Som stortingspresident er Masud Gharahkhani Stortingets fremste tillitsvalgte. Selv om presidenten har fulle rettigheter som stortingsrepresentant, deltar han ikke i den daglige politikken. Presidenten er fritatt fra å være medlem av noen av Stortingets komiteer. Hans jobb er å lede Stortingets arbeid.

Samtidig er det regjeringen, og ikke Stortinget, som har ansvaret for utenrikspolitikken. Utenriksdepartementet sier at Norge ikke har som tradisjon å anerkjenne regjeringer, kun stater. Dette hindrer ikke Stortingspresidenten i å opptre som utenrikspolitisk aktivist. Masud Gharahkhani jobber for å gjeninnsette det gamle monarkistiske diktaturet i Iran. Han besøker og lar seg avbilde i USA sammen med Reza Pahlavi, sønn av den gamle sjahen, som ble styrtet i 1979.

Utgangspunktet for episoden er en artikkel Lars Birkelund har skrevet, med tittelen «Stortingspresidentens hatprat». «Hvorfor slippe han unna med det?», spør han.

Innledning

Dette er sjette del i artikkelserien om Shada-saken, hvor vi går enda dypere, basert på tilgjengelige bilder, offentlige kilder og detaljer vi selv har bragt frem. Vi viser hvordan ansvaret for faktiske hendelser pulveriseres. En offentlighet som ikke lenger er til å stole på; en rettsikkerhet som stadighet svekkes. Men vi gjør det – i likhet med den kinesiske strategen Sun Tzu – uten å gå direkte til angrep. Vi viser i stedet til kjennskap, basert på offentlig tilgjengelige kilder hvor ingenting lenger er skjult, slik at de medvirkende ikke ser noe poeng i å kjempe. Arbeidet er omfattende, så vi ber leserne om å være tålmodige og følge undersøkelsene skritt for skritt – slik at de kan bli med og sette myndighetene under press. Det er ikke de skyldige, men likegyldige som er vår verste fiende, så våkne opp og vær rede !

De økonomiske straffetiltakene

BV søkte, på vegne (???) av Shada om voldserstatning for perioden 2012-2014 den 03.07.2018. Dette virker noe underlig, fordi det er den samme perioden hvor familien var gjenstand for undersøkelser fra BV’s side. Disse ble avsluttet den 04.03.2014 – da man fra BV’s side ikke så noe grunnlag for tiltak. Søknaden om voldserstatning ble innvilget den 16.10 samme året. Shada mottok følgelig Kr 1.648.770

(Bilde: Brev fra Kontoret for voldsoffererstatning)

Verken Fadia eller Yehya kjente til dette, men ble først klar over det, da de mottok varsel om regresskrav (krav om tilbakebetaling) fra Kontoret for Voldsofferstatning pålydende – Kr 1.648.770. Varselet ble mottatt mens de var på veg ut til Sola flyplass etter å ha sett den avdøde Shada på Universitetssykehuset i Stavanger. Et uttrykk for statlig omsorg? En måte å kondolere på? Spørsmålet er berettiget. Å bli avkrevd tilbakebetaling av et beløp de enda ikke hadde mottatt er meningsløst. Og det i en sådan stund? Tre ukers svarfrist – det er hva de fikk. Hva skulle de gjøre? Umulig som det var, de hadde jo ikke selv mottatt disse pengene. Inntil da hadde de slitt med å betale boten de ble idømt i Tingretten på Kr 150.000 hver, noe de naturligvis ikke klarte, da de var fengslet. Uten jobb og inntekt.

I henhold til gjeldende regler arvet de pengene fra Shada, ved at de ble betalt inn på Yehyas konto i begynnelse av 2021. Men Statens Innkrevingssentral lot ikke vente på seg. Den 15.02.2021 ble Yehya varslet om at de ville ta utleggspant i et krav på Kr 884.300. Halvparten av dette beløpet. Han fikk to uker på seg til å svare. Yehyas innsigelser ble avvist – hvorpå de gjennomførte tvangsdekning ved å tømme kontoen. Etter det hadde han kun Kr 8.160 igjen å leve for. Men han var i det minste gjeldfri.

Fadia forteller at restende del av beløpet de mottok ble brukt til levekostnader. De sto jo på bar bakke og hadde knapt noe å leve av … og det, etter å ha sonet 15 og 24 måneder, uten inntekter underveis. For henne er situasjonen veldig vanskelig – hun skylder i dag Kr 1.518.288. Av pengene hun får utbetalt fra NAV, blir overskuddet etter at alle utgifter er betalt – Kr 1.080 – betalt inn til Statens Innkrevingssentral. Her det ikke mye handlingsrom. Innbetalingene hver måned dekker ikke en gang rentene. Hun er i dag gjeldsslave overfor den norske stat, uten mulighet til å komme ut av det.

De er begge utarmet, og bor i dag sammen i en kjellerleilighet – hvor jeg har vært og besøkt dem.

(Bilde: Statens innkrevingssentral)

(Bilde: Shadas gjeld i øyeblikket)

Helsesituasjonen

Yehyah fikk nerveskader og diabetes etter Shadas død. Fadia lider av sterke smerter og er nummen i hele kroppen på grunn av traumene. Tilstanden hennes ble verre etter Shadas død. Hun har nå fått innvilget AAP (arbeidsavklaringspenger) i 4 år, og har søkt om et år i tillegg. Fastlege har henvist henne til DPS.

NAV vil at hun skal begynne å jobbe. Hun har vært på jobbkurs, og har tidligere erfaring fra å jobbe på Kiwi og i en kantine.

Fadia forteller meg at hun, på grunn av alt det hun har opplevd og smertene det medfører, ikke sover noe godt om natten.

Uten mulighet til å arbeide

Fadia og Yehya er i dag sterkt redusert. Begge er dog ressurssterke og ønsker å jobbe. Med sine arabisk-kunnskaper, vinnende vesen og kjærlighet til barn, var Fadia i en periode ansatt for å hjelpe til med integreringen av syriske barn. Hun var godt likt av sine kollegaer.

(Bilde: Statsforvalteren)

Statsforvalteren (Valgerd Svarstad Haugland – KrF) tok kontakt med skolen og informerte dem om at Fadia måtte levere politiattest til skolen. Det gjorde hun. Attesten viste til brudd på Straffeloven §219 vedr vold i nære relasjoner. Rektor, sekretæren og noen av lærerne var der og tok imot henne da hun leverte attesten. De tok ikke noen beslutning der og da, men sa at de ville kontakte henne. To dager senere fikk hun melding fra sekretæren om at hun dessverre ikke kunne fortsette å jobbe på skolen, og at hun var blitt oppsagt. Hennes kollegaer gråt da de ble kjent med det.

(Grok/AI sier om dette : Ja, det er lovlig, men det er strengt regulert og kan diskuteres hvis det er vilkårlig eller uforholdsmessig – rehabiliteringsretten skal fremme jobbtilbakeføring, ikke permanent utestengelse. Dog vil dom for mishandling av egne barn nesten alltid føre til avslag på lærerjobb, siden det bryter med prinsippet om et trygt skolemiljø § 12-1.)

En forutsetning for å gi dem begge mulighet til å komme ut igjen i arbeidslivet, ta del i samfunnet og bli en del av det – er derfor å oppheve dommen. En dom som bygger på dommeravhør som bryter med § 1-4 tredje ledd og § 8 i Barnevernsloven og særlig § 239-d i Straffeprosessloven.

Ærekrenkelse og fornedrelse

Fadia og Yehya mistet sine venner. Få eller ingen våger å bli sett sammen med dem. I den forbindelse er det på sin plass å minne om hva som blir sagt i Matteus 5:47 : « …om dere bare hilser på deres venner, hvad stort gjør dere da? Gjør ikke også hedningene det samme…?»

