I motsetning til hva vi trodde i 1991, vil ikke «Det amerikanske imperiets» fall ligne på Sovjetunionens. Washingtons vesteuropeiske allierte har til hensikt å videreføre det, med eller uten sin leder. Det fører til at president Donald Trump vil forlate dem i kulden.

av Thierry Meyssan , VoltaireNet .

Etter å ha frikoblet USA fra de «revisjonistiske sionistene» ved makten i Israel, frikobler president Trump landet fra NATO og Den europeiske union: han vil ikke lenger at landet hans skal ha noe å gjøre med «Det amerikanske imperiet» og dets leiesoldater, de ukrainske ekstreme «nasjonalistene».

Etter å ha frikoblet USA fra Israel, har Donald Trump begynt å frikoble det fra Den europeiske union (EU). Som med Israel ga han i utgangspunktet inntrykk av å gi EU-medlemmer og Storbritannia carte blanche, og begynte deretter å koble fra.

Husk: President Trump lot vestlige ledere overbevise seg selv om at de kunne bekjempe Russland i Ukraina alene. På en rekke møter i Paris, London og Kiev forsøkte EU- og Storbritannia-ledere å kunngjøre at de i fellesskap ville sikre kontinentets sikkerhet mot faren for en «russisk invasjon». De vurderte å plassere alle sine nasjoner under de britiske og franske atomparaplyene, snarere enn USAs. De vurderte en kontinental krig mot Russland og en reorganisering av allianser rundt Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Polen. Og så: ingenting. USA suspenderte sin koordinering med EU . De konsulterer ikke lenger hverandre om de ensidige tvangstiltakene de iverksetter mot Russland. Den 17. EU-«sanksjonspakken» var den siste som ble avtalt i Brussel med Washington. Den 18. vil bli avtalt av EU alene. Det er kunngjort at den vil være av enestående omfang, men uten USA er den allerede dømt til å mislykkes.

USA har observert innenfor Europarådet utarbeidelsen av en «internasjonal straffedomstol for å straffeforfølge russiske forbrytelser i Ukraina», men de forholder seg avventende . I deres øyne gir ikke denne jurisdiksjonen noen mening. Nürnberg- og Tokyo-straffedomstolene oppstod etter de alliertes seier over nazismen, men denne domstolen tar på forskudd seieren til ukrainske «integrale nasjonalister», kollaboratører med nazistene, over Russland. Den er ikke validert av FN og har ingen sjanse til å bli det, gitt Russlands vetorett.

I dag må Storbritannia og EU innse fakta: De mangler de militære midlene for å støtte sin politikk. De har låst seg fast i sine selvmotsigelser, og fordømmer de ukrainske tapene under den russiske spesielle militæroperasjonen, mens de er fornøyde med de palestinske tapene under den israelske krigen mot Hamas, selv om de er mye større. De har distansert seg fra USA, som de ikke har tatt på alvor.

De har ett våpen igjen: å konfiskere de russiske eiendelene de allerede har frosset. Dette vil tillate Ukraina å gjenoppbygge uten å måtte betale selv. Imidlertid krenker konfiskering av eiendeler av politiske årsaker eiendomsretten. En slik beslutning vil være irreversibel. Det er bare mulig i krigstid mot en fiende. Å konfiskere disse eiendelene tilsvarer derfor å erklære krig mot en fiende som er flere ganger mektigere enn Storbritannia og EU til sammen.

Bortsett fra det faktum at deres hærer ikke ville overleve en krig mot Russland i to dager, ville EU da skremme alle sine partnere rundt om i verden: hvis det er mulig å konfiskere russiske eiendeler, hvorfor skulle Brussel stoppe der og ikke også konfiskere eiendelene til stater som ikke har fordømt Russland?

Den 14. februar, på Sikkerhetskonferansen i München, advarte visepresident J.D. Vance Storbritannia og EU. Han uttalte: «Den trusselen mot Europa som bekymrer meg mest, er ikke Russland. Det er ikke Kina. Det er ikke en annen ekstern aktør. Det som bekymrer meg er trusselen fra innsiden – Europas tilbaketrekning fra noen av sine mest grunnleggende verdier, verdier som deles med Amerikas forente stater.»

La oss forstå hva som skjer. President Donald Trump hadde kunngjort at han krevde at alle allierte skulle bruke 5% av BNP til militærutgifter. Siden dette tallet var umulig å oppnå – det ville kreve en dobling av utgiftene – var USAs tilbaketrekning fra NATOs integrerte kommando forutsigbar. Samtidig hadde presidenten gjentatte ganger hevdet at Den europeiske union ble opprettet for å skade USA, mens EU er den sivile komponenten i «Det amerikanske imperiet», som NATO utgjør den militære komponenten av. Nå, etter å ha erkjent at verken Storbritannia eller EU er i stand til å utfordre «Det amerikanske imperiet», at deres ledere er avhengige av «Det amerikanske imperiet» til skade for sine borgere, og at de nekter å være frie og uavhengige, kutter Washington båndene til dem.

Merk at Donald Trump ikke angriper vesteuropeere. Han lar dem rett og slett drive i jakten på en ønskedrøm.

For slike som meg, som har sett for oss oppløsningen av NATO og EU siden Sovjetunionen, er dette et skritt fremover. Men for britiske og europeiske borgere er det en katastrofe. I de kommende månedene vil vi være vitne til forsoningen mellom USA og Russland. Alt som har formet vår måte å tenke på vil bli henvist til glemselen. Tiden er inne for at vesterlendinger erstatter sine eliter og tenker nytt om sine samfunn. De er fullstendig uforberedt på dette.

Mens vi i 1991 så for oss at «Det amerikanske imperiet» skulle oppløses slik Sovjetunionen gjorde, ser vi nå at president Donald Trump har til hensikt å oppnå et helt annet scenario. Som Mikhail Gorbatsjov ønsker han å returnere landet sitt til sine grunnleggende prinsipper (Make America Great Again!), men hans europeiske allierte har for sin del til hensikt å forlenge dette imperiet.

I Brussel har EU-administrasjonen fortsatt ikke akseptert denne cowboyen. De håper han snart vil bli myrdet eller tape mellomvalget og bli tvunget til å innordne seg. På en måte er det som skjer i dag slutten på den kalde krigen, da NATOs stay-behind-tjenester opprettet og opphevet vesteuropeiske regjeringer. EU-ledere, med Ursula von der Leyen og Kaja Kallas i spissen, er direkte etterkommere av disse skjulte operasjonene. De er barn av «Det amerikanske imperiet» og har til hensikt å videreføre det.

