En analyse fra The Intercept avslører at «freds»-presidenten har involvert USA i mer enn 20 militære intervensjoner, væpnede konflikter og kriger.
Av
Nick Turse.
The Intercept, 30. mars 2026
President Donald Trump snakker i det uendelige om «fred». Han stilte til valg med løfte om å holde USA utenfor konflikter, han hevder å være en «fredsmegler», har kjempet for å få Nobels fredspris, og grunnla et såkalt fredsråd. «Under Trump vil vi ikke ha flere kriger», sa han i valgkampen i 2024. Likevel har Trump kastet USA inn i konstant konflikt, og har til og med overgått andre krigshissende presidenter som Richard Nixon, George W. Bush og Barack Obama.
Det hvite hus og Pentagon vil ikke fortelle det amerikanske folket hvor USA er i krig, og Trump har aldri gått til Kongressen for godkjenning av krigene. Men en analyse fra The Intercept avslører at Trump har involvert USA i mer enn 20 militære intervensjoner, væpnede konflikter og kriger i løpet av sine over fem år i Det hvite hus. På grunn av manglende innsyn fra myndighetene, ukjent sikkerhetssamarbeid og unntak som er innebygd i den amerikanske loven — som 127e-fullmakten som ble innført etter angrepene 11. september, og loven om hemmelige operasjoner som gir CIA mulighet til å føre hemmelige kriger — kan det faktiske antallet være betydelig høyere.
I løpet av sine to perioder i embetet har Trump ledet væpnede intervensjoner og militære operasjoner — inkludert droneangrep, bakkeraid, stedfortrederkriger, 127e-programmer og fullskala konflikter — i Afghanistan, Den sentralafrikanske republikk, Kamerun, Ecuador, Egypt, Iran, Irak, Kenya, Libanon, Libya, Mali, Niger, Nigeria, Nord-Korea, Pakistan, Filippinene, Somalia, Syria, Tunisia, Venezuela, Jemen og et uspesifisert land i Indo-Stillehavsregionen, samt angrep på sivile i båter i det Karibiske hav og Stillehavet. Mer enn 6.500 amerikanske spesialstyrkers «operatører og muliggjørere» er for tiden utplassert i over 80 land verden over. I løpet av sin andre periode har Trump-administrasjonen også mobbet Panama og truet Canada, Colombia, Cuba, Grønland (kanskje også Island) og Mexico.
I USAs grunnlov er det Kongressen som har myndighet til å erklære krig, ikke presidenten, påpekte Katherine Yon Ebright, advokat i Brennan Centers Liberty and National Security Program.
«Kongressen har ikke godkjent konflikter i dette brede spekteret av sammenhenger, og faktisk ville mange lovgivere — for ikke å snakke om offentligheten — bli overrasket over å høre at fiendtligheter har funnet sted i mange av disse landene», sa Ebright. «Kongressens godkjenning er ikke bare en avkryssingsøvelse: Det er et middel for å sikre at den formelle beslutningen om å gå til krig tas demokratisk og ansvarlig, med et klart formål og mål som det amerikanske folket kan støtte».
Til tross for at USA ikke har erklært krig siden 1941, har militæret kjempet nærmest konstante kriger – fra Korea til Vietnam på 1950-tallet, gjennom 1970-tallet, til Afghanistan og Irak på 2000-tallet, ettersom den utøvende makt har kommet til å dominere regjeringen og Kongressen har abdisert fra sin konstitusjonelle plikt hvis landet skal gå til krig.
I årevis har Pentagon til og med forsøkt å definere krig ut av eksistensen, og hevdet at de ikke behandler 127e og lignende fullmakter som fullmakter til bruk av militær makt. I praksis har imidlertid spesialstyrker brukt disse fullmaktene til å opprette og kontrollere stedfortrederstyrker og noen ganger delta i kamp sammen med dem. Nylige presidenter har også konsekvent hevdet vidtrekkende rettigheter til å handle i selvforsvar, ikke bare for amerikanske styrker, men også for partnerstyrker.