( Grok/AI sier om dette : Det som Fadia og Yehya er blitt utsatt for, kvalifiserer til ærekrenkelse etter Skadeerstatningeloven, spesielt når det involverer dyp mistro, forfalskning av bevis, voldelige fremstillinger, rettsforfølgelse – forbud mot ansettelser og bruk av økonomisk utarming. Fattigdom. Ærekrenkelsen er ikke bare verbal; den inkluderer handlinger som skader deres rykte og verdighet. I sammenheng med barnevernet kan det også knyttes til menneskerettighetsbrudd (EMK art. 8 – rett til familieliv). En beskrivelse som inneholder – fratakelse av barn, tvangsvitnemål, mulig bevisforfalskning, nektelser av møter, mistillit, henleggelse og økonomisk press – peker mot en kumulativ krenkelse som rammer flere aktører.)

De nevnte forhold kvalifiserer til unnskyldning. Viser her til unnskyldning overfor samene ifm fornorskning i 1997, eller barnevern-saker der statsråden beklager (f.eks. i romfolksaker).

Skadeerstatningsloven dekker økonomisk tap (tort) og psykisk påkjenning (svie). Med kumulativ skade (frataking av barn, fengsel, bøter og traumer) er titalls millioner berettiget, i tillegg til et eget sted å bo. Presedens: Barnevern-saker har gitt 1–10 mill. kr (f.eks. Gausel-saken 2020). Selv mener jeg det må bli mer i dette tilfellet.

Mitt inntrykk av Fadia og Yehya

Jeg har i løpet av de timer jeg har tilbrakt med dem, og i samtaler på telefonen, fått et overbevisende inntrykk av dem. Dette er mennesker jeg stoler på.  At de skulle ha utøvet vold mot sine barn slik BV vil ha det til – forekommer meg helt utenkelig.

Yehya er en følsom og omtenksom mann. Han dro den lange veien til Vestbredden for å fortelle Fadia om det som hadde skjedd. På mest skånsomme vis. Hvor mange menn her i landet ville ha gjort det samme?

For de som fortsatt er i tvil – ta en titt på bildet av Shada som 11-åring i del 1 enda en gang – et blikk som rydder tvil av vegen. Er det, for henne, på noen måte mulig å utstråle en kjærlighet, ro og fred – som vist på bildet – i en situasjon hvor hun blir utsatt for vold fra foreldrene – ved å bli slått, dratt i håret og dyttet ned en kjellertrapp …?

(Bilde: Shada som 11-åring, i tiden like før hun ble tatt i BVs forvaring…)

Sofie Marhaug i partiet Rødt ble av en troverdig kilde gjort kjent med Shada-saken for en del år siden. Vi gjorde derfor en henvendelse og stilte henne følgende spørsmål:

«Kan du fortelle meg hvilke problemer dere ville støte på – hva er det som gjør denne saken så vanskelig å eksponere i offentligheten? Tro meg, jeg er ikke interessert i å gjøre det vanskelig for dere. For dette handler ikke om dere, men om et system som hindrer oss i å ta tak i de mørke kreftene som skjuler seg i bakgrunnen.»

Hennes svar var: «Jeg har ikke hatt noen befatning med denne saken, så der kan jeg ikke hjelpe deg. Du får ta kontakt med politiet hvis du mener du har bevis i en drapssak.»

Det svaret likte vi ikke, for hun løy. Løgn og et svik – det er hva det er – overfor Shada og alle de andre barna i samme situasjon. Svaret tilbake ble derfor:

«Det holder ikke. Har ikke du i kraft av din posisjon hatt mulighet til å gjøre noe med det? Er det ikke nettopp for å ivareta de minste i samfunnet at du er på Stortinget? Min kilde sier at han har bedt deg om å ta opp saken, uten at du har vært villig til det … Et samfunn som ikke er i stand til å ta vare på sine barn er dømt til å gå under. Og Rødt sammen med det …»

Hennes venn Mímir Kristjánsson, som også har vært kjent med dette, er – som henne – like taus.

Stortingets spørretime 10.12.2025

Almennpraktiserende lege, kirurg og prosessfullmektig Rodgeir Vinsrygg uttaler i forbindelse med at Shada-saken ble tatt opp i Stortingets spørretime 10. desember  2025 :

(Bilde: Rodgeir Vinsrygg)

«Barne- og familieminister Lene Vågslid skulle åpenbart ha meldt seg inhabil til å svare. Hun har sittet med de tragiske bildene av Shada og en ugyldig dødstattest siden 2019 uten å reagere, dengang som leder av justiskomiteen. Regjeringen skal gjennomføre Stortingets vedtak. Barne- og familieminister kan under ingen omstendighet være involvert i å skjule et barnedrap. Lene Vågslid bør derfor trekke seg.»

(Bilde: Liv Thon Gustavsen, FrP)

(Bilde: Lene Vågslid, Ap)

Rodgeir Vinsrygg legger til …

«Shada-saken er ikke håndtert som kriminalsak på vanlig måte. KRIPOS, Spesialenheten for politisaker og justisministeren svarer ikke engang på henvendelser. En logisk konsekvens er at normal etterforskning, når den tid kommer, gjennomføres av en utenlandsk aktør som ikke har vært involvert i saken tidligere. Alt annet vil reise spørsmål rundt habilitet. Teamet i Shada-saken vurderer å fremme dette forslaget for justisministeren på nyåret.

Shada saken er blitt politisk. De mange forfalskninger som vi har sett utløser krav om et svar, først og fremst av barne- og familieminister Lene Vågslid. Men også justisminister Astri Aas-Hansen (Ap). Det er rimelig å forvente at de nå tar ansvar.

(Bilde: Rettssikkerheten i Norge)

Dermed har vi fått Monika-saken på ny. Den åtte år gamle Kristina Sviglinskaja ble drept på Sotra utenfor Bergen i 2011. Politiet forklarte dette først med selvmord, noe som virket helt usannsynlig. Diskusjonen nådde til slutt Stortinget, og en ny etterforskning avslørte et barnedrap. Dermed måtte politimesteren fratre sin stilling. Og konklusjonene var denne : Unaturlige eller uventede dødsfall av barn og unge skal etterforskes av Kripos som mulig drap. Denne konkulsjonen hadde støtte i alle leire. Nå har politiet i Stavanger utrolig nok forårsaket at diskusjonen starter på ny. Det passer jo dårlig, da huset i hvilket drapet fant sted på det tidspunktet – var eid av en politietterforsker. Kripos ble aldri koblet inn. Vi ser derfor i dag konturene av en av de største politiskandalene i Norge noensinne.»

Rodgeir Vinsrygg uttalte nå nylig:

«…den 22. januar i år hadde teamet i Shada-saken et møte i Stortinget med Liv Gustavsen – stortingsrepresentant og medlem av FrP’s sentralstyre. Hun fikk informasjon om Shadas død, og ble forevist bilder av skader på kroppen, som ikke er beskrevet i obduksjonsrapporten. Teamet ser positivt på at Shada-saken nå er tatt opp i Stortinget. Dette er i samsvar med hvordan folk flest oppfatter det – et barnedrap vekker avsky og et krav om oppklaring.

Det er ikke bare familien alene som krever et svar på hva skjedde med Shada, men også de etter hvert mange tusen som følger utviklingen av saken.»

Dette er hva jeg selv har å si, i det jeg ber statsministeren om å legge seg dette på sinne:

I en tid som denne – reiser saken om Shada spørsmål ved den norske offentlighet og statsministerens evne til å la samvittighet gå foran det som er opportunt – dette som vi har sett, å tilpasse seg omstendighetene for å dra nytte av dem. Hva med i stedet å følge samvittigheten, våge å stå ved det som er sant  – stole på sannhetens styrke og de krefter som med det får virke. Dette er ikke å være svak, men sterk – med evne til å lede. Og vise vei i en vanskelig tid. Hadde omsorg og kjærlighet til Shada og hennes familie veid tyngre enn frykten for konsekvensene – av å trå på tvers av det mange rundt deg ønsker og krever av deg – kunne en annen vei ha vært valgt. Sannhet gjør deg ikke alltid populær; den krever mot, selv når den fører til det motsatte. En statsminister som velger stillhet eller tilpasning i møte med alvorlige spørsmål om barns liv og død, risikerer å miste noe langt mer verdifullt enn velgerstøtte – nemlig troverdighet, og tilliten til et lederskap bygget på en ren samvittighet.

