreme synspunkter, eller man kan si ekstremt idealistiske, utopiske/anarkistiske og urealistisk synspunkter. Han sier at han er «prinsipielt og ideologisk motstander av alle statsdannelser, og da særlig Norge» og at verdensutviklingen en dag vil bety at «etnokratisk baserte statsdannelser som Norge og Israel forsvinner». Så foretar han et merkverdig krumspring. For han sier at han inntil det skjer ikke kan «være venner med folk som i dag betviler Israels rett til å eksistere». https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/posts/10161016808430952

Lillevolden har altså endt opp som forsvarer av den staten som aldri burde ha blitt opprettet, nemlig Israel. Men da jeg studerte andre av Lillevoldens tekster så jeg bekymrede opprop mot antisemittisme også før dette. Det er ikke noe galt i det. Men det er en underlig prioritering i tider da han heller burde ha kjempet MOT Israel (og for Palestina). Også det vitner om dårlig dømmekraft, som når han stempler FOR som antisemittisk.

---

Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok

En rapport utarbeidet av Ruralis fast at det vil koste 11 milliarder kroner i året å nå Stortingets sjølforsyningsmål på 50% innen 2030.

Romy Rohmann.

I denne rapport en pekes det på tre forutsetninger for å nå sjølforsyningsmålet:

• et endret kosthold i retning av mer norsk mat
• økt korndyrking
• tilførsel av betydelige fysiske og økonomiske ressurser til jordbruket.

Og dette har en proslapp på inntil 11,1 milliarder kroner årlig.

Denne rapporten har Norsk Bonde- og Småbrukarlag bestilt av Ruralis, og rapporten anslår hva som skal til for å nå Stortingets sjølforsyningsmål på 50 prosent korrigert for importert fôrråvare innen 2030.

Kostnadene ved å nå sjølforsyningsmålet er beregnet til mellom 4,6 og 11,1 milliarder kroner årlig. I tillegg kommer et totalt investeringsbehov på mellom 3,6 og 64,6 milliarder kroner til økt møllekapasitet og nydyrking av areal.

Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag sier dette om rapporten:

50% sjølforsyning betyr rundt 20% økt norsk produksjon fra dagens nivå. Det er betydelige muligheter for økt matberedskap som kan ligge inne i dette målet, men da må samfunnet evne å se en helhet og ikke bare tenke hva som er billigst. Det beste matberedskapen får man med et mangfoldig jordbruk som så godt som mulig nytte gjør lokale ressurser og samarbeider godt både i jordbruket og ellers i verdikjeden for mat- r.

Rapporten fra Ruralis legger mer norskprodusert fôr, økt dyrking av matkorn og fôrkorn på bekostning av gras, og behov for økt økonomisk støtte til grunn for å nå sjølforsyningsmålet. Et av tiltakene som trekkes frem er nydyrking. I rapporten benyttes hele dagens reserve av areal (jordbruksareal ute av drift) på omtrent 2,3 mill. dekar. Dette inkluderer areal som er marginalt egnet til korn og grovfôr. I tillegg forutsettes det bruk av vekstskifte.

Det er meget viktig at vi bruker alt areal så godt som mulig. Her har vi store muligheter hvis vi evner å bruke dem, sier Solberg.

Utover dette skriver NBS at rapporten peker på at vi trenger flere bønder og flere bruk for å nå sjølforsyningsmålet. Det er noe Norsk Bonde- og Småbrukarlag har pekt på i flere år. Nå er det altså tallfestet, rapporten anslår behovet på mellom 7000-13 000 flere årsverk og om man forutsetter samme bruksstørrelse som i dag, er det behov for 14 000 flere gårdsbruk.

https://www.smabrukarlaget.no/aktuelt/nyheter/okt-sjoelforsyning-vil-koste-inntil-11-mrd-kroner-i-aaret

Rapporten en kort, inneholder konkrete tall og analyser, dette er Sammendraget som presenteres på side 6.

Regjeringen satte i Hurdalsplattformen et mål om 50 prosent selvforsyning av norske jordbruksvarer, korrigert for importert fôr. Denne rapporten vurderer de økonomiske konsekvensene for staten og jordbruksnæringen ved å nå målet innen 2030, slik det ble konkretisert av Stortinget i 2024. Rapporten bekrefter tidligere utredninger og anslår behov for mer norskprodusert fôr, økt dyrking av matkorn og fôrkorn, samt økt behov for økonomisk støtte. Det samlede støttebehovet kan øke med 20–50 prosent sammenlignet med dagens nivå. Jordbruksarealet må kunne utvides med opptil 20 prosent. Rapporten peker samtidig på betydelig usikkerhet, blant annet knyttet til forbrukernes vilje til å endre kosthold, bøndenes vilje til å bytte produksjon, og mulige konflikter med andre samfunnsmål, som klimamål. Det understrekes at økt konkurranse om arbeidskraft og ressurser i fremtiden kan utfordre gjennomføringen. For å nå målet om 50 prosent selvforsyning korrigert for fôrimport, må tre hovedforutsetninger være oppfylt:

(1) et endret kosthold i retning av mer norsk mat,

(2) økt korndyrking på bekostning av grasproduksjon, og

(3) tilførsel av betydelige fysiske og økonomiske ressurser til jordbruket.