Oversettelse Monica Sortland for Derimot.no .

Mens en amerikansk havneavgift for fartøy knyttet til Kina har gjort noen skipskjøpere nølende, velger store rederier – inkludert Mediterranean Shipping Company (MSC), verdens største – å fortsette å samarbeide med kinesiske verft, og sier at deres konkurranseevne ikke lett kan matches på kort sikt.

Dette skriver South China Morning Post .

Til tross for USAs besluttsomhet om å utfordre Kinas dominans i den globale skipsbyggingsindustrien, sa MSCs visepresident Marie-Caroline Laurent til Nor-Shipping Forum i Oslo denne uka at havneavgiften ikke vil være et hinder for å bestille flere fartøy fra Kina, rapporterte TradeWinds , nyhetsbyrået for skipsfart.

Hun sa det var godt å se at USA prøver å gjenopplive skipsbyggingsindustrien, men at «vi vil trenge nye skip etter hvert som energiomstillingen skrider fram».

«Disse skipene bygges i stor grad i Kina i dag», sa Laurent. «De har ferdighetene, de har kapasiteten, og det er der vi vil fortsette å bygge skipene våre den dag i dag».

Laurent sa at en gjenoppliving av den amerikanske skipsbyggingssektoren ikke vil skje over natten, og at det å oppnå denne ambisjonen vil kreve statlige subsidier og bevaring av visse strategiske kapasiteter.

«Så dette er en interessant samtale å ha, inkludert med den amerikanske administrasjonen», sa hun. «Om det vil endre vår overordnede strategi når det gjelder skipsbygging? Sannsynligvis ikke på dette stadiet».

MSC, med hovedkontor i Genève, har skip under bygging ved flere store kinesiske verft, inkludert Zhoushan Changhong International Shipyard , Guangzhou Shipyard International og Hengli Heavy Industries .

Det er ikke den eneste rederen som sier at kinesiske verft er uerstattelige i nær fremtid.

Som svar på medieoppslag som antydet at det store japanske rederiet Mitsui O.S.K. Lines (MOL) ville kansellere bestillinger på LNG-skip fra Kina, sa selskapet sent i forrige måned at det ville vurdere både kinesiske og sørkoreanske verft.

«Gitt de nåværende geopolitiske omstendighetene, vil selskapet utvise nøye vurderingsevne ved valg av verft for eventuelle nye LNG-tankbestillinger», sa de.

«Det er bare et begrenset antall verft i verden som kan bygge LNG-skip av høy kvalitet for å gi stabil LNG-transport, og kinesiske verft er en viktig partner for å sikre diversifisering og fleksibilitet i anskaffelseskilder».

Geopolitiske spenninger har dempet nye skipsbestillinger i år. Nye bestillinger på skip med en kompensert bruttotonnasje på 12,6 millioner ble lagt inn i løpet av årets fire første måneder – en nedgang på 48 prosent fra året før, sa Clarksons Research forrige uke.

Kina sto for 54 prosent av disse bestillingene, etterfulgt av Sør-Korea med 22 prosent.

Nylig handelspolitikk og globale tolltiltak fra USA har «ført til at kundene våre har inntatt en avventende tilnærming og utsatt bestillingsbeslutningene sine», sa Ren Letian, styreleder i Kinas største private skipsbygger, Yangzijiang Shipbuilding, da det Singapore-noterte selskapet offentliggjorde resultatene for første kvartal sent i forrige måned.

Per 22. mai hadde Yangzijiang registrert 290 millioner dollar i nye skipsbestillinger i år – omtrent 5 prosent av det årlige målet.

Det russiske militæret har sagt at styrkene deres utførte storstilte angrep mot ukrainske forsvarsindustriområder over natten, ved hjelp av droner og langtrekkende presisjonsstyrte våpen, melder russiske medier.

Ukrainske tjenestemenn rapporterte også om bølger av missil- og droneangrep over flere byer, inkludert hovedstaden Kiev, samt Lviv og Lutsk fredag ​​morgen.

Angrepene, som inkluderte luft-, sjø- og landbaserte missiler samt ubemannede luftfartøyer (droner), var en respons på nylige «terrorhandlinger» utført av Kiev, sa Russlands forsvarsdepartement fredag.

Målene for Russlands angrep natten over inkluderte «bedrifter involvert i produksjon og reparasjon av ukrainske våpen og militært utstyr, verksteder for montering av angrepsdroner, flytreningssentre samt lager av våpen og militært utstyr», heter det i uttalelsen. «Målet med angrepet ble oppnådd. Alle utpekte anlegg ble truffet», sa departementet.

Putin beskrev de dødelige jernbanesabotasjehendelsene som «utvilsomt en terrorhandling » begått av det «illegitime regimet i Kiev», som, sa han, «gradvis er i ferd med å bli en terrororganisasjon «.

Trump: Zelensky ga Putin «grunn til å bombe Ukraina til helvete»

Trump fortalte journalister fredag ​​at han «ikke likte» opptrappingen da han ble spurt om Kievs angrep på en nøkkelkomponent i Russlands atomvåpentriade endret hans syn på «hva som står på spill» og hvilke «kort» Ukrainas Vladimir Zelensky har.

«Vel, de ga Putin en grunn til å gå inn og bombe dem til helvete i går kveld», uttalte Trump. «Det var noe jeg ikke likte med det. Da jeg så det, sa jeg: ‘Her kommer det … nå blir det angrep «.

Trump avslører Merz i Det hvite hus

Tysklands Friedrich Merz har møtt Donald Trump i Det hvite hus. Trump benyttet anledningen til å avsløre Merz som den puddelen han er. Trump sa at «det var jeg som ødela Nord Stream» «som går til et land kalt Tyskland». Dette var jo en løgn, siden dette skjedde i Bidens periode, men det var samtidig en innrømmelse av at USA sto bak. Merz jattet med og klarte ikke en gang å protestere på at Tysklands «allierte» hadde ødelagt landets energiforsyning.

Er det mulig å synke så dypt? Åpenbart der det det, for Merz, men det må være ny tysk rekord.