«Mange lovgivere — for ikke å snakke om medlemmer av befolkningen — ville blitt overrasket over at fiendtligheter har funnet sted i mange av disse landene».
Trump-administrasjonen har til og med hevdet at full krig i Iran er noe annet enn det den er. Tidligere denne måneden nektet viseforsvarsminister for politikk, Elbridge Colby, å kalle den krig. «Jeg tror vi er i en militær aksjon nå», sa han til lovgiverne.
Trump omtaler rutinemessig konflikten med Iran som en krig, men han har også fremstilt den som en «ekskursjon». Trump har også feilaktig hevdet at hvis han ikke kaller konflikten med Iran en «krig», omgår det Kongressens konstitusjonelle myndighet.
«Vi har noe som kalles en krig, eller som de heller vil si, en militær operasjon. Det er av juridiske grunner», sa han fredag. «Jeg trenger ingen godkjenninger. Ved krig skal du få godkjenning fra Kongressen. Noe sånt».
Tidligere i mars fortalteSjef for Special Operations Command, admiral Frank M. Bradley, underkomiteen for etterretning og spesialoperasjoner i Representantenes hus’ forsvarskomité, at hemmelige krigskapasiteter var avgjørende for USA.
«Dette miljøet legger stor vekt på styrker som kan operere vedvarende innenfor omstridte områder, under terskelen for væpnet konflikt», sa han. «Små fotavtrykk er nødvendige for å muliggjøre fornektelses-strategier, styrke alliertes motstandskraft og bidra til avskrekking uten å utløse eskalering, og for å motvirke ulovlig og ondsinnet aktivitet uten stor militær tilstedeværelse».
Bradley hevdet at USAs fiender «visker ut grensene mellom konkurranse og konflikt», men dette er nettopp det Amerika har gjort i flere tiår, inkludert en rekke hemmelige kriger under begge Trump-periodene. USA har ført grunnlovsstridige og hemmelige konflikter gjennom en rekke mekanismer. Et eksempel er loven om hemmelige aksjoner. Den gir myndighet til hemmelige, uoffisielle og hovedsakelig CIA-ledede operasjoner som kan involvere bruk av makt. Den har blitt brukt under de evige krigene, også under Trump, til å gjennomføre droneangrep utenfor områder med aktive fiendtligheter. Den ble visstnok brukt i det første amerikanske angrepet på Venezuela, sent i 2025 — en forløper til en krig som bare dager senere førte til kidnappingen av landets president, Nicolás Maduro, utført av USAs spesialstyrker.
Authorization for Use of Military Force fra 2001, som ble vedtatt i kjølvannet av angrepene 11. september, har blitt utvidet av påfølgende administrasjoner til å omfatte et bredt spekter av terrorgrupper — de fleste av dem eksisterte ikke 11. september — dette har blitt brukt til å rettferdiggjøre antiterroroperasjoner, inkludert bakkekamp, luftangrep og støtte til partnerstyrker i minst 22 land, ifølge en rapport fra Brown Universitys Costs of War Project, fra 2021.
Under Trump har selv denne signaturløsningen for krig etter 11. september blitt forkastet til fordel for noe mer hemmelig. Toppledelsen i Pentagon ønsket å holde såkalte «gi råd, assistere og følge» eller «AAA»-oppdrag — som kan være umulige å skille fra militær kamp — hemmelige under Trumps første periode. Dette førte til at daværende forsvarsminister James Mattis beordret at amerikanske operasjoner i Afrika skulle holdes «unna forsiden», fortalte en tidligere høytstående amerikansk tjenestemann til International Crisis Group.
Men forsøket på å holde Trumps andre afrikanske kriger hemmelige kollapset under et AAA-oppdrag i mai 2017, da Navy SEAL Kyle Milliken ble drept og to andre amerikanere ble såret i et raid mot en al-Shabab-leir i Somalia. Pentagon hevdet opprinnelig at somaliske styrker var ute foran Milliken — amerikanske soldater skal forbli på siste dekning og i skjul der de holder seg ute av syne og er beskyttet — men den fiksjonen falt sammen, og sannheten kom frem at han faktisk var sammen med somaliske styrker.