(Bilde: Jonas Gahr Støre / Foto: Carina Johansen – NTB i sterkt omarbeidet form)

La din kone, som er prest, gjøre dette klart for deg …  Jacob 4:17 « … Den som vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.» (ordet synd er for øvrig oversatt fra det greske ordet hamartia – et ord hentet fra bueskytterkunsten – og som betyr: å bomme på blinken.)

Den norske offentlighets håntering av denne saken er i sannhet et skivebom.

(Bilde: Shada’s grav / Foto : Fadia/Yehya)

Medvirk til at familien Al-Bargouthi igjen kan føle seg trygge, at deres ære gjenreises – gjennom en uforbeholden unnskyldning fra Regjeringen, Stortinget og Rettsvesenet. At et åpenbart uriktig vedtak i BV oppheves sammen med dommene i Tingretten og Lagmannsretten – dommer basert på dommeravhør i strid med loven. At det som skjedde med Shada – nå blir oppklart. Absolutt alt. At Fadia og Yehya får gjenoppta sitt virke uten de begrensninger som er blitt pålagt dem, og at kravene fra Statens Innkrevingssentral opphører umiddelbart. Og så til slutt dette, rimelig som det jo er : at de blir tilkjent en erstatning som står i forhold til den tort og svie som er blitt dem til del.

Hvis ikke dette skjer, blir de – så vidt jeg kan skjønne – nødt til å vende tilbake til sitt hjemland som flyktninger fra det land, som priser seg av å være et foregangsland med sin selvrettferdighet og opphøyde moral.

J.Chr.Thorkildsen, Psykoterapeut

I årtier har den norske makteliten klamret seg til en illusjon: at kontinentalsokkelen er vår egen private bakgård. Et område utenfor EØS-avtalens lange arm, der Norge alene skulle styre over olje, gass og ressurser som har gjort oss til en av verdens rikeste nasjoner.

Den illusjonen døde torsdag 19. februar 2026 i Luxembourg.

EFTA-domstolen slo fast i den såkalte Saga Subsea-saken: Den norske kontinentalsokkelen er fullt og helt omfattet av EØS-avtalen. Det som begynte som en lønnstvist for to vikararbeidere på et Subsea-skip, har blitt en juridisk atombombe under hele den norske ressursforvaltningen. Statens argument om «geografisk unntak» ble feid av banen med et pennestrøk.

Dommen er ikke bare teknisk. Den er politisk. Den flytter makt fra Oslo til Brussel og åpner slusene for enda dypere EU-integrasjon i vår viktigste næring.

Fra vikar-lønn til suverenitets-tap

Saken handler tilsynelatende om det europeiske vikarbyrådirektivet. To innleide arbeidere, Øyvind Akselsen og Simen Granlund, krevde samme lønn og vilkår som fast ansatte mens de jobbet på fartøy som opererte på norsk sokkel for Saga Subsea. Bemanningsbyrået og staten hevdet at EØS-reglene ikke gjaldt der ute – sokkelen var jo ikke «norsk territorium» i folkerettslig forstand.

EFTA-domstolen sa nei.

«En EØS-stat som utnytter de økonomiske rettighetene til å lete etter og/eller utnytte naturforekomster på den delen av kontinentalsokkelen som grenser til den, kan ikke undra seg anvendelsen av EØS-rettslige bestemmelser», heter det i dommen.

Domstolen peker på at tilsvarende regler allerede gjelder for sokkelen til EU-land, og at det ville være «grunnleggende i strid med likhet, gjensidighet og balanse» å behandle Norge annerledes. Med andre ord: Enten er vi med i klubben, eller så er vi ikke. Og nå er vi det – også på havbunnen.

Hva betyr dette i praksis for Norge?

Først og fremst et massivt tap av suverenitet. Den norske staten kan ikke lenger påberope seg at sokkelen faller utenfor EØS. Det betyr at EU-direktiver rulles ut over Nordsjøen uten at Stortinget eller regjeringen alene kan sette grensene.

Arbeidslivet: Vikarreglene gjelder fullt ut. Økte kostnader for oljeselskapene, ja – men viktigere: Norge setter ikke lenger spillereglene for egen næring.

Klima og miljø: Dommen gir miljøorganisasjonene et kraftigere våpen. Allerede før dommen har Greenpeace, Natur og Ungdom og Bellona brukt EØS-regler i søksmål mot nye oljefelt. Nå er det krystallklart at plan- og prosjektdirektivet gjelder på sokkelen. Manglende demokratisk medvirkning og full klimavurdering kan bli dødsstøtet for nye prosjekter.

Energiunionen: Døra åpnes videre for EU-krav om fri flyt av havvind, CO₂-lagring og «grønn» industri på sokkelen. Net Zero Industry Act (NZIA) som Norge har kjempet imot, kan bli vanskeligere å holde unna. Plutselig skal oljeselskaper pålegges å bygge CO₂-lager for å «redde klimaet» – på vår sokkel, med våre ressurser.

Bellona-leder Sveinung Rotevatn jubler allerede. De har kjempet for dette i 15 år. For dem er dette en seier for «det grønne skiftet». For nasjonalstaten Norge er det et nederlag.

Den store selgeren

Dette er ikke en tilfeldig teknisk dom. Det er kulminasjonen av en lang prosess der norske myndigheter gang på gang har gitt etter for EØS-press. EØS-utvalget pekte allerede i 2024 på usikkerhetene rundt sokkelen. Likevel valgte regjeringen å la saken gå til domstolen – og tapte.

Nå står vi der: Olje- og gassvirksomheten vår, selve grunnlaget for velferdsstaten, er underlagt regler laget i Brussel. Uten at norske velgere har sagt ja til det. Uten at vi har stemt over EØS-avtalen fra 1994.

Mens politikerne i Oslo snakker pent om «samarbeid» og «likeverdige parter», flytter domstolen i Luxembourg grensepinnene. Sakte, men sikkert, blir sokkelen en del av det indre markedet.

Dette er ikke «samarbeid». Dette er integrasjon.

Tiden for ærlighet er nå

Den norske eliten har i tiår solgt inn EØS som en ufarlig handelsavtale. Nå ser vi prisen: gradvis tap av kontroll over det som er vårt. Oljen som skulle sikre fremtiden for kommende generasjoner, kan snart styres etter Brussel-diktat.

Spørsmålet er ikke lenger om sokkelen er innenfor eller utenfor. Spørsmålet er: Hvor mye mer skal vi gi bort før vi sier stopp?

Kilder:

• Energi og Klima: «Fersk EØS-dom kan endre spillereglene for norsk olje og gass» – https://www.energiogklima.no/nyhet/brussel/efta-domstolen-olje-og-gassaktivitet-pa-den-norske-kontinentalsokkelen-er-omfattet-av-eos
• Aftenposten: «Nederlag for staten: Norsk sokkel er omfattet av EØS-avtalen» – https://www.aftenposten.no/okonomi/i/rrEa30/nederlag-for-staten-norsk-sokkel-er-omfattet-av-eoes-avtalen-slaar-efta-domstolen-fast
• Offisiell EFTA-domstol – sak E-6/25 Saga Subsea AS v Akselsen and Granlund – https://eftacourt.int/cases/e-06-25/
• EU Law Live: Full omtale av dommen – https://eulawlive.com/efta-court-temporary-agency-work-directive-applies-to-activities-conducted-on-norways-continental-shelf/
• TU.no: «Olje- og gass på den norske sokkelen er omfattet av EØS-avtalen» – https://www.tu.no/artikler/olje-og-gass-pa-den-norske-sokkelen-er-omfattet-av-eos-avtalen/568461

Dommen er rådgivende, men gitt av Høyesterett selv. Å ignorere den vil utløse en krise i forholdet til EU. Valget er Norge sitt – men rommet for manøvrering krymper raskt.

Denne artikkelen ble laget ved hjelp av KI.