Rapporten peker på stor usikkerhet knyttet til både forbruker- og produsentatferd dersom forutsetningene skal oppfylles. Økt selvforsyning krever mer innsatsfaktorer og vil påvirke hele verdikjeden, samtidig som det fører til økt konkurranse med andre sektorer. Klima- og arbeidskraftutfordringer kan også hindre måloppnåelse, særlig dersom jordbruket ikke lykkes med å redusere klimagassutslipp per produsert enhet. Oppsummert viser rapporten at målet er teknisk mulig, men betinget av politisk vilje, økonomisk innsats og betydelige endringer hos både bønder og forbrukere.

Hele rapporten kan leses her:

https://ruralis.no/wp-content/uploads/2025/05/rapport-2_25-fra-gras-til-korn-okt-selvforsyningsgrad-i-norsk-jordbruk-k–miittenzwei.pdf

Israel bomber Teheran – for å starte en krig og vinne tilbake vestlig støtte

Thomas Fazi .

13. juni 2025

Det ser ikke ut til å være noen ende på kaoset, ødeleggelsen og døden som Israel er fast bestemt på å påføre Midtøsten.

I en sjokkerende og uprovosert aggresjonshandling satte Israel i gang et storstilt luftangrep over natten mot flere verdifulle mål i Iran – inkludert hovedstaden Teheran. Angrepene rammet ikke bare atomanlegg og missilinfrastruktur, men myrdet også nøkkelpersoner i Irans militære hierarki: general Mohammad Bagheri, stabssjefen for Irans væpnede styrker, og general Hossein Salami, øverstkommanderende for Den islamske revolusjonsgarden (IRGC).

Den geopolitiske analytikeren Pascal Lottaz bemerket at disse målrettede drapene «passer perfekt inn i Israels militære strategi, der de går til «halshugging»-angrep mot nasjoner de velger å utrydde. De gjorde det med Hamas i Gaza, med Hizbollah i Libanon, og nå går de etter Irans lederskap, og terroriserer i prosessen hele sivilbefolkningen i landet».

Israel har forsøkt å rettferdiggjøre sine handlinger som et «forebyggende» angrep mot den påståtte trusselen fra et iransk atomvåpenprogram – en påstand som mangler ethvert faktisk grunnlag. Som Lottaz bemerket:

«Ikke bare er det en bekreftet og akseptert sannhet, selv av Israel og USA, at iranerne for øyeblikket ikke har atomvåpen, men amerikanerne var i aktive forhandlinger med dem og planla å holde et nytt møte på søndag, da Israel bestemte seg for å begå denne åpenbare krigshandlingen».

Dette er opplagt riktig. Men selv om Iran faktisk prøvde å skaffe seg atomvåpen, ville legitimiteten til Israels posisjon fortsatt være tvilsom. På hvilke juridiske eller etiske grunnlag kan Israel – en atomvåpenstat som aldri har signert ikke-spredningsavtalen – nekte andre regionale aktører den samme evnen?

Fortellingen om at et Iran med atomvåpen nødvendigvis ville være destabiliserende er ikke bare lite overbevisende, men også misvisende. Som statsviteren John Mearsheimer hevdet , ville det motsatte være sant:

«Et atomvåpenbevæpnet Iran ville bringe stabilitet til regionen, fordi atomvåpen er fredsvåpen. De er avskrekkingsvåpen. De har knapt noen offensiv evne i det hele tatt. Og hvis Iran hadde en atomavskrekking, er det ingen måte at USA, eller Israel for den saks skyld, ville [angripe] Iran nå, på samme måte som hvis Saddam hadde hatt atomvåpen i 2003, ville ikke USA ha invadert Irak. Og hvis Libya hadde hatt atomvåpen i 2011, ville ikke USA ha gått til krig mot Libya. Så jeg tror at hvis man hadde et Midtøsten der andre stater foruten Israel – og dette inkluderer selvfølgelig Iran – hadde en atomavskrekking, ville det vært en mer fredelig region».

