Menneskerettighetsgrupper sier at omfanget av Israels folkemord i Gaza ikke ville vært mulig uten polskprodusert TNT.

Av Nyhetsdesken i The Cradle.

Det polske parlamentsmedlemmet Maciej Konieczny fortalte parlamentet 21. november at Europa ikke kan sikre nok TNT til sitt eget forsvar eller til Ukraina fordi Nitro-Chem, Polens eneste produsent og kontinentets eneste store TNT-leverandør, er bundet av kontrakter som sender mye av produksjonen til USA, hvor eksplosivet brukes til å produsere MK-84- og BLU-109-bombene som ble levert til Israel for Gaza-angrepet.

Han sa at denne omdirigeringen har gitt Polen knapt en måneds TNT til krigstidsbehov, og har presset det europeiske militæret inn i en alvorlig mangel, samtidig som det reiser spørsmål om hvorvidt Israels bombardement prioriteres fremfor Europas sikkerhetsbehov.

The Telegraph siterte også nylig et konsortium av internasjonale rettighetsgrupper, inkludert den palestinske ungdomsbevegelsen, som sa at Israels omfattende bombardement av Gaza har vært sterkt avhengig av TNT levert gjennom Polens statseide Nitro-Chem-anlegg, en avhengighet de knytter til den eksplosive mangelen NATO nå står overfor.

Fabrikken leverer 90 prosent av TNT-en som importeres av USA til ammunisjon som «bunker buster»-bombene MK-84 og BLU-109.

Disse våpnene har blitt levert til Israel i store mengder og er knyttet til angrep med store tap i tettbygde områder. Nitro-Chem har også levert TNT og RDX direkte til Israel.

Rapporten bemerker at Washington fortsatte å sende tunge bomber til Israel selv om de globale forsyningene ble mindre, inkludert nylige forsendelser som gikk forut for selskapets avtale på 310 millioner dollar med det amerikanske militæret om å levere TNT mellom 2027 og 2029.

Den advarer om at vestlig avhengighet av et enkelt polsk anlegg har utsatt resten av Europa for mangel på eksplosiver, et gap som forsterkes av omfanget av israelsk etterspørsel.

Ifølge funnene overførte USA minst 14.000 MK-84-bomber og 8.700 MK-82-bomber til Israel fra oktober 2023 til juli 2024, samtidig som de trakk på Nitro-Chems produksjon for etterforsyning.

Rapporten argumenterer for at «uten polskprodusert TNT ville det enestående omfanget og intensiteten av luftbombardement som har drept titusenvis av palestinere og ødelagt levevilkårene i Gaza … ikke vært mulig».

Den bemerker også at USA, Storbritannia og andre europeiske stater stengte TNT-fabrikkene sine for mange år siden på grunn av den store forurensningen forbundet med produksjonen, og dermed ble Nitro-Chem den eneste betydelige leverandøren de hadde tilgjengelig.

Rapporten legger til at selv om Kina og Russland fortsatt produserer TNT, blir de ikke sett på som levedyktige alternativer for verken Washington eller europeiske hovedsteder.

Nitro-Chem nektet å ta opp påstandene i rapporten, og sa bare at selskapet ikke kommenterer saker knyttet til sensitiviteten i arbeidet sitt, og at driften følger internasjonal lov.

Menneskerettighetsgruppene bak rapporten oppfordrer både firmaet og polske tjenestemenn til å slutte å levere eksplosivene som brukes i israelske våpen.

---

Denne artikkelen ble publisert av The Cradle.

Mens gjennomsnittshusholdningene har hatt en økning i strømutgiftene på ca. 25.000 kroner siden 2022 kan sjefene i de statseide bedriftene le hele veien til banken. De soper inn store millionbeløp i lønn, bonuser og styrehonorarer.

Vi har tatt en liten sjekk på hvordan det står til med «dem der oppe».

Staten er majoritetseier i en rekke større selskaper gjennom Nærings- og fiskeridepartementet, inkludert olje- og energiselskaper, banker og transportvirksomheter. Lønnen til konsernsjefer (toppledere) i disse selskapene fastsettes av styrene, men skal følge statens retningslinjer for «moderasjon og konkurransedyktighet». Ifølge Statens eierrapport for 2024 (presentert i juni 2025) økte fastlønna til toppsjefene i snitt med 8,1 prosent i 2024, høyere enn den generelle lønnsveksten i Norge (ca. 5,2 prosent).

Samlet godtgjørelse inkluderer fastlønn, bonus, pensjonskostnader og andre ytelser. Tallene nedenfor er basert på 2024-regnskapene og viser de høyeste lønningene i de største selskapene. For heleide statsselskaper ligger lønnen typisk lavere enn i deleide (som Equinor, der staten eier 67 %).Oversikt over lønn til utvalgte konsernsjefer i 2024 (i millioner NOK)

Selskap	Konsernsjef	Samlet godtgjørelse	Endring fra 2023	Kommentar
Equinor (67 % statseid)	Anders Opedal	22,0	+1,3 (opp 6 %)	Høyeste lønn; fastlønn økt med 22 % til 12,3 mill. for å kompensere bonuskutt.
DNB (34 % statseid)	Kjerstin Braathen	16,9	Ikke spesifisert	Banksektoren med høye bonuser.
Statkraft (100 % statseid)	Birgitte Ringstad Vartdal	7,8	Ny i rollen	Topp blant heleide selskaper; økt internt.
Petoro (100 % statseid)	Kristin Kragseth	6,1	Ikke spesifisert	Forvalter statens petroleumsandeler.
Posten Norge (100 % statseid)	Petter-Børre Furberg	Ca. 6–7 (estimert)	Ikke spesifisert	Ekstra inntekt fra styreverv i andre statsselskaper.
Statnett (100 % statseid)	Hilde Tonne (delvis år)	6,5	Ikke sammenlignbart	Kun 5 måneder som sjef; inkl. oppsigelsestid.
Gassco (100 % statseid)	Frode Halvorsen	5,0	Ikke spesifisert	Gass transport.
Folketrygdfondet (100 % statseid)	Kjetil Houg	5,0	+0,4 (opp 8 %)	Forvalter Oljefondets norske aksjer.
Vygruppen (100 % statseid)	Gro Bakstad	4,5	Ikke spesifisert	Togoperatør.
Bane NOR (100 % statseid)	Thor Gjermund Eriksen	3,6	Ikke spesifisert	Gikk av tidligere i 2025.