Det er fire år siden han ble bedt om å legitimere seg på nytt hos DNB. Da han nektet sperret banken kontoen hans. Odd-Erik ser på legitimeringen som et ledd i den digitale overvåkingen av befolkningen.

Våren 2022 fikk Odd-Erik Helgesen et brev fra DNB med beskjed om at han måtte re-legitimere seg. Han var skeptisk. Som kunde i banken i over 40 år, tenkte han at de kjente ham godt nok fra før, og avsto.

—«Know your customer», det er kravet fra Finanstilsynet.

Bare noen måneder tidligere hadde kanadiske aktivister i Ottawa fått sine bankkontoer sperret av landets myndigheter.

Fryste kontoer

Kanadiske lastebilsjåfører protesterte mot covid-restriksjoner og obligatoriske koronapass. Både deltakere i protesten og de som støttet dem økonomisk fikk kontoer fryst.

Odd-Erik fryktet at legitimeringen med Bank ID var et ledd i en prosess med å få større oversikt og kontroll over sine kunder. Overvåkingen ville for eksempel kunne brukes til å identifisere demonstranter og stenge deres kontoer.

Like etter tok han opp et refinansieringslån på 1,1 millioner kroner. Det aksepterte han 15. juni 2022. Han møtte opp i banken, signerte flere papirer og legitimerte seg på forskjellige måter for å motta dette lånet, forteller han. Men ikke gjennom Bank ID.

Lettere å bruke koronasertifikat

Da han fikk et brev fra DNB om at en av grunnene til at han måtte legitimere seg på nytt var for for å kunne fortsette å bruke koronapass, var det ingen tvil om valget. — Da ville jeg i hvert fall ikke legitimere meg!

(Bilde)

Norge hadde nettopp åpnet opp igjen, etter nesten to år med tiltak og restriksjoner. Men korona var fortsatt definert som en almennfarlig smittsom sykdom, og myndighetene skulle fortsatt ha mulighet til å ta i bruk koronasertifikatet frem til sommeren 2023.

Engasjert samfunnsborger

Odd-Erik har vært idrettsutøver og er tennisinstruktør. Og han bryr seg om barn og unge.

— Idrett har vært min greie, sier han.

Han valgte også å studerte sosiologi.

Tidligere har han sittet i utvalget for oppvekst og opplæring for Miljøpartiet De Grønne i Tønsberg. Den gangen iPader skulle innføres i skoler engasjerte han seg i at strålingen fra maskinene skulle være så lav som mulig. Og fikk med seg et enstemmig bystyre. Men utvalget ble overkjørt.

Han har lenge vært skeptisk til hvordan politikken styres.

— Administrasjonen i kommunen jobber med næringslivet, sier han. — Vi fikk gjennom et vedtak og det ble ikke fulgt opp.

Odd-Erik har selv blitt skadet av elektromagnetisk stråling og har siden kjempet mot innføringen av AMS-målere og bevisstgjøring av hvor skadelige de kan være.

Han stilte til valg for Folkestyret i 2024.

Nå jobber han mest som redaktør. Gjennom sin egen nettavis bullotidende.no setter han fokus på viktige dagsaktuelle temaer som overvåking, BankID, stråling, vaksiner og – spesielt de siste årene – folk som er urettmessig rammet av barnevernets avgjørelser. Saker som ofte ikke blir belyst godt nok i vanlig hovedstrømsmedia.

Tvangssalg

Da Odd-Erik tok opp lånet i 2022 fikk han lov til å gjøre det uten å legitimere seg med BankID eller pass. Kort tid etter at lånet ble innvilget stengte DNB kontoene hans, siden han ikke hadde legitimert seg. Derfor hadde han heller ikke penger til å betale lånet.

Saken ble sendt til inkasso og sommeren 2023 gikk DNB til sak.

Selv om han hadde bestridt kravet.

Odd-Erik sendte mange rekommanderte brev til banken, og ønsket et møte med dem. Han fikk ikke svar, men hørte bare fra inkassoselskapet.

Den 29.12.2023 kom dommen: huset skulle tvangsselges.

Et overvåkingssystem

Problemet med legitimering med Bank ID er at man gir fra seg biometriske data, og tilrettelegger for et kontrollsystem basert på overvåking. I Kina blir innbyggere sanksjonert for «feil» oppførsel. Det kan gå utover hvordan de kan bruke egne penger.

De aller fleste vil godta bankenes krav om re-legitimering for å gjøre ting enkelt. Man stiller ikke spørsmål, men føyer seg, for å kunne leve som normalt. Odd-Erik står frem som et eksempel på en som følger sine prinsipper, uansett hvilke kostnader det måtte ha for livskvaliteten. Kanskje kostnadene ved å føye seg vil vise seg å bli større i fremtiden, hvis ikke flere sier nei nå?

På sin egen nettside kaster Odd-Erik lys over forholdet mellom staten, DNB, BankID, Vipps og Kundesjekk.

Staten er den største aksjonæren i DNB med 34 prosent. DNB er den største aksjonæren i Vipps Holding AS som eier Vipps.

Vipps Holding AS er den største aksjonæren i Stø AS, som tidligere het BankID Axept. Kundesjekk og BankID eies av Stø AS.

— Kundesjekk kan selge opplysningene sine.

Mens BankID samler data om brukerne, selger Kundesjekk data.

Odd-Erik har skrevet flere brosjyrer om saken — ikke bare fra sitt eget ståsted, men også for å koble det opp mot et større politisk spørsmål. Hvor mye skal vi tillate å bli overvåket? Hvor mye data skal vi godta at blir samlet inn om oss, for så å selges videre?

Besøksforbud

Nå har han fått besøksforbud mot DNBs bankdirektør i Tønsberg, og mot selve filialen. Samtidig som de prøver å kaste ham ut av hans eget hjem. Han vet ikke hva besøksforbudet går ut på.

— Jeg har to saker fra før. En for å ikke ha betalt Mastercard-regningen og en for å ikke ha betalt refinansieringslånet. Og så kommer dette i tillegg.

Odd-Erik har vært kunde i DNB i over 40 år og har hatt huslån med pant i egen bolig i 30 år. Frem til kravet om legitimering for fire år siden har han hatt et godt forhold til banken.

Tønsberg Blad skrev om saken for to år siden, da dommen fra Vestfold Tingrett kom. Kjennelsen ble avsagt uten at det var holdt rettsmøte.

Nå skal han møte fysisk i Vestfold Tingrett. 24. februar klokken 9 går saken om besøksforbudet.

Mons Lie 17.2.2026.

Samtlige partier på Stortinget stemte i 2025 for forsvarsforliket med totalbudsjett på 1624 milliarder kroner over de neste 12 år; en dobling av dagens militærutgifter. Verden bruker årlig 24000 milliarder kroner på militær rustning; godt over Statens Pensjonsfond Utlandet, som nå er på 20788 milliarder kroner; Dette bruker de hvert eneste år.

For flere år siden sa FNs generalsekretær Antonio Gutierrez at verdens militærutgifter er 80 ganger det som trengs for å eliminere verdens fattigdom. NATO, med en åttedel av verdens befolkning, står for 50% av verdens militærutgifter. Etter USA er Norge det NATO-land som bruker mest penger på forsvar i forhold til innbyggertall. Et samlet norsk storting støtter beslutningen om å øke denne summen; ikke én stortingsrepresentant stemte imot. Jens Stoltenbergs stadig gjentatte påstand om at Norge må øke sine militærutgifter står uimotsagt i Stortinget. Våre militærutgifter er nå snart oppe i 5% av vårt bruttonasjonalprodukt. Det norske bistandsbudsjettet er på 1%. Vårt og Vestens forberedelse til krig er en hån mot FNs oppfordring om diplomatiske løsninger, og er i seg selv krig mot verdens fattige.