Men fred og stabilitet i regionen er selvsagt det siste Israel – og spesielt det kriminelle Netanyahu-regimet – ønsker, gitt at det lever av krig og kaos. Denne siste opptrappingen virker faktisk bevisst utformet for å provosere frem en iransk respons, og dermed rettferdiggjøre en bredere konflikt. Som Lottaz observerte, ser dette angrepet ut til å være utformet nettopp for å tvinge Iran til å gjengjelde, og dermed gi Israel en «unnskyldning for å starte en total krig med Iran (og til slutt dra USA inn i den)».

Det gir også Israel et røykteppe for det pågående folkemordet og den etniske rensingen som Israel utfører i Gaza og på Vestbredden. Som Lottaz bemerker:

«Den virkelige grunnen til at Israel angriper Iran akkurat nå, er at de taper propagandakrigen. Stemningen har endret seg avgjørende, spesielt i Europa, hvor store pro-palestinske protester nå er en daglig foreteelse. Den enorme PR-suksessen til Frihetsflotiljen, sammen med endringen i pressedekningen av Israels folkemord i Gaza, må ha kommet som et stort sjokk for Tel Aviv-regimet. De vet at det eneste som muliggjør deres folkemordskampanjer, er den urokkelige støtten fra det Kollektive Vesten. At denne støtten eroderer foran øynene deres, er sannsynligvis den største trusselen mot det sionistiske prosjektet på 100 år».

Etter hvert som den internasjonale opinionen – spesielt i Europa – vender seg mot Israels brutale kampanje i Gaza, finner Tel Aviv seg stadig mer isolert. Storstilte pro-palestinske demonstrasjoner er nå en nesten daglig forekomst i store vestlige byer. Den israelske regjeringen ser ut til å forsøke å gjenopprette sin offerstatus ved å provosere frem en dramatisk konflikt med Iran som igjen kan fremstille landet som et mål for aggresjon.

«Israel mister offerkortet; ingen tror lenger at det er tull om at ‘vi bare forsvarer oss selv’. Og de vil ha kortet tilbake, desperat. Derfor er dette angrepet rettet mot å sikre at Iran må slå tilbake», la Lottaz til. «Israel er desperat, og de trenger en total krig med en total krigsfortelling av den typen og arten ukrainerne har hatt de siste tre årene. De må på en eller annen måte vinne tilbake kontrollen over narrativet i Vesten».

Et sentralt spørsmål gjenstår: hvilken rolle spilte USA i denne aggresjonshandlingen? USAs utenriksminister Marco Rubio insisterte overfor X på at «Israel tok ensidige grep mot Iran. Vi er ikke involvert i angrep mot Iran, og vår topprioritet er å beskytte amerikanske styrker i regionen. Israel informerte oss om at de mener denne handlingen var nødvendig for sitt selvforsvar».

Selv denne innrømmelsen – at USA ble informert på forhånd – reiser alvorlig tvil. Godkjente eller koordinerte Washington operasjonen bak lukkede dører? Eller handlet Israel uavhengig og utnyttet USAs taushet som et stilltiende samtykke? Senator Chris Murphy ga en fordømmende tolkning :

«Israels angrep på Iran, som tydeligvis har til hensikt å forpurre Trump-administrasjonens forhandlinger med Iran, risikerer en regional krig som sannsynligvis vil bli katastrofal for Amerika, og er ytterligere bevis på hvor lite respekt verdensmaktene – inkludert våre egne allierte – har for president Trump».

Denne forklaringen virker imidlertid uærlig. Som journalisten Glenn Greenwald argumenterte :

«Hvis Trump hadde ønsket å stoppe det israelske angrepet på Iran, kunne han lett ha gjort det. Israel er avhengig av penger fra amerikanske arbeidere, bomber fra amerikanske lagre og løfter om amerikansk militær beskyttelse. Det er umulig å forestille seg at Israel gjør dette uten en klar forventning om amerikansk militær beskyttelse».

Faktisk skrøt Trump selv av at Iran var blitt truffet fordi de «ikke respekterte» ultimatumet hans. Selv om dette bare kan være et skryt for å redde ansikt, stemmer det overens med rapporter om at USA bidro til å villede Iran før angrepet. Ifølge Times of Israel «deltok USA i en massiv kampanje for å lure Iran til å tro at et angrep ikke ville skje umiddelbart».

Hvis det er sant, peker dette på aktivt samarbeid – ikke ren medvirkning.

Det gjenværende spørsmålet er: hvem setter den strategiske agendaen? Bruker amerikanske neokonservative Israel som spydspiss for sine egne langvarige planer om å omforme Midtøsten og eliminere det iranske regimet, og i hvilken grad deler Trump disse målene? Eller driver Israel-lobbyen USAs politikk mot krig – muligens til og med mot Trumps ønsker?