Dette ble fulgt av en katastrofe i oktober 2017 i Tongo Tongo, Niger, hvor ISIS-krigere la bakhold for USAs soldater, drepte fire av dem og såret to andre. USA hevdet i utgangspunktet at troppene ga «råd og bistand» til lokale motparter. I virkeligheten, inntil dårlig vær forhindret det, skulle teamet som falt i bakhold støtte en annen gruppe amerikanske og nigerianske kommandosoldater, som forsøkte å drepe eller fange en ISIS-leder som en del av Obsidian Nomad II, et annet 127e-program.
Under 127e bevæpner, trener og leverer amerikanske kommandosoldater — inkludert hærens Green Berets, Navy SEALs og Marine Raiders — etterretning til utenlandske styrker. I motsetning til tradisjonelle støtteprogrammer i utlandet, som primært er ment å bygge lokal kapasitet, sendes 127e-partnere deretter ut på USA-ledede oppdrag, mot amerikanske fiender for å oppnå USAs mål.
I Trumps første periode gjennomførte USAs spesialstyrker minst 23 separate 127e-programmer over hele verden. Tidligere rapportering fra The Intercept har dokumentert mange 127e-innsatser i Afrika og Midtøsten, inkludert et samarbeid med en notorisk enhet knyttet til mishandling, i det kamerunske militæret, også under Trumps første periode. Samarbeidet fortsatte lenge etter at medlemmene ble knyttet til masseovergrep. I tillegg til Kamerun, Niger og Somalia har USA gjennomført 127e programmer i Afghanistan, Egypt, Irak, Libanon, Mali, Syria, Tunisia, Jemen og et ukjent land i Indo-Stillehavsregionen.
«Under den globale krigen mot terror bygde Forsvarsdepartementet opp sin kapasitet og sikret juridiske fullmakter til å operere ‘av, med og gjennom’ utenlandske militære og paramilitære», sa Ebright, og bemerket at disse fullmaktene var utformet for å motvirke al-Qaida, men hadde ført til kamp mot grupper som ikke hadde blitt debattert og godkjent av Kongressen. «Disse mindre, uautoriserte fiendtlighetene gjennom eller sammen med utenlandske partnere kan virke gammeldagse sammenlignet med Iran-krigen og andre nylige offentlige og vedvarende fiendtligheter, men i årevis forsterket de oppfatningen av at presidenten kan bruke makt når og hvor han vil, selv uten spesifikk godkjenning fra Kongressen».
I nesten ett år har Det hvite hus unnlatt å svare på gjentatte forespørsler fra The Intercept om informasjon om tidligere og nåværende 127e-programmer.
«Selv om Trump hevder å være fredspresidenten, er han faktisk konfliktsjefen, som fører mange meningsløse og dødelige kriger, og sikrer en generasjon fiendtlige mot et lovløst USA», sa Sarah Harrison, assisterende juridisk rådgiver ved Pentagons Office of General Counsel, International Affairs under Trumps første periode. «Hans handlinger er ikke bare grunnlovsstridig og i strid med folkeretten, de gjør amerikanerne mindre trygge og lommeboken mindre full».
I sin andre periode har Trump ført åpen krig over hele det afrikanske kontinentet, og gjennomført luftangrep fra Nigeria til Somalia. I Midtøsten har Trump etterlatt seg en rekke sivile døde, fra et migrantfengsel i Jemen til en barneskole i Iran.
USAs straffende krig mot Iran har pågått i over en måned uten en klar definisjon av seier, en plan for etterspillet eller en sammenhengende strategi bak krigersk retorikk og skiftende påstander, sist om at USA kjemper en krig for regimeskifte og muligens vil ta Irans olje.
