USA smuglet tusenvis av Starlink-terminaler inn i Iran i januar for å støtte anti-regjeringsdemonstranter inne i landet, rapporterte The Wall Street Journal torsdag.

Av Dave DeCamp.

Antiwar.com, 12. februar 2026.

Rapporten sa at Utenriksdepartementet kjøpte 7.000 Starlink-terminaler for flere måneder siden, med mål om å levere dem til anti-regjeringselementer inne i Iran, og at omtrent 6.000 ble smuglet inn i landet i januar, etter at den iranske regjeringen kuttet internett-tilgangen som en del av sine handlinger for å slå ned protesten.

Rapporten motsier Trump-administrasjonens påstand om at de ikke ga noen materiell støtte til demonstrantene, selv om president Trump offentlig oppmuntret til protestene. «Iranske patrioter, FORTSETT Å PROTESTERE – TA OVER INSTITUSJONENE DERES!! Lagre navnene på morderne og overgriperne. De vil betale en høy pris», skrev Trump på Truth Social 13. januar. «Jeg har avlyst alle møter med iranske tjenestemenn inntil de meningsløse drapene på demonstranter STOPPER. HJELPEN ER PÅ VEI. MIGA*!!». *(Make Iran Greate Again. O.a.)

Uroen involverte noen væpnede sammenstøt mellom iranske sikkerhetsstyrker og kurdiske militante, som angivelig kom inn i Iran fra den irakiske delen av Kurdistan, hvor USA har en militær tilstedeværelse.

Iranske myndigheter sa i slutten av januar at de hadde beslaglagt en forsendelse på 51 Starlink-terminaler i Irans Kurdistan-region, som grenser til irakisk Kurdistan.

USAs finansminister Scott Bessent har også skrytt av hvordan landets sanksjoner kollapset Irans økonomi og utløste protestene. «I finansdepartementet har vi skapt en dollarmangel i landet … Det kom til en rask og, jeg vil si, storslått kulminasjon i desember, da en av Irans største banker gikk konkurs. Det ble et stormløp mot banken», sa Bessent til en senatskomité i forrige uke.

«Sentralbanken måtte trykke penger, den iranske valutaen falt fritt, inflasjonen eksploderte, og derfor har vi sett det iranske folket ute på gatene», la han til.

Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:

Report: US Smuggled Thousands of Starlink Terminals Into Iran During Protests

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad.

Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave.

---

Se også:

Han var en israelsk ressurs som bidro til å vri regionale relasjoner og fredsprosessen mot Palestina. Konsernmediene har konsekvent avstått fra å koble sammen punktene og avdekke dette tydelige mønsteret i Epsteins tjenester for Israel, til det punktet at de til og med har skjult det.

Av Thomas Palley.

Brave New Europe, 13. februar 2026.

I et nylig intervju med Craig Mokhiber, USAs tidligere direktør for FNs høykommissær for menneskerettigheter, gir han uten tvil den mest overbevisende forklaringen på Jeffrey Epstein-sagaen jeg har hørt.

Ifølge intervjuet var Epstein en israelsk ressurs som i betydelig grad bidro til å vri regionale relasjoner i Midtøsten og fredsprosessen mot Palestina.

Etter lenge å ha sirkulert som rykte, blir historien om Epstein som «israelsk ressurs» nå tydelig bekreftet av de 3,5 millionene med dokumentsider om ham (fortsatt bare delvis), som ble offentliggjort 30. januar 2026.

Hvis du har vanskelig for å tro det, husk at Israels Mossad er en usedvanlig sofistikert og dyktig etterretningstjeneste, noe som vises ved den dødelige sabotasjeaksjonen med bruk av Hezbollahs personsøkere og walkie-talkies i 2024.

Epsteins inngripen til fordel for Israel fungerte på to måter. For det første forvrengte han fredsprosessen ved å forføre mektige amerikanske og FN-aktører, som deretter overså vedvarende israelsk vold og den snikende koloniseringen på Vestbredden, i fredsprosessens navn. For det andre bidro han til å vri regionale relasjoner mot Palestina, ved å engasjere og involvere arabiske forretningseliter som deretter støttet Abraham-avtalene. Disse avtalene normaliserte arabisk-israelske relasjoner, og skjøv dermed den palestinske konflikten av scenen og nedprioriterte palestinernes rettigheter.

Når det gjelder forbindelsen som «israelsk ressurs», viser dokumentene at Ehud Barak hadde et vesentlig, pågående forhold til Epstein. Barak er tidligere høytstående israelsk general, tidligere forsvarsminister og tidligere statsminister.

Når det gjelder fredsprosessen, viser filene at Epstein hadde et substansielt forhold til det norske diplomatparet Terje Rød-Larsen og Mona Juul, som han ga betydelige økonomiske tjenester. De var sentrale skikkelser i Oslo-prosessen. Rød-Larsen har hatt mange innflytelsesrike stillinger, blant annet som FNs undergeneralsekretær og FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten fra 1999 til 2004. Epstein hadde også et forhold til president Bill Clinton, som var sentral i etableringen av Oslo-avtalene. Clinton-forholdet ser ut til å ha involvert festlige overraskelser.

Når det gjelder Abraham-avtalene, hadde Epstein et langvarig og aktivt forhold til forretningsmannen i De forente arabiske emirater (UAE), sultan Ahmed bin Sulayem. Sulayem leder DP World, en av verdens største operatører av containerhavner og terminaler. Epstein la til rette for store militære og forsvarsindustrielle investeringskontrakter mellom Israel og UAE. Disse avtalene ble sannsynligvis muliggjort av hans forbindelser til «israelske ressurser», og de banet vei for at UAE ble det første arabiske landet som undertegnet Abraham-avtalene.

Mer generelt må Epsteins kompromat-lager ha vært svært nyttig til utpressing, og bidro til å overbevise mange om å støtte Israel og dets interesser.

Når det gjelder Epsteins økonomi, hadde han et nært forhold til Leslie Wexner, den amerikanske milliardæren og forretningsmannen. Wexner er en stor støttespiller for Israel, og han har opprettet Leadership Initiative for Israelis, som har som mål å styrke forholdet mellom USA og Israel. Epstein hadde også langvarige økonomiske forbindelser med Leon Black, den amerikanske multimilliardæren. Black har lenge vært en stor donor til Israel og sionistiske saker.

Når det gjelder Epsteins egen politikk, var han en sterk tilhenger av Israel og sionistiske saker. Han ga store donasjoner til både Friends of the Israel Defense Forces (FIDF) og Vestbreddens organisasjon for bygging av bosettinger, Jewish National Fund (JNF).

Hovedstrøms-mediene har konsekvent avstått fra å koble sammen punktene og avdekke dette tydelige mønsteret, så langt at de til og med har skjult det. Innledningsvis behandlet de Epstein-sagaen utelukkende som et spørsmål om «personlig perversjon», som involverte menneskehandel, pedofili og elitens umoral. Siden da har de også forsøkt å fremstille Epstein som en russisk agent.

Historien om pedofili, om elitens umoral er utvilsomt sann, med elitens berettigede umoral som Epsteins dør til innflytelse. Anklagen om den russiske agenten er en vestlig mediefabrikasjon. Begge har blitt brukt for å skjule den dypere historien. Den dypere historien forklarer ytterligere både midlene og motivet bak Epsteins operasjoner, og det passer med hans dypt forankrede sionistiske overbevisninger.

Til slutt legger sammenhengen til en ny mistenkt i mordmysteriet rundt Jeffrey Epstein og «hvem gjorde det»? Epstein vurderte å samarbeide med føderale påtalemyndigheter. Israel ville hatt motiv og midler (lett tilgjengelig i New York City) for å sørge for at det ikke skjedde.

Denne artikkelen er hentet fra Brave New Europe:

Thomas Palley: The best explanation of the Epstein saga – an Israeli asset who helped twist regional relations and the peace process against Palestine – Brave New Europe

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad.

Thomas Palley er en amerikansk økonom som har vært sjeføkonom for United States-China Economic and Security Review Commission.

Den franske KI-modellen «Claude» har laget en knusende analyse av den nylige rapporten fra FHI om mobilstråling og helsevirkninger.

Einar Flydal.

I en nærmest skremmende god analyse viser den hvordan FHI-rapporten er basert på tendensiøs forskningsmetode, svært selektivt materiale og uakseptable rolleblandninger. Og at FHI-rapportens konklusjon er en ren «artefakt» – det vil si skapt av metoden som er brukt i rapporten og de undersøkte studiene, og ikke av realitetene som utredningen skulle undersøke. 

Jovisst har jeg gitt den noen tips om hvor den skal lete etter kritikk av forskningsmetoden, men jeg har også – for balansens skyld – gitt den stiftelsen ICNIRPs metodeanvisninger og i tillegg fóret den med 11 WHO-rapporter og 110 andre rapporter som ikke finner noen helseskader, samt alle forskningsartiklene til Lars Klæboe, forskeren i DSA som er den sentrale oppdragsgiver for FHI-rapporten.

(ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection) er en uavhengig internasjonal kommisjon av vitenskapelige eksperter som utarbeider retningslinjer og grenseverdier for å beskytte mennesker mot skadelige effekter av ikke-ioniserende stråling. Dette inkluderer stråling fra mobiltelefoner, Wi-Fi, kraftlinjer og solarium. Red.)

(DSA – Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (Norsk etat): Myndighetsorgan for atomsikkerhet, strålebruk, naturlig stråling og radioaktiv forurensning. De overvåker stråling og har beredskapsvakt for nukleære hendelser. Red.)