Uansett er én ting nå klart: med dette angrepet har Israel – og i forlengelsen av dette, USA – dyttet verden ett skritt nærmere katastrofe.

---

Dette innlegget ble publisert på bloggen til Thomas Fazi.

Sommeren 2019, fikk jeg en kronikk på trykk i Stavanger Aftenblad. I den stilte jeg spørsmålet om injeksjoner (vaksiner) er en form for sprøytemidler som kan skade mikrobiomet i tarmen, vårt indre jordsmonn. [1]

Margit Vea.

Det ble bråk. Aftenbladets redaktør fikk kjeft av høyres helsepolitiske talsmann, Sveinung Stensland, hvorpå de responderte med leder hvor det ble advart mot vaksinemotstand som i følge Verdens helseorganisasjon var en av verdens ti største helsetrusler i 2019. Det ble flere motinnlegg, men jeg fikk ikke bruke retten til tilsvar. Mine spørsmål og antagelser virket til å være for farlige til å komme på trykk.

I løpet av de 6 årene som har gått, har vi fått flere studier som bekrefter at både orale vaksiner og intramuskulære injeksjoner, også omtalt som vaksiner, forandrer sammensetningen av mikrober i tarmen. Er mistankene mine i ferd med å bli bekreftet?

Tarmhelsen har stor betydning for helsen, og den har en avgjørende betydning for hvordan kroppen reagerer når den blir utsatt for forurensning som toksiske stoffer vi får i oss via luft, vann, mat, og/eller stress og tankekjør. [2] Selv om vaksiner inneholder toksiske stoffer, er det gjort få studier som har studert hvordan vaksiner påvirker mikrobene i tarmen. [3] Forskningen på området er begrenset, men flere studier har konkludert med at alle vaksiner, både orale og intramuskulære, endrer sammensetningen av mikrober i tarmen. Små forskjeller i mikrobiell sammensetning er vanskelig å oppdage, men de fleste studiene viser at enkelte bakteriearter blir det flere av, andre færre. Det store spørsmålet er derfor: – hvilken effekt har vaksiner på helsa vår?

De fleste studiene er gjort med orale vaksiner som gis via munnen. Forurensningen går riktig vei, direkte til førstelinjeforsvaret, slimhinnene i fordøyelsessystemet hvor immunsystemet sitter. Resultatene av studier som er gjort på orale vaksiner, vil selvfølgelig være forskjellig fra studier gjort på intramuskulære injeksjoner som omgår førstelinjeforsvaret. I og med de fleste vaksiner er intramuskulære injeksjoner, burde slike studier vært prioritert. De kan fortelle oss mye om hvilken effekt vaksiner har på tarmfloraen, og hvordan de påvirker immunsystemet.

Studiene som er gjort hittil, er svært begrensa, inkonsekvente og utført på små grupper og få mennesker. Det er mangel på prøver som er tatt over tid, noe som kunne gitt et bedre utgangspunkt for å se om vaksiner gir uønskede og skadelige forandringer.

Mikrobiomets tilstand har betydning for hvordan vi responderer på vaksiner

Rundt 70 % av immunsystemet befinner seg i tarmen. Immunceller og signalmolekyler, (kjemiske stoffer) og bakteriofager som frigjøres fra celler i det betente området aktiveres og signaliserer at betennelse er på gang. Sannsynligvis vandrer de med blodstrømmen fra stikkområdet til tarmen der de samhandler med mikrober.

Immunsystemet responderer svært ulikt på vaksiner. Det mangler oversikt og karlegging av sammenheng mellom ulike vaksiner og hvilken respons de gir. [4] Men vi vet med sikkerhet at sammensetningen av mikrober i tarmen har sammenheng med hvordan mennesker reagerer på forurensning, på toksisk materiale, inkludert injeksjoner. Det kan variere fra menneske til menneske, fra spedbarn til spedbarn. Sammensetningen av mikrober i tarmen påvirker både immunresponsen (antistoffer og T-celler) og risiko for bivirkninger, særlig blant de mest sårbare gruppene. Barn som er født med keisersnitt, barn som får industriell morsmelkerstatning og/eller har vært gjennom antibiotikabehandling tidlig, er mest utsatt. De har et lavere bakterielt mangfold og færre smørsyreproduserende bakterier ( Clostridiales, Faecalibacterium og Bifidobacterium ) som holder tarmveggen sunn og frisk, sammenlignet med barn født vaginalt og barn som har fått morsmelk.