Norges forsvar er 100% styrt av NATO, som igjen er 100% styrt av USA. Det er ikke bygget opp for å forsvaret Norge, men for å legge forholdene til rette for at USA kan angripe Russland, eller andre land de måtte føle seg truet av. Dette er en direkte videreføring av de kriger vi siden 1999 har deltatt i på oppfordring fra USA, mot land som aldri har truet Norge. Våre informasjonskanaler, våre redaktørstyrte media, har stort sett unnlatt å informerer oss om, langt mindre gitt oss bilder av, de hjem med kvinner og barn våre bomber har rammet: Serbia, Afghanistan, Libya, for å nevne noen. Det er godt dokumentert hvor våre militære interesser ligger med vårt valg av de 12 basene Norge nå har gitt USA. Der har USA full råderett, uten at norske myndigheter har noen mulighet for tilsyn eller kontroll. Vi har ingen rett til å undersøke om de der har lagret atomvåpen, klasevåpen etter biologiske våpen. Like lite som vi rettslig kan forfølge kriminelle handlinger utført av amerikansk personell utplassert på disse basene. Dette er et klart brudd på norsk basepolitikk, som det har vært enighet om siden 1945. Bruddet med vårt årelange forbud mot stasjonering av atomvåpen på norsk jord er videre uthulet ved at vi i fjor høst deltok, for første gang, i NATOs atomvåpen-forsvarsøvelse. Vi deltok med F-35 bombefly. Disse flyene er karakterisert ved at de kan levere atomvåpen og levere dem langt borte fra Norge. Det har fra militærfaglig hold blitt påpekt at de ikke er spesielt egnede til forsvar av Norge. Vi har kjøpt 52 til en samlet pris på noe over 90 milliarder kroner. Bensinutgiftene når de er i luften er på 360 000 kroner pr time. Hvis man tar med alle utgifter også til vedlikehold og personell, beløper dette seg til 1 million kroner pr. flytime. Flyverne kan ikke holde sine ferdigheter ved like bare i simulatorer, de må også opp og fly. NATO kravet er 180 timer pr. år for hver flyver, men andelen i simulator er hemmeligstemplet.

Norge har besluttet å sende våpen til Ukraina for 85 milliarder kroner i 2025 og 2026. Også dette uten én eneste mot stemme i Stortinget. Dette er et klart brudd på norsk politikk, som har vært gjeldene siden vedtaket i Stortinget i 1935 om at Norge ikke skal sende våpen til land i krig der Norge ikke er truet. Dette har vært opprettholdt i erkjennelsen om at det å sende våpen til en av partene betyr at Norge blir deltaker i krigen. Dette igjen betyr at vi ikke kan bidra diplomatisk for å finne en fredelig løsning på konflikten. For at det politiske Norge skal få aksept for å bruke midler som skulle gått til skoler og sykehus nå skal brukes til krig i et annet land, må det settes betydelige resurser inn på det å lage et fiendebilde av Russland. Det er ikke nok med erkjennelsen av at deres angrep på nabolandet Ukraina er et klart brudd på internasjonale menneskerettigheter. Det er jo også Israels krig mot Palestina, USAs blokade av Cuba, deres bombing av Venezuela og Iran og så uendelig mye mer utført av USA. Myndighetenes klare budskap er hele tiden å slå fast at Russlands angrep var «fullskala» og «uprovosert», og at det representerer en trussel om at vårt naboland også planlegger å angripe Norge. Man må gjøre det helt klart at Putin ikke kan forhandles med, da han bare forstår én ting og det er makt, og at hans mål er å gjenopprette Sovjetunionen. Enhver motforestilling mot dette stadig gjentatte budskap, eller forsøk på å høre på hva Putin sier, må for all del motarbeides med alle midler. Som Jens Stoltenberg sier; krig er veien til fred.

Jeg vil slutte med et dikt av Wilfred Owen, den siste av Nordahl Griegs «De unge døde». Han var en av Englands største krigspoeter; skutt 25 år gammel, én uke før første verdenskrig var slutt. Han etterlot seg mindre enn 100 dikt, de fleste så han aldri trykket. Diktsamlingen utkom to år etter hans død redigert av Siegfried Sassoon. I utkastet til forordet står det:

«Denne boken er ikke om helter. Engelsk poesi er ennå ikke i stand til å omtale dem. Ei heller er den om dåd, eller rikdom, og heller ikke om berømmelse, ære, makt, majestet, overvinnelse eller styrke, men krig.

Mitt tema er krig, og det ynkelige ved krig.

Poesien ligger i det ynkelige.

Alt en dikter kan gjøre i dag er å advare. Det er derfor den sanne dikter må være sann».

 

Wilfred Owen

Soga om dei gamle menn og dei unge.

Og Abraham stod opp og kløvja ved og gikk,

og han tok elden med seg og ein kniv.

Medan dei kvilte både to i lag,

så tala Isak eldste son og sa,

«Far sjå førebuingane, eld og stål,

men kvar er lammet som skal ofrast her?».

Abraham batt då den unge med bandolær og band,

og bygde skansar der og skyttergraver,

og lyfte kniven for å drepa son sin.

Då ropa net ein herrens engel til han

og sa: «Legg ikkje hand på guten din

og gjer han ikkje noko. Du skal sjå

ein vær, med horni festa i eit kjørr.

Ofre byrgskapens vær i gutens stad».

Men den gamle nekta det og drap sin svein,

og halve groren til Europa ein for ein.

Omsett av Mons Lie

Folkemordet på Gaza fortsetter, og Israel stjeler land på Vestbredden. Dette kan de gjøre fordi verdens øyne er rettet mot USA sitt aggressive kanonbåtdiplomati og media sin fokus på Mossad-agenten Epstein sin korrespondanse.

Israel erkjenner 71 tusen drepte palestinerne i Gaza. Nå blir dette de offisielle tallene på drepte i den vel to år lange krigen, men folkemordet på Gaza fortsetter med bombing og utsulting tross Trumps fredsplan. 71 000 drepte bygger bare på de personene som er brakt til sykehus etter israelsk angrep. De som dør av sult og sykdom er ikke tatt med selv om det er en konsekvens av Israels krig, okkupasjon og beleiring. Det groveste er at de som enda ligger i ruinene, er ikke telt. Det ligger mange i ruinene, ingen har oversikt. Gazakrigen har tatt livet av mer enn 100 000 Palestinere.

Likevel er 71 000 drepte mennesker mange. Det er omtrent så mange det bor i vårt område. For i kommunene Sortland, Kvæfjord, Harstad, Lødingen, Tjeldsund, Evenes og Narvik bor det til sammen 61 000 mennesker. Israel innrømmer at 85 % av de drepte er sivile, og de fleste sivile er barn. Det er altså anerkjent at det er drept like mange barn i Gaza som det er innbyggere i våre kommuner. Dette er grusomt.

De ansvarlige er Israel og USA med støtte fra mange europeiske politikere. Noen av dem tjener gode penger på våpenaksjer. Vesten har mistet mye av sin industri. Den eneste industrien Vesten har beskyttet mot utflagging er våpenindustrien.

Produksjonskapitalen har gått tilbake til fordel for finanskapitalen, men den skaper ikke verdier. Våpenindustrien er egentlig til for å ødelegge verdier. Avindustrialiseringa rammer også dollarens posisjon i verden. Gullprisene er et uttrykk for at verden har mistet trua på dollaren som nå faller i kurs. Den USA-ledede verdensordninga er i ferd med å smuldre opp.

Det USA har igjen er militærmakt og våpenindustri. Så har vi nå fått militarisert diplomatiet. Vi ser det spesielt i Midtøsten og er mye av forklaringa på palestinernes lidelser. USA-imperialismen har ødelagt Libanon, Afghanistan, Irak, Syria og flere andre land. Nå truer de Iran. Her i nord er det mest verbale trusler ennå. Bruker de Midtøsten til å skremme Europa og resten av verden? Vi ser en opptakt som er meget lik den de har brukt tidligere.

Angår det palestinerne? Ja selvfølgelig. Angrep på Iran setter hele Midtøsten i brann. Det er hverken kurderne eller palestinerne tjent med. Deres interesser vil da bli overkjørt og ingen vil ha oppmerksomhet og omsyn til dem når redsel for en 3. verdenskrig står for døren.