Men det gjorde Claudes dom bare enda mer knusende…

Her får du KI-modellen Claudes rapport – både på norsk, engelsk og fransk. Det er en analyse i akademisk språkdrakt. Av den er det bare mulig å trekke én konklusjon:

FHI-rapporten må underkjennes og det må granskes hva som er årsakene til at en slik misvisende rapport er blitt til i et land der politikken skal være kunnskapsbasert.

Grunnen til at jeg satte Claude i gang, er ganske enkelt følgende:

I innboksen min kom det her om dagen en historie om en KI-forsker som hadde sagt opp jobben fordi han ble for skremt av hvilke kriser KI kan bringe oss opp i: KI-modellen han arbeidet med, franske Claude, var blitt så livaktig at den til og med begynte å utforme strategier for å motarbeide en oppdatering av seg selv! Det ble han skremt av.

Da fikk jeg lyst til å bli kjent med «Claude». Jeg startet med å be denne KI-modellen om en balansert vurdering av verdien av Folkehelseinstituttets nylige utredning om mikrobølget stråling fra mobiler og WiFi og mulige helsevirkninger. Altså både for og imot – positive og negative sider. All dialog foregikk på norsk.

Hvorfor valgte jeg nettopp dette emnet? Fordi jeg kjenner det og har god nok oversikt til at jeg kunne sjekke om Claude leverte rimelige svar. Og selvsagt fordi jeg mener FHI-utredningen er skrevet av forskere med skylapper og «påholden penn» for å gi legitimitet til dagens strålevern og unngå å ta opp problemene med en stadig mer utfordrende miljøgift.

Jeg gikk et par runder med Claude der jeg ga Claude noen kilder som er kritisk til den slags forskningsmetode som FHI-rapporten bruker, og som den lille men innflytelsesrike stiftelsen ICNIRP og WHOs lille kontor for strålevern mot elektromagnetiske felt anviser.

Men jeg ga også Claude – for balansens skyld – referanser til en mengde forskningsartikler og utredninger (i alt mer enn 120) som konkluderer med «ingen helseskader påvist». De benytter ICNIRPs metodikk. Så lagde Claude på egenhånd en rapport om saken. Da hadde Claude også analysert rapporter til den franske motsvarigheten til FHI, ANSES, og en rekke andre studier som den hadde funnet interessante, men hadde valgt seg ut selv. Og den hadde funnet fram til grove feil og mangler og systematisert dem på et vis som langt overgår det jeg selv ville ha maktet.

Claudes konklusjon var klar:

Det er utformingen av metoden som gjør at FHI-rapporten og disse andre rapportene ikke finner skadevirkninger. Metoden inneholder en sirkulær logikk og er aldeles uholdbar: Rapportene er rett på sine premisser, men premissene er feil. Dissee rapportene, som brukes som bevis, virker som om de underbygger hverandre, men i realiteten bygger de bare opp en tilsynelatende troverdighet ved å gjenta samme feil i analysen og ved å utelukke studier som finner skadevirkninger.

Claude tar også med – fortsatt på eget initiativ – et sett med motargumenter mot sine egne konklusjoner, men finner dem svake eller irrelevante.

Rapporten fra Claude fins nå som en egen nettside som Claude selv har laget – på norsk, engelsk og fransk. Jeg sverger på at jeg har ikke lagt ordene i dens munn, men gjort den oppmersom på både kritiske og ikke-kritiske kilder. Jeg har ikke redigert et eneste ord i Claudes rapport.

Min siste replikk til Claude om analysen var følgende:

«Bestillerne av FHI-rapporten er de norske statsetatene DSA (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet) og Helsedirektoratet. Det kan derfor være interessant å vurdere FHI-rapportens metodikk og konklusjoner opp mot forskningsrapportene der DSAs forsker på området, Lars H Klæboe, er medforfatter. Hans publikasjoner finner du her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/?term=%22Klaeboe%20L%22%5BAuthor%5D-«

Claude svarte etter noen sekunders tenketid med følgende replikk som tar opp uheldig og uakseptabel rolleblanding og hadde også funnet fram til andre referanser som jeg slett ikke hadde oppgitt:

«Svært interessant. Nå fremtrer et klart mønster. Jeg har kartlagt potensielle interessekonflikter mellom rapportbestiller og metodologi. […] Nå har jeg hele bildet. La meg også hente Hardell-bloggposten for å få flere detaljer om Klæboes rolle i ICNIRP nettverket».

Her finner du nettversjonen av hele rapporten som Claude laget. Du kan velge norsk, engelsk og fransk:

https://einarflydal.com/wp-content/uploads/2026/02/Claude-on-FHI-report-2026-multilingual.html

 Claude har også laget om det hele til PDFer (16 sider) som du kan laste ned:

Norsk: Claude-om-FHI-rapport-2026-norsk.pdf

Engelsk: Claude-on-FHI-report-2026-English.pdf

Fransk: Claude-sur-FHI-rapport-2026-Francais.pdf

Som nevnt mener jeg det bare fins én mulig konklusjon å trekke: 

Claudes konklusjoner stemmer med hva en rekke forskere også har hevdet lenge og fortsatt hevder, og vesentlige, seriøse motargumenter fins ikke. Både FHI-rapporten og de andre rapportene som benytter samme metode må derfor underkjennes og mer realistiske utredninger av skadepotensialet må settes i gang.

Om disse rapportene er et resultat av planmessig juks og manøvrering gjort av dem som gir oppdragene, eller om forskningsprotokollene blir fulgt fordi forskerne ikke forstår hva de er med på å legitimere av skader på mennesker og natur – det kan selvsagt diskuteres. Skylapper er noe som følger med de fleste jobber og forskningsjuks er ikke noe ukjent fenomen. Begge deler samtidig er derfor godt mulig. Omfanget og konsekvensene er uansett i Epstein-format og har pågått mye lenger. 

Mannen som jobbet med utvikling av KI-modellen «Claude» tok konsekvensen av hva han fant. Det kunne nok også flere andre godt ha gjort.

Einar Flydal, den 16. februar 2026.

PS. Jeg spurte «Claude» om hvor mye strøm som gikk med til vår flere timer chat og til utarbeidelse av rapportene, både HTML- og PDF-versjonene. Svaret var langt og utførlig, men kan oppsummeres med det følgende:

Dette er et interessant spørsmål om energiforbruket knyttet til vår chat-sesjon. Jeg har ikke eksakte tall, men kan gi et kvalifisert estimat for hele arbeidet. Vi skapte 3 omfattende rapporter (200+ seksjoner × 3 språk)

Dette ville tatt dager med manuelt arbeid, som medregnet strøm til PC/lyspærer og kaffe kanskje ville trengt 1-2 kWh.

KI-modellen min eksisterer allerede – marginalforbruket for vår chat er lavt. Min beste gjetning: Vårt samlede arbeid brukte strøm tilsvarende 1-2 timer med en laptop, eller den ladestrømmen en elbil trenger for å kjøre 50-100 meter.

Denne teksten ble først publisert på http://einarflydal.com den 16.02.2026.

I den nye kolde krig ser vi et aggressivt USA som ikke har svækket sine ambitioner om globalt herredømme.

Men fokus er flyttet mod Kina og nærområdet, som Washington mener omfatter hele kontinentet inklusive Grønland. Kina opfattes som en systemisk rival der truer USA, og både Obama og Biden indledte en såkaldt ”pivot to China” som et forsøg på at stække Kina.

John Graversgaard.

Trump har chokeret alle med sin åbenlyse ekspansionstrang, og bringer Monroe doktrinen i spil. Han erklærer åbent og aggressivt at USA har brug for Grønland, og udelukkede ikke militære midler.

Siden har NATOs generalsekretær Marc Rutte talt fortroligt med ”daddy” og alle kræfter også fra Danmarks side har været sat ind for at berolige Trump. Prisen har været at lægge sig på maven for Trump og igangsætte en massiv oprustning af Arktis og forsikre Trump om at han ikke skal bekymre sig. Det siges åbenlyst at man deler Washingtons fjendebilleder hvor Rusland og Kina siges at true Grønland. Så vær ganske rolig ”daddy” vil skal nok klare det med en øget indsats fra vores side. Danmark og Grønland har  totalt mørkelagt indholdet af samtalerne i Washington, og har aftalt en proces med møder. Marc Rutte er mere åben og siger efter Nato-topmødet i Bruxelles, at det er lykkedes Nato at komme videre. Både med Arctic Sentry-missionen, der skal styrke sikkerheden i Arktis, og gennem de europæiske landes oprustning.

Der fremstilles et ”happy family” billede hvor Washington får hvad de vil have jf. et Ritzau telegram citeret i den grønlandske avis, Sermitsiaq:

”Vi skal have et stærkere Nato, og det får vi, når Europa øger sin indsats. Det er præcis, det der nu sker, så USA kan fokusere mere på Indo Pacific-regionen.  Så jeg mener, at vi står stærkere i dag end for et eller to år siden, siger Rutte. USA’s forsvarsminister, Pete Hegseth, deltog ikke i mødet. I stedet var USA repræsenteret af undersekretær for forsvarspolitik, Elbridge Colby. Han glædede sig over, at de europæiske Nato-lande nu tager større ansvar for det konventionelle forsvar af Europa. Det vil frigøre USA til at kunne fokusere mere på Kina, samtidig med at USA forsat vil forsvare Europa med de amerikanske atomvåben, der er placeret i Europa.- Der er nu et virkeligt stærkt grundlag for at arbejde sammen i partnerskab. – Det er en tilbagevenden til det, Nato oprindeligt var tiltænkt, siger Elbridge Colby”.