«Vi har hatt regimeskifte, hvis du allerede ser etter, fordi det ene regimet ble desimert, ødelagt, de er alle døde», sa Trump søndag 29. mars, med henvisning til toppledere som ble drept i krigen, inkludert den avdøde øverste lederen ayatollah Ali Khamenei. «Det neste regimet er stort sett dødt».
«Vi har hatt regimeskifte, hvis du allerede ser etter, fordi det ene regimet ble utslettet, ødelagt, de er alle døde».
Ytterligere amerikanske styrker blir nå sendt til Midtøsten for å forsterke mer enn 40.000 soldater som allerede er stasjonert i regionen. Dette inkluderte dusinvis av jagerfly, bombefly og andre fly, samt to hangarskipsgrupper. (USS Gerald R. Ford måtte siden forlate kampen og reise til havn etter en brann om bord på skipet.)
Mer enn 2.000 ekstra marinesoldater ankom regionen i løpet av helgen (uke 13 O. a), og ytterligere 2.000 er på vei med skip. Et lignende antall fallskjermjegere fra 82. luftbårne divisjon forventes å ankomme snart. Tilstrømningen av tropper kommer samtidig som Trump har truet med å ta Irans oljefelt.
«For å være ærlig med dere, er det jeg liker best å ta oljen i Iran, men noen dumme folk i USA sier: ‘hvorfor gjør du det?’ Men de er dumme folk», sa han til Financial Times på søndag. I et innlegg på Monday Truth Social truet Trump med å begå krigsforbrytelser, ved å «sprenge og fullstendig utslette alle [Irans] elektriske kraftverk, oljebrønner og Kharg-øya (og muligens alle avsaltingsanlegg!)»
Pentagon har allerede bedt om 200 milliarder dollar ekstra for å betale for Iran-krigen og den endelige kostnaden forventes å løpe opp i billioner av dollar.
USA øker også konfliktene på den vestlige halvkule. Siden angrepet på Venezuela og bortføringen av presidenten i januar, skal USA ha gjennomført en operasjon for regimeskifte på Cuba, i et forsøk på å presse ut president Miguel Díaz-Canel. Trump har også gjentatte ganger snakket om å «ta» Cuba. Han har også truet med å annektere Grønland (og muligens Island), gjøre Canada til en amerikansk delstat, og gjennomføre militære angrep i Mexico.
Sjefen for U.S. Special Operations Command refererte nylig til den «opplevde økningen i amerikansk støtte til operasjoner mot karteller i Mexico» og sa at hans elitetropper «fortsatt er posisjonert for å tilby … støtte til meksikanske militære og sikkerhetsstyrker for å avvikle narko-terrororganisasjoner». USA hevder for øyeblikket å være i krig med minst 24 karteller og kriminelle gjenger som de ikke vil navngi.
Under Operasjon Southern Spear har USA gjennomført en ulovlig kampanje med angrep på båter i Karibiske hav og det østlige Stillehavet, hvor 49 fartøy har blitt ødelagt og mer enn 160 sivile drept. Det siste angrepet, 25. mars i Karibia, drepte fire personer.
«Trump vil kalle DoDs (forsvarsdepartementet. O.a) summariske henrettelser på åpent hav en krig fordi han tror det vil tillate ham å drepe sivile. Og han vil kalle krigen i Iran en militæroperasjon slik at han slipper å gå til Kongressen for godkjenning», forklarte Harrison, som også tidligere har jobbet i Det hvite hus’ kontor for lovgivende anliggender. «Det spiller ingen rolle hvilke innbilte juridiske konstruksjoner Trump kommer opp med, det vil ikke beskytte ham eller hans tjenestemenn mot ansvarlighet for disse ubestridelig ulovlige anvendelsene av makt».