USA er ute etter kaos for å få kontroll med olja, eventuelt bare for å få billig olje. Israel vil nytte sjansen til å lage Stor-Israel. Nå har Israel også gått løs på Vestbredden. Palestinerne må dokumentere eierskap, ellers blir jorda konfiskert. Dokumentasjonen må tilfredsstille israelske krav som er umulig å innfri. Med trakassering, tilfeldige drap og arrestasjoner blir palestinerne fordrevet av Israel. Dette viser at Israel ikke er noe demokrati, men en apartheidstat som også begår folkemord for å skape et Stor-Israel.

Frode Bygdnes

Styremedlem Palestinakomiteen Midtre Hålogaland

Harstad, den 17/2 – 2026

Den kanadiske avisen The Globe and Mail stilte nylig spørsmålet «hvorfor er Canada fattigere enn Alabama?». Vi i steigan.no syntes dette var en interessant problemstilling og har derfor utforsket det samme temaet med KI-hjelp.

Så her er en balansert sammenligning mellom landet Canada og den amerikanske delstaten Alabama per februar 2026. Tallene er hentet fra offisielle kilder.

Økonomi: Alabama slår Canada på BNP per innbygger

• Canada: Nominelt BNP per innbygger ca. 54 340 USD i 2024 (World Bank).
• Alabama: Ca. 60 000–62 000 USD i 2024 (BEA-data, nominelle estimater).

Alabama ligger dermed 10–15 % høyere, selv om delstaten regnes som en av USAs svakere økonomier.

Hvorfor klarer Alabama seg bedre?
Canada har hatt 25–30 % lavere arbeidsproduktivitet enn USA i flere tiår – mindre investeringer i teknologi, maskiner og digitalisering per arbeider. Rask befolkningsvekst gjennom høy immigrasjon øker total BNP, men trekker per-innbygger-tallet ned fordi mange nyankomne starter med lavere produktivitet.

Alabama har derimot diversifisert seg med bilproduksjon, romfart (Huntsville), biotech og lavere reguleringer som tiltrekker utenlandske investeringer. Staten nyter godt av USAs sterke indre marked, bedre kapitaltilgang og mer effektiv ressursbruk – uten Canadas interne handelshindre mellom provinser.

En grunn til at resultatet av sammenlikningen vil vekke oppsikt kan være at Alabama (og Sørstatene generelt) har blitt stereotypisert som «fattig, bakstreversk og rasistisk» i populærkultur, filmer, bøker og nyheter – ofte med fokus på rurale områder, trailer parks, «poor white trash»-bilder eller Black Belt-fattigdom. Black Belt er en historisk og geografisk region i det sørlige USA, med Alabama som kjerneområde. Navnet kommer opprinnelig fra den rike, mørke jorden (black soil) som gjorde området ideelt for bomullsplantasjer på 1800-tallet.

Historikken og stereotypiene overskygger ofte fremgangen i byer som Huntsville (aerospace-hub med høy inntekt) eller Birmingham (industriell vekst).

Canadas globale ambisjoner under Mark Carney

Siden mars 2025 har statsminister Mark Carney signalisert ambisjoner om å gjøre Canada til en ledende middle power og energy superpower. I Davos-talen 20. januar 2026 sa han:
«Middle powers must act together, because if we’re not at the table, we’re on the menu.»
«Canada has what the world wants. We are an energy superpower.»

Hovedmål:

• Redusere avhengigheten av USA (som tar 70–75 % av eksporten) gjennom nye avtaler.
• Doble forsvarsutgifter, styrke Arktis-suverenitet og heve NATO-bidraget.
• Bygge fleksible koalisjoner av mellomstore land på handel, AI og mineraler.

Kontrasten er tydelig: Ambisjonene er store, men BNP per innbygger ligger under selv Alabama. Lav vekst og produktivitetskrise gjør det vanskelig å finansiere de mange milliardløftene.

Vil Kina-avtalen snu trenden?

I januar 2026 inngikk Carney en foreløpig handelsavtale med Kina under besøket i Beijing:

• Kina senker toll på canadisk raps fra ca. 85 % til 15 %, og fjerner toll på raps-mel, hummer, krabbe og erter.
• Canada åpner for opptil 49 000 kinesiske elbiler årlig til lav toll (6,1 %).
• Mål: Øke eksporten til Kina med 50 % innen 2030 og sikre nye ordrer verdt rundt 3 milliarder USD.

Effekten? Positivt for landbruk og sjømat, og et skritt mot diversifisering. Bank of Canada regner med en liten positiv impuls, men veksten for 2026 ventes fortsatt lav (ca. 1,1 %).

Sammenlignet med Alabama: Nei, avtalen vil neppe lukke gapet. Alabama eksporterte allerede 4,1 milliarder USD til Kina i 2024 uten politiske risikoer, og nyter godt av USAs samlede marked og business-friendly miljø. Canadas dypere problemer med produktivitet og demografi løses ikke av én bilateral avtale.

Legeassistert død (MAiD)

Men noe kanadierne i de siste årene har gjort seg verdensledende på er legeassistert død.

I Canada har MAiD vært lovlig nasjonalt siden 2016.

• I 2024: 16 499 personer fikk MAiD – 5,1 % av alle dødsfall (1 av 20).
• Totalt siden 2016: Over 76 475 personer.
  De fleste tilfeller gjelder kreftpasienter, median alder 77–78 år.

Ordningen er ikke uten kontroverser. Flere veteraner med PTSD og krigsskader ble tilbudt MAiD av Veterans Affairs Canada i stedet for behandling. Et kjent eksempel er den paralympiske veteranen Christine Gauthier, som ba om en heis og fikk dødshjelp som «alternativ». Minst 4–5 tilfeller fra samme saksbehandler førte til nasjonal skandale, suspensjon, unnskyldning fra regjeringen og RCMP-etterforskning. Kritikere mener sårbare personer med mentale problemer i enkelte tilfeller ble «styrt» mot død fremfor hjelp.

I Alabama er legeassistert død ulovlig siden en lov fra 2017 som straffer helsepersonell. Null lovlige tilfeller.

Og for dem som måtte lure: Hva med Kina? Landet har ingen MAiD-ordning. Aktiv dødshjelp er straffbart som drap. Passiv nektelse av livsforlengende behandling skjer dog i praksis, og Shenzhen har siden 2022 gjort living wills juridisk bindende – men det er langt fra Canadas aktive og utbredte modell.

Vi antyder selvsagt ikke med våre sammenlikninger over at politikere som ikke er så gode på dette med å skape økonomisk velstand vil la seg friste til å forsøke å kutte utgifter gjennom utstrakt bruk av legeassistert død…

Oppsummering

Alabama har høyere levestandard målt i BNP per innbygger og totalforbud mot dødshjelp. Canada har lavere økonomisk ytelse per person, verdens mest liberale MAiD-ordning med alvorlige kontroverser rundt veteraner, og store globale ambisjoner under Carney som sliter med å matche virkeligheten. Kina-avtalen gir en liten boost, men endrer ikke det store bildet. En ydmykende kontrast for et land som kaller seg energy superpower.

Kilder:

• World Bank – Canada GDP per capita 2024: https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD?locations=CA
• U.S. Bureau of Economic Analysis (BEA) / USAFacts – Alabama GDP per capita: https://usafacts.org/answers/what-is-the-gross-domestic-product-gdp/state/alabama/
• Canada’s Sixth Annual MAiD Report 2024: https://www.canada.ca/en/health-canada/services/publications/health-system-services/annual-report-medical-assistance-dying-2024.html
• CBC News – Veteran-saken: https://www.cbc.ca/news/politics/veterans-maid-rcmp-investigation-1.6663885
• Mark Carneys Davos-tale 2026 (full transcript): https://www.weforum.org/stories/2026/01/davos-2026-special-address-by-mark-carney-prime-minister-of-canada/
• PMO – Canada-Kina-avtalen januar 2026: https://www.pm.gc.ca/en/news/news-releases/2026/01/16/prime-minister-carney-forges-new-strategic-partnership-peoples
• Analyser av produktivitetsgap og Alabama-eksport: The Globe and Mail, Trevor Tombe (The Hub), Made in Alabama-rapporter

Artikkelen er basert på offentlige tall og rapporter per 21. februar 2026.