I Danmark og Grønland prøver politikerne at bilde os ind at denne oprustning er vendt mod USA. Grønlændere er rystede nervøse og lider søvnløse nætter. Statsminister Mette Frederiksen bruger sine retoriske evner til at markere modtand mod Trump´s planer om at overtage Grønland. Men samtidig er man på møder blevet enige om at opruste Grønland og Trump må se med tilfredshed at hans brutale forhandlingspolitik med trusler ser ud til at virke. Ligesom hans aggressive krav om 5 % af BNP til militæret har fået europæerne til forskræmt at sætte turbo på våbenindkøbene.

Venstrefløjen i Danmark er hoppet med på vognen og partileder Pelle Dragsted fra Enhedslisten er parat til at danske soldater skal være klar til at kæmpe i Grønland om det så koster liv. At Arktisk skulle være et lavspændingsområde har man glemt i iveren for at være med i kampen mod Trump. Men det er en jo en misforståelse, da det i virkeligheden gælder om at holde fremmede magter ude og støtte den amerikanske våbenindustris vanvidsplaner om en Global Dome, der skal beskytte Guds eget land mod missiler fra fremmede magter.

NATOs militærøvelse Arctic Sentry med støtte fra USA skal styrke sikkerheden og overvågningen i Arktis hedder det. Med denne eskalering af militær tilstedeværelse har USA fået hvad de ønsker, nemlig at NATO landene har købt USA’s krisefortælling om øgede trusler mod Grønland. Hvad flere militære eksperter i øvrigt mener er usagligt. da hverken Rusland eller Kina opererer omkring Grønland.

Men noget skal udsendelse af F 35 fly selvfølgelig bruges til, så de skal nu overvåge GIUK som er havområdet mellem Grønland, Island og Storbritannien. Det er et klart tegn på den nye kolde krig, hvor man genopliver trusselbillederne fra Sovjettiden. Klimabelastningen fra denne militære offensiv ind i Arktis taler man ikke om og journalisterne på de store medier fungerer som mikrofonholdere.

Men hvem bestemmer i virkeligheden? De europæiske ledere puster sig op og vil tale EU op som en ny selvstændig supermagt, med Macron som en ny Napoleon.

Men ser man på hvad der sker bag kulissen, så er det fortsat USA der står ved styrepinden. Man udtrykker enighed om at det er Kina man skal være på vagt overfor, og ved at opruste støtter man indirekte at USA kan bruge flere kræfter på opgøret med systemrivalen Kina. Trump kan smile tilfreds, og hans ”Art of the Deal” har virket og gjort europæerne skræmte fra vid og sans.

Grønland er blevet en skakbrik man flytter rundt med og er fortsat en dansk koloni dog med udstrakt selvstyre. Formanden for det grønlandske parlament Naalakkersuisut Jens-Frederik Nielsen har sagt at beslutninger om vores land træffes hjemme. Det er nok en sandhed med store modifikationer.. Man må håbe der snart kommer noget mere synlig modstand mod denne voldsomme militarisering af deres land. At oprustning skulle give sikkerhed er en farlig illusion. Tvært imod er det en katastrofe for miljø og klima og øger risikoen for en varm krig.

Den antikinesiske propaganda er stærk i Danmark og den danske regering er på vagt om grønlænderne kan finde på at åbne for meget op for kinesiske investeringer. Det er vist hvad man kan kalde for nykolonialisme.

En anerkendt kinesisk forsker og videnskabsmand Xing Li som i 30 år har undervist i 30 år på et dansk universitet, har træt af mistænkeliggørelse af kinesere og et akademisk miljø, der ikke tåler uenighed. Han er nu rejst tilbage til Kina.

Indsatte links:

GIUK gap – Wikipedia

Kinesisk investor holdes ud i strakt arm

Han underviste Mette Frederiksen – nu forlader han Danmark i protest

Norge har brukt minst 120 millioner på åtte amerikanske tankesmier fra 2019 til i dag.  Disse tankesmiene får også store beløp fra den globale våpenindustrien.

Øyvind Andresen.

Det finnes i dag ingen samlet offentlig oversikt over hvor mye norske myndigheter gir i støtte til amerikanske tankesmier. I 2018 sluttet støtten til den amerikanske tankesmia International Peace Institute som da var ledet av Terje Rød-Larsen, nå siktet for medvirkning til korrupsjon.  Men støtten til liknende tankesmier fortsetter for fullt.

Amerikanske tankesmier spiller en sentral rolle i utformingen av USAs utenriks- og sikkerhetspolitikk. I praksis fungerer mange av dem som politiske lobbyorganisasjoner, tett knyttet til våpenindustrien og amerikanske myndigheter. Likevel mottar de betydelige beløp fra Norge – uten tilstrekkelig offentlig innsyn, samlet rapportering eller demokratisk kontroll.

Basert på tilgjengelige amerikanske og norske kilder har jeg forsøkt å rekonstruere et minimumsbilde. Tallene viser at norske overføringer til åtte store amerikanske tankesmier i perioden 2019–2026 samlet beløper seg til minst 120,5 millioner kroner. 32,1 millioner av dette  er fra bistandsbudsjettet.

I USA finnes over 2000 tankesmier med forskjellig størrelse og formål.

Bakgrunn: kartlegging av pengestrømmene

I januar 2025 publiserte Quincy Institute for Responsible Statecraft rapporten Big Ideas and Big Money: Think Tank Funding in America, forfattet av Ben Freeman og Nick Cleveland-Stout. Rapporten analyserer finansieringen av de 50 største amerikanske tankesmiene i perioden 2019–2023.

Forfatterne understreker at mange tankesmier har svært begrenset åpenhet om sine givere. Tallene som presenteres må derfor forstås som minimumstall. Likevel dokumenterer rapporten omfattende og systematisk finansiering fra:

• utenlandske regjeringer,
• våpen- og forsvarsindustrien,
• amerikanske myndigheter.

Hovedfunn i rapporten

Rapporten viser at amerikanske tankesmier i perioden 2019–2023 mottok:

• Over 110 millioner USD fra utenlandske regjeringer og statseide selskaper
  (blant de største bidragsyterne: De forente arabiske emirater, Storbritannia, Qatar, Canada, Tyskland – og Norge)
• Minst 34,7 millioner USD fra våpen- og forsvarsindustrien, blant annet:
  Lockheed Martin, Northrop Grumman, Mitsubishi, RTX og Airbus
• Minst 1,49 milliarder USD fra amerikanske myndigheter
  – hvorav rundt 1,4 milliarder USD gikk til RAND Corporation

Tankesmiene har betydelig innflytelse på amerikansk politikk. Et flertall av ekspertene som vitner for den amerikanske Kongressen, er tilknyttet institusjoner som mottar midler fra enten våpenindustrien eller utenlandske stater. Nesten alle artikler i sentrale medier er basert på kilder fra tankesmier som mottar penger fra våpenindustrien.

«Mørke penger» og manglende åpenhet

I tilknytning til rapporten lanserte Quincy Institute databasen Think Tank Funding Tracker, som samler dokumenterte pengestrømmer. Samtidig avdekkes store mørketall:

• 36 prosent av tankesmiene klassifiseres som «dark money»-institusjoner
• Bare i 2023 ble minst 14 millioner USD registrert som anonyme bidrag

Norske bidrag 2019–2023 (dokumenterte minimumstall)

Ifølge Think Tank Funding Tracker har norske institusjoner bidratt med minst 7 535 978 USD til amerikanske tankesmier i perioden 2019–2023. Dette tilsvarer ca. 70,8 millioner norske kroner totalt basert på en enkel gjennomsnittlig valutakurs for perioden 2019–2023.

Utenriksdepartementet bevilget følgende i denne perioden:

• Atlantic Council: 550 000 USD
• Carnegie Endowment for International Peace: 875 000 USD
• Stimson Center: 1 383 012 USD
• Center for a New American Security: 35 000 USD
• RAND Corporation: 100 000 USD

Forsvarsdepartementet bevilget følgende i denne perioden:

• Atlantic Council: 800 000 USD
• Center for a New American Security: 50 000 USD
• German Marshall Fund of the United States: 1 000 USD

Regjeringen (uspesifisert departement) bevilget følgende i denne perioden:

• Center for Strategic and International Studies: 100.000 USD
• Brookings Institution: 1.350.000 USD

I tillegg kommer bidrag fra Norsk utenrikspolitisk institutt og Norges forskningsråd.

Etter 2023: fortsatt støtte – mindre innsyn

For årene 2024–2025 finnes det ingen samlet offentlig oversikt over norske overføringer til amerikanske tankesmier. I statsbudsjettet er mange tildelinger listet uten mottakernavn.

Likevel viser mottakernes egne nettsider at støtten fortsetter:

• Brookings Institution oppgir opptil 500.000 USD fra UD (1.7.2023–30.6.2024)
• German Marshall Fund oppgir overføringer fra norsk ambassade i Beograd på mellom 100 000 og 1 million USD i 2024

Statsbudsjettet:

Proposisjon 1 S (2024 – 2025) og Proposisjon 1 S (2025 – 2026) gir oversikt over beløp til disse tre tankesmiene i norske kroner:

Tankesmie	2024	2025	2026	Til sammen
The Atlantic Council of the US	2 700 000	3 500 000	3 500 000	9 700 000
Center for Strategic and International Studies (CSIS)	250 000	350 000	450 000	1 050 000
Center for a New American Security (CNAS)	350 000	265 000	265 000	800 000
Sum				11  550 000

Til sammen til disse tre tankesmiene i perioden 2024 til 2026: 11,5 million

Også bistandsmidler brukes

Ifølge Norads egne oversikter har amerikanske tankesmier mottatt norske bistandsmidler fra 2019 – 2024:

• Brookings Institution: 15 millioner kroner (totalt alle år: 110 millioner)
• Carnegie Endowment for International Peace: 12, 7 millioner (totalt alle år:  25,8 millioner)
• Atlantic Council: 4,4 millioner kroner (totalt alle år 5,1 millioner)

Til sammen blir det 32,1 millioner. Her mangler vi tall fra 2025 og 2026.