Kilder: Statens eierrapport 2024, Dagens Næringsliv, FriFagbevegelse og selskapenes årsrapporter. Tallene er avrundet og kan variere noe basert på sluttregnskap.

Gjennomsnitt for toppledere: I de største selskapene ligger gjennomsnittlig årlig lønn på ca. 3,6 millioner NOK, med ekstra ytelser på 0,16 millioner NOK (per november 2024). Lønnsvekst var 7,6 % i 2024.

Flere av konsernsjefene i de statseide foretakene har betalte styreverv i andre selskaper, ofte delvis statseide eller private.

Oversikt over betalte styreverv (2024-data, med mindre annet angitt)

Selskap	Konsernsjef	Betalte styreverv	Godtgjørelse (NOK, ca.)	Kommentar
Equinor	Anders Opedal	Ingen nevnt	–	Fokuserer primært på Equinor-rollen; ingen eksterne betalte verv i kilder.
DNB	Kjerstin Braathen	NHO, Vipps, Finans Norge, Fremtind Forsikring	Ikke spesifisert (inkludert i totalinntekt)	Flere verv i finans- og næringslivsorganisasjoner; bidrar til hennes totale inntekt på 16,9 mill.
Statkraft	Birgitte Ringstad Vartdal	Ingen nevnt	–	Ny i rollen; ingen eksterne verv rapportert.
Petoro	Kristin Kragseth	Norsk Hydro ASA	Ikke spesifisert	Styremedlem siden 2021; betalt som standard for børsnotert selskap.
Posten Norge	Petter-Børre Furberg	DNB	586 000	Verv i DNB-konsernet; øker totalinntekten betydelig.
Statnett	Hilde Tonne (til mai 2024)	Tidligere: Danske Bank Group (til 2019), Hafslund AS, DNV (til 2016), Statkraft, Gassnova, Vattenfall	Ikke spesifisert for 2024	Flere tidligere betalte verv; ingen aktive i 2024 rapportert etter oppsigelse.
Gassco	Frode Halvorsen	Flere (opptil 10 roller, bl.a. i energi- og offshore-selskaper)	Ikke spesifisert	Bredt nettverk; betalte verv i bransjerelaterte selskaper.
Folketrygdfondet	Kjetil Houg	Telenor Group (nestleder i korporasjonsforsamling)	Ikke spesifisert	Verv i Telenor; betalt som del av lederrollen.
Vygruppen	Gro Bakstad	DNB Bank ASA, Veidekke (styreleder), Spekter	695 000 (DNB)	Donerer ofte honorar til Vy; flere tunge verv i finans og bygg.
Bane NOR	Thor Gjermund Eriksen (til 2025)	Vålerenga Fotball Elite (styreleder)	Ikke spesifisert	Nytt verv i 2024; trolig betalt, men fokus på frivillig engasjement.

Kilder: Årsrapporter fra selskapene, skattemeldinger via medier (f.eks. Dagens Næringsliv, FriFagbevegelse), Proff.no og Wikipedia-profiler. Godtgjørelser er ofte inkludert i total lønn og kan variere med møter og ansvar.

Godtgjørelser ligger typisk på 500 000–800 000 NOK per verv årlig, avhengig av selskapets størrelse.

En mann stikker seg ut med 10 verv:

Frode Halvorsens 10 roller i norsk næringslivFrode Halvorsen er administrerende direktør i Gassco AS (statseid gass-transportør), og ifølge Proff.no (en norsk bedriftsdatabase) har han totalt 10 aktive roller i norske selskaper per november 2025. Dette inkluderer styreverv, daglig ledelse og andre formelle posisjoner, primært innen energi- og offshore-sektoren. De fleste er betalte verv, med godtgjørelser typisk på 300.000–800.000 NOK årlig per rolle, avhengig av selskapets størrelse.

Høyre og Arbeiderpartiet har ansvaret for å ha skapt denne gullklubben

St.meld. 22 (2001–2002) «Et mindre og bedre statlig eierskap» – slo fast at lederlønn i statlige selskaper skal være «konkurransedyktig med privat sektor». Det var under Bondevik II med Victo Normann som ansvarlig.

2004–2006: Første store lønnshopp i Equinor, Telenor og Yara. Staten godkjenner at toppledere får 8–15 mill. Det var under Stoltenberg II.

Ny eierskapsmelding fra Solberg-regjeringen: «Lønn skal ligge på nivå med sammenlignbare private selskaper» – åpner for 15–20+ mill. til Equinor-sjefen. Det var ført i pennen av Monica Mæland i Solberg I.

I 2019–20 godkjennte Stortinget at Anders Opedal i Equinor får over 20 mill. i 2024 – uten innvendinger. Det var ved Torbjørn Røe Isaksen / Iselin Nybø i Solberg II.

Støre-regjeringen strammet inn på bonus (maks 2–3 månedslønner fra 2024), men har latt fastlønna fortsette å stige (f.eks. Equinor-sjefen opp 22 % fastlønn i 2024 for å kompensere bonuskutt).

Kort sagt: Dagens lønnsfest og styrevervsfest blant toppledere i Equinor, Statkraft, DNB, Posten, Vy, Gassco osv. er ikke et avvik.