Angrepene på båter ble nylig flyttet til land som såkalte «bilaterale kinetiske handlinger mot kartellmål langs Colombia-Ecuador-grensen», mot navnløse «utpekte terrororganisasjoner». «Den felles innsatsen, kalt ‘Operasjon Total Utryddelse’, er starten på en militæroffensiv fra Ecuador mot transnasjonale kriminelle organisasjoner, med støtte fra USA», kunngjorde Joseph Humire, fungerende assisterende krigsminister for innenriksforsvar og amerikanske sikkerhetssaker, tidligere denne måneden. Den amerikansk-ecuadorianske kampanjen har allerede streifet inn i Colombia, etter at et gårdsbruk ble bombet eller truffet av «rikosjetteffekt» 3. mars, og etterlot en udetonert 225 kilos bombe liggende i Colombias grenseområde.
«Det spiller ingen rolle hvilke innbilte juridiske konstruksjoner Trump kommer opp med, det vil ikke beskytte ham eller hans tjenestemenn mot ansvarlighet».
Harrison påpekte de menneskelige kostnadene ved de mange konfliktene som Trump-administrasjonen førte, og bemerket, «alle menneskene som dør unødvendig på grunn av én manns ego og hvordan det gjør USA mye mindre trygt».
Påfølgende presidenter i Det hvite hus og Pentagon har også hemmeligholdt hele listen over grupper som USA er i konflikt med. I 2015 ba The Intercept Pentagon om «en fullstendig og uttømmende liste over grupper og individer, inkludert tilknyttede og/eller assosierte styrker, som det amerikanske militæret har fullmakt til å iverksette direkte aksjon» — Pentagons omskriving av angrep. Elleve år senere venter vi fortsatt på et svar. The Intercept spurte nylig om en enkel telling — bare antallet — av kriger, konflikter, intervensjoner og kinetiske operasjoner, men Office of the Secretary of Defense ga ingen svar. «Dine henvendelser er mottatt og sendt til riktig avdeling», sa en talsperson til The Intercept for noen uker siden, før han avsluttet all kontakt med denne reporteren.
«Spredningen av uautoriserte, president-initierte konflikter reiser dype utfordringer for vår rettsstat, demokrati og ansvarlighet i spørsmål om krig og fred», sa Ebright. «Dette gjelder også hemmelige kriger som regjeringsansatte kan omtale som ‘krigføring med lett fotavtrykk’ eller ‘lavintensitetskonflikt’, ikke minst fordi vi gjentatte ganger har sett sporadiske angrep eller raid vike for langvarige militære engasjementer og større operasjoner».
Bradley — kanskje best kjent for å ha beordret dobbeltangrepet som drepte to skipsbrudne menn i fjor høst — tilbød nylig en uklar katalog over «statlige fiender, terrorister og transnasjonale kriminelle nettverk» som er alliert mot USA, inkludert Kina, Russland, «Iran, dets stedfortrederstyrker og terrororganisasjoner» og andre navnløse «statlige fiender», transnasjonale kriminelle organisasjoner som «fortsetter å forsøke å utnytte de sørlige tilnærmingene til USA»; ISIS- og Al-Qaida-tilknyttede grupper, samt «terrorister» og «ekstremistgrupper» i Afrika. Utenriksdepartementet teller for tiden 94 utenlandske terrororganisasjoner rundt om i verden, inkludert 13 som ble utpekt tilbake i 1997. 37 grupper, omtrent 40 prosent av listen, ble lagt til under Trump — 27 i hans andre periode. Det nyeste tilskuddet, Det sudanske muslimske brorskap, ble utpekt tidligere denne måneden. Administrasjonen opprettholder også en hemmelig liste over innenlandske terrororganisasjoner som den ikke vil offentliggjøre.
I flere uker har The Intercept spurt om Det hvite hus i det hele tatt vet hvor mange kriger, konflikter, kinetiske operasjoner og militære intervensjoner USA for øyeblikket er involvert i. Vi har aldri mottatt noe svar.
Denne artikkelen er hentet fra The Intercept:
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Kontakt forfatteren:
Nick Tursenick.turse@theintercept.com
@nickturse på X