De som har arten Bifidobacterium fra slekten Actynomycetota i mikrobiomet, ser ut til å tåle injeksjonene bedre. Det betyr at kroppen produserer antistoffer og klarer å håndtere forurensningen. Andre bakterier i mikrobiomet kan gi dårligere respons, som overvekst av Bacteroidetes og bakterier fra gruppen Pseudomonadota (Proteobacteria), særlig slekten Gammaproteobacterie . Pseudomonadota er bakterier som finnes både i tarmen og munnhulen. Noen av dem kan forårsake infeksjoner, særlig hos de som har svekket immunforsvar eller underliggende sykdom eller er resistente mot antibiotika.

Mikrobiom som domineres av Firmicutes, har ofte lavt mikrobielt mangfold, og dermed dårligere immunreaksjon. Studier viser at en høy andel Firmicutes i tarmfloraen kan gi lavere antistoffrespons på influensavaksine og redusere aktivering av T-celler. Det er viktig å være klar over at noen Firmicutes er gode, som Lactobacillus, mens andre kan bidra til dysbiose. [5]

Vaksiner kan forstyrre forholdet mellom ulike mikrobearter

I en studie av sesongens influensavaksine, undersøkte de sammenhengen mellom mikrobiotaen i tarmen og antistoffrespons. [6] De fant ingen sammenheng. I 2022 gjorde de en studie hvor de undersøkte sammensetningen av mikrobiota i tarmen i forbindelse med immunresponser og bivirkninger hos voksne som hadde fått ulike koronavaksiner. Studien viste at følgene av en mRNA SARS-CoV-2-vaksine var i lavere bakteriemangfold i tarmen. En måned etter injisering, hadde tarmfloraen fått betydelig flere bakterier av arten Bacteroides caccae og færre Clostridiales . [7] Både for lav og for høy forekomst av Bacteroides caccae er assosiert med overvekt og metabolske forstyrrelser. En balansert andel av denne bakterien ser ut til å være viktig.

Når andelen av smørsyreproduserende bakterier fra Clostridiales i tarmfloraen reduseres, kan det påvirke helsen negativt. De kortkjedede fettsyrer, særlig butyrat som forebygger betennelser, er viktig for energiforsyning til tarmcellene og holder barrieren i tarmen frisk og sunn. Reduksjon i Clostridiales kan øke risiko for lekk tarm, betennelser i tarmen som irritabel tarmsyndrom (IBS), metabolsk syndrom, samt øke risikoen for autoimmun sykdom. [8] Noen arter av Clostridiales forebygger angst og depresjon, og er viktige under immunreaksjoner. Det vil dermed si at vaksiner som er tenkt å hjelpe immunsystemet vårt, potensielt kan svekke det. Lav forekomst av Clostridiales er koblet til økt fettmasse, redusert insulinfølsomhet og økt betennelse hos overvektige og diabetikere. Det kan også ha en negativ påvirkning på tarm-hjerne-aksen.

Vi har flere arter innen Clostridiales, og en økning av enkelte arter kan også gi negative følger. I dyreforsøk har de funnet en økning i forekomst av noen arter av Clostridiale , som Eubacterium xylanophilum, Roseburia og Ruminococcus , sistnevnte elsker karbohydrater og er forbundet med overvekt og fedme. [9] Resultater fra studier av mRNA-vaksinen fra Pfizer, viser økning av Ruminococcus gnavus , som er forbundet med høyere nivåer av IgG-antistoffer. Det tyder på at det er en mulig sammenheng mellom bakterien og hvordan immunsystemet reagerer etter injeksjonen. Bakterien er vanlig i menneskets tarmflora, men økt forekomst kan gi flere utfordringer med helsa, som inflammatoriske tarmsykdommer og metabolsk sykdom. [10] Den øker risiko for diaredominerende irritabel tarmsyndrom (IBS), en diagnose hver sjette nordmann, flest unge får tildelt i dag.