Det er det logiske, forutsigbare og politisk ønskede resultatet av foretaksmodellen som både Høyre og Arbeiderpartiet har stått sammen om å innføre i over 20 år.

I går skrev jeg om hvordan Fredrik Solvang bruker vennlighet og smil nettopp i det øyeblikket han «må» avbryte — når en gjest er i ferd med å stille et spørsmål som kan avsløre makten. (1)

Kjetil Tveit.

Det skaper en kognitiv dissonans hos seeren:

Kroppsspråket hans er mildt og vennlig.

Handlingen hans — å stoppe et avgjørende spørsmål — er alt annet enn vennlig.

De fleste mennesker lar kroppsspråket vinne. Derfor kan den mest alvorlige avbrytelsen fremstå som «ufarlig».

Les også dagens «Kraftige reaksjoner etter Susanne ble kuttet midt i NRK-sendingen: – De avslørte seg selv» av Espen Teigen. (2)

Debatten 16. april 2020: “Den svenske koronastrategien”

Temaet den kvelden var enormt viktig. Solvang åpnet programmet med ordene:

«Om lag ti ganger så mange nordmenn som svensker er nå permittert. Arbeidsledigheten er spådd å bli dobbelt så høy i Norge som i Sverige. Og neste år kommer den økonomiske veksten i Norge til å bli bare halvparten så stor som i Sverige, hvis Det internasjonale pengefondet får rett».

I tillegg fantes det dype bekymringer for isolasjonsskader hos barn og unge.

Psykiatrien ble overrent.

Gamle lå døende uten mulighet til å møte sine nærmeste.

Nedstengninger er grusomme hvis de ikke er helt nødvendige.

Og for å vite om de er nødvendige, må man ha tall (sannheten).

Derfor var professor Mette Kalager invitert. Hun ville én ting: å sikre at gjenåpningen av skolene ble gjort på en måte som ga oss kunnskap.

En kontrollgruppe. Ikke for politikkens skyld — men for barnas og samfunnets.

Ettertiden har allerede fasiten

Forskning.no skrev i 2023:

«Sverige (sammen med Norge) kan ha hatt den aller laveste overdødeligheten i hele Europa under pandemiårene 2020–2022».

Med andre ord:

Sveriges strategi — den samme strategien Kalager ønsket data fra — var riktig.

Hvis Kalager hadde fått gjennomslag i april 2020, kunne kritiske tall (sannheten) vært på bordet allerede i løpet av våren.

Vi kunne unngått måneder med blind styring.

Barn kunne ha sluppet alvorlige isolasjonsskader og innleggelser i psykiatrien.

Samfunnet kunne gjenåpnet tidligere.

Men det skjedde ikke.

Det avgjørende øyeblikket: Solvang, Nekstad — og latteren

Her er det faktiske utdraget, svært kortet ned til det kritiske punktet:

Solvang:

«Da kunne vi vel hatt skolene åpne hele tiden?»

Nakstad:

«Alt er et eksperiment… vi vet ikke fasiten… vi trenger observasjoner for å bli klokere».

Solvang:

«Men da burde man jo være skeptisk da».

Nakstad:

«Alt er et eksperiment i denne fasen… derfor må vi få forskning og observasjoner».

Solvang:

«Kanskje vi tar den diskusjonen neste gang».

Så kommer Kalagers viktigste innlegg — det som kunne endret hele Norges strategi:

Kalager:

«Det er veldig mange ting vi ikke vet. Og så åpner man skolene på en måte som gjør at vi ikke får svar. Det er kjempeviktig at vi gjør dette på en sånn måte at befolkningen får svar: Er det farlig å åpne skolene eller er det ikke?»

Hun hadde helt rett: uten kontrollgruppe får man ingen kunnskap.

Og så skjer det:

Solvang begynner å le høyt.

Han avbryter henne.

Han sier:

«Dette er en annen debatt».

Nakstad begynner også å flire.

Og legger på en spøk:

«Det er vanskelig å drive forskning i barnehager».

Det ble aldri noe «neste program».

Og Norge fikk aldri tallene Kalager etterlyste.

Resultat:

Vi holdt samfunnet nedstengt frem til 25. september 2021.

Fordi tallene manglet — men går man lenger til roten av problemet manglet tallene fordi selve kjernespørsmålet ble stoppet av Fredrik Solvang i Statskanalen NRK — med en latter.

Han sørger notorisk for å kutte når tampen brenner som mest. Han lar Nakstad komme med lange intetsigende svar, mens han avbryter pga. tidsnød når alt er i ferd med å åpenbare seg.

Jeg skrev om denne saken også i april. (3)

Det er det samme prinsippet som i går

Når Susanne Heart forsøkte å stille spørsmålet som måtte stilles: – Hvorfor vil dere ikke vite i form av tall?– stoppet Solvang henne.

På samme måte som i 2020.

Med samme smil.

Med samme milde kroppsspråk.

Med samme effekt:

Et spørsmål som kunne gitt kunnskap ble stoppet på direkten.

---

(1) https://www.facebook.com/kjetil.tveit.5/posts/pfbid0d7Sn4xf8gcukPxhpzfXmpzepjVd3EBjpVrTrQvv52noHS8nPnNLVQ4HSZXYXD3v6l

(2)

Kraftige reaksjoner etter at Susanne ble kuttet midt i NRK-sendingen: – De avslørte seg selv

(3)

Når spørsmål blir farlige

HEART LURTE DEBATTEN-REDAKSJONEN – og avslørte NRKs hykleri i sanntid.

Den ukrainske lederen møtte USAs hærminister Daniel Driscoll på torsdag.

Av Dave DeCamp .

Antiwar.com , 20. november 2025.

Ukrainas president Volodymyr Zelensky møtte USAs hærminister Daniel Driscoll på torsdag og fortalte ham at han er villig til å samarbeide med Trump-administrasjonen om en ny plan for å avslutte krigen med Russland , rapporterte Axios , med henvisning til amerikanske og ukrainske tjenestemenn.