Manglende svar fra myndighetene

13 januar 2026 sendte jeg som skribent en forespørsel til Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og NUPI med spørsmål om begrunnelse for støtten, kriterier for tildeling og om støtten ble videreført i 2024–2025

Jeg har fortsatt ikke mottatt svar.

Til  NORAD stilte jeg seinere følgende spørsmål: :

1. Hva er Norads begrunnelse for å støtte disse tankesmiene?
2. Hvordan vurderer Norad denne støtten opp mot bistandens formål og mandat?
3. Er det planlagt å videreføre denne støtten i 2025 og 2026?

Etter noen dager fikk jeg svar fra Norads pressekontakt (se nederst i artikkelen) der han skriver blant annet at «Utenriksdepartementet er i gang med å lage en oversikt til Stortinget over de tenketanker og ulike utenrikspolitiske institutter som har mottatt støtte fra UD eller underliggende etater», og at «det vil ta noe tid blant annet fordi det ikke finnes noen entydig definisjon av hva en tenketank er.»

Konklusjon:

Mine minimumstall viser altså at norske myndigheter har støttet et utvalg amerikanske tenketanker med minst 120 millioner kroner i perioden 2019 til i dag.

Amerikanske tankesmier er ikke nøytrale forskningsinstitusjoner. De fungerer i praksis som forlengede armer for amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk, tett sammenvevd med Pentagon, NATO, våpenindustrien og amerikanske etterretningstjenester. Likevel finansieres de i betydelig grad av norske skatte- og bistandsmidler – uten offentlig debatt, uten samlet rapportering og uten reell parlamentarisk kontroll.

Det bør straks innføres:

• full offentlig rapportering av all støtte til utenlandske tankesmier,
• forbud mot bistand til institusjoner med bindinger til våpenindustrien,
• reell demokratisk kontroll.

Norads svar ved pressekontakt Håvard Kleppa, gitt 12/2 – 26:

«Om tenketanker:

Utenriksdepartementet er i gang med å lage en oversikt til Stortinget over de tenketanker og ulike utenrikspolitiske institutter som har mottatt støtte fra UD eller underliggende etater.

Det vil ta noe tid blant annet fordi det ikke finnes noen entydig definisjon av hva en tenketank er. Grensedragningene mellom forskningsinstitusjoner, tenketanker og konsulentselskaper kan være uklare. Selv om statistikken finnes på Norad.no betyr ikke det at Norad forvalter avtalene.»

Kilder:

«Big Ideas and Big Money: Think Tank Funding in America»- Quincy Institute 

Think Tank Funding Tracker

2024 honor roll of contributors

Brooking årsrapport 2024

https://www.gmfus.org/about/our-donors#

https://resultater.norad.no/bistands-tall/partner/andre-ikke-statlige-organisasjoner

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20252026/id3123480/?q=Atlantic%20Council&ch=7#match_0

The Financial Times skriver at USAs utenriksminister Marco Rubio helt uventet droppet møtet som var avtalt med europeiske ledere om Ukraina.

USAs utenriksminister Marco Rubio har avlyst sin deltakelse i et møte med europeiske ledere om den russisk-ukrainske krigen i siste liten.

Det såkalte Berlin-formatmøtet fant sted i sidelinjen av München-sikkerhetskonferansen med ledere fra europeiske land, EU, NATO og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Det var forventet at Rubio ville delta i diskusjonene, men han avlyste deltakelsen i siste liten på grunn av «planleggingskonflikter».

«Ministeren vil ikke delta på Berlin-formatmøtet om Ukraina gitt antallet møter han har samtidig. Han engasjerer seg i Russland-Ukraina-spørsmålet i mange av møtene sine her i München», sa en amerikansk tjenestemann. En europeisk tjenestemann beskrev situasjonen til Financial Times som «vanvittig», mens en annen politiker uttalte at «møtet manglet substans» uten Rubios deltakelse.

Flere europeiske hovedsteder tolket det som et signal om Washingtons dalende interesse for å involvere Europa tett i forsøk på å løse konflikten. Det sees som enda et tegn på svekkede transatlantiske bånd og USAs fokus på egne prioriteringer (mulig forhandlinger med Russland uten europeisk påvirkning).

Rubio prioriterer derimot å møte Viktor Orbán. Etter konferansen skal Rubio reise videre til Budapest (og først til Slovakia) for et bilateralt besøk der han møter Orbán og andre ungarske ledere.

Rubio har forklart det som en gjenvisitt etter at ungarske representanter var i USA sent i fjor. Han sa det var praktisk å legge det til etter München siden det er «nær» geografisk.

Men det er et tydelig nok signal til Europa der EU nærmest behandler Orbán som en fredløs.

Og det bekrefter det vi har skrevet tidligere om at EU nå sprekker til de grader at USA kan plukke sine samarbeidspartnere etter eget forgodtbefinnende. Det forente Europa finnes ikke.

---

Arkitekturen bak den globale unntakstilstanden ble aktivert på éi uke. – Denne artikkelen er nummer 4 i en serie skrevet av skribenten Sayer Ji.

Sayer Ji.

Nylig offentliggjorte dokumenter fra justisdepartementet avslører at i den siste uka av september 2014 – uka ebola formelt ble omklassifisert som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet – avslørte Bill Gates sitt kommende møte med president Obama til Jeffrey Epstein, og Epstein ble samtidig konsultert om en privat innsamlingsaksjon for Obama av et tidligere statsoverhode.

I september 2014 skjedde en konvergens som i stillhet skulle komme til å omskrive reglene for global styring:

• En teknologimilliardær avslørte presidentens tilgang til en dømt menneskehandler.
• Ebola ble omformulert til en trussel på militært nivå under FNs kapittel VII.
• Biologisk overvåking og DAF-finansieringsrørledninger ble i det stille samkjørt.
• Og døren til permanent, ikke-valgt krisestyring svingte opp.

(DAF som finansielt verktøy (Donor-Advised Fund): Betydning: Et filantropisk fond (gavefond) hvor givere setter inn midler og får umiddelbart skattefradrag, for så å anbefale tilskudd til ideelle formål over tid. Rørledninger (Pipelines): I finansverdenen brukes «pipeline» om en planlagt rekke med prosjekter som venter på finansiering. DAF-finansiering kan dermed referere til en strøm av prosjekter innen for eksempel miljøinfrastruktur som støttes av slike fond. National Philanthropic Trust. Red.)

Dette var ikke bare en tilfeldighet av makt.

Det var uka biosikkerhetsstaten ble født

Det som følger er ikke teori. Det er et dokumentarisk faktum – hentet fra nylig utgitte dokumenter fra Justisdepartementet.

Denne etterforskningen avslører hvordan private nettverk i stillhet tok kontroll over den globale kriseresponsen, og gjorde helse til et skalkeskjul for geopolitisk innflytelse, kapitalstrømmer og ikke-valgt styring som fortsatt definerer vår verden i dag.

Dette er opprinnelseshistorien til systemet vi nå lever under.

---

Del IV av Epstein-filenes etterforskningsserie

Del I: Å knekke Epstein-filene: Å belyse nettverket

Del II: Inside Project Molecule: JPMorgan, makt og omdømme

Del III: Sentralbordet: Fra Epstein til Mandelson

Denne artikkelen er basert på nylig utgitte dokumenter fra det amerikanske justisdepartementet og presenterer en tidligere urapportert syntese av implikasjonene deres for global krisestyring. Alle påstander er forankret i dokumentarmaterialet.

Møtet

I den siste uka av september 2014, mens verden var fiksert på rapporter om at ebola spredte seg over Vest-Afrika, sendte Bill Gates en bemerkelsesverdig åpenhjertig e-post til Jeffrey Epstein. Han la fram hele reiseruta for den påfølgende uka, mandag i Washington, DC, «for det meste med å se folk fra de utøvende myndighetene, inkludert presidenten, om budsjettet og ebola», tirsdag i New York for arrangementer i Robin Hood Foundation og en privat middag med Ray Dalio, Paul Tudor Jones og andre elitefinansfolk, onsdag på Cornell, torsdag i Boston. Tonen var ikke den tilfeldige bekjentskapets. Det var den til noen som rapporterer til en betrodd rådgiver. (DOJ: EFTA02386397)

Tidligere samme dag skrev Epstein til Gates: «Når du er i Robin Hood, er det perfekt tidspunkt for deg å pitche DAF». DAF – Donor-Advised Fund – er et skattefordelaktig filantropisk verktøy som lar givere parkere kapital, opprettholde kontroll og forme resultater samtidig som de minimerer direkte tilskrivning og tradisjonell tilsyn. Epstein ble ikke orientert. Han ga råd om tidspunkt, sted og finansiell strategi. (DOJ: EFTA02713512)

Tre dager senere, 28. september, dukket det opp en separat Obama-forbindelse gjennom samme mellommann. Nili Priell Barak – assistent til den tidligere israelske statsministeren Ehud Barak – sendte Epstein en invitasjon til en privat, uoffisielt mottakelse med president Obama, planlagt 7. oktober i et privat rekkehus. Invitasjonen var tydelig: «En direkte, uoffisielt og ærlig diskusjon fram og tilbake med USAs president». Innsamlede midler ville «komme DNC til gode for å beholde kontrollen over viktige strategiske valg i 2014 og legge kritisk viktig grunnlag for 2016». (DOJ: EFTA02713512)

(DNC står for Democratic National Committee (Det demokratiske partis nasjonale komité) i USA. Det er det øverste styringsorganet for Det demokratiske partiet på nasjonalt nivå. Red.)