Koronainjeksjonene viser seg å gi en reduksjon av flere bakterier, ikke kun Clostridiales. I 2021/2022 viste studiene til Sabine Hazan at injeksjonene også reduserer antall bifidobakterier i tarmen. [11] Hazan sammenlignet mikrobene i avføring hos kollegaer både før og etter de tok injeksjonen. En måned etter injiseringen var det en dramatisk nedgang av antall viktige bifidobakterier i tarmen. Fremdeles etter 3, 6 og 9 måneder var nivået av bifidobakterier lavt.
Flere unge som mener de fikk bivirkninger etter HPV vaksinen, sliter med ME. Det er velkjent at ME-pasienter har symptomer som betennelser i tarmen (ubalanse i mikrobiomet). Mage- og tarmproblemer er listet andre mest meldte bivirkning av denne vaksinen. Nevrologiske plager står øverst. [12] Long-covid har de siste årene fått stor oppmerksomhet. Felles for long-covid pasienter, som ME- pasienter, er at de har dysbiose (ubalanse) i tarmen og lavt innhold av bifidobakterier som produserer melkesyre og eddiksyre og sørger for lav pH i tarmen som holder sykdomsfremkallende bakterier borte. Bifidobakterier støtter utviklingen av immunsystemet og har også en viktig rolle i kroppens produksjon av signalstoffet serotonin og hormonet melatonin. [13] Hazan og kollegaene studerte mikrobiomet til nyfødte som ble ammet av mødre som hadde tatt mRNA-injeksjonen, og fant ut at også de manglet bifidobakterier i tarmen. Kan stoffer fra mRNA-injeksjonen gå over i morsmelken og inn videre inn i babyens tarmer hvor det tar livet av mikrobene som prøver å etablere seg i tarmen til babyen? [14] Det er i så fall bekymringsfullt da bifidobakteriene er de første mikrobene som koloniserer tarmen hos nyfødte. De utgjør normalt 90 % av floraen deres.

Ubalanse i tarmfloraen øker risiko for bivirkninger

Sammensetningen av mikrobene i tarmen før vaksinering påvirker hvordan immunsystemet responderer når de måler antall antistoffer og T-celler. Så kan man spørre om antistoffer kun er en indikator på at infeksjoner utløser en respons. Hva om det egentlig ikke har noen nyttig effekt? Og hva om den har en negativ effekt da risiko for bivirkninger er høy særlig blant dem som har en sårbar tarm. Spedbarn med sårbar tarm har ofte lavere antistoffrespons og økt betennelsesrisiko etter vaksinering. Disse barna har derfor en høyere risiko for å utvikle dysbiose i tarmen og bli rammet av forgiftninger (bivirkninger). [15] Og hva med de over 800000 menneskene med diagnosen irritabel tarmsyndrom (IBS), svake eldre, overvektige, psykisk syke og de med autoimmun sykdom? Kan det tenkes at disse gruppene med redusert mangfold av mikrober i tarmen er mer utsatt for forgiftning og/eller får en svakere immunrespons?

Et mikrobiom i ubalanse øker risikoen for at tarmen fylles med bakterier som er knyttet til overvekt, fedme og diabetes, ved vaksinering. [16] Bakterier som Prevotella copri og Megamonasarter har vist seg å gi færre bivirkninger av intramuskulære injeksjoner. [17] Det er forskere som mener det å vaksinere er så viktig, at det kan være aktuelt å berike mikrobiomet med disse bakteriene før vaksinering av spedbarn som har for lav immunrespons på vaksiner. [18]

Prevotella er en stor slekt bakterie som omtales som gunstig og trives med et planterikt kosthold. Men de har også sett at den er rik hos mennesker med kroniske inflammatoriske tilstander som for eksempel leddgikt og andre infeksjoner. Den er også linket til overvekt, fedme og Diabetes 2. En økning av denne bakterien, samt andre arter fra Bacterioides , kan påvirke belønningssenteret i hjernen. [19] [20] Antall Bacteroides Vulgatus er for eksempel lavere hos mennesker med IBS, enn i friske. Den er også lavere hos overvektige barn sammenlignet med slanke og de med diabetes 2. Det er overvekst av B. Vulgatus hos barn med alvorlig autisme, og mennesker med Crohns kan ha en tarmflora med over 40% B. Vulgatus . Normalt utgjør bakterien 4 % av floraen i tarmen. Økte mengder av bakterien ved betennelsestilstander i tarmen er også registrert i sammenheng med PCOS-polycistisk ovariesyndrom (hormonell ubalanse, cyster på eggstokkene). B. Vulgatus er også assosiert med økt risiko for osteoporose, at den øker risikoen for lav beinmineraltetthet. [21] Roseburia (en firmikutes phylum)produserer den kortkjedede fettsyrer butyrat og er ofte et tegn på at mikrobiomet er sunt og friskt. Men som andre bakterier, handler det ikke kun om mengde, men hvordan balansen og miljøet i tarmen er. [22]

Hva om helsemyndighetene tukler med mikrobiomet til befolkningen?

Kunnskapen vi i dag har om jordsmonnet i tarmen, utfordrer etablerte sannheter. Når studier tyder på at injeksjoner forstyrrer og skader kroppens økosystem ved at de reduserer antall bakterier som er viktig for å opprettholde sunn helse, samt at de kan øke antall bakterier som øker risiko og kan gi uhelse, bør man i det minste være føre var frem til det motsatte er bevist. For hva kan skje med folkehelsen om helsemyndighetene tukler med mikrobiomet til befolkningen?