Trump-administrasjonen har utarbeidet en ny 28-punkts fredsplan med innspill fra Russland, som vil kreve at Ukraina avgir det territoriet de fortsatt kontrollerer i Donbass og aksepterer begrensninger på sitt militærvesen.

«Våre team – Ukraina og USA – vil arbeide med bestemmelsene i planen for å avslutte krigen. Vi er klare for konstruktivt, ærlig og raskt arbeid» , skrev Zelensky på X etter møtet med Driscoll.

En amerikansk tjenestemann fortalte Axios at Zelensky og Driscoll «ble enige om en aggressiv tidsplan for signering» , noe som signaliserer at Trump-administrasjonen ønsker å få avtalen gjennomført raskt. Men rapporten sa også at USA ville ta ukrainske bekymringer i betraktning og potensielt endre planen.

Driscolls møte med Zelensky fulgte etter at Reuters rapporterte at Keith Kellogg, Trumps spesialutsending til Ukraina, hadde fortalt sine medarbeidere at han planla å forlate administrasjonen i januar. Kellogg er kjent for sine maksimalistiske standpunkter om krigen, hvor han alltid insisterer på at Ukraina kan vinne, og har angivelig havnet i konflikt med Steve Witkoff, president Trumps Midtøsten-utsending, som også har arbeidet med Ukraina og utarbeidet fredsplanen etter å ha holdt samtaler med den russiske utsendingen Kirill Dmitriev.

Axios-rapporten sa at Driscoll ikke visste før i forrige uke at han ville fungere som fredsutsending til Ukraina, en uvanlig rolle for hærsministeren. «Han tar imot policy-notater. Han får bakgrunnsinformasjon, krigshistorie, alle slags ting gjennom hele helgen, og så raser de ut herfra» , sa en amerikansk tjenestemann, og beskrev hva Driscoll gjorde i dagene før møtet med Zelensky.

Det hvite hus sa torsdag at Witkoff og utenriksminister Marco Rubio er i kontakt med russiske og ukrainske tjenestemenn om den potensielle fredsplanen.

«Spesialutsending Witkoff og Marco Rubio har jobbet med en plan, stille og rolig, i omtrent den siste måneden. De har engasjert seg med begge sider, både Russland og Ukraina, for å forstå hva disse landene vil forplikte seg til for å oppnå en varig og varig fred» , sa Det hvite hus’ pressesekretær Karoline Leavitt.

---

Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:

Zelensky Says He’s Willing To Negotiate on Trump’s Peace Plan for Ukraine

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave.

---

Se også:

Den russiske generalstabssjefen Valerij Gerasimov sa i en rapport til Vladimir Putin 20. november at den russiske hæren nå har full kontroll over byen Kupiansk i Kharkov-regionen.

Den ukrainske hærledelsen benekter at Russland har full kontroll over byen. Det vil snart vise seg hvem av dem som har rett, så det lar vi ligge. I stedet har vi sett på hva det vil si for den videre krigen dersom Russland faktisk sikrer seg kontrollen over Kupiansk.

Logistikk og forsyningslinjer:

Kupiansk er et kritisk knutepunkt for ukrainske forsyninger til frontlinjene øst for Oskil-elva. Veier og jernbaner gjennom byen forbinder Kharkiv med tropper i Luhansk og nordlige Donetsk-oblastene. Erobring ville avskjære disse rutene, tvinge Ukraina til å omdirigere logistikk via lengre og mer sårbare veier (f.eks. via Borova lenger vest).

Dette ville svekke ukrainske posisjoner i et bredt område, inkludert Siversk-retningen nordøst for byen, og potensielt tvinge tilbaketrekning av tropper for å unngå innringning.

Byen ligger på Oskils vestbredd, og russiske brohoder (etablert tidlig 2025) ville muliggjøre en innringning av ukrainske styrker nord og øst for Kupiansk. Russland kunne deretter presse vestover mot Kharkov by eller sørvest mot Kramatorsk/Sloviansk i Donetsk.

Sammen med fremskritt i Pokrovsk-retninga (lenger sør) ville dette åpne en «fleksibel» front for Russland, der ressurser kunne fordeles mer effektivt uten å konsentrere alt i én retning. Analytikere peker på at Kupiansk og Pokrovsk fungerer som «markører» for russisk fremgang, som akselererer utarming av ukrainske reserver gjennom droner og guidede bomber.

Det vil ha en psykologisk og propagandistisk effekt. Dette skjer samtidig med at Donald Trump krever at Ukraina skal avstå territorium for å oppnå fred og det skjer samtidig med den akselerende korrupsjonsskandalen i Ukraina. Følelsen av at det militære og politiske leirraset er i gang vil bli ytterligere forsterket.

Givergleden rakner i vest

Den svenske utenriksministeren Maria Malmer Stenergard sa til Politico 20. november:

«Det faktum at de nordiske landene, med under 30 millioner innbyggere, står for en tredjedel av den militære støtten som NATO-landene, med nesten 1 milliard innbyggere, gir i år … Dette er ikke bærekraftig. Det er ikke rimelig på noen måte. Og det sier mye om hva de nordiske landene gjør – men det sier enda mer om hva de andre ikke gjør».

Hun setter fingeren på et ømt punkt i vest. De store landene har lurt de mindre landene til å tømme statskassene sine for et tapt krig. Og nå som de må stirre nederlaget i øynene opplever de plutsleig at de står alene. Glem det. Det kommer ikke mer penger fra de store EU-landene.