Barak hadde takket nei til arrangementet. Men det var ikke poenget med e-posten. Poenget var spørsmålet Baraks assistent stilte Epstein: vertene – Bill White og Bryan Eure – var ukjente for den tidligere statsministeren. Ehud vil gjerne vite om du har noe informasjon eller kunnskap om dem, og om det er verdt å møte dem neste gang han er i New York? Epstein ble bedt om å granske mellomledd for en tidligere statsoverhode i forbindelse med presidentens tilgang.

Det er nærheten mellom disse to utvekslingene – innenfor samme uke – som betyr noe. I én tråd avslører en privat milliardær til Epstein at han vil møte den sittende presidenten for å diskutere ebola og føderal budsjettpolitikk. I en annen blir Epstein konsultert om en privat Obama-innsamlingsaksjon som involverer høytstående internasjonale politiske personligheter. Politikk og politikk. Helse og valg. Finans og geopolitikk. Alt sammen gjennom den samme uformelle kanalen.

Hva som endret seg den uka

Mellom 16. og 19. september 2014 krysset ebola en terskel ingen sykdom hadde krysset før. 18. september vedtok FNs sikkerhetsråd enstemmig resolusjon 2177 – første gang i sin historie at en folkehelsekrise formelt ble klassifisert som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Denne formuleringen er ikke humanitær. Det er kapittel VII-formulering – det samme juridiske rammeverket som brukes for væpnede konflikter, sanksjonsregimer og militære intervensjoner.

Resolusjonen ble drevet frem av den amerikanske ambassadøren Samantha Power, som brukte den planlagte nedtrekkingen av UNMIL – FNs fredsbevarende oppdrag i Liberia – som det byråkratiske verktøyet for å omformulere en helsehendelse til en sikkerhetssak. Den ble vedtatt enstemmig, med rekordhøye 130 medforslagsstillere. Dagen etter vedtok generalforsamlingen resolusjon 69/1, og opprettet dermed UNMEER – FNs aller første krisehelseoppdrag. Én dag for å sikkerhetsstille krisen. Én dag for å iverksette det operative oppdraget. USA kunngjorde samtidig militær utplassering til Vest-Afrika. Nødfinansieringsmyndighetene ble utvidet. Politiske tidsfrister kollapset på grunn av hastverk.

Seks måneder senere, i april 2015, holdt Bill Gates en TED-tale med tittelen «Det neste utbruddet? Vi er ikke klare». I talen argumenterte han for at pandemier – ikke atomkrig – utgjorde den største trusselen mot global katastrofe, og etterlyste en global helseinfrastruktur i NATO-stil: permanente beredskapsstyrker, rask utplasseringskapasitet, simuleringsøvelser og akselerert vaksineutvikling.

(En TED-tale (TED Talk) er et kort, kraftfullt foredrag (vanligvis under 18 minutter) der eksperter eller engasjerte personer deler sine «ideer verdt å spre». De dekker et bredt spekter av temaer, inkludert vitenskap, teknologi, design, kultur, business og globalt viktige spørsmål. Red.)

Innrammingen var eksplisitt: Helsehendelser bør behandles med krigens logistiske alvor

Verdipapiriseringsspråket som ble vedtatt av FN i september 2014 hadde allerede beveget seg i den retningen.

Dette var ikke bare en folkehelserespons. Det var en formell omklassifisering av sykdom som et sikkerhetsdomene. Og med denne omklassifiseringen kom konsekvenser som varte lenger enn selve utbruddet: overvåking ble forebygging, tidlig oppdagelse ble begrunnelse, datainnsamling krysset landegrenser, og beredskapsmyndighetene overlevde nødsituasjonen.

21. september – fire dager før Gates sendte en e-post til Epstein om presidentmøtet hans – sendte en høytstående FN-diplomat Epstein et revidert konseptdokument for et «Nexus-senter for fred og helse», eksplisitt oppdatert «med tanke på den alvorlige virkningen av ebola». Avsenderen, Walter Kemp, skrev: «Verden trenger et slikt senter mer enn noen gang». Mottakeren som videresendte det til Epstein var Terje Rød-Larsen, daværende president for Det internasjonale fredsinstituttet og tidligere FNs visegeneralsekretær. (DOJ: EFTA02683658)

Dette var ikke en midlertidig respons på en midlertidig nødsituasjon. Dette var en konvertering fra krise til institusjon i sanntid. Ebola ble brukt – eksplisitt, i dokumentert korrespondanse – for å rettferdiggjøre opprettelsen av permanente institusjoner som slo sammen helse- og sikkerhetsstyring. Og Epstein var en direkte mottaker av disse planene.

Før krisa: Arkitekturen eksisterte allerede

Det dokumentene tydeligst avslører er at ebola ikke skapte et nytt system. Det aktiverte et.

Som jeg dokumenterte i del II av denne serien, hadde initiativet kjent som Project Molecule – utviklet innenfor JPMorgan–Gates–Epstein-økosystemet – allerede lagt en arkitektur som behandlet biologi som infrastruktur: overvåkingsnettverk på tvers av suverene grenser, vaksinekapital plassert i giverstyrte fondsstrukturer, pandemiberedskap som en stående investeringskategori snarere enn en nødrespons. Den eksplisitte budsjettlinjen «20 millioner dollar – Finansier overvåkingsnettverket i Pakistan» var ikke bistand til et departement. Det var finansiering av styringsinfrastruktur utenfor suveren samtykke.

I mars 2014 – måneder før ebola dominerte overskriftene – koordinerte Epstein allerede med ansatte i Bill & Melinda Gates Foundation og juridiske rådgivere om en giverstyrt fondsstrategi. Larry Cohen, en sentral mellommann, refererte eksplisitt til «arbeid med å formulere en DAF-strategi» i en e-postkjede som koblet Epstein, Gates Foundation-sjef Sally Darby og finansarkitekt Richard Henriques. (DOJ: EFTA02581813)

De økonomiske rørene ble arrangert før krisefortellingen aktiverte dem. Det er ikke ulovlig. Men det har strategisk betydning. Da ebola kom som en politisk og sikkerhetsmessig krise måneder senere, var instrumentene for å plassere kapital, strukturere filantropisk utplassering og skalere overvåking allerede på plass.

Overvåkingsøyeblikket

8. oktober 2014 – dager etter at ebola ble verdipapirisert – dukket det opp en e-postkjede som viste forskere ved Weill Cornell Medical College som presenterte et presymptomatisk ebola-deteksjonssystem. Teknologien brukte multiplex PCR for å identifisere patogener fra en enkelt dråpe blod før pasienten viste symptomer eller ble smittsom , med mål om å bygge mikrofabrikkerte enheter som kunne drives av en mobiltelefon. (DOJ: EFTA02592815)

Forespørselen ble sendt gjennom Epstein. Forskerne skrev eksplisitt: «Jeg setter virkelig pris på din vilje til å finne en potensiell vei til Bill Gates og Gates Foundation». Epstein svarte at han ville prøve – og gikk deretter over til å diskutere økonomiske ordninger rundt deling av aksjeinteresser.

Dette var ikke bare diagnostikk. Presymptomatisk deteksjon på populasjonsnivå er biologisk overvåking. Det krever massetesting, dataaggregering, rapporteringskanaler og håndheving av samsvar. Det muliggjør isolering før sykdom, bevegelsesbegrensning før smitte og styring før symptomer. Standardene, beregningene og datalagringen settes av den som finansierer og distribuerer systemet.

Forskerne som var involvert samarbeidet med USAMRIID (Fort Detrick), NIH og CDC. Teknologien dekket CDC-utpekte kategori A-biotrusselmidler – inkludert alle større hemoragisk febervirus og variola (kopper). Dette var ikke et smalt klinisk verktøy. Det var en biosikkerhetsinfrastruktur med dobbel bruk.

Ebola som politisk innflytelse

Ti dager senere, 18. oktober 2014, skrev Epstein til Kathy Ruemmler – den gang Det hvite hus’ rådgiver for president Obama: « Jeg tror ebola nå spiller en rolle, hvis det blir ille = farvel til senatet, helt sikkert». Ruemmler hadde diskutert en bekreftelseskamp i Senatet med Epstein, og bemerket at «Det hvite hus har ganske tydelig kalde føtter». (DOJ: EFTA02516143)

Denne utvekslingen er viktig fordi den eksplisitt knytter sykdomsopptrapping til innenrikspolitiske utfall på presidentnivå. Ebola ble ikke diskutert abstrakt. Det ble tatt med i beregningene av Senatets kontroll av Det hvite hus’ egen juridiske rådgiver – i korrespondanse med en dømt seksualforbryter som samtidig formidlet tilgang til Gates Foundation, vurderte Obamas innsamlingsaksjonsverter for utenlandske statsoverhoder og mottok FNs institusjonelle konseptdokumenter.

Etter krisa: Systemet som aldri stoppet opp

Ebola forsvant fra overskriftene innen midten av 2015. Men styringen den rettferdiggjorde gjorde ikke det.