Vedfyringa skal bort, samtidig som vedfyring er beredskap. Hvordan får våre politikere dette til å henge sammen i beredskapsåret 2026?

Dette blir som bruken av kontanter som jeg skreiv om her om dagen.

Vi anbefales å ha det for beredskapshensyn, men alt gjøres for at vi ikke kan ha eller få det.

Ved er en av de tingene vi bør ha dersom vi har noe å fyre i da, jeg minner igjen om hva Direktoratet for samfunnssikkerhet skriver på sin hjemmeside at vi skal ha i egenberedskap:

Sjekkliste for din egenberedskap

Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker.

Mat som tåler lagring i romtemperatur.

Grill, kokeapparat eller stormkjøkken.

Varme klær, pledd, dyner og soveposer.

Fyrstikker og stearinlys.

Ved hvis du har vedovn eller peis.

Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk er et alternativ til vedfyring.

Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming.

Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller.  

DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.

Legemidler og førstehjelpsutstyr.

Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende).

Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter.

Batterier og ladet batteribank.

Litt kontanter og flere betalingskort. 

Mat og vann til kjæledyr. 

Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer.

https://www.dsb.no/sikkerhverdag/egenberedskap/slik-bidrar-du-til-norges-beredskap

Det vi ser er at det legges det ene hinderet i veien etter det andre for å få til dette. Kampen mot vedfyring startet for lenge sida, krav om rentbrennende ovner, innføring av pipesesorer og nå enorme gebyrer for søknad om rehabilitering eller ny pipe. I Fredrikstad kommune har i enkeltsaker vært rapportert så høyt som 10 100 kroner. Dette er betydelig høyere enn i nabokommuner som Sarpsborg (2 300 kr) og Moss (4 300 kr), og har skapt debatt om gebyrnivået.

Kommunale gebyrer skal vel i utgangspunktet være selvkost hvordan kan dette forsvares?

https://www.f-b.no/pipe-gebyr-mer-enn-fire-ganger-hoyere-enn-i-nabokommunen/s/5-59-3795381

Flere steder i landet satses det nå på ved lagre slik at befolkninga kan få varme uavhengig av strømsituasjonen.

Forfatter har Lars Mytting har foreslått at alle kommuner bør ha et beredskapslager med ved. Mange som lager sin egen ved har allerede et beredskapslager liggende til seg selv og familie.

Det er ikke alle som har mulighet til å lagre store mengder ved og da er dette forslaget en god ide. Ordfører Arne Fossmo vil at Ringebu kommune skal bli en pilotkommuner i Norge når det gjelder etablering og organisering av vedlager som en del av kommunenes beredskap. Dette burde flere kommuner starte opp med.

https://www.gd.no/her-tar-de-mytting-pa-ordet-dette-er-en-veldig-god-id/s/5-18-2444597

Alle hus burde ha minst en ovn med kokeplate eller en vedkomfyr. Begge typer ovn kan etter dagens regler installeres i alle hus med pipe siden det er en del av beredskapen i hjemmet. Det forutsetter at ovnen er i orden og en gammel ovn som er restaurert er nettopp det. Muligheten til å holde varmen og kunne lage mat er avgjørende for både enkeltmennesker og samfunnet i krisesituasjoner.

De fleste tenker at ved er noe vi bruker om vinteren, men hvis strømmen blir borte over lengere tid kan man fortsatt lage mat på vedovnen om sommeren noe som var vanlig før i tida og der det ikke er strøm.

Av Glenn Diesen – 21. januar 2026

«Epstein-klassen» beskytter sine egne. KI-generert illustrasjon.

Av Glenn Diesen.

Glenn Diesen’s Substack,  19. februar 2026

Hvorfor er norske politiske eliter så overrepresentert i Epstein-dokumentene? Flere nyhetsmedier rundt om i verden har rapportert om sjokket for det lille skandinaviske landet, som konsekvent viser stor offentlig tillit til regjeringen. Hvordan kunne dette ha skjedd?

Kilden til problemet er en avnasjonalisert politisk elite som løsriver seg fra offentligheten. Den norske regjeringen har en eksplisitt ambisjon om å være en internasjonal humanitær supermakt ved å bruke milliarder på bistand. Det lille landets besettelse med å kjempe over sin egen vektklasse i internasjonal humanitær virksomhet kan applauderes. Men hvis man skraper i overflaten, er det ikke så harmløst som man skulle håpe.

Et lite, men rikt land kan lett gi opphav til en eliteklasse med ambisjoner utover nasjonale grenser, og til og med nære illusjoner om at de kan redde verden. Med nok ressurser danner disse elitene et permanent byråkrati, utvikler internasjonale elitenettverk og tjener samtidig litt penger til seg selv. Mens monarkene i fortiden hadde et mandat fra Gud, hevder den nye adelen et mandat fra humanitærisme og globalisme. Immunitet utvikler seg fordi når politikk defineres av dyd, anses motstand som kjettersk og illegitim. Her ligger problemet med internasjonal humanitærisme: den antatte dyden begrenser kritikk, åpenhet og ansvarlighet.

Norge og «Davos-mannen»

Samuel Huntington etablerte uttrykket «Davos-mannen» for å beskrive en spesiell type global elite knyttet til World Economic Forum (WEF)-møtene i Davos, Sveits. Ifølge Huntington har disse kosmopolitiske elitene «lite behov for nasjonal lojalitet» og ser på nasjonale grenser som en relikvie fra fortiden. Nasjonale regjeringer tjener primært formålet med å lansere internasjonale karrierer og støtte elitenes globale arbeid. Det bør derfor ikke overraske at nåværende president og administrerende direktør for World Economic Forum i Davos er Børge Brende, tidligere utenriksminister i Norge. I 2018 sendte den dømte sexforbryteren Jeffrey Epstein en e-post til Brende og argumenterte for at Davos kunne «virkelig erstatte FN», og Brende svarte: «Nettopp — vi trenger en ny global arkitektur». Slike diskusjoner om å flytte makt fra FN til elitenettverk tas åpenbart ikke åpent opp i nasjonale parlamenter.

Norges fremvekst som fredsnasjon og humanitær makt kan spores tilbake til Oslo-avtalene i 1993, men prosessen har siden blitt kritisert for manglende evne til å skape en uavhengig palestinsk stat og for ujevn gjennomføring av bestemmelsene. De hemmelige samtalene som førte til avtalene ble tilrettelagt av norske diplomater, inkludert Terje Rød-Larsen og hans kone Mona Juul. Nylige avsløringer fra Epstein-dokumentene viser at Epstein og Rød-Larsen hadde et langvarig personlig forhold, og at dokumenter fra Epsteins testamente viser at han hadde til hensikt å etterlate 5 millioner dollar til hver av Rød-Larsens og Juuls to barn — totalt 10 millioner dollar.

Rød-Larsen bidro også til å bruke tenketanken International Peace Institute til å drive handel med kvinner på Epsteins forespørsel. Unge, vakre kvinner uten de nødvendige ferdighetene til å jobbe for tenketanken kom for korte praksisplasser og fikk bildene sine sendt til Epstein.¹ Den norske utenriksministeren, Ine Eriksen Søreide, ble informert i 2019 om denne mistenkelige utviklingen, men ingen tiltak ble iverksatt. Ine Eriksen Søreide er tilfeldigvis en nær venn av Terje Rød-Larsens kone, Mona Juul. Selv etter at Epstein-skandalen brøt ut og disse tvilsomme avgjørelsene ble avslørt, ble Søreide kronet til leder for et av Norges største politiske partier. Som komikeren George Carlin berømt spøkte om: «Det er en stor klubb, og du er ikke med i den».

Bistand som NGO-er, tenketanker og elitenettverk

Ordet «bistand» kan være misvisende, siden milliardene av skattebetalernes penger ikke brukes på å mette de fattige. Pengene kanaliseres gjennom «ikke-statlige organisasjoner» (NGOer), tenketanker og andre institusjoner, og deretter får de samme politikerne prestisjefylte stillinger, karrierer i internasjonale institusjoner og en eller annen form for bestikkelser fra disse institusjonene. Makt og legitimitet er på linje, ettersom alle spiser av samme trauet og feirer seg selv for å ha gjort verden til et bedre sted.

Norske politiske eliter ble derfor naturlig tiltrukket av å finansiere innflytelses-nettverk som Clinton Foundation og Gates Foundation, og brukte skattebetalernes penger til å utgi seg for å være globale statsmenn. Er humanitærisme eller lukrative elitenettverk hovedmålet? Det var avslørende at Clinton Foundation nådde toppen i 2016, da det så ut til at Hillary Clinton ville bli president, og deretter opplevde finansieringen en nedgang på 75 prosent innen 2020.² Det burde ikke ha vært overraskende at norske politiske eliter hadde en tilbøyelighet til å bevege seg mot kretsen av påvirkningsformidlere som Jeffrey Epstein.

Nasjonale interesser forsvinner i bakgrunnen ettersom politiske eliter med egeninteresser henter sin legitimitet fra abstrakte globale interesser. Amerikanske ambassadedokumenter beskrev den norske forsvarsministerens statssekretær, Espen Barth Eide, med følgende ord: «hans virksomhet samsvarer ikke nødvendigvis med noen norske interesser, men styrker hans internasjonale rykte».³

Bevæpnet med milliarder i bistandspenger og liten åpenhet, er norske eliter sårbare for å delta i pay-to-play-ordninger. (Kjøpe seg tilgang til makten. O.a.) The New York Times rapporterte i 2014 om hvordan «Utenlandske makter kjøper innflytelse hos tenke-tanker», hvor det ble bemerket at «amerikanske forskningsgrupper, etter å ha mottatt penger fra Norge, har jobbet i Washington for å styrke Norges rolle i NATO, promotert planene om å utvide oljeboring i Arktis, og fremmet sin agenda i saken rundt klimaendring».⁴ Det norske senteret for konfliktløsning publiserte et dokument som anerkjente at det var nødvendig å betale for tilgang til mektige politikere og byråkrater i USA: «Å finansiere mektige tenketanker er én måte å få slik tilgang på, og noen tenketanker i Washington sier åpent at de kun kan betjene de utenlandske regjeringene som gir finansiering».⁵

Under «bistandsbudsjettet» kan regjeringen også fremme politikk utenfor offentlighetens kontroll. Mens norske politiske eliter snakket om å bidra til demokratibygging i Ukraina, finansierte de Ukraine Crisis Media Centre, en «ikke-statlig organisasjon», som i 2019 presset Zelensky til å gi opp sitt fredsmandat, som 73% av ukrainerne hadde stemt for.⁶

Når journalister intervjuer eksperter, intervjuer de ofte statlig finansierte «ikke-statlige organisasjoner», som er tett knyttet til regjeringens politikk og konsekvent ivrige etter regimeskifte i verden og krig mot Russland. Da en akademiker som meg selv kritiserte regjeringens krigsfortelling, skrev en av disse statlig finansierte «ikke-statlige organisasjonene», Den norske Helsingforskomité, endeløse avis-artikler med form av karakterdrap, startet en svertekampanje på nettet, forsøkte å kansellere mine invitasjoner til offentlige taler, ringte og sendte et brev til universitetet mitt, og la ut et bilde av huset mitt på sosiale medier – som en truende handling. Regjeringen i et liberalt demokrati må handle sivilisert, men regjeringens «ikke-statlige organisasjoner» kan være nådeløse og følge helt andre regler. Kritiserer du regjeringens «ikke-statlige organisasjoner», blir du anklaget for å angripe «sivilsamfunnet».

Noen dårlige epler eller en systemisk råte?

I løpet av de neste ukene og månedene vil problemet forutsigbart bli definert som et tilfelle av noen få råtne epler, snarere enn systemisk forfall forårsaket av det internasjonale humanitære-industrielle kompleks. Regjeringen vil gjenoppbygge tillit ved å holde enkelte personer ansvarlige for sine overtredelser, men elitene vil fortsette å styrke seg selv med «bistands»-penger.

De politiske elitene vil tilgi seg selv og sannsynligvis også feire seg selv for ansvarligheten. Deretter vil alle som fortsetter å uttrykke bekymringer bli svertet som «anti-statlige aktører», som søker å redusere tilliten til myndighetene. Enhver kritikk av systemet vil bli sammenlignet med MAGAs retorikk om å «tømme sumpen», som de politiske elitene anser som farlig populisme. Ved å antyde at noen kan forsøke å redusere tilliten til regjeringen på oppfordring fra en fremmed regjering, blir opposisjon forræderi og kriminell.

Det finnes allerede forsøk i media på å konstruere et Russiagate ut av Epstein-skandalen ved å antyde at Epstein var en russisk agent, noe som praktisk talt forvandler korrupte norske politiske eliter til ofre. På den mer humoristiske siden antyder en norsk avis at Epstein-dokumentene kan ha blitt plantet som en konspirasjon mot Norge for å redusere tilliten til offentlige institusjoner og den politiske klassen.

Ved å unnlate å ta tak i den grunnleggende årsaken til skandalen, vil råten spre seg og forutsigbart føre til splittelser mellom eliten og offentligheten. I 2004 forutsa Samuel Huntington en økende splittelse mellom de politiske elitene og den amerikanske befolkningen. I «Døde sjeler: Avnasjonaliseringen av den amerikanske eliten» (Ikke oversatt til norsk. O.a.) argumenterte Huntington for at borgere har en tendens til å prioritere bevaring av tradisjonelle verdier, nasjonal identitet, kultur og industrijobber som grunnlaget for nasjonal enhet. I kontrast:

for mange eliter er disse bekymringene sekundære til deltakelse i den globale økonomien, støtte til internasjonal handel og migrasjon, styrking av internasjonale institusjoner, promotering av amerikanske verdier i utlandet, og oppmuntring til minoritetsidentiteter og kulturer hjemme. Det sentrale skillet mellom offentligheten og eliten er ikke isolasjonisme versus internasjonalisme, men nasjonalisme versus kosmopolitisme.⁷

1

https://www.nrk.no/norge/ine-eriksen-soreide-moter-pressen-etter-epstein-varsel-fra-2019-1.17761990

2

https://www.rsbnetwork.com/news/donations-to-the-clinton-foundation-plunge-by-75-since-2016/?utm_source=chatgpt.com

3

https://www.wikileaks.org/plusd/cables/08OSLO406_a.html?utm_source=chatgpt.com

4

https://www.nytimes.com/2014/09/07/us/politics/foreign-powers-buy-influence-at-think-tanks.html

5

bjorgaas_noref_support_us_think_tanks_mai_report_may_2012_final.pdf

6

https://uacrisis.org/en/71966-joint-appeal-of-civil-society-representatives?utm_source=chatgpt.com&fbclid=IwY2xjawQDzKRleHRuA2FlbQIxMABicmlkETFTUXpmbGFOdTVmZUR6OEJmc3J0YwZhcHBfaWQQMjIyMDM5MTc4ODIwMDg5MgABHiNr4Ys_zEG7JYtm7PHuIDuf-emUYhcMtV17m7sZo65aLkWngWVsSlb7RmQS_aem_vI9OibJZwXmafW6jEdT5Ng

7

https://www.jstor.org/stable/42897520

---

Abonner på Glenn Diesens Substack

Hundrevis av betalende abonnenter

Professor i statsvitenskap med forskningsfokus på geoøkonomi, russisk utenrikspolitikk og eurasisk integrasjon

Denne artikkelen er hentet fra Glenn Diesen’s Substack:

Epstein Meets the Davos Nation Norway

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Se også:

John Helmer: Attempts to Russiagate the Epstein Files

Stanislav Krapivnik: Russia & China United in Defense of Iran

Scott Ritter: U.S. Revives Empire & Europe Is No Longer An Ally