Det er på høy tid at den norske offentligheten våkner og stiller de spørsmålene som landets politiske ledelse hittil har unngått. Norge har bevilget milliard etter milliard til Ukraina uten at det finnes tilstrekkelig kontroll, uten reell sporbarhet og uten at noen har fått et tydelig ansvar dersom midler misbrukes, forsvinner eller havner i korrupte nettverk. Når stadig nye avsløringer fra Ukraina viser omfattende og systemisk korrupsjon på tvers av samfunnssektorer, er tiden inne for å kreve det som burde vært gjort fra starten av: Riksrevisjonen og Økokrim må gjennomgå hele milliardstrømmen som har gått og som fortsatt skal gå fra Norge til Ukraina.

Dan-Viggo Bergtun.

Nansen-programmet har blitt fremstilt som et historisk løft for europeisk sikkerhet og som et moralsk standpunkt. Men moral er ikke et kontrollsystem. Det finnes ingen garanti for ansvarlighet uten reell revisjon og uavhengig etterforskning. Det som i realiteten har skjedd, er at Norge har engasjert seg økonomisk i et omfang vi aldri tidligere har sett i et krigsherjet land. Midlene går gjennom norske direktorater, internasjonale organisasjoner, private aktører og direkte til ukrainske myndigheter. Størrelsen på pengestrømmene er nå så enorm at spørsmålet tvinger seg fram: Hvem har ansvaret dersom pengene misbrukes? Og hvem i det norske statsapparatet skal stilles til ansvar dersom fellesskapets midler havner i korrupsjon?

Det er ikke lenger tilstrekkelig å vise til at Ukraina selv har iverksatt antikorrupsjonstiltak. De siste skandalene, der ministre og høytstående tjenestepersoner er blitt avsatt eller presset ut etter avsløringer knyttet til kickback-systemer, energikontrakter og overprising i forsvarssektoren, viser hvor dypt problemene ligger. Når kontrollen svikter i et land som allerede er kjent for omfattende korrupsjon, betyr det at ansvaret for å sikre at norske midler brukes riktig, i praksis faller tilbake på norske myndigheter.

Det er fullt mulig at deler av pengene allerede er misbrukt. Det er også mulig at Norge, gjennom sitt bidrag, indirekte har finansiert deler av et ukrainsk system der korrupsjon og private nettverk fortsatt har betydelig innflytelse. Dersom dette viser seg å stemme, står Norge overfor en skandale som går langt utover partipolitikk. Det handler om tilliten til staten, til forvaltningen og til det politiske Norge. Når man bruker fellesskapets penger i et omfang som dette, kan man ikke basere seg på blind tillit. Man må basere seg på fakta og etterprøvbarhet.

Derfor må Riksrevisjonen få fullmakt til å undersøke hele pengebruken. Ikke bare utvalgte poster. Ikke bare midler som går gjennom norske etater. Hele strukturen må gjennomgås: beslutningsgrunnlaget, kontrollrutinene, ansvarsfordelingen og risikoanalysene som er gjort i forbindelse med milliardstøtten. Riksrevisjonen må også vurdere om regjeringen og Stortinget har gitt et korrekt bilde av risikoen, og om politiske prestisjeprosjekter har fått veie tyngre enn økonomisk forsvarlighet.

Økokrim må på sin side gjennomføre en bred etterforskning av den delen av pengestrømmen som involverer norske selskaper, norske underleverandører og eventuelle norske mellommenn i kontrakter som kobles til Ukraina-støtten. Norge har i flere år tjent betydelig på energi og våpenrelaterte markeder som følge av krigen, og det bør undersøkes om denne situasjonen har skapt en politisk kultur der kontroll svekkes av økonomiske og sikkerhetspolitiske motiver. Det må også avklares om norske aktører har hatt økonomiske insentiver som har påvirket beslutninger om støtte og leveranser.

Ansvarsplasseringen i Norge må være tydelig. Statsministeren har ansvaret for den overordnede linjen og den politiske helheten i milliardbevilgningene. Utenriksministeren har ansvaret for store deler av den sivile, humanitære og institusjonelle støtten. Forsvarsministeren har ansvaret for de militære leveransene og kontraktene som følger med. Finansministeren har ansvaret for budsjettene, bevilgningene og de økonomiske rammene som muliggjør hele satsingen. Disse stillingene utgjør kjernen i ansvarskjeden, og det er derfor avgjørende at kontrollen skjer uavhengig av dem.

Norske myndigheter kan ikke fortsette med en politikk der bevilgningene øker raskere enn kontrollen. Dersom vi ikke får en uavhengig og grundig gransking nå, risikerer vi en av de største tillitskrisene i moderne norsk historie. Fellesskapets penger tilhører folket. Derfor må både Riksrevisjonen og Økokrim inn, ikke senere, men nå.

---

Dan Viggo Bergtun
Veteran og tidligere tillitsmann for veteraner fra mange nasjoner. Tidligere president og FN-ambassadør for The World Veterans Federation (WVF). Nå Honorary medlem i WVF. Bergtun kjenner FN-systemet fra innsiden gjennom mange år med internasjonalt samarbeid, og har tjenestegjort i FN-operasjoner i Midtøsten. Han har arbeidet nasjonalt og internasjonalt for veteraners rettigheter og for fred mellom nasjoner siden 1978.

Under dekke av sparing og effektivisering overfører Pentagon sin suverenitet til private høyteknologiske selskaper, skriver Francesca Bria i en artikkel i Le Monde diplomatique, november 2025. Hun omtaler overføringen som ikke mindre enn et » statskupp foretatt av den autoritære høyteknologisektoren ».

Daniel Ducrocq.

Francesca Bria er økonom med digitaliseringspolitikk som spesialitet. Hun beskriver en utvikling hvor det nye militæreindustrielle komplekset » mer aggressiv, merprivat og mer ideologisk enn tidligere militæreindustriell kompleks, ryster de demokratiske grunnvollene i et omfang som man ikke har sett siden fremveksten av digitalsektoren». Store private selskap overtar gradvis statens eksklusive kompetanser.