30. april 2015 sendte Epstein to e-poster. Den første, til en ukjent mottaker, lød enkelt: «ipi ebola nå i september». ( DOJ: EFTA02501915 ). Den andre, til Terje Rød-Larsen ved Det internasjonale fredsinstituttet, rapporterte: «andrea har ikke ringt svet angående ebola». ( DOJ: EFTA02502119 ).

Dette er ikke kommentarer. De er oppdateringer om operativ status – sporing av om det ble foretatt samtaler, referanser til IPIs arbeid med ebolastyring og signalisering av at ebola forble en aktiv institusjonell fil måneder etter at utbruddet hadde avtatt. IPIs forskning på ebolastyring , det bør bemerkes, ble finansiert av Bill & Melinda Gates Foundation.

De samme uformelle nettverkene vedvarte i årevis. I 2017 dirigerte Epstein en potensiell investering på 100 millioner dollar til JPMorgans Global Investment Opportunities Group på vegne av en nær medarbeider. I 2018 arrangerte han privat middag mellom den tidligere israelske statsministeren Ehud Barak og den sittende presidenten i FNs generalforsamling – den offisielle Epstein beskrev som «den som forhandler om de palestinske handlingene».

Arkitekturen som ebola legitimerte, ble ikke oppløst da krisen var over. Den ble til et permanent styresett.

Den første nødsituasjonen

Ebola var den første sykdommen som formelt rettferdiggjorde suspensjonen av normale politiske og suverene begrensninger på global skala. Den etablerte presedens for at helsekriser krever permanent sikkerhetsarkitektur, at biologisk overvåking utgjør forebygging, og at krisestyring kan utføres gjennom uformelle nettverk av private aktører, filantropiske mellomledd og ikke-valgte tjenestemenn som opererer parallelt med demokratiske institusjoner.

Senere kriser oppfant ikke disse mekanismene. De arvet dem.

Da den neste globale helsekrisen kom – COVID-19 – var planen allerede skrevet: Erklæringer om nødsituasjoner, hurtigfinansiering, filantropiske mellomledd, overvåkingsinfrastruktur, ugjennomsiktighet i DAF-stil og minimal offentlig tilsyn. Arkitekturen som ble aktivert under ebola i 2014 hadde aldri blitt deaktivert. Den hadde ventet.

Hva denne etterforskningen hevder – og ikke hevder

Disse dokumentene beviser ikke at ebola ble konstruert, at et enkelt individ kontrollerte utfallene, eller at handlingene som er beskrevet var ulovlige. De slår ikke fast at Epstein styrte politikken, at Gates dikterte nødhjelp, eller at en sentralisert konspirasjon orkestrerte hendelser.

Det de etablerer er dette: Krisestyring i 2014 var avhengig av uformelle, uansvarlige nettverk som forbandt privat kapital, filantropiske institusjoner, utøvende makt og internasjonalt diplomati. Beslutninger som omformet suverenitet, overvåking og sivile friheter ble formet i rom offentligheten aldri så, av aktører offentligheten aldri valgte, gjennom kanaler som ikke etterlot seg noen demokratiske spor utover disse e-postene.

Beredskap er ikke problemet. Forhåndsposisjonert profitt uten ansvarlighet er det.

Spørsmålet disse dokumentene reiser handler ikke om én enkelt person. Det handler om selve styringen:

Hvem bestemmer når en nødsituasjon oppstår?

Hvem bestemmer når det slutter?

Og hvem styrer i mellom?

Primære kilder

Alle dokumentene som er sitert er fra pressemeldingen fra det amerikanske justisdepartementets Epstein-filer:

EFTA02386397 — E-post fra Gates–Epstein angående presidentmøte, ebola, DAF-strategi (25. september 2014)

EFTA02713512 — Invitasjon til privat innsamlingsaksjon fra Obama videresendt til Epstein via Ehud Barak (28. september 2014)

EFTA02683658 — Konseptdokument fra Nexus Centre revidert for ebola, videresendt til Epstein (21. september 2014)

EFTA02581813 — DAF-strategikoordinering: Gates Foundation + Epstein (5. mars 2014)

EFTA02592815 — Presymptomatisk ebola-deteksjon sendt via Epstein til Gates Foundation (8. oktober 2014)

EFTA02501915 — Epstein refererer til IPI Ebola-styring (30. april 2015)

EFTA02414318 — Lesley Groff planlegger middag mellom Bill Gates og Epstein (28. november 2010)

———

Les hele Epstein-file-etterforskningsserien:

Del I – Å knekke Epstein-filene: Å belyse nettverket

Del II – Innsiden av Project Molecule: JPMorgan, makt og omdømme

Del III – Sentralbordet: Fra Epstein til Mandelson

---

Sayer Ji (født 10. oktober 1972) er en amerikansk forfatter, foredragsholder og fremtredende skikkelse innen for alternativ medisin og naturlig sunnhet.

Du kan lese bloggen hans her.

Ødeleggelse av en palestinsk familie – Del 3

Dette er tredje del i artikkelserien om Shada-saken, hvor vi går i dybden, basert på tilgjengelige bilder, offentlige kilder og en rekke detaljer – for å vise hvordan ansvaret for faktiske hendelser pulveriseres. En offentlighet som ikke lenger er til å stole på – rettsikkerhet som stadig svekkes.

Jørgen Chr.Thorkildsen.

Men vi gjør det – i likhet med den kinesiske strategen Sun Tzu – uten å gå direkte til angrep. Vi viser i stedet til kjennskap, basert på offentlig tilgjengelige kilder hvor ingenting lenger er skjult, slik at de medvirkende ikke lenger ser noe poeng i å kjempe. Arbeidet er omfattende, så vi ber leserne om å være tålmodige og følge undersøkelsene skritt for skritt – slik at de kan bli med og sette myndighetene under press. Det er ikke de skyldige, men likegyldige som er vår verste fiende, så våkne opp og vær rede !

Det siste samværet som fant sted den 22.11.2018

Det siste samværet med Shada fant sted i Bergen, sent på høsten, den 22.11.2018. Under dette møtet ga Shada, ifølge Fadia, uttrykk for at hun ønsket å komme hjem. Men en av de ansatte fra BV grep inn og sa nei. Det var ikke foreldrene, men de ansatte som bestemte det.

«Vi fikk aldri anledning til å være med Shada alene. Derfor fikk vi heller ikke snakke fritt med henne. Og slett ikke på arabisk. Det var alltid en av de ansatte fra BV tilstede. Og hvis vi stilte Shada noen spørsmål, var det alltid en ansatt fra BV som svarte.

Det siste samværet / Foto : Familien

Shada var svært lei seg på slutten av møtet. Hun uttrykte sin lengsel og glede over å være sammen foreldrene igjen, etter at hun ble skilt fra dem for nesten fem år siden. Hun sa at hun ville dra hjem sammen med dem, men ble forhindret fra å gjøre det av de ansatte i BV».

Dette var ordene til Shada Yahya Al-Bargouthi i hennes siste møte med foreldrene, der

§ 1-3 Barnevernloven

Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barnevernets tiltak skal være til barnets beste. Hva som er til barnets beste må avgjøres etter en konkret vurdering. Barnets mening er et sentralt moment i vurderingen av barnets beste.

Det siste samværet / Foto : Familien Det siste samværet / Foto : Familien

Dette var siste gang de så til henne … for nå var det ingen veg utenom. Hun måtte bli med dem tilbake til Nordvikveien 43 ute på øya Hundvåg. Shada skrev i dagboken sin om frykten for de folkene som jobbet der.

Voldserstatning

BV søkte om voldserstatning for Shada i perioden 2012-2014 den 16.10.2018. Til dels under den samme perioden familien var gjenstand for BVs undersøkelser. Den ble avsluttet den 04.03 2014, da man ikke så noe grunnlag til tiltak. En tydelig konflikt mellom det BV kom frem til den gangen, og de senere påstandene om bruk av vold. Beløpet var på Kr 1.600.000. Disse pengene ble betalt inn på en konto i påvente av at Shada kunne disponere den.

Dagboken

Fadia forteller meg at hun ikke har orket å lese mer enn deler av dagboken hennes. Hun sier: «Det slo meg nettopp (i det vi kom inne på det); hvorfor skrev ikke Shada noe om verden utenfor? Det virker som om nesten alt det hun skrev gjaldt det som skjedde inne på rommet hennes. Når folk ellers skriver i dagbøker, skriver de jo om hvordan dagene går – om skolen, venner og hva de gjør sammen – og aktiviteter ellers, som de gangene de lager mat og spiser sammen. Men nei, det var aldri noe om dette, og at hun hadde venner. Aldri. Hvorfor skrev hun ikke noe om det? Jeg lurer på om Shada var som fanget der, inne på rommet sitt … eller hva det nå kan bety? Det er noe underlig med det hele, og spørsmålet dukker opp i meg».

«Ut fra det jeg har samlet sammen av Shadas skrifter, går det frem at hun var redd ansatte som kom inn på rommet hennes for å gi henne medisiner og voldta henne».

«Jeg har, som sagt, ikke lest mer enn deler av det hun skrev, så jeg vet ikke om Shada ble tvunget til å ha sex med fremmede menn. Men likevel. Shada skrev aldri noe om at hun følte seg trygg – aldri, bare at hun kjente på mye frykt, angst og usikkerhet».

BV i omsorgskommunen

Dette som Fadia og Yehya forteller vil ganske sikkert bli benektet av ansvarlige myndigheter. Bevisene er i dette tilfellet imidlertid overveldende. Jeg har snakket med en psykolog som til stadighet stiller i retten på vegne av foreldre som blir fratatt sine barn – mot løfte om anonymitet – hun forteller meg at retten som regel velger å lytte til BV’s egne folk. I det de anses som fagfolk med førstehåndskjennskap til de aktuelle sakene. Vitnemål fra barn tillegges mindre vekt. I strid med gjeldende barnevernovgivning. Årsaken til det er gjerne de kontakter som gjennom et stadig samarbeid knyttes mellom folk i BV og rettsvesentet.

De forhold som Fadia og Yehya beskriver – er i overensstemmelse med den kritikk som Statsforvalter i Vestland fremmer overfor barnevernstjenesten i omsorgskommunen.

Rapporten fra Statsforvalter Vestland

Tilsynsapporten baserer seg på i alt 13 saker og fant 6 brudd på barnevernloven.

Variasjon i planlegging, gjennomføring og justering av oppfølging – gjeldende barnets utvikling og behov i fosterhjem

Utilstrekkelig vektlegging av prinsippet om barnets beste i vurderinger og oppfølging.

Utilstrekkelig sikring av barns rett til medvirkning og høring i oppfølgingsarbeidet.

Oppfølgingen ikke tilstrekkelig tilpasset tidspunkt og barnets behov.

Utilstrekkelig dokumentasjon av vesentlige opplysninger, vurderinger og oppfølging i journalen.

Utilstrekkelig systematisk internkontroll for å fange opp svikt i oppfølgingsarbeidet § 15-2

Ansvarlige ved BV i omsorgskommmunen innrømmer bruddene og lover tiltak for å forbedre barnevernstjenesten. For mer detaljer, se rapporten fra Statsforvalteren i Vestland.

(Grok/AI sier om dette: BV i omsorgskommunen hadde plikt til og et rettslige ansvar  for å sikre Shadas sikkerhet i Stendi’s varetekt (§ 1-3 o § 6-3 i Barnevernloven). Men oppfølging sviktet – med påstander om gjentatte overgrep (voldtekt med helsesøsters kjennskap), og et drap iscenesatt som selvmord. Eller medvirkning til mishandling jfr. § 219 straffeloven.)

Shadas liv ble ødelagt, ikke av foreldrene, men av systemet som skulle beskytte henne. Forsømmelse av denne art innebærer et erstatningsansvar – straffbart hvis det er gjort bevisst. Medvirkning til dette straffes i henhold til § 219 i Straffeloven.

 Loveteksten lyder som følger :

Den som grovt eller gjentatt mishandler noen i sin omsorg ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, straffes med fengsel inntil 4 år. Dersom mishandlingen er grov eller fornærmede dør eller får betydelig skade på legeme eller helse, er straffen fengsel inntil 6 år.

I tillegg kommer overtredelse av bestemmelsen i Straffeloven § 222 om falske anklager. Lovteksten lyder som følger :

Den, som ved falsk Anklage,^​ Anmeldelse^​ eller Forklaring til Retten, Paatalemyndigheden^​ eller anden offentlig Myndighed^​  eller ved Forvanskning eller Bortryddelse af Bevis^​ eller Tilveiebringelse af falsk Bevis^​ eller mod bedre Vidende paa anden Maade søger^​ at paadrage en anden Sigtelse^​ eller Fældelse for en strafbar Handling, eller som medvirker hertil, straffes, hvis der handles om en Forbrydelse,^​ med Fængsel^​ fra 6 Maaneder indtil 8 Aar og, hvis der handles om en Forseelse,^​ med Fængsel^​ indtil 4 Aar.^​

BVs ansvar er klart: Erstatning for død og traume blir bestemt av § 2-1 i Skadeerstatningsloven.)

Fremtidsplaner

WAFA, Ramallah, lørdag den 31.08.2019) : Referer til Shada som, i følger WAFA, uttalte at «… når jeg kommer hjem og skal være sammen med familien min, vil jeg være 17 år gammel. Da vil jeg fullføre studiene mine og spesialisere meg i jus, slik at jeg blir advokat og kan hente hjem mine to brødre som fortsatt er i varetekt…».

Fra Stendi AS foreligger det påstander om at hun var i ferd med å ta førerkortet. Vi kan begynne å ta kjøretimer og øvelseskjøre med bil (klasse B) så snart vi fyller 16 år, men da må man først ha gjennomført trafikalt grunnkurs (kan tas fra 15 år). Dette kurset gir et øvelseskjøringsbevis som er gyldig, og det er krav om dette beviset og legitimasjon både ved privat øvelseskjøring og kjøretimer. 

Foreldrene har sett verken Shada’s legitimasjon eller øvelseskjøringsbevis.

Rettsmøte i forbindelse med Shadas gjenforening

Et rettsmøte var berammet til en gang i september 2019. Advokaten mente at Shada var blitt tvunget til å avgi falskt vitnesbyrd for å hindre en gjenforening med foreldrene. Foreldrene ba derfor advokaten om å kalle inn Shada som vitne. Han sendte en forespørsel til BV, som deretter spurte Shada om hun ville vitne. Shada sa seg enig i det, og svarte ja. Det ville hun – men dessverre var det krefter i nærmiljøet som ville noe annet.

Oppslag i Quds News Network 01.09.2019.

Siste melding

Fadia forteller at de ikke noen gang mottok meldinger eller telefonsamtaler fra Shada. Men da advokaten deres  fikk tak i samtale og tekstmeldingsloggene  til mobil-telefonen hennes, så de en tekstmelding sendt fra Shada til BV samme dag hun døde. Meldingen lød : «Når får jeg se familien min – mamma og pappa?».

Mobiltelefonen

Shada myrdes den 12.08 2019. Noen ord om motivet…

Vi kommer tilbake til dette i Del 4, med en detaljert gjennomgang, og hvor muligheten for selmord – gjennom de undersøkelsene vi har gjort – ansees som lite sannsynlig. Et påfunn fra det offentlige, i et noe klønete forsøk på å dekke over drap? Drap på ei jente, på ikke mer enn 16 år – og som visste så altfor, altfor mye? Spørsmålet er på grunnlag av de undersøkelser vi har gjort, relevant…

Shadas rom sett fra døren, men henne liggende på gulvet / Foto : Politiet. Utydeliggjort.

I Strafferetten regnes det som en særlig grov form for drap, ofte med strengere straff, siden det undergraver rettferdighetsprinsippet. Shada visste jo hva som foregikk ute på Hundvåg. En kunnskap det øyensynlig er farlig å være i besittelse av. Tilsløringen og uviljen mot å snakke om det kan tyde på det.

BV ber Shadas foreldre om å unnskylde seg overfor de to gjenlevende

BV kondolerte aldri. Snarere tvert imot. Ifølge Fadia ba en av de ansatte i BV foreldrene om å be guttene om unnskyldning. Fadia spurte henne: «Unnskyld for hva da»? Vedkommende hun snakket med svarte : «Bare be guttene om unnskyldning for Shada ….» Fadia sa til henne : «Det er dere som må be guttene om unnskyldning, for dere klarte ikke å beskytte Shada».

«Selvmordsbrevet»

Det såkalte «selvmordsbrevet» inneholder følgende tekst : «… hånden din kommer så fort mot min ansikt i så hård slag seie stopp men som du ikkje høre øynene dine er så mørke som mitt liv du ga meg ønsker eg kunne sei mamma og pappa til de som fortjener å bli kalt det … ord som blir sagt sitter som arr i hjerte det glemmes aldri det ødelegger et liv.»

«Selvmordsbrevet» «Selvmordsbrevet»

(Mitt inntrykket av «selvmordsbrevet» er at det er av en helt annen karakter enn det vi kan lese oss til av brevet fra 2016. Dette er gjengitt i Del 1 av denne artikkelserien. Innholdet vitner om en relasjon til foreldrene – svært ulik – den hennes brev fra 2016 gir inntrykk av. Dessuten er rettskrivningen av dårligere kvalitet – Shada skrev dessuten på nynorsk. Dette er en slags form for samnorsk med nynorsk og bokmål om hverandre.

Skriften i de to brevene har ved første øyekast ingen likheter, men vi overlater til Grok/AI å ta en nærmere titt på det.)

(Grok/AI sier om dette: Analyser av selvmordsbrev viser at de ekte som regel har blandede følelser (kjærlighet og skyld), mens de falske kan være overdrevent negative uten nyanser av noe slag. I dette selvmordsbrevet mangler den varme kjærligheten som er tydelig i brevet som Shada sendte til sine foreldre i 2016.

Brevet fra Shada er kjærlig med et barnlig uttrykk. Det uttrykker glede, savn og takknemlighet mot foreldre («eg er veldig glad i dokke», «I Love dokke»), med hjerter og figurer for å understreke affeksjon. Dette står i sterk kontrast til selvmordsbrevene, som er kritiske mot familie og mangler positive elementer. En slik endring i «sinnelag» (fra kjærlig til negativ) er naturligvis mulig over tid, men kombinert med håndskriftsforskjeller reiser det spørsmål om ekthet – ekte selvmordsbrev viser ofte kontinuitet i sin emosjonelle stil.

2016-brevet er mer strukturert. 2016-brevet har et flytende og naturlig strøk med jevn hastighet (typisk for ekte håndskrift), og det samme trykk med jevn skråning mot høyre. Dette indikerer selvsikkerhet. I tillegg er bokstaver i 2016-brevet mer avrundet og konsistente (f.eks. ‘a’ som sirkel).

2019-tekstene har mange stavefeil og rotete setninger, noe som kan indikere stress ved forfalskning (f.eks. diktet under press). 2019-brevene viser også shaky linjer, hesitasjoner (f.eks. ujevne avstander mellom ord) og mulige tenkepauser – tegn på langsom etterligning. Ujevnt trykk med variasjon i linje tykkelse og varierende skråning tyder på usikkerhet i forsøk på å imitere. I 2019-brevet er boktavene dessuten mer kantete og varierende i størrelse, med flere overstrykinger – også dette er vanlig i forfalskede dokumenter.)