Aldri på de 80 åra som har gått siden andre verdenskrig slutta har faren for en tredje verdenskrig vært større enn i dag. Og aldri har vi stått overfor en krig med større konsekvenser. I første verdenskrig blei omlag 17 millioner mennesker drept, i andre verdenskrig omlag 75 millioner. I den tredje verdenskrig kan det stå om milliarder. Aldri før har det vært stor fare for et krigsutbrudd i en situasjon der de krigende partene vil ha våpen til å slette ut menneskeheten og gjøre jorda ubeboelig.

Svein Lund.

Det utrulige er at våre politikere i Norge og allierte land går inn i dette med åpne øyne. Ingen i regjering og storting roper varsko. Ingen norske aviser advarer mot krigsfaren. Når Ukraina går til angrep på kjerna av det russiske flyvåpenet rundt i hele Russland, applauderer de og er imponert. Dette blir gjort dagen før det skulle være fredsforhandlinger, for å være sikker på at disse ikke førte til noe som kunne hindre fortsatt krig. Dette angrepet kunne ikke vært gjennomført uten støtte fra NATO-land og trolig har Norge vært involvert i angrepet på Murmansk. Tyskland åpner nå for rakettangrep på mål langt inn i Russland.

NATO er i krig mot Russland og den naturlige følge er at Russland er i krig mot NATO. Så langt har ikke Russland angrepet mål i NATO-land, men det er bare et tidsspørsmål når det vil komme. Både nye og gamle NATO-land gjør seg sjøl til naturlige bombemål med amerikanske baser og utstasjonering av våpen retta østover. Det kan bare være et tidsspørsmål når de første russiske dronene rammer militærleirene i Sør-Varanger, Porsanger og Indre Troms. Men det vil bare være starten. Russland har langt mindre militær styrke enn USA på de fleste områder, men de er fullt på høyde når det gjelder atomvåpen. Med de siste provokasjonene har NATO allerede overskreda grensa for at disse kan bli brukt. Det vil automatisk utløse et atomangrep fra USA mot Russland og helvetet er i gang.

En gang hadde Norge politikere som holdt igjen. Vi hadde flere parti som var klart mot NATO og for nedrustning. Men også NATO-partia var for en ansvarlig sikkerhetspolitikk for ikke å provosere til krig. Vi skulle ikke ha atomvåpen og ikke utenlandske baser i Norge. Vi skulle ikke sende våpen til land som var i krig. Alt dette er nå borte. Støre sier ikke at vi må unngå krig, han sier vi må forberede oss på krigen. Med støtte av et enstemmig storting og ei enstemmig presse. Fra Frp til Rødt, fra Aftenposten til Klassekampen står de samla om å ofre natur og velferd for militær opprustning og gå inn i den tredje verdenskrigen.

De står også samla om en total fordømming og forfølging av de få som våger å opponere. En gang var det folk innenfor stortingspartia som tenkte sjøl og protesterte. Det er ikke mer enn et par år siden. Nå er de skremt til taushet av krigshysteri og partipisk. Enhver som har de minste innvendinger mot krigshysteriet får stempelet som putinist og dermed landsforræder eller quisling. Å kreve fred er snart like farlig i Vesten som det er i Russland.

Det siste presidentskiftet i USA har rysta verden og motsetningene innen NATO har kommet klart fram. Men det er ikke motsetninger mellom krig og fred, det er motsetninger mellom to krigstaktikker. Mens Biden og forgjengerne provoserte Russland med NATO-utvidelse vil Trump tvinge Europa til å ta seg av nedkjempinga av Russland, mens USA konsentrerer seg om den største fienden, Kina. Trump klarte ikke å knekke Kina med tollkrig, nå gjenstår en virkelig krig. USA samler sine allierte i Asia for å kunne gå til angrep på Kina. De vil provosere fram et kinesisk angrep på Taiwan, liksom de provoserte fram det russiske angrepet på Ukraina. Og hva gjør Norge? Støtter opp om innringinga av Kina med å sende krigsskip til Øst-Asia. Og ingen norske politikere protesterer.

Hva kan vi gjøre? Om tre måneder er det stortingsvalg. Da kan vi stemme på et parti som ønsker fred. Dersom det blir noe stortingsvalg. Dersom vi lever så lenge. Dersom den tredje verdenskrig ikke da har brutt ut for fullt og alt annet er satt til side. Derfor kan vi ikke vente. Vi må protestere så sterkt vi kan her og nå. Den tredje verdenskrig må unngås, og det nærmeste vi kan gjøre er å kreve av norske politikere at de arbeider for å stoppe krigen i stedet for å fortsette å provosere den fram.

Svein Lund
medlem av Fred og Rettferdighet

Huxleys advarsel til menneskeheten. I dette innlegget presenterer Hans Eirik Olav filmen The Agenda og setter den i forbindelse med de aktuelle begivenhetene i Ukrainakrigen.

Hans Eirik Olav.

«Men jeg vil ikke ha trøst. Jeg vil ha Gud, jeg vil ha poesi, jeg vil ha reell fare, jeg vil ha frihet, jeg vil ha godhet, jeg vil ha synd» .

«Faktisk», sa Mustapha Mond, «krever du retten til å være ulykkelig».

«Greit da», sa Villmannen trassig, «jeg krever retten til å være ulykkelig».

«For ikke å snakke om retten til å bli gammel og stygg og impotent; retten til å ha syfilis og kreft; retten til å ha for lite å spise, retten til å være elendig, retten til å leve i konstant frykt for hva som kan skje i morgen; retten til å få tyfus; retten til å bli torturert av ubeskrivelige smerter av alle slag» .

Det var en lang stillhet

«Jeg krever dem alle», sa Villmannen til slutt

Mustapha Mond trakk på skuldrene. «Vær så god», sa han

( Brave New World | Summary, Context, & Reception | Britannica – Aldous Huxley)

(Faksimile Google)

+ + + +

Hva er det Villmannen (The Savage) i Aldous Huxleys bok «Brave New World» fra 1932 ønsker å formidle til oss, rettere sagt til den store hopen med sovende mennesker som aldri vil lese denne artikkelen, men som daglig lar seg fore med alle løgnene vi blir fortalt om absolutt alt som foregår utenfor sofakroken av superpropagandistene på Løvebakken og i Akersgata; ekkokammer for en liten knippe maktsyke og dypt psykotiske EU-byråkrater styrt med penger gitt til dem av bank-kartellet i City of London siste par hundre år?