Francesca Bria skriver om 75 kontrakter med en verdi på 10 milliarder dollar undertegnet av Pentagon og Palantir Technologies i juli 2025. Med disse kontraktene overføres avgjørende militære oppgaver til et privat selskap.

» Valg av militære mål, troppsbevegelser, etterretningsanalyser (oftere og oftere tatt ved hjelp av algoritmer), vil ikke lenger være styrte av den militære ledelsen men av et bedriftsstyre som er ansvarlig ovenfor aksjonærene».

» På slagmarken administrerer Palantir Technologies forsyningskjeden, bemanning og etterretning. Et av Palantir sine selskaper, kalt Foundry, ble opprinnelig dannet for å bekjempe motstanden i Irak. Foundry har fått ros fra Departementet for statlig effektivisering for å ha ved hjelp av politisert algoritmer, automatisert budsjettet, regler for å få sosialhjelp og refusjon av medisinske utgifter, og pensjon til krigsveteraner».

Et annet av Palantir sine selskaper er Anduril som er verdt 3,5 milliarder dollar og som har undertegnet med Pentagon kontrakter verdt 22 milliarder dollar». (…) meden kombinasjon av informasjon hentet fra satellitt, radar og bilder tatt på bakken kan et sentralisert kommandosystem planlegge og utføre operasjoner med lynets hastighet». Hovedmål er å oppnå autonomi fra menneskelig innblanding ved hjelp av kunstig intelligens (KI): » Take off, identifisering av mål, angrep og tilbakekomst skal foregå uten menneskelig innblanding».

Palantir Technologies er ikke det eneste eksemplet. »Et konglomerat av selskap, investorer og ideologer (…) arbeider med å utvikle et verdensomfattende teknologisk og politisk kontrollsystem. (…) Dette kontrollsystemet baserer seg på servere, kunstigintelligensmodeller, betalingssystemer, droner og satellitter». Denne nye måten å utøve makten på » er basert på koordinering av teknologi og finans. Slik blir utøvelsen av motstand i klassisk forstand både vanskelig og foreldet».»GrovCloud (Amazone Web Services) og Azure Governement (Microsoft) i samarbeid med OpenAI , Meta og Anthropic er i dag en integrert del av hemmelige  militære operasjoner og etterretning».

Hvem er eierne?

Blant eierne til disse selskapene, finner man de mest høyreorientert innen Big Tech som Elon Musk og Peter Thiel (Palantir Technologies). » Deres investeringer har et tydelig mål: omdefinere (politisk) suverenitet til en sak for en klasse av private aktører». Stephen Miller som antas å eie aksjer i Palantir Technologies verdt 250.000 dollar, var tidligere seniorrådgiver for Donald Trump og er i dag nestleder i USAs regjeringskabinett.

På Wikipedia omtales han som »høyreekstrem hvit nasjonalist». Slik privatiseres det som tidligere har vært innenfor statens eksklusive kompetanse. Selskapet Space X som eies av Elon Musk kontrollerer » en sverm av hemmelige militære satellitter » som overvåker kommunikasjoner. Dermed blir NATOs kommunikasjonssystemer avhengige av » en mann som tilsynelatende støtter de ytterste høyre partiene i Europa». Energipolitikk og kameraderi på høyt nivå. Det er kun atomkraft som er i stand til å sikre en stabil energiforsyning av et nettverk av servere som administrerer kunstig intelligens (KI).

For statssekretæren i USAs energidepartement, Christopher Wright » er atomkraft mer et spørsmål om teknologisk dominans enn et spørsmål om energiuavhengighet». Wright forklarer det slik: »KI er en energislukende industri. Jo større energitilførsel, jo større produksjon av intelligens» .

‘Det første private urananrikingsanlegget i USA siden 2013 er delvis finansiert av Founders Fund som eies av Peter Thiel og forvaltet av tidligere SpaceXingeniører ». Det er Peter Thiel » som hjalp USAs visepresident James D.Vance til å vinne valget i 2022 med et bidrag på 15 milliarder dollar, den største personlige donasjonen til en kandidat til Senatet noensinne».

Peter Thiel er en reaksjonær libertarianer som i boken » The education of a libertarian » hevder at » frihet og demokrati er uforenelige ». Han er den største institusjonelle investoren i Palantir Technologies og i SpaceX. PeterThiel har venner langt oppe i det politiske systemet. En av hans tidligere medarbeidere, Michael Kratsios »ble i mai utnevnt til forsvarets visesekretær, en stilling som rangeres som nummer to i Pentagons sivile hierarki». Andre med tilknytning til Palantir Technologies har også fått sentrale posisjoner.

»Gregory Barbaccia som i ti år har arbeidet for Palantir Technologies arbeider nå for den føderale regjeringen som direktør for avdelingen for informasjonsprogrammer». Hans avdeling forsyner helse- og sosialdepartementmed informasjon. Det hører til historien at direktøren for helse- og sosialdepartement er Clark Minor som tidligere har hatt en høy stilling i Palantir Technologies.

Underdanige europeiske regjeringer følger med

»I Italia vurderer myndighetene å inngå kontrakt med Starlink (Musk selskap) om forvaltning av kryptert kommunikasjon via satellitt». Politiet i flere tyske Länder (Hesse, Bayern, Nordrhein-Westfalen) bruker overvåkingssystemer levert av Palantir Technologies. Dette har utløst store protester og en rettslig henvendelse til Forfatningsdomstolen.

» Men føderale myndighetene vurderer å generalisere bruk av disse overvåkingssystemene over hele landet». I juni har Tysklands største våpenprodusent, Rheinmetall, inngått partnerskap med amerikansk Anduril med sikte på levering av såkalte »europeiske» missiler Barracuda og Fury droner til NATO. »I realitet forblir den underliggende arkitekturen amerikansk: de europeiske systemene (…) mottar kontinuerlig oppdateringer fra servere i California, og fungerer innenfor rammene av parameter fra Silicon Valley».