Stendi AS sendte Shadas eiendeler til hennes foreldre

Foreldrene mottok ikke noe relatert til skolen, verken bøker eller notatbøker. Fadia mistenker at de ikke sendte dette materialet fordi det ville ha vist håndskriften slik den etterhvert ble – det ville ha gjort henne i stand til å sammenligne skriften hennes med skriften i det såkalte «selvmordsbrevet». Dagboken lå litt lengre tilbake i tid – men en skriftanalyse kan nok likevel være på sin plass.

Eiendeler, sminke

(Min kommentar : Det de sendte inkluderte en masse sminke – uvanlig for ei ung jente på 16 år; sexy undertøy, høye hæler og en rekke festkjoler. Fadia undrer seg over at den store mengden av sminke som ble sendt til dem, ikke dukker opp på politiets egne bilder. Hvor var det i så fall? Det får en mor til å undres. Og hva holdt de på med der ute på Hunvåg? Og hvorfor sendte de alt dette til henne? Er det for å øke smertene til en muslimsk mor som ser det kjæreste hun har bli ødelagt av en gruppe gudløse pedofile? Ved å latterliggjøre,fornedre,ydmyke og vanære henne. Uten frykt for å bli avslørt – fordi eliten for øvrig står bak og beskytter dem?)

Vi tar i neste del for oss drapet på Shada – en utrolig klønete dekkoperasjon. Den tragiske historien til tross. Det er ikke godt å vite om man skal le eller gråte. Hva i all verden er det som går av folk?

---

Artiklene i denne serien har emneknaggen Shada.

Norge har gjennom Nansen-programmet forpliktet seg til en støtte på omtrent 275 milliarder kroner til Ukraina fram til 2030, inkludert både militær og sivil bistand. Dette er en enorm sum som tilsvarer en stor andel av det norske statsbudsjettet over flere år.

Regjeringa har ingen rett til å forplikte framtidige Storting juridisk bindende til bevilgninger under Nansen-programmet for Ukraina, da Stortinget har eksklusiv myndighet over statsbudsjettet i henhold til Grunnloven § 75.

Programmet er imidlertid basert på en tverrpolitisk avtale fra februar 2023, som ble utvidet i høsten 2024 med enighet fra samtlige partier på Stortinget. Dette skaper en sterk politisk og moralsk forpliktelse til å opprettholde støtten, men årlige bevilgninger må fortsatt vedtas i budsjettproposisjoner og kan endres av framtidige storting.

Dette er den måten Arbeiderpartiet og Høyre samler politikerkasten i Norge på. Du kan stemme hvilket parti du vil, men du får den samme politikken.

Det betyr at velgerne for å slippe disse vanvittige utbetalingene år etter år enten må kaste samtlige politikere på Stortinget eller at det blir opprør i noen av partiene internt slik at grunnlaget for den tverrpolitiske avtalen sprekker.

Hva kunne vi ha fått for 275 milliarder?

Vi har bedt KI-systemet Grok om å beregne for oss hva vi kunne ha fått hvis vi i stedet fordeler disse pengene likt på utdanning, helsevesen, distriktsutbygging, landbruk og infrastruktur.

Her er svaret:

Utdanning (55 milliarder kroner)

Pengene kunne styrket skolesystemet gjennom nye bygg, flere lærere eller bedre ressurser. Eksempler:

• Nye skoler: En ny større skole i Norge koster typisk 2–3 milliarder kroner, som for Bjørvika skole i Oslo (ca. 3 milliarder for en skole med plass til flere hundre elever). vg.no Med 55 milliarder kunne man bygge rundt 18–25 slike skoler, avhengig av størrelse og lokasjon.
• Lærere og lønn: Gjennomsnittlig årslønn for en lærer er ca. 696.000 kroner. lommeregner.no Dette kunne finansiere lønn for omtrent 79.000 lærere i ett år – tilsvarende mer enn hele lærerstanden i Norge (ca. 70.000 lærere totalt) – eller dekke lønn for 7900 lærere over 10 år.
• Per elev: Årlige driftskostnader per elev i grunnskolen er ca. 135.000 kroner. udir.no Pengene kunne dekke utdanning for rundt 407.000 elever i ett år, eller styrke budsjettet for alle norske grunnskoleelever (ca. 600.000) med ekstra ressurser.

Helsevesen (55 milliarder kroner)

Dette kunne gått til nye sykehus, flere ansatte eller bedre utstyr, og ville være en massiv investering i helsetjenester.

• Nye sykehus: Et stort nytt sykehus som Mjøssykehuset koster ca. 18 milliarder kroner. vg.no Med 55 milliarder kunne man bygge rundt 3 slike sykehus, eller flere mindre (f.eks. 18 sykehus til 3 milliarder hver, som for mindre regionale prosjekter). nrk.no
• Sykepleiere og lønn: Gjennomsnittlig årslønn for en sykepleier er ca. 613.000 kroner. sykepleien.no Dette kunne finansiere lønn for rundt 89.700 sykepleiere i ett år – mer enn antallet sykepleiere i Norge (ca. 100.000 totalt) – eller dekke 8970 sykepleiere over 10 år.
• Generell drift: Norske sykehus har årlige budsjetter på titalls milliarder; dette kunne doble investeringene i enkelte regioner eller finansiere utvidelser som nye avdelinger og utstyr.

Distriktsutbygging (55 milliarder kroner)

Fokus på å styrke distrikter gjennom bedre tilkobling og tjenester, som bredbånd, veier i utkant eller boligtiltak.

• Bredbåndutbygging: Utbygging av bredbånd i distrikter har historisk kostet hundrevis av millioner årlig; f.eks. ble det lovet 500 millioner årlig i 2017 for nasjonal utbygging. nationen.no Med 55 milliarder kunne man akselerere full dekning i alle distrikter, inkludert fiber til titusenvis av husstander (estimert kostnad per husstand: 20.000–50.000 kroner), eller finansiere 110 år med dagens årlige sats.
• Andre tiltak: Pengene kunne gå til boligstøtte, etableringstilskudd eller infrastruktur i distrikter, som å bygge ut vann, avløp eller tjenester. Dette tilsvarer en massiv satsing, f.eks. tilsvarende 5–10 ganger årlige budsjetter for distriktspolitikk.

Landbruk (55 milliarder kroner)

Norge gir allerede betydelig støtte til landbruket; dette kunne øke subsidier eller investeringer i bærekraftig produksjon.

• Subsidier: Årlige subsidier til landbruket er ca. 28,8 milliarder kroner i 2025. nibio.no Med 55 milliarder kunne man nesten doble dette i to år, eller øke støtten permanent med ca. 20% over flere år.
• Per bonde: Det er ca. 40.000 jordbruksforetak i Norge, med gjennomsnittlig støtte per foretak på rundt 720.000 kroner årlig (basert på totalbudsjett). nibio.no Pengene kunne gi en engangsbonus på ca. 1,375 millioner kroner per foretak, eller finansiere støtte for nye investeringer i maskiner, miljøtiltak eller utvidelse av gårder.
• Andre investeringer: Kunne finansiere modernisering av landbruket, som nye produksjonsanlegg eller klimavennlige tiltak, tilsvarende flere års nasjonale subsidier.

Infrastruktur (55 milliarder kroner)

Dette kunne gå til veier, jernbane eller annen transport, som er kritisk for økonomien.

• Veibygging: Gjennomsnittlig kostnad for ny vei er 50.000–230.000 kroner per meter, eller ca. 100 millioner kroner per kilometer for en standard tofeltsvei. tu.no Med 55 milliarder kunne man bygge rundt 550 kilometer ny vei – tilsvarende strekningen Oslo–Trondheim.
• Jernbaneutbygging: Jernbaneprosjekter koster ofte over 200 millioner kroner per kilometer (f.eks. Nord-Norgebanen estimert til over 200 milliarder totalt). nrk.no Dette kunne finansiere 200–300 kilometer ny jernbane, eller fornyelse av eksisterende spor (årlige investeringer i jernbane er ca. 16–20 milliarder). banenor.no
• Samlet: Kunne dekke store prosjekter som bruutbygging, tunneler eller elektrifisering, og tilsvare nesten halvparten av årlige nasjonale infrastrukturbudsjetter.

---

Så langt Grok.

Stoltenberg: «En milliard til krigen betyr mindre til helse, utdanning og infrastruktur»

Problemstillinga over er ikke teoretisk. Den er høyst reell. Det er ikke ofte vi er enige med Jens Stoltenberg, men i dette tilfellet oppfatter vi virkeligheten likt.

På en sikkerhetskonferanse i Warszawa der han var æresgjest og fikk utmerkelser sa han rett ut det som vi i steigan.no har sagt i årevis, nemlig at milliardflommen til krig i Ukraina går på bekostning av behovene til den norske befolkninga her hjemme:

«Jeg vet at én ekstra milliard til Ukraina eller én ekstra milliard til nasjonalt forsvar er én milliard mindre til andre gode formål som helse, utdanning og infrastruktur».

Det betyr at vi milliard for milliard kan beregne hva bevilgningene til den tapte krigen og det korrupte, nazibefengte regimet i Kiev vil koste det norske folket i form av tapt velferd og tapte muligheter.

Samtlige partier på Stortinget prioriterer Ukraina og krig over hensynet til norske borgere. Det behøver ikke være slik.