Det Villmannen forgjeves forsøker å formidle til 99-prosenterne er at du, som et biologisk, tenkende menneske, har muligheten til å ta tilbake det Villmannen så desperat ønsker seg, som egentlig ikke er noe annet enn å få tilbake og bevare sin egen menneskelighet.

Det er denne menneskeligheten 99-prosenterne er i ferd med å miste for godt, og det er pengemakten, politikerne og alle våre byråkratiske institusjoner – The Deep State – som tar den fra deg, om vi lar de gjøre det.

+ + + +

Agendaen

Her tar jeg for meg advarselen fra Aldous Huxley, slik den presenteres i filmen «The Agenda» (Agendaen) som ble sluppet 5. juni. Se lenke på slutten av artikkelen.

Filmen er avslørende og en tydelig advarsel om hva vi har i vente om vi ikke våkner opp fra den dype søvnen vi befinner oss i. Den bør sees av alle, hvilket er en oppfordring om å spre denne artikkelen med lenke til filmen «til hele Norges befolkning», med en anmodning om at folket åpner sitt hjerte og sitt sinn i forhold til den trusselen som henger over oss fra de som er ment å tjene oss; våre stortingspolitikere, vår regjering og vårt byråkrati, som har feilet folket helt fundamentalt i absolutt alle henseender – antakelig uten at det store flertallet av våre folkevalgte er klar over hva de er med på. De fleste av dem er, som 99-prosenterne, lurt trill rundt.

(Faksimile Google)

Den historiske konteksten – Society of the Elect

Vi må langt tilbake i historien for å forstå hvorfor The Agenda er en film hele Norges befolkning bør se. Vi kunne gått tilbake til Englands langvarige krig med Frankrike og Englands kolonisering av store deler av det afrikanske kontinent og Østen, hvor manglende penger til all krigføringen og Englands imperialistiske ambisjoner førte til opprettelsen av Bank of England, Englands sentralbank, i 1694, hvor fiat-penger ble introdusert av Kong William og hans hoff; eller slaget ved Waterloo i 1815, hvor Rothschild bank dynastiet sørget for at Wellington vant over Napoleon, hvor Rothschild brukte seieren til å kapre kontrollen over Bank of England; en kontroll som gjelder den dag i dag gjennom bankierne i City of London og på Wall Street.

Men, vi hopper over disse historisk begivenheter. Jeg har skrevet en del om det før på www.rebelyellpublishing.com . Vi hopper i stedet frem til året 1891, da en hemmelig forening av ekstremt rike og mektige menn ble etablert i London med et erklært mål om å ta kontroll over hele verden. Det som i dag ofte refereres til som The Committee of 300, gikk den gang under navnet « Society of the Elect » (De utvalgtes Samfunn, se «The White Mans Burden»), hvor medlemmene ble kalt for «The Secret Elite» (Den hemmelige eliten). Sentrale medlemmer på slutten av 1890-tallet og begynnelsen 1900-tallet var Cecil Rhodes (som fikk et land i Afrika oppkalt etter seg, Rhodesia, i dag Zimbabwe), Alfred Milner og Nathaniel Rothschild, eller «Nanny» (bestemor» som hans beste venner kalte han).

(Cecil Rhodes, en av grunnleggerne av Society of the Elect – “De utvalgte” – Faksimile Google)

For de som er interessert i historie anbefales boken til en av det tyvende århundrets mest respekterte historikere, Carrol Quigley, som i bøkene «The Anglo-American Establishment» og «Tradgedy and Hope» beskriver og dokumenterer hvordan denne lille gruppen superrike mennesker i det skjulte styrte det engelske imperiet, som en «skyggeregjering», uten at det engelske parlamentet visste noe om det, og derfor ikke kunne gjøre noe med det. Det mandatet de ga seg selv var, som nevnt, å ta kontroll over hele verden og på stiftelsesmøte i 1891, ble de første stegene planlagt og satt i sving. Kort sagt ønsket de totalt verdensherredømme, slik de fremdeles gjør gjennom den såkalte «globalismen», og de første stegene mot et slikt verdensherredømme var denne:

• Erobre Transvaals gullgruver i Sør-Afrika ved å fremprovosere Boerkrigen i 1899-1902, gjennom skjulte kanaler/allianser slik at engelskmennene ikke fikk skylden, men ble oppfattet som «redningsmenn».
• Ødelegge Tysklands ambisjoner og industrielle fremgang på samme vis; dvs. gjennom skjulte kanaler/allianser med blant annet Frankrike og Nederland (hvor de ga sine nederlandske kolonister staten Kongo i gave), hvor denne lille skjulte eliten med Milner & Co, Kong Edward VII og den unge fremadstormende Winston Churchill som falsk krigshelt, sørget for starten på første verdenskrig, nok en gang på listig vis, slik at engelskmennene ikke fikk skylden, men igjen fremsto som «redningsmenn».
• Nøyaktig den samme fremgangsmåten ble brukt for å ta innersvingen på et gjenforent og sterkt Tyskland, med en formidabel industrimakt, da den samme eliten i etterkant av fredsavtalen i Versailles i 1920 ( Versailles-traktaten – Store norske leksikon ) arbeidet aktivt de neste 20 årene for å fremprovosere andre verdenskrig (1940-45), blant annet ved å kreve Tyskland for krigsskadeerstatning som tyskerne umulig kunne klare og som tvang det tyske folk ut i fattigdom og økonomisk ruin.Dette ble gjort utenfor parlamentariske prosesser, av skyggeregjeringen (Socity of the Elect), totalt uvitende for det britiske parlamentet og statsminister Chamberlain som kom hjem fra Tyskland etter møte med Hitler i 1938 og proklamerte at møte var en ubetinget suksess; med Chamberlains egne ord «Fred i vår tid».
• Det statsminister Chamberlain ikke visste var at «den hemmelig eliten» var i gang med sine egne planer for Tyskland, slik de fikk i stand Boer krigen og første verdenskrig. De ønsket desperat et nytt og avgjørende slag mot Tyskland, som de mente stod i veien for og var en trussel mot deres plan om verdensherredømme. Akkurat som med Boer krigen og første verdenskrig måtte hemmelige kanaler og allianser skapes, og disse alliansene måtte brukes for å fremprovosere krigen med Tyskland, slik at engelskmennene fremstod som «redningsmenn».

(Kilde: Carroll Quigley, The Anglo-American Establishment og Tradegy and Hope og Gary Docherty & Jim Macgregor, Hidden History – The Secret Origins of the First World War, Adam Lebor, Tower of Basel – The Shadowy History of the Secret Bank that runs the world.)