Siden 2023 i Storbritannia forvaltes titalls millioner av pasientopplysninger av Palantir Technologies via National Health Service, en kontrakt verdt 330 milliarder britiske pund. Den britiske regjeringen har også inngått et forsvars partenarskap med Palantir verdt 1,5 milliarder pund. » Disse beslutningene ble tatt uten reell parlamentarisk debatt og uten store medieoppslag».

»Europeiske regjeringer snakker høyt om strategisk autonomi. Men de gir fra seg sine prerogativer (fortrinnsrett) til amerikanske selskap styrt av ledere som viser forakt for europeiske demokratier».

Hva skjer egentlig?

Det som avdekkes er ikke et klassisk industrielt herredømme, men en fundamental mutasjon av suverenitet: den politiske autoriteten utøvd av relativt sett demokratiske institusjoner overføres til teknologier kontrollert av private interesser». Med den »politiske metamorfosen av Silicon Valley» har vi fått en klasse av såkalte » intellektuelle oligarker, de nye lovgivere som bruker den teknologiske infrastruktur for å promotere deres evangelium og opprette en postdemokratisk styring ».

Artikkelen av Francesca Bria kan nesten se ut som om den er hentet fra en konspiratorisk science-fiction historie. Men det er ingen grunn til å tvile på hennes analyse. Hennes advarsler må tas alvorlig: »De teknokratiske autoritære har forstått at det ikke er behov for å vinne et valg for å utøve makt. Det er tilstrekkelig å vinne kontrakter. Hvert anbud innskrenker demokratiske valg, og til slutt står det igjen kun tekniske valg som tillates av en infrastruktur ment å tjene aksjonærenes interesser».

Daniel Ducrocq, medlem av Antikrigsinitiativet.

Oljefondets eierskap i Palantir

Oljefondet (Statens pensjonsfond utland, forvaltet av Norges Bank Investment Management) eier ca. 1,11 % av Palantir Technologies (PLTR). Dette tilsvarer omtrent 25,3 millioner aksjer, basert på de siste tilgjengelige dataene fra tredje kvartal 2025 (per september 2025). Eierskapet har økt betydelig siden 2024, da fondet kjøpte nye posisjoner verdt over 3 milliarder dollar i andre kvartal 2025.

De største eierne i Palantir

Rang	Eier	Prosentandel (%)	Ca. antall aksjer (millioner)
1	Vanguard Group Inc.	9,81	221
2	BlackRock Inc.	8,64	195
3	State Street Corporation	4,64	104
4	Geode Capital Management, LLC	2,45	55
5	JPMorgan Chase & Co.	1,59	36
6	Morgan Stanley	1,39	31
7	Norges Bank Investment Management (Oljefondet)	1,11	25
8	FMR, LLC (Fidelity)	1,03	23
9	Invesco Ltd.	1,00	23
10	Northern Trust Corporation	0,97	22

Landbruk & Fødevarers seksjon Kvæg i Danmark gikk ut og startet kartlegging av problemer den 31.10 etter at det var kommet mange meldinger fra bønder, veterinærer og rådgivere om syke, døde dyr og andre problemer etter bruk av Bovaer. (Landbruk & Fødevarer er næringsorganisasjon for lanbruket og agroindustrien.)

Romy Rohmann.

De oppfordret bønder til å registrere avvik, dette skulle gjøres via Seges innovation.

Seges Innovation har nå offentliggjort de første resultater av sine undersøkelser.

Det var 551 svar fra melkebønder den 11. november, denne undersøkelsen dekker godt og vel en tredjedel av de 1641 konvensjonelle melkebruk som var omfattet av kravet om bruk av Bovaer.

Av disse 551 var det 300 som meldte om problemer.

Landbrugsavisen skriver dette i overskrifta si:

Over 300 landmænd beretter om problemer med Bovaer – men årsagen er fortsat uklar

https://landbrugsavisen.dk/seges-flere-besaetninger-ser-fald-i-foderoptag-og-ydelse-men-aarsagen-er-fortsat-uklar-248744

Årsaken er fortsatt uklar!! forstå det den som kan, det jobbes og «fiskes» etter årsakene. Her må det tydeligvis flere studier og analyser til, før dette kjemiske stoffet forbys.

Noen går dog så langt og mener at Bovaer problemene er blåst opp!

https://landbrugsavisen.dk/kvaeg/raadgiver-jeg-synes-bovaer-er-pustet-vildt-op-247041

Tidligere gikk Fødevarestyrelsen i Danmark ut med opplysninger om at det IKKE var funnet rester av NOPA i melka, men dette er nå endret og nå skriver de dette på sin hjemmeside:

Bovaer er vurderet sikkert.

EFSA har blandt andet vurderet stoffet i forhold til dyresundhed, fødevaresikkerhed, miljø og arbejdsmiljø. De videnskabelige undersøgelser viser, at Bovaer bliver nedbrudt i koens mave. Forbrugerne, der køber mælk og kød, bliver dermed ikke udsat for Bovaer.

De videnskabelige undersøgelser viser også, at nedbrydningsproduktet NOPA fra Bovaer kan findes i meget lave koncentrationer i mælk fra køer, der er blevet fodret med Bovaer. Imidlertid udgør det ikke en risiko.

EFSA har konkluderet, at Bovaer ikke giver anledning til bekymring for dyrenes sundhed og forbrugernes sikkerhed eller for miljøet, hvis man bruger det efter reglerne.

Et fodertilsætningsstof kan ikke godkendes, hvis stoffet eller nedbrydningsprodukter påvirker fødevaresikkerheden negativt.

https://foedevarestyrelsen.dk/foder/markedsfoering-af-foder/fodertilsaetningsstoffer/bovaer

Vi legger også merke til at Mattilsynet i Norge har endret sin tekst fra tidligere om dette:

Bruk av tilsetningsstoffet Bovaer® kan være ett av flere tiltak for å redusere metanutslipp for å bidra til en mer klimavennlig og bærekraftig produksjon.