Hvis det er slik at intramuskulære injeksjoner påvirker barns mikrobiom og helse videre i livet, så legger det grunnlag for livsvarig avhengighetsforhold til legemiddelindustrien. Foreldre har frihet til å velge, men er blitt oppdratt av staten via skolevesen, helsevesen og medier til å tenke kollektivistisk. Med frykt og pandemimytologier er foreldre gjennom historien blitt manipulert til å la barna injiseres.

Det er på høy tid at vi stiller spørsmål til leger, helsepersonell og ikke minst legemiddelindustrien om hvordan intramuskulære injeksjoner påvirker befolkningens mikrobiom. I tillegg til kunnskap innen historie, biologi, antropologi, genetikk og etikk, bør dette være en del av vurderingsgrunnlaget i helsevesenet. Det bør også være en del av vurderingsgrunnlaget til voksne som blir anbefalt vaksiner som influensa, og koronavaksiner, og til foreldre som blir oppmuntret til å følge barnevaksinasjonsprogrammet. Først da kan mennesker ta et informert valg og gi helsemyndighetenes representant som står med nålen, et informert samtykke.

Med håp om et paradigmeskifte innen helse,
med håp om bedre tider,

Margit Vea

---

[1] Margit Vea, Stavanger Aftenblad. 2019: Naturen er overalt, også inne I dag; ta vare på hagen i magen!

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/GG5az6/naturen-er-overalt-ogsaa-inne-i-deg-ta-vare-paa-hagen-i-magen

[2] Danping Zheng et al. 2020: Interaction between microbiota and immunity in health and disease

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32433595

[3] Petra Zimmermann. 2023: The immunoligical interplay between vaccination and the intestinal microbiota

https://www.nature.com/articles/s41541-023-00627-9

[4] Petra Zimmermann et al. 2021: Correlation of Vaccine Responses

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33868282

[5] Cristina Ardura-Garcia et al. 2024: Systematic review of the impact of intestinal microbiota on vaccine responses

https://www.nature.com/articles/s41541-024-01000-0

[6] Nick Shortt et al. 2018: A feasibility study: association between gut microbiota enterotype and antibody response to seasonal trivalent influenza vaccine in adults

https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/cti2.1013

[7] Li-Na Zhang et.al. 2024: Association between Gut Microbiota Composition and Long-Term Vaccine Immunogenicity following Three Doses of CoronaVac

https://www.mdpi.com/2076-393X/12/4/365

[8] Tommi Vatanen et al. 2016: Variation in Microbiome LPS Immunogenicity Contributes to Autoimmunity in Humans

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27259157

[9] Sijia Zhao et al. 2025: Microbial perspective of multidisciplinary collaborative weight management approach: Ruminococcus gnavus may serve as a key target for weight loss

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39761431

[10] Lixiang Zhai et al. 2023: Ruminococcus gnavus plays a pathogenic role in diarrhea-predominant irritable bowel syndrome by increasing serotonin biosynthesis

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1931312822005625?utm_source=chatgpt.com

[11] Sabine Hazan et al. 2022: Messenger RNA SARS-CoV-2 Vaccines Affet the Gut Microbiome https://journals.lww.com/ajg/fulltext/2022/10002/s227_messenger_rna_sars_cov_2_vaccines_affect_the.227.aspx

[12] Statens legemiddelverk. 2020: Rapport om meldte bivirkninger av HPV-vaksine

https://view.publitas.com/norwegian-medicines-agency-qqrogdeye7mm/2020-hpv-rapport-dlp-31-07-2020-endelig/page/6-7

[13] Dr. Philip McMillan: Long Covid Analysed

https://drphilipmcmillan.substack.com/archive?sort=top

[14] The Highwire. 2023: IS THE COVID VACCINE KILLING YOUR GUT BIOME?

[15] Thomas Gensollen et Richard S Blumberg. 2017: Correlation between early life regulation of immune system by microbiota and allergy development

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5402752

[16] Anastasia N Vlasova et al. 2019: How the gut mirobiome regulates host immune responses to viral vaccines

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S187962571930015X

[17] Siew C NG et al. 2022: Gut microbiota composition is associated with SARS-CoV-2 vaccine immunogenicity and adverse events

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35140064

[18] Petra Zimmermann et Nigel Curtis. 2017: The influence of probiotics on vaccine responses – A systematic review

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28923425

[19] Tien S. Dong et al. 2022: Obesity is associated with a distinct brain-gut microbiome signature that connects Prevotella and Bacteroides to the brain´s reward center.

[20] Lacto Bacto, Healt, Mircrobiota, and more. 2016: Gut bacteria Imbalance and Diabetes

[21] Xu Lin et al. 2023: Gut microbiota impacts bone via Bacteroides vulgaturs-valeric acid-related pathways

[22] Mittmikrobiom.no: Firmicutes phylum

Israels uprovoserte angrep på Iran var rettet mot Irans kjernekraftverk, byer, luftforsvars- og missilsystemer, militære, vitenskapelige og politiske ledere. Det første svaret på dette angrepet er kommet. Iran avfyrte «hundrevis» av ballistiske missiler i Israels retning fredag ​​kveld, rapporterer iranske medier, inkludert den statlige kringkasteren IRNA.

Video og foto fra sosiale medier viste iranske ballistiske missiler som fløy over nattehimmelen i Nord-Israel, mens israelske luftforsvarssystemer forsøkte å avskjære dem. Ytterligere opptak og bilder viste det som ser ut til å være direkte treff på byen Tel Aviv, der missiler skar rett gjennom Israels sofistikerte luftforsvarsskjold.

Den iranske revolusjonsgarden kaller gjengjeldelsesangrepene True Promise III, etter tidligere missil- og droneangrep mot Israel i 2024 etter angrep på ambassaden i Syria, og attentater mot IRGC og anti-israelske motstandsledere.

Den indiske diplomaten M. K. Bhadrakumar skriver:

Irans aller første angrep sendte sjokkbølger i Israel. Tel Aviv har aldri opplevd et slikt angrep. Og krigen har bare begynt. Vanligvis er iranere som russere – bruker tid på å ta seg sammen!

Fra angrepene på Tel Aviv.

Iran har truffet Israels Pentagon

Iranske missiler har truffet Israels øverste militære hovedkvarter i sentrale Tel Aviv, ifølge lokale og internasjonale medier.

Kirya-komplekset – hovedkvarteret til det israelske militærets sentralkommando og Forsvarsdepartementet – blir ofte omtalt som Israels «Pentagon».

Et angrep kan forstyrre militær koordinering, etterretningsoperasjoner og beslutningsprosesser.

Opptak bekreftet av The New York Times viste minst ett missil som nådde området rundt Marganit-tårnet, et landemerke ved siden av det israelske militærhovedkvarteret.

Videoer viste avskjæringsfly som skjøt mot himmelen, etterfulgt av en eksplosjon nær tårnet.

En video publisert av Fox News viser betydelig skade på stedet, og korrespondenten Trey Yingst sier: «Iranerne har svart med tre bølger av ballistiske missiler. Dette er Israels versjon av Pentagon, Kirya, og bygningen på dette komplekset ble nettopp truffet».

Kirya-komplekset huser det israelske militærets generalstab og viktige kommandofasiliteter, noe som gjør det til et av landets mest sensitive og strengt bevoktede steder.

Den iranske gjengjeldelsen har skapt en helt ny situasjon i Israel. Plutselig ser man krigsscener man bare er vant til å se i land som angripes av Israel.

Trump visste om angrepet

Donald Trump skrøt til New York Post: «Jeg har alltid visst datoen» for Israels angrep på Iran.

«Jeg vet alt», jublet han. Det var en felles amerikansk-israelsk operasjon.

Russland fordømmer Israel

Vladimir Putin har snakket med Irans statsminister og Netanyahu på telefon etter det israelske angrepet. Her er hovedpunktene i Kremls reaksjon:

Russland fordømmer Israels handlinger, som ble utført i strid med FN-pakten og folkeretten.

Putin uttrykte kondolanser til lederne og folket i Iran for de mange tapene som følge av de israelske angrepene.

Russland har konsekvent støttet arbeidet med å løse situasjonen rundt Irans atomprogram med fredelige midler, sa Putin.

Russland vil fortsette nære kontakter med lederne i Iran og Israel med sikte på å løse situasjonen, som medfører risiko for alvorlige konsekvenser.

Putin understreket viktigheten av en tilbakevending til forhandlingsprosessen under samtalen med Netanyahu.
Irans president Masoud Pezeshkian sa til Putin at Teheran vil gi et passende svar på den israelske aggresjonen.

Kina fordømmer Israels angrep mot Iran

Kina fordømmer Israels angrep mot Iran og kaller det brudd på landets suverenitet, sikkerhet og territorielle integritet. Israel må umiddelbart stanse alle risikable militære operasjoner, står det i en uttalelse fra Kinas FN-ambassadør Fu Cong ifølge det statlige nyhetsbyrået Xinhua lørdag. (NTB/NRK)