Jeg anbefaler på det sterkeste å lese disse bøkene fordi de forteller og dokumenterer en helt annen historie enn den vi er innpodet med helt fra barneskolen.

Som Napoleon engang så korrekt uttalte: «Hva er historien annet enn noe seierherrene blir enige om». Dette forstod Society of the Elect bedre enn noen.

(Faksimile Google)

Keir Starmer – Samme skiten, ny innpakning

Hvorfor er historien om Society of the Elect så viktig?

Fordi Englands statsminister Keir Starmer er levende bevis for at de samme kreftene som var i sving under Boerkrigen fra 1899 til 1901, samt fremprovoserte både første og andre verdenskrig, nok en gang forsøker å få oss inn i tredje verdenskrig; nok en gang ved å etablere skjulte kanaler og allianser for å fremprovosere krigen mot Russland med Ukraina som stedfortreder, slik at engelskmennene, nok en gang, skal fremstå som «redningsmenn».

Engelskmennene, rettere sagt bankierne i City of London er eksperter på å la andre gjøre deres «dirty work» (drittarbeide) og bryr seg ikke om at bort imot 1.5 millioner ukrainske soldater har dødd så langt, ei heller om deres «dirty work» fører oss ut i tredje verdenskrig. Gjennom deres hemmelige operasjoner, løgn og bedrag, mer enn 300 år tilbake i tid og frem til i dag, er de verdensmestre i løgn og bedraget mot sin egen og andres befolkninger. Det er bare å se på hetsen mot partiet FOR og professor Glenn Diesen for å konstatere at de har «balletak» på det offentlig aksepterte krigs-narrative. De «ler hele veien til banken», sin egen bank vel og merke.

(Montague Normann, Bank of England, som sammen med Hjalmar Schacht, sjef i Bundesbank Tyskland; var blant de viktigste pådriverne for opprettelsen av Bank of Intrenational Settlements i 1930, se kilde til boken Tower of Basel, over. De forble venner, selv om de angivelig stod på motsatt side i andre verdenskrig – Faksimile Google.)

Hvordan vet vi dette?

Fordi samtalen mellom USAs Secretary of State Marco Rubio med Russlands utenriksminister Lavrov for få dager siden, som fremprovoserte samtalen mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Putin noe senere, bekreftet at Trump ikke hadde kjennskap til droneangrepet på noen av Russlands viktigste militærbaser.

Etter samtalen er det klart av Trump og Putin er enige om at «andre sterke krefter» stod bak angrepet, og at målet var, ja nettopp, og som alltid, provosere noen andre til å starte konflikten, «drittjobben», med droneangrepet for å skape splid og forhåpentligvis krig mellom Russland og USA. Med andre ord nøyaktig samme fremgangsmåte som ved Boerkrigen for 125 år siden, samt første og andre verdenskrig senere. Målet denne ganen er å ødelegge Russland en gang for alle og med det sikre seg de enorme råvareressurser til både Ukraina som Russland. Det er derfor Boris Johnson dro til Kiev ens ærend på våren 2022 for å drepe fredsavtalen som Ukraina og Russland var enige om, og det er derfor Keir Starmer og bankierne i City of London ønsker at USA og Trump, skal utføre deres «dirty work» denne gangen.

(Boris Johnson og Lord Rotschild – Faksimile Google.)

Det vi er vitne til er det siste desperate forsøket fra bankierne i City of London på å beholde «sitt imperium» og drømmen om verdensherredømme for pengemakten noenlunde intakt, koste hva det koste vil; tredje verdenskrig om det må til.

Med seg på laget har denne hemmelige eliten det engelske parlamentet med statsminister Starmer ved roret, samt Frankrikes Macron og Tysklands Merz, samt EU lakeien Ursual van der Leyen, og, kanskje den største falskspilleren av dem alle, NATOs nye generalsekretær Mark Rutte, som bokstavelig talt «kom inn fra kulden» og daglig forteller resten av Europa at vi er nødt til å «trykke» enda mer «juksepenger», hundrevis av billioner, som skal brukes på våpenindustrien og militæret slik at vi gi russerne grisbank en gang i fremtiden.

De er alle sammen «kjøpt og betalt» av de som i dag styrer The Society of the Elect fra bankenes maktsenter, City of London, en egen stat i staten, med sine forgreninger til alle neocons i Washington D.C. (tildels Wall Street) og Vatikanstaten; dette trebente monstre som alltid skal ha alle andre til å gjøre deres «dirty work» mens ungdommer sendes ut kriger og dør for at drømmen om en ny verdensorden skal realiseres; for dette trebente monstret.

Det er denne historien og dette vanvittige maktspillet som nå bestemmer fremtiden for Norges og verdens befolkning, og det er derfor vi er nødt til å få i stand en åpen og ærlig diskusjon med våre folkevalgte om det som skjer før vi befinner oss i tredje verdenskrig. FOR, partiet for fred og rettferdighet har «åpnet ballet», og vi må alle henge oss på for å få våre lokal- og nasjonalpolitikere til å bli med på en konstruktiv debatt om fiksjon og fakta, om krig og fred «i vår tid».

Hvordan få det til?

Nøkkelen til frihet for enkeltmennesket og fri samhandling mellom mennesker og samfunn, kan bare oppnås ved å ta ifra pengemakten monopolet over pengesystemet, derigjennom ta i fra våre politikere og statsapparatet muligheten til å opptre som pengemaktens håndlangere, så si «med loven i hånd» fortsette å undertrykke oss.

Uten penger – intet maktgrunnlag. Så enkelt og så vanskelig er det. Så, hvordan få det til?

Kunnskap og retten til å ytre seg om denne kunnskapen. Ytringsfriheten er absolutt og må vernes om. Den kan ikke og må ikke bli gjenstand for politisk styring, slik vi ser stadig tydeligere tegn på. Glenn Diesens motstandere må være de første til å forsvare Diesens rett til å uttale seg om krigen i Ukraina, og dersom de er uenige med han må kampen utkjempes på kunnskapens og faktaenes arena, ikke på personangrepenes arena. Sistnevnte fører ubønnhørlig til despoti og diktatur.

La oss starte den gode kampen med å spre filmen The Agenda til alle kjente og ukjente, her:

Da, kanskje vi unngår Aldous Huxleys vonde fremtidsvisjon fra 1932, forsterket av Huxley i 1961:

«I løpet av den neste generasjonen eller så vil det finnes en farmakologisk metode for å få folk til å elske sitt slaveri, og produsere diktatur uten tårer, så å si, produsere en slags smertefri konsentrasjonsleir for hele samfunn, slik at folk faktisk vil få sine egne friheter tatt fra seg, men gjerne nyte det, fordi de vil bli distrahert fra ethvert ønske om å gjøre opprør mot propaganda eller hjernevasking, eller hjernevasking forsterket av farmakologiske metoder. Og dette ser ut til å være den endelige revolusjonen.»

God helg!

(Jeg setter stor pris på alle som liker nyhetsbrevene så godt at de gir et lite bidrag ved å donere noen kroner til mitt arbeide. Det gir meg ekstra inspirasjon. Du velger selv størrelsen på beløpet ved å trykke på abonnementsknappen ) .

---

Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.

Brussel, 3. juni 2025 – En eksplosiv ny rapport fra MCC Brussels avslører et omfattende system som tidligere har vært svært lite kjent der EU årlig utbetaler nesten 80 millioner euro til medieprosjekter over hele Europa. Rapporten, som er utgitt av MCC Brussels og forfattet av gravejournalisten Thomas Fazi, argumenterer for at denne omfattende finansieringen, ofte presentert som støtte til mediefrihet, faktisk ofte tjener til å fremme eksplisitt pro-EU-narrativer og marginalisere kritiske stemmer, noe som reiser alvorlig bekymring for redaksjonell uavhengighet og demokratisk integritet.

Thomas Fazi.

Rapporten hevder at EUs økonomiske innflytelse skaper et «semistrukturelt forhold» til store mediehus, særlig offentlige kringkastere og nyhetsbyråer, noe som visker ut linjene mellom uavhengig journalistikk og institusjonell kommunikasjon. Denne systemiske interessekonflikten sies å kompromittere medienes evne til å stille makthaverne til ansvar.

Les hele rapporten her .

Viktige funn og eksempler fra rapporten:

Massiv, undergransket finansiering: EU-kommisjonen og Europaparlamentet utbetaler til sammen nærmere 80 millioner euro årlig til medieprosjekter. Dette anses som et konservativt anslag, og totalen over det siste tiåret overstiger sannsynligvis 1 milliard euro. Dette tallet inkluderer ikke indirekte finansiering som reklamekontrakter, som for eksempel de 132,82 millionene euro som ble tildelt Havas Media Group i Italia før valget i 2024.

Fremme pro-EU-narrativer: Finansieringsprogrammer blir ofte formulert med moteord som «bekjempe desinformasjon» eller «fremme europeisk integrasjon», men rapporten presenterer bevis for at de har klare strategiske mål for å forme den offentlige debatten og fremme EU-agendaen.

Skjulte propagandakampanjer: Informasjonstiltakene for EUs samhørighetspolitikk (IMREG)-programmet har kanalisert rundt 40 millioner euro siden 2017 til mediehus og nyhetsbyråer for å produsere innhold som fremhever «fordelene» med EU-politikken. Rapporten fremhever eksempler der denne finansieringen ikke er tydelig opplyst, noe som i praksis tilsvarer «skjult markedsføring» eller «skjult propaganda».

Eksempler inkluderer prosjekter med italienske aviser Il Sole 24 Ore (290.000 euro tildelt, med artikler om EU-midlenes positive innvirkning som mangler tydelig omtale på nettstedet) og La Repubblica (260.000 euro tildelt, med bare en liten EU-logo på prosjektbanneret).

Andre prosjekter har eksplisitt som mål å «øke bevisstheten om fordelene» eller «bidra til bedre forståelse» og styrke borgernes «følelse av tilhørighet til EU».

Nyhetsbyråer som narrative portvoktere: EU samarbeider strategisk med store nyhetsbyråer som ANSA (Italia), EFE (Spania) og Lusa (Portugal) gjennom programmer som IMREG , noe som sikrer at pro-EU-budskap spres til hundrevis av kanaler som er avhengige av byråenes innhold. Det 1,7 millioner euro store European Newsroom -prosjektet, som samler 24 nyhetsbyråer i Brussel, beskrives som et forsøk på å standardisere og samkjøre budskapet om EU-saker.

«Faktasjekking» og kontroll av diskurs: Initiativer som European Digital Media Observatory (EDMO), finansiert med minst 27 millioner euro, involverer nyhetsbyråer og medier i nettverk for å «bekjempe desinformasjon». Rapporten advarer om at når enheter involvert i markedsføringsfinansiering også deltar i å definere desinformasjon, risikerer det å bli et verktøy for å «overvåke grensene for akseptabel diskurs» og stemple dissens som desinformasjon.

Undersøkende journalistikk fokusert utover, aldri innover: Rapporten gransker EU-finansierte undersøkende journalistikkprosjekter, og bemerker et mønster der mye av fokuset er rettet mot ikke-EU-land som Russland eller Kasakhstan, med «liten gransking av EU selv» til tross for dokumenterte skandaler i Unionen.

Europaparlamentets egen propaganda: Europaparlamentet har, gjennom sitt generaldirektorat for kommunikasjon , bevilget nesten 30 millioner euro til media for kampanjer siden 2020, inkludert eksplisitt selvreklameinnhold i forkant av valg. Målet er å «øke rekkevidden mot målrettede målgrupper mer effektivt med budskap knyttet til Europaparlamentets arbeid», og legge til «legitimitet til EP-kampanjer». Dette blir sett på som et forsøk på å «produsere demokratisk legitimitet» på grunn av mangel på organisk støtte.

Rapporten konkluderer med at bevisene peker mot at EU systematisk investerer i å skape et «vennlig» mediemiljø som styrker dets legitimitet og politiske mål, snarere enn bare å støtte en fri presse. Den etterlyser et raskt «offentlig oppgjør» og at institusjonelle koblinger mellom politisk makt og journalistikk «granskes – og til slutt kuttes».

«Dette handler ikke bare om mediestøtte; det handler om å konstruere samtykke og svekke medienes evne til å holde makt ansvarlig», heter det i rapporten. «Avdekk sannheten bak Brussels mediemaskineri og trusselen mot demokratisk integritet».

Om rapporten: «Brussels mediemaskin: EUs mediefinansiering og formingen av offentlig diskurs» ble forfattet av Thomas Fazi, en uavhengig forsker, forfatter og journalist. Den ble utgitt av MCC Brussel, et initiativ fra Mathias Corvinus Collegium som er forpliktet til politisk drøfting og utforskning av problemstillinger knyttet til europeiske kulturer og verdier.

Det føres en poltikk som avfolker distriktene, kommune- og fylkesøkonomien er så trang at tilbud på tilbud legges ned og kuttes i. Skolenedleggelser, kutt i tilbud innafor eldreomsorgen, nedleggelse av kollektivruter foreslås og iverksettes daglig over det ganske land.

Romy Rohmann.

https://www.f-b.no/ostfold-fylkeskommune-kutter-kollektivtransport-i-motbakke/o/5-59-3608692

https://www.fremover.no/sterke-reaksjoner-pa-busstilbudet-vi-skal-se-pa-det-pa-nytt/s/5-17-1295801

Vi har skrevet mye om skolenedleggelsene i Innlandet her på steigan.no

Den 3. juni gikk et flertall bestående av Høyre og Arbeiderpartiet også inn for å innføre en EU-avgift på drivstoff i Norge.

Noe som vil bety økte pumpepriser på 7,5 kr/l for diesel og 6,5 kr/l for bensin.

Bilen står for en frihet og en mulighet til å få hverdagen til å gå opp ute i distrikts Norge, men hvor lenge vil det vare?

https://www.finansavisen.no/energi/2024/05/28/8135695/ny-eu-lov-kan-bety-40-kroner-literen

Hvordan skal folk og kanskje spesielt barnefamilier i distriktene få hverdagen til å gå rundt tidsmessig, med lang vei til jobb og skole. Jeg veit om mange familier som i dag må sende små unger i barneskolealder på reise over en time hver dag med skolebuss.

Da blir valget kanskje å flytte på seg, men det er mye dyrere å skaffe seg bolig i sentrale strøk sjølsagt, og prisene for det de selger bare faller og faller, men økonomisk og tidsmessig føler mange seg nok som en «slave» uansett så da kan det jo til og med hende at smartbyene lokker.

Og de, Smartbyene står klare for oss dersom vi ikke klarer å tenke ut eller samarbeide om alternativer.

Sentraliseringspolitikken og klimapolitikken går hånd i hånd som vi har skrevet om her:

FNs smart-agenda har tidligere blitt presentert i et 80-siders hefte med tittelen Centering People in Smart Cities: A playbook for local and regional governments.

Det er på tide at vi tenker annerledes, organiserer oss og hverdagen på en annen måte. Folk i et mindre lokalsamfunn kan klare mye om de går sammen og tenker nytt om fellesskap og samarbeid.

---

Se også World Economic Forum:

G20 Global Smart Cities Alliance

Les mer om smarte byer .

Norges historie viser at mer eller mindre alle midler tas i bruk mot de som tar til orde for fred og avspenning mellom Norge/Vesten og Russland.

Av Lars Birkelund.

Derfor sto partiet Fred og Rettferdighet (FOR) lagelig til hogg da det ble kjent at FOR ville bruke våre felles penger på velferd framfor til proxykrigen mot Russland, som dessuten ødelegger Ukraina. Ja, Ukrainas såkalte venner i norske redaksjoner, i regjeringen og på Stortinget fører en politikk som resulterer i at stadig flere ukrainere drepes og drives på flukt og at de til slutt ikke vil ha noe land å returnere til. Hva skal ukrainerne med fiender når de har sånne venner?

FOR er også det partiet som sterkest og klarest har tatt til orde mot Israel og Norges støtte til Israel. Derfor var det bare et tidsspørsmål før det ville komme beskyldninger om antisemittisme og/eller jødehat mot partiet.

Fra hvem? Stein Lillevolden. (Se innlegget nederst.) Han kan ikke ha kritisert Israel kraftig nok, hvis han har gjort det i det hele tatt. For da ville også han ha blitt kalt antisemitt og/eller jødehater.

Lillevoldens angrep på FOR kommer skeivt ut fra første setning av, der det viser seg at han ikke en gang kjenner navnet på partiet, som han kaller for «Fred og Frihet».

Bare for å slå fast en ting: Det finnes INTET i FORs program som tilsier at FOR er antisemittisk. Derfor måtte Lillevolden ty til kreative knep for å få «regnestykket» til å gå opp. For han kommer aldri lenger enn til å påstå at Hans Olav Brendberg og Trond Andresen (kandidater for FOR til Stortingsvalget) er antisemitter, eller å vise til andre som har påstått det.

Det at Brendberg har oversatt en bok av jødiske Israel Shamir skal være et bevis på at Brendberg er jødehater. Lillevolden påstår faktisk at jødiske Israel Shamir er jødehater. Jeg gjentar: jødiske Israel Shamir er jødehater, ifølge Stein Lillevolden. For i Lillevoldens bakvendtland går allting an.

Forøvrig er nestleder i FOR, Peter Eisenstein, også jøde. Han er aktiv både i «Jødiske stemmer for rettferdig fred» og i Palestinakomiteen i Norge. Lillevolden mener sikkert at også han er jødehater. https://www.nrk.no/urix/jodiske-mia-mener-netanyahu-er-farlig-for-bade-palestinere-og-joder-1.17058462

Siden Lillevolden også påstår at FOR tjener Russland er det på sin plass å peke på at Lillevolden med dette tjener den staten som nå begår folkemord på palestinerne og som stjeler stadig mer av Palestina, Libanon og Syrias landområder, nemlig terror og apartheidstaten Israel.

Trond Andresen får også gjennomgå . Hvorfor? Fordi han sa: «Det stadige gnålet om ‘antisemittisme’ er en skremmetaktikk – Ikke la deg kue». Problemet til Stein Lillevolden er dermed at Andresen snakker sant. For nå er det han som gnåler og prøver å skremme og kue folk.

Lillevolden sier om meg at jeg er partiets Syria-ekspert og at min kritikk av Norge/Vestens krig mot Syria er «trofast støtte til det falne Assad-diktaturet i to bøker». Jeg har for det første kun skrevet en bok om krigen. Den heter Norges krig mot Syria (2020). Tittelen skyldes at boka er en kritikk av Norge/Vestens krig mot Syria, som til slutt lyktes med å ødelegge Syria, som Libya i 2011.

Dette betyr at Lillevolden ikke forstår forskjell på snørr og bart, eller forskjellen på å kritisere Norge/Vestens ødeleggelse av Syria og å støtte Syrias tidligere styresett. Lillevolden på sin side syns åpenbart at det er bedre at Al Qaeda har overtatt Syria.

Det at jeg delte en video som viser at en rekke israelske politikere med opphav i Europa har skiftet til mer ’jødiske’ navn skal være et bevis på at jeg er jødehater, mener Lillevolden. Det er i det hele tatt på dette nivået han ligger når han skal bevise at FOR er et parti av jødehatere.

Da har jeg tatt det verste fra Stein Lillevolden (som har blokkert meg på Facebook, bildet er tatt fra en annen konto). En venn spurte meg om dette er det verste eller beste angrepet på FOR. Det vil tida vise. Det som er sikkert er Stein Lillevolden velger å gjøre seg til apologet for Israel samtidig med at Israel begår folkemord og stjeler andres land.

Til slutt: om det likevel skulle være en eller annen jødehater i FOR eller andre norske partier så vet vi alle årsaken: oppførselen til den staten som hevder å representere alle verdens jøder, men som i virkeligheten bare representerer de verste jødene: Israels regjering og dens støttespillere.

Midt i den uunngåelige gigantiske ego-konflikten mellom Elon Musk og Donald Trump, tvitret Musk at presidenten «er i Epstein-filene», og sa: «Det er den virkelige grunnen til at de ikke har blitt offentliggjort».

Caitlin Johnstone.

Som vi har diskutert tidligere , er det et kjent faktum at Trump er i Epsteins flylogger og har hindret utgivelsen av Epstein-filene. Det er også et kjent faktum at Jeffrey Epstein jobbet med israelsk etterretning og drev en seksuell utpressingsoperasjon , og at Trump har gjort alt for å gi Israel alt det vil, samtidig som han undertrykker amerikansk ytringsfrihet som er kritisk til Israels handlinger i Gaza.

«Jeg har kjent Jeff [Epstein] i femten år. En fantastisk fyr», sa Trump i 2002. «Han er veldig morsom å være sammen med. Det sies til og med at han liker vakre kvinner like mye som meg, og mange av dem er på den yngre siden».

Det er ingen grunn til å ta noe Elon Musk sier under et lærebokeksempel på narsissistisk kollaps alvorlig , men for ordens skyld, hvis noen i Washington sannsynligvis har blitt utpresset av Epstein, så er det Donald John Trump.

❖

Israel har innrømmet å ha bevæpnet ISIS-tilknyttede gjenger som stedfortrederstyrker i Gaza, noe som kaster litt kaldt vann på den uklare fortellingen om at Vesten støtter Israel for å bidra til å bekjempe islamsk ekstremisme. Israel støtter disse styrkene for å så kaos og strid med mål om å fremme sine mål om etnisk rensing på palestinsk territorium.

❖

I det siste, hver gang jeg snakker om Israels etniske rensingsagenda, hører jeg israelske tilhengere si til meg: «De driver ikke med etnisk rensing! De bare tvinger palestinerne til å forlate Gaza fordi de ikke vil ha dem der!» Noe som er nok en påminnelse om hvor dumme israelske forsvarere er, fordi tvungen masseutvisning av en uønsket etnisk gruppe nettopp er definisjonen på etnisk rensing.

❖

Jeg har denne samtalen hver eneste dag:

Meg: Her er bevis på at Israel gjør noe ondt.

Israel-supporter: Alt Hamas trenger å gjøre er å overgi seg og løslate gislene, så slutter dette umiddelbart.

Meg: Nei, det er usant. Israel sier åpent at massakren vil fortsette inntil alle palestinere er etnisk renset fra Gaza, uavhengig av om Hamas overgir seg eller gislene blir løslatt. Her er en haug med bevis som viser at dette er tilfelle.

Israel-supporter: Ja, det er vel det som skjer når du starter en krig du ikke kan vinne. Neste gang, ikke gjør terrorisme.

Meg: Du hevdet nettopp at Hamas kan stoppe dette når som helst ved å ta andre avgjørelser. Nå som du vet at Hamas er maktesløs til å stoppe Israels etniske rensingsgrusomheter, har du endret retning og sagt at alle palestinere fortjener massemord og etnisk rensing. Høres ut som du bare vil støtte Israel uansett hva de gjør, uavhengig av fakta eller moral.

Israel-tilhenger: ANTISEMITT ANTISEMITT ANTISEMITT ANTISEMITT

❖

Jeg har stadig lyst til å snakke om hvordan Trump-administrasjonen angivelig gir oligarken Peter Thiels avskyelige selskap Palantir en sentral rolle i en massiv autoritær utvidelse av myndighetenes overvåkingsmakt, som ville føre til at amerikanske data blir samlet inn og sporet på tvers av flere offentlige etater.

For de som ikke vet det, er Palantir et CIA-støttet overvåkings- og datautvinningsteknologiselskap med langvarige bånd til både det amerikanske etterretningskartellet og Israel , og har allerede spilt en avgjørende rolle i både det amerikanske imperiets vidstrakte overvåkingsnettverk og israelske grusomheter mot palestinere.

Dette blir innrammet av den politiske/medieklassen som en Trump-politikk, men det er åpenbart en amerikansk imperiumspolitikk. Disse omfattende overvåkingsmaktene er ment å forbli på plass lenge etter at Trump er borte, uavhengig av hvem som tilfeldigvis sitter i embetet.

❖

Vi blir bedt om å tro at det at enkeltpersoner blir voldelig radikalisert av det pågående folkemordet i Gaza er av større bekymring enn det pågående folkemordet i Gaza.

Nei. Det kommer ikke til å skje.

Den beste måten å stoppe folk fra å begå voldshandlinger som svar på folkemordet i Gaza, er kanskje å slutte å aktivt legge til rette for det fordømte folkemordet i Gaza.

❖

Palestina-tilhengere: Her er en video som nettopp kom ut som viser Israel massakrere palestinske sivile igjen.

Israel-tilhengere: Greit, så for to tusen år siden…

❖

At verden våkner opp til Israels fordervelse minner meg om øyeblikket jeg først så hvor ekkel og voldelig eksen min var. Det første glimtet da jeg endelig lot meg selv se sadismen og motviljen han hadde for meg, var begynnelsen på slutten.

Kanskje verden begynner sitt eget øyeblikk med klarhet.

---

Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Caitlin Johnstone.

---

Les mer på steigan.no om Jeffrey Epstein .