Det er et mål å redusere klimautslipp fra landbruket, og metanutslipp utgjør en betydelig andel av utslipp fra melk- og kjøttproduksjon. Bovaer® er trygt for dyra, og ingen rester blir overført til melk.

Fôrtilsetningsstoffer er igjennom en nøye risikovurdering før de godkjennes

Dette blei endret 12.11 2025 til:

Det er kun tillatt å bruke godkjente tilsetningsstoffer i fôr . I Norge følger vi det samme fôrregelverket som i EU-landene, og Bovaer® er derfor tillatt å benytte i hele EØS-området. Alle fôrtilsetningsstoffer er gjennom en risikovurdering før de godkjennes, og vurderingen gjennomføres av den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet EFSA (European Food Safety Authority).

https://www.mattilsynet.no/for/bovaer-i-foret-til-melkekyr

Det skjer noe da, sjøl om det skjer sakte. Uten sterkt forbrukerengasjement og nå også klare ord fra Norsk Bonde- og Smaabrukarlag tror jeg ikke vi hadde kommet så langt i Norge. Vi kan jo bare håpe at vi får stoppet dette før melkebøndene i straffet «på pungen», for bøndenes pung er rimelig slunken som den er.

---

Ingen andre medier i Norge har hatt en så langvarig og grundig dekning av problemet metanhemmere og Bovaer .

Vi spurte Grok og fikk følgende tilbakemelding:

Steigan.no har utvilsomt vært en av de mest dedikerte kildene til kritisk og løpende dekning av metanhemmere som Bovaer. Siden 2023 har de publisert over 40 artikler, ofte med fokus på helse- og miljørisikoer, bønders motstand og politiske dimensjoner. Dette er en langvarig og dyptgående innsats som går lenger enn de fleste, og som har bidratt til å holde debatten levende i alternative kanaler.

De «redaktørstyrte mediene» var lenge positive eller nøytrale. Mediene fremhevet ofte Bovaers rolle i klimakampen (metan er 25–30 ganger mer potent enn CO₂), med støtte fra regjeringa, Tine og eksperter som Animalia. De understreket at det er trygt godkjent og ikke påvirker melkekvalitet eller menneskehelse (basert på EU-studier).

Først i det siste har det vært økende fokus på bønders og forbrukeres bekymringer, spesielt etter Danmark (hvor Bovaer ble påbudt fra okt. 2025). Rapporter om syke kyr har ført til pause i Norge, og medier som NRK og Dagbladet har løftet frem «skepsis» og «debatt i sosiale medier».

Og først i det kampen langt på vei er vunnet har mediene blitt negative eller kritiske.

Israelske sikkerhetskilder uttalte til Haaretz i en artikkel publisert tirsdag, at vold fra jødiske bosettere på den israelsk-okkuperte Vestbredden har brakt det palestinske området til «randen av eksplosjon» , ettersom angrepene mot palestinere fortsetter å øke.

Av Dave DeCamp .

Antiwar.com , 18. november 2025.

Rapporten sier at Israels militære autoritet over bosetterne har blitt svekket, ettersom bosetterne har støtte fra ministre i den israelske regjeringen og medlemmer av Knesset. Kilder fortalte avisen at forsvarsminister Israel Katz i praksis ikke er involvert på Vestbredden, mens finansminister Bezalel Smotrich – selv bosetter og med en stilling i Forsvarsdepartementet – fremmer en politikk for de facto annektering.

«Det er ingen som håndterer Vestbredden i dag. Alle forstår at vi står på randen av en eksplosjon. Men ingen vil stå frem og si det» , sa en sikkerhetskilde til Haaretz . «Kommandører på bakken er genuint redde for å ta opp problemer eller håndheve loven. For da blir de umiddelbart mål for ekstremister som nyter støtte fra ministre og Knesset-medlemmer» .

Israelsk militær etterretning har formidlet at dagens bosettervold mot palestinere på Vestbredden er den mest alvorlige noensinne. Dette samsvarer med en FN-rapport, som sier at oktober hadde flest bosetterangrep på én måned, siden registreringen startet i 2006. Bosettere har også nylig angrepet IDF soldater .

IDF har samtidig økt sine militære raid på Vestbredden de siste to årene. Ved utgangen av oktober hadde 1.001 palestinere – inkludert 213 barn og 20 kvinner – blitt drept på Vestbredden av enten militæret eller bosettere siden 7. oktober 2023.

En feltkommandør som snakket med Haaretz fremhevet IDFs deltakelse i ødeleggelsen av palestinsk jordbruksland, for å hjelpe bosettere med å bygge ulovlige utposter.

«Hundrevis av disse ‘jordbruksfarmene’ er koblet til infrastruktur som koster milliarder av shekel, og IDF holder munn og sender soldater for å bygge og vokte dem, selv om de er ulovlige utposter» , sa kommandøren. «Alle snakker om bosettere som river opp palestinernes trær. Ingen snakker om antallet trær IDF har fjernet fra palestinere for å bygge disse farmene eller lage en ny adkomstvei» .

En senioroffiser i IDF som deltok i en nylig militærøvelse med Vestbreddens kommando, sa til Haaretz at «én hendelse kan antenne» hele det palestinske området, og antydet frykt for en ny palestinsk oppstand, eller intifada. «Én voldshandling fra bosettere der flere palestinere blir drept, kan umiddelbart gjøre Vestbredden til en stor krigssone som trekker hele IDF inn», sa offiseren.

En israelsk settler ble drept på tirsdag i et bilangrep og knivstikking ved Gush Etzion-krysset på Vestbredden, sør for Jerusalem.

---

Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:

Israeli Security Officials: Settler Violence Has West Bank on the ‘Brink of Explosion’

